Stortinget - Møte torsdag den 11. juni 2020

Dato: 11.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 325 S (2019–2020), jf. Dokument 4:1 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:19:58]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2019 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse (Innst. 325 S (2019–2020), jf. Dokument 4:1 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til talspersoner fra de øvrige partiene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (sakenes ordfører): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid om disse to meldingene fra Sivilombudsmannen. Det er veldig gledelig at komiteen er samstemt i alle merknadene våre om begge meldinger, både årsmelding fra Sivilombudsmannen og årsmeldingen fra Sivilombudsmannens forebyggende enhet. Jeg vil ikke minst takke Sivilombudsmannen for gode meldinger om viktig arbeid, både for den enkelte og for samfunnet. Den enkelte innbygger har gjennom Sivilombudsmannen en mulighet til å få sin sak med forvaltningen undersøkt av en nøytral og uavhengig instans. Ikke minst er ombudsmannens rolle som en vaktbikkje for menneskerettighetene overfor forvaltningen viktig.

I 2019 kom det 3 882 saker til Sivilombudsmannen. Det er en liten nedgang fra fjoråret, etter flere år med oppgang. Komiteen støtter Sivilombudsmannens arbeid med å gjøre ombudet mer kjent og få inn flere saker og med å få ned saksbehandlingstiden, noe som har gitt resultater.

I meldingen for 2019 løfter ombudet noen særlige temaer: miljøretten, offentlig ansattes ytringsfrihet i sosiale medier, tvangsmedisinering og robotvedtak i forvaltningen. Noen raske poenger fra disse temaene:

Sivilombudsmannen løfter fram behandlingen av saker på miljørettens område i årets melding. Komiteen er enig med Sivilombudsmannen i at dette er viktige temaer for borgerne og for ombudet. Komiteen peker i innstillingen på viktigheten av å vurdere arealplansaker etter både naturmangfoldlovens prinsipper og hensynet til lokaldemokratiet og at begge skal vektlegges. Videre understreker komiteen Stortingets vedtak om beskyttelse av strandsonen.

Sivilombudsmannen har også behandlet saker om tvangsmedisinering og bruken av psykisk helsevernlovens krav om stor sannsynlighet for vesentlig effekt hos fylkesmennene. Kravet til stor sannsynlighet for vesentlig effekt innebærer et reelt krav som er strengere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt. Komiteen merker seg at ombudet mener sannsynlighetsvurderingen som loven krever for å vedta tvangsmedisinering, ikke er oppfylt i flere konkrete saker. Vi forutsetter at fylkesmennenes praksis følger riktig rettsanvendelse etter gjeldende lov, og vi ber regjeringen følge opp denne saken særskilt.

Så til Sivilombudsmannens arbeid med forvaltningens forhold til menneskerettighetene. Sivilombudsmannen har behandlet saker og konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt av forvaltningen, og beslutninger har dermed blitt omgjort i flere saker. Da understreker komiteen at dersom praksis blir funnet ikke å være i tråd med de menneskerettslige forpliktelsene, må dette føre til ikke bare omgjøring av den enkelte saken, men også endring av praksis. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere hvordan det kan fanges bedre opp i forvaltningen.

Til slutt skal jeg si noe om årsmeldingen fra Sivilombudsmannens forebyggende enhet. Forebyggingsenheten har spilt en viktig rolle de siste fem årene og allerede oppnådd resultater, bl.a. for folks rettssikkerhet. Ombudet løfter i årets melding særlig fram bruken av beltelegging i sikkerhetsseng. Sivilombudsmannen er svært kritisk til norske fengslers praksis og viser til at bruk av sikkerhetsseng utgjør et voldsomt inngrep i personlig integritet og gir også betydelig risiko for somatiske skader og traumer.

Komiteen deler Sivilombudsmannens vurdering om at bruk av sikkerhetsseng i Norge har et omfang og en praksis som ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer, ei heller med internasjonale standarder gitt fra Den europeiske menneskerettskonvensjon, og vi forventer at regjeringen og kriminalomsorgen vil følge opp de forhold som Sivilombudsmannen finner.

Med det takker jeg komiteen for samarbeidet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil fyrst takka saksordføraren for godt arbeid i begge desse sakene. Det er jo to viktige saker. Sivilombodsmannen gjer eit heilt uvurderleg arbeid for oss.

Eg vil no konsentrera meg fyrst og fremst om førebuingseininga. Eg vil styrkja det som saksordføraren sa om den viktige rolla dette arbeidet har, og resultata dei har oppnådd i løpet av dei siste fem åra. Eg trur at besøk frå eininga i barnevernsinstitusjonar, internat og fengsel er ein viktig måte for samfunnet å sikra at menneske som er fråtekne fridomen, ikkje vert fråtekne menneskerettane sine samtidig.

I årsmeldinga for 2019 lyftar førebuingseininga særleg fram bruken av beltelegging i sikkerheitsseng i fengsel. Dette er eit ofseleg inngrep i den einskilde sin personlege integritet og gjev fare for somatiske skadar og traume.

Tidleg i vår behandla kontrollkomiteen førebuingseininga sin særskilde rapport om isolasjon i norske fengsel. Omfanget av isolasjon i fengsel er omfattande, og oppfylginga av dei isolerte er svak. Lovgjevinga vår er ikkje tydeleg på at isolasjon berre skal brukast i særskilde tilfelle og over så kort tid som mogleg, med stor fare for brot på forbodet mot tortur og anna umenneskeleg behandling eller straff på grunn av isolasjonsbruken i norske fengsel. Sivilombodsmannen har gjeve anbefalingar i den særskilde meldinga om isolasjon og mangel på menneskeleg kontakt i norske fengsel, både om dei innsette sine rettar til sosialt fellesskap og naudsynte lovendringar og behov for styringsinformasjon. Me ventar no på at dette vert fylgt opp av regjeringa, og på rapportering frå arbeidet.

Både når det gjeld bruk av sikkerheitsseng, og når det gjeld isolasjon i fengsel, peikar Sivilombodsmannen på store svakheiter ved koordineringa og samarbeidet mellom kriminalomsorga og helsetenesta. Dette samarbeidet er naudsynt for å hindra at inngripande tiltak vert sette i verk. Å ta frå nokon fridomen inneber for den einskilde ein krevjande livssituasjon og heng ofte saman med fysisk og psykisk sjukdom. Nettopp av den grunn treng me førebuingseininga sitt arbeid for at dei som staten har teke fridomen frå, ikkje òg skal verta fråtekne menneskeverdet.

Statsråd Monica Mæland []: Igjen: Jeg beklager min iver i sted. Siden sakene er slått sammen, skal jeg utelate mitt innlegg i sak nr. 4 og gå til sak nr. 5, om Sivilombudsmannens årsmelding, som peker på vesentlige utfordringer i kriminalomsorgen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også understreket alvoret, særlig når det gjelder bruken av sikkerhetsseng. Det er det mest inngripende tvangsmiddelet norske fengsler har til rådighet. Bruk av sikkerhetsseng kan være helsefarlig hvis det brukes over tid. Utfordringene knyttet til isolasjon i norske fengsler er også framhevet. Dette tar jeg på alvor.

Fengsel er en viktig del av samfunnsvernet mot kriminalitet. Samtidig er det inngripende å holde noen i fengsel. Verken varetektsfengsling eller straffegjennomføring skal innebære nedverdigende eller umenneskelig behandling.

Undersøkelser viser at innsatte som gruppe har høy forekomst av psykiske lidelser og rusproblemer. Noen er så syke at de ikke fungerer i fellesskap med andre innsatte. Dette er krevende for kriminalomsorgen og medfører flere utfordringer. Noen av disse kan bare løses gjennom et effektivt samarbeid med helsesektoren.

Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil redusere bruken av isolasjon og styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen. Flere tiltak er allerede iverksatt. Denne måneden åpner vi et nytt fengsel i Agder. Det er etablert en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, og det skal opprettes et ressursteam ved Bergen fengsel.

Straffegjennomføringsloven oppstiller strenge vilkår for bruk av sikkerhetsseng. Fengslene kan bare bruke sikkerhetsseng for å hindre innsatte i å skade seg selv, og det må være strengt nødvendig. Jeg legger til grunn at kriminalomsorgen har en bevisst og restriktiv holdning til bruk av sikkerhetsseng. Primærstrategien i norsk kriminalomsorg mot selvskading er menneskelig kontakt. Når det er grunnlag for det, overføres psykisk syke innsatte til psykiatrien. Sikkerhetsseng skal kun tas i bruk som en siste utvei. Både regelverk og praksis skal være i tråd med internasjonale forpliktelser. Gjennom styringsdialogen vil jeg påse at dette følges opp. Jeg vil også påse at kriminalomsorgen følger opp arbeidet med å redusere isolasjon i fengsel.

Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennomgå denne årsmeldingen nøye. Vi vurderer for tiden å endre straffegjennomføringslovens bestemmelser om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i fengsel. Sivilombudsmannens rapport og anbefaling er et veldig verdifullt bidrag i den sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): Dette blir en liten oppfølging fra en tidligere runde vi hadde her i salen om nettopp soningsforholdene, på grunnlag av en særskilt melding fra Sivilombudsmannen. I den runden var statsråden ganske ny i sin stol og hadde den gangen stort sett drevet med korona, og det har jeg forståelse for, men nå har statsråden sittet noe lenger. Og i og med at dette var en del av temaet i statsrådens innlegg, kunne jeg tenke meg å spørre om statsråden har tenkt noe mer over den diskusjonen vi hadde da, om de flate kuttene i etaten, omtalt som «ABE-kutt», rett og slett at det er lite ressurser, kan være en medvirkende årsak til at det i for stor grad blir brukt tvangsmidler, altså at de som jobber i denne sektoren, ser seg nødt til å bruke tvangsmidler. For dette er dedikerte mennesker som gjør en jobb, men som i fortvilelse over manglende ressurser noen ganger må bruke tvangsmidler. Har statsråden gått noe nærmere inn i den problemstillingen siden vi diskuterte temaet forrige gang her i Stortinget?

Statsråd Monica Mæland []: Det har jeg, selv om jeg i og for seg fortsatt styrer mye med koronasituasjonen. Jeg har også så smått begynt å kunne reise, og denne uken besøkte jeg bl.a. overgangsboliger i kriminalomsorgen i Bergen. Det er viktig å møte både ansatte og innsatte for å lytte til hvordan situasjonen er. Fortsatt er situasjonen at isolasjonsbruken er økt, og det er fortsatt en vanskelig situasjon i kriminalomsorgen knyttet til korona. Det vil jo gå over.

Så er det jo sånn at kriminalomsorgens ansatte melder om at ABE-kuttene er krevende. Det gjør man i alle statlige virksomheter. Enten man besøker helsevirksomheter, forsvar, politi, domstoler, så meldes det om at ABE-kuttene er krevende. Det forstår jeg, for flate kutt er jo veldig ofte det, men vi har ikke funnet noe godt alternativ. Dette er jo ikke penger som forsvinner ut av statsbudsjettet; dette er penger som brukes som handlingsrom i statsbudsjettet. Så ja, det er en medvirkende årsak, men det handler om veldig mye mer enn det.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg synes jeg nå hører en noe mer imøtekommende statsråd enn vi gjorde i den forrige runden vi hadde om dette temaet. For én ting er å ha en bevisst holdning til effektivitet og effektivisering, gjerne i form av at den som sørger for god effektivisering, får beholde i hvert fall en del av de ressursene som er innspart, og kan bidra til forbedring av kvaliteten på det de driver med. Men jeg er glad for at statsråden også får høre fra de ansatte – og som hun sier, også på andre sektorer enn det hun har ansvaret for – at ABE-kuttene går direkte på tjenesteytingen, i dette tilfellet til de innsatte og i andre tilfeller til pasienter og klienter. Og derfor får jeg rett og slett bare be om at statsråden fortsetter å gå inn og lytte til dem som faktisk står i utøvelsen av denne krevende jobben ute i hverdagen, at en tar hensyn til denne ressurssituasjonen, at det også er et element i det å prøve å unngå urimelig – og noen ganger ulegitimert – bruk av tvang.

Statsråd Monica Mæland []: Det å diskutere ABE-reformen er i og for seg en egen debatt. Jeg anerkjenner at det er krevende for virksomhetene, det får vi meldinger om, men jeg mener det er riktig. Jeg mener det er riktig at også staten effektiviserer, på samme måte som kommunene gjør det, på samme måte som næringslivet gjør det hele tiden. Jeg har mange ganger vist til min tid som lokalpolitiker i 14 år – og i 10 av dem som byrådsleder – hvor det å effektivisere var viktig: Vi hadde ansettelsesstopp, vi hadde reisestopp, vi hadde konsulentbrukstopp. Effektivisering var altså en del av hverdagen i kommunen. Det var det aldri i staten, og jeg mener det var på høy tid at også staten effektiviserer. Men det er krevende. Det betyr at man hele tiden må tenke nytt, man må ta i bruk nye digitale virkemidler, og man må se på organiseringen. Og organiseringen er noe av det jeg kommer tilbake til når det gjelder bl.a. kriminalomsorgen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: No var ikkje ministeren innom dette temaet i sak nr. 4 her, men dette med tvangsmedisinering er ei viktig sak for Sivilombodsmannen. Det er tydeleg at det er usemje i ein del miljø, og ein meiner at fylkesmennene sin praksis er feil. Det er jo veldig inngripande for den enkelte når dette vert gjort. Kva vil regjeringa gjera for å fylgja opp denne saka spesielt?

Statsråd Monica Mæland []: Det var jeg ikke innom fordi det ikke er mitt fagfelt. Tvangsmedisinering tilhører helse- og omsorgsministerens fagfelt. Derfor kommenterte jeg ikke det, og jeg ber om at spørsmålet stilles til ham.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Litt av grunnen til at eg var innom det, er at det er ein del av denne rapporten. Men eg kan gå vidare til dette med heilautomatisk saksbehandling og robotisering. Sivilombodsmannen peikar på at det gjev ein god del utfordringar med tanke på openheit og offentlegheit og om det kan etterprøvast, samtidig som personvern skal verta teke omsyn til. Korleis ser ministeren på det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg var jo så ivrig etter å få holdt et innlegg om nettopp dette feltet fordi jeg mener det er viktig. Jeg mener det er veldig mye bra ved å ta i bruk ny teknologi, men det har noen utfordringer ved seg, og vi må greie å balansere dette. Som jeg sa: Det at man får lik praksis, det at man får utfylt skjema på en korrekt måte, det at man får mer effektivitet, er veldig bra, men vi må sikre oss at den saksbehandlingen også ivaretar personvernhensyn, og at man ivaretar åpenhet og innsyn. Derfor har vi satt i gang et eget arbeid i Justisdepartementet hvor vi nettopp går gjennom dette for å se på hvordan vi både lovteknisk og praktisk kan møte disse utfordringene som er der, og det arbeidet pågår også i EU.

Freddy André Øvstegård (SV) []: En del av Sivilombudsmannens mandat, oppgaver og også denne meldingen dreier seg om forvaltningens praksis i forhold til våre internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Det er ganske vanlig at Sivilombudsmannen finner at forvaltningen i konkrete saker kommer fram til vedtak, beslutninger, praksis som ikke er i tråd med de forpliktelsene. Derfor har komiteen i innstillingen bedt regjeringen om å se nærmere på hvordan dette fanges opp. Det har bakgrunn i også andre saker vi har diskutert i denne komiteen og i denne salen – nettopp hvordan man fanger opp og endrer praksis når man først finner konkrete tilfeller hvor forvaltningen ikke er i tråd med internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Derfor vil jeg be statsråden om å si noe om hva regjeringen tenker å gjøre med det.

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg sa: Vi skal nå gå nøye gjennom Sivilombudsmannens årsmelding, og vi skal selvsagt sette i gang et arbeid for å gjøre det en samlet komité anbefaler, for å se på hvordan vi fanger dette opp. Det er helt innlysende at både vår praksis og vårt lovverk skal være i tråd med våre internasjonale forpliktelser og med de rettigheter som gjelder, så her må vi rett og slett rent praktisk få satt i gang en gjennomgang for å se på hvordan dette fanges opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel