Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Jon Gunnes (V) [15:36:25 ] (ordfører for saken): Når det gjelder
E39, har vi hatt noen debatter tidligere og denne føyer seg inn
i rekken. Dette er en stor sak, for dette gjelder strekningen fra
Trondheim til Kristiansand, og det er sju fergestrekninger på veien.
Det er noe engasjement
lokalt, og det er selvfølgelig mye engasjement nasjonalt og spredt
over hele denne strekningen. Vi vet at det nå de siste dagene har
vært et engasjement i de forskjellige fylkestingene. Alle fylkestingene
som er berørt av E39, har kommet med sine prioriterte områder innenfor
NTP. Vi vet at f.eks. Vestland har hatt en annen rekkefølge enn
det som kanskje var forventet, og dermed ble det en debatt. Jeg
ser at statsråd Hareide har vært i flere debatter om hvilken prioritering den
skal ha – det er en spennende sak.
Jeg skjønner
at SV, som virkelig har vært talsmann for at vi skal tenke helt
annerledes enn det Stortinget har gjort tidligere, nå føler at denne
saken må reverseres med tanke på det som ble vedtatt i NTP for bare
tre år siden – ja, «bare tre år», men det kan være lang tid i politikken.
Den skal behandles igjen allerede neste år når vi skal ha en revidering
av NTP.
Det er derfor
komiteen sa klart fra om at en høring i denne saken hadde vært naturlig
hvis den ikke skulle behandles noen andre steder, men vi fant ut
at det var litt rart å ta en høring nå når vi faktisk er på en stor
høring, man er rundt omkring lokalt, og prosjektet er på høring i
de forskjellige fylkene. Man skal dialog utover høsten, og så skal
saken behandles i Stortinget neste vår.
Venstre har vært
ganske klar i saken når det gjelder fergefri E39. Vi gjorde en avtale
med flertallet på Stortinget i 2017 om å starte Rogfast, Hordfast
og Møreaksen i første periode. Det står vi ved helt til et eventuelt
annet vedtak – det er helt opplagt at vi står ved våre avtaler.
Kirsti Leirtrø (A) [15:39:40 ] : Mange av prosjektene som ligger
inne i Nasjonal transportplan, har blitt betydelig dyrere enn forutsatt.
Neste transportplan vil dermed ha store økonomiske utfordringer.
Vi har f.eks. Follobanen, Ringeriksbanen og Østfoldbanen, som må finne
sin løsning.
Det må også de
vedtatte prosjektene på E39 gjøre. Det er viktige prosjekter som
bygger bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen, og dette er prosjekter
som Arbeiderpartiet støtter. Det ligger fast som en del av eksisterende
Nasjonal transportplan 2018–2029. Personer og gods må komme seg
raskt og effektivt fram. Det videre arbeidet med E39 skal avgjøres
i behandlingen av Nasjonal transportplan 2022–2033, og det gjør
vi allerede neste vår. Her vil utredninger om f.eks. teknologi for
bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet gi oss nyttig kunnskap.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kost–nytte og ikke minst bompengeandel
er viktige utredninger som må på bordet før beslutningen tas. Beslutningen
om prioritering av prosjekt mener vi altså må foretas i behandlingen
neste vår.
Arbeiderpartiet
og SV fremmer i saken et felles forslag der vi foreslår at:
«Stortinget ber regjeringen ta
initiativet til å opprette et industrielt kompetansesenter på Vestlandet
for maritim nullutslippsteknologi og autonome maritime transportsystemer,
i nær kontakt med både forskningsmiljøene, aktuelle næringer og klynger
og Statens vegvesen.»
Dermed er forslag
nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, tatt opp.
Presidenten: Representanten
Kirsti Leirtrø har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Helge Orten (H) [15:42:03 ] (komiteens leder): I dette representantforslaget
forsøker SV igjen å stikke kjepper i hjulene for ferjefri E39 –
et prosjekt som skal binde sammen arbeidsmarkeder på Vestlandet
og bygge sterke verdiskapingsregioner.
Prosjektet ferjefri
E39 har sin opprinnelse i Nasjonal transportplan 2014–2023, da SV
faktisk satt i regjering. Siden den gang har det blitt gjort et
omfattende utrednings- og planleggingsarbeid, som igjen danner grunnlaget
for de prioriteringene som ble gjort i Nasjonal transportplan 2018–2029,
og som ble vedtatt i 2017.
I dagens NTP
er tre av de store fjordkryssingsprosjektene prioritert. Det er
Rogfast, Hordfast og Møreaksen – tre prosjekter som vil bidra til
å binde sammen regionen mellom Bergen og Stavanger og mellom Kristiansund,
Molde og Ålesund.
Statens vegvesen
har gjort et godt stykke arbeid for å redusere kostnadene for disse
prosjektene. Siden det bidrar til å bygge sammen bo- og arbeidsmarkeder,
er det også prosjekter som har svært høy nytte.
Verdiskapingspotensialet
ved å gjennomføre disse prosjektene er betydelig. I alle prosjekter
ble også et forbedret ferjetilbud vurdert. For de prosjektene som
jeg nettopp nevnte, vil ikke et forbedret ferjetilbud gi tilstrekkelig
innkorting av reisetida og har dermed ikke den ønskede bo- og arbeidsmarkedseffekten.
Tilsvarende vurderinger må selvfølgelig gjøres for de øvrige prosjektene
på E39, og for enkelte av fjordkryssingene kan et forbedret ferjetilbud
være løsningen, særlig der trafikkgrunnlaget er lavt og kostnadene
svært høye. Kryssing av Sognefjorden kan være et slikt eksempel.
Andre steder er ferjefrie løsninger i form av bru eller tunnel den beste
løsningen, men det må gjøres en vurdering for hvert enkelt prosjekt.
Prioritering
av samferdselsprosjekter skjer i arbeidet med Nasjonal transportplan.
Det er betryggende å se at et bredt flertall i komiteen er av samme
oppfatning, og at prioriteringene i dagens nasjonale transportplan ligger
fast.
Utskifting av
ferjeparken skjer i stort tempo, og i løpet av kort tid vil så mange
som rundt 80 ferjer være basert på lav- og nullutslippsløsninger.
Det er et resultat av både statens og fylkenes offensive innkjøpspolitikk
og den evnen norsk maritim næring har til å utvikle nye teknologiske
løsninger.
Det er ingen
grunn til å bremse denne utviklingen. Det er rikelig med ferjesamband
som skal elektrifiseres og omstilles til lav- og nullutslippsløsninger.
Kombinasjonen av verdensledende maritim kompetanse, strenge miljøkrav
og offensiv anbudspolitikk vil bidra til at både ferjeflåten og
hurtigbåtflåten vil bevege seg i mer miljøvennlig retning i årene
som kommer, samtidig som tilbudet til de reisende blir bedre.
Bård Hoksrud (FrP) [15:45:07 ] : Etter å ha hørt SVs representant
prate varmt om anleggsbransjen i forrige sak, ønsker hun plutselig
nå å gjøre det motsatte. Dette er et utrolig spennende prosjekt.
Det er kjempestort engasjement på Vestlandet for dette spennende
prosjektet. Det er en mulighet for en næring som nå har store utfordringer,
nemlig oljenæringen. Og de som driver innen oljenæringen, har sett
dette som en mulighet. Her kan man faktisk skape nye ting, og man
kan sørge for å få på plass teknologi ved å bruke kompetansen som
vi har fra Nordsjøen, til faktisk å bygge dette spennende prosjektet.
Og så er svaret fra SV at det vil vi i hvert fall ikke. Jeg mener
at vi skal jobbe videre med dette viktige prosjektet. Jeg mener
at det er mange spennende muligheter, og det betyr masse for regionforstørringen
i de områdene der veien kommer i framtiden.
Det er i Nasjonal
transportplan man i stor grad legger føringene for hvilke prosjekter
og hvilke ting man prioriterer, og jeg mener at det også er riktig
i denne saken. Men som vi har sett: I Vestland fylke har det vært diskusjoner,
og jeg registrerer at enkelte partier er skeptiske til å fortsette
å prioritere dette prosjektet høyt, men jeg skjønner også at en
del av dem som er imot dette, egentlig er imot alt som heter infrastruktur
på vei, og det er trist.
Jeg mener som
sagt at dette er spennende, at dette gir muligheter, og det gir
også muligheter for en næring som har det tøft – mange ligger nede
– til å kunne eksportere denne enormt gode kompetansen. I tillegg
er det sikkert mange som ikke liker broer og den type ting, men
vi vet at det er mange som valfarter verden rundt for å se fantastiske
byggverk og broer. Og når vi er over i en normalsituasjon – og det
vil vi nok være før denne broen, eller disse løsningene, står ferdig
– kan det faktisk hende at det kommer turister for å se de fantastiske kunstverkene
vi lager langs veien her. Så jeg er glad for at et stort flertall
er på den samme linja, og så stemmer vi ned SVs forslag i dag.
Hans-Andreas Limi hadde
her overtatt presidentplassen.
Bengt Fasteraune (Sp) [15:47:57 ] : Det er viktig at det bygges
ut samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekter som bidrar
til robuste bo- og arbeidsmarkeder og understøtter næringslivets
behov. Dette er kriterier som ligger til grunn for hele den nasjonale transportplanen
som vi er midt inne i prosessen med akkurat nå. Det pågår et arbeid
i Statens vegvesen der prosjektene knyttet til fergefrie fjordkrysninger
blir optimalisert for å redusere kostnader og øke nytten. Det er også
viktig å framheve at et samlet flertall har godkjent gjeldende NTP,
der en fergefri og oppgradert E39 er prioritert, men det betyr også
at veiene mellom fjordkrysningene skal prioriteres.
Det er viktig
å løfte fram ekspertutvalgets rapport om teknologi for bærekraftig
bevegelsesfrihet og mobilitet, fordi denne rapporten peker på viktigheten
av å vurdere teknologiske løsninger, nyvinninger, inn i de store
samferdselsprosjektene. Vi snakker om framtiden, vi snakker om et
ønske om å kunne utnytte det som kompetanse kan gi oss.
Fergefri E39
har over lengre tid vært et viktig prosjekt for å sikre bedre framkommelighet
i store deler av landet, for både personer og gods. Det er en enorm,
lang strekning som blir brukt som en slags fellesbetegnelse på et
prosjekt, men der det er store individuelle forskjeller, og som
jeg er helt overbevist om at man i framtiden vil finne forskjellige
måter å løse utfordringene på.
Det viktigste
er faktisk at folk og varer skal komme seg raskt og effektivt fram.
Det er helt underordnet om det skjer via bro, tunnel eller ferge.
Nye teknologiske løsninger og store kostnadsøkninger på fjordkrysningsprosjektene
er viktige argumenter for å gjøre nye vurderinger av prosjektene.
Lastebileierforbundet sier det ganske tydelig, flere kommuner har
sagt det samme og nå også fylker, at det er viktigere å utbedre
veien mellom fergestrekningene enn, nødvendigvis, å fjerne fergene først.
Så vet vi alle sammen at dette er en kombinasjon, at de prosjektene
som skal realiseres, er noe vi må se på isolert sett.
Det er altså
svært viktig at det foretas grundige vurderinger i den pågående
prosessen med utferdigelse av NTP. Allerede nå ser vi på svært mange
områder innenfor samferdselsetatene at det er store budsjettmessige overskridelser
og kostnader som egentlig er ute av kontroll. Jeg vil vise til at
kostnaden for fergefri E39, som i 2016 ble anslått til 340 mrd. kr,
nå mest sannsynlig har en prislapp på 500 mrd. kr. Vedlikeholdsetterslepet
er bare helt enormt, og uansett hvordan vi vrir og vender på det,
er det å si ja til noe å si nei til noe annet.
Arne Nævra (SV) [15:51:14 ] : Jeg takker for kloke ord fra
siste taler. Det var gode signaler fra Senterpartiet.
Jeg har et rotete
manus etter at representantene Orten og Hoksrud har vært på talerstolen
– det er masse notater her, så får jeg se hvor mye jeg rekker.
De to sakene
som kommer nå – denne saken og neste sak – er ganske beslektet og
gjelder gigantomanien innen motorveiutbyggingen. De henger litt
sammen. SV har sagt, og jeg sier det og kan gjenta det: Vi ønsker
trygge veier. Vi ønsker å bygge langt og ikke så bredt. Jeg ber noen
legge merke til det, for det betyr at vi trenger vel anleggsvirksomhet
for å bygge langt også, og vi trenger vel anleggsvirksomhet for
å bygge mellom fergene og for å trygge veiene, f.eks. ved rassikring,
gul midtstripe, skuldre og å rette ut veiene. Jeg synes det er usaklig
å komme med angrep på SVs ønske om å styrke norsk anleggsvirksomhet
ved at vi ikke vil ha ferjefri E39. Det synes jeg nesten grenser
til det uredelige, for vi har jobbet mye for å plusse på budsjettene
til distriktsveiene, som koster penger og som hjelper norsk anleggsbransje
kolossalt. I stor grad kan vi bruke små entreprenører til det: å
bygge langt og ikke så bredt.
Vi har tatt opp
ferjefri E39 flere ganger – det er blitt sagt før, og det er korrekt.
Grunnen til at vi har gjort det, er at det er et kolossalt kostbart
prosjekt. Vi er nødt til å tenke oss veldig godt om der. Det koster
omtrent 190 mrd. kr bare for fjordkryssingene. Det vil koste rundt
200 mill. kr i året bare å vedlikeholde de store tunnelene som er
planlagt. Tenk bare over det, tenk på hva slags penger vi binder
opp. Og hva får vi igjen for det? Det vi bl.a. får igjen, er at
vi snur ryggen til to FN-paneler. Det er det denne transportkomiteen
må tenke over. Vi snur ryggen til naturpanelet når det gjelder nedbygging av
norsk natur – det er enorme nedbygginger f.eks. på Hordfast – og
vi snur ryggen til klimapanelet når det gjelder utslipp. Vi er nødt
til å ta grep nå, det er nå dette gjelder, og så sitter vi her og
gjør akkurat det samme som før. Vi fortsetter som før; vi bygger
motorveier, vi tar de store milliardprosjektene som prestisjeprosjekter
som skal gjennomføres med en plan som er tre år gammel eller enda
eldre.
Var SV med på
det? Jo da, vi satt i regjering da dette ble fremmet. Jeg tror Venstre
vet hva det vil si å sitte i regjering hvis man har noen grønne
ideer. Jeg hører også på representanten Gunnes at han ikke føler
seg helt vel, sånn mellom linjene, men han sier det han må si. Sånn er
det med den saken.
Jeg skal komme
litt mer til substansen i neste innlegg. Jeg ble bare litt engasjert
– unnskyld meg, president. Men jeg tar opp SVs forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Knut Arild Hareide [15:54:35 ] : Regjeringa har ein
ambisjon om å binde Vestlandet saman med ein opprusta og ferjefri
E39. Dette er ein ambisjon som me har arva frå skiftande regjeringar.
Det var Liv Signe Navarsete som lanserte denne ideen på vegner av
den raud-grøne regjeringa, med nettopp SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet.
Eg er glad for
at òg denne regjeringa, med Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
bringar vidare den ambisjonen, for ein utbetra og ferjefri E39 vil
vere 47 km kortare enn i dag. Reisetida vil bli halvert, til om
lag 10,5 timar. Det blir da mogleg f.eks. å binde Stavanger og Bergen
saman. Der reisetida i dag er på 4,5 timar, blir det da mogleg å
få ei reisetid på 2 timar mellom Bergen og Stavanger.
Vestlandet er
ein av våre største eksportregionar, og om me lyttar til kva næringslivet
seier, veit me at infrastruktur og det å knyte bu- og arbeidsmarknadsregionar saman,
er det dei peikar på.
Eg vil understreke
at det i NTP 2018–2029 står:
«Regjeringen vil prioritere videre
planlegging av E39, med vekt på å utvikle løsninger som er kostnadseffektive
å gjennomføre, og fremdrift må bl.a. avhenge av teknologisk modenhet.»
Regjeringa har
heller ikkje nokon dato for kva tid me ønskjer å ferdigstille ein
ferjefri E39. Det er ikkje noko årstal me ser imot. Men me veit
at nokre av desse prosjekta blir sett på som dei beste når det gjeld
samfunnsøkonomisk lønsemd. Studiar har òg vist det. Så me er opptatt
av å sikre ei god framdrift.
SV inviterer
oss i dag til ein spennande debatt. Men som òg saksordførar Gunnes
sa: Akkurat no pågår den debatten ute i våre regionar. Dei hadde
ei høyring den 14. mai. Eg ser fram til debatten her i dag, men
den store debatten om dette bør Stortinget ta når Nasjonal transportplan
kjem, der me får sjå kva me kan prioritere, og kva me må prioritere.
Og E39 er eit prosjekt der me alle må sjå på kva me kan prioritere.
Men det er ikkje tvil om at når det gjeld kva som er dei beste prosjekta,
ut frå eit fagleg grunnlag, blir det peikt på nettopp E39. Eg ser fram
til den debatten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Bengt Fasteraune (Sp) [15:57:57 ] : En oppfølging av det jeg
sa i innlegget mitt – politikk er prioriteringer, blir det mer penger
til ett prosjekt, må det naturligvis bli mindre til noe annet –
og en liten oppvarming til NTP-arbeidet: Regjeringen har bedt fylkeskommunene om
å komme med innspill om prioriteringer til den neste nasjonale transportplanen,
og fylkeskommunene skal svare på den bestillingen nå i mai. Regjeringen
har vært tydelig på at fylkeskommunene må komme med klare prioriteringer.
Det er altså ikke penger til alt, og de skal ha en involvering i
hele prosessen. I fylkeskommunene har det vært tøffe diskusjoner
om prioriteringer – det vet vi alle – for å svare på den bestillingen
som er veldig konkret fra regjeringen.
Når Vestland
fylkeskommune nå velger å sette E16 Bergen–Voss som prioritet nummer
én samtidig som statsråden allerede nå signaliserer at han ønsker
å bygge Hordfast: Hvor mye vekt vil statsråden legge på prioriteringene
fra fylkeskommunene?
Statsråd Knut Arild Hareide [15:59:01 ] : Eg skal kome med
min prioritering og mine anbefalingar når me legg fram Nasjonal
transportplan. Både representanten Fasteraune og eg er godt kjende
med kva Vestland fylke har peikt på i prioriteringa si. Eg trur
det som er med E16, er at der opplever me både ein rasfare og ein
veg som i eit trafikktryggingsperpektiv er veldig krevjande. Det
har vore veldig mange alvorlege ulukker, det har vore veldig mange
dødsulukker, og det gjer at det er ei prioritering som det er lett
å forstå ut frå det perspektivet som Vestland fylke har.
Me har nettopp
tatt imot innspela frå fylka. Eg ser for meg å ha eigne møte med
alle fylka. Det blir no lagt opp til det. Eg hadde eigentleg planlagt
å gjere det før sommaren, no blir det etter sommaren på grunn av koronasituasjonen.
Eg ser fram til den dialogen. Her blir me nøydde til å gjere prioriteringar.
Eg forstår prioriteringa til Vestland. Men det er ikkje sikkert
at ein må velje bort enkelte av dei prosjekta som Vestland så langt
har valt bort.
Arne Nævra (SV) [16:00:23 ] : Jeg forstår at det henvises til
NTP-en som den store diskusjonen – altså neste vår, når den skal
fremmes og debatteres – men det gjelder nå etter hvert å få en del
brikker på plass. Statsråden henviser også til forskningsmiljøer
når det gjelder samfunnsøkonomiske analyser, og jeg skal si litt
mer om det i innlegget mitt etterpå. Men det er også sterke forskningsmiljøer,
som SINTEF, TØI og andre, som har kommet med store innspill rundt
hyppige nullutslippsferger som løsninger isteden.
Jeg ser at statsråden
skriver følgende i sitt brev til komiteen:
«Regjeringen anbefaler at det pågående
utrednings- og planleggingsarbeidet videreføres på de prosjektene
der dette er startet, fremfor å stanse all planlegging av ferjeavløsningsprosjekter.»
Men kan statsråden
tenke seg da at hyppige nullutslippsferger kunne vært planlagt samtidig,
uten at de andre planleggingene stanses?
Statsråd Knut Arild Hareide [16:01:26 ] : Eg meiner at å sjå
på ulike løysningar alltid er klokt. Dette er så store prosjekt,
og me burde vere veldig bevisste før me tar dei endelege konklusjonane.
Når det gjeld
å sjå på kva hyppige nullutsleppsferjer kan gi, i NTP-arbeidet,
er me jo komne veldig langt med nettopp nullutsleppsferjer i dag,
ikkje minst på riksvegferjesamband, men òg på mange fylkesvegferjesamband.
Noreg er veldig langt framme i teknologiutviklinga på det. Eg trur
at for dei reisande er det tilbodet dei er opptatt av. Men me ser
jo òg at på ein del område gir nettopp dei kryssingsprosjekta –
både med tunnelar og bruer – ein veldig god effekt for dei reisande.
Så eg meiner at her må me kunne ha fleire tankar i hovudet samtidig.
Men eg er opptatt
av, sidan eg skal kome med ein NTP, at me ikkje må seinke tempoet
i planleggingsarbeidet på dei store arbeida – som eg har lovt Stortinget.
Arne Nævra (SV) [16:02:31 ] : Takk for det svaret fra statsråden.
Da registrerer
jeg at statsråden er interessert i å se på alle muligheter på alle
disse fjordarmene, alle kryssingene, inklusiv hyppige nullutslippsferger.
Spørsmålet mitt er om statsråden da vil ta initiativ til at det
vil skje også, fra nå og fram til NTP-en, sånn at vi får et faktagrunnlag å
diskutere på. Det er det ene spørsmålet.
Det andre gjelder
det svaret som statsråden kom til komiteen med etter at SV reiste
spørsmål gjennom komiteen om hvor lenge kaianleggene kunne vare,
i forhold til kapasitetsøkningen på nåværende fergestrekninger.
Det var ganske viktig, for vi så at med den veksten som nå er forutsatt
i trafikken, vil mange av de fergekaiene faktisk ikke ha kapasitet.
Det betyr at vi kanskje må gjøre store investeringer før disse fjordkryssingsprosjektene
er realisert. Ser statsråden på det som et problem, at vi investerer
mye som vi ikke får bruk for?
Statsråd Knut Arild Hareide [16:03:37 ] : På riksvegferjesambanda
har me gjort ein stor jobb knytt til nullutslepp. Eg meiner ikkje
minst at for dei kryssingane som me tenkjer er lengst ut i tid,
er det desto viktigare at me får sett på gode alternativ. Me har
jo jobba med denne teknologien, og det har me lukkast veldig godt med.
Me ser òg at nettopp norsk teknologi – for å vise til førre debatt
– har gjort at me har greidd å utvikle gode norske løysingar på
dette. Så må me sjølvsagt gjere vurderingar. Er det slik at me må
gjere investeringar som me får nytte av i veldig kort tid, er det
eit perspektiv me må ta med oss. Det er den heilskaplege vurderinga
som skal liggje til grunn.
Dei spørsmåla
som har kome her, håpar eg å ha gode svar på når me kjem til NTP,
der eg opplever at dei reelle vala og prioriteringane knytte til
denne diskusjonen skal tas av Stortinget.
Arne Nævra (SV) [16:04:34 ] : Jeg takker for dette svaret.
Det er i hvert fall en statsråd som viser mer interesse for å se
på alle virkemidler enn kanskje de tidligere statsrådene viste.
Men da er egentlig
oppfølgingsspørsmålet mitt, helt konkret, om statsråden også vil
sette i gang og initiere at det skjer planlegging av hyppige nullutslippsferger
på alle strekninger der fergeavløsning også planlegges, slik at
vi har et faktagrunnlag. Vil statsråden sette det i gang nå, så
vi har et faktagrunnlag for å vurdere NTP-en når den tid kommer?
Statsråd Knut Arild Hareide [16:05:17 ] : Det er nok veldig
enkelt å gjere ein del av dei utrekningane som representanten Nævra
peiker på her, og eg er villig til å gå inn og sjå på den delen.
Men eg har òg lyst til å vere open og seie at eg ser at dei kryssingsprosjekta
gir ei nytte. Når eg får etatane våre til å gi sine beste grunnlag, er
det den typen prosjekt dei løftar fram som våre beste prosjekt ut
frå ei samfunnsøkonomisk nytte. Dette handlar jo om reisetid. Å
knyte f.eks. Bergen og Stavanger saman på to timar, når me i dag
har ei reisetid på fire og ein halv time, gir ei stor nytte. Dette
er å knyte arbeidsregionar saman.
Det er òg slik
at for nokre prosjekt har me tatt avgjerder. Rogfast er eit tydeleg
prosjekt der me har sagt kva løysing me går for, og det er å følgje
opp Stortingets vedtak som er min jobb.
Silje Hjemdal (FrP) [16:06:25 ] : Som FrP-politiker fra Bergen
– og ikke minst Hordaland – vet jeg hva fergefri E39 vil bety for
regionen vår, men ikke minst hva det vil bety nasjonalt. Her er
det snakk om å knytte arbeids- og boregioner tettere sammen. Det
handler om å være konkurransedyktig for framtiden. Det gjorde vondt
i hjertet i forrige uke å se at vestlandspolitikernes flertall svikter
E39. Det samme gjorde et flertall i Bergen bystyre, der man nå faktisk
går så langt at man prioriterer en somletrikk framfor et av landets
aller viktigste samferdselsprosjekter.
Vil statsråden
stå ved lovnadene sine om Hordfast fra da han var partileder for
Kristelig Folkeparti?
Statsråd Knut Arild Hareide [16:07:26 ] : Eg er veldig einig
i den innleiinga som representanten Hjemdal har i innlegget sitt.
Eg trur nettopp Hordfast er eit prosjekt som står seg veldig godt,
og som gir ein unik verdi til regionen – og ikkje berre til regionen,
men som òg har ei nasjonal betydning. Eg les likevel ikkje bildet
så dystert knytt til innstillinga til Vestland fylke. Me veit at
eit stort mindretal, med Høgre og Framstegspartiet, er veldig tydelege
på Hordfast. Men òg eit anna mindretal, som består av dei partia
som styrer, peiker på den moglegheita. Sjølv om dei ikkje peiker
på Hordfast sjølv, peiker dei på kryssingsprosjekt.
Eg vil òg seie
at det eg er mest ueinig i av det representanten Hjemdal seier i
innlegget sitt, gjeld bybaneprosjektet, for det har vist seg å vere
ein knallsuksess for Bergen, både byutviklingsmessig og transportmessig. Det
er nettopp denne evna til å ha fleire tankar i hovudet og kunne
prioritere fleire gode prosjekt som er ønsket mitt for denne regionen.
Silje Hjemdal (FrP) [16:08:28 ] : Jeg er veldig enig med statsråden
i at vi skal ha flere gode prosjekter i Bergen og Vestland. Det
er vi helt enige om. Men at Bybanen er det beste prosjektet å prioritere
framfor et av Norges mest samfunnsnyttige samferdselsprosjekter
– der er vi uenige.
For ikke lenge
siden, det var vel i forrige uke, var det i Åsane Tidende en folkeavstemming
på om man ønsker Bybanen til Åsane eller ikke. Det er et overveldende
flertall som ikke ønsker det. Når vi da skal prioritere, er det da
så viktig å legge noe på skinner et sted der man tidligere har revet
det opp, når det folk virkelig og først og fremst er opptatt av,
er et godt kollektivtilbud? Skal da dette store prosjektet, som
er i hele nasjonens interesse, prioriteres vekk til fordel for en
lokal trikk?
Statsråd Knut Arild Hareide [16:09:26 ] : Eg opplever at bybaneprosjektet
i Bergen har gjort kollektivtrafikken i Bergen betre. Det har òg
vore eit byutviklingsprosjekt. Me ser at det nå kjem bustadar i
nærleiken av Bybanen, og eg opplever at det har blitt ei av Bergens nye
stoltheiter. Den utviklinga håper eg kan fortsetje.
Så må me sjølvsagt
gjere ei prioritering, og eg kan ikkje seie verken Hordfast, E16
eller Bybanen her i dag. Den prioriteringa skal kome når NTP kjem,
og eg vil ikkje starte prosessen med å avlyse det eg opplever er gode
prosjekt. Me må alle gjere ei prioritering til slutt, og eg synest
absolutt at Bybanen bør vere med på lista over prosjekt som me vurderer
når me kjem til NTP.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Øystein Langholm Hansen (A) [16:10:37 ] : Dette forslaget vi
behandler nå, bærer preg av at forslagsstillerne ikke kjenner Vestlandet
og derfor heller ikke kjenner værforholdene på Vestlandet, selv
om en av forslagsstillerne er fra Vestlandet.
På de prosjektene
som ligger inne i Nasjonal transportplan, er det tilnærmet åpent
hav på deler av strekningen, og når nordvesten står på, sliter faktisk
dagens ferjer med å opprettholde frekvensen. Boknafjordsambandet,
som skal erstattes av Rogfast, er stadig stengt i vinterhalvåret,
og nullutslippsferjer vil ikke være et alternativ på denne strekningen.
Til det vil energiforbruket være for stort, enten det er hydrogendrift,
elektriske ferjer eller annen teknologi.
Det er teknologiske
miljøer som faktisk hevder at Rogfast vil være et miljøprosjekt,
og at utslipp vil gå ned med et tunnelalternativ, i forhold til
ferjer. I tillegg er det også tvilsomt om sikkerheten vil bli ivaretatt
med autonomi på en åpen havstrekning med mange passasjerer om bord.
Det samme gjelder Bjørnafjorden og Romsdalsfjorden.
Vurdering av
alternativ fjordkryssing er en naturlig del av de vurderingene som
ligger til grunn for de vedtakene som er blitt og vil bli fattet
i disse sakene. Forslagsstillerne har tydeligvis ikke forståelse
for at Vestlandets intercityprosjekt har en stor nytteverdi. I motsetning
til Østlandets prosjekt, som betales fullt ut av staten, finansieres
disse prosjektene nesten utelukkende av bompenger. Statens bidrag
dekker ikke engang momsen som betales inn av bilistene.
Faktisk er disse
prosjektene blant de med høyest nytteverdi i landet. Det er prosjekter
av nasjonal verdi fordi de fører til økt verdiskaping i den regionen
i landet der det allerede skapes store verdier, fra både havbruk, fiske,
industri og olje- og gassvirksomhet. Og når forslaget nå kommer
midt mellom to rulleringer av NTP, sliter jeg faktisk med å ta denne
saken seriøst.
Men det er en
god idé å opprette et industrielt kompetansesenter på Vestlandet
som skal jobbe med slike spørsmål. Maritim utslippsteknologi er
vi langt framme på, og kombinert med autonom drift kan vi bli verdensledende
på disse områdene. Det er også en god idé å legge dette en eller
annen plass på Vestlandet, der en kan ha tett og god kontakt med
både Statens vegvesen, forskningsmiljøer og næringslivet i denne
viktige regionen. Vi hadde håpet at flere ville ha støttet vårt
forslag.
Aleksander Stokkebø (H) [16:13:45 ] : La det ikke være tvil:
Med Høyre i regjering skal Rogfast gjennomføres. Spaden har vært
i jorden, det er laget mange hundre meter med tverrslagstunnel,
reguleringsarbeidet er ferdig, og prosjektorganisasjonen har vært
klar i mange måneder. Da er det fullstendig ubegripelig og uansvarlig
av SV nå å kjøre en omkamp.
Prosjektet vil
korte ned reisetiden mellom Stavanger og Haugesund/Bergen med 40
minutter. Det vil gi de reisende en enklere hverdag og bedriftene
mulighet for å samarbeide bedre og skape mer. Vestlandet vil bindes tettere
sammen, og det vil skapes et større bo- og arbeidsmarked. Ja, Rogfast
er faktisk landets mest samfunnsøkonomiske veiprosjekt, og selvfølgelig
skal det gjennomføres.
Boknafjorden
er i dag Norges mest trafikkerte ferjeleie. Hver måned krysser titusenvis
av reisende på vei til jobb, ferie, familie og venner. Det er heller
ingen vindstille badedam, men en værhard fjord ved Nordsjøen. Med
jevne mellomrom sørger vinter og uvær for store forsinkelser og
innstillinger, og det får store kostnader for både folk og næringsliv.
Likevel romantiserer
noen om en framtid med flere ferjer og flere forsinkelser, som er
en både kortsiktig og dyr løsning. I Rogaland vil det bety at Rennfast,
som er de tunnelene vi har i dag, med økt trafikkmengde og strengere
sikkerhetskrav må oppgraderes for 10–12 mrd. kr. I tillegg kommer
kostnadene til en stadig dyrere ferjedrift, og uansett hvor mange
autonome ferjer en setter inn, slutter de å gå hver gang det blåser
mer enn stiv kuling. Sånn kan vi ikke ha det mellom to av landets mest
befolkningstette fylker og hovedstedene på Vestlandet.
SV overser også
utredningene fra Statens vegvesen om klima. Selv om man tar med
byggeperioden på Rogfast og elektrisk drift av nye ferjer, vil tunnelalternativet gi
betydelig mindre klimautslipp enn ferjealternativene.
Statens vegvesen
har jobbet for å få ned kostnadene, men det har tatt tid, og Høyre
er utålmodig. Jeg er veldig glad for at samferdselsministeren er
tydelig på at prosjektet skal gjennomføres. Nå må det jobbes raskt
for også å få det i gang. Vi trenger ingen omkamp, vi trenger framdrift.
Arne Nævra (SV) [16:16:57 ] : Denne gangen har SV delt opp
forslaget om å utrede fergefri E39 med hyppige nullutslippsferger
– på alle strekningene. Det er en ny vri, som vi fant ut måtte være
all right. Da kunne representantene «shoppe» strekninger, ta ut
de strekningene de syntes var verst, og som egentlig hadde minst
for seg, for å si det slik: Hvilke av de prosjektene hadde mest
karakter av luftslott, og hvilke hadde det ikke?
Jeg vil henvise
til forskningsmiljøene som vi har hatt mye kontakt med, SINTEF,
TØI og ikke minst Møreforskning, som også sår tvil om f.eks. om
det blir noe felles bo- og arbeidsmarked på Møreaksen – med en aldri
så liten hilsen til representanten Orten der. Vi vil si det slik: Med
de forskningsresultatene som har kommet, og de forskningsmiljøene
som er involvert, bl.a. om en kombinasjon av næringsutvikling på
maritim industri, nullutslippsteknologi på ferger og etter hvert
også hurtigbåter, vil miljøhensyn og næringsutvikling nesten gå
hånd i hånd for et grønt skifte, hvis vi tenker på hyppige nullutslippsferger.
Så har jeg lyst
til å peke på en ting som er ganske vesentlig her. Representantene
har lett for å bruke og henvise til samfunnsøkonomiske analyser,
og jeg har gått i den fella sjøl mange ganger. Mange representanter
bruker ganske ukritisk samfunnsøkonomiske analyser. Jeg anbefaler
alle som er interessert i norsk samferdsel, å sjekke Nordlandsforsknings
resultater fra 2018 på hvordan samfunnsøkonomiske analyser faktisk
gir seg utslag. Det viser seg nemlig at de har en klar tendens til
å få de svarene som oppdragsgiveren ønsker. Det er ganske skummelt,
det er ganske ille og det setter faktisk pekefingeren på forskningens
uavhengighet innenfor samferdselssektoren. Jeg ber spesielt om at
statsråden ser på de resultatene fra Nordlandsforskning, og at departementet
går litt inn i det, for det der er faktisk ikke bra.
Så synes jeg
nok vi kan snakke om frekkhetens nådegave her, f.eks. når representanten
Hoksrud begynner å snakke om turistnæringa som skal komme og se
på de flotte broene. Makan! Han nevnte ikke tunnelene i det hele
tatt. Det blir interessant å kjøre turistene i Rogfast og i Møreaksen
– under fjorden! Det tror jeg lokker turistene til de norske fjordene!
Jeg ville ikke nevnt turismen hvis jeg var representanten Hoksrud.
Det er faktisk et poeng her som er ganske viktig: Turistnæringa
ønsker seg nok ikke svelefri E39.
Helge Orten (H) [16:20:16 ] : Jeg tror nesten jeg må ta med
representanten Nævra på en liten fergetur langs Vestlandskysten.
Den er nesten svelefri allerede, for de har sluttet å selge sveler,
dessverre, på fergene. En får noe innpakket i plast som smaker heller
dårlig.
Jeg har bare
lyst til å kommentere noen av disse påstandene som har kommet fram.
En må gjerne vise til mange forskningsmiljøer osv., men det er et
faktum at hvis en reduserer reisetiden eksempelvis mellom Molde og
Ålesund fra en time og tre kvarter ned til kanskje tre kvarter ved
å bygge fergefri løsning, da bygger en et større bo- og arbeidsmarked,
da bygger en sammen regionen, og da bidrar en også til å skape nye
verdier og nye muligheter. Det er jo nettopp det som er hele poenget
– og det er gjort utredninger, både for det prosjektet og for andre
prosjekt knyttet til fortsatt fergedrift. Men uansett hvor autonom
den fergen er, eller hvor ofte den går, vil det uansett ikke gi
samme reisetidsforkorting og samme muligheten til å bygge bo- og
arbeidsmarked som det en fast forbindelse gjør. Det er forskjellen,
og det er derfor dette er så viktig for disse miljøene på Vestlandet.
Å skape nye bo- og arbeidsmarkeder, bygge ut eksisterende bo- og
arbeidsmarkeder, skape grunnlag for ny verdiskaping – det er jo
det som er poenget.
Jeg er også litt
forundret over det med klimaregnskapet, for hvis en ser på disse
prosjektene, kan en anta at i alle fall de tre som er prioritert
i dagens nasjonale transportplan, vil være ferdig om kanskje ti
år. Om ti år! Da kan en ikke bruke dagens teknologiske løsninger som
ruller på veiene våre, for å vurdere klimaeffekten – når disse prosjektene
er ferdig om ti år. Jeg er ganske overbevist om – iallfall ut fra
det vi ser
for oss vil være den teknologiske utviklingen og ut fra de endringene som
skjer i transportsektoren nå, at store deler av bilparken vår vil
være utslippsfri om ti år. Men det er mulig at ambisjonsnivået til
SV er lavere på det området.
Så en liten visitt
til Senterpartiet: For meg er det nå fullstendig uklart hva Senterpartiet
mener om en opprustet og fergefri E39, et prosjekt som ble lansert
i Nasjonal transportplan 2014–2023. Når ikke engang Senterpartiet
kan gå inn i en merknad som påpeker at prioriteringene i dagens
nasjonale transportplan ligger fast, må jeg si at det skaper i alle
fall stor usikkerhet om hva Senterpartiet mener om dette viktige
prosjektet. Hva mener Senterpartiet om å bygge ut en opprustet og
fergefri E39, når det som blir signalisert både fra denne talerstolen
og i diverse høringsuttalelser som jeg har sett fra flere hold, er
så utydelig? Å drive omkamp på denne typen prosjekter, som en har
fått gjennomslag for i Nasjonal transportplan, betyr bare én ting:
at en ønsker en utsettelse.
Bård Hoksrud (FrP) [16:23:29 ] : Jeg registrerer at representanten
Nævra er egentlig i «tilbakestegspartiet». Før 2013, da den rød-grønne
regjeringen la fram sitt forslag til Nasjonal transportplan, så
sto de på Vestlandet og skrøt av hvor fantastisk flott dette skulle
bli. Det var liksom det store prosjektet. Nå er altså representanten Nævra
og partiet hans den store motstanderen av å tenke nytt, gjøre ting
på en smart måte og å ta i bruk teknologien – å bruke næringslivet,
som nå sliter og trenger nye prosjekter. Her er et gryteklart nytt
prosjekt med muligheter, hvis man tar dem.
Så er det slik
at representanten Nævras parti stemte for Ryfast, hvor man har en
kjempetunnel, som til og med var langt utenfor EUs krav den gangen.
Vi var litt mer kritiske til det, men jeg synes jo det kan være
greit å kjøre både i tunneler og på fine broer og å se mulighetene.
Det går faktisk an også å kjøre litt rundt hvis man er turist og
har lyst til det. Men for næringslivet handler infrastruktur om
å få varene raskt fram dit de skal, og ut til markedene, uten masse
ekstra. Da er faktisk det å måtte stå på en fergekai og vente på
neste ferge, eller kanskje vente i flere timer før neste ferge kommer,
noe som betyr noe for næringslivet rundt omkring.
I tillegg betyr
det mye for bo- og arbeidsmarkedene, som man forstørrer ved å bygge
denne typen spenstige prosjekter, som er svært samfunnsøkonomisk
lønnsomme. Jeg er mye mer optimistisk, og jeg ønsker å bruke det næringslivet
som nå har utfordringer, til å være med på å løfte norsk samferdsel,
og la turistene komme og se fantastiske broer og fantastiske veier.
Da kan andre komme til oss, så slipper vi å reise til andre for
å se. Vi kan heller la dem komme hit og se, og så tjener vi penger på
turistene og sørger for at næringslivet vårt har gode konkurransefortrinn
ved å bygge og ved å være framtidsrettet. Dette er en mulighet.
Så får SV fortsette
å være et tilbakestegsparti og prøve å motarbeide dette mest mulig.
Og så håper jeg det store flertallet man har på Stortinget som ønsker
å være framoverlente, og ønsker å bruke næringslivet for å bygge
dette spennende prosjektet – at det fortsatt er sånn. De fireårige
prioriteringene i Nasjonal transportplan kommer til å legge grunnlaget
for hvilke prosjekter man prioriterer først, og som prosjekt nummer
to, tre osv. Men jeg synes dette er spennende, og jeg synes det
gir noen muligheter. Man har også sett på muligheten for å redusere
kostnadene. Vi heier på næringslivet, som er offensive, og som vil
noe, og som ser nye muligheter, faktisk også muligheter til å eksportere
denne fantastiske teknologien, når vi kommer så langt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:26:45 ] : Eg gjer ein liten
gjestevisitt i denne samanhengen, etter at Stokkebø hadde eit innlegg
som eg beit meg merke i. Da slo det meg at det verkar som om inngangen
til transport for transportkomiteens fleirtal i denne saka er vegen som
målet i seg sjølv, mens dette med næring kjem som noko attåt – sånn
som den runden vi no hadde om reiseliv. Det var ikkje akkurat dei
skarpaste analysane av behovet for reiseliv som låg til grunn for
det innlegget. Det med næring var berre brukt som eit slags ekstrapoeng
for målet, som var vegen.
Det som kanskje
har forbausa meg mest med ferjefri E39, er at ein ikkje i det heile
har eit industrielt perspektiv på det. Altså: Her har vi representanten
Helge Orten, ein fornuftig kar frå eit veldig spennande fylke, med
lange verftstradisjonar og industritradisjonar generelt, Møre og
Romsdal, tradisjonar som strekkjer seg langt tilbake, før det blei
vedtatt at det skulle byggjast verft her eller der, som har kome
opp frå grunnen av, ute i havgapet. Kva er det den industrien treng?
Jo, han treng ein sterk heimemarknad for å byggje skip. Kva er det
dei treng? Dei treng ikkje at samferdselspolitikarar på Stortinget
prøver å gjere alt vi kan for å byggje oss bort frå havet – og
leggje oss på løysingar som gjer at vi i alle fall ikkje skal bruke
havet som samferdselsåre, at vi ikkje skal etablere den sterke heimemarknaden
for utvikling av nærskipstrafikk i verdsklasse, den heimemarknaden som
kan gjere at verftsnæringa frå Sauda og vidare oppover, i verdsklasse,
kan utvikle den nye teknologien. Her ligg det jo oppdrag for potensielt
mange milliardar for norsk industrimiljø – og då skal vi heller
byggje oss bort frå sjøen, at det ikkje skal vere ferje, at det
ikkje skal vere transport langs kysten. Ein skal heller køyre langs
vegane, sånn at ein kan køyre amerikanske, tyske eller japanske
importerte bilar, i staden for at ein bruker norskproduserte industriråvarer
til havs.
Det forbausar
meg at ein ikkje ser desse samanhengane. Rogaland har fantastiske
moglegheiter. Der er ein no i ei djup krise og treng verkeleg vedtak
frå Stortinget for å hjelpe verftsnæringa, går ein i gang med prosjekt som
peikar i motsett retning. Her har ein moglegheita til å vere i front
internasjonalt med den nye, grøne skipsfarten, utvikla i Noreg,
i norske verftsmiljø, men så klappar ein då saman den norske heimemarknaden
med denne typen vedtak.
Eg skal gi all
honnør til partiet til Hoksrud for i alle fall å vere konsekvent
i samferdselssatsingane sine. Dei støttar Nord-Noregbanen, dei,
med argumenta om å skape nye transportløysingar – i motsetning til
Orten sitt parti og Arbeidarpartiet, som ikkje ønskjer å realisere
Nord-Noregbanen, eit prosjekt som har ei samfunnsøkonomisk lønsemd
som er vesentleg større enn ferjefri E39.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Arne Nævra (SV) [16:30:06 ] : Ja, den skal være veldig kort,
men det er jo sånn at det ene tar det andre her.
SVs historiske
meritter i den rød-grønne regjeringa opplevde ikke jeg på så nært
hold, jeg har vært her i tre og et halvt år nå. Jeg tror nok Fremskrittspartiet
lærte lite grann i sine seks år nå fra SV i sin periode, men det
får så være.
Det jeg tenkte
på da jeg hørte Hoksrud snakke om dem som var foroverlent med ny
teknologi, var: Er firefelts motorveier en foroverlent teknologi?
Er hyppige nullutslippsferger, som attpåtil kan gå autonomt, foroverlent
eller gammeldags?
Jeg tror verken
Trygve Bratteli eller Anders Lange visste hva som skulle komme når
det gjaldt autonome nullutslippsløsninger. Så det er klart at ting
har endret seg. Og hvis vi ikke tar høyde for den teknologien som endrer
seg, og samtidig tar hensyn til et næringsliv som trenger et skifte,
et grønt skifte i maritim næring, skjønner jeg ingenting om hvem
som er foroverlent eller eventuelt har slitte baksåler.
Bengt Fasteraune (Sp) [16:31:27 ] : Jeg tenkte å ta ordet til
det som komitélederen, Helge Orten, sa, og bare slå fast at vi selvfølgelig
står på de vedtakene som ligger i NTP-en, når det gjelder E39. Det
tror jeg at jeg sa ganske tydelig også i mitt innlegg. Men jeg sa
også at det ikke bare var snakk om fergefri E39, det var snakk om
å gjøre noe mellom fergene, som også må prioriteres. Den den debatten
hører vi veldig lite om, for det er faktisk store deler av den veistrekningen
som absolutt trenger å prioriteres, kanskje til og med før man finner de
fergefrie alternativene.
Så har jeg i
min visdom forstått at det er ganske mange som jobber ut fra et
perspektiv om at framtidens løsninger ikke nødvendigvis er akkurat
slik som løsningene er i dag, eller som har vært premissene da dette
ble planlagt i den forrige NTP-en. Dette står jo også i flertallsmerknadene
i denne saken; det står ganske tydelig der. Det refereres til ekspertutvalget
og at man skal se på nye teknologiske løsninger. Hvis man leser
det utvalget har skrevet, står det f.eks. at autonome ferger skal
være en del av den vurderingen. Jeg vil anta at bl.a. Venstre, som
en del av regjeringen, synes det er helt greit at det står slik
i den flertallsmerknaden. Hvis vi da mener noe med å gi oppdrag
til noen som skal se på framtidens løsninger, må de jo få lov til
å gjøre det uten at vi skal sementere det i denne debatten. Og jeg
er svært enig med både statsråden og andre i at akkurat den diskusjonen skal
vi ta når vi skal gjøre de totale prioriteringene i NTP-en. Det
er ikke noen tvil om at for mange av de løsningene, fjordkrysningene,
vil det være den rette beslutningen.
Når det gjelder
dette med samfunnsøkonomiske analyser, som har vært et mantra for
mange, ser vi også at det kan være momenter der som vil se litt
annerledes ut i framtiden enn det det gjør nå. Så vi er helt åpne
på at de føringene som er gitt for E39, ligger fast, men vi ser også
muligheten for at man kan justere det når det kommer nye løsninger
på bordet som vi kan ta stilling til.
Øystein Langholm Hansen (A) [16:34:17 ] : Det var representanten
Knag Fylkenes som fikk meg til å kjenne på en liten grad av irritasjon
da han nærmest beskyldte flertallspartiene for å bruke næring som
en unnskyldning for å bygge vei. Næring er grunnen til at vi bygger
vei. I mitt forrige liv, hos min forrige arbeidsgiver, sto vi last
og brast i LO og NHO om å jobbe intenst for å få fergefri E39 som
et prosjekt. Vi var i Vandrehallen og overleverte brev. Dessverre
var ikke statsråden tilgjengelig som komitélederen var den gang, men
han fikk i alle fall brevet, der hele næringslivet oppfordret sterkt
til å få det til.
Næring er grunnen
til å bygge, ikke en unnskyldning for å bygge. Jeg kan trøste representanten
Knag Fylkesnes med at det går langt flere ferger i Norge enn på
de tre strekningene som nå ligger inne i NTP, så det er ingen grunn
til å tro at ikke utviklingen på fergefronten vil gå framover. Derfor
er det gledelig at SV støtter forslaget om teknologisenter.
Presidenten: Representanten
Helge Orten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Helge Orten (H) [16:36:05 ] : Den skal bli på 1 minutt, den!
Jeg har bare
lyst til å legge en liten visitt til representanten Knag Fylkesnes,
for det er helt åpenbart at i alt mitt virke innenfor transport
og samferdsel, har det handlet om hva vi skal oppnå med å bygge
denne infrastrukturen. Hva skal vi oppnå ved å bygge nye veier eller bygge
sammen regioner? – Det er nettopp det som er hele poenget. Hvorfor
bygger vi Hordfast og Rogfast? Jo, fordi vi ønsker å bygge sammen
et bo- og arbeidsmarked, skape økt attraktivitet, sørge for at det
blir enklere å rekruttere folk til å jobbe i disse viktige næringene
og sørge for at livet og hverdagen til folk blir enklere. Det samme
gjelder for så vidt i mitt fylke ved å bygge Møreaksen: Å bygge
sammen en region som er verdiskapende, som landet har behov for
og som folk i den regionen har behov for, nettopp for å kunne skape
attraktivitet nok til å rekruttere nok folk til å bygge disse smarte
løsningene, denne nye teknologien og disse nye fartøyene som vi
trenger for framtiden.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:37:23 ] : Eg kan gi Orten rett
i at veldig mykje av vegbygginga i Noreg faktisk bidrar til næring.
Eg meiner det er å slå inn opne dører. Det er også SV heilt einig
i. Men i dette tilfellet meiner eg at ein har gått heilt av skaftet.
Da er vi over til det som Stortingets beste bass, Langholm Hansen,
representanten frå Rogaland, er inne på. I dette tilfellet er ein
villig til å bruke heilt ufattelege ressursar frå fellesskapet for
å byggje næring. Da er spørsmålet: Kva er alternativet her? Kva
kan alternativet skape? Det har ein ikkje vurdert, fordi ein ikkje
har sett på at det ikkje berre er veg som skaper næring.
Å byggje skip
skaper i dette tilfellet mykje meir næring. Det er påstanden min.
Vi er i ei tid kor vi alle her ønskjer å gjere oss enda meir avhengige
av havet som transportåre, for vi kjem aldri til å eksportere nokre transportløysingar
når det gjeld veg frå Noreg, iallfall ikkje i vår tid. Det er ikkje
noko land der ute som kjem til å kjøpe vegløysingar frå Noreg. Derimot
ligg det ein enorm eksportverdi i havets løysingar, i skipsløysingar.
I dette tilfellet ville det vore mykje betre på viktige strekningar
å satse på dei nye transportformene til havs.
Vi er ein nasjon
som skal bevege oss meir ut mot havet. Vi ønskjer å vere i front
teknologisk for å utvikle nye løysingar for transport på havet,
anten det er nullutslepp, lågutslepp eller raske båtar, langsame
båtar, autonome båtar – you name it. Vi har knowhow-en. Vi er i den
situasjonen at den verftsnæringa og dei kompetansemiljøa som finst,
anten dei lagar batteri eller skrog eller kva det er, slit. Dei
treng oppdrag. Og så dundrar ein på vidare og heimemarknaden klappar
saman ved å insistere på at det berre er veg som skaper næring.
Da meiner eg ein ser bort frå nokon av dei kanskje viktigaste miljøa
i Noreg i tida framover, industrimiljøa, verft, leverandørindustrien
og den brua dette kan vere for dei om vi tviheld på at vi skal fortsetje
å satse vidare på havets transportvegar i staden for at dei klappar
saman.
Ein kan berre
tenkje seg, med dei kostnadane vi er oppe i no – totalt på ferjefri
E39 er vi oppe i 500 mrd. kr eller noko slikt, det er vel ingen
som veit – at viss noko av det, la oss seie berre 10 pst. av det,
hadde ført til oppdrag for norsk verftsnæring, hadde vi gått inn
i ein gullalder for dei. Men det har ein altså ikkje tenkt på. Difor
står eg fast ved at ein i altfor stor grad har sett på veg som den
einaste vegen til næring, og ikkje havet som vegen til næring, som
er Noregs framtid.
Jon Gunnes (V) [16:40:43 ] : Jeg tror ikke det er siste gang
vi snakker verken om veibygging eller skipsbygging, som ble nevnt
i siste innlegg her nå, og jeg tror dette har en sammenheng. Vi
snakker om et felles bo- og arbeidsområde, og da må vi legge forholdene
til rette, slik at man faktisk både kan bygge skip og frakte verdifulle
varer. En næring i vekst i Trøndelag og også ellers over hele kysten
er laksenæringen. Den har ført til et voldsomt behov for veibygging,
og vi må ha to tanker i hodet samtidig.
Jeg synes det
har vært en debatt som har favnet ganske bredt, for å si det sånn,
og det er jo ikke den siste debatten om dette området. Jeg gleder
meg nå, når vi har fått fagetatenes prioriterte forslag, og vi har
fått fylkeskommunenes prioriterte forslag. Nå skal de bearbeides litt
i Samferdselsdepartementet, og vi skal begynne behandlingen av rulleringen
av neste NTP. Det ser jeg virkelig fram til. Og det er klart at
disse spørsmålene som SV tok opp i dette forslaget, kommer vi til
å ta med langt flere ganger, og nå i ettertid ser vi at SV kanskje
var litt tidlig ute med å prøve å få en avgjørelse på disse sakene. Men
til representanten Arne Nævra kan vi si at vi kommer tilbake, og
skal debattere dette mer.
Presidenten: Representanten
Øystein Langholm Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Øystein Langholm Hansen (A) [16:42:39 ] : Representanten Knag
Fylkesnes bør søke opp følgende cluster på nettet: Norwegian Tunnel
Safety Cluster. Det er et samarbeidsorgan for bedrifter, industri
og for etater som jobber sammen for å utvikle tunnelsikkerhetsutstyr.
Så dette blir det også verdiskaping av.
I tillegg til
det valfartes det altså til Ryfast, som er verdens lengste undersjøiske
tunnel. En valfarter fra utlandet – inntil koronaen kom – for å
se på de løsningene som er brukt der. Det er utrolig mye bra, og
faktisk bidrar dette til grønn omstilling for mange bedrifter som var
helt avhengig av olje- og gassvirksomheten.
Aleksander Stokkebø (H) [16:43:52 ] : Representanten Knag Fylkesnes
snakker om pengebruk, men det er hans eget parti som her må forklare
velgerne om sin uansvarlige pengebruk, om hvorfor det er riktig
– når et prosjekt er satt i gang, når spaden er satt i jorda, og
når prosjektorganisasjonen er klar – å ta en omkamp som fordyrer
og forsinker et prosjekt, om hvorfor det er riktig å avlyse det
mest samfunnsøkonomiske prosjektet i Norge, og om hvorfor det er
riktig å heller bruke store ressurser på å oppgradere f.eks. Rennfast
på 10 mrd. kr til 12 mrd. kr og betale store summer i en stadig
dyrere ferjedrift i regionen.
Det er veldig
rørende å høre Knag Fylkesnes’ omsorg for verftet i Sauda som skal
få bygge ferjer, et verft som for øvrig ikke finnes. Men det som
derimot finnes, er en byggenæring i Rogaland som nå opplever å stå uten
oppdrag. Her har vi et gryteklart prosjekt, reguleringsplanen er
klar, vi har daganlegg på Kvitsøy der spaden kan settes i jorda
i morgen om en vil, og som vil bidra til betydelig aktivitet og
være et effektivt motkonjunkturtiltak. Så foreslår altså representanten
at vi heller skal vente noen år, for å bygge en ferje. Det henger ikke
på greip. Nå trenger vi framgang og ikke flere omkamper om dette
prosjektet.
Presidenten: Torgeir
Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:45:34 ] : Det er heilt riktig
at det ikkje er noko verft i Sauda, og det påstod eg heller aldri
– det kan ein sjekke i referata. Men poenget mitt er at det trengst
meir enn eit verft for å lage eit skip. Der kan kanskje representanten
Stokkebø setje seg inn i prosessen, at når ein byggjer eit skip,
er leveransar noko som industrimiljøa i Sauda absolutt er med på
å bidra med, spesielt viss ein konsekvent vel norsk materiale, materiale
som har låge utslipp ved seg, og konsekvent søkjer å innrette innkjøpa
på den måten at ein faktisk tek i bruk dei industrimiljøa vi har.
Da må ein ta i bruk heile breidda av Vestlandets industrimiljø for
å få det til.
Representanten
Stokkebø spør kvifor det er viktig å stanse dette prosjektet no.
Svaret på det er at det ikkje er klokt. Det er sikkert heilt uforståeleg
for representanten Stokkebø at det er nokon som meiner at det ikkje
er klokt, men vi er nokon som meiner at det ikkje er klokt, og da
er det jo riktig å seie stopp. Eg kan forklare det bilateralt viss
det er vanskeleg å forstå.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.
Votering, se tirsdag 26. mai