Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:02:42 ] (ordfører for saken): Da
covid-19-pandemien førte til nødvendige, men inngripende tiltak
i mars i år, var det en rekke yrkesgrupper som i praksis ble ilagt
yrkesforbud med umiddelbar virkning og dermed fikk bortfall av inntekter
på kort varsel. Dette påvirket særlig kulturlivet og selvstendig
tjenesteytende næringsvirksomhet, der mange er organisert som frilansere
eller som enkeltpersonforetak. Derfor var det et samlet storting
som den 16. mars ba regjeringen innføre en midlertidig ordning for
selvstendig næringsdrivende som mistet hele eller deler av inntektsgrunnlaget
sitt som følge av koronapandemien.
Proposisjonen vi
behandler i dag, er i all hovedsak en videreføring av den midlertidige
forskrift av 8. april 2020 nr. 735, fastsatt med hjemmel i koronaloven,
men enkelte av bestemmelsene i forskriften foreslås nå omredigert
i loven.
Stortinget vedtok
enstemmig at kompensasjonen skulle ha en dekningsgrad på rundt 80 pst.
av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G
fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Til tross for
dette foreslås det her å beregne ytelsen til selvstendig næringsdrivende
kun med utgangspunkt i inntekt for 2019. Dette begrunnes med at
inntektsopplysningene arbeids- og velferdsetaten mottar fra skatteetaten
for denne gruppen, ikke er tilstrekkelig spesifisert til at de ikke
uten videre kan legges til grunn for en automatisert løsning. Bruk
av skatteetatens inntektsopplysninger fra 2017 og 2018 som grunnlag
for beregningen i en automatisert løsning, ville gi en stor feilmargin.
I tillegg har det blitt lagt vekt på at inntektsopplysningene for
2019 ville gi et mer riktig grunnlag for å beregne inntektstapet,
fordi inntekten for 2019 antas å være mer representativ for det
som var normalinntekten i forkant av pandemien, enn inntekt for
tidligere år. Med inntekt for 2019 blir beregningsperioden tilnærmet
lik som for frilansere på samme ordning, der det bare benyttes oppdragsinntekter
innenfor de siste tolv månedene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ønsker å opprettholde
Stortingets opprinnelige vedtak og ønsker heller ikke en for streng
vurdering av sannsynliggjøringen av inntektstap. Komiteens mindretall,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser dilemmaet
mellom presisjon i beregningene og det å ivareta det store flertallet
av de berørte gjennom raskere saksbehandling og utbetaling til dem
som nå har stått uten inntekt lenge. Jeg vil nå redegjøre for mindretallets
posisjon.
Når Stortinget
gjør store endringer i kompliserte regelverk som skal implementeres
raskt og berører mange, er ikke dette gjort over natten. Stortinget
ble informert om at opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger
ikke ville være mulig å få på plass på kort sikt, dvs. at det kunne
ta flere måneder å få på plass nye systemer. Vi ble særlig gjort
oppmerksom på at dette ville bli utfordrende hvis nye grupper skulle
tas inn i etablerte ordninger, spesielt når flere hundre tusen søknader
skal saksbehandles samtidig. Resultatet av Stortingets vedtak er
at det fortsatt er mange som ikke har fått de utbetalingene de skal
ha, og dermed befinner seg i en midlertidig vanskelig økonomisk
situasjon. Derfor er det viktig for oss at flest mulig skal få det
de skal ha, så raskt som mulig. Å ta utgangspunkt i inntekt fra
de siste tolv måneder, eller 2019, sikrer dette.
Selv om selvstendig
næringsdrivende til vanlig ikke kvalifiserer til dagpenger ved arbeidsledighet,
er det rimelig at særlig yrkesgrupper som mer eller mindre fikk ilagt
yrkesforbud over natten, blir kompensert for inntektsbortfall. Men
jeg minner om at selvstendig næringsdrivende har en organisasjonsform
som innebærer mer risiko og en lavere innbetaling til folketrygden.
De som opererer som enkeltpersonforetak, må dermed selv planlegge
for, spare til eller forsikre seg mot sykdom eller perioder uten
inntekt. En selvstendig næringsdrivende kunne valgt å organisere
seg som et aksjeselskap og være en arbeidstaker i egen bedrift,
og ville da fått alle rettigheter og plikter som følger, herunder
rett til dagpenger ved arbeidsløshet og plikt til å betale arbeidsgiveravgift.
Derfor mener mindretallet
at det er uheldig om kompensasjonsytelsen over tid gir høyere kompensasjonsgrad
enn i dagpengeordningen når innbetalingen til folketrygden er lavere.
Nå som samfunnet – heldigvis – er i ferd med å gå mot en normalisering,
vil de fleste igjen få grunnlag til å skaffe egen inntekt. Da er
det uheldig om ytelsen forblir større enn for vanlige arbeidsfolk som
står uten arbeidsinntekt.
Derfor vil disse
medlemmer gi departementet hjemmel i forskrift til å sette ned kompensasjonsgraden lavere
enn 80 pst., dog ikke lavere enn ordinær dagpengesats på 62,4 pst.
og ikke tidligere enn 1. august 2020. Men dersom smittevernhensyn
tilsier nye inngripende tiltak fra myndighetene som hindrer drift,
vil det måtte vurderes nye eller endrede ordninger. Dette tas opp
i mindretallets forslag.
Presidenten: Representanten
Heidi Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:07:45 ] : Den midlertidige
kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
som vi har til behandling her i dag, er et resultat av forhandlinger
i Stortinget. Det var et enstemmig storting som mente at en slik
ordning måtte på plass. Ordningen var helt nødvendig, for plutselig
sto mange uten sikkerhet for inntekt og framtid. Noen ble pålagt
å stenge, andre ble indirekte rammet.
I enigheten som
ble framforhandlet, var det presisert at det var gjennomsnittet
av siste tre års inntekt som skulle legges til grunn for beregningen
av kompensasjon. Det har ikke blitt fulgt opp i loven vi behandler
her i dag. Argumentet, som vi har hørt foregående taler gjenta,
og som vi får fra departementet, er at det vanskeliggjør en automatisert
ordning.
Vi i Arbeiderpartiet
er positive til automatiserte ordninger der man kan få pengene sine
raskere og man kan få rask saksbehandling, men vi kan ikke godta
at enkelte får urimelig lav utbetaling fordi reglene tilpasses det
som er teknologisk mulig. Da må vi sørge for at vi har på plass
en sikkerhetsventil, slik at alle får en rettferdig kompensasjon.
Ved å legge inntekt fra 2019 til grunn, slik som regjeringspartiene
ønsker, er det flere som får en urimelig lav kompensasjon, fordi
2019 ikke nødvendigvis er representativ for deres inntekt. Det kan
det være ulike grunner til. Det er nok flere med meg som har mottatt
e-post fra kvinnen som er spesialfysioterapeut og småbarnsmor. Som
selvstendig næringsdrivende, fysioterapeut, måtte hun stenge sin
egen arbeidsplass og mistet alle inntekter over natten. I 2019 var
hun i den situasjonen at hun ikke fikk barnehageplass, som hun så sårt
trengte. Sønnen skulle begynne i barnehagen, men det var ikke barnehageplass
å oppdrive. Det gjorde at hun måtte ta deler av året i ulønnet
permisjon. Men når kompensasjonen som hun har søkt på, nå beregnes,
legges fjoråret til grunn, selv om hun nå er i fullt arbeid. Det gjør
at hun taper mye, selv om hun kan sannsynliggjøre og vise til at
hun nå er i full jobb og taper de pengene.
Det er flere yrkesgrupper
som ikke har en stabil, fast inntekt år for år. Noen kreative yrker
krever at en har et stopp i oppdrag for å kunne produsere nytt materiale.
Vi har fått flere tilbakemeldinger fra kulturarbeidere som kommer
urimelig dårlig ut med denne regelen, personer som allikevel kan
dokumentere at de har oppdrag, og at de skulle hatt mer i inntekt
denne våren.
Når vi oppdager
at ordningene ikke treffer, at enkeltpersoner kommer urimelig dårlig
ut, må vi justere underveis. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet
forslag i denne saken nettopp for å fange opp disse, slik at vi
får på plass en rettferdighet og en sikkerhetsventil så ikke alle
sammen trekkes gjennom den samme mølla. Hvis systemene ikke passer,
må vi gjøre noen justeringer underveis.
I denne loven ønsker
regjeringen en fullmakt til å sette ned kompensasjonsgraden. Det
ønsker ikke Arbeiderpartiet å gi regjeringen. Skal man gjøre endringer,
får man komme tilbake til Stortinget med forslag.
I proposisjonen
tematiseres også problemer med dobbeltavkortninger – at personer
som mottar to ytelser, blir avkortet for samme arbeid i begge ytelsene, en
indirekte straff for å jobbe. Man kan ha forståelse for at det er
krevende å få på plass ordninger raskt, men vi kan ikke kaste alle
prinsipper på dør. Dobbeltavkortning er feil, og det bør ikke skje.
Nå har vi muligheten
til å rette opp dette. Ordningene vi lager, må også være for dem
som ikke passer inn i en forhåndsdefinert mal. Da må vi sørge for
at de fleste, der det er mulig, kan gå gjennom automatisert ordning. Men
der hvor det ikke er rettferdig og ikke lar seg gjøre, må vi ha
på plass de sikkerhetsventilene og heller ha en manuell saksbehandling
for nettopp disse personene, slik at de ordningene vi lager, blir
rettferdige for alle og ikke bare for flertallet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [12:12:39 ] : Den 16. mars ba
Stortinget regjeringen om å innføre en midlertidig ordning for selvstendig
næringsdrivende og frilansere som har mistet hele eller deler av
inntektsgrunnlaget sitt som følge av koronapandemien. Det er en
ny støtte som skulle på plass raskt, og det ble også pekt på i stortingssalen
før Norge gikk i «lockdown» i mars. Det var da en akutt situasjon,
og det gikk fort i svingene – slik det ble påpekt av saksordføreren
tidligere – og ved en feil ble det ikke gitt hjemmel til automatisert
saksbehandling. Ordningen med kompensasjon er riktig, og den er
viktig, spesielt for dem det angår, og for dem som får den. For
undertegnede er det likevel åpenbart at man ikke bør bruke mye tid
på manuell saksbehandling når man kan få automatisert saksbehandling innenfor
rammen av dagens system, og bruke siste års inntjening framfor å
gå tre år tilbake i tid for å bestemme hvor mye man skal kompenseres
for i dag.
Så virker også
kritikken som noen kommer med mot Nav om for lang saksbehandlingstid,
litt hul og påklistret når man selv fremmer forslag om at mindre
skal behandles automatisk og mer skal behandles manuelt i en så
krevende tid.
Det er en midlertidig
lov vi behandler i dag. Den trer i kraft straks og oppheves 1. november
2020. Formålet er å kompensere for inntektsbortfall som ikke kan
kompenseres gjennom andre ordninger. Det betyr ikke at alle vil
benytte seg av den ordningen, for ikke alle frilansere og selvstendig
næringsdrivende vil bli berørt. Noen vil fortsatt ha delvis lønnsinntekt,
og andre vil ha rett på andre ytelser.
Jeg ser også at
det er en diskusjon om hvorvidt selvstendig næringsdrivende og frilansere
skal få dekket mer av sin lønn enn vanlige arbeidstakere, som betaler mer
inn til folketrygden. Det har vi påpekt at ikke bør være en kontinuitet,
og at det ikke skal videreføres hele veien. Her har vi også gått
fra en ytelse som før korona ikke eksisterte, til en ytelse som
er høyere enn det vanlige arbeidstakere får.
Mange fikk et yrkesforbud
nærmest over natten. Det var dramatisk, og derfor opprettet vi en
helt ny ordning som også ga kompensasjon for denne gruppen. Det skal
vi fortsette med. Nå åpner samfunnet mer og mer på alle nivåer.
Det betyr at mange vil kunne få næringsgrunnlaget sitt igjen, gjennom
det arbeidet de har hatt som næringsdrivende og frilansere før korona
inntraff, men for å legge inn en ekstra sikkerhetsmargin beholder vi
den høyere kompensasjonsgraden lenger enn det det først ble lagt
opp til, slik at man derfor tidligst kan redusere den fra 1. august,
når vi vil være enda nærmere en normalsituasjon igjen.
Til slutt er jeg
glad for at vi er samstemte om å kompensere for bortfall av inntekt,
selv om det er noe uenighet om nivå og innretning på den kompensasjonen
i salen i dag.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:16:14 ] : Da Stortinget behandlet
situasjonen for lønnsmottakere og sjølstendige næringsdrivende og
frilansere 16. mars, var det for Senterpartiet viktig at en hadde
en helhetsløsning som ivaretok begge gruppene, altså sjølstendig
næringsdrivende, frilansere og lønnsmottakere. Det vi ser nå, er
at regjeringa ønsker å ha en omkamp. En ønsker å gå bort fra det
som var Stortingets vedtak når det gjelder sjølstendig næringsdrivende
og frilansere, og det er veldig oppsiktsvekkende og skuffende.
Det vi vedtok
den 16. mars, var at sjølstendig næringsdrivende hadde 16 karensdager,
altså 16 dager hvor en ikke fikk noen ytelse, og at en hadde rundt 80 pst.
dekning inntil 6G etter det. For lønnsmottakerne ble det gjort en
kraftig forbedring for både arbeidsgiver og lønnsmottaker ved at
det for arbeidsgiver bare var to dagers varslingsplikt, altså med
arbeid og 100 pst. lønn. Så ble det gitt hele 18 dager med 100 pst.
lønn og så 80 pst. for inntil 3G, 62,4 pst. for de neste tre G og
null over 6G – på samme måte som det er null over 6G for sjølstendig
næringsdrivende og frilansere.
Det er ganske
interessant å lese merknadene fra regjeringspartiene. Venstre er
ikke med i komiteen, og det tror jeg de kan være glad for, for jeg
har ikke sett en tilsvarende innstilling, hvor regjeringspartiene
er negative til sjølstendig næringsdrivende.
Det er sjølsagt
klart at sjølstendig næringsdrivende ikke betaler arbeidsgiveravgift,
men de betaler jo en høyere trygdeavgift. De betaler 11,4 pst.,
i motsetning til lønnsmottakerne som betaler 8,2 pst. Vi vet at
det generelt for sjølstendig næringsdrivende er 16 karensdager og
lav dekning ved sjukeutbetalinger etter 16. dag, i motsetning til
lønnsmottakere som har 100 pst. fra første dag.
Det er en helhet
vi står overfor, en helhetstenkning som jeg tidligere har forstått
at regjeringspartiene og Senterpartiet var enige om, at en skulle
bedre forholdene for sjølstendig næringsdrivende, men vi ser nå
at en slipper katta ut av sekken og går tilbake på det som var et
enstemmig vedtak den 16. mars.
Dette gjør at
Senterpartiet sjølsagt er med på, sammen med SV og Arbeiderpartiet,
å gå mot § 12, hvor regjeringspartiene foreslår en forskrift som
skal gi grunnlag for lavere kompensasjonsgrad enn 80 pst. Regjeringspartiene
sier i merknader at de kan gå ned til 62,4 pst., som på alle måter
er langt, langt lavere og gir en dårligere ordning for sjølstendig
næringsdrivende og lønnsmottakere. Det er som sagt meget spesielt
at regjeringa går for den linja.
Senterpartiet
var som eneste parti imot at en skulle få forskriften av 8. april
2020 etter koronaloven, fordi vi mente at det i den lå en innsnevring
av hvem som kunne få del i ordningen ut fra formålet med forskriften.
Vi ser nå at vår antagelse og vår vurdering av daværende forskrift
viser seg å være rett når en nå ser hva regjeringa foreslår.
Ved vedtaket 16. mars
ble det også sagt at det var gjennomsnittet av siste tre års inntekt
som skulle legges til grunn. Vi står fast ved at det kan endres
til å bruke årsinntekten i 2019. Men i de tilfellene hvor det er
stor forskjell på inntekten i 2019 kontra i 2017 og 2018, sier vi
at ved et avvik på 25 pst. skal det være en mulighet for å åpne
for manuell saksbehandling.
Det er en sentral
forskrift vi nå går inn på. Som sagt, Senterpartiet står sterkt
på det vedtaket som ble fattet 16. mars. Vi følger opp det og er
meget overrasket og forundret over at regjeringspartiene trekker
seg fra den enstemmige avtalen som lå til grunn den gangen, som
det første og viktige steget for å skape inntektssikkerhet for både
lønnsmottakere, bedrifter, sjølstendig næringsdrivende og frilansere
den gang.
Solfrid Lerbrekk (SV) [12:21:14 ] : Som me veit, er det mange
yrkesgrupper som har store utfordringar i desse dagane. Nødvendige
smitteverntiltak har sett heile bransjar ut av spel, og tusenvis
av arbeidstakarar, sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har
mista inntekt. Difor var det òg heilt nødvendig at Stortinget fatta
dette vedtaket, vedtak nr. 395, 16. mars 2020:
«Stortinget ber regjeringen innføre
en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere
som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en
følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden
er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset
oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at
inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil
videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer
så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Men i staden for
å høyra på dei som er ramma, vel regjeringa og Framstegspartiet
å kutta i folk sine moglegheiter til å klara seg i denne veldig
vanskelege perioden. Det skulle visa seg at regjeringa ikkje føreslo
ei ordning i tråd med stortingsvedtaket. Nei, tre års inntekt vart
til eitt, og ei 80 pst.-løyving skal det verta gjeve heimel for
å vika frå. SV har heile vegen vore sterkt kritisk til dei lettvinte
løysingane til regjeringspartia, som i realiteten hoppar bukk over
behova til mange folk.
Sjølvstendig næringsdrivande
og frilansarar driv med generelt stor risiko og har generelt dårlege
sosiale rettar. Med tanke på at løyvinga berre vert gjeve frå og med
17. dag etter dokumentert inntektsbortfall, og med tanke på at berekningsgrunnlaget
baserer seg på årsinntekt frå 2019, ligg det for dei fleste allereie
føre eit stort tap som dei må bera sjølve.
Eg skal ta eit
eksempel: Ei yrkesgruppe som vil verta ramma av regjeringas innstrammingar
i dag, er utøvande musikarar. Eit typisk musikarliv er slik: turné
i 2018 med ei inntekt på 1 mill. kr, heimeproduksjon i 2019 der ein
skriv låtar og tekstar, går i studio, betalar musikarar, lydteknikarar
og produsentar, med totalinntekt 150 000 kr, ein planlagd turné
i 2020 med stipulert inntekt på 1 mill. kr. Det seier seg sjølv
at å ha 2019 som grunnlag her, vert heilt feil. SV vil, saman med
Arbeidarpartiet og Senterpartiet, fremja forslag som varetek realitetane
i Nav samtidig som det er i tråd med stortingsvedtaket. Dette burde
dei andre partia støtta. Å gje seg sjølv ein heimel for å kunna
setja ned løyvinga frå 80 pst. er òg noko SV i dag kjem til å stemma
imot.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [12:24:54 ] : Stortinget vedtok
i april forskrift om mellombels kompensasjon for sjølvstendig næringsdrivande
og frilansarar som har mista inntekta si etter covid-19-utbrotet,
med heimel i koronalova. Når den mellombelse koronalova no opphøyrer,
ser Kristeleg Folkeparti framleis behov for ei vidareføring av kompensasjonsordninga
for desse yrkesgruppene. Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar står
i ei særstilling sidan dei ikkje har eit tilsettingsforhold og dermed
fell utanfor dagpengeordninga. Mange av desse har i praksis opplevd
direkte yrkesforbod eller heilt eller delvis inntektstap som fylgje
av pandemien. Kristeleg Folkeparti ser ein klar trong for vidareføring av
kompensasjonsordninga, slik at også denne gruppa vert sikra dekning
av inntektstapet dei har hatt.
Ytinga vil framleis
vera knytt opp mot inntektstapet og ikkje mot svikta i omsetning
eller mot faste utgifter i perioden. Innretningar som enkeltmannsføretak
krev normalt meir planlegging med omsyn til moglege periodar utan
inntekt. I denne spesielle situasjonen der mange har opplevd inntektsbortfall
nær sagt over natta, var det umogeleg å forskotera omfanget og lengda
av den spesielle situasjonen som oppstod. Det er difor brei semje
om at denne gruppa også framover har behov for framleis støtte for
inntektstap, knytt opp mot stønad til livsopphald. Ytinga er difor
avgrensa til 6G.
Føresetnaden for
kompensasjon vil framleis vera at ein sjølvstendig næringsdrivande/frilansar
hadde aktiv verksemd i Noreg før 1. mars og etter 12. mars og mista personinntekta
si som fylgje av covid-19.
Det har kome fram
noko ulike syn på korleis ytinga skal bereknast. Omsynet til ei
mest mogleg rettferdig berekning og ei rask sakshandsaming basert
på automatiserte løysingar må vega tungt ved vurderinga av berekningsgrunnlaget.
For dei aller fleste vil inntekta det siste året gje det mest reelle
bildet av inntektsbortfall, sjølv om ein vil finna unntak frå dette.
For frilansarar vil grunnlaget vera dei tolv siste månadene. Ei
berekning ut frå dei tre siste åra vil gje ein større feilmargin
og krevja meir manuell sakshandsaming. Ei rask sakshandsaming vil
vera heilt avgjerande for mange med behov for denne ytinga, og det
vert difor gjeve heimel til automatisert sakshandsaming i dette
forslaget.
Kristeleg Folkeparti
ser det nødvendig med ei vidareføring av kompensasjonsordninga for
desse yrkesgruppene.
Då vil eg berre
seia heilt til slutt at Kristeleg Folkeparti stiller seg bak vidareføring
av kompensasjonsordninga for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar, slik
det kjem fram av forslag A i komiteens tilråding til vedtak.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:28:39 ] : Lovforslaget som
behandles i dag, skal sikre en videreføring av den midlertidige
inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende og frilansere
som har mistet inntekt som følge av covid-19-utbruddet. Ordningen
var hjemlet i koronaloven, som nå er opphevet. Det er fremdeles
behov for en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende
og frilansere en stund til, og ordningen må derfor hjemles i denne
midlertidige loven. Det er ingen substansielle endringer i ordningen
sammenlignet med da den ble presentert.
Vi opplever en
historisk krisesituasjon. Det har vært nødvendig med drastiske tiltak
for å hindre smittespredning. Mange virksomheter har måttet stenge
en periode, og andre har redusert aktivitet. Arbeidstakere har blitt
permittert eller mistet jobben i et antall som er i en helt annen
skala enn vi noen gang har opplevd før. I tillegg rammes vi av økonomisk
tilbakegang ute i verden og fall i oljeprisen. Selv om mye nå tyder
på at vi gradvis er på vei opp igjen, vil konsekvensene for mennesker, samfunn
og norsk økonomi være store også i tiden fremover.
Vi har på kort
tid fått på plass ordninger som skal hjelpe bedrifter over kneika,
og ordninger som skal gjøre den økonomiske situasjonen håndterbar
for folk i en vanskelig situasjon. Dette bidrar til at virksomhetene kan
komme gjennom krisen og ta inn igjen sine ansatte når situasjonen
blir bedre. Det er helt sentralt at flest mulig arbeidsplasser består
og tilpasses den nye økonomiske situasjonen. Det er dem vi skal
bygge landet med, og det er de som skal få økonomien tilbake på
sporet.
Mange selvstendig
næringsdrivende og frilansere har mistet inntekter som følge av
koronautbruddet. Det er viktig at også de får inntektssikring i
en periode da vi måtte innføre kraftige tiltak mot smittespredning.
Derfor ble det innført en helt ny inntektssikringsordning for denne
gruppen, og Stortinget la vekt på at ordningen skulle innføres raskt.
Samtidig sto Nav overfor et hittil usett omfang av dagpengesaker
og krav om utvikling av nye systemer og ordninger i et tempo vi
aldri har sett maken til.
Vi fikk på plass
kompensasjonsytelsen på rekordtid. Arbeid er utført i løpet av uker,
som normalt ville tatt måneder, ja, kanskje lenger enn det. Men
for at ytelsen skulle kunne utbetales raskt, var det helt avgjørende
å legge til rette for automatisert behandling av søknader. Nav åpnet
for søknader for inntektstap mandag 4. mai, og de første utbetalingene
kom umiddelbart. Ordningen skulle være generell og dekke selvstendig
næringsdrivende og frilansere i alle bransjer. Det har ikke vært mulig
å lage spesialtilpassede regler for ulike grupper. Særregler som
krever manuell behandling og skjønnsvurdering, er ikke håndterbart.
For f.eks. personer innen kulturfeltet som faller utenfor kompensasjonsytelsen,
har Kulturdepartementet nylig lansert flere tiltak.
Regjeringen har
foreslått at departementet skal gis adgang til å redusere kompensasjonsgraden
i ordningen ved forskrift, men som det også fremkommer i proposisjonen
som ble levert til Stortinget nylig, foreligger det ikke noen umiddelbare
planer om å gjøre det nå.
Selv om selvstendig
næringsdrivende betaler høyere trygdeavgift enn det som gjelder
arbeidstakere, betaler de ikke arbeidsgiveravgift. Til tross for
at vi hittil bare har betalt ut kompensasjonsytelse for én måned
og en midlertidig ordning nå lovfestes, må vi vurdere hvor lenge
den bør vare. Når smitteverntiltakene rulles tilbake, er det altså
naturlig at de midlertidige ordningene fases ut. Når det er utsikter
til at begrensningene på inntektsmulighetene forsvinner, må også
ordningen trappes ned og så bli borte. Vi foreslår derfor at ordningen opphører
31. oktober, men selvfølgelig – som med alt annet i disse usikre
tider – med forbehold om hvordan utviklingen vil være.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:33:00 ] : I anmodningsvedtaket
som flere har referert til her i dag, hvor et enstemmig storting
var enig om at ordningen måtte komme på plass, ble det vedtatt at
gjennomsnittet av de tre siste årenes inntekt skulle legges til
grunn. I Prop. 73 S for 2019–2020 skriver regjeringen om ordningen,
og da legger man fortsatt tre år til grunn. I forskriften som kom
8. april, skriver statsråden i statsrådsforedraget som følger med,
at man som hovedregel skal ta utgangspunkt i bare 2019. Her har
det vært noen endringer underveis.
Da lurer jeg på
hvorfor regjeringen står fast ved at man ikke kan gjøre noen unntak
for dem som åpenbart ramler utenfor ordningen og ikke får nyttiggjort
seg den. Det er fullt mulig å få på plass en automatisk ordning
for de fleste, men for de få som ramler utenfor, og som ville ha
nyttiggjort seg av det opprinnelige vedtaket til Stortinget, kunne
man fått på plass andre ordninger.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:34:11 ] : Det korte svaret
er rett og slett kapasiteten til Nav. Der er det hele tiden et prioriteringsspørsmål.
Nav er allerede testet til det ytterste hver eneste dag og hver
eneste uke. Da har vurderingen vært at det er bedre heller å bruke andre
typer ordninger, f.eks. under Kulturdepartementet, for å forsøke
å treffe grupper som kanskje kommer dårlig ut. Det er i hvert fall
noen som kommer dårlig ut av denne ordningen.
Bare kort om hvorfor
det var nødvendig og riktig å gjøre det: Det er fordi inntektsopplysningene
Nav får fra skatteetaten, er slått sammen med andre inntekter som ikke
skal inngå som grunnlag for ytelsen – honorarer, vederlag fra verv
og oppdrag etc. Da er det ikke mulig å trekke ut de aktuelle inntektene
i en automatisert løsning. For det store flertallet vil etter all
sannsynlighet et beregningsgrunnlag med utgangspunkt i 2019 medføre et
noenlunde riktig bilde av normalinntekten i forkant av pandemien.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:35:15 ] : Det er jo ikke sånn
at alle fanges opp av de nye ordningene til Kulturdepartementet.
For eksempel kvinnen som måtte ta ulønnet permisjon i påvente av
barnehageplass fordi hun ikke fikk barnehageplass til sønnen sin,
kan ikke søke på den ordningen. Jeg mener det er urimelig at man,
når man har stått i den situasjonen og kan vise til at man har et
faktisk inntektstap, ikke skal kunne få det kompensert. Er det slik
at regjeringen og statsråden har landet på at det for enhver pris
er viktigere å unngå merarbeid for Nav enn at folk får en rettferdig
kompensasjon?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:57 ] : Vi har siden 12. mars
fått 450 000 permitterte og ledige. I tillegg kommer selvstendig
næringsdrivende, frilansere, studenter som har jobb, utenlandske
arbeidstakere som skal få rett til dagpenger, osv. Merarbeid har
Nav. Nav har altså en pågang som ikke ligner noe vi tidligere har sett
i fredstid i Norge. Spørsmålet her er ikke å forhindre merarbeid.
Spørsmålet her er hvilke innramminger vi er nødt til å gjøre for
å få pengene raskt ut og for å hindre ikke bare at Nav testes til
det ytterste, for det gjør systemet i dag, men at de ikke overhodet
vil klare å levere på de helt grunnleggende tingene.
Det er selvfølgelig
slik at også jeg ser at det her er ting som ikke treffer alle. Det
visste vi også da ordningene kom, men noen slike valg var vi nødt
til å gjøre for at det ikke skulle ta enda lengre tid å få dem på
plass.
Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [12:36:59 ] : Det er et svar folk
ikke kan betale regningene sine med. Vi forstår at Nav er presset
på kapasitet, men dette handler om inntekten og tryggheten til folk.
At Nav kunne behandlet de få dette gjelder, manuelt, er jeg sikker
på at man kunne ha fått til en løsning for, hadde man ønsket det.
I proposisjonen
beskrives også problemet med dobbeltavkortning – det at personer
skal få dobbel avkortning for samme arbeid hvis de får to ytelser
fra Nav, altså at man blir litt indirekte straffet hvis man jobber.
Hvorfor godtar statsråden at man ikke får på plass en ordning for
å unngå dette?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:37:45 ] : Det korte svaret
er igjen at når man får en eksplosjon i antall ledige og permitterte
i løpet av kort tid, som ikke har noen parallell i fredstid, samtidig
som et enstemmig storting ønsker helt nye ordninger og til dels
store endringer innenfor allerede eksisterende ordninger, er det
en sum av endringer som til sammen er ekstremt krevende å håndtere.
En av tingene
man normalt vil utrede på forhånd – når man har tid, og det hadde
vi ikke under koronakrisen – er samordning av ytelser, for det er
komplisert. Grunnen til at dette oppstår, er bl.a. at man i dagpengeordningen
rapporterer på antall arbeidstimer og ikke om det er tilknyttet
næringsvirksomhet. Nav har derfor ikke informasjon om hvorvidt arbeidet
knytter seg til inntekt som kompensasjonsytelsen avkortes mot. Dessuten
har det også noe å si at kompensasjonsytelsen avkortes per kalendermåned,
mens dagpengene avkortes per 14 dager, som kan løpe over to ulike
kalendermåneder. I sum var dette også et av valgene vi måtte ta
for å få ordningen raskest mulig på plass.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:39:00 ] : Saken gjelder vedtakelse
av en ny midlertidig lov som erstatning for koronaloven, som den
kompensasjonsordningen vi nå snakker om, dermed skal ha sin lovforankring
i. Det burde da være rimelig sjølsagt at det materielle innholdet
i det som er vedtatt tidligere, etter koronaloven, skulle videreføres
etter det nye lovgrunnlaget. Sånn er det imidlertid ikke. Det signaliseres
her svekkelser for sjølstendig næringsdrivende og frilansere.
Vi er alle klar
over at de midlertidige tiltakene kommer til opphør på et tidspunkt,
men her gir regjeringa signaler om at de skal komme til opphør tidligere
enn det som er bestemt. Så sier statsråden at det ikke legges opp
til «substansielle endringer». Hvorfor legges det da opp til at
en kan redusere ytelsene etter 1. august 2020, mens det legges opp
til at det skal opphøre for alle 31. oktober?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:07 ] : Bare til det formelle
først: Et enstemmig storting har vedtatt ordningen, den er hjemlet
i koronaloven, og så kommer ordningen tilbake til ny full saksbehandling
i Stortinget nå – dvs. at Stortinget får en ny sjanse, og flertallet
i Stortinget får en ny sjanse til å si hva de mener. Så formelt
sett er ikke det problematisk.
Så er det sånn
at det er veldig usikkert hvordan høsten vil utvikle seg. Én ting
er hvis det skulle komme ny oppblomstring av smitte, lokalt eller
nasjonalt, noe annet er at det også er høyst usikkert hvordan økonomien vil
utvikle seg.
Grunnen til at
vi ønsker å ha inn i en forskrift at vi også kan justere kompensasjonsytelsen,
er at hvis situasjonen fortsetter å være sånn som den ser ut nå,
nemlig lite smitte og smittespredning og at økonomien gradvis kommer
tilbake, kan det være fornuftig å redusere kompensasjonsgraden noe,
men ikke ytterligere ned sammenlignet med det flertallet i Stortinget
har sagt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:10 ] : Det er korrekt det med
den formelle saksbehandlingen: Når en vedtar en ny lov som grunnlag
for en ytelse, har en en ny mulighet til eventuelt å skifte standpunkt,
og det er det regjeringa her gjør. Og regjeringa skifter standpunkt
fordi den sier at «det er prinsipielt uheldig at kompensasjonsgraden
i denne ordningen er høyere enn i dagpengeordningen», altså for
lønnsmottakere.
Det var noe en
var klar over da en gjorde det, at ytelsen mellom 3G og 6G for sjølstendig
næringsdrivende og frilansere var 80 pst. mens det for lønnsmottakere var
62,4 pst. For sjølstendig næringsdrivende og frilansere var det
16 karensdager, og det var likt når det gjelder de første 3G. Så
her går regjeringa tilbake på det en var enige om. Er statsråden
enig i det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:42:14 ] : Jeg skal i hvert
fall gi representanten Lundteigen rett i at gjennom denne formuleringen
får regjeringen en mulighet til å fastsette forskrift, som er noe
annet.
Det varsles ikke,
verken i denne proposisjonen eller i den større proposisjonen om
første del av fase 3, som kom nå på fredag, substansielle endringer
i denne ordningen nå.
Jeg må innrømme
at jeg mener at for alle disse ordningene, nettopp fordi så mye
er usikkert, må vi vurdere nærmest løpende hvordan utviklingen er,
for å se om noe skal endres eller justeres, og det gjelder også
i tilfellet med kompensasjonsgraden.
Men som sagt:
Hvis vi hadde gått med planer om å gjøre dette umiddelbart, hadde
det vært rimelig å varsle det f.eks. i proposisjonen, og det har
vi ikke gjort.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:43:07 ] : Så alle er klar over
det: Det regjeringa her foreslår, er en forverring for sjølstendig
næringsdrivende og frilansere som tjener mellom 0 og 3G, altså inntil
300 000 kr. For dem mener regjeringa at en kompensasjonsordning
på 80 pst. er for gunstig. En vil ha fullmakt til å gå ned på 62,4 pst.
Det er kjernen i saken.
Regjeringa sier
ellers generelt at en skal ha forutsigbarhet for de ordningene som
er. En slik forskrift, som kan settes i verk av regjeringa når det
passer den, gir ikke forutsigbarhet. Og som statsråden sier: Vi
vet ikke hva som vil skje, eventuelt med en ny oppblomstring av smitte
og av pandemien.
Derfor er dette
med på å skape usikkerhet for dem som tjener dårligst av sjølstendig
næringsdrivende og frilansere. Er statsråden enig i det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:12 ] : Jeg tror ikke jeg
skal sette meg til doms over hvordan folk oppfatter endringer som
har kommet, men jeg er nok ganske sikker på at det er andre ting
som skaper langt større usikkerhet for dem som er selvstendig næringsdrivende
og frilansere, bl.a. utviklingen av økonomien, som mange små og
mellomstore virksomheter er ekstremt avhengig av.
Og så kan jeg
ikke gjøre annet enn å gjenta min egen argumentasjon: I en slik
midlertidig ordning er det etter min mening fornuftig at regjeringen
har en hjemmel til gjennom forskrift å kunne se også på satsene.
Det er som sagt ingen umiddelbare planer om å gjøre dette nå, men det
er naturlig å vurdere det utover høsten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:45:21 ] : Etter å ha hørt statsrådens
siste svar velger jeg å ta et innlegg til. Alle er vi klar over
at det er andre ting enn denne ordningen som er meget viktig for
økonomien for sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Og denne
ordningen – som for de gruppene innebar 16 karensdager hvor en ikke hadde
noen inntektsdekning, og så 80 pst. for de første 3G og 62,4 pst.
for de neste 3G – var en nøktern balanse mellom forholdene for sjølstendig
næringsdrivende og frilansere kontra arbeidsgivere og lønnsmottakere.
Det er ganske spesielt når statsråden sier at en ikke har umiddelbare
planer omkring dette. Jo, det står i innstillingen at dette er en
opsjon som en ønsker å ha mulighet til å gjennomføre etter 1. august
2020. Statsråden sier sjøl at her er vi i en usikker situasjon,
vi vet ikke hvor lenge det blir behov for å ha disse inntektssikringsordningene
for lønnsmottakere, sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Det
er det pandemiens utvikling som vil avgjøre.
Derfor vil jeg
bare avslutte med å si at det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene
på denne måten går til angrep på en enstemmig innstilling i første
runde. Det var en del av en helhet hvor en balanserte forholdene
for både arbeidsgivere, arbeidstakere og de som velger å drive som
sjølstendig næringsdrivende og frilansere, med den risiko som det
er. Og det er helt klart at dette er et tilbakesteg i forhold til
det som alle var enige om også skulle gjelde av inntektssikring
for sjølstendig næringsdrivende og frilansere.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Etter ønske fra
arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 2 og 3 behandles under
ett.