Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:04:55 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke Arbeiderpartiet for å ha tatt opp forslag om
å styrke de seriøse aktørene i arbeidslivet og øke rekrutteringen
til håndverksyrkene.
Jeg merker at
det i salen her nå er en stadig større oppmerksomhet om håndverk
og praktiske fag. Det er vi i Senterpartiet veldig glade for. Derfor
er dette en viktig sak. Men det er også en krevende sak, for vi
er i en situasjon der veldig mye av håndverksarbeidet blir utført av
billige gjestearbeidere som jobber knallhardt. De jobber så hardt
at de ikke kan holde det tempoet gjennom et helt yrkesliv. Det gjør
at vi får en situasjon der det er vanskelig for dem som er bosatt
i Norge, å konkurrere med folk som er i den livssituasjonen.
Det er bred enighet
i komiteen om at det er viktig å sikre rekrutteringen til håndverksfagene.
Dersom unge i dag skal se på håndverksfag som en attraktiv yrkes-
og karrierevei i framtida, må de være trygge på at faglært arbeidskraft
blir verdsatt i arbeidsmarkedet. Disse ungdommene må også vite at
de kan regne med en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold. Så
langt er vi enige.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV, ønsker strengere seriøsitetskrav. Regjeringspartiene
er i grunnen fornøyd med sånn som det er.
Opposisjonen,
flertallet i komiteen, men mindretallet i salen, ønsker altså strengere
seriøsitetskrav for bransjen, herunder krav om fagkompetanse i utøvende ledd,
som vil være et viktig bidrag til det. Strengere seriøsitetskrav
kan sikre at de seriøse bedriftene får reell markedstilgang og ikke
blir utkonkurrert av useriøse aktører. Det er en rekke ulike selskapsorganiseringer
for å utføre håndverksarbeid, og det er en samlet komité som sier
at vi trenger alle disse selskapsorganiseringene – alt fra sjølstendig
næringsdrivende uten ansatte til store firmaer med mange hundre,
ja, kanskje mange tusen, ansatte.
Det som er viktig,
er at det regelverket som gjelder for de ulike selskapene med ulike
situasjoner, er mulig å følge for hver enkelt selskapsorganisering.
Det er det vesentlig å være klar over og vesentlig å ha klart i
minne i alt vi gjør på dette området.
Håndverksbedriftene
utfører arbeid for både offentlige og private oppdragsgivere, og
enhver oppdragsgiver kan stille de kravene en ønsker, innenfor norsk
lov, for det arbeidet en skal ha utført. Det må understrekes meget
sterkt. De kravene som stilles fra det offentlige, vil i mange tilfeller
være normgivende også for mange private tiltakshavere. Derfor har
vi i denne innstillingen gått grundig inn på den situasjonen som
har oppstått, der terskelverdien for det å sende ut på et bredt
anbud har blitt økt fra 500 000 kr til 1,3 mill. kr. Derfor har
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått inn for å be regjeringa
fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud, herunder
krav om fagkompetanse i utøvende ledd for offentlige anskaffelser
under terskelverdien på 1,3 mill. kr. Det kaller vi «Lille-Doffin».
Kriteriene må
gjelde for både enkeltpersonforetak uten egne ansatte og foretak
med ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne ansatte bør det eksempelvis
være krav om fagbrev eller tilsvarende, og for foretak med egne
ansatte må det eksempelvis være krav om en andel faglærte innenfor
området som det skal gis anbud på, en andel faste ansettelser samt
krav til antall lærlinger, avhengig av størrelsen på virksomheten.
Bedrifter som oppfyller disse kravene, blir forhåndskvalifisert
for en viss tidsperiode. Dette vil forenkle systemet svært mye.
Avslutningsvis
vil jeg si at det har blitt en situasjon i denne saken som viser
at det er mange departementer som er involvert, og ingen har helhetsansvar.
Jeg regner med at statsråden vil avklare det.
Videre er det
fra flertallet i komiteen lagt vekt på at vi skal ha noe tilsvarende
Oslo-modellen eller retningslinjene fra Byggenæringens Landsforening
som minimum i forbindelse med alle større statlige oppdrag.
Senterpartiet
er også opptatt av at mesterbrevordningen skal utvikles videre,
med de kravene det innebærer.
Jeg tar med det
opp forslaget fra Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Arild Grande (A) [14:10:26 ] : Arbeiderpartiet kjemper for
et trygt og rettferdig arbeidsliv med hele, faste stillinger og
en lønn å leve av. Vi vil gi fagarbeiderne jobb og lærlingene en
framtid. Vi velger de seriøse bedriftene og vil fjerne de useriøse
– og denne saken handler om nettopp det. Forslagene vi har fremmet,
er utviklet i nært samarbeid med LO, Fellesforbundet og håndverksbransjen.
Skal vi lokke
flere unge til å velge yrkesfag, må vi kunne si til dem at de får
fullføre løpet, at de får jobb, og at de skal behandles skikkelig.
Dessverre er vi ikke der ennå. Noe av det skyldes at det florerer
av aktører som utkonkurrerer de seriøse bedriftene – aktører som
bruker ufaglærte og ofte baserer seg på innleie. Noe av det verste
er at denne utviklingen drives fram av det offentlige. Altfor ofte
inngås det rammeavtaler under terskelverdien på 1,3 mill. kr, uten
noen form for seriøsitetskrav, og der pris er det eneste avgjørende.
Sånn kan vi ikke ha det.
Ikke bare svekker
det arbeidslivet og de seriøse bedriftene, de siste 20 årene har
flere av bygghåndverksfagene opplevd et dramatisk fall i rekrutteringen.
Fra 2007 til 2016 falt rekrutteringen til malerfaget med 59 pst.,
til murerfaget med 64 pst. og til tømrerfaget med 29 pst. I 2019
var det ikke nok primærsøkere til overflateteknikkutdanningen i
Oslo til å kunne opprettholde den siste malerlinjen på Stovner videregående
skole.
Framfor å stimulere
usunn konkurranse må det offentlige gå foran og vise gullstandarden
i arbeidslivet. Derfor mener Arbeiderpartiet at kommunene bør ha
seriøsitetskrav ved innkjøp under terskelverdien, slik at de seriøse
bedriftene vinner. Derfor mener Arbeiderpartiet at det bør åpnes
for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter vedlikeholdsoppgaver
etter en på forhånd avtalt timepris, sånn at man konkurrerer på
kvalitet framfor på hvem som tilbyr den laveste prisen. Derfor mener
Arbeiderpartiet at det må stilles krav om fagkompetanse i utførende
ledd også i det private byggemarkedet.
NHO har sammen
med bygghåndverksbransjen lansert forslaget om å etablere «Lille-Doffin».
Forslaget innebærer en effektiv digital anskaffelse basert på fastsatte
forhåndskriterier for kvalifikasjon og seriøsitet, noe som sikrer
større konkurranse og seriøse leverandører. Dette er ikke bare en
politikk for et seriøst arbeidsliv, det er også god næringspolitikk
overfor de små og mellomstore bedriftene i bygghåndverksfagene.
I dag er det
en rekke kommuner med Arbeiderpartiet i spissen som har vedtatt
gode seriøsitetskrav. Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet
har laget gode retningslinjer. Vi ønsker å ta det beste av det beste
og utvikle en nasjonal storsatsing på stolte fagarbeidere. Når det
offentlige bestiller, skal minst 50 pst. av arbeidstimene utføres
av fagarbeidere, slik de krever i Telemark og Skien. Minst 10 pst.
av arbeidstimene skal utføres av lærlinger, slik man krever i Oslo.
Det skal ikke være flere enn ett ledd underentreprenører, slik de
krever i Rogaland. Og i Trøndelag stilles det krav til norsk som
arbeidsspråk.
Vi er inspirert
av Nordland og Bodø, som nå utvikler en læreplassgaranti, og vi
foreslår at alle innleide arbeidstakere skal sikres 40 timer opplæring
i helse, miljø og sikkerhet samt kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.
Skal vi lykkes
med alt dette, må vi også stramme kraftig inn på bruken av innleie.
Med Arbeiderpartiet blir innleie forbudt, unntatt ved rene vikariat,
ved innleie mellom produksjonsbedrifter og dersom tillitsvalgte
og ledelse sammen gjør avtale om at det er behov for innleie.
Arbeiderpartiets
politikk varsler en storrengjøring i arbeidslivet. Høyreregjeringen
vil ikke være med på noe av dette. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende
at høyresiden avfeier hele problemstillingen med selvskryt, og at
de ikke er villige til å lytte til næringslivets aktører. Derfor
må trolig storrengjøringen i arbeidslivet starte med å koste høyrepartiene
ut av regjeringskontorene.
Jeg vil ta opp
de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Arild Grande har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kristian Tonning Riise (H) [14:15:46 ] : Det er bred enighet
i komiteen om viktigheten av å sikre rekrutteringen til håndverksfagene,
selv om man ikke helt skulle tro det, kanskje, når man hørte på
foregående taler, og det er et stort behov for flere arbeidstakere
med fag- og yrkesutdanning generelt i Norge, ikke bare i håndverksfagene.
Jeg vil si at dagens flertallspartiers merittliste på dette området,
under vekslende regjeringssammensetninger, egentlig viser at dette
har vært et gjennomgående prioritert område. Vi har gjennomført
et betydelig løft for yrkesfaglig utdanning i Norge siden disse
partiene fikk flertall i 2013, og vi har konsekvent og over tid
prioritert yrkesfagene, både gjennom bevilgninger i budsjettene
og gjennom konkrete tiltak. Lærlingtilskuddet er økt syv ganger,
med nærmere 25 000 kr per lærlingkontrakt. Kravet om bruk av lærlinger
overfor bedrifter i offentlige anbud er skjerpet. Reglene for bedriftene
er blitt forenklet, og staten tar inn flere lærlinger. I tillegg
har partiene styrket utstyrsstipendet i videregående opplæring,
satset på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet,
gitt yrkesfagelever rett til påbygg eller fullført fagbrev og innført
et nytt praktisk, arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen
– for å nevne noe.
Nå er vi i gang
med fornying av tilbudsstrukturen for yrkesfag. Fra 2020 vil elever
få tidligere spesialisering. Fellesfagene i videregående opplæring
vil også yrkesrettes i større grad, slik at de bedre gjenspeiler
arbeidshverdagen elevene møter etter endt utdanning. Det skal også utredes
et nasjonalt lærlingtorg, som skal matche bedrifter som leter etter
lærlinger, og elever som leter etter lærebedrifter.
Jeg registrerer
at dette kanskje ikke har vært kontroversielle tiltak blant opposisjonen,
men det måtte altså et borgerlig flertall til i Stortinget for å
få en såpass ambisiøs satsing på yrkesfaglige utdanninger på plass.
Det samme gjelder
mange tiltak som disse partiene har iverksatt for å trappe opp kampen
mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører. Regjeringen la
i 2015 fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Her framheves
offentlige anskaffelser som et sentralt virkemiddel for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet. Det er også satt i gang en prosess med
partene i arbeidslivet for å revidere denne strategien. Å hjelpe
offentlige innkjøpere, private virksomheter og private forbrukere
med å velge seriøse leverandører blir en viktig del av denne.
I stortingsmeldingen
«Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser»
fremmes også flere tiltak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet,
bl.a. gjennom å styrke samarbeidet mellom oppdragsgivere og kontroll-
og tilsynsmyndighetene for å sikre bedre etterlevelse av regelverket
og gjøre det enklere å være seriøs i et tøft marked. Anskaffelsesregelverket
inneholder også flere bestemmelser som skal bidra til dette, og
det skal lages en overordnet veiledning til oppdragsgivere som ønsker
å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet
enn det anskaffelsesregelverket krever.
Det er for så
vidt positivt med en opposisjon som er utålmodig etter at regjeringen
og dagens flertall i Stortinget skal gjøre mer av det vi allerede
er i gang med, det er likevel verdt å påpeke at samarbeidet mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sørget
for at det nå er flere søkere til yrkesfag enn det er til studieforberedende
videregående opplæring. Trenden er vedvarende. Både antallet og
andelen som går på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har økt, og
det er satt nye rekorder i antallet og andelen yrkesfagelever med
læreplass i bedrift. Det må jo tyde på at vi har lyktes med å heve
statusen til yrkesfag, og at mange ser en lys framtid nettopp ved
å velge den retningen.
Jeg mener, med
henvisning til både dette og de igangsatte tiltakene for å bekjempe
arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, at opposisjonen egentlig
bør ha svært lave skuldre med tanke på at vi ikke stemmer for disse
forslagene i dag.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:20:21 ] : Jeg vil takke
komiteen for godt samarbeid og en interessant debatt. Det er helt
tydelig at det er forskjellig virkelighetsoppfatning blant de forskjellige
partiene om denne problematikken.
All min tid i
politikken har jeg kjempet for avbyråkratisering og forenkling for
innbyggerne generelt, og ikke minst for næringslivet, for små og
mellomstore bedrifter, om de holder til i Hammerfest i nord eller
Søgne i sør.
Når jeg treffer
næringslivet, små bedrifter, over det ganske land, ønsker de seg
mindre rigide krav. Jeg husker godt et folkemøte jeg var på med
næringsliv og håndverksbedrifter i Søgne for en stund siden, der
man klagde på at man hadde for strenge krav, som ofte virket rigide
og mot sin hensikt. Det kunne være at man måtte ha arbeidsinstruks
for å kutte i en isoporplate med en tapetkniv, eller at man måtte
lage en risikovurdering og en handlingsplan for muskel- og leddsykdommer
for en liten rørleggerbedrift med to ansatte, osv.
Som med alle
forslag til vedtak i denne salen er ofte intensjonene gode, også
i dette forslaget, men den praktiske politikken som kommer ut av
det, kan bli annerledes. Det betyr ikke at vi ønsker et useriøst
og urettferdig arbeidsliv, snarere tvert imot. Vi ønsker fri konkurranse som
muliggjør at små bedrifter kan delta. Men for å styrke håndverksbedriftene
har Fremskrittspartiet alltid snakket opp arbeidstakere med fag-
og yrkesutdanning. Vi vil heve statusen til disse yrkene. For hvem
var det som tok oss gjennom det verste av koronakrisen? Det var
bl.a. de butikkansatte, lastebilsjåfører, lagermedarbeidere osv.
Jeg tror at for
å få flere folk til å ta fagutdanning må videregående opplæring
bli mer praktisk og mindre teoretisk. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
også at elever som tar en fagutdanning, skal ha tettere kontakt
med næringsmiljøet og de fagmiljøene de skal jobbe i. I tillegg
til det trengs det sterke insentiver for å ansette lærlinger. Under
den rød-grønne regjeringen sto lærlingtilskuddet på stedet hvil
i åtte år. Ikke en krone mer hadde man lyst til å gi for å få flere
lærlinger i arbeid. Men i perioden 2014–2017, da Fremskrittspartiet
var med i regjering, økte tilskuddet nominelt med 25 000 kr, i tillegg til
lønns- og prisutvikling, og antall lærebedrifter med lærlinger økte
med 15 pst. Men ikke nok med det: Vi har lyst til å gå enda lenger,
derfor ønsker Fremskrittspartiet å fjerne skatten som bedriftene
må betale for å ha lærlinger ansatt, arbeidsgiveravgiften, som egentlig
er en arbeidstakeravgift, for det er arbeidstakerne som egentlig må
betale den avgiften, det er bare å bruke penere ord å si at arbeidsgiverne
betaler den.
Vi kommer heller
ikke utenom i denne debatten å peke på arbeidslivskriminalitet.
Vi var inne på det senest for en liten time siden i en annen sak
her. Det er alltid sånn når vi diskuterer det, at vi må henvise
til ting som har blitt gjort, som Fremskrittspartiet var med på
i regjering, og det som har blitt gjort i Stortinget. I 2019 behandlet
vi bl.a. Meld. St. 22 for 2018–2019, som omhandler smartere innkjøp
og effektive og profesjonelle anskaffelser, der innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og
useriøse aktører trappes betydelig opp. Da Fremskrittspartiet satt
i regjering, ble det laget en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet,
og jeg mener det er naturlig å se på anskaffelsesregelverket når
denne strategien skal revideres.
Det betyr ikke
at vi utelukker alle forslag som vil komme, det har vi gjerne lyst
til å være med på å diskutere, men vi har lyst til å diskutere dem
når revideringen kommer. Da ser jeg for meg at vi kan ha en debatt
om hvordan flere små bedrifter kan nå opp i konkurransen gjennom
enklere regelverk og mindre skjemavelde, for det er det næringslivet
der ute etterspør.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:24:38 ] : Viss me skal klara å ta
vare på eit mangfald av seriøse handverksbedrifter, samtidig som
me skal klara å utdanna flinke fagarbeidarar i alle dei viktige
handverksfaga, f.eks. i byggjenæringa, må det til store oppstrammingar
i arbeidslivet.
Det har lenge
vore ein trend at pris trumfar alt. Pris er ein hard marknadsmekanisme,
og når han får rå omtrent åleine, går det på kostnad av kvaliteten,
mangfaldet og til slutt òg sjølve faga. Dette har me sett bl.a.
i målaryrket. For å motverka dette må det nye, strenge reguleringar
til. SV fremjar her fleire gode forslag som både vil motverka den
uheldige utviklinga i mange av dei praktiske handverksyrka og styrkja
rekrutteringa til yrkesfag.
Eit forslag me
fremjar om strengare krav til kompetanse hjå bedriftsleiarar, f.eks.
krav om meisterbrev, vil heilt klart styrkja stillinga til yrkesfaga
i samfunnet. Ikkje berre vil det vera ei kjempestor verdsetjing
av dei som allereie i dag har meisterbrev – det vil svært sannsynleg
òg hjelpa til med å pressa dei useriøse aktørane ut av marknaden.
Eg har ikkje klokkeklår tru på at krav til meisterbrev er svaret
på alt, men det vil vera eit godt skritt i riktig retning av eit
meir seriøst arbeidsliv med fleire arbeidsgjevarar som har betre
kjennskap til lovar og reglar rundt det ansvaret dei har, både for
kvaliteten i handverksyrket som blir utført, og for ansvaret som
arbeidsgjevar.
Heilt oppriktig
meiner eg at det i dag er altfor enkelt å skaffa seg eit AS, tilsetje
folk og tilby snikkararbeid, røyrleggjararbeid, eller forskaling,
for den saks skuld. Det er eigentleg berre å bla opp nokre tusenlappar,
og så er det ikkje fleire krav enn det.
Det me føreslår
her, er nokså omfattande. På nokre måtar er det litt nytt. Difor
ber me om ei utgreiing av dette. Det er nok òg lurt med ei gradvis
innføring dersom det skulle verta aktuelt. Men det vert det nok
ikkje i denne omgangen. Eg har iallfall ikkje fått nokon signal
om at dette kan få fleirtal i dag.
Noko anna vi
føreslår, er at krav til lærlingar i anbodsprosessar skal handhevast
mykje strengare i tida som kjem, med høgare arbeidsløyse og sannsynlegvis ein
større mangel på læreplassar. Dette bør vera spiseleg for fleire
parti enn dei som står i innstillinga, då alle parti i andre samanhengar
ønskjer å stå fram som sterke forkjemparar for nok læreplassar.
I tillegg til
dette stiller eg meg undrande til kva regjeringspartia meiner at
hevinga av denne terskelverdien har medført av positive konsekvensar
for næringsaktørane. Er det verkeleg sånn at i denne saka held ein
argumentet om avbyråkratisering opp mot det å gje marknadstilgang
til dei handverksbedriftene som sørgjer for fagkvaliteten og utdanninga
til nye fagarbeidarar? Eg håpar ministeren vil gjera skikkeleg greie
for kva konsekvensane er av å heva terskelverdien, for dette vert ikkje
nemnt med eit einaste ord av regjeringspartia i merknadene i innstillinga.
Med dette tek
eg opp forslaget frå SV.
Presidenten: Representanten
Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [14:28:45 ] : Det framlagde forslaget
er todelt. For det første gjeld det kor viktig det er med seriøsitet
i arbeidslivet generelt og i samband med offentlege anskaffingar
spesielt. Det er enkelt å vera samd i sjølve målet om eit seriøst
arbeidsliv.
Regjeringa la
i 2015 fram ein eigen strategiplan mot arbeidslivskriminalitet,
nettopp for å kjempa mot slik uønskt verksemd. I tillegg skal regelverket
om offentlege anskaffingar no reviderast saman med partane i arbeidslivet.
Også forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
stiller krav om at sentrale arbeidsvilkår er oppfylte.
I Meld. St. 22
for 2018–2019 vart kampen mot arbeidslivskriminalitet trappa opp
med mange konkrete tiltak. Summen av igangsette eller planlagde
tiltak er med på å nedkjempa den useriøse delen av arbeidslivet. Verksemder
som deltek i offentlege anbodsrundar, må tilfredsstilla krava til
anskaffingsregelverket, noko som vil gjera det vanskelegare for
useriøse å vinna anbod. Å stilla krav til meisterbrev eller liknande
for ei rekkje bransjar vil ikkje sikra at dei useriøse verksemdene
forsvinn.
Eit utval har
bl.a. vurdert om kompetansekrav bidreg til å nå målet, og det er
avdekt ulike utfordringar med å stilla slike kompetansekrav. Det
er bl.a. vanskeleg å oppnå ein riktig balanse mellom formal- og
realkompetanse og samstundes sikra at kravet er i pakt med dei forpliktingane
Noreg har etter EØS-avtalen.
Forslaget om
eit generelt krav om formell fagkompetanse vil for mange bransjar
ikkje vera tenleg. Det kan verta fordyrande og ikkje alltid mogleg
å oppfylla. Kristeleg Folkeparti meiner difor at det er andre tiltak
som er meir treffande i kampen mot useriøse verksemder og sosial
dumping. Kristeleg Folkeparti meiner at kampen mot arbeidslivskriminalitet
er godt vareteken av det eksisterande regelverket og ei rekkje tiltak,
som smarte innkjøp, jf. Meld. St. 22 for 2018–2019, der trykket
vert halde oppe knytt til konkrete tiltak som er retta inn mot nettopp
kampen mot arbeidslivskriminalitet.
Eit godt regelverk,
oppfølging og kontroll vil også framover vera nødvendig i kampen
mot arbeidslivskriminaliteten, og på den måten vil ein styrkja den
seriøse delen av marknaden. Kristeleg Folkeparti trur ikkje at forslaget,
slik det kjem fram i forslag til vedtak I, vil bidra til å oppnå
eit felles mål. Vi vil difor stemma mot dette forslaget.
Når det gjeld
forslag som går på kommunane si moglegheit til å tildela lærlingplassar
til opplæringsbedrifter, er dette spørsmålet spesielt aktuelt som
følgje av koronasituasjonen. Regjeringa arbeider langs fleire spor for
å avhjelpa at lærlingar fell ut som følgje av permitteringar. Blant
anna har regjeringa sørgt for ein mellombels dispensasjon frå nokre
krav knytte til gjennomføring av fagprøva. I tillegg har regjeringa
lagt fram forslag om å leggja til rette for enklare tilgang til
påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfagelevar og lærlingar.
Vidare er økonomiske
tiltak knytte til covid-19-pandemien, men også eit meir generelt
kompetanseløft i revidert nasjonalbudsjett, viktige tiltak som bidreg
til å avhjelpa den situasjonen som mange lærlingar og fagarbeidarar
står i.
Forslaget om
å stilla krav om lærlingar i verksemder på generelt grunnlag vil
ikkje i seg sjølv sikra oss mot kriminalitet elle useriøsitet i
arbeidslivet. Skal kommunane påleggjast å fordela lærlingar til
opplæringsbedrifter, vil dette krevja eit lovpålegg. Kristeleg Folkeparti
har saman med Høgre, Framstegspartiet og Venstre gjennomført eit
betydeleg løft for yrkesfaglege utdanningar sidan 2013. Vidare har
Utdanningsdirektoratet sett i gang ei evaluering av lærlingkravet
i offentlege kontraktar.
Regjeringa har
sidan 2013 styrkt yrkesfaga med 700 mill. kr. Den betydelege satsinga
på yrkesfaga og rekruttering til handverksyrka er eit viktig tiltak
for å styrkja fagkompetansen i utførande ledd.
Kristeleg Folkeparti
meiner at ei god tilrettelegging for utdanning og vidareutdanning
av faglærte er særs viktig, til liks med kommunal tildeling av plassar
i opplæringsbedrifter.
Forslaget om
å innføra Oslo-modellen for alle statlege verksemder som utlyser
anbod, vil ikkje sikra seriøsiteten. Kristeleg Folkeparti meiner
det er andre tiltak som treffer betre for å nå dei felles måla om
eit ryddig og seriøst arbeidsliv, og vi vil difor heller ikkje gje
vår støtte til forslag til vedtak II.
Statsråd Iselin Nybø [14:34:09 ] : Vi er i en spesiell tid,
og i slutten av mai var om lag 6 pst. av lærlingene – 2 800 personer
– permittert eller sagt opp. For regjeringen har det vært viktig
at lærlinger ikke skal havne bakpå i opplæringsløpet som følge av
koronasituasjonen, og vi har derfor satt i verk og fremmet flere
tiltak for å avhjelpe situasjonen. I Utdanningsløftet 2020 foreslår vi
bl.a. 300 mill. kr for at flere permitterte og ledige uten fullført
videregående opplæring kan fullføre. Vi foreslår også 350 mill. kr
til tiltak for lærlinger.
Regjeringen følger
løpende med på konsekvensene av viruset. Det er satt i verk mange
tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Mange av disse
tiltakene er også relevante for håndverksyrkene og bygg- og anleggsnæringen.
Fredag 29. mai la regjeringen fram en rekke nye tiltak, der vi bl.a.
foreslår om lag 4 mrd. kr til bygg- og vedlikeholdstiltak. Av disse
midlene foreslår vi at 2,5 mrd. kr går til kommunesektoren for vedlikehold og
rehabilitering. Dette er tiltak som vil stimulere til økt aktivitet
for håndverksyrkene.
Representantforslaget
om at regjeringen skal fremme sak om skjerpede seriøsitetskrav i
offentlige anbud, herunder forsterkede krav om fagkompetanse i utførende
ledd, må ses i sammenheng med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Vi har et mål
om å gjøre markedet mindre for useriøse aktører. Et av virkemidlene
er å få offentlige innkjøpere til å velge seriøse aktører, og anskaffelsesregelverket
inneholder flere regler som skal bidra til nettopp det. Det er f.eks.
begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden for kontrakter innenfor
bygg- og anleggsbransjen og krav om at ansatte skal ha arbeidsvilkår
i samsvar med allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtale.
Det er også en
plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter
for å bidra til et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i
yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere
med fag- eller svennebrev. Anskaffelsesregelverket åpner videre
for at oppdragsgiverne kan etterspørre fagkompetanse i sine anskaffelser.
Anskaffelsesregelverket skal også ivareta andre viktige hensyn,
som kravet til likebehandling og konkurranse, og det må skje en
avveining mellom strenge seriøsitetskrav og andre hensyn for å sikre
en forholdsmessig og mest mulig treffsikker regulering. Vi har også
foreslått flere tiltak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet i stortingsmeldingen
Smartere innkjøp fra 2019.
Regjeringen planlegger
en ny revisjon av strategien mot arbeidslivskriminalitet i 2021,
i samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å gjøre
markedet mindre for de kriminelle aktørene ved å hjelpe offentlige
innkjøpere, private forbrukere og private virksomheter til å finne
fram til seriøse leverandører.
Forslagstillerne
foreslår at krav til fagkompetanse i utførende ledd må utvides til
å omfatte det private byggemarkedet. Jeg vil i den forbindelse minne
om at Byggkvalitetutvalget nylig leverte sin rapport, der de bl.a.
har vurdert om kompetansekravene i plan- og bygningsloven bidrar
til å nå målet om byggkvalitet og seriøse og kvalifiserte aktører,
eller om det er behov for å tenke nytt. Utvalget peker på ulike
utfordringer med å stille kompetansekrav, bl.a. det å finne en riktig
balanse mellom formal- og realkompetanse som ikke fører til at håndverkere
holdes utenfor markedet, og samtidig sikre at kravene er i tråd
med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Det finnes allerede
en rekke reguleringer, tiltak og pågående arbeid som skal bidra
til å styrke de seriøse aktørene i arbeidslivet og bedre situasjonen
for lærlingene.
Til slutt vil
jeg takke forslagsstillerne for å løfte opp et viktig tema. Det
er et tema som både regjeringen og opposisjonen er opptatt av, for
vi ønsker seriøse aktører i dette markedet, og vi ønsker også å
løfte opp lærlingene og sikre framtidig kompetanse på de viktige
feltene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Arild Grande (A) [14:38:54 ] : Aller først takk for gode ord
fra statsråden om å løfte problemstillingen. Statsråden har fine
formuleringer knyttet til likebehandling, men det er ikke likebehandling
når en bedrift som ønsker å ha fast ansatte, som ønsker å ha fagarbeidere,
som ønsker å satse på lærlinger, må konkurrere med aktører som ikke
bryr seg om det, og der pris blir det eneste saliggjørende som avgjør
hvem som får anbudet. Da er det ikke likebehandling.
Statsråden peker
selv på at det ved utgangen av mai var ca. 2 800 lærlinger som var
permittert. Vi sjekket i forrige uke, og det var fortsatt 2 420
permitterte. Det går veldig sakte nedover. Her har vi et konkret
forslag som kunne skapt trygghet for de permitterte lærlingene,
som kunne gjort at opplæringsbedrifter, som satser på fagarbeidere
og lærlinger, kunne fått tildelt oppdrag og skapt ro og optimisme.
Hvorfor kan ikke regjeringspartiene være med og støtte et slikt
forslag?
Statsråd Iselin Nybø [14:39:58 ] : Her er det litt ulike ting
jeg ønsker å svare på, for representanten kommer med ulike påstander.
Jeg kan for så vidt være enig i at ofte har pris stor betydning
i anskaffelser, og kanskje til og med for stor betydning i anskaffelser.
Jeg mener det er rom i det regelverket vi har, for også å vektlegge
andre ting, og at det i større grad burde vært gjort.
Nå har vi lagt
godt til rette for at lærlinger skal vektlegges. Sånn sett er det
også en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget.
Når det gjelder
forslagene fra representantene som flertallet i komiteen har stilt
seg bak, synes jeg regjeringspartiene redegjør godt for hvorfor
de ikke stiller seg bak dem i de merknadene som de har til forslaget.
Arild Grande (A) [14:40:58 ] : Jeg synes det er ganske overraskende
at en Venstre-representant, som hører til et parti som ofte har
framholdt at de ønsker å bygge opp under de små og mellomstore bedriftene,
så glatt ignorerer de problemene som disse bedriftene opplever i
dag.
Når det gjelder
anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kr, er det altfor
ofte rammeavtaler som inngås, og det er kun prisen som avgjør hvem
som får anbudet. At det ikke er mer oppmerksomhet fra regjeringen
på at man må gjøre mer for å sikre at de seriøse bedriftene får oppdrag,
er for meg en gåte. Forslaget fra Arbeiderpartiet ligger på bordet.
Det er bare å stemme for det, så kan vi faktisk gjøre noe som monner
for disse bedriftene.
Et annet spørsmål
er: Hva skal til for at lærlingene skal få muligheten til å fullføre,
få muligheten til å ta fagbrev, og få muligheten til å få opplæring?
Det er jo nettopp i arbeidslivet hos de seriøse bedriftene at de
kan få denne muligheten. Hvorfor ser ikke Venstre den sammenhengen
når man snakker fint om at man vil sikre lærlingene?
Statsråd Iselin Nybø [14:42:02 ] : Jeg deler på ingen måte
den virkelighetsbeskrivelsen som representanten legger for dagen
her. Denne regjeringen har tatt betydelige grep for å sikre flere
lærlinger, og jeg synes at representanten Tonning Riise hadde en
god gjennomgang. Blant annet har vi økt lærlingtilskuddet betydelig.
Når det gjelder
terskelverdien og hvor den skal ligge, er den hevet til 1,3 mill. kr.
Det er også en balanse, for det er klart at det å falle inn under
det anskaffelsesregelverket medfører også en del arbeid for de aktørene
som er involvert. Men hvorvidt det er der den skal ligge, og hvilken
effekt det har hatt, ønsker vi å se på. Vi kommer derfor til å evaluere
denne hevingen av terskelverdien.
Det jobbes nå
med en evaluering av a-krimstrategien, nettopp fordi denne regjeringen
er opptatt av at vi skal ha et seriøst arbeidsliv. Vi skal ha seriøse
aktører, vi skal ha gode vilkår for dem som jobber der, samtidig som
vi skal ha konkurranse i markedet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:43:11 ] : Jeg vil heve blikket
litt og snakke om hvordan små bedrifter kan nå opp i offentlige
konkurranser om anbud – enten de holder til i Randaberg, Flekkefjord,
Halden eller Lillehammer, for den saks skyld.
Jeg har hørt
fra mange av aktørene selv at det blir vanskeligere og vanskeligere
for mange av de små å nå opp i konkurransen, og at mange bedrifter
må ansatte egne Doffin-spesialister og søknadsskrivere for å gjøre den
jobben – at man må ha gode søknadsskrivere framfor gode fagarbeidere.
Så spørsmålet
er: Hva vil statsråden gjøre for at regelverket rundt offentlige
anskaffelser blir forenklet, slik at flere små bedrifter kan nå
opp i konkurransen om offentlige anbud?
Statsråd Iselin Nybø [14:44:04 ] : Nå synes jeg representanten
er inne på det som er dilemmaet her, det med terskelverdiene. Det
er klart at det medfører også betydelige kostnader i og med at det
er økt arbeidsmengde når man må gjennomføre de prosedyrene som framgår
av regelverket. Det er et dilemma mellom å ha et regelverk som gjør
at man får mange aktører inn i konkurransen, altså i markedet, og
det å legge til rette for enklere anskaffelser, men da også risikere
å skyve flere ut. Det er den balansen vi hele veien må finne, og det
er også derfor vi skal evaluere det.
Jeg er opptatt
av de små og de mellomstore, og derfor er det også et viktig prinsipp
når staten legger ut på anbud, at vi skal dele opp eller begrunne.
Noen ganger klarer vi ikke å dele opp, men da skal det begrunnes
– nettopp for å få de små og mellomstore aktørene på banen. Det
vi har lagt fram nå i denne såkalt fase 3-pakken, er 4 mrd. kr til
bygg og vedlikehold, som kommer til å bety mye for det segmentet
av næringsdrivende.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:45:20 ] : Regjeringspartiene stemmer
imot alle forslag til strengere seriøsitetskrav. Statsråden har
ikke gitt sin mening om de forslagene som forelå, som hun skulle
svare på. En henviser til en rekke departementer. Som saksordfører
fremmer jeg forslag om en «Lille-Doffin» for å klargjøre regelverket.
Det burde være en fordel, ikke minst for små og mellomstore bedrifter,
at en har et sånt regelverk. Vi får ingen støtte for det. Det ville
kunne oppfylle Fremskrittspartiets krav her ved at en fikk en forhåndsgodkjenning.
Så sier statsråden
at regjeringa vurderer strengere seriøsitetsbestemmelser opp mot
«andre hensyn». Hvilke «andre hensyn» er det som trumfer våre forslag
til strengere seriøsitetsbestemmelser?
Statsråd Iselin Nybø [14:46:24 ] : Først: Jeg mener at jeg
har svart på Stortingets spørsmål skriftlig. Jeg mener at jeg også
svarte på det i innlegget mitt. På den ene siden ønsker vi jo at
folk skal ha fag- og formalkompetanse. Samtidig ønsker vi heller
ikke å utestenge dem som har opparbeidet seg erfaring og har en
realkompetanse. Her er det en balanse vi må finne. Vi ønsker å ha
storaktører, men vi ønsker også å ha små aktører. Vi ønsker å legge
til rette for et anbudsregelverk som gjør at vi har konkurranse
på markedet, men som samtidig ikke har for høye transaksjonskostnader.
Og det er denne balansen vi hele veien jobber med, og som vi også
har vurdert. Men når vi gjør endringer, har vi behov for å se på og
evaluere hvilke effekter det har hatt. Det er derfor vi skal se
på og evaluere denne hevingen av terskelverdien. Det er derfor vi
skal revidere a-krimstrategien, for dette er et kontinuerlig arbeid.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:47:28 ] : Det er så mye snakk
om å revidere strategier at det halve kunne være nok. Det er veldig
diplomatisk sagt.
Det som står
i denne innstillinga, er at vi trenger alle former for selskaper,
og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sier at for å sikre alle
former for selskaper må regelverket være noe ulikt for å sikre seriøsiteten,
samtidig som en sikrer alle selskaper framover. Så de hensyn som statsråden
trekker fram her, har vi ivaretatt fra opposisjonens side på en
fullgod måte.
Mitt spørsmål
er: Vi har forslag om krav om mesterbrev for håndverksanbud. Statsråden
var inne på forpliktelser etter EØS-avtalen. Er det slik at det
å innføre krav til mesterbrev er i strid med EØS-avtalen?
Statsråd Iselin Nybø [14:48:23 ] : Her var det en del ting
jeg må få lov til å imøtegå. Det kan jo ikke være sånn – eller det
kan jo være sånn i opposisjonens øyne – at man har funnet sannheten
og svaret, og det er den eneste veien å gå. Jeg for min del er opptatt
av å evaluere de endringene vi gjør, så når vi hever terskelverdien, må
vi gjennomføre en evaluering nettopp av det for å se konsekvensene
av det vi gjør. Når vi skal revidere a-krimstrategien, er det jo
ikke for å revidere, det er fordi verden forandrer seg, verden utvikler
seg, fordi vi ser et behov der ute, et syn jeg også oppfatter at
arbeidslivets organisasjoner deler. Så jeg mener at det å være i
en utvikling på dette området er viktig, nettopp fordi ting endrer
seg.
Når det gjelder
mesterbrev, har det vært sett på, og det er ulike problemstillinger
som kan gjøre det vanskelig.
Solfrid Lerbrekk (SV) [14:49:34 ] : Til oppfølging av førre
replikant kan eg minna statsråden på at i Tyskland har dei eit krav
om meisterbrev i byggfaga, som ho godt kan kikka på. I tillegg til
det vil eg tora å påstå at i enkelte delar av landet, i nokre fag,
er det nettopp dei små handverksbedriftene der bedriftsleiaren har
meisterbrev, som står for det aller meste av lærlinginntaket og
utdanninga i faget – kanskje så mykje som 90 pst. av alle lærlingar
i enkelte fag i byggjenæringa.
Kan statsråden
gjera greie for kva ho trur kan vera positive verknader av eit krav
til meisterbrev for bedriftleiarar i byggjenæringa – eller eit krav
til annan type kompetanse?
Statsråd Iselin Nybø [14:50:41 ] : Det er et godt spørsmål.
Jeg skulle gjerne sett at representanten sendte et skriftlig spørsmål
om det, for dette har det vært sett på, og det er litt ulike problemstillinger
med hensyn til å gjennomføre dette. Men jeg tror representanten
når hun sier at det gjør de i Tyskland, og også at det har en positiv
effekt for lærlingopptaket og utdanningen av den kommende generasjonen
med håndverkere. Men hvis representanten vil ha detaljer om utfordringene
knyttet til mesterbrev her, har vi en rapport fra et utvalg som
jeg kan dele med representanten.
Presidenten: Det
vil da bli ringt til votering. De gjenstående talerne i sak nr.
32 vil få ordet etter at voteringen er avsluttet.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:16:17 ] : Det sentrale i denne
saken er håndverkere, det er praktisk utdanning. Etter det som er
sagt i alle innledningene, fant jeg behov for å presisere noen grunnleggende
ting.
For det første:
Senterpartiet er en sterk tilhenger av teoretisk utdanning, men
enhver teoretisk utdanning har som formål at en skal bli en dyktigere
praktiker. Det bør være en læresetning som i mye større grad er
framme ved læreinstitusjonene våre og innenfor arbeidslivet. Senterpartiet
er en varm forsvarer av de praktiske yrkene. De praktiske yrkene
har i dag en altfor lav respekt både økonomisk og ikke minst sosialt.
Det erfarer en veldig raskt når en er i ungdomsflokkene og spør
ungdom hva de vil utdanne seg til. Det er en altfor stor flokk som
ser på høyere universitetsutdanning som det rette – personer som
har interesse og legning for praktiske fag, men som ut fra erfaring
ser at det ikke har den framtid som de høyere utdanningene har.
Hva er det som
har skapt denne situasjonen? Jo, det viktigste er at vi har fått
et helt nytt arbeidsliv, et helt nytt arbeidsmarked som følge av
at Stortinget ikke lenger har kontroll på arbeidsinnvandringen fra
land utenfor Norden, fra land hvor lønns- og arbeidsvilkår er svært
mye dårligere, hvor arbeidsledigheten er svært høy, og hvor det
er en rekke flinke ungdommer som sjølsagt er interessert i å arbeide
i Norge til en betaling som er langt lavere enn det norsk ungdom
trenger for å leve et godt liv.
Derfor er Senterpartiets
første krav at vi har en kontrollert arbeidsinnvandring med faste
ansettelser og fast bosted, og videre at vikarbyråer erstatter bemanningsbyråer.
Det skal ikke være adgang til å bruke slike byråer i andre tilfeller
enn der vikarbyråene erstatter bestemte stillinger som følge av
at en enten er sjuk, er under utdanning, eller er i svangerskapspermisjon.
Videre er det behov for å allmenngjøre flere tariffavtaler, og det
er behov for å innføre kollektiv søksmålsrett igjen. Det er altså
et svært behov for å ha en storrengjøring i norsk arbeidsliv, og
dette er kjernen i Senterpartiets storrengjøring i arbeidslivet.
Det er mange
nå som har snakket om stolte fagarbeidere, å velge de seriøse. Høyre
har snakket om at det er et betydelig løft for yrkesutdanningene.
Veldig mye av dette er det ikke mulig å få ordentlig dreis på før
vi får lønns- og arbeidsbetingelser for disse ungdommene som er
på nivå med det man har ellers i samfunnet. Og når representanten
Meininger Saudland fra Fremskrittspartiet sier at Fremskrittspartiet
alltid har stilt opp for de praktiske yrkene – ja, en har snakket
mye, men når det kommer til stykket, er partiet for en ukontrollert
arbeidsinnvandring, og det slår beina under det meste av det som
Fremskrittspartiet ellers snakker om.
Arild Grande (A) [15:19:48 ] : Noen prøver, som vanlig, å gjøre
denne debatten til en EU/EØS-debatt. Det er det ingen grunn til,
for på akkurat det området vi nå snakker om, har Stortinget, fylkeskommunene
og kommunene full frihet til å bestemme hvordan man skal rigge arbeidslivet.
Når det gjelder innkjøp under terskelverdien på 1,3 mill. kr, er
det andre krav som kan rettes, der man sikrer fagarbeidere, der
man sikrer lærlinger, der man sikrer et seriøst arbeidsliv, og der
man sikrer at det snakkes norsk mellom nøkkelpersonell. Det er det
full mulighet til. Dette er ikke en debatt som blir påført oss av
et internasjonalt regelverk, dette er en debatt som blir påført
oss fordi vi har kommuner, fylker og også en stat som ikke tar det
ansvaret man har for å sikre et trygt og rettferdig arbeidsliv for
alle.
Det kan være
gode grunner til å diskutere forslaget fra Senterpartiet og SV om
å ha noen form for krav til fagkompetanse innenfor det faget man
ønsker å opprette en bedrift i. Tyskland har det. Arbeiderpartiet
vil gjerne være med på å diskutere det framover, men forslaget, slik
det er fremmet, er veldig uklart formulert. Derfor anbefaler vi
at vi jobber på tvers av partigrensene for å diskutere hvordan vi
kan ta noen steg videre. Men vi stemmer altså mot et forslag som
ikke framstår særlig avklarende.
Fra Høyre og
Kristian Tonning Riise er det mye selvskryt om satsing på yrkesfag,
men folk trenger jobb. Man hevder at for å løse dette skal man satse
mer i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og her er offentlige innkjøp
viktig. Ja, det er helt riktig, men det kommer jo ingen forpliktelser
fra regjeringspartiene. Planen om innsats mot arbeidslivskriminalitet
skal revideres neste år. Det er ikke noen hjelp til de bedriftene
som i dag lurer på om man har oppdrag til sine ansatte i morgen. Dessuten
gjelder dette mer enn arbeidslivskriminalitet. Det handler om useriøsitet,
sosial dumping og hva vi kan gjøre for ikke bare å fokusere på straff
og sanksjoner, men for faktisk å prioritere de seriøse bedriftene,
sånn at de kan vinne oppdrag i stedet for å bli utkonkurrert.
Vi reagerer også
på at man snakker så varmt om at man må sikre en videregående opplæring
som er mer praktisk rettet og mindre teoretisk. Ja, hvor skal man lære
faget? Hvor skal man sørge for at man får en mer praktisk rettet
opplæring? Jo, det er der lærlingene finnes i dag, i de små og mellomstore
bedriftene, i den seriøse delen av arbeidslivet. Det innser ikke
høyresiden, derfor stemmer de imot våre forslag, men vi skal stå
på videre for storrengjøringen i arbeidslivet.
Heidi Nordby Lunde (H) [15:22:59 ] : Min gode kollega Yassine
Arakia i Oslo Høyre er yrkesfaglærer, og under denne debatten har
han sendt en melding hvor han spør om vi kunne tenke oss å støtte
opp under at de som i dag er lærlinger og ikke får fullført utdannelsen sin,
skal kunne få lov til å fullføre den i løpet av sommeren og kanskje
fram mot jul. Han har stilt byrådet i Oslo spørsmål om dette, og
de har foreløpig ikke svart, selv om det er stilt to ganger. Man
skal ikke bare ha en arbeidsplass, man skal også få lov til å beholde
lærlingplassen, men det er ikke så viktig for byrådet i Oslo.
Selv om det sies
her at det er bred politisk enighet om viktigheten av å sikre rekrutteringen
til håndverksfagene, og at unge ser på det som en attraktiv karrierevei med
en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold i den andre enden, er
det under denne regjeringen at man har ført en politikk som har
ført til en tilstrømming til nettopp disse yrkesfagene. Etter at
Solberg-regjeringen tiltrådte, har kampen for et seriøst arbeidsliv
blitt trappet betydelig opp. Det var også Høyre som i Oslo begynte
arbeidet i byrådet, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre,
med det som etter hvert ble den mye omtalte Oslo-modellen med krav
til bl.a. lærlinger ved offentlig anbud og begrenset antall ledd
i leverandørkjeden. Dette ble foreslått i 2015 og innført i 2017.
Jeg står her
med krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Her
er mange av de kravene som man etterlyser, og som man tror at Arbeiderpartiet
har innført i Oslo. Det er ikke bare laveste pris som er saliggjørende,
det er det beste forholdet mellom pris, kostnad og kvalitet. Man
har krav til attest for skatt og merverdiavgift, og det kan stilles
kvalifikasjonskrav til leverandøren. I 2017 kom det krav om lærlinger
og maksimalt to ledd i leverandørkjeden. Det er bl.a. også stilt krav
om at faglærte håndverkere skal stå for minimum 40 pst. av arbeidede
timer, og i Oslo mener jeg å huske at det er innført 50 pst. av
disse. Det er innført krav om at kommunikasjon mellom nøkkelpersoner
i prosjektet skal foregå på norsk. Det er innført krav om at alle
skal ha lett synlig gyldig HMS-kort, og det er også krav om pliktig
medlemskap i Startbank, som er et frivillig leverandørregister,
som er opprettet etter initiativ fra byggenæringen. – Så det systemet
man har i Oslo, skiller seg ikke nevneverdig fra hva regjeringen
allerede gjør.
Denne regjeringen
har tatt seriøsitetskrav på alvor fra dag én, noe som nå gir resultater,
og i tillegg sørget for et betydelig løft for yrkesfag og lærlinger
som nå også gir resultater. Både antallet og andelen som går på
yrkesfag er økende, og det er satt nye rekorder i antallet og andelen
yrkesfagelever med læreplass i bedrift. Vi mener med andre ord at
regjeringens politikk er bedre egnet til å øke rekrutteringen til
håndverksyrkene enn dette representantforslaget.
Presidenten: Representanten
Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Arild Grande (A) [15:26:04 ] : Det er riktig at mange kommuner
har gode seriøsitetskrav når man kjøper inn gjennom offentlige anskaffelser,
som jeg påpekte i mitt innlegg. Problemet i mange kommuner er at
når man inngår rammeavtaler under terskelverdien på 1,3 mill. kr,
har man i veldig mange tilfeller ikke de samme seriøsitetskravene.
Det er når man er over terskelverdiene at man ofte benytter disse
seriøsitetskravene. Derfor sier håndverksbransjen til oss at selv
om mange kommuner har gode seriøsitetskrav i bunnen, så treffer ikke
det når man har disse mindre vedlikeholdsoppgavene man ofte inngår
rammeavtaler for. Derfor ville vårt forslag ha bidratt positivt.
Jeg skulle gjerne
ha ønsket at vi kunne fått mulighet til å diskutere med statsråden
hva som skal til for å sikre lærlingene oppdrag allerede til høsten.
Folk er bekymret. Det har vi dessverre ikke fått noe svar på, men
vi skal jobbe videre for lærlingene våre.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 32.
Votering, se tirsdag 9. juni
Med det er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? – Så synes ikke og møtet er hevet.