Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [11:08:22 ] (ordfører for saken): Dette
er en lov som har gått fort igjennom i Stortinget og nå skal legges
frem. I forbindelse med koronaloven fikk jo regjeringen ganske store
fullmakter til å gjøre endringer. En del pasientrettigheter ble
stoppet inntil videre, og når nå koronaloven går ut, er det viktig å
gi regjeringen hjemmel til å fortsette dette arbeidet.
Det som er valgt
gjort, er å endre dette til helseberedskapsloven, som jo også er
en lov som gjelder i en beredskapssituasjon. Det mener komiteen
er en ryddig måte å gjøre dette på. Komiteen er enig i at man fortsetter
fullmaktene innenfor det lovverket. Det er også sånn at komiteen
stiller seg bak de innstramningene som er gjort, og gir regjeringen
fullmakt til å fortsette dem. Skal det gjøres ytterligere innstramninger,
er komiteen enstemmig om at da må dette frem for Stortinget, og
er innstilt på å ta konsekvensen av det hvis det skulle skje gjennom
sommeren.
Ellers er det
en viss uenighet om virketiden. To partier ønsker kortere virketid,
mens et stort flertall i komiteen stiller seg bak regjeringens forslag
om å la denne fullmakten gjelde ut 2020.
Statsråd Bent Høie [11:09:56 ] : Utbruddet av covid-19 har
medført betydelige ressurs- og kapasitetsutfordringer for helse-
og omsorgstjenesten. Gjeldende helselovgivning tar ikke høyde for
en krisesituasjon hvor helse- og omsorgstjenesten over tid må opprettholde en
beredskap for å håndtere et potensielt høyt antall smittede pasienter.
Samtidig må befolkningens vanlige helseutfordringer ivaretas for
å unngå risiko for forverret helse. Jeg mener at det er behov for
hjemler til å gjøre tilpasninger og unntak fra gjeldende regelverk
på to ulike områder.
For det første
er det behov for hjemler til å kunne fastsette enkelte tilpasninger
og unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og korresponderende pliktbestemmelser.
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere en rekke
rettigheter, som i en krisesituasjon begrenser spesialisthelsetjenestens
mulighet til en hensiktsmessig prioritering. Jeg foreslår hjemmel
for Kongen til å fastsette midlertidige forskrifter som supplerer,
utfyller eller fraviker pasient- og brukerettighetsloven kapittel
2. Hjemmelen skal gjelde så langt det er nødvendig for å bidra til
likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, med
en forsvarlig og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser.
Det kan ikke gjøres unntak for retten til øyeblikkelig hjelp og
retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester.
For det andre
er det behov for hjemler til å kunne videreføre bestemmelser og
ivareta tilgang til medisinsk utstyr, personlig verneutstyr og medisinske
næringsmidler. Norge er avhengig av import for å dekke behovet for
denne type produkter. Markedet og forsyningskjedene er globale.
Produksjonen finnes i stor grad i Kina og andre lavkostland i Asia.
Sett i lys av den betydelige usikkerheten knyttet til utviklingen
av covid-19 er det grunn til å tro at etterspørselen etter medisinsk
utstyr og personlig verneutstyr fortsatt vil være stor på verdensbasis,
og at behovet for denne type produkter ikke kan dekkes. Av den grunn
vil det være nødvendig med omsetningsrestriksjoner knyttet til rasjonering
og eksport for å bruke ressursene i Norge så effektivt som mulig.
I tillegg er det nødvendig å ha hjemmel til unntak fra gjeldende
krav til markedsføring og ibruktaking av medisinsk utstyr og personlig
verneutstyr. Dette unntaket er nødvendig for bl.a. å sikre tilgang
til nok smittevernutstyr og utstyr til testing av covid-19.
Smittespredningen
er på et nivå som innebærer at helse- og omsorgstjenesten kan ivareta
de smittede på en god måte og samtidig foreta en opptrapping til
mer normal drift. Det foreligger imidlertid stor usikkerhet om utviklingen
framover. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall slutter seg
til lovforslaget som regjeringen har fremmet. Jeg har merket meg
at Stortinget gir uttrykk for at når det gjelder pasientrettigheter,
ønsker en ikke at fullmakten skal brukes utover det som den er brukt
til til nå, men det mener jeg også, sånn som situasjonen er nå,
gir en tilstrekkelig beredskap, og er det behov utover det, må jeg
kontakte Stortinget for å avklare det.
Kjersti Toppe (Sp) [11:13:08 ] : Eg vil knyta nokre merknader
til denne innstillinga. Vi støttar innstillinga som såleis. Eg er
glad for at vi klarte å få til ei semje i komiteen nettopp om den
avgrensinga som statsråden var inne på i sitt innlegg, nemleg at
komiteen ikkje stiller seg bak endringa som gir innskrenkingar i
pasientrettar utover det som vart sett fast i forskrift i medhald av
koronalova § 2, datert 27. mars 2020 – altså det som omhandlar fritt
behandlingsval osv. Det har vi gitt vår tilslutning til, men ikkje
ei vid fullmakt til ytterlegare innskrenkingar av pasientrettane.
Da må regjeringa i tilfelle koma tilbake til Stortinget.
Vidare meiner
vi at det ikkje er godtgjort i saka at det er nødvendig at denne
lova skal gjelda heilt til nyttår. Vi ser òg at dei andre sakene
som Stortinget behandlar i dag, vert oppheva før. Ut frå det meiner
vi at den lova kan opphevast 1. november 2020, og eg fremjar forslag
om det på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Vi meiner at Stortinget har god tid til hausten til eventuelt å
forlengja denne lova om det er behov for det. Det er utgangspunktet
for at eg no fremjar dette forslaget. Vidare vil eg seia at om forslaget
vårt fell, vil vi kunna røysta subsidiært for heile innstillinga.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [11:15:23 ] : Vi i Fremskrittspartiet
har forståelse for at regjeringen trenger mandat til å gjøre ulike
tilpasninger i den koronapandemien vi fortsatt står i. Men vi setter
store spørsmålstegn ved hvordan regjeringen har tenkt å håndtere de
helsekøene som er bygd opp i denne perioden. De siste tallene vi
har fått presentert, er at gjennom koronapandemien har 250 000 pasientavtaler
blitt utsatt. Det er 250 000 mennesker i Norge som har fått satt
sitt liv på vent i påvente av en nødvendig behandling som Helse-Norge
dessverre ikke har mulighet til å gi dem.
I denne perioden
har sykehusene rigget beredskap for en rekke innleggelser med covid-19-pasienter.
I denne perioden har flere sykehus kjørt på halv maskin. De har
hatt et belegg på 53 pst. bare ved Universitetssykehuset i Oslo.
Det betyr at sykehusene hadde hatt kapasitet til å gjennomføre flere
planlagte operasjoner, men valgte ikke å gjøre det. I samme periode
har ikke regjeringen utnyttet den kapasiteten som finnes i privat
sektor. LHL-sykehuset Gardermoen, kanskje et av Norges fineste sykehus,
har permittert ansatte, redusert og nedskalert driften fordi de
ikke får pasienter. Det setter Fremskrittspartiet store spørsmålstegn
ved – hvorfor ikke regjeringen i denne perioden har sørget for å
kjøpe all kapasitet som finnes i privat sektor for å holde helsekøene
så små som mulig.
I denne perioden
har regjeringen valgt å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg.
Pasientene har altså ikke hatt mulighet til å søke seg til andre
sykehus hvis de har fått beskjed om at deres pasientavtale eller operasjon
er utsatt.
I den loven som
nå legges fram for Stortinget, ber regjeringen om et fortsatt mandat
for å videreføre en begrensning i fritt behandlingsvalg. Det er
vi i Fremskrittspartiet rett og slett uenig i. Vi ønsker at fritt
behandlingsvalg skal gjeninnføres. Det er viktig for pasientene, for
å sørge for at de også får den behandlingen de fortjener. Det er
viktig for å sørge for at helsekøene går ned.
Jeg vil med det
ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet i denne saken og be om at
helseministeren redegjør for de helsekøene som nå er blitt etablert
under koronapandemien. Jeg ber også om at helseministeren klargjør for
oss hvordan han har tenkt å ta unna de helsekøene, hvis han ikke
har tenkt å ta privat sektor mer i bruk.
Presidenten: Da
har representanten Åshild Bruun-Gundersen tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:17:56 ] : SV vil stemme for innstillingen,
også hvis forslaget fra Senterpartiet og SV faller.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Bent Høie [11:18:16 ] : Jeg vil først svare på begrunnelsen
for 1. januar for hjemmelen. Det er sånn at regjeringen 7. mai la
fram en lengre plan for håndtering av covid-19, og der er vår beste
vurdering på dette tidspunktet at vi er nødt til å leve med koronaviruset som
en folkehelsetrussel i minst ett til to år fram i tid. For helsetjenesten
er dette kanskje mer krevende enn for andre sektorer, knyttet til
den beredskapen en skal ha i hele den tiden. Det er også noe av
årsaken til at vi akkurat når det gjelder denne hjemmelen, har foreslått 1. januar.
En kunne selvfølgelig gjort som Senterpartiet foreslår og hatt det
til 1. november, men da mener vi det er veldig stor sannsynlighet
for at vi i november måtte ha forlenget den hjemmelen uansett, og
da mente vi det var mest fornuftig nå å sette 1. januar.
Når det gjelder
representanten Bruun-Gundersens innlegg, er jeg i all hovedsak enig
i det representanten tar opp. Det er også min intensjon å lette
på noen av disse reglene så fort som mulig, spesielt knyttet til
fritt behandlingsvalg. Jeg er enig i at vi må bruke ledig kapasitet hos
private nå for å ta unna de køene som har oppstått, og derfor var
den delen av mitt oppdrag til de regionale helseforetakene rett
etter påske at de også må bruke sine private avtalepartnere for
å redusere det etterslepet som nå er.
Jeg mener det
var riktig å ta ned aktiviteten ikke bare i de offentlige sykehusene,
men også hos de private aktørene i perioden før påske, da vi var
i en beredskapssituasjon. Det er det flere årsaker til. På det tidspunktet hadde
vi fortsatt utfordringer knyttet til leveranse av smittevernutstyr
som forbrukes i helsetjenesten. Vi hadde store planer for å omdisponere
helsepersonell, også fra private aktører. Vi gjennomførte store
omdisponeringer også av private sykehus, som f.eks. Martina Hansens
Hospital. Så på det tidspunktet mener jeg det ville vært feil å
la den private delen av helsetjenesten drive som før, samtidig som
den offentlige helsetjenesten gikk inn i beredskapen.
Jeg mener det
er en styrke i Norge at vi også kan bruke den private delen av helsetjenesten
inn i en beredskapstenkning, og det oppfatter jeg også at de private aktørene
var positive til. Nå er vi i en ny situasjon, og da er jeg helt
enig i at vi også skal bruke de private aktørene til å løse de offentlige
helseoppgavene som nå også kommer til å handle om å redusere de
køene som har bygd seg opp i denne perioden.
Sylvi Listhaug (FrP) [11:21:08 ] : Det har vært gjort en stor
innsats i samfunnet og i helsevesenet for å redde liv fra å gå tapt
under koronapandemien. Det som imidlertid er den store bekymringen
vår nå, er hva som skjer i kjølvannet av dette. Det at hundretusenvis
av konsultasjoner, undersøkelser og operasjoner har blitt utsatt,
er bekymringsfullt. Det at vi ser at tallene for undersøkelser knyttet
til kreft er gått kraftig ned, er bekymringsfullt. Da er frykten
at liv kan gå tapt av andre typer sykdommer fordi de ikke blir oppdaget,
eller fordi man ikke får tidsnok hjelp.
Fremskrittspartiet
er skeptisk til og motstander av å frata folk muligheten til fritt
behandlingsvalg. Det er rett og slett fordi det er en rettighet
som vi mener er og skal være grunnleggende i samfunnet. Men det
som er det viktigste framover nå, er å få svar på hvordan man skal
få helsekøene ned. Vi så i Dagbladet i dag at det ble ropt varsku
om at etterslepet nå er så stort at vi snakker om år før man greier
å ta det igjen. Før denne krisen oppsto, var det også mange mennesker
i Norge som sto i sykehuskø. Derfor mener jeg det er svært viktig
at helseministeren snart informerer Stortinget om hvordan man har
tenkt å løse dette framover. Hvor er det køene er økt mest? Innenfor
hvilke felt er det det har skjedd? Det mener jeg er veldig relevant
for Stortinget å få informasjon om.
Jeg er veldig
glad for å høre at det er planer om å ta i bruk private med ledig
kapasitet. Det mener jeg er helt avgjørende framover for å få opp
dampen og få opp kapasiteten i helsevesenet, men vi er nødt til
å se på hva ekstra vi nå kan gjøre for å få tatt unna disse køene.
Det er derfor Fremskrittspartiet har vært helt tydelig på at dette
blir en viktig sak for oss i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Nå må vi ruste opp helsevesenet til å kunne redde liv og sørge for
at denne koronapandemien i den andre enden ikke bidrar til at flere
dør av andre sykdommer enn det man i utgangspunktet skulle ønske.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se voteringskapittel