Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutt.
Jon Gunnes (V) [19:05:41 ] (ordfører for saken): I dag er
det åpning av «Sykle til jobben»-aksjonen. Den varer fra 19. mai
til 30. juni. Det er ikke det at man ikke skal sykle på andre tidspunkter,
men dette er en veldig god aksjon som skal få flere til å anvende
sykkel til og fra jobb – det er nå det ene – og all aktivitet skal
kunne måles og ikke minst rapporteres. Så lykke til med det, alle
sammen, også i denne salen.
Så til saken,
som gjelder et representantforslag fra Senterpartiet. Vi la opp
til en høring i komiteen, men litt overraskende – i hvert fall for
meg, som er sånn en sykkelentusiast – var det bare to som ville
møte opp på den høringen. Da ba vi dem om å komme med skriftlige
innspill i stedet. Det var fortsatt bare de to som ga sine innspill,
og de var veldig viktige, det var ikke det, men jeg hadde kanskje
trodd at engasjementet når det gjelder dette med veinormer og sykkelnormer,
var større. Vi har jo hørt, og hører, historier fra rundt omkring
i landet om at det er så vanskelig å få til lokale tilpasninger,
at hvis man skal bruke Statens vegvesens sykkelnormer, blir det veldig
dyrt, og det blir veldig vanskelig å få gjennomslag for noe annet
opplegg.
Det kan godt
hende at det er slik rundt omkring, men kanskje det løser seg med
dialog? Jeg tror det. Jeg har vært kommunestyrerepresentant i mange
år og vært ivrig etter å få sykkelveier i Trondheim, og det er blitt bygd
mange der både i min tid og etter det, og man har alltid klart å
bli enige om en løsning – selv om det er veldig mange forskjellige
utforminger av disse sykkelveiene.
I hvert fall:
Vi har også fått en klar beskjed fra samferdselsministeren – den
forrige, dog, men fra en samferdselsminister – om at man allerede
har tatt opp disse spørsmålene med Statens vegvesen. Statens vegvesen jobber
med å få nye normer, kanskje tilpasset de forskjellige behovene
ut fra hvor det skal bygges. Så jeg er egentlig godt fornøyd med
at denne saken tas videre.
Kirsti Leirtrø (A) [19:09:02 ] : Arbeiderpartiet er glad for
at det pågår en dialog med Statens vegvesen for å sette i gang med
arbeidet med å gå igjennom veinormalene, da med spesielt fokus på
større bruk av funksjonskrav og kostnader, og ser også at det kan
være behov for å se på lovendringer.
Gode standarder
for gang- og sykkelveier må ses i sammenheng med nullvekstmålet,
som innebærer at persontransportveksten skal tas med kollektiv,
sykkel og gange.
Vi ser at det
kan være behov for å fravike veinormalen ulike steder i landet,
i tråd med trafikkmengde, og det er behov for retningslinjer for
hvordan dette skal gjøres. Det har gjennom årene blitt gjennomført
flere ulike prosjekter for å skille syklende og gående fra biltrafikk,
bl.a. ved å øke veibredden uten et fysisk skille til myke trafikanter.
Dette har en nå gått bort fra, da det medførte økt fart for biltrafikken
– jeg antar at det ble slutt på det fordi det ble flere ulykker,
og at det er grunnen til at en nå bruker midler på å få opp et fysisk
skille.
I forslag nr.
1 fra mindretallet ber vi regjeringen:
«(…) sørge for at det i Statens
vegvesens vegnormaler som omhandler planlegging og bygging av gang-
og sykkelveger, utarbeides mer fleksible standarder som tar hensyn
til at det er ulik trafikkmengde og dermed ulike behov i ulike deler
av landet».
Forslag nr. 2:
«Stortinget ber regjeringen utrede
mulighetene for mer kostnadseffektiv utbygging av infrastruktur for
syklende og gående samtidig som hensynet til mål for sykkeltrafikk,
livsløpskostnader, trafikksikkerhet, fremkommelighet og opplevelsen
av trygghet styrkes. Bruk av økonomiske insentiver og endring av
regelverk for syklende skal inngå i vurderingen.»
Dermed tar jeg
opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og forslag
nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Kirsti Leirtrø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [19:11:28 ] : Eg vil takke representantane
frå Senterpartiet for å ta opp ei viktig problemstilling.
Høgre er oppteke
av trafikksikkerheit, og det er gledeleg å sjå den positive utviklinga
med færre drepne og alvorleg skadde i trafikken. Spesielt gledeleg
er det at i 2019 omkom det for fyrste gong ingen barn i trafikken.
Det som forslagsstillarane
tek opp, gjeld planlegging og bygging av gang- og sykkelvegar der
ein søkjer å utarbeide meir fleksible standardar som tek omsyn til
at det er ulik trafikkmengde og ulike behov i vårt langstrekte land.
Eit eksempel på det er frå min nabokommune Kviteseid i Telemark,
som i mange år har arbeidd med å få til ein gang- og sykkelveg langs
rv. 41. Kommunen har òg kome med høyringsinnspel i denne saka og
understrekar behovet for fleksibilitet og fråvik frå normer.
Det er slik at
vegmyndigheitene i dag kan fråvike krav på sitt eige vegnett, men
det kan verke som at det i liten grad blir gjort. Høgre er av den
oppfatning at det kan vere behov for å få betre retningsliner for
korleis dette kan gjerast. Høgre er oppteke av at ein utnyttar det handlingsrommet
som ligg i lovverket for å byggje trafikksikre løysingar for våre
mjuke trafikantar, og der ein tek høgde for fleksibilitet slik at
flest mogleg kan få ein trygg og heilårleg ferdsel langs gang- og
sykkelvegar.
Når valet kan
vere ein smalare gang- og sykkelveg eller ingen gang- og sykkelveg
langs ein mindre trafikkert veg, er svaret enkelt. Då bør ikkje
lovverket vere til hinder for å finne fleksible løysingar. Høgre
er difor tilfreds med at dåverande statsråd Dale i sitt svarbrev
til komiteen skriv:
«Samferdselsdepartementet er allereie
i dialog med Statens vegvesen om å sette i gong eit omfattande arbeid
med å gå gjennom vegnormalane mellom anna med sikte på meir bruk
av funksjonskrav.»
Forventningane
frå Høgre er difor at det blir fylgt opp av noverande statsråd Hareide,
for dette er eit veldig viktig område der ein kan få til raskare
utbygging av gang- og sykkelvegar ut frå det faktiske behovet og
styrkje trafikksikkerheita til dei mjuke trafikantane.
Tor André Johnsen (FrP) [19:13:52 ] : Takk til Senterpartiet,
som har fremmet et veldig viktig forslag og løfter fram en viktig
debatt. Det fortjener Senterpartiet ros for. Vi er veldig fornøyd
med at veinormalene blir utfordret. Det er noe vi i Fremskrittspartiet
har vært opptatt av i mange, mange år, for vi ser at de ikke fungerer.
Det er absolutt mye som ikke bare bør endres i veinormalene, men
som må endres, og det har vært en fanesak for oss i Fremskrittspartiet
i mange år.
Heldigvis fikk
vi våre tidligere samferdselsministre fra Fremskrittspartiet til
å starte dette arbeidet, så i utgangspunktet kunne vi egentlig støttet
Senterpartiets forslag. Men det holder ikke bare med en liten del
i endringene i N100 – veinormalboka – det må være en total gjennomgang,
og det er det arbeidet regjeringen har startet. Vi synes vel nesten
at vi burde gi den nye samferdselsministeren litt tid til å prøve
å få landet det arbeidet som er startet, før vi begynner å trekke
ut enkeltpunkter i en helhetlig bok og overstyre på ett enkelt område.
Vi gir ministeren
en mulighet, men hvis det som kommer tilbake fra regjeringen ikke
er bra nok i henhold til det vi i Fremskrittspartiet mener, og det
jeg hører også de fleste partiene i salen er tydelige på, er vi
klare til å ta opp kampen og har gjerne et flertallsforslag sammen
med Senterpartiet. Men jeg har faktisk tiltro til at Hareide lytter,
og at ministeren tar med seg det innspillet han får her i dag. Da
nytter det ikke bare å la byråkratene styre. Da må han vise politisk
handlekraft og sørge for at det blir endringer i tråd med de signalene som
vi kommer med.
Intensjonen til
Senterpartiet er veldig god. Vi ønsker å ha mer sykkel- og gangvei,
mer folkehelse ut av skattepengene. Da kan vi ikke tviholde på så
dyre, høye standarder som gjør at det ikke er lønnsomt å bygge sykkel-
og gangveier ute på bygda, og gjør at de rett og slett ikke har
mulighet til det heller. Det er i fylkene vi stort sett sliter.
Det er ved siden av fylkesveiene vi trenger mer sykkel- og gangveier.
Men for å være
litt kritisk til Senterpartiet er det også et lite spark til deres
fylkespolitikere, for det er fylkespolitikerne som faktisk eier
veiene, og forvaltningen av veinettet er satt bort til Vegvesenet.
Nå er det fylkene selv som eier veiene, så hvis de ønsker, og hvis
de vil, fylkespolitikerne rundt i landet – og de fleste fylker er,
i hvert fall som jeg kjenner til, stort sett styrt av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet – er det mulig å instruere Vegvesenet. Dessverre
gjør tydeligvis ikke fylkespolitikerne til Arbeiderpartiet og Senterpartiet
det, så både Arbeiderpartiet og Senterpartiet møter seg selv litt
i døra her.
Dere skal få
et eksempel. Vår regjering instruerte Vegvesenet til å bygge enklere
sykkel- og gangvei på Kvikne på rv. 3. Det håper jeg ministeren
tar med seg. Der har det ikke skjedd noe ennå, selv om det er over
et år siden vi ba Vegvesenet starte det arbeidet, så det håper jeg
ministeren følger opp.
Siv Mossleth (Sp) [19:17:10 ] : Senterpartiet har merket seg
at det har kommet kritikk av dagens veinormaler for gang- og sykkelveier,
der mangel på fleksibilitet er trukket fram av flere samt at en
videreutvikling av veinormalene har gått for sakte. Og selv om det
ikke var så mange på den høringen, har vi fått mange innspill fra lokalpolitikere
før vi fremmet dette forslaget.
Målet med forslaget
er økt satsing på gang- og sykkelveier i hele landet. Det er veldig
viktig for å skape trygghet for folk – og særlig for unger – som
ferdes langs veien, samtidig som det selvfølgelig har en positiv
klimaeffekt og helsegevinst hvis flere velger sykkel og gange framfor
bil.
Høringsinnspillet
fra Syklistenes Landsforening peker på at dagens veinormaler tar
hensyn til ulik trafikkmengde, og at dagens minimumsbredde er 2,5
meter. De peker også på erfaring fra Oslo kommune, som har laget
en egen standard for sykkelinfrastruktur som av mange oppfattes
som den beste håndboka for sykkeltilrettelegging i Norge.
Men Norge er
ikke bare byer. Norge er også distriktskommuner, som f.eks. Hadsel
kommune, som har sju boligfelt de ønsker å bygge ut, men de får
bygd ut bare ett av de sju fordi kostnadene for gang- og sykkelvei
er for høye. I distriktskommuner trenger kanskje ikke gang- og sykkelveier
være dimensjonert for at hundrevis av mosjonister sykler til jobben
i kondomdress. Det er kanskje nok at skoleungene får en trygg skolevei.
Dagens minimumsbredde
er 2,5 meter, men i realiteten må det plusses på 2 meter, for en
har 1,5 meter fra bilveien og minimum en halvmeter i veiskulderen.
Det blir 4,5 meter. Der det er 70 km/t, blir det minimum 6 meter
bredde fra eksisterende bilvei.
I mange mindre
samfunn er dette mye bredere enn den bilveien som finnes, så det
gjør det vanskelig, og det er dyrt. Men motivasjonen vår er flere
trygge skoleveier og ferdselsårer, så jeg håper at det blir mer
fleksible standarder som tar hensyn til at det er ulik trafikkmengde
og ulike behov i ulike deler av landet.
Statsråd Knut Arild Hareide [19:20:26 ] : Eg vil òg takke Senterpartiet
for å løfte eit viktig spørsmål. Eg trur me er opptatt av å løfte
sykkel. Det er jo sånn at sykkel er bra både for miljøet, for framkomsten
i trafikken og ikkje minst for folkehelsa.
Saksordføraren,
Jon Gunnes, fortalde om «Sykle til jobben»-aksjonen i dag. Den hadde
eg gleda av å opne. Det er mange som trudde at eg hadde opna den
før, men det var berre ein parodi av Harald Eia. Så i dag fekk eg gjort
det i den verkelege verda, og det sette eg pris på.
Men eg deler
det som er visjonen og tanken her, at me ønskjer å byggje gang-
og sykkelveg, og eg legg òg merke til at det som blir sagt, òg i
dette forslaget, er at terskelen for fråvik er høg. Eg skal vere
så ærleg å seie at eg meiner eigentleg ikkje den terskelen er så
høg i realiteten, men når opplevinga er at det er ein høg terskel,
er det ei reell utfordring uansett. Som òg representanten Johnsen
peikte på: Vegeigarane, det vil seie kommunar og fylke, kan jo organisere
sitt arbeid, og det er dei som skal ta stilling til fråvik. Eg har
lyst til å lytte til vegeigarane her, både til kommunar og til dei
regionale myndigheitene. Som representanten Abrahamsen og fleire
har peikt på: No har me eit arbeid i gang mot Statens vegvesen,
og me ser bl.a. på dette med funksjonskrav for å få til eit betre
arbeid.
Når me løyver
pengar til tiltak for gåande og syklande, er det viktig at me får
mest mogleg igjen for dei investeringane. Departementet kjem derfor
til å ha betydeleg fokus på å identifisere tiltak som kan bidra
til å forbetre utbygging av gang- og sykkelanlegg. Dersom det er
forhold ved vegnormalane som verker unødig fordyrande og til hinder
for auka effektivitet i utbygginga av gang- og sykkelvegar i Noreg,
må vi sjå nærmare på det.
Så legg eg òg
merke til det som komiteen peiker på i si innstilling, det arbeidet
som Oslo kommune har gjort. Det blir beskrive som den beste handboka
for sykkeltilrettelegging, det Oslo kommune har gjort. Det er bra,
det kan vere ein god standard for byane. Men så peiker ein òg på
bl.a. det Syklistenes Landsforening peiker på, at det å ha ei minimumsbreidd
er viktig.
Eg synest dette
er ei spennande utfordring frå Stortinget. Det skal vi gå inn i.
Me må ta inn over oss at terskelen for fråvik blir opplevd som ganske
høg. Det er ikkje til gunst. Me ønskjer å byggje mest mogleg effektivt på
gang- og sykkelveg over heile landet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Siv Mossleth (Sp) [19:23:38 ] : Jeg har lyst til å sitere en
som ikke kom på høringen, men han har underrettet meg tidligere.
Han sier at første gang han virkelig så galskapen, var da han var
med Trygve på en tur til noen kommuner på signingsferd for å få
startet partilag, og han kjørte kilometer på kilometer i tidsrommet
halv åtte til åtte, et tidsrom da folk burde være på vei til arbeid
etc. Etter mange kilometer så han en gammel mann som gikk tur på
en gang- og sykkelvei som hadde en bredde som nesten tilsvarte bredden
på E6-en som han kjørte på. Så sier han: Det må være mulig å dispensere.
Eller ender dette sånn at vi ikke bygger i forhold til behov?
Er statsråden
enig med ham?
Statsråd Knut Arild Hareide [19:24:36 ] : Det er sånn at me
treng å ha nokre standardar for korleis me byggjer nettopp gang-
og sykkelvegar òg. Men eg er opptatt av det eg sa i innlegget mitt,
og det har eg òg lyst til å påpeike til representanten Mossleth.
Ein beskriv her at terskelen for fråvik er ganske høg. Eg opplever
eigentleg at i regelverket er ikkje terskelen så høg, men det er
ei reell utfordring når den opplevinga er der. Derfor vil eg gå
inn i dette arbeidet med ein dialog med både fylke og kommunar og
sjå på korleis ein eigentleg kan få til den typen avvik som eg trur
kan vere både kloke og gode. Så er det òg viktig at me no ikkje
byggjer anlegg som er altfor dyre. Det offentlege har hatt ein tendens
til å byggje veldig mykje Rolls-Royce mens me kan ha ein god Volvo-standard
som treffer på ein god måte, og det er ei reell utfordring. Derfor
synest eg denne debatten er viktig å ta med seg vidare for min del.
Siv Mossleth (Sp) [19:25:40 ] : Det er noen gode argumenter
for å tenke seg om før man bygger for enkelt og for billig, og det
er bl.a. hvordan vedlikeholdet skal foregå med vinter og snø og
sånt. Men jeg mener at kommunene har en vilje og en evne til å kunne
være fleksible og ta dette med inn i beregningene før de bestemmer
seg for hva slags sykkelveier og gangveier de trenger i sin kommune.
Det er mange kommuner som har f.eks. gangveier på sida av broer
eller smale fortau, som har de maskinene og redskapene som skal
til for å endre dette. Så jeg håper at statsråden får fortgang i
dette, sånn at vi får den fleksibiliteten – at du skynder deg litt
med dette.
Presidenten: Presidenten
minner om at tale skal rettes til presidenten og ikke direkte til
statsråden.
Statsråd Knut Arild Hareide [19:26:48 ] : Eg skal likevel våge
å skunde meg i denne saka fordi eg synest det er viktig. Og viss
eg kan seie kva eg tenkjer rundt dette, er det at eg ønskjer at
me kan variere ut frå by, land, ut frå trafikkmengde, ut frå fart
for motorisert trafikk og trafikkmengde for gåande og syklande.
Det veit me varierer. Så opplever me at nettopp moglegheita for avvik
blir opplevd å vere ganske stor. Eg er ikkje så sikker på at regelverket
er så rigid som det blir opplevd som, men når den opplevinga er
der, er det ei reell utfordring. Når me no gjennomgår dette, har
me moglegheit til å få til betre løysingar, og det er intensjonen
min.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 22.
Votering, se tirsdag 26. mai