Stortinget - Møte torsdag den 4. juni 2020

Dato: 04.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 313 L (2019–2020), jf. Prop. 86 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 10 [13:12:17]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Innst. 313 L (2019–2020), jf. Prop. 86 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil også gjerne begynne med å gratulere den konstituerte statsråden med hennes nye rolle og med å være tidenes yngste statsråd i Norge. Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid og rask framdrift i denne saken.

Dette er en proposisjon som handler om at gravferdsloven igjen skal tillate anlegging av og gravlegging i en urnevegg, det vil si at en askeurne blir oppbevart eller innmurt i en lukket nisje i en vegg eller et byggverk. Det foreslås også at gravferdsloven skal gi kommunen lovhjemmel til å fastsette avgifter for bruk av anonym minnelund, navnet minnelund og urnevegg. Til slutt foreslås det å oppheve bestemmelsen i lovens § 10, første ledd, om at kremasjon «kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske», slik at kremasjon og kistegravlegging likestilles juridisk gjennom denne endringen.

Allerede i dag foregår gravlegging i urnevegg i Norge. Dette er i anlegg som ble etablert før forbudet mot slike anlegg kom på plass. I kommuner hvor slike anlegg ikke finnes, er det i hovedsak gravlegging i kiste eller nedsetting av urne som er det gjeldende. Forslaget som vi her behandler, vil tillate at lokale gravplassmyndigheter gis mulighet til å anlegge nye urnevegger der det er et lokalt ønske om dette. Slik vil denne muligheten åpnes for langt flere enn i dag.

Blant partiene i komiteen har det vært enighet om at selvbestemmelse for avdøde og etterlatte i seg selv er et av hovedargumentene for at man ønsker å gå inn for dette. Det har vært bred enighet i komiteen om mesteparten av innholdet, men Senterpartiet og SV har vært imot den siste endringen som jeg nevnte.

Jeg tror jeg stopper der og heller tar ordet hvis det blir en større debatt.

Kari Henriksen (A) []: Jeg skal bare takke saksordføreren for en god jobb.

Når det gjelder det siste punktet han leste opp, har Arbeiderpartiet ved en inkurie falt ut av merknaden. Vi skal altså stemme sammen med Senterpartiet og SV mot at § 10 første ledd oppheves. Da er det signalisert her fra talerstolen.

Så vil jeg bare si at det er en god sak, og det er viktig at vi har fått disse endringene i gravferdsloven nå.

Tage Pettersen (H) []: Takk til saksordføreren.

Politikk handler om å legge til rette for alt og alle, fra vugge til grav, og denne saken handler om det siste. Men engasjementet blir ikke mindre av den grunn. Omkring 250 høringssvar kom inn til departementet da denne loven var ute på høring.

Som tidligere lokalpolitiker og ordfører kan jeg bekrefte at vi har hatt mange debatter knyttet til gravferd og gravferdsarealer, og jeg ser også at Moss kirkelige fellesråd er blant dem som har deltatt i høringsrunden denne gangen. Sammen med flere instanser trekker de fram at det generelt ses på som positivt å ta i bruk flere gravferdsformer. Norsk forening for gravplasskultur mener dette er gode forslag som kan representere en berikelse av gravplasskulturen.

Departementet foreslår i proposisjonen at gravferdsloven igjen skal tillate anlegging av og gravlegging i urnevegg. Dette støttes av en samlet komité, som saksordføreren sa. Samtidig anfører flertallet i komiteen at en urnevegg kan virke plassbesparende på gravplassen, men at arealbesparelse ikke er et hovedargument for lovforslaget. En samlet komité legger til grunn at selvbestemmelsen for avdøde og etterlatte i seg selv er det beste argumentet for å tillate urnevegg.

Flere høringsinstanser framhever imidlertid behovet for framtidige arealbesparende løsninger som et støtteargument for forslaget. For eksempel uttaler Bergen kirkelige fellesråd:

«De store bykommunene har utfordringer i forhold til arealbehov til fremtidens gravplasser. Det er stort press på tilgjengelige arealer i sentrale områder, og BKF jobber aktivt med å få avsatt gravplassarealer som del av infrastrukturen når nye byområder planlegges. Likevel ser vi at utviklingen er nødt til å gå mot mindre arealkrevende gravleggingsformer i fremtiden, og selv om denne utviklingen vil gå sakte, ønsker vi ikke at lovverket skal bremse en naturlig utvikling så lenge hensynene til verdighet og likeverd ivaretas.»

Den eneste uenigheten i komiteen dreier seg som sagt om den rettslige reguleringen av kistegravlegging og kremasjon. Gravferdsloven § 10 første ledd oppstiller i dag et vilkår for kremasjon: «Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske.»

Bestemmelsen kan leses slik at loven anser kistegravlegging som den primære måten å gravlegge på. Bestemmelsen kan videre leses slik at loven forutsetter muligheten for motvilje mot kremasjon, mens tilsvarende motvilje mot kistegravlegging ikke synliggjøres. For Høyres del støtter vi derfor å oppheve gravferdsloven § 10 første ledd og dermed likestille kremasjon og kistegravlegging juridisk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg skal ikke være lang, men vil fortelle at Senterpartiet støtter hovedinnholdet i proposisjonen. Vi ser at det absolutt er behov for å oppdatere loven, noe jeg med erfaring fra lokalpolitikken har erfart når jeg har sittet i Fellesrådet. Det er gode, viktige grep vi vedtar i dag.

Imidlertid vil ikke vi i Senterpartiet støtte forslaget om å oppheve første ledd i § 10, altså der det står: «Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske.» Senterpartiet mener at presumpsjonen for kistegravlegging ikke har vært til hinder for kremasjon, og av den grunn kan vi ikke se at det er nødvendig å fjerne denne formuleringen. Vi mener at bestemmelsen i § 10 vil sikre at avdødes ønske om ikke å bli kremert blir respektert.

Selv om jeg selv og mange andre ønsker kremasjon eller ikke har sterke meninger om hvorvidt de skal kremeres eller ikke, er det mange som har sterke meninger om det fortsatt. De vil gjerne gravlegges på det viset som har vært tradisjonelt, og vi i Senterpartiet vil derfor ikke bidra til at lovverket tar fra dem den muligheten til å reservere seg mot kremasjon.

Statsråd Ida Lindtveit Røse []: Framskrivninger fra SSB viser at antall dødsfall i Norge vil øke betydelig de kommende tiårene. Den norske befolkningen er mer mangfoldig enn den har vært, og det er behov for en lovgivning som tar høyde for dette mangfoldet, også på gravferdsområdet.

Et tiltak i møte med disse samfunnsendringene er å tilrettelegge for flere gravleggingsalternativer i lovgivningen. Vi har foreslått at lokale gravplassmyndigheter som ønsker det, skal få mulighet til å anlegge urnevegger og tilby denne formen for gravlegging. Lovendringen innebærer ingen plikt til å tilby gravleggingsformen, og etablering av urnevegg vil derfor være valgfritt for gravplassmyndighetene.

Som komiteens flertall påpeker, er denne formen for gravlegging i dag mulig enkelte steder i landet i urnevegger som eksisterer etter eldre lovverk. Anlegging av nye urnevegger vil medføre at gravleggingsalternativet vil bli tilgjengelig for langt flere enn det det er i dag.

Kommunene får i tillegg hjemmel til å fastsette en avgift for urnevegger. Samme form for avgiftsregulering foreslås også for anonyme og navnede minnelunder. Mange steder tas det i dag betalt for slike minnelunder, og denne avgiften bør ha hjemmel i lov.

I tillegg har vi foreslått å fjerne en formulering i gravferdsloven som oppstiller et særvilkår for kremasjon uten at det tilsvarende vilkåret stilles for kistegravlegging. Kremasjon er en helt vanlig gravferdsform i Norge, og andelen som kremeres, øker jevnt år for år. I 2019 utgjorde antallet kremasjoner 44 pst. I dag sier loven at kremasjon kan skje med mindre det er kjent at dette var i strid med avdødes ønske. Dagens lovgivning legger til grunn en antakelse om at kistegravlegging er den foretrukne måten å gravlegge på, mens kremasjon framstår som unntaket. Dette utgjør en uhensiktsmessig forskjellsbehandling. Jeg mener, i likhet med komiteens flertall, at formuleringen må fjernes. Dette vil bidra til at lovgivningen framstår nøytral, uten en antatt preferanse for den ene gravleggingsformen overfor den andre.

Gravferdsloven har per i dag en grunnleggende bestemmelse om at gravlegging skal skje i respekt for avdødes religion eller livssyn. Fjerning av forskjellsbehandlingen i lovgivningen vil ikke innebære en materiell endring i rettstilstanden, og det vil klargjøre utgangspunktet: at gravlegging bør skje i tråd med avdødes ønske dersom dette er kjent, uavhengig av om motforestillingen i det enkelte tilfelle gjelder ved kremasjon eller kistegravlegging.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel