Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:03:22] (ordfører for saken): Sosialdemokraten og tidligere president i USA Franklin Delano Roosevelt sa at nasjonen som ødelegger sin jord, ødelegger seg selv. Det var veldig framsynt sagt på midten av 1930-tallet, og det gjelder i høyeste grad også i dag.

Jordvern er et av de samfunnsområdene som faktisk har hatt en positiv utvikling i Norge de siste årene, og det skyldes bl.a. en jobb som næringskomiteen gjorde i fellesskap i forrige stortingsperiode med å sette et ambisiøst jordvernmål. Det er samme tematikk som vi skal behandle i dag. Gjennom å sette et klart mål og følge opp med strategier har vi sammen lyktes med å få ned omdisponeringen av matjord.

Jordvern er praktisk politikk for vår felles sikkerhet. Koronapandemien har vist at hvis vi skal ha sikkerhet i fellesskap, må vi også ha felles nasjonal politikk, og det er derfor jordvernpolitikken i all sin tyngde må bestemmes av Stortinget og utføres av regjeringen.

Jordvern er også praktisk politikk for å redusere klimautslipp, for matjord og den veksten som skjer av planter, er faktisk den virkelig velfungerende og kjente teknologien for karbonfangst og -lagring, og det ligger store mengder karbon lagret i god matjord. Derfor er også jordvern en veldig kostnadseffektiv måte å redusere klimautslipp på.

For Arbeiderpartiets del mener vi det er naturlig å følge opp den jobben som er gjort av Stortinget i forrige periode, med å fortsette å jobbe for mindre omdisponering av matjord. På samme måte som vi setter klare mål for færre ulykker i trafikken og gradvis får bedre kontroll på trafikkbildet, må vi fortsette å jobbe for at det skal bli bedre, og for at ulykkene skal gå ned, og vi må fortsette å jobbe for mindre omdisponering av matjord. Det er på samme måte kjente idrettsutøvere stadig vekk forbedrer sine prestasjoner – man setter seg ikke ned og sier at man er fornøyd med dit man er kommet, man går videre og jobber framover. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å stramme opp og gjøre målet enda mer ambisiøst, for det er kun 3 pst. av landarealet i Norge som er matjord, og der er det bare en tredjedel igjen som er egnet for dyrking av korn.

I tillegg er dette en bra dag fordi det kommer forslag om å sette et mål om å unngå omdisponering av dyrkbar mark. Det er også en viktig del av vår framtidige beredskap, samtidig som jordbruket selv også trenger å omdisponere mindre.

På denne bakgrunnen tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Guro Angell Gimse (H) [10:06:47]: Det blir helt sikkert mange likelydende innlegg fra talerstolen her i dag, for vi mener jo alle sammen at vern av dyrket mark er veldig viktig. Det er kun 3 pst. av overflaten i Norge som er dyrket mark, og kun 1 pst. som er egnet til matkorn. Dette er det veldig viktig å minne seg selv om: Det er rett og slett sårbart når vi har så lite areal disponibelt.

Vi ser at fokuset på jordvern har tatt seg betraktelig opp, og omdisponeringen er nå på under 4 000 dekar i året. Til sammenligning var de gjennomsnittlige omdisponeringene på 7 600 dekar i perioden 2004–2013 og på 11 400 dekar i perioden 1994–2003. Vi ser at det fungerer å sette seg mål.

Jordvern er viktig for å opprettholde matproduksjonen, og det kan bli nødvendig med sterkere prioriteringer når det gjelder hva som kan forsvare omdisponeringer. Så må vi erkjenne at det er vanskelig å unngå omdisponeringer, bl.a. for å gjennomføre samferdselsprosjekter. I Melhus kommune, der jeg er fra, skal det bygges E6 gjennom bygda. I og med at bebyggelsen er i dalbunnen, der også den dyrkede marka er, har det vært nødvendig å bygge ned noe av den dyrkede marka. Det ble gjennom reguleringer kuttet en del kryss, både for å verne elva og for å redusere dyrket mark, så det gjelder å gjennomføre denne typen prosjekter på en nennsom måte, sånn at nedbyggingen av dyrket mark blir minst mulig.

Andelen nedbygging til samferdselsformål var på 37 pst. i 2019, så det er en stor andel som går til samferdselsprosjekter.

Når det bygges ned, er det også viktig å legge til rette for nydyrking, og i 2019 ble det gitt tillatelser til nydyrking på 27 500 dekar, noe som er ny rekord.

Når det gjelder forslaget, støtter vi intensjonen, men nå ble strategien nylig revidert, så vi får komme tilbake til en oppdatering av strategien dersom omdisponeringen ikke går ytterligere ned.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:09:56]: Det har vært stor enighet om at vi skal redusere nedbyggingen av dyrket mark i Norge. Da vi vedtok at vi skulle klare å komme ned på 4 pst., var det mange som var skeptiske til akkurat det. Nå har vi klart å nå det målet, og det er bra. Da er det kanskje på tide å sette en liten fot i bakken og se hva slags muligheter vi har videre for ikke å gå inn og gjøre det vanskelig bl.a. å få nye samferdselsprosjekter, og ikke minst gjøre det vanskelig for landbruket selv å kunne utnytte den eiendommen de har, på best mulig måte og på en mest mulig effektiv måte. En del av nedbyggingen som skjer, en ganske stor del av den, skjer jo gjennom landbruket selv, men det er også for å effektivisere driften og gjøre det bedre å drive den gården de har. Så når man skal foreslå nye mål nå, er det greit å sette en fot i bakken og ikke bare fremme forslag som er symbolpolitikk – det blir for dumt.

Enigheten er som sagt stor, men jeg ble ganske imponert over representanten Sandtrøen, som så fint refererte president Roosevelt. Faktisk hadde Roosevelt et godt poeng, og det hadde også Sandtrøen, det er bare så synd at Sandtrøen og Arbeiderpartiet ikke levde opp til Roosevelts ord da de selv satt i regjering, for da var faktisk nedbyggingen av matjord to, opptil tre, ganger så stor som den er i dag. Så vi får tro at Sandtrøen og Arbeiderpartiet ikke kommer i regjering igjen, for da øker vel nedbyggingstallet i takt med det.

Geir Pollestad (Sp) [10:11:53] (leiar i komiteen): Diskusjonen om jordvern og matberedskapen vår er så viktig at eg synest me ikkje skal fordumma debatten med den typen leik med tal som enkelte driv på med. Realiteten i arbeidet med jordvern er at det er eit langsiktig arbeid som skjer over tid.

Det første halveringsmålet vart sett under Bondevik II-regjeringa. Då var omdisponeringa på rundt 12 000 dekar, og det vart sett eit mål om å koma ned til 6 000 dekar. Det tok lang tid. Det var mange ting og mange haldningar som skulle snuast. Då ein var nede på 6 000 dekar, føreslo regjeringa å vidareføra eit mål på 6 000 dekar. Stortinget tok ansvar og føreslo eit mål på 4 000 dekar. Det har me no nådd. Det er viktig, og for Senterpartiet er det eit delmål på vegen mot ein nullvisjon. For det å ta vare på dyrkamarka er òg å ta vare på ein evig ressurs. Det er å styrkja beredskapen vår, og det er dessverre slik at det er den beste matjorda som vert bygd ned først.

Det som er nytt i eit av forslaga våre, er at me i tillegg til jordvernmålet ønskjer eit mål for dyrkbar mark, og me ønskjer å ta opp problemstillinga knytt til jordbrukets eiga nedbygging av dyrka mark.

Det er ei litt rar innstilling, for fleirtalet skriv at «påstanden om at regjeringen Solberg har utvist motvilje mot skjerpet jordvern, således er uriktig». Det er jo noko søkt at ein må forsvara seg mot påstandar som ein aldri har kome med – det er ingen som har sett fram den påstanden.

Så vil eg knyte nokre kommentarar til SVs forslag. Eg synest det er veldig gledeleg at SV har store ambisjonar og vil ned til 1 000 dekar. Det betyr i praksis at SV må ha skrota tanken om knutepunktfortetting, som dei tradisjonelt har vore veldig på, at òg SV opnar for meir spreidd busetnad – at me kan bruka bilen på vegar der det er god plass, at folk kan bu litt spreidd. Me opplevde tidlegare eit SV som var veldig fokusert på å byggja ut mest mogleg rundt dei sentera som er i dag, der matjorda ligg, og der den beste matjorda ligg, så eg tek dette som ein ny kurs frå SV si side.

Senterpartiets mål med jordvernet er ein nullvisjon. Dessverre er det slik at fleirtalet har null visjon for jordvernet og ønskjer å vidareføra det talet som er i dag.

Eg tek opp forslaget frå Senterpartiet.

Arne Nævra (SV) [10:15:11]: Jeg takker representanten Pollestad for god reklame for SVs politikk.

Vi snakker om moder jord her i dag. Det er ikke noe dårlig uttrykk – moder jord. Jorda er på en måte svanger med frø. Den gir næring til plantene som føder korn og frukter, som i siste instans gir mat til oss.

Matjord er en knapp og livsviktig nasjonal ressurs, og landbrukspolitikken må sikre at matjorda er i god hevd. Den må bli håndtert med respekt og varsomhet. Den skal forvaltes i et tusenårsperspektiv. Det er det viktig at vi har for oss. Vi er ikke snille med norsk dyrket mark i dag. Vi har blitt bedre, men vi er fortsatt ikke snille. Vi herjer med den med hensyn til både utarming – jordsmonnet forringes ved at organiske materialer forsvinner år for år, og det eroderer, blåser og renner jord på havet hvert eneste år – og at vi bygger ned veldig mye matjord. Hittil har det vært tusenvis av mål i året, og dette må vi sette en stopper for. Vi må få en nullvisjon og ta kraftige grep så snart som mulig.

SV ønsker en oppdatert jordvernstrategi med et tøft mål. Vi er ikke interessert i å ha en slags ubegrunnet konkurranse om å være best i klassen. Det er ikke derfor vi har satt et mål på 1 000 dekar for omdisponering. Vi mener det er grunn til det. I løpet av ti år har vi klart å omdisponere mye mindre. Vi har kommet ned til rundt 3 800 dekar mindre på ti år. Hvis vi fortsetter dette og tar litt sterkere grep, kommer vi ned mot 1 000 mål. Noe dårligere enn det bør vi ikke være. Vi mener dette bør være mulig.

Det har blitt nevnt at veldig lite av denne dyrkbare marka er egnet for kornproduksjon. Vi snakker om 1,7 pst. av arealet i den klimasonen som er egnet til matkornproduksjon. Tenk da bare på frukt og grønt. Jeg bor nå i grønne Lier. Der er det grønnsaksjord, der er det gartnerjord, men sjøl ikke der klarer vi å holde fingrene fra fatet. Nå har en av etatene våre, Statens vegvesen, kommet med et alternativ – en skulle ikke tro det var mulig – hvor kanskje 400 mål blir ofret for en motorvei tvers over Lier, Huseby-alternativet. Jeg ber statsråden, landbruksministeren, snakke med samferdselsministeren om dette, for det går rett og slett ikke an. Det er uhørt, og jeg håper det aldri blir realisert.

Det blir noen ganger hevdet at erstatningsjord skal være nøkkelen, men det er ofte dårligere jord enn den som blir bygd ut.

Så en liten stemmeforklaring: Vi vil støtte Miljøpartiet De Grønnes forslag nr. 6, men kan ikke uten videre støtte nr. 7. Jeg tar opp SVs forslag.

André N. Skjelstad (V) [10:18:40]: I 2014 lanserte Venstre et forslag i Stortinget som skulle føre til en jordvernstrategi, som vi kjenner i dag. Det satte ambisiøse mål og ga regjeringen en klar bestilling, innen 2020 skulle omdisponeringen av dyrket jord ligge på under 4 000 dekar. Nå har vi nådd målet. Omdisponeringen var på 3 700 dekar i 2019 og henholdsvis 4 000 og 3 600 i 2017 og 2018. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige omdisponeringen per år på 7 600 dekar i perioden 2004–2013 og på 11 400 dekar i perioden 1994–2003. Det viser at jordvernpolitikken fungerer. Vi reduserer omdisponeringen, og det synes jeg er flott. Nedbyggingen av jordbruksareal er en direkte trussel mot beredskapen, matsikkerheten, klimaet og det biologiske mangfoldet. Bare 3 pst. av Norges landareal er dyrket mark, og hvert år skjer det en betydelig nydyrking i Norge. Det kan være bra, men å erstatte tapt matjord er ikke mulig, for vi har dyrket den beste allerede. Nydyrking vil måtte skje på mindre egnede areal med lavere produksjonspotensial, og det har også sine utfordringer.

Jeg vil berømme Senterpartiet for å sette jordvern på dagsordenen med dette forslaget, for jordvern er viktig. Venstre har vært en pådriver for økt jordvern så lenge vi kan huske, og vi ønsker å skjerpe inn jordvernmålene ytterligere. Opposisjonen må ha fått med seg at Venstre fremmet forslaget som la grunnlaget for dagens jordvernmål, og vi står på barrikadene for jordvern sentralt og lokalt, ofte sammen med Senterpartiet. Dette er en av de få sakene der vi faktisk kan være enige om natur. Da blir det litt merkelig når Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sine merknader skriver at regjeringen har vist motvilje mot å stramme inn jordvernmålene, for mye har skjedd siden 2014–2015. Regjeringen som satt da, er heller ikke den samme som sitter nå. Jeg trodde opposisjonen hadde fått med seg det.

Uansett vil Venstre fortsette å arbeidet for stadig økt jordvern, både nasjonalt og lokalt, for vi mener at det er viktig for klimaet, og at det er viktig for det biologiske mangfoldet. For en nedbygging av jorda som sikrer oss maten vår, er en direkte trussel mot beredskap og matsikkerhet.

Så er jeg litt usikker på om det har vært så mange sosialdemokrater i USA, og i hvert fall ikke Franklin D. Roosevelt.

Steinar Reiten (KrF) [10:21:21]: Slik en samlet næringskomité ser det, er jordvern svært viktig. Det handler om matsikkerhet og Norges evne til å produsere mat på egne norske ressurser til enhver tid. Slik sett har jordvern fått ny aktualitet i forbindelse med den pågående koronapandemien. Vi har sett at også moderne samfunn er sårbare når uforutsette hendelser påvirker evnen til matproduksjon over hele verden samtidig. Jordvern er avgjørende for den felles beredskapen gjennom å ta vare på ressursgrunnlaget for matproduksjon.

I de sju årene regjeringen Solberg har hatt ansvaret for landbrukspolitikken, både som mindretalls- og som flertallsregjering, har det skjedd store framskritt når det gjelder jordvern i Norge. De sist oppdaterte tallene viser at omdisponeringen av dyrket jord var på om lag 3 700 dekar i 2019. Dermed ligger vi an til å nå måltallet i den reviderte jordvernstrategien på maksimal omdisponering av 4 000 mål dyrket jord i 2020 med god margin. Det er bred tverrpolitisk enighet hos samtlige partier i komiteen om at det er gledelig.

Vi i Kristelig Folkeparti mener, i likhet med våre regjeringspartnere, at det er hensiktsmessig å oppdatere jordvernstrategien med jevne mellomrom. Uansett er jo dette noe regjeringen må vurdere om et års tid, når de endelige tallene fra referanseåret 2020 foreligger. Da er jo den gjeldende jordvernstrategien bokstavelig talt gått ut på dato, og det er tid for å vurdere veien videre med eventuelle nye og skjerpede jordvernmål for dyrket mark og kanskje også dyrkbar mark. Vi er derfor tilfreds med at landbruks- og matministeren i sitt svarbrev til næringskomiteen, datert den 20. mars i år, varslet en slik gjennomgang, og at regjeringen da vil komme tilbake til Stortinget med nye vurderinger og eventuelle forslag.

Likevel mener vi at det må gjennomføres grundige vurderinger og konsekvensutredninger før det eventuelt blir fastsatt nye og skjerpede måltall for jordvern. Det vil innebære svært hard prioritering, både mellom ulike samfunnssektorer og mellom ulike geografiske regioner i Norge. Som eksempel kan nevnes at omdisponering av dyrket mark til samferdsel og landbruk allerede i dag står for halvparten av all omdisponering innenfor måltallet på 4 000 dekar per år. Det viser til fulle hvor tøffe prioriteringene ville blitt hvis Senterpartiets forslag om en halvering av måltallet hadde blitt vedtatt i dag uten forutgående konsekvensutredninger. Det er nok å nevne at gjeldende Nasjonal transportplan inneholder mange ferdigregulerte utbyggingsprosjekt basert på det gjeldende måltallet på 4 000 dekar, som da med stor sannsynlighet hadde blitt sendt ut på en ny ørkenvandring med nye reguleringsprosesser ved neste rullering av NTP våren 2021 for å oppfylle kravet til et skjerpet jordvernmål. Det samme gjelder vedtatte kommuneplaner med ferdigregulerte, men ikke igangsatte, utbyggingsprosjekt.

På dette grunnlaget vil vi i Kristelig Folkeparti ikke stemme for forslagene om et skjerpet jordvern som blir fremmet i dag. Vi imøteser likevel vurderingen som regjeringen vil gjennomføre våren 2021, når de endelige tallene for referanseåret 2020 foreligger.

Per Espen Stoknes (MDG) [10:24:32]: Matjorda er blant de viktigste forutsetningene for menneskelig sivilisasjon, men den er en ikke-fornybar ressurs. Bygger vi den ned, får vi den ikke tilbake. Derfor vil de som kommer etter oss, i stadig større grad være overlatt til å konkurrere om maten på verdensmarkedet. Den kampen kan bli langt tøffere i en framtid der klimaendringer, befolkningsvekst og forvitring av matjord svekker matsikkerheten over hele verden.

Utbyggingspresset er ofte sterkest der jorda er best, så når byområder og veier spiser stadig nytt areal, er det ofte den aller beste gjenværende jorda som rammes. Økt nydyrking kan ikke kompensere for nedbygd areal, bl.a. fordi nydyrking oftest vil komme i mer marginale områder.

Bare 1 pst. av landet vårt er egnet til å dyrke matkorn. Samtidig utgjør kornet over en fjerdedel av hele energiinntaket vårt og er dermed den aller viktigste matvaren i norsk kosthold. Det vesle arealet som er igjen av norsk kornjord, blir avgjørende for våre barns matsikkerhet.

Nettopp synet på jordvern er kanskje den aller viktigste grunnen til at Senterpartiet – kanskje litt overraskende for noen – er det partiet Miljøpartiet De Grønne oftest samarbeider med i lokalpolitikken, og vi er helt enig i intensjonen i Senterpartiets forslag.

De Grønne mener at jordvern er et nasjonalt anliggende. Derfor fremmet vi i 2017 et forslag på Stortinget om nasjonalt vern av matjorda. På tross av alle vakre ord om matjord som jeg hørte den gangen i salen her, ble det nedstemt av et bredt stortingsflertall. Siden har lite skjedd. Mange vakre ord hører jeg i dag også, men vi prøver på nytt og fremmer to av forslagene i dag. Vi ber regjeringen legge fram forslag til endringer i jordloven som gir matjord vesentlig strengere vern. Vi ber også regjeringen sørge for at dispensasjon fra vern av dyrket og dyrkbar jord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet.

Vi stemmer også for SVs forslag om å fastsette et nytt jordvernmål om maksimal omdisponering på 1 000 dekar dyrket jord årlig. Vi stemmer for forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å legge fram en ny jordvernstrategi med tiltak for å nå det nye jordvernmålet og om å utforme et mål for omdisponering av dyrkbar mark.

Med det tar jeg opp de forslagene jeg refererte til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:27:35]: Det å ta vare på matjorda vår er ekstremt viktig. Jeg mener det er en helt sentral del av vårt forvalteransvar. Det er viktig for Norge, det er viktig for Europa, og det er viktig for hele verden.

Å produsere nok og trygg mat til egen befolkning er en av de viktigste og mest grunnleggende oppgaver i ethvert samfunn. Matjorda er jordbrukets viktigste ressurs og kapital. Matjorda er vårt gull. Vi har under 3 pst. dyrket mark her i landet, og det sier seg selv at da må vi passe godt på den. Ellers skjærer vi av den greina som landbruket vårt sitter på.

Jeg har hatt et stort engasjement for jordvern helt siden jeg var ordfører, og jeg har det fortsatt. Dette gjelder lokalpolitikere, fylkespolitikere og nasjonale politikere. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen har tatt tydelige grep for å omdisponere mindre matjord enn det som har vært gjort tidligere.

Tallene for 2017, 2018 og de foreløpige tallene for 2019 viser at vi ligger an til å nå målet om under 4 000 dekar omdisponert dyrket mark for tredje år på rad. I 2009 ble det omdisponert mer enn dobbelt så mye, over 8 000 dekar matjord. Dette viser at politikk virker. Det viser at det virker å sette tydelige mål og gi tydelige føringer.

Dette er ikke noe vi lykkes med en gang for alle. Det krever kontinuerlig oppmerksomhet og politisk vilje, både hos lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Stortinget behandlet den første nasjonale jordvernstrategien til regjeringen i desember 2015 og fastsatte da et mål om å redusere den årlige omdisponeringen av dyrket jord til under 4 000 dekar. I 2018 oppdaterte regjeringen jordvernstrategien, og jordvernmålet om maks 4 000 dekar ble videreført. Målet skal nås innen 2020.

Vi må evaluere jordvernmålet og de oppnådde resultatene i 2021, når vi ser den endelige rapporteringen for hele perioden. Det er først da vi kan vurdere om vi skal sette oss et nytt og mer ambisiøst mål. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget med nye vurderinger og nye forslag. Dette er en viktig sak for oss nå, men ikke minst også for framtidige generasjoner.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:42:17]: Felles sikkerhet er avhengig av at vi tar felles beslutninger. Og en del ting som er litt pussig, med tanke på dagens debatt: Nå har vi jo nettopp hatt – og har fortsatt – en stor felles sikkerhetsutfordring med å håndtere ettervirkningene av et virusutbrudd som ingen hadde sett for seg. Beredskap er jo et område vi må ta på alvor for å sørge for at vi er forberedt på det som plutselig oppstår, og som er ukjent. Derfor har det vært rart å oppleve på Stortinget at vi etter det får en forsvarsplan med store mangler og uten konkrete ambisjoner for å finansiere forsvaret vårt de neste årene. På samme måte får vi nå forslag fra regjeringen om status quo og ingen nye ambisiøse mål for jordvernet. Vi vet også at helsepolitikken dreies i retning av mer privatisering av helsevesenet, i stedet for å finansiere opp våre felles nasjonale sykehus.

Dette minner meg om én ting, at det er stor forskjell mellom PR og politikk, for statsminister Erna Solberg har ofte hevdet at beredskapen skulle bli bedre med henne. Det ser vi på alle områder er feil, og det er derfor det er så dumt – når vi kunne ha gjort vedtak her felles i Stortinget på tvers av partier på samme måte som vi gjorde ved felles jordverninnsats i forrige stortingsperiode – at det nå virker som om dette blir nedstemt.

Jeg må også si at det er overraskende at Kristelig Folkeparti nå ikke bruker anledningen til å frigjøre seg fra Fremskrittspartiet. Når Fremskrittspartiet så til de grader viser at de ikke bryr seg om den såkalte Granavolden-erklæringen, kunne dette vært en gyllen mulighet for Kristelig Folkeparti til å gå inn på praktiske områder for å forsterke matberedskapen, få flere arbeidsplasser i jordbruket og øke bruken av de naturressursene vi har i landet vårt.

Det virker på alle måter som om vi trenger et regjeringsskifte i 2021 for å operasjonalisere de forslagene som ligger inne fra rød-grønn side. Det kommer vi til å jobbe veldig hardt for, fordi vi vet at det handler om å bedre tryggheten til innbyggerne i Norge.

Arne Nævra (SV) [10:44:55]: Aller først: Ved en misforståelse ga jeg feil stemmeforklaring i forrige innlegg. SV vil stemme for begge de løse forslagene fra MDG – bare så det blir notert.

Statsråden sier at hun vil evaluere. Dette skjønner jeg ikke. Jeg skjønner ikke hva som skal evalueres. Det er bra at vi tross alt i løpet av ti år har kommet ned til den omdisponeringsgraden. Jeg tror ikke det først og fremst skyldes sterke grep fra regjeringas side. Det skyldes nok ganske bevisste lokalpolitikere som har tatt dette innover seg. Kanskje er det nettopp opposisjonspolitikere lokalt – jordbrukspartiene SV og Senterpartiet, med ganske god hjelp fra Arbeiderpartiet – som i ganske stor grad har bestemt hvordan utviklingen har gått.

Så må jeg sette spørsmålstegn ved måten man – jeg kan godt si vi, og ikke bare regjeringa –organiserer statlige utbyggingsprosjekter på, når det er mulig at en etat som Statens vegvesen – blant tre–fire alternativer i det eksemplet jeg nevnte i forrige innlegg, E134 i Lier – kan komme med et forslag som deler jordbruksbygda Lier i to, en firefelts vei som tar 400 mål – over blomkål, purre og andre grønnsaker. Er det mulig i 2020 – dette skal eventuelt gjennomføres i 2021 – å komme med et slikt forslag? Snakker disse statsrådene sammen? Er det alvorlig ment? Jeg synes dette er veldig underlig. Hvis ikke etater som Statens vegvesen har fått sine rammer og gått på skole for å se disse jordbruksmålene – hvor hellig sånn matjord skal være – skjønner jeg ingenting. Jeg må sette spørsmålstegn ved dette. Jeg skulle ønske landbruksministeren kunne sagt litt om hvordan den kontakten er mellom departementene.

Jeg er litt redd for, når jeg hører på statsråden, at mye av den gode jordbruksprofilen Kristelig Folkeparti hadde i opposisjon, nå er blitt fanget i et slags blått landskap. Jeg synes det er leit å se. Det er som representanten Sandtrøen har sagt: Nå har Kristelig Folkeparti lidd noen nederlag i hjertesakene sine. Jeg synes i hvert fall de i jordbruksspørsmål, som de ellers har stått så godt sammen med opposisjonen om når de ikke satt i regjering, nå kunne være litt rake i ryggen, ikke minst når det gjelder jordvern.

Jeg håper inderlig at statsråden står opp for jordvernet, og at vi ser at hun klarer å få etablert et mål om ikke så altfor lenge.

Steinar Reiten (KrF) [10:48:16]: Det har rent mye vann i havet siden Kristelig Folkeparti som opposisjonsparti fremmet et representantforslag våren 2013 om styrking av jordvernet. Vårt forslag den gangen var å sette en øvre årlig grense for omdisponering av dyrket mark til 3 800 dekar. Det er ganske fornøyelig å rekapitulere hvordan daværende landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet argumenterte sterkt og energisk mot det representantforslaget fra Kristelig Folkeparti. I sitt svarbrev til næringskomiteen skrev Slagsvold Vedum bl.a.:

«Dagens mål for jordvernet ble drøftet og fastsatt ved utarbeidelsen og behandlingen av meldingen om landbruks- og matpolitikken, som vi la fram i desember 2011. Målet er nå å begrense omdisponeringen av dyrka jord til under 6 000 dekar per år, som er en konkretisering av det foregående målet. Dette er etter min oppfatning et ambisiøst mål, tatt i betraktning de høye tallene som forelå på 1990-tallet og fram mot 2005, og tatt i betraktning utbyggingspresset vi opplever i sentrale områder. Vi ønsker derfor ikke å endre på dette målet nå, uten at det foreligger vesentlige endringer i forutsetningene som lå til grunn da målet ble satt.»

Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti ble deretter behørig nedstemt av de rød-grønne regjeringspartiene den 19. juni 2013, altså som en av de aller siste sakene Stortinget behandlet mens den rød-grønne regjeringen satt ved makten.

Lysten til å gjøre jordvern til valgkampsak for de rød-grønne i 2013-valget var faktisk så fraværende at de også vant en kampvotering om hvorvidt representantforslaget fra Kristelig Folkeparti skulle vedlegges protokollen eller få merkelappen «bifalles ikke». Voteringsoversikten viser at 54 representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemte for «bifalles ikke», mens 46 representanter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte for at representantforslaget skulle vedlegges protokollen.

Partier som våren 2013 kontant avviste et representantforslag fra Kristelig Folkeparti – for øvrig et forslag som på en oppsiktsvekkende god måte traff det oppnådde resultatet av regjeringen Solbergs jordvernpolitikk fram mot 2020 – gjør seg i dag høye og mørke med ramsalt kritikk av regjeringspartiene. I en slik setting er det å grave litt i Stortingets rikholdige arkiv noe som setter ting i en historisk sammenheng, og som strekker seg lenger tilbake enn til 1. oktober 2013.

At opposisjonspartier som da satt i regjering, så bryskt og bombastisk avviste forslaget om å skjerpe det daværende jordvernmålet på 6 000 dekar omdisponert dyrket mark, framstår slik sett i et underlig lys. Om de samme partiene i dag, i sin nåværende modus som høyrøstede opposisjonspartier, med opplagte løsninger på det aller meste, er i stand til å oppleve det som pinlig, ja, det er jeg faktisk usikker på.

Sikkert er det iallfall at nåværende landbruks- og matminister har en helt annen tilnærming. Hun erkjenner på vegne av regjeringen behovet for å ta jordvernstrategien opp til ny vurdering når de endelige tallene for måloppnåelse foreligger våren 2021.

I motsetning til den romslige holdningen som den rød-grønne regjeringen hadde til jordvern, forutsetter det likevel en grundig utredning av samfunnsmessige konsekvenser ved en eventuell ytterligere skjerping av måltallet til under 4 000 dekar omdisponert dyrket mark per år.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:51:31]: Jeg vil først svare representanten Nævra, som hadde omsorg for Kristelig Folkeparti som hadde tapt så mange saker i regjering. Jeg vil gjerne gjøre representanten oppmerksom på at det er først og fremst i Stortinget vi har tapt saker som er ganske viktige for Kristelig Folkeparti. Da er representanten en av dem som har påført Kristelig Folkeparti det tapet, for å si det rett ut.

Samtidig må jeg be den samme representanten, som sier at alle lokalpolitikere er veldig opptatt av dette, om å ringe til Trondheim og spørre hvordan det er der med tanke på å bruke dyrket mark. Der har Kristelig Folkeparti stått på i årevis når det gjelder den utbyggingen som har vært, men der er det faktisk de rød-grønne som har bygd ned veldig, veldig mye jord, f.eks.

Jeg er opptatt av at vi faktisk skal la denne strategien virke. Den skal helt ut i kommunene, og vi hadde et enstemmig storting i 2015 som satte dette målet på 4 000 dekar, fordi dette krever noe av politikerne lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kristelig Folkeparti har nå også fått samferdselsministeren. Det betyr at vi også har målsettinger om å jobbe sammen på viktige områder. Det samme gjør jeg opp mot kommunalministeren, fordi dette handler om viktige arenaer for å kunne ivareta landbruksjorden.

Noe kanskje også representanten Nævra er opptatt av, er at når man samtidig skal få ting over fra vei til bane, er bane noe av det som kanskje også er med på å ta store deler av dyrket mark. Da må vi av og til bestemme oss for hva som blir viktigst nå for å se framover, og da er det ikke sikkert at vi alltid kan ha en nullvisjon. Selv om jeg er for en nullvisjon, skal vi få til en praktisk politikk, for vi skal nå et annet mål i tillegg. Da blir det viktig å kunne ha flere tanker i hodet på en gang.

Men jeg er opptatt av at jeg skal evaluere når jeg har fått tallene fra 2020, og jeg skal bruke tid på både å se på det og på hva som er mulig å nydyrke, for også å ivareta den muligheten.

Geir Pollestad (Sp) [10:54:13]: Det er noko nytt som har kome inn i debatten no, noko eg ikkje har opplevd før. Eg har vore van med at Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har stått skulder ved skulder og kjempa mot Framstegspartiet sin landbrukspolitikk. No opplever eg eit Kristeleg Folkeparti som – eg veit ikkje om det er med eller utan Framstegspartiets vilje – går på talarstolen for å forsvara Framstegspartiets landbrukspolitikk. Det er jammen nye tider i politikken.

Me hugsar jo at Framstegspartiets landbruksminister kom inn i Landbruksdepartementet og feira avgjerder til fordel for utbyggingsinteresser med champagne. Det var det som var realiteten, og det var òg det som gjorde det som var så fantastisk, at eit samla storting sa: Me må ha eit nytt mål. Me må setja eit nytt jordvernmål. Så var det forhandlingar på Stortinget, og ein vart einige om eit mål på maks 4 000 dekar innan 2020. Dette skulle ein nå gradvis. Det me står overfor no, er at klokka tikkar mot 2021 og nokre av oss ønskjer å ha eit nytt jordvernmål, som strekkjer seg vidare. Og det er det me har lagt fram eit forslag om no.

Representanten Reiten må gjerne ha stor glede av kva som skjedde i 2013, men realiteten i 2013 var jo at ein hadde eit gjeldande mål som ein jobba mot. Eg er veldig imot ein politikk som er der at viss ein ikkje ligg an til å nå målet, så må ein setja eit sterkare mål. Nei, viss ein ikkje har nådd målet enno, må ein setja inn tiltak for å nå målet. Og når ein har nådd målet, må ein setja eit nytt mål. Det er det Senterpartiet føreslår i denne saka. Me ønskjer å ha eit nytt halveringsmål. Me ønskjer å ha ein strategi for å nå det målet. Det ligg til grunn for ein god arbeidsmetode, som har vist seg å fungera, og det er difor eg ikkje forstår kvifor ein skal gå vekk frå den metoden.

Eg håper at statsråden kan seia at til hausten kjem det eit nytt jordvernmål, at ein då varslar ein at ein er i gang med eller legg fram ein ny strategi for å nå det målet som ein har sett, og at ein ikkje berre ser på dyrka mark, men òg ser på dyrkbar mark og på korleis ein kan setja i verk tiltak for å redusera jordbruket si eiga nedbygging av jord. Det vil vera viktig, og det trur eg er å vidareføra ei suksessoppskrift.

Så til ei lita stemmeforklaring. Senterpartiet stemmer for forslag nr. 6, frå Miljøpartiet Dei Grøne, men ikkje forslag nr. 7. Isolert sett er tanken at tiltaka skal koma i strategien, og at me bestiller strategien frå regjeringa, men her er det eit velkjent forslag som Senterpartiet har stått for lenge, og me finn difor at det er rett å stemma for det i dag.

Karin Andersen (SV) [10:57:24]: Jeg synes det er ganske artig, for jeg har vært med her i salen veldig lenge, og nå konkurrerer partiene om å være mest for jordvern. Det syns jeg er fantastisk – da er vi på rett vei! Så må vi stadig sette oss nye mål.

Det kan dras fram eksempler fra alle partier og alle regjeringer i fortid som ikke har gjort alle ting riktig. Men poenget er vel: Hva er det vi gjør nå framover? Da står vi selvfølgelig overfor noen dilemmaer, men et av hoveddilemmaene vi har, er at vi vet at vi er nødt til å ha matjorda, og den må vi håndtere slik at den er i bedre stand om 100 år enn det den er i dag, fordi den faktisk skal fø flere. For å si det sånn: Den lar seg ikke produsere sånn uten videre. Det er noen som vil gå løs på myra, men det må vi ikke gjøre, for det skader oss.

Så er det dette med hva jordvernet kan vike for. Ja, jeg har sagt flere ganger offentlig – det kan slås opp av dem som sitter her og leter i historiebøkene – at toget må av og til jordvernet vike for. Toget må gå rett fram, det må gå dit folk bor, og de har bosatt seg der det er matjord. Men vegen kan svinge, for på biler er det ratt. Vi har vent oss til at de også bare skal dundre over i fire felt, over den beste matjorda. Det gjør de der jeg bor, rundt Hamar, og det er rett og slett ikke bra. Vi er nødt til å slutte med det, for det kan vi ikke tillate.

Plansakene foregår i kommunene. Da er det viktig hva regjeringen gjør med endringer på innsigelser på viktige områder. At man skal ha en ja-holdning til alt, er et negativt trekk.

Vi er nødt til å sikre at kommunene har kompetanse til å kunne kartlegge både jordvern, natur og biologisk mangfold. Der har vi hatt undersøkelser, bl.a. en som heter EVAPLAN, som er en stor undersøkelse som viser at her mangler det kompetanse i det leddet som skal ta avgjørelser i mange av disse plansakene. Vi har f.eks. fjernet kravet om miljørådgivere i kommunesektoren. Vi er nødt til å ha på plass kompetanse der, slik at lokalpolitikere får faglig gode og oppdaterte råd om hva som er mulig.

På jordvern er det sånn som det er på naturvern også: Den ene lille biten ser ikke så stor ut, men så tar man en liten bit her og en liten bit der og en stor bit der, og i sum blir dette umulig. Det er derfor vi trenger å sette oss disse nye målene, disse høyere målene, og så få et system som blir rigget for å få det til.

Arne Nævra (SV) [11:00:43]: Representanten Andersen tok opp litt av poenget rundt dette med jernbane, som jeg på en måte fikk en henvendelse om fra statsråden. Jo, det er sant, det skal hun absolutt ha rett i, at jernbanen kan ta jord. Representanten Andersen har forklart hvorfor: Den går mer rett fram.

Men vi ser også at det er mange steder vi kunne lagt jernbanen i en annen trasé. Vi ser det nå i forbindelse med Ringeriksbanen. Vi ser at Bane NOR har kommet med et nytt forslag, sør-alternativet i gamle nedre Eiker, og 250 mål av Eikers beste jord blir antakeligvis tatt hvis en skal følge det rådet. Det er ikke nødvendig, og SV har kommet med et annet alternativ.

Det jeg har lyst til å si, er at de to statsrådene landbruksministeren og samferdselsministeren – som nå kommer fra samme parti, og attpåtil er samferdselsministeren tidligere miljøvernminister – må snakke veldig godt sammen. Så skal vi se om vi ikke får en ny giv.

Steinar Reiten (KrF) [11:02:05]: Bare en kort kommentar til representanten Pollestad: Han vet like godt som undertegnede at regjeringen Solberg de seks første årene av sin regjeringstid forholdt seg til Kristelig Folkeparti som et parti som satte agendaen i landbrukspolitikken ut fra sitt program – med statsråder fra Fremskrittspartiet i Landbruks- og matdepartementet, som forholdt seg til det på en pragmatisk og god måte.

Så gikk Kristelig Folkeparti inn i regjeringen i januar 2019. Da Granavolden-plattformen forelå, sa representanten Sylvi Listhaug at kapittelet om landbruk like gjerne kunne ha vært skrevet av Norges Bondelag. Som Kristelig Folkepartis landbrukspolitiske talsperson vil jeg bare si at det er et av de fineste komplimentene vi noen gang har fått. Jeg tror også Fremskrittspartiet har klokskap nok til ikke å utfordre oss på det som står om landbruk i Granavolden-plattformen. Det er for oss svært viktige ting i regjeringsplattformen.