Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 287 L (2019–2020), jf. Prop. 111 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:34:27]

Innstilling fra justiskomiteen om Lov om midlertidige endringer i straffegjennomføringsloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19) (Innst. 287 L (2019–2020), jf. Prop. 111 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for å ha sørget for det som må være en rekordrask behandling i justiskomiteen. Det å jobbe fort er vi blitt vant til etter hvert, og jeg vet også at velgerne der ute forventer at vi skal jobbe døgnskift i denne krisen, men samtidig må det understrekes at vi bør unngå det der vi kan. I dette tilfellet kunne det vært unngått, og det er beklagelig at det ble så pass kort tid som det ble. Ikke desto mindre er det grunn til å takke komiteen for et veldig godt arbeid på den korte tiden.

Så er det også fint å se at vi etter hvert har fått god trening i å samskrive oss der det er grunnlag for enighet. Det synes jeg er en fin tradisjon som vi må forsøke etter beste evne å ta med oss videre.

Selve saken åpner for en del ekstraordinære, midlertidige tiltak innenfor kriminalomsorgen og straffegjennomføringen, som regjeringen har åpnet for gjennom koronaloven tidligere. Det blir åpnet for soningsavbrudd. Komiteen har ikke klart å bli enig om hvorvidt det skal gå til fratrekk for straff eller ikke. Det er litt viktig for oss fra regjeringspartiene å presisere at vi ønsker ikke at det skal gå til noen avkortning av selve straffen. Straffen må gjennomføres. Men det komiteen er veldig enig og samstemt om, er at et soningsavbrudd må være langt nede på listen over aktuelle tiltak.

Vi understreker også at de som er i et behandlingsopplegg som er pågående, ikke må utsettes for soningsavbrudd.

Så er det også enighet i komiteen om at det må gjennomføres besøksrestriksjoner. Det er helt naturlig og nødvendig i den situasjonen vi er i. Det må selvfølgelig også forvaltes med klokskap.

Vi har også et punkt om at ubrukte lokaler bør vurderes brukt dersom det skulle bli kapasitetsproblemer. For å si det mildt: Det er en sånn type vedtak som de ulike partiene sikkert legger litt ulikt innhold og mening i. Så jeg tenker at det kan være greit å presisere fra Høyres side, og sikkert også regjeringspartienes side, at dette er ikke noe startskudd for en stor omkamp eller stor strukturdebatt innenfor kriminalomsorgen. Koronasituasjonen er alvorlig, men den er forbigående. Dette er ikke noen god anledning eller arena for en større strukturdebatt om hvilke fengsler som skal bestå, og hvilke som ikke skal bestå.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Som saksordføreren sier, har justiskomiteen på rekordtid behandlet denne proposisjonen om midlertidige endringer i straffegjennomføringsloven. Jeg vil understreke at ikke bare har komiteen vært rask, de har også funnet sammen i noen svært gode tiltak som styrker regjeringens proposisjon til Stortinget.

Jeg vil også få takke Advokatforeningen, NFF og Jussbuss, som på kort tid rakk å komme med gode og konkrete tilbakemeldinger i den skriftlige høringsrunden.

Jeg vil gjerne også løfte fram noen særlig viktige presisjoner gjort av komiteen.

Først vil jeg gjerne berømme komiteen for å ha samlet seg rundt forslaget:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtlige av de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpning av disse for å kunne avvikle den stadig økende soningskøen».

Kritikken fra opposisjonen og Arbeiderpartiet som omhandler den systematiske nedbyggingen av kriminalomsorgen, er godt kjent og har mange ganger vært framsatt i denne salen. Arbeiderpartiet har særlig i forbindelse med nedleggelsen av de åpne fengslene bemerket at dette er en nedbygging av offentlig sektor som vil gjøre tjenestetilbudet sårbart for svingninger og vanskelige tider, noe vi særlig erfarer nå under krisen knyttet til covid-19.

Selv om, som saksordføreren også presiserer, argumentene til de forskjellige partiene helt sikkert er varierende, er det likevel gledelig at det ser ut til at vi kan få et samlet storting som ser behovet for flere fengselsplasser og gjenåpning.

Arbeiderpartiet vil likevel presisere at dette på ingen måte må føre til at ansatte og innsatte igjen blir stående i uvisshet og midlertidighet. Regjeringen må sørge for tydelige rammer og forutsigbarhet ved eventuelle gjenåpninger. Arbeiderpartiet vil også anbefale statsråden på det sterkeste å lytte til de ansattes organisasjoner i dette arbeidet.

Videre peker komiteen på at vi i størst mulig grad må unngå å bruke soningsavbrudd. Soningsavbrudd er i utgangspunktet en uting og setter innsatte i en vanskelig situasjon dersom de blir pålagt dette. Komiteen har også konkludert med at det er svært uheldig dersom en som er i gang med et behandlingsopplegg, blir avbrutt og således ikke får gjennomført rehabiliteringen. Dette må også statsråden hensynta, slik at det vil skje i minst mulig grad.

Ellers har vi konkludert med at fotlenke kun skal være aktuelt dersom prøveløslatelse ellers ville blitt nektet. Dette er for å sørge for at vi følger loven om minst mulig inngripende straff for den innsatte.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Petter Eide (SV) []: Som tidligere har det gått veldig, veldig fort i svingene, og jeg vil vel nesten mene at det har gått litt for fort. Det er klart at det har kommet forslag her som vi ikke har hatt mulighet for å gjøre gode og grundige vurderinger av. Men jeg har forståelse for den situasjonen vi er i, og kan til en viss grad akseptere det.

I dag tidlig hørte vi assisterende helsedirektør Espen Nakstad si til nyhetene at det knapt er smitte igjen i det norske samfunn, eller han brukte formuleringen nesten ikke smitte igjen – det er full kontroll, det er heller ikke mange som dør av denne pandemien. Med det perspektiv skal Stortinget være veldig kritisk til nye midlertidige lover, i hvert fall når de nye midlertidige lovene for å bekjempe dette strekker seg ut over lang tid. Min første impuls da jeg så dette forslaget, var at denne loven var unødvendig, for spesielt endringene knyttet til endringer i kriminalomsorgen og straffegjennomføringsloven kunne man nå greid å håndtere med – på en måte – normal drift, man trenger ikke nødvendigvis midlertidige lover for å håndtere dette nå som ting egentlig er så veldig, veldig godt i rute. Det har ikke vært et rush av ny kriminalitet, det har ikke vært sprengte fengsler, det har ikke vært betydelig mye smitte i fengslene, man har knapt registrert noen dødsfall i fengslene heller.

Men vi har jobbet oss sammen, og jeg har blitt med på at vi likevel skal kunne levere dette forslaget til regjeringen.

Mest kritisk har jeg kanskje vært til begrensningene som fortsatt er foreslått når det gjelder besøk til fengslene. Retten til besøk i fengsel er for så vidt hjemlet i Den europeiske menneskerettskonvensjon – det er retten til familieliv. Regjeringen overlater nå til hvert enkelt fengsel på individuelt grunnlag å nekte innsatte besøk, med andre ord på hvert enkelt grunnlag å nekte dem en helt grunnleggende menneskerettighet. Det kommer ikke klart fram hvordan dette skal gjøres, heller ikke hvilke kriterier som skal stilles for å nekte besøk. Jeg tror nok at de innsatte vil oppleve dette som en slags tilleggsstraff, og de vil oppfatte det som uforståelig i en tid da samfunnet stadig åpnes opp.

Min frykt er at dette kan bli brukt og også oppfattes som et disiplinærtiltak i fengslene. Hvis man ikke oppfører seg ordentlig, risikerer man å nektes besøk. Derfor har vi laget et forslag hvor vi mener at nekting av besøk skal være godt skriftlig begrunnet. Det skal også loggføres slik at det kan etterprøves, og slik at nekting av besøk ikke brukes til noe annet enn smittevernhensyn – ikke til disiplinærtiltak – i hvert enkelt fengsel.

Solveig Schytz (V) []: Med hjemmel i koronaloven er det gitt en midlertidig forskrift om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av covid-19, og i denne proposisjonen foreslås det å videreføre fram til og med 31. oktober 2020 de bestemmelsene i den midlertidige forskriften som gjelder besøk i fengsel, elektroniske kontrolltiltak som vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff og straffeavbrudd.

De reglene som foreslås, skal bidra til å sikre forsvarlige forhold i fengslene under covid-19-pandemien. Nektelse av besøk og straffeavbrudd mot den domfeltes egen vilje er svært inngripende, men reglene er utformet på en måte som innebærer at tiltakene bare skal benyttes dersom det foreligger forhold som krever det. Venstre mener at den terskelen bør være høy. Besøk kan bare nektes dersom besøket vil innebære en særskilt smitte- eller helsefare, eller det på grunn av sykefravær i fengselet vil bli uforholdsmessig krevende å gjennomføre besøket.

Jeg er glad for at en samlet komité er tydelig på at det i størst mulig grad må unngås å bruke soningsavbrudd som virkemiddel for å imøtekomme smittevernhensyn og kapasitetshensyn. Soningsavbrudd har svært negativ konsekvens ved at den straffedømte i liten grad vil kunne gjenoppta et slags normalt liv i avbruddstiden med tanke på skole og arbeid, og andre tiltak må alltid vurderes før soningsavbrudd iverksettes.

For å avhjelpe situasjonen med økende soningskøer går også en samlet komité inn for å be regjeringen om å vurdere å gjenåpne fengslene som nylig ble lagt ned, der bygningsmasse og eiendom ikke er solgt, og der de kan tas i bruk på kort varsel.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak med svært korte frister, og en særlig takk til saksordføreren for god ledelse i arbeidet.

Statsråd Monica Mæland []: I medhold av koronaloven ble det 27. mars 2020 gitt en midlertidig forskrift om straffegjennomføring. Forskriften regulerer bl.a. besøk i fengsel, elektroniske kontrolltiltak som vilkår for prøveløslatelse fra fengselsstraff og straffeavbrudd. Med noen justeringer følger lovproposisjonen opp bestemmelsene om dette. Det midlertidige kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven er foreslått å skulle vare ut oktober måned.

Utbruddet av covid-19 har betydelige konsekvenser for kriminalomsorgen. I fengsel lever de innsatte tett på hverandre, og den enkelte har begrensede muligheter til å beskytte seg mot smitte. Hensynet til både innsatte og ansatte krever at kriminalomsorgen forebygger smitte. Et av tiltakene har vært å nekte besøk i fengsel. Videre har det vært viktig å sikre at kriminalomsorgen har en viss fleksibilitet med hensyn til hvor mange innsatte fengslene skal ha, slik at belegget kan tilpasses kapasiteten.

Situasjonen er heldigvis nå mer oversiktlig enn den var i mars, men kriminalomsorgen må fortsatt forebygge smittespredning og kunne tilpasse virksomheten til kapasiteten, også om situasjonen skulle endre seg til det verre. Det er disse behovene som ligger til grunn for forslaget i proposisjonen.

Etter forslaget skal spørsmålet om innsatte kan ta imot besøk, undergis en konkret vurdering. Kriminalomsorgen har lagt til rette for at innsatte kan ha kontakt med familie gjennom fjernkommunikasjon, og er innstilt på at spørsmål om fysiske besøk nå vil måtte vurderes mer konkret enn i den første fasen.

Straffeavbrudd av kapasitetshensyn, slik det ligger i forslaget til § 45 c, er ikke ideelt, men er likevel foreslått som et verktøy for å sikre at det ikke er flere innsatte i en situasjon med smitte og smittefare enn det kriminalomsorgen kan håndtere. Opp mot viktigheten av smittevern og forsvarlige forhold i fengslene mener jeg at forslaget til lovbestemmelse er forsvarlig, og jeg takker komiteen for godt samarbeid og veldig hurtig behandling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Hvor raskt ser statsråden for seg at departementet vil kunne komme i gang med sine vurderinger og eventuelle gjenåpninger av fengselsplasser for å kunne avhjelpe soningskøen, som nå er på godt over 1 000 mennesker?

Statsråd Monica Mæland []: Soningskøen var i prinsippet nede på 500. Kapasiteten var stor, og vi ville få en overkapasitet hvis vi ikke la ned fengselsplasser. Situasjonen er kraftig snudd på hodet, men vi jobber nå sammen med kriminalomsorgen for å få opp kapasiteten. Det kalles nå igjen inn til soning etter at det har vært stopp en stund. Vi har også bedt om at dublering av fengselsceller vurderes. Vi har jo hatt 200 – altså 400 har sonet sammen, for å si det sånn, slik at det ligger kapasitet der. I tillegg åpnes nye Agder fengsel i juni – i slutten av juni etter planen. Så vi jobber nå med å få opp kapasiteten, slik at alle som står i kø, skal bli kalt inn til soning så raskt det lar seg gjøre i den situasjonen vi er i.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg har respekt for at vi har litt forskjellig forståelse av både virkelighetsbeskrivelsen og argumentene for å gjenåpne fengsler. Men nå nevner statsråden at dubleringer vil være aktuelt. Mener statsråden at man ønsker å gå inn for dubleringer framfor gjenåpning av plasser i de fengslene som man nå mer eller mindre kan skru på lyset i og slippe innsatte inn i?

Statsråd Monica Mæland []: Svaret på det er ja. Det er koronakrisen som er årsaken til at vi avviklet dubleringer. Hvis situasjonen nå kommer under kontroll, og man kan ivareta dette på en smitteforsvarlig måte, kan man bruke de plassene som man tidligere dublerte, til fortsatt dublering. Det er besluttet av Stortinget å avvikle plasser. Den planen er nå forstyrret av en koronasituasjon, men det er det som er motivet, ikke den generelle debatten knyttet til våre helt sikkert ulike standpunkt når det gjelder kriminalomsorgen. Men dette må gjøres på en smitteforsvarlig måte, og det er ikke aktuelt å gjøre det før det er forsvarlig – selvsagt ikke.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg registrerer at statsråden sier at man ønsker dublering framfor gjenåpning av plasser som er klare til å settes i gang.

Jeg går videre til et annet spørsmål. SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet understreker i våre felles merknader i denne saken at kriminalomsorgen bør gis fullmakt til å styrke friomsorgen på ansattesiden dersom det er nødvendig for å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Dette er en flertallsmerknad fra komiteen. På hvilken måte vil statsråden følge opp dette?

Statsråd Monica Mæland []: Vi følger selvsagt opp flertallsmerknader. Dette er en merknad som krever at vi får informasjon fra kriminalomsorgen. Det gjør vi fortløpende, vi har tett dialog med dem. Skulle det komme behov og uttrykk for det, som gjør at vi må gå til Stortinget for å få økte bevilgninger – dette er jo et budsjettspørsmål – skal vi selvsagt gjøre det.

Petter Eide (SV) []: Besøk av familie i fengsler er en grunnleggende rettighet. Det betyr at å nekte folk besøk av familien i fengslene vil være brudd på en grunnleggende rettighet.

Hvordan vil justisministeren legge til rette for at dette ikke vil bli vilkårlig vurdert fra fengsel til fengsel og av fengselsledelse, fengselsbetjenter osv., slik at de på et personlig og privat grunnlag bryter en rettighet? Hva slags kriterier er fengslene nå utstyrt med for at de skal ha en lik, ens og korrekt vurdering av besøksnekt?

Statsråd Monica Mæland []: Vi er jo i en fortvilt situasjon. Akkurat nå har vi veldig lite smitte, men vi er opptatt av å holde kontrollen. Det har vi et ansvar for overfor alle landets innbyggere. Derfor er vi i en situasjon hvor barn ikke er på skolen – mitt barn er ikke på skolen og har fullverdig uke – veldig mange er ikke det. Beboere på sykehjem får ikke besøk, og innsatte i fengsler får heller ikke besøk. Det er smittevernfaglige råd som gjør dette. Det er ikke et spørsmål om straff eller vilkårlighet, det er rene smittevernhensyn. Det kriminalomsorgen gjør, er å sende ut felles retningslinjer. Det ble gjort i går, slik at fengslene skal kunne forholde seg til veiledning – slik vi gjør innenfor mange sektorer i denne situasjonen – som gjør at der man kan legge til rette for besøk, skal man gjøre det. Men hvis man ikke kan, har man grunnlag for å ikke gjennomføre besøk, på grunn av smittefaren.

Petter Eide (SV) []: Til forskjell fra skoler og sykehjem osv., hvor det nå er laget regler med tanke på den situasjonen vi er i nå, legges det opp til en individuell vurdering i fengslene. Med andre ord: Det er fengselsledelsen, på individuelt grunnlag, som skal ta en beslutning. Det kom fram i en pressemelding som statsråden hadde for noen dager siden, at det er på et individuelt grunnlag. Jeg er da opptatt av hvordan vi skal unngå at dette blir vilkårlig håndtert, og hvor presise de retningslinjene som er sendt ut, er, slik at vi unngår all type vilkårlighet rundt nekting av besøk.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror vi er helt enige om at dette er inngripende tiltak. Men når det skal gjøres en individuell vurdering, er jo det nettopp for å styrke den innsattes rettigheter og nettopp for at man ikke skal ha generelle betraktninger. Man skal altså gå inn og vurdere helt konkret: Kan det la seg gjøre? Utgangspunktet er at rettigheter til innsatte skal ivaretas, men jeg har tillit til både kriminalomsorgen, fengslene og Kriminalomsorgsdirektoratet, at de foretar gode vurderinger, og at det sendes veiledere nå, slik at fengslene kan følge opp dette på best mulig måte. Dette er en midlertidig situasjon. Jeg håper vi kommer gjennom den så fort som mulig, men akkurat nå er det nødvendig med denne lille fleksibiliteten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel