Stortinget - Møte mandag den 8. juni 2020 *

Dato: 08.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 302 L (2019–2020), jf. Prop. 96 L (2019–2020) unntatt friskolelova § 3-1 og utdanningsstøtteloven)

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 29 [11:58:05]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon) (Innst. 302 L (2019–2020), jf. Prop. 96 L (2019–2020) unntatt friskolelova § 3-1 og utdanningsstøtteloven)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet om saken. Vi har på kort tid behandlet saken og får til et vedtak nå før sommeren.

Departementets framlegg er en samleproposisjon som i stor grad er lovendringer som fremmes med bakgrunn i tidligere vedtak og lovprosesser som har gått over lengre tid. Det er noen gamle uenigheter, som utfasingen av kortkurs på folkehøyskoler, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV går imot, men det er også kommet til overflaten noen nye uenigheter, om private barnehager og private skoler.

I reguleringen av private barnehager har Stortinget gjennom åtte ulike anmodningsvedtak etterspurt en helhetlig endring av barnehageloven. Den er nå lovet av tre ulike statsråder, og arbeidet har pågått i flere år. Det regjeringa her nå foreslår, kan ikke tolkes som noe annet enn en resignasjon. Vi får ingen helhetlig gjennomgang som lovet og ingen svar på viktige spørsmål som tilskudd til pensjon, krav til barnehagens organisering, meldeplikt til kommunene ved salg av private barnehager, m.m. Det regjeringa nå har foreslått, er en ny, vag formulering som jeg frykter vil åpne for mer utbytte og profitt, og som på ingen måte stopper dagens praksis. Tidligere statsråd Sanner sa da han mottok en rapport om status for sektoren i 2018, at sånn kan vi ikke ha det, og beskrev dagens regelverk som utdatert. Når vi nå hører Høyre i media i diskusjonen om dette, er det usikkert hva både regjeringa og Høyre egentlig mener om dette, og jeg håper Høyres representant kan avklare det i denne debatten.

Når det gjelder privatskoler, spesielt såkalte profilskoler, er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sterkt kritiske til den endringen i forvaltningspraksis som i dag foreslås, og som vil åpne for mer omfattende godkjenning av nye privatskoler og profilskoler. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har etter anmodning fra egen regjering fremmet en ny merknad kort tid før avgivelse i Stortinget, uten høring og uten at temaet er omtalt i lovproposisjonen. Statsråd Melby bekrefter også i sitt svarbrev til Stortinget at merknaden ene og alene er ment for å endre forvaltningspraksis rundt godkjenning av profilskoler. Det er sjokkerende, synes jeg, at en så vagt formulert merknad, uten forarbeider og uten forslag til vedtak i Stortinget, skal regnes som tilslutning fra Stortinget til å endre forvaltningspraksis, og vi i opposisjonspartiene mener at dette strider mot god forvaltningspraksis. Vi har oppfordret komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet til å trekke merknaden og foreslått at regjeringa heller presenterer forslaget på vanlig vis for Stortinget. Dette ble avvist.

Jeg stiller meg også spørrende til at Fagfornyelsen, som er begrunnelsen for dette, har kommet så brått på regjeringspartiene at de krever hastebehandling i Stortinget. Dette har de jobbet med i mange år, og de burde hatt god tid til å fremme denne saken på ordinært vis.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene som han refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Dette er en proposisjon som har et bredt tematisk nedslagsfelt. Den rydder opp i veldig mange ting. Vi har fått på plass viktige lovendringer og justeringer som er med på å gjøre det lettere bl.a. å drifte innenfor friskoleloven, barnehageloven og opplæringsloven.

Jeg skal ikke bruke tiden min her til å gå igjennom alle disse endringene, for veldig mange av dem er veldig ukontroversielle og har bred oppslutning. Men én ting som jeg synes er litt merkelig, er at vi har fått en debatt om paragrafen som skal ramme inn muligheten for at det nasjonale tilsynet kan gjøre en god jobb. Vi skal rett og slett endre loven sånn at tilsynet kan gjøre en god jobb. Og det er alle sammen enige om, med unntak av SV og merkelig nok Senterpartiet. Det er det som ligger i denne proposisjonen. Så får man et innlegg nå fra Arbeiderpartiet som rett og slett reiser tvil om den juridiske utredningen som departementet har lagt fram i denne saken, at den egentlig har som intensjon å gjøre noe annet. Det synes jeg gjør at vi legger opp debatten på en veldig uryddig måte. Jeg ville kanskje gått litt lenger: For det er ingen tvil om at når man får en endring nå, rydder man opp i det som har vært det politiske ordskiftet ganske lenge. Vi har f.eks. fått beskrevet i proposisjonen at når man får debatten rundt hva som er et rimelig årsresultat, er egentlig alt som leveres utover det som er rammet inn i § 14 a, under bokstavene a, b og c, rimelig. Underforstått: Det man egentlig gjør nå, er jo å rydde opp i dette. Så at representanten Tvedt Solberg kan stå her og si at vi nå er med på å gjøre dette uryddig, at vi er med på å myke opp, er egentlig bare et forsøk på å skape en tradisjonell høyre–venstreakse-debatt om utbyttepolitikk mellom offentlige og private barnehager. Det er uryddig. Der hadde jeg forventet mer av en saksordfører.

Jeg skjønner jo at man politisk har lyst til å prøve å skape det inntrykket, men det er overhodet ikke det som ligger i denne saken. Det som hadde vært mer interessant å få avklart, er om Arbeiderpartiet har lagt seg på SVs linje med å være imot at man skal ha utbytte i barnehagesektoren. Jeg legger merke til at representanten i sosiale medier har tatt til orde for at man skal ha samme politikk på dette feltet som i friskolesektoren. Det hadde vært interessant å få på plass.

En annen ting jeg synes det er greit å nevne, når vi tross alt behandler alle disse lovene her i dag, er at også friskoleloven er til behandling. Da den ble behandlet i 2015, var vi veldig tydelige på at det skulle være mulig å ha profilskoler. Nå rydder vi opp i hva som ligger i det gjennom vår merknad.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Dette er en samleproposisjon som i stor grad er lovendringer som fremmes med bakgrunn i tidligere stortingsdokumenter og anmodningsvedtak. Det foreslås bl.a. endringer i folkehøyskoleloven, at retten til å motta tilskudd til kortkurs fases ut 1. januar 2021. Dette er en oppfølging av et tidligere budsjettvedtak som Fremskrittspartiet er særdeles fornøyd med. Dette er kurs som i stor grad har vært rettet mot eldre personer over 50 år, og 35 pst. av deltakerne var faktisk 61 år eller mer. Dette er den mest kjøpesterke gruppen i samfunnet, og vi i Fremskrittspartiet mener det ikke er en statlig oppgave å finansiere denne typen aktiviteter for dem.

I dag kommer det også flere endringer i barnehageloven som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Dette omfatter barn og foreldres rett til medvirkning, krav om nulltoleranse mot krenkelser, krav om å arbeide forebyggende og en aktivitetsplikt.

Det skal også opprettes et nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager. Fremskrittspartiet skulle gjerne sett at dette var et nasjonalt tilsyn for både kvalitet og økonomi i både offentlige og private barnehager, men vi har forhåpninger om at dette er første steg på veien for å følge opp den enigheten som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hadde våren 2018 om et uavhengig tilsyn.

Et tilsyn bør ideelt sett være uavhengig. Det er positivt at det opprettes et eget uavhengig økonomisk tilsyn, men vi mener altså at kvalitet og nasjonale normer også bør tillegges et uavhengig tilsyn.

I denne typen debatter hvor vi snakker om private barnehager, handler det oftest om utbytte og profitt. Jeg er opptatt av at det skal være lov å tjene penger i dette landet, og at kvaliteten bør være det viktigste måleverktøy, ikke at vi skal se oss blinde på hvem som står som eier. Men jeg skal la den debatten ligge. Jeg synes nemlig det er synd at et annet moment i debatten ofte forsvinner: Bare på de siste tre årene har kommunene feilberegnet tilskudd til private barnehager for nærmere 300 mill. kr. Mange av disse er fortsatt involvert i klagesaker om tilskudd for de siste årene. På dn.no kan vi nå lese at Oslo kommune har tapt sin klagesak mot Private Barnehagers Landsforbund, hvor de har feilberegnet 100 mill. kr til private barnehager de siste årene. Det er 100 mill. kr som skulle ha kommet barna til gode.

Når det nå opprettes et nasjonalt tilsyn for private barnehager, vil det medføre at det bygges opp en kompetanse på dette feltet som også bør kunne brukes til kontroll og oppfølging av tilskuddsgrunnlaget i den enkelte kommune.

På den bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet et forslag om dette, og også et forslag der vi ber regjeringen komme tilbake med et forslag om uavhengig tilsyn som sikrer både kvalitet, økonomistyring og likebehandling av offentlige og private barnehager, i tråd med den enigheten regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hadde våren 2018.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Som det går fram av innstillinga, omhandlar denne saka i hovudsak oppfølging av tidlegare stortingsdokument og oppmodingsvedtak, og ein samla komité sluttar seg til mange av forslaga.

Senterpartiet hadde, til liks med resten av opposisjonen, ei forventing om at ei heilskapleg sak om både finansiering og regulering av barnehagesektoren hadde vorte lagd fram for Stortinget denne våren. Vi kan ha forståing for at saka si kompleksitet, saman med covid-19-pandemien, har gjort at arbeidet har tatt meir tid, men vi kan ikkje akseptera at regjeringa nyttar situasjonen til å handplukka delelement som ho sjølv ser seg tent med til å pressa fram hastebehandling av i Stortinget.

Då Senterpartiet gav si tilslutning til utsetjing av dei barnehagetema som Stortinget har pålagt regjeringa å følgja opp, var det under forståinga av at denne proposisjonen skulle avgrensast til lovvedtak som det var tidskritisk å få vedtatt før Stortinget avslutta vårsesjonen. Men det er ikkje det som er tilfellet. Ta f.eks. forslaget om å overføra det økonomiske tilsynet frå kommunar til eit nasjonalt tilsyn. Det er ikkje tidskritisk å vedta dette no, og eventuelt å måtta skyva på iverksetjinga.

Senterpartiet er imot opprettinga av eit nasjonalt tilsyn. Vi meiner at for at kommunen skal kunna vareta sin funksjon som overordna barnehagemyndigheit, må òg kommunen kunna behalda moglegheita til økonomisk innsyn og til å ha tilsyn med det kommunale tilskotet. Derfor har vi eit forslag om det i innstillinga.

Ja, Senterpartiet er bekymra for den auka kommersialiseringa av barnehagesektoren, som svekkjer mangfaldet, og som svekkjer tilliten til at fellesskapets midlar vert brukte til føremålet. No vil regjeringa fjerna den avgrensinga som er i dagens lov, om at barnehagen kan ha eit rimelig årsresultat, og endra til at barnehagen kan disponera eit eventuelt overskot fritt. Derfor stemmer vi altså imot §§ 21, 22 og 23 i dette kapittelet og fremjar saman med opposisjonen forslag om å be regjeringa fremja eit nytt, heilskapleg lovforslag til regulering av private barnehagar, òg inkludert da § 14 a.

Det er i dag store utfordringar med at både kommunar og fylkesmenn ikkje klarar å tolka dagens lovtekst, og vi fryktar at med denne endringa blir det enda større usikkerheit og enda vanskelegare å føra tilsyn. Det er inga språkleg endring, men ei materiell endring som vi fryktar konsekvensane av. Med det tar eg opp forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Barnehageloven slår fast at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Likevel er vi i dag vitne til en flertallskonstellasjon som uthuler dette ytterligere. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener at private barnehager skal få disponere overskuddet fritt – disponere overskuddet fritt. Samtidig stryker de en formulering i dagens lovverk som sier at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.

Det går ikke an å tolke dette som noe annet enn en legitimering av profitt. Og det er uklart for meg om dette gjør det enda vanskeligere å føre tilsyn med sektoren. Regjeringen tvinger oss altså til å behandle en lovendring som vi ikke vet konsekvensene av. Det er uforsvarlig av regjeringen. Her mangler vi en grundig utredning, som ville gitt den nødvendige helheten for å forstå omfanget av lovendringen og dens konsekvenser.

I utgangspunktet ønsket vi å sende dette forslaget i retur fordi det ville vært best for et helhetlig lovforslag.

I tillegg fratas kommunene nå muligheten til å drive tilsyn med egne penger – som de selv faktisk har bevilget til de private barnehagene. Det opprettes et nasjonalt tilsyn i Molde, men når dette vil være operativt, er svært vanskelig å anslå. Regjeringens ambisjoner for det nasjonale tilsynet er uansett altfor puslete i møte med en stadig mer kommersiell barnehagesektor. Nå er det altså fritt fram for å tjene seg rik på barnehager i Norge.

Videre fratar Regjeringen kommunene tilsynsmyndighet ved å flytte ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager på nasjonalt nivå. SV mener det er bra at vi får et nasjonalt tilsyn. Den økte kommersialiseringen av en uoversiktlig sektor med stadig større barnehageeiere med komplekse eierstrukturer gjør det nødvendig å ha et profesjonelt tilsyn. Og lovverket for barnehagene kan ikke sammenliknes med friskoleloven. Det er heldigvis ikke lov å tjene penger på skole i Norge, noe som gjør tilsynsgjerningen for skolesektoren mye enklere.

Samtidig er opprettelsen av et nasjonalt tilsyn på ingen måte ensbetydende med at man bør frata kommunene muligheten til å drive tilsyn hvis de ønsker det. Inntektene i de private barnehagene kommer fra foreldrene og gjennom kommunale overføringer, så det er et alvorlig overtramp når regjeringen nå fratar norske kommuner muligheten til å drive tilsyn.

Bjørnar Moxnes (R) []: Regjeringen har fått en rekke rapporter på bordet som viser at kommersielle profittmotiverte selskaper har tjent enorme summer på barnehager i mange år. For to år siden varslet regjeringen en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. I samme pressemelding på regjeringens sider fra mai 2018 står det: «Nå er stadig flere private barnehager blitt en del av kjeder med svært høy avkastning.» Det står også: «Barnehagenes avkastning er betydelig høyere enn gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo børs.»

Da skulle man kanskje tro at regjeringen ville gjøre noe med dette problemet og fremme forslag som sikrer at pengene går til barnas beste og ikke til privat berikelse – men nei, da. De vil i stedet fastslå at overskudd skal disponeres såkalt fritt av barnehageeierne. Dette er å sette døra på vidt gap for velferdsprofittørene. Det er å skreddersy et regelverk for kommersielle eieres beste – ikke barnas beste.

I dag tidlig sa Gudmundsen fra Høyre i radioen at det er viktig å ha overskudd i en bedrift som skal investere i lekeapparater. Men barnehagene er allerede fullfinansiert av innbyggernes skattepenger og foreldrebetaling, og at vi ikke vil ha profitt i barnehagene, handler om at eierne ikke bruker penger på barnehagene, men tar pengene ut av barnehagene. Så hvis Gudmundsen er bekymret for om det er overskudd nok til å betale for leker og apparater i barnehagene, burde Gudmundsen være for å tette alle de hullene hvor pengene renner ut i strie strømmer fra barnehagene på grunn av Høyres barnehagepolitikk.

Vi har liten tro på å frata kommunene tilsynet, slik det her foreslås. Vi ønsker både å ha et sterkt og godt tilsyn der man er nær profitørene, kjenner aktørene, kan følge opp tips og få avslørt hvordan folk trikser og jukser penger vekk fra barna. Det er viktig, og det må komme i tillegg til å ha et statlig, sentralisert tilsyn, mener vi.

Vi har et forslag som skal sørge for at formålet i loven oppfylles – nemlig at alle pengene skal komme barna til gode. Det sikres ved å følge friskolelovens formuleringer om at det ikke er noen åpning for at skattepengene våre, som skulle gått til barnehagene, som skulle gått til barnas beste, i stedet bygger milliardformuer for de få.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Guri Melby []: Stortinget skal i dag behandle forslag til endringer i flere lover på Kunnskapsdepartementets område. Jeg vil presentere forslagene innenfor opplæringsloven, folkehøyskoleloven, friskoleloven og barnehageloven, mens utdanningsminister Asheim vil snakke om voksenopplæringsloven.

For å skape mobilitet i arbeidsstyrken i en tid med stor omstilling i arbeidslivet er det viktig med tilgang til karriereveiledning i hele landet. Alle fylkeskommunene har nå etablert slike tilbud til sine innbyggere, og for å sikre at disse tilbudene opprettholdes etter at tilskuddet er lagt inn i rammetilskuddet, foreslår regjeringen å lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å gi et slikt tilbud.

Folkehøyskolene er et viktig og verdifullt supplement til det offentlige skolesystemet. Skoleslaget kjennetegnes ved langkurs der elevene gjennom et skoleår bor på internat, og som en oppfølging av tidligere budsjettvedtak foreslår vi nå at retten til å motta tilskudd til kortkurs blir faset ut fra 1. januar 2021.

Vi foreslår også at barnehageloven skal inneholde en felles internkontrollbestemmelse for kommunale og private barnehager. Forslaget tilsvarer kravet i kommuneloven og ivaretar hensynet til at internkontrollen skal være tilpasset barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Regjeringen mener det er behov for å innføre nye og tydeligere plikter for hva barnehagen skal gjøre for å sikre at alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Vi foreslår å lovfeste at barnehagen skal arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Videre foreslår jeg å lovfeste at barnehagen ikke skal godta krenkelser som f.eks. mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering og vold, og at de som arbeider i barnehagen, skal ha plikt til å gripe inn ved slike krenkelser. Jeg foreslår også en aktivitetsplikt som skal sikre at barnehagen handler raskt og riktig.

Private barnehager mottar årlig om lag 20 mrd. kr i offentlige tilskudd og 4 mrd. kr i foreldrebetaling. Økonomisk tilsyn er viktig for å sikre åpenhet om hvordan de private aktørene benytter disse midlene, og være trygg på at pengene kommer barna til gode. Jeg foreslår å opprette et nasjonalt tilsyn som får i oppgave å føre tilsyn med bruk av offentlige tilskudd og foreldrepenger i private barnehager. Dette vil gi oss et mye mer spesialisert fagmiljø, som på en god og effektiv måte kan ivareta denne viktige oppgaven.

I tillegg foreslår vi å tydeliggjøre regelverket om hvilke krav som stilles til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og i lys av den debatten som allerede har vært, vil jeg gjerne understreke at denne endringen ikke fører til noen praksisendring i det hele tatt. Det er kun en språklig presisering av regelverk og vil føre til at man viderefører den praksisen man har hatt.

Som kommunal barnehagemyndighet har kommunene ansvar for bl.a. godkjenning, finansiering, veiledning og tilsyn med annet enn økonomi. Jeg foreslår å lovfeste at kommunen skal likebehandle kommunale og private barnehager, og videre foreslår jeg å lovfeste at kommunen skal organisere oppgaven den har som barnehagemyndighet, atskilt fra oppgaven kommunen har som barnehageeier, når det er egnet til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg vil tilbake til de private barnehagene og uttalelsene fra daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner da han fikk overlevert BDO-rapporten om barnehagesektoren. Som det har blitt referert til fra talerstolen, kom det da en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, der en sa at sånn kunne vi ikke ha det, og en beskrev regelverket som utdatert. Rapporten viste at det nå er mer oppkjøp enn innovasjon i sektoren, og den pekte på flere veldig beklagelige utviklingstrekk i barnehagesektoren.

Det var uttalelser fra en tidligere statsråd. Jeg vil gjerne at nåværende statsråd Melby kan si om hun er enig i Sanners beskrivelse, og om hun også mener at regelverket som er nå, er utdatert og bør endres.

Statsråd Guri Melby []: Jeg deler tidligere kunnskapsministers syn på akkurat dette. Barnehagesektoren har vært i stor endring de siste 10–15 årene. Vi har sett en konsolidering der mange barnehager har blitt samlet i store kjeder. Det er et viktig argument for at vi f.eks. ønsker statlig tilsyn, for det er helt umulig for en enkeltkommune å føre tilsyn med en stor kjede.

Vi mener også at det er mange andre deler av regelverket som trenger en oppdatering, for man har sett noen uheldige effekter av det. Det vi har gjort som vurdering i vår, er at mange av de endringene som ble foreslått, som ble lagt ut på høring, var det stor motstand mot – det var stor uenighet også om faktagrunnlag. Vi mener derfor det er viktig å bruke lengre tid, for å sikre at vi ikke skaper mer uro i en utrolig viktig sektor. Jeg mener at akkurat denne våren, der barnehagesektoren har vært blant de hardest rammede, og der vi ser at private barnehager har stilt opp og gjort en fantastisk innsats, ville ha vært et utrolig dårlig tidspunkt for å fremme lovforslag på en måte som ikke sikrer at alle har mulighet til f.eks. å kunne uttale seg om det i en god og opplyst debatt.

Jeg lover at vi skal komme tilbake til det, men det er viktig at vi får gjort dette på en god måte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er glad for at statsråden understreker at hun er enig med statsråd Sanner i at det er et utdatert regelverk. Men da reiser spørsmålet seg: Når det nå kommer et nytt nasjonalt tilsyn, skal de altså drive tilsyn med et utdatert regelverk som sitt bakteppe. Nå sier statsråden at en jobber med at det skal komme en ny lov, men kan statsråden si noe om hvor lenge det nye økonomiske tilsynet må drive tilsyn og forvaltning med sektoren med det som statsråden selv har beskrevet som et utdatert regelverk?

Statsråd Guri Melby []: Det jeg mener var handlingsmulighetene våre nå i vår, var at vi selvsagt også kunne ha ventet med å opprette et statlig tilsyn, sammen med de andre endringene. Men saken var at det allerede i budsjettet for 2020 var satt av 10 mill. kr til å starte opprettingen av dette tilsynet, og jobben var allerede i gang. Vi mener det er et såpass viktig arbeid at det ikke var noen grunn til å holde det igjen når vi allerede var i gang.

Det vil ta tid før tilsynet tar over oppgavene kommunene har, og mitt håp er at vi kan fremme de andre endringene i barnehageloven i god tid før tilsynet er i full drift. Jeg mener heller ikke det vil være noe problem, for det er ikke sånn at alle endringene nødvendigvis handler bare om den økonomiske delen av dette. Jeg tror også det i denne debatten er viktig å understreke at kommunene beholder en veldig viktig del av tilsynsvirksomheten. Kommunene skal føre tilsyn med alt som ikke handler om økonomi, alle de andre delene av dette, f.eks. å sikre at man oppfyller kravene som barnehageloven og rammeplanen stiller til den pedagogiske virksomheten. Det er det fortsatt kommunene som skal føre tilsyn med.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er glad for det siste statsråden sier, og at hun understreker at kommunene fortsatt skal ha en viktig jobb å gjøre her. Det er vi helt enig i. Men jeg synes det er urovekkende å høre svarene på når en kan forvente at et nytt regelverk er på plass, spesielt med det bakteppet som statsråden selv har nevnt nå, at det er et utdatert regelverk det nye nasjonale tilsynet skal drives på.

Melby er altså nå den tredje statsråden i denne regjeringa som lover at det skal komme et nytt, helhetlig regelverk. Det har blitt utsatt og utsatt og utsatt. Kan hun si noe mer konkret om når Stortinget kan forvente seg en helhetlig gjennomgang av barnehageloven?

Statsråd Guri Melby []: Det er selvsagt ønskelig at vi får gjennomført endringer raskt når alle er enige om at det er behov for oppdatering. Jeg mener likevel det er viktig at vi sikrer at vi gjør det på en god måte, og at vi ikke gjennomfører regelverksendringer som f.eks. får store negative utilsiktede virkninger. Høringsrunden vi hadde om endringene, viser at det fortsatt var en del uklarhet rundt hva endringene som var foreslått, ville ha ført til. I akkurat den situasjonen vi har hatt nå i vår, med stengte barnehager og barnehager som har vært under et stort press og samtidig har gjort en fantastisk jobb og en fantastisk innsats – jeg har lyst til å skryte av PBL og medlemsbarnehagene deres og for så vidt også av alle andre barnehager – mener jeg det ville vært svært uheldig om vi på en måte skulle ha presset gjennom et regelverk så raskt som mulig.

Jeg tror det er viktig at vi også lytter til sektoren, at vi hører på innspillene den har kommet med, og så tror jeg vi skal få til en god prosess for helhetlige endringer senere.

Mona Fagerås (SV) []: Det er jo akkurat det ministeren sier i sitt siste innlegg, vi har vært opptatt av: en mer helhetlig barnehagelov. Det er derfor vi har bedt regjeringen om å komme tilbake med akkurat det. Så jeg synes ikke det henger helt i hop det ministeren nå sier, og det som regjeringen faktisk har gjort.

Mitt spørsmål går på den nye tilsynsenheten som kommer til Molde: Regjeringen sier at de tar sikte på at det nasjonale tilsynet skal bygges opp med 20 årsverk. Men det vil jo ta måneder, om ikke år, å få på plass et operativt nasjonalt tilsyn, mens kommunene fratas tilsynsretten fra 1. januar 2021. Hva vil ministeren gjøre ved det vakuumet som jo vil oppstå i barnehagesektoren? Skal barnehagene være uten tilsyn i perioden fram til det nasjonale tilsynet er på plass?

Statsråd Guri Melby []: Slik det er i dag, er det svært få av kommunene som har drevet noe særlig tilsyn med private barnehager. Cirka 1 pst. av de private barnehagene har blitt utsatt for tilsyn. Og selv om vi ser at noen av de store byene har prioritert denne virksomheten litt mer de siste årene, har det likevel foregått svært lite tilsyn. Så det å opprette et statlig tilsyn har handlet om å skjerpe tilsynsvirksomheten med de private barnehagene og sikre at pengene faktisk kommer barna til gode, som jo er hele poenget.

På sikt er målet at et statlig tilsyn skal ha ca. 30 årsverk. Det er det vi mener er nødvendig for å kunne drive en god tilsynsvirksomhet. Det vil også gjøre det mulig å ha en mye høyere kompetanse på akkurat det med økonomisk tilsyn enn det særlig små kommuner har mulighet til i dag. Dette vil være etter modell av den samme tilsynsmyndigheten som man har for friskoler. Og det vil ikke være sånn at kommunene fratas ansvaret for tilsyn før det statlige tilsynet er klart til å overta denne oppgaven. Dette vil skje parallelt.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg mener at det regjeringen gjør i dag med å forandre formuleringen «rimelig årsresultat» til å «disponere et eventuelt overskudd fritt», gjør at det kommer til å bli vanskeligere å drive tilsyn med sektoren. Jeg lurer på om ministeren har tenkt igjennom hvordan et nasjonalt tilsyn skal kunne klare å drive tilsyn med en sektor som nå får fritt utløp for sine muligheter til å ta ut profitt.

Statsråd Guri Melby []: Jeg mener at den måten representanten Fagerås og andre har omtalt denne endringen på, er svært misvisende. At dette skal være en form for liberalisering av regelverket, som åpner fritt opp for hvem som helst til å ta akkurat så mye utbytte som man vil, har ikke rot i virkeligheten, rett og slett. Endringen som her gjøres, er en språklig opprydding. Den formuleringen som har vært brukt, «et rimelig årsresultat», er en formulering som kom inn mens Kristin Halvorsen var kunnskapsminister. På det tidspunktet fantes det ingen bemanningsnorm i barnehagene, og vi har fått et veldig mye strammere regelverk om hva foreldrebetaling og kommunestøtten kan brukes til. Det betyr at det er en veldig mye mindre mulighet for å ta ut et overskudd fra barnehagene i dag enn det var da SV styrte barnehagepolitikken.

Det som skjer nå, er en språklig presisering av det som allerede har vært praksis. Det er ingen økt mulighet til å ta ut utbytte med de formuleringene som vi nå legger fram.

Bjørnar Moxnes (R) []: I barnehageloven slås det fast at pengene skal komme barna til gode. Og så er da selvmotsigelsen at man sier i neste setning at eieren kan ha et rimelig årsresultat – som er den store forskjellen prinsipielt på barnehageloven og friskoleloven, som sikrer at alle pengene faktisk går til elevenes beste. Det er dette som har vært vårt ankepunkt i mange år, at vi trenger et lovverk som sørger for at både skattepengene og foreldrebetalingen – at hver krone og hvert øre går til barnas beste, ikke til bygge private milliardformuer for de få.

Så endres dette, fra den refererte setningen til at eier kan, hvis de oppfyller kravene i § 23, disponere et eventuelt overskudd fritt. Betyr dette at statsråden anser at ethvert overskudd, gitt disse kravene, fra en barnehage, er rimelig?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Guri Melby []: Det er i alle fall slik regelverket har vært praktisert i dag. Det har vært praktisert slik at dersom man oppfyller disse paragrafene og bruker pengene på denne måten, så er det eventuelle overskuddet man da får, å anse som rimelig. Slik har det vært praktisert helt siden SV styrte departementet, og slik vil det også bli praktisert med nytt regelverk.

Jeg mener det er et helt fair standpunkt representanten Moxnes innehar, at man ikke ønsker at barnehager skal kunne ta utbytte – det er et helt fair standpunkt. Og man må gjerne fremme forslag som forbyr muligheten til å ta ut utbytte. Det jeg mener ikke er fair, er å framstille denne endringen vi nå foretar, som at det nå er fritt fram for å ta ut utbytte og at det vil være helt andre muligheter enn det har vært før for å ta ut utbytte, for det er ikke en riktig framstilling av saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Henrik Asheim []: Nå har kunnskaps- og integreringsministeren lagt frem de fleste forslagene i proposisjonen på sitt felt, så jeg skal nå snakke om forslagene til endring i voksenopplæringsloven.

Som følge av forslaget om å dele tilskuddsordningen for studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, foreslår regjeringen i dag endringer i voksenopplæringsloven. Vi foreslår også å oppheve regler for nettskoler og å flytte bestemmelsene om de såkalte kapittel 4-skolene til friskoleloven.

Studieforbundene er et viktig bidrag i voksenopplæringen, men jeg tror vi kan få mer ut av studieforbundene enn det vi gjør i dag. Ved å dele tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet vil vi i større grad kunne oppnå kompetansepolitiske og integreringspolitiske mål på den ene siden og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål på den andre siden.

De foreslåtte endringene vil tydeliggjøre at ordningene er delt mellom de to departementene. En deling av tilskuddsordningen forutsetter at en medlemsorganisasjon ikke kan være medlem av eller motta tilskudd fra flere studieforbund, og at et studieforbund og medlemsorganisasjonene bare vil kunne motta tilskudd fra et av departementene. Jeg mener det er uhensiktsmessig å ha detaljerte regler om de ulike delene av tilskuddet i loven.

Så foreslår vi å oppheve reglene om nettskoler i voksenopplæringsloven. Tilskuddet til nettskoler ble avviklet i 2015 fordi læring på digitale flater må være en helt naturlig del av utviklingsarbeidet ved alle høyskoler, universiteter, fagskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Lovens godkjenningsordning for nettskoler mener jeg ikke fungerer i dag. Godkjenningen er ikke knyttet til kvaliteten på opplæringen, og den er lite brukt. Flere av nettskolene tilbyr utdanning som er akkreditert, eller godkjent, gjennom annen lovgivning, f.eks. fagskoleloven, og trenger derfor ikke denne godkjenningen etter voksenopplæringsloven.

Jeg foreslår også å flytte reglene om kapittel 4-skolene til friskoleloven. Det er i dag 30 skoler som er godkjent etter bestemmelsene i kapittel 4. Av disse er det 20 bibelskoler, en dykkerskole og flere skoler innenfor kunst, media og musikk. Årsaken er et ønske om å rendyrke voksenopplæringsloven. Jeg vil understreke at dette kun er en teknisk flytting av bestemmelsen, og at dette ikke vil ha innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag. Selv om skolene gir et verdifullt tilbud på sine områder, gir opplæringen ved slike skoler ikke formell kompetanse i opplæringslovens forstand.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Følelsen av å ha innflytelse over eget liv gir sosiale og helsemessige gevinster. Menn og høyt utdannede har større tro på egenkontroll over livet sitt enn andre grupper. Særlig eldre opplever mindre kontroll over livssituasjonen sin.

Spørsmålet mitt er: Ser statsråden at det vil kunne ha uheldige, om enn utilsiktede, konsekvenser å endre voksenopplæringsloven § 4 g, og at det kanskje vil være sånn at han vil at Stortinget skal sørge for at vi beholder det overordnede målet med loven, «Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon»?

Statsråd Henrik Asheim []: Jeg deler veldig den beskrivelsen som representanten Sandberg gir, men jeg er ganske sikker på at dette ikke vil få utilsiktede negative konsekvenser. Derfor foreslår jeg det også, og derfor er jeg glad for at Stortinget er enig i det.

Årsaken er at erfaringene er at det er krevende for studieforbundene å rapportere på disse formålene som står i nettopp § 4. Derfor sier vi også at man bare trenger å rapportere på ett av formålene.

Når det så gjelder dette forslaget, er det rett og slett også fordi Riksrevisjonen har kommet med kritikk av at det er vanskelig å rapportere på de formålene vi har. Selv om jeg er Høyre-politiker, er det ikke sånn at jeg tror at alt kan måles, jeg tror ikke alt kan rapporteres på. Dette er et typisk formål som er veldig individuelt, altså om man har påvirket sin egen livssituasjon. Det tror jeg nesten all utdanning gjør, men jeg tror ikke det er nødvendig å ha dette inne som et bestemt formål for voksenopplæringen.

Nina Sandberg (A) []: Takk til statsråden for svaret.

Da er det også sånn at selv om ting ikke kan rapporteres på, kan formålet være veldig viktig.

Til noe helt annet: En viktig lærdom etter koronautbruddet er hvor raskt utdanningsinstitusjonene har tatt i bruk elektronisk opplæring. Det er helt imponerende å se hvordan Utdannings-Norge fra dag én har tatt i bruk læring på digitale flater.

Ser statsråden behov for å endre regelverket, sånn at studieforbundene får mulighet til dette framover?

Statsråd Henrik Asheim []: Vi foreslår ikke å gjøre det nå. Vi har hatt et unntak under koronasituasjonen som har vært helt nødvendig, naturligvis, for at man skulle kunne opprettholde aktiviteten.

For å være helt ærlig, er det slik at dette må vi følge litt nøyere med på. Vi har lært fryktelig mye av denne perioden som er nå. Grunnen til at vi foreslår ikke å gjøre det nå, er at da vi endret dette for nettstudier tidligere, rett og slett fordi det er vanskelig å dokumentere antallet timer, så sa man at man heller skulle gi tilskuddet til å opprette tilbud, altså aktivitet på den måten.

Vi kommer til å måtte diskutere det grundig. Jeg forstår veldig godt spørsmålet, men er ikke beredt til å gi noe konkret svar på det nå.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg tenkte ministeren skulle få lov til å bryne seg litt.

Regjeringen foreslår å ta tilsynskomponentene ut av loven og å regulere dette i en forskrift. Dette vil føre til svært uforutsigbare rammevilkår for studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner. Uforutsigbarhet er min dom. Men for folkehøyskolene finnes det en tilsvarende regulering. Hvorfor behandles studieforbundene annerledes, og hva vil ministeren si til studieforbundene i dag, som mister dette og får en mer uforutsigbar situasjon?

Statsråd Henrik Asheim []: Mitt svar til dem vil være at det ikke blir mer uforutsigbart. Det vi forsøker å gjøre her, er rett og slett å rydde i loven, slik at vi legger dette inn i forskriftene. Men dersom vi skal endre forskriftene, skal dette på høring, som på alle andre måter, og de vil kunne uttale seg på en god måte før vi eventuelt gjør endringer. Det er rett og slett for å gjøre det mer brukervennlig, ved å ha alle reglene om innretning på tilskudd i den samme forskriften.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: I vår fikk Neverdal skole i Meløy kommune i Nordland, som er en friskole med entreprenørskap, avslag på å utvide til ungdomsskole, basert på fagfornyelsen LK20.

Fremskrittspartiet reagerte sterkt på at fagfornyelsen ble brukt som et verktøy til å hindre utvikling av friskolene. Endring av forvaltningspraksis har aldri vært tema i forbindelse med fagfornyelsen. Friskoleloven fra 2015 ligger fast. Vi fulgte dette opp med et spørsmål til statsråden, og i svaret skrev statsråden at hun ville komme tilbake til Stortinget med en avklaring om hvor mye fagfornyelsen skulle betyr når det gjelder godkjenning av profilskoler.

At statsråden i sitt brev til komiteen i mai skriver at hun anser at den tolkningen som har blitt gjort av fagfornyelsen, er en utilsiktet konsekvens, synes vi er skikkelig positivt, og vi forventer at Utdanningsdirektoratet forholder seg til det som nå blir slått fast av Stortinget. Fremskrittspartiet har i samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti i komiteen lagt inn en merknad om dette, basert på hvordan vi mener fagfornyelsen skal tolkes.

Så når mindretallet i komiteen protesterer sterkt mot endringen i forvaltningspraksis, er nok det, i beste fall, en misforståelse. Vår merknad slår jo fast det motsatte, at dagens forvaltningspraksis skal opprettholdes, at fagfornyelsen ikke gir rom for ny praksis.

Jeg er veldig glad for at rektor Kjersti Gjøviken ved Neverdal skole gjorde oss oppmerksom på denne feilen, og jeg vil også rette stor takk til statsråden som fikk ryddet opp i disse usikkerhetene og fikk dem av banen så fort som hun gjorde. For i ytterste konsekvens: Skulle denne nye forvaltningspraksisen, etter fagfornyelsen, slå rot, skulle man heretter i praksis si nei også til alle friskoler med religion- eller livssynsgrunnlag.

Selv om vi vet at mindretallet generelt er imot friskoler, tror jeg ikke det egentlig var tanken bak, når mindretallet protesterer så mye som de gjør. Friskoler er valgfrihet, og valgfrihet er noe vi i Fremskrittspartiet setter høyt, også innenfor utdanning, og som vi alltid kommer til å prioritere.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg vil starte med å gi honnør til de private barnehagene i Norge, for det sier litt om hvilken ansvarlig og profesjonell barnehagesektor vi har når Private Barnehagers Landsforbund helhjertet støtter å bli sjekket i kortene og vil ha et nasjonalt økonomisk tilsyn. Jeg håper at når vi nå får et nasjonalt økonomisk tilsyn, vil også flere kommuner ha tid til å prioritere tilsyn med kvaliteten og økonomien i egne barnehager, for det er det altfor få kommuner som gjør i dag.

Inntrykket av at private barnehager er en lukrativ næring med superprofitt, er feil. Sannheten er at én av tre private barnehager går med underskudd, og de får ikke en krone mer enn de offentlige barnehagene. Problemet er snarere tvert imot at det er mange private barnehager som får mindre enn de offentlige, mindre enn de egentlig har krav på. I dag kunne vi f.eks. lese at Arbeiderparti-styrte Oslo har beregnet tilskudd til barn i private barnehager feil. Det kan være at de skylder opp mot 100 mill. kr. Til gjengjeld har Oslo brukt mange år på å drive økonomisk tilsyn og foreløpig avdekket ganske få tilfeller av at private barnehager har brukt tilskuddene feil. Dette er et varsku til alle oss som er opptatt av barnas beste, uavhengig av om barna går i privat eller offentlig barnehage. Jeg er derfor glad for at tilskuddsberegning, og feil tilskuddsberegning, er noe regjeringen har varslet at de skal jobbe videre med.

Så tenker jeg det er positivt at saksordfører Tvedt Solberg har ubegrenset taletid, for da kan det kanskje være mulig å finne ut hva Arbeiderpartiet egentlig vil med private barnehager. Representanten Tvedt Solberg skriver i sosiale medier at han ønsker å regulere barnehager på lik linje med friskoler. I friskoleloven § 6-3 står det at friskoler ikke kan ta ut utbytte til eierne verken når skolen er i drift, eller om driften blir nedlagt. Da er mitt spørsmål: Er det det Arbeiderpartiet ønsker seg? Her kan man egentlig bare svare ja eller nei. Er det den modellen man ser for seg også for finansiering av private barnehager?

For tre år siden sa representanten Jonas Gahr Støre at det viktigste for Arbeiderpartiet er at tjenestene er gode, og at barnehagene oppfyller strenge krav til kvalitet, antall pedagoger, bemanning, rammeplan, arbeids- og lønnsvilkår og pensjon. Dersom de som investerer egne penger i å lage gode barnehager, klarer å oppfylle alt dette og allikevel klarer å ha noen penger til overs, er det ikke det som er problemet. Jeg vil til og med si til representanten Fagerås at jeg mener det er legitimt.

Nå har tonen snudd. Nå har Arbeiderpartiet latt seg friste av en retorikk som man kanskje egentlig ikke har skjønt at et styringsparti som Arbeiderpartiet tidligere har brukt, med ord som «superprofitt» og «profitør». Det gjør at jeg blir urolig for framtiden for private barnehager, og jeg håper at representanten Tvedt Solberg eller representanten Henriksen, som kommer etter meg, kanskje avklarer: Er det da samme regulering rundt utbytte som ved friskolene man ønsker å innføre i barnehagesektoren? Det mener jeg er en viktig avklaring i denne saken.

Martin Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet støtter flere av endringene som gjøres i proposisjonen, både om barnehagenes psykososiale miljø og om nasjonalt tilsyn. Vi mener det er bra å ha et nasjonalt tilsyn som kan styrke oppfølgingen av bl.a. de største kjedene som har virksomheten sin i flere kommuner.

Det gjøres en del endringer på barnehageområdet i dag. Imidlertid er det mest iøynefallende det som ikke står her. Stortinget har flere ganger bedt regjeringa komme med en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. Det har vært på høring, det har vært etterspurt av sektoren, og vi har ventet lenge. Når da regjeringa legger fram et forslag til endring av § 21, der man fjerner bestemmelsen om rimelig årsresultat for barnehager og endrer det til en formulering om at barnehager skal kunne disponere årsresultatet fritt, mener vi rett og slett det er uheldig, for da ser vi ikke endringene i barnehagesektoren som en helhet. Det ble sagt her at det er gjort for å rydde opp, men når man tar én del av barnehageloven, én del av reguleringen av private barnehager og konkluderer på det når vi vet at det er mye som gjenstår – Arbeiderpartiet ønsker flere innstramminger på langt flere områder i barnehageloven – er ikke konsekvensen å rydde opp, da er konsekvensen mer uklarhet. Det er derfor Arbeiderpartiet stemmer imot endringene i §§ 21, 22 og 23 – vi mener at regulering av barnehager må ses i en helhet.

Arbeiderpartiet har lenge vært bekymret for at det går an å hente ut store verdier fra barnehagedrift, ikke bare gjennom utbytte, men også gjennom salg og på andre måter. Det vi har sett de siste årene, er at også store, utenlandske oppkjøpsfond er interessert i å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor. Det blir ikke mindre attraktivt for utenlandske eiere. Det er ikke det signalet de får når man endrer loven til at man kan disponere overskuddet fritt. Vi har hørt historier om at store, utenlandske eiere får presentert barnehageprospekt som sier hvorfor det er en lønnsom investering av deres kapital å kjøpe seg opp i norsk barnehagesektor. Da burde det gått noen alarmsignaler, ikke bare i Stortinget, men også i Høyres Hus. Det er derfor Arbeiderpartiet har etterlyst den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven. Det er derfor vi også har foreslått flere endringer for å tydeliggjøre og for å stramme inn.

Det er helt riktig, det representanten Jonas Gahr Støre sa for tre år siden, at det viktigste for Arbeiderpartiet er at barnehagene er gode. Foreldrene bryr seg nok ikke så mye om hvorvidt barnehagen er privat eller offentlig, så lenge ungene har det bra, men det er åpenbart at det er lettere å lage en god barnehage når pengene går til barna og ikke til store verdiuttak.

Nina Sandberg (A) []: Folkehøyskolenes formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Formålet til folkehøyskolene og jobben de gjør med å oppfylle det, er noe å være stolt av. Folkehøyskolene bidrar til menneskelig vekst og utvikling. De har vist seg livskraftige. De finnes over hele landet, og de trekker elever som aldri før. Folkehøyskolene har de siste årene hatt solid vekst i søkertallene. Det går omtrent 20 pst. flere elever på norske folkehøyskoler i dag sammenliknet med for ti år siden.

Arbeiderpartiet ser at folkehøyskolene kan fylle mange viktige funksjoner. De gir unge et meningsfylt år med mestring og læring, sosial og faglig utvikling. De gir demotiverte elever ny tro på seg selv og det som skal til for å fullføre videregående opplæring og kanskje også høyere utdanning.

Folkehøyskolene har alltid tatt samfunnsansvar og er gode arenaer for å fremme inkludering og motarbeide utenforskap. På den måten har folkehøyskolene også et potensial som en fleksibel og åpen arena for livslang læring, mener vi i Arbeiderpartiet. Vi verdsetter og vil satse på folkehøyskolene, på utdanningssentrene, voksenopplæring og uformell utdanning ellers, og på lik mulighet til utdanning og kompetanse for alle. Resten av utdanningssystemet har også mye å lære av måten folkehøyskolene legger opp undervisningen på, og hvordan de jobber med å skape en arena for inkludering der alle kan lykkes.

Så til poenget: Vi i Arbeiderpartiet mener at regjeringen burde ha utviklet en framtidsrettet modell for finansiering av kortkurs istedenfor å fjerne muligheten. Vi er bekymret for at utfasingen av kortkurs vil gå ut over utsatte grupper, og mener at folkehøyskolene burde fått tilskudd for kortkurs rettet inn mot mennesker i en sårbar posisjon, som har helseutfordringer, nedsatt funksjonsevne eller er utenfor skole og arbeidsliv. Kortkurs bidrar til folkehøyskolenes viktige folkeopplysningsrolle. De forebygger utenforskap og skaper aktivitet. Kort oppsummert: Kortere kurs er viktig for å oppfylle intensjonene i loven om at folkehøyskolene skal fremme allmenndanning og folkeopplysning for alle.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg hadde enda et par kommentarer til saken vi behandler i dag.

Voksenopplæringsloven og de endringene vi gjør med å skille studieforbundene mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, mener jeg også er verdt å løfte litt fram, for det er ingen tvil om at studieforbundene og den jobben de kan gjøre innenfor nettopp arbeidslivsrelevans og korte kurs og oppdatering, er viktig, og jeg tror den endringen vi gjør i dag, vil gjøre at man vil få et bedre verktøy innenfor det området.

Noe jeg også synes det er verdt å fokusere på, er unnfallenheten til Arbeiderpartiet når man stiller dem et klart og tydelig spørsmål om hvorvidt man ønsker å fjerne muligheten for å ta ut utbytte i barnehagesektoren. Det er faktisk sånn at man har full mulighet til å komme med den avklaringen her i dag. Jeg synes ikke representanten Henriksen gjorde det, tvert imot løftet han fram Gahr Støres poeng. I så måte står jo representantene Henriksen og Tvedt Solberg litt imot hverandre når det gjelder hva som er politikken til Arbeiderpartiet på dette feltet. Jeg synes det kan være ryddig at man får en oppklaring her i dag om hva som er Arbeiderpartiets posisjon. Er det ja eller nei til utbytte? Det hadde vært ryddig, for det er et poeng at i dag rammer vi inn barnehagesektoren på en god måte. Vi får på plass et nasjonalt tilsyn. Jeg vil gjøre representantene oppmerksom på at i proposisjonen står det veldig tydelig at når tilsynet er oppe og går og man får sanksjonert de lovene man bl.a. vedtar her i dag, skal det også utarbeides en veileder. Selv om ikke alle lovendringene er på plass, er det ingen tvil om at det vi gjør her i dag, er viktige og helt nødvendige justeringer som gjør at vi får et nasjonalt tilsyn som kan fungere etter intensjonen.

Det er også verdt å merke seg at når man ser på de siste tilgjengelige regnskapstallene – nå etter at vi har fått på plass bemanningsnorm, pedagognorm, rammeplaner og alt som rammer inn denne sektoren – er det faktisk, av de 26 mrd. kr som private barnehager fikk i 2018 gjennom tilskudd og foreldrebetaling, bare 33,9 mill. kr som er tatt i utbytte. Det utgjør 0,14 pst, og det mener jeg er et ganske vesentlig poeng når man prøver å framstille dette som en svært lukrativt sektor. Det var den kanskje under starten da de rød-grønne lagde den loven vi nå i dag må foreta nødvendige justeringer i. Men sånn sektoren er i dag, er det kanskje heller på sin plass å se på hvordan vi kan enda bedre legge til rette for at private barnehager – som driver rimeligere, som har mer fornøyde foreldre og veldig fornøyde brukere – kan få enda bedre vilkår og i samspill med offentlige barnehager være med på å løfte kvalitet og innhold, noe som er veldig viktig for at ungene våre skal få en god start på livet gjennom en god barnehage. Og det mener jeg er det aller viktigste.

Statsråd Guri Melby []: Jeg vil bare bruke anledningen til å presisere hvorfor vi fremmer akkurat de forslagene vi fremmer innenfor barnehageområdet. Det er helt riktig, som flere har pekt på, at det beste er at man kan få en samlet behandling i Stortinget av forslag som berører de private barnehagene. Nettopp derfor var det en vurdering vi tok om man skulle unnlate å behandle alt nå i denne omgang, fordi det var mange forslag vi hadde behov for å gå nærmere inn på. Samtidig var det to av forslagene som framsto som relativt ukontroversielle gjennom høringen, bl.a. det å fjerne formuleringen «rimelig årsresultat». Av over 70 høringsinnspill var det kun 3 som var imot å gjøre den endringen, dvs. at dette var et forslag som hadde svært bred oppslutning, det ble oppfattet som veldig lite kontroversielt, og det er egentlig ikke en endring som fører til endring i praksis, kun en presisering av gjeldende lovverk. Det var begrunnelsen for at vi fremmet den, og også for at vi fremmet dette med statlig tilsyn. Siden det var såpass ukontroversielt, og siden det er såpass bred oppslutning om at vi trenger å skjerpe tilsynsvirksomheten, mente vi at det var riktig å fremme det nå, selv om vi ikke har resten av forslagene klare.

Så mener jeg at det vil være riktig å se de øvrige endringene samlet, og det tar vi også sikte på å fremme på den måten, slik at Stortinget får en god behandling av øvrige forslag.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg synes det er en god beskrivelse at vår kritikk av endringene i regulering av private barnehager handler om det regjeringa ikke gjør. Man bytter nå en utydelig paragraf, som statsråden selv er enig i er en del av et utdatert regelverk, med noe annet som er utydelig. Det er vår kritikk, og grunnen til at vi avviser dette, er at man gjør endringer som ikke klarer å stoppe den praksisen som er i dag, som vi mener er uheldig. Og som det kom fram i replikkordskiftet, synes jeg det er veldig uheldig at man nå skal opprette et nytt nasjonalt tilsyn som skal drive tilsyn ut fra et utdatert regelverk som statsråden og regjeringa mener har mange smutthull og svakheter, uten å gjøre noe med det og uten å komme med noe mer konkret enn at den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven nok en gang er utsatt. Det er ingen klargjøring av når man kan forvente denne gjennomgangen fra regjeringa, bare andre unnskyldninger for at det fortsatt kommer til å bli forsinket. Og når man hører denne diskusjonen, er den største endringen her den store snuoperasjonen som tydeligvis har vært i Høyre – det er en helt enorm snuoperasjon. Daværende kunnskapsminister Sanner var i 2018 bekymret for utviklingen. Han fikk en faglig, grundig rapport og sa at nå må man rydde opp, regelverket er utdatert, dette er ikke bra nok.

Jeg kan gjerne være med og skryte av mange av de private barnehagene i Norge, det har jeg ikke noe problem med i det hele tatt. Arbeiderpartiet er også opptatt av at pengene skal gå til at barnehagene er gode, og det er det viktigste. Men vi ser nå et regelverk som er utdatert, som har altfor mange smutthull, som disse rapportene har vist. Vi som politikere må gjøre en jobb for å rydde opp i det regelverket. Når man hører på Høyres representanter her i dag, virker det som om regjeringa helt har abdisert i den ambisjonen, og at Høyre nå ikke er enig i de uttalelsene som kom fra tidligere kunnskapsminister Sanner, om at han var bekymret og at han vil rydde opp. Høyre signaliserer nå at man skal fortsette som før og ikke gjøre endringer. Det synes jeg er beklagelig.

Så etterlyser både representanten Mathilde Tybring-Gjedde og representanten Kent Gudmundsen at Arbeiderpartiet skal være tydelige. Jeg har vært i såpass mange debatter med de to at jeg vet at ingenting jeg nå sier, vil gjøre representantene fornøyd. Hvis man er villig til å lytte, er det ingenting i Arbeiderpartiets posisjon som har endret seg fra tidligere debatter. Vi er tydelige på at det trengs et strengt regelverk som sikrer at pengene går til å få bedre barnehager, til barnehagebarna, og jeg synes det er synd at Høyre også har forlatt den ambisjonen og er mer opptatt av at pengene skal kunne gå til utbytte og profitt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg ble oppfordret til å si hva jeg ville blitt fornøyd med. Jeg ville blitt veldig fornøyd hvis Tvedt Solberg hadde svart meg veldig konkret på et ganske konkret spørsmål. Nemlig: Hvis han ønsker å adoptere bestemmelsen i friskoleloven, ønsker han da å forby utbytte, altså at eiere ikke skal kunne ta ut utbytte, enten man driver skolen eller man nedlegger skolen? Hvorvidt er det det samme han ønsker for private barnehager?

Det er egentlig et veldig konkret spørsmål. Det er ja eller nei. Er det det man ønsker, da er man for et utbytteforbud. Da mener man at man ikke legitimt, selv om man oppfyller absolutt alle andre kvalitetskrav, kan ta noe som helst utbytte fra den virksomheten man investerer sine egne penger i.

Det hadde vært et tydelig svar fra Arbeiderpartiet. Det er ikke det vi får her i dag. Igjen får vi et ullent svar hvor man på den ene siden kritiserer regjeringen for at man har hatt høringer og fått mange innspill og burde vært tydelig på hva man ønsker og kommet med større endringer, mens Arbeiderpartiet, som sitter i opposisjon, ikke har et eneste svar på hva slags innstramminger de ønsker å ta til orde for, hvilke høringsuttalelser de støtter. Det er det som er et lite paradoks her.

Jeg synes statsråd Melby svarte veldig godt for hvorfor vi nå avventer med eventuelle større endringer, og hvorfor den endringen som nå er foreslått, i utgangspunktet egentlig bare er en presisering og en tydeliggjøring av det som har vært praksis over lengre tid. Så kan Arbeiderpartiet mene at man trenger innstramminger, men igjen: Hvilke innstramminger er det man ønsker? Ønsker man å kopiere friskoleloven? Da må man kunne svare ja eller nei på det, og så skal jeg love representanten Tvedt Solberg at da blir debatter med både Gudmundsen og meg mye lettere i framtiden, for da har vi noe å debattere ut fra.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vet ikke om jeg skal satse 50, 100 eller 500 kr på det, men jeg er ganske sikker på at det representanten Tybring-Gjedde sa til slutt, ikke stemmer. Vi kommer til å ha akkurat den samme debatten igjen, uansett hva Arbeiderpartiet sier, for dette er Høyres retoriske øvelse i alle debatter om private barnehager.

Jeg vil først bare si at private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet i Norge. Det har jeg ingen problem med å si. Vi har også god dialog med f.eks. Private Barnehagers Landsforbund. Vi har sett utfordringene veldig mange små, enkeltstående ideelle barnehager har stått i, og har vært opptatt av å løse dem også. Så det så si at private barnehager er en viktig del av barnehagetilbudet i Norge i dag, er ikke noe problem for oss.

Det Høyres retoriske øvelse går ut på, er å be om svar på ting de allerede kan svaret på, og si at Arbeiderpartiet har ingen forslag – når vi beviselig har fremmet mange forslag. Arbeiderpartiet er det partiet på Stortinget som har hatt flest forslag angående private barnehager, utbytte og regulering. Høyre kommer ikke til å være fornøyd med svaret uansett. Men vi kan jo se på det Arbeiderpartiet har foreslått.

Arbeiderpartiet har ikke foreslått et totalt utbytteforbud fra private barnehager. Vi har sagt det må være mulig å ha et årsresultat så man kan bygge opp egenkapital, ha kapital til investeringer, også i private barnehager, f.eks. om ett år eller to, altså litt fram i tid.

Det Arbeiderpartiet derimot har foreslått, er en lang rekke endringer for å stramme inn regelverket. Vi har foreslått å stramme inn på formuleringen om et rimelig årsresultat, som i dag er altfor uklart, som gir kommuner, fylkesmenn og tilsynsmyndigheter store utfordringer når det gjelder regulering og tilsyn. Vi har foreslått en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. Det har regjeringa nektet gang på gang. Vi har foreslått å hindre oppkjøpsfond fordi vi er bekymret for at norsk barnehagesektor er i ferd med å bli et spekulasjonsobjekt for internasjonale eiere. Vi har foreslått, og fått gjennomslag i Stortinget – sammen med Kristelig Folkeparti, før de gikk inn i regjering – for å få på plass et lovmessig skille mellom ideelle og kommersielle barnehager, nettopp fordi vi ønsker å kunne regulere ideelle og kommersielle barnehager forskjellig, og fordi vi er opptatt av de ideelle barnehagenes situasjon i Norge. Det har ikke regjeringa levert på. Og vi er opptatt av å tette smutthull, stramme inn på uakseptable verdiuttak, samtidig som vi prioriterer de små og ideelle barnehagene.

Den største trusselen mot små, ideelle barnehager de siste syv årene har vært den sittende regjeringa – nå sist gjennom å innføre en bemanningsnorm som de nekter å betale for. Grøvan-potten, altså det representanten Hans Fredrik Grøvan fikk på plass av midler til bemanningsnorm, var for lite, og nå har regjeringa startet å kutte i det igjen. Det sier PBL, og det sier de ideelle barnehagene er den største trusselen mot fremdeles drift av små, ideelle barnehager.

Det går an å kombinere det å stramme inn regelverket og å være opptatt av f.eks. små og ideelle barnehager. Det har ikke regjeringa vært.

Presidenten: Representanten Kent Gudmundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kent Gudmundsen (H) []: Igjen rir Arbeiderpartiet to hester. Man sier man er opptatt av private barnehager, men leverer alternative statsbudsjett der man kutter i tilskuddet til nettopp de private barnehagene. Man sier at man er for at det skal være mulig å ha litt utbytte, men så står andre nestleder i utdanningskomiteen og fraksjonsleder i Arbeiderpartiet, Tvedt Solberg, og sier at man egentlig vil ha det som i friskoleloven. Man rir altså to hester i nesten alle spørsmål.

Det er det som er problemet her. Det er fryktelig vanskelig å vite hva som er Arbeiderpartiets politikk, for det er helt avhengig av hvem man hører innlegg fra. Det mener jeg er uryddig. Skulle noen vært oppe og avklart denne situasjonen, så er det talspersonen til Arbeiderpartiet for dette feltet, Tvedt Solberg, som også er saksordfører. Jeg vil gjerne høre fra ham hvorvidt man stiller seg bak at § 6-3 i friskoleloven også skal gjelde for barnehageloven, hadde Arbeiderpartiet bestemt, eller om man synes, som partileder Gahr Støre, at det skal være mulig å ha utbytte – at det er det som skal være Arbeiderpartiets politikk.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg tror jeg vant mitt eget veddemål fra i sted. Selv om Høyre får svar, mener de det er uklart og at Arbeiderpartiet rir to hester. Det har ingen ting å si hva jeg, Torstein Tvedt Solberg eller andre representanter fra Arbeiderpartiet i denne sal står og sier fra denne talerstolen. Jeg ga et klart svar i sted på hva vi har og ikke har foreslått. Jeg sa til og med at vi mente det må ligge noen betingelser til grunn for å ha et årsresultat i private barnehager. Jeg vet ikke hvordan Høyre-folk bruker å tolke slike innlegg eller skriftlige tekster, men de stryker åpenbart i øvelsen tekstforståelse.

For øvrig blir det heller ikke ridd to hester når det gjelder finansiering. Med vårt budsjettopplegg de tre siste årene ville de ideelle barnehagene fått mer midler enn med regjeringas opplegg, fordi vi faktisk legger inn penger til nok voksne i barnehagene gjennom bemanningsnormen, mens regjeringa kutter og lar dem sitte alene med regningen.

Presidenten: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg tror ikke jeg trenger 1 minutt engang, jeg. Jeg bare avslutter med et konkret spørsmål til representanten Tvedt Solberg. Dersom vi trenger et strengt og tydelig regelverk for private barnehager, slik som vi har for privatskoler – som representanten Tvedt Solberg skrev på Facebook senest i går kveld – er mitt spørsmål: Skal friskoleloven § 6-3 også gjelde for private barnehager? Ja eller nei.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 29.

Votering, se voteringskapittel