Stortinget - Møte onsdag den 22. april 2020

Dato: 22.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 224 S (2019-2020), jf. Dokument 8:50 S (2019-2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:33:14]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Nils Kristen Sandtrøen om å stoppe salget av våre felles norske skoger (Innst. 224 S (2019-2020), jf. Dokument 8:50 S (2019-2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om Statskogs forvaltning av skogeiendom. Statskog forvalter en femtedel av fastlandsarealet i Norge.

Representantene fra Arbeiderpartiet ber i dette forslaget om stans av salg av eiendom. Det dreier seg da om arronderingssalg som foregår i dag, på bakgrunn av en strategi som ble lagt av Stoltenberg II i 2010.

Det er ikke sikkert at alle som sitter og kikker på dette i de tusen hjem, vet hva arrondering og arronderingssalg er. «Arrondering» er fransk og betyr avrunding. I denne sammenhengen er det snakk om å få til rasjonelle grenser på eiendommen ved å selge mellomliggende og spredte områder. Det handler altså ikke om å selge ut eiendom for eiendomssalgets skyld. Det handler heller ikke om en privatisering av Statskog, som kanskje enkelte ynder å framstille det som. Målet er å få til en mest hensiktsmessig forvaltning av statens eiendom.

Jeg går ut fra at forslagsstillerne vil komme med en mer utdypende forklaring av forslaget selv.

La oss ta en titt på det som skjedde i 2010, som er selve grunnlaget for Statskogs strategi for arronderingssalg. Da kjøpte Statskog 1,1 million dekar eiendom fra Orkla. Arbeiderpartiet og SV var da faktisk tilhengere av at dette kjøpet skulle være betinget av et visst nedsalg – på 600 000 dekar.

Det er så langt solgt 215 eiendommer på til sammen 540 000 dekar. Etter anbefaling fra Statskog gikk Solberg-regjeringen inn og satset på et salg av 150 000 dekar til – ut fra at det var hensiktsmessig. Man brukte de samme argumentene som Stoltenberg II brukte i 2010, nemlig at dette gir bedre arrondering, at det vil kunne utløse formålstjenlige makeskiftearealer, bedre grunnlag for drift og styrke foretakets økonomi. I proposisjonen fra 2010 står det faktisk ordrett fra daværende regjering:

«Et slikt arronderingssalg kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger.»

Høyre er opptatt av lokal verdiskaping, og dette nedsalget bidrar nettopp til det. Det er et begrenset salg, og netto arealøkning hos Statskog blir nå 350 000 dekar. Nå vil også allemannsretten gjøre at alle fritt kan ta for seg av Guds frie natur, så det er heller ikke noe hinder.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka saksordføraren, og eg vil sjølvsagt òg takka Arbeidarpartiet og SV, som i 2010 var med på dette viktige vedtaket om å sikra at Borregaard-skogane vart sikra på norske hender når dei kom for sal. Det var ei veldig viktig avgjerd som me fekk på plass der. Det var òg bra at ein samtidig greidde å få til ei einigheit mellom dei tre partia som sat i regjering, om at ein skulle bruka denne moglegheita til å styrkja lokale private skogeigarar i Noreg. Det var ei veldig god sak på alle måtar.

Det at ein auka arronderingssalet frå 600 000 dekar til 750 000 dekar: Ja, for den kritikken som nokre parti rettar mot det salet som føregår no, har jo den endringa inga betydning, fordi ein ikkje har nådd opp til dei 600 000.

Dette er eit forslag og ein prosess som har sikra nasjonalt eigarskap, det har sikra det lokale private eigarskapet – eg synest det er synd at forslagsstillarane angrip det i dette forslaget – og me har ei lovgjeving som sikrar allmenta sine interesser i desse skogane.

For Senterpartiet er dette ei veldig enkel sak, for me har programfesta at arronderingssalet til Statskog skal fullførast. Me skal halda dei løfta som er gjevne til skogeigarar, grunneigarar i heile landet. Me skal halda oss til den einigheita som var mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV i 2010.

Så har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV eit forslag som peiker på behovet for å styrkja skogsindustri og industribygging rundt den skogen ein har. Eg vil ta opp det forslaget. Det er eit forslag som er viktig, uavhengig av eigarskapet til skogen.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Saken vi behandler i dag, handler i bunn og grunn om våre felles skoger. Allemannsretten, som SV har foreslått tatt inn i Grunnloven, er under et visst press. Økt privatisering av våre naturområder vil kunne utfordre dette ytterligere. Statlig eller annet offentlig eierskap gjør det enklere med en helhetlig naturforvaltning der FNs bærekraftsmål legges til grunn. Dette gjelder ikke minst i verneprosesser for viktige naturtyper knyttet til barskog, og særlig fjellskog.

Statskog kjøpte Borregaard-skogene fra Orkla i 2010. Kjøpet krevde et låneopptak på 475 mill. kr, og på denne bakgrunn fikk de lov til å selge skogen for å finansiere lånet. Lånet er nå tilbakebetalt, men arronderingssalget fortsetter. Solberg-regjeringen har til og med trappet det opp fra 600 000 dekar til 750 000 dekar.

SV mener at noe av salget er ok og noe av det mindre ok. Det å selge til andre offentlige etater, som deler av miljøforvaltningen eller kommuner, er greit, også til en del lokale skogforvaltere, men jo lenger unna skogen kjøperen bor, jo vanskeligere mener vi at dette blir. 30 pst. av de 540 000 dekarene som nå er solgt, har tilfalt aksjeselskaper eller personer som bor helt andre steder enn der skogen ligger. Dette ser ikke vi lenger på som en arrondering, men som en privatisering av våre felles ressurser. Statsskogene er våre felles ressurser og må komme de mange til gode, ikke de få.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Vanlige folks tilgang til naturen vår og til friluftsliv er en stolt del av den norske kulturen, men flere steder i landet vårt begynner jakt å bli mer forbeholdt dem som har mye penger og tjukke lommebøker. Det er jo det bl.a. saken om Statskog handler om, om vi skal ha noen områder i Norge der vi alle står på like fot, selv om vi ikke nødvendigvis har så stor formue eller er grunneiere selv, eller kjenner noen – altså at det i praksis er lik tilgang til jakt og til den delen av friluftslivet som veldig mange i Norge setter høyt.

Som det allerede har vært nevnt, foregår det en storstilt privatisering av store områder. Når f.eks. en advokat som bor i byen og ikke har noe med det lokale skogbruket å gjøre, kjøper en stor del av Hitra, har det ingenting med arrondering å gjøre. Det er en ren privatisering, og det er Arbeiderpartiet sterkt imot. Og som det allerede har vært glimrende redegjort for: Lånet, som skulle finansiere kjøp av mer felles skog, er nedbetalt. Når vi har nedbetalt lånet på huset vårt, fortsetter vi ikke å betale avdrag. Da er jobben utført, og vi kan si at den eiendelen er nå kjøpt og betalt og finansiert.

Det er også slik at i salg av området går det med både hytter og koier som i dag står tilgjengelig for allmenheten, og dette er ofte hytter som er bygd i områder hvor det aldri kommer til å bli gitt flere byggetillatelser. Det kan være veldig riktig av mange grunner, men det betyr også at den delen av friluftslivet blir innskrenket. For Arbeiderpartiet, som er en stolt forkjemper av fellesskapet, av likeverdig tilgang til friluftsliv, fysisk aktivitet og muligheten til å høste sunn mat, er dette en viktig prinsipiell sak. Og vi har mange med oss i dette, som støtter kampen for at vi fortsatt skal eie noen felles norske skoger. Særlig er Norges Jeger- og Fiskerforbund opptatt av barn og ungdoms muligheter til å bli glad i jakt og fiske og friluftsliv. At vi har noen steder i landet vårt hvor Norges Jeger- og Fiskerforbund, sammen med det offentlige, kan sørge for at rypejakt og elgjakt er tilgodesett dem som skal bli glad i natur- og friluftsliv i framtida, er en veldig smart folkehelseinvestering.

Vi håper at Stortinget nå skjønner hva dette i bunn og grunn handler om. Det er tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for alle.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg registrerer at det tar åtte år å glemme det en faktisk har vært med på selv. Hukommelsen forsvinner ut av hodet i løpet av åtte år. For det var et bredt flertall som faktisk vedtok dette under Stoltenberg II-regjeringen, der Arbeiderpartiet satt i førersetet. Det var et bredt flertall, etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen, på bakgrunn av at Statskog i 2010 kjøpte store skogeiendommer fra Orkla ASA. Man ønsket å styrke Statskog som en ledende skogeier.

Den rød-grønne regjeringen, med Stortingets tilslutning, inkludert Arbeiderpartiet, ga ikke bare klarsignal til skogkjøpet fra Orkla med påfølgende arronderingssalg; de satte faktisk også retningslinjene for salget, inkludert punktet om at en skal oppnå høyest mulig pris i markedet for eiendommer. Arbeiderpartiet var så fornøyd med arronderingssalget at de ba regjeringen vurdere salg av skog også i Nordland og Troms, i tillegg til eiendommer i Sør- og Midt-Norge.

Enda mer pussig blir det når medforslagsstiller til Dokument 8-forslaget i dag var saksordfører da, nemlig Terje Aasland. Mens Arbeiderpartiet nå gir inntrykk av at det er solgt mer landareal enn de ønsket, som de da sa var en god idé, er sannheten at det ikke er solgt så mye skog som det Arbeiderpartiet sa var greit, med 540 000 dekar.

Det er heller ikke korrekt, som Arbeiderpartiet her hevder, at man stenges ute fra skog- og utmarkseiendommene, for allemannsretten gjelder uansett. Den gjelder også for eiendommer som selges ved et arronderingssalg. Den er klar, og jakt- og fiskerettigheter følger også grunneierrettighetene ved salg. Dette er ikke noe nytt, og det burde heller ikke komme som noen overraskelse på forslagsstillerne. Det er heller ikke noen automatikk i at tilgangen reduseres når rettighetene skifter eier. Det er et paradoks når Lars Haltbrekken står her og sier at 30 pst. er solgt ut. Ja, da må man i hvert fall regne med Miljødirektoratet og kommunene, for i de tallene som oppgis, er det 7 pst. som går ut, bl.a. til lokale eiere i nabokommuner.

Så selv om Arbeiderpartiet har gjort det store hamskiftet i forhold til det som er politikken, som var hukommelsen for åtte år siden, skal i hvert fall Senterpartiet ha ros for at de er tydelige på det de sto for for åtte år siden. For kjøpet av Orklas skoger og arronderingssalg gir samlet mer skog i offentlig eie, og allemannsretten vil gjelde uavhengig av eierskap. Det er også grunnen til at forslaget den gangen fikk bred tilslutning, men i dag ser vi at åtte år er altså tiden for hvor lenge hukommelsen varer.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Representanten Sandtrøen håpet at Stortinget ville skjønne hva dette egentlig handler om. Jeg tror de fleste i Stortinget skjønner at dette handler om Arbeiderpartiet og SVs vegring for at private skal eie noe som helst. Jeg tror det er mest det det går på.

Dette dreier seg om 1,1 mrd. dekar som ble kjøpt av Orkla en gang i tida, som da var privat skog. Nå blir noe av det privat igjen, men det er full anledning for hvem som helst til å være i skogen og benytte seg av de fasilitetene som skogen har.

En del av eiendommene har blitt kjøpt opp av folk i nabokommunen, som da har skog i naboskap til dette. Noe har blitt kjøpt opp av selskaper som også driver med skog. Jeg sier ikke at Kistefos skoger har kjøpt noe, men det er slike selskaper som har kjøpt det, og som driver skogen på en utmerket måte, som selger jakt- og fiskekort på en ordentlig måte, som kultiverer fiskevann og driver med pleie av både skog og viltstammer. Det er heller ikke priser som vanlige folk ikke kan betale. Vanlige folk kan benytte seg av jakt, de kan benytte seg av skogen, og de kan benytte seg av de fasilitetene som finnes.

Dette er et salg for å styrke en næring som Norge absolutt trenger, og det er med på å styrke en næring som ønsker å bli enda sterkere. De private grunneierne, de som driver skog, og de som driver gårdsbruk i dag, ønsker dette. De ønsker å kunne kjøpe seg inn og få en mer effektiv drift av sine eiendommer. Men dette er altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot. De mener at staten er bedre til å drive skog enn private skogeiere – skjønn det den som kan.

Dette er en viktig prinsipiell sak, som Sandtrøen sa. Ja, det er det. Det er en viktig prinsipiell sak for de aller fleste at vi får et næringsliv som kan stå på egne ben.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Statens begrunnelse for eierskapet i Statskog SF er å sikre bærekraftig forvaltning av statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser. Det inkluderer bl.a. å legge til rette for allmennhetens behov for jakt, fiske og friluftsliv.

I 2010 kjøpte Statskog store skogeiendommer fra Orkla. I 2011 ble det startet et arronderingssalg. Statskogs styre mente at skogkjøpet kombinert med salg av spredte skogeiendommer ville gi bedre arrondering av Statskogs arealer.

Flertallet i næringskomiteen, inkludert medlemmene fra Arbeiderpartiet, var i 2010 fornøyd med planene om et omfattende arronderingssalg. Den rød-grønne regjeringen vedtok retningslinjene for salget, der Statskog skulle søke å oppnå høyest mulig pris for de eiendommene de skulle selge. Etter en utredning fra Statskog åpnet denne regjeringen for å utvide arronderingssalget av om lag 600 000 dekar med inntil 150 000 dekar ekstra der det ville gi arronderingsmessig gevinst for foretaket. Retningslinjene ble videreført.

Inntil nå er det solgt 215 eiendommer på til sammen 540 000 dekar. 66 pst. av eiendommene er solgt lokalt, 12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommuner og 15 pst. til andre. Statskog har opplyst at en stor del av andre-gruppen er skog- og jordeiere i nabokommunene.

Det er Statskogs styre som vurderer nytten av et videre arronderingssalg. Dersom Statskog benytter seg av hele den fullmakten de har fått, vil foretaket fortsatt ha større arealer tilgjengelig for allmennheten enn de hadde i 2010. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor dette framstilles som om regjeringen selger unna fellesskapets skoger i stort omfang og fratar allmennheten tilgang til jakt, fiske og friluftsliv, spesielt når realiteten bare er en videreføring av arronderingssalget som ble startet under den rød-grønne regjeringen, samt en åpning for å utvide salget dersom Statskog mener det vil være fornuftig for å styrke virksomheten. Jeg kan derfor ikke se noe som taler for å inndra fullmakten Statskog har for å fullføre arronderingssalget, som har hatt tilslutning i Stortinget siden 2010.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det er flere ting med denne forklaringen som ikke helt henger sammen, for i den opprinnelige innstillingen fra Stortinget, da vi kjøpte mer skog, altså styrket fellesskapets skogområder, sto det at salg av spredte teiger skulle kunne styrke det lokale eierskapet. Er landbruksministeren enig i at salg av f.eks. en stor del av Hitra til en person som bor i byen og ikke har noe med det lokale skogbruket å gjøre, har noe med det lokale skogbruket å gjøre? Eller er det bare en ren privatisering?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Når en kjøper en skogeiendom eller en landbrukseiendom, så er det et salg, og så er det en konsesjon på dette, og den konsesjonen er det kommunen som gir ut fra de regler som gjelder for en kommune. Så dette spørsmålet mener jeg faktisk dreier seg om et salg som har vært, som skal ha konsesjonsbehandling, og som skal godkjennes av den kommunen som Hitra er i.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det var jo ikke et svar på spørsmålet om det var privatisering, for det er åpenbart at det er en ren privatisering.

Så går vi inn på kjernen av det som er hovedformålet i Arbeiderpartiets forslag, som er muligheter til jakt. Her om dagen sjekket jeg for egen del, for jeg synes det er veldig spennende både med skogsfugl- og rypejakt, og da ser jeg bl.a. at i Statskogs områder i mitt nærområde kan jeg kjøpe et årskort for tre dager til en pris som er en tredjedel av andre områder som ligger i nærheten. Er landbruksministeren enig i at Statskog, med sine områder rundt omkring i Norge, er viktig for at alle sammen skal ha lik tilgang? Og hvis landbruksministeren er enig i det, betyr ikke det at store områder privatiseres og det ikke er igjen noen områder av Statskog, at deler av befolkningen kan stenges ute?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg tror jeg må gi representanten litt historie, for det er altså mer areal til Statskog etter 2010 enn det det var da en vedtok dette, for en kjøpte et større areal enn det en har solgt. Da blir minus og pluss pluss, og da vil det også være et større areal til fellesskapets goder, og når en selger areal, selger en også jaktrettigheter. Men det er et større areal i dag enn det det var i 2010.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Ja, men det betyr jo ikke – f.eks. hvis Statskog mister en stor del av Hitra – at befolkningen lokalt på Hitra eller i nærheten i Trøndelag vil kunne jakte på de områdene lenger. Og det vil åpenbart kunne presse prisen opp.

På toppen av dette har Høyre-regjeringen ført en politikk som liberaliserer store deler av skogeiendomsforvaltningen, som også bidrar til oppadgående prispress. De fleste som investerer, f.eks. i en aksje, vet jo at det er en fordel at prisen en kommer inn på, er lav hvis en skal forvente å få tilbakebetalt investeringen. Er ikke det prispresset oppover på skogbrukseiendommer som den liberalistiske politikken fører til, bare noe som svekker det aktive skogbruket, og som bidrar til mer spekulasjon og høyere priser for å komme seg inn i skogbruket?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg synes Arbeiderpartiet burde tenke seg om, at de kan kikke seg litt i bakspeilet for å kjøre beint framover. Det er faktisk sånn at de gikk inn for å selge et visst antall dekar med skog, og da burde en hatt i tankene både jakt og pris. Men en sitter altså igjen med et større areal til skogforvaltning enn det en har hatt tidligere, nettopp fordi Statskog skal kunne utnytte sitt system, for å ha best utnyttelse av skogeiendommen sin som et statlig eierskap. Det var Arbeiderpartiet for i 2010, og hvis de plutselig har endret det synet, får de heller si det – fra å ville styrke Statskog som en god skogdriver, som er i alles interesse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg trur me alle skal vera glade for at salet av Borregaard-skogane skjedde då det var ein landbruksminister frå Senterpartiet og ikkje ein landbruksminister frå Framstegspartiet. Det trur eg det er lett å vera einige om.

Sjølv om eg støttar arronderingssalet, er det eitt punkt eg stussar litt over, og det gjeld openheit rundt kven som kjøper desse eigedomane. Eit grunnleggjande prinsipp i Noreg er jo at det skal vera full openheit om kven som eig eigedomar. Viss det er slik at ein må kopla informasjon frå Statskog med informasjon frå Grunnboka for å finna ut kven som faktisk eig eigedomen, meiner eg at då er det for vanskeleg å finna ut kven som kjøper desse eigedomane.

Me ønskjer at dette skal styrkja privat, lokalt eigarskap, og eg trur ein større grad av openheit om kven som faktisk kjøper, ville vore nyttig. Eg kan ikkje sjå at personvernomsyn kan stå over omsynet til offentlegheit om kven som eig skog i Noreg.

Vil statsråden sørgja for å få til ei endring her?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg vet at Statskogs styre har vært opptatt av personvernet i dette, men jeg vet også at Aftenposten har klart å finne ut hvem som eier de ulike eiendommene som er solgt, så det er et mulighetsvindu her.

Det er ikke slik at de har gjort dette for å dekke over noe salg. Jeg har også hørt at det har vært snakk om at det har vært solgt til utenlandske representanter, osv., men jeg vet at alle som har kjøpt, har norsk personnummer.

Jeg skal spørre om det du ber om, nemlig: Hva er grunnlaget for at en har gjort det på denne måten? For det jeg opplever at representanten ber om, er å kunne ha en tilgjengelighet som gjør at flere kan finne ut hvem eieren er, uten å måtte granske gjennom flere ting.

Presidenten: Presidenten må påpeika at Bollestad ikkje må seia «du» til Pollestad.

Geir Pollestad (Sp) []: Noko av det kjekkaste å lesa i Jærbladet eller i Gjesdalbuen, er sidene med eigedomsoverdragingar, der ein kan sjå kven som har gifta seg, kven som har skilt seg, og kven som har flytta på seg – altså full openheit om kven som kjøper eigedom i Noreg. Då meiner eg at òg i denne saka, når det gjeld eigedomsrett til skogsareal, er det viktig å vita kven som eig skog, når ein f.eks. skal vareta eller krevja allmennretten sin, osv. Så eg håper verkeleg at Statskog her får ein klar beskjed om at dette skal dei bidra til. Eg meiner det øydelegg diskusjonen at det vert ein spekulasjon om kven som kjøper desse skogane. Det må me ha full openheit om.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Representanten Pollestad synes kanskje det er veldig spennende å lese Jærbladet og Gjesdalbuen – hvem som har skilt seg, hvem som har giftet seg, og hvem som har kjøpt eiendommer. Jeg synes ikke det er fullt så interessant, men jeg svarer at jeg skal ta med meg til Statskogs styre en anmodning om at vi skal få en åpenhet som gjør at en slipper spekulasjoner. Det mener jeg er klokt, både for selskapet og for allmennheten, og ikke minst for å slippe spekulasjonene om at eiendommer blir solgt til utlandet, f.eks.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Guro Angell Gimse (H) []: Det har i dag kommet påstander om at arronderingssalget til Statskog er en storstilt privatisering, at det innskrenker folks bevegelsesfrihet, og at nedsalget svekker tilgangen for folk flest til jakt, fiske og friluftsliv.

Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i. For det første er dette et svært begrenset salg, og for det andre har man alle muligheter med tanke på allemannsretten. De private eierne framstilles som en karikert utgave av Onkel Skrue, som velter seg i egen rikdom, og som ikke vil dele med noen. Sånn er det ikke. Det finnes eksempler på elendig forvaltning av private eiere, det er sant, men det finnes også eksempler på dårlig statlig forvaltning.

Arbeiderpartiet vingler voldsomt i denne saken. Etter å ha lagt en plan for arronderingssalg i 2010, slår de nå fast:

«Private oppkjøp av eiendommene kommer ikke allmennheten til gode. Eiendommene kjøpes for å bli privat jaktterreng for grunneieren, mens lokale jegere og fiskere mister tilgangen.»

Det er tilfellet i dag, dette står på Arbeiderpartiets nettsider. Dette er spekulasjoner som ikke har rot i virkeligheten. Ja, det er et og annet aksjeselskap som har kjøpt eiendom, men det er ikke brorparten, og dette truer ikke jakt og fiske i Norge. Den delen av jakt og fiske som forvaltes av lokale grunneiere, viser at folk er seg sitt samfunnsansvar bevisst. Det er jo ikke sånn at man må være stat for å bry seg eller for å vise samfunnsansvar, tvert imot har vi i Norge lange tradisjoner for at private eiere legger til rette for jakt og friluftsliv. Dette medfører også høy verdiskaping, sysselsetting og også skatteinngang.

Så finnes det dyre jaktpakker, men det er en forsvinnende liten del av det hele. Blant oppkjøperne av eiendom fra Statskog er det bønder som faktisk også vil kjøpe tilbake arealer til landbrukseiendommene sine. Dette gir en mulighet for bonden som selvstendig næringsdrivende til å få større råderett over større eiendom, og det gir også mer bærekraft og levedyktighet for bonden. Lokale kjøpere har stått for 66 pst. av eiendomskjøpene. Ved stansingen av salg, sånn som Arbeiderpartiet ønsker, mister mange en viktig mulighet.

Terje Aasland (A) []: Noen ganger er det en fordel å ha vært med i den historien som nå debatteres – den er helt feil. Utgangspunktet var et historisk statlig oppkjøp av Borregaards skoger. Det var en fantastisk investering for Statskog og en fantastisk investering for fellesskapet. Vi sikret da viktig, verdifull skog som grunnlag for et aktivt skogbruk, men vi sikret også tilgang på jakt, fiske, hytter osv. Det var historien.

Som en del av finansieringen av dette historiske oppkjøpet ble det lagt til rette for at Statskog kunne selge 600 000 dekar skog, men med to forutsetninger. Den ene var at det skulle gå til å styrke lokalt, aktivt skogeierskap, og – punkt to – at en skulle tilbakebetale gjelden, som var på 475 mill. kr. Det var forutsetningen.

Så er det nå satt spørsmålstegn ved om det er grunn til å sette spørsmålstegn ved at dette nå blir solgt til Gud og Hvermansen. Selvfølgelig er det en grunn til å sette spørsmålstegn ved det, for det var ikke det som var forutsetningen i 2010. Forutsetningen i 2010, hvor vi også sto i en ganske krevende situasjon når det gjaldt skogindustrien vår, var at vi ønsket å styrke muligheten for å ta i bruk skogen til industri, til verdiskaping. Det var forutsetningen. Så prøver man her å framstille det som om dette bare handler om et lite, fiktivt salg og å øke dette med 150 000 dekar. Nei, det gjør ikke det, for det er en vesentlig og prinsipiell endring fra det som var forutsetningen i 2010, hvor en altså i utgangspunktet skulle styrke det lokale eierskapet og aktivt skogbruk. Jeg har ikke hørt landbruksministeren i det hele tatt nevne det som forutsetning for det hun gir av oppdrag til Statskog.

Det som var forutsetningen i Stortinget, må jo følges opp, og så må man sørge for at de bøndene og de skogeierne som er lokalt, faktisk får bedre eiendommer å forvalte, lettere eiendommer å forvalte og kanskje mer produktive eiendommer å forvalte. Så kan staten sitte på noe av det som er mer uproduktiv skog, men som kan være fantastiske landbrukseiendommer til bruk til allmennyttige formål. Det er sånn en burde tenke rundt denne saken. Men så langt prøver høyrepartiene og landbruksministeren å bagatellisere det som nå skjer med Statskog.

Punkt en: Sørg for at arronderingssalg går til å styrke lokale skogeiere og aktivt skogbruk, og – punkt to – ikke øk det salget ytterligere fra det som i utgangspunktet var grunnlaget, nemlig å dekke opp lånet på 475 mill. kr.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg er veldig glad for at vi får denne diskusjonen.

Utgangspunktet er, som representanten Aasland akkurat sa, at vi i sin tid har sagt ja til et arronderingssalg. I arrondering ligger mulighetene for at andre skogeiere lokalt kan få kjøpt en teig inntil, få en driftsmessig effektiv enhet og drive skogen på en ordentlig måte. Med arrondering tenker vi ikke på at folk skal kjøpe seg en eiendom til fritidsbruk langt fra der en bor.

For det ene elementet i denne saken som er viktig, er faktisk situasjonen til norsk skogbruk. Der har Statskog vært og er en god, profesjonell driver. Det må være et tankekors når Statskog avhender innenfor de rammene som Stortinget har satt, nemlig at i den grad en gjør det, skal også arronderingen føre til aktiv drift og gode driftsenheter for eventuelt andre private i det samme området.

Det andre jeg er opptatt av i denne saken, er mulighetene til friluftsliv. Der hørte jeg representanten Gimse si at det var ivaretatt av allmennhetens rettigheter. De av oss som ikke eier noe skog, men liker å bruke den, vet at verken jakt eller fiske er en del av allmennhetens rettigheter. Det er ting en må leie seg rett til å drive med hos den som er grunneier. Derfor er ikke avhending av skog til private – når store enheter selges til én privat eier – ivaretatt av allmennhetens rettigheter for de tingene som her er omtalt: mulighetene til å jakte og fiske og ikke minst å gjøre det til en overkommelig pris, som er nevnt her tidligere i debatten.

Realiteten er at vi er vant til å tenke at den norske staten eier mye, at staten er stor i Norge. Men når det gjelder skog, er det faktisk ganske mange land i Europa der staten eier mer enn det vi gjør i Norge. Jeg er av den grunn veldig glad for at denne diskusjonen er reist, og jeg håper det kommer en sak til Stortinget der vi kan få en grundig diskusjon om statens framtidige eierskap i skog i et skogbruksperspektiv og i et naturbruksperspektiv.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er jo sånn at regjeringens store idé er å privatisere så mye som mulig, ikke bare helsevesenet, men også skogen og andre viktige områder som vi har hatt og har i vårt felles eie. Og der – det skal jeg gi saksordfører Gimse rett i – vingler ikke regjeringen, der er de stødige i sin jobb med å få privatisert som mye som mulig, så raskt som mulig.

Derfor er det også grunn til å være skeptisk og være kritisk når det kommer en sak som denne på bordet, hvor det står om å selge ut vår felles skog. For det handler om, som det har blitt sagt her tidligere, våre felles muligheter til å drive jakt og fiske. Det handler ikke om ikke å få lov til å gå i den skogen, for det dekker allemannsretten, men det handler om muligheten for vanlige folk til faktisk å kunne få tilgang til jakt og fiske, mot en betaling som en vanlig mann og kvinne i gata har råd til. Og de mulighetene blir dårligere og mer usikre når man velger å selge unna statens grunn.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har uttalt seg om dette tidligere, og de sier at allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv settes på spill:

«Grunneier har en suveren rett til å avgjøre hvem som kan jakte og fiske på eiendommen. Unntaket er statens grunn, der alle har tilgang. Når offentlige eiendommer selges til private har vi ikke lenger denne garantien. Solgt er solgt.»

Dette sier Norges Jeger- og Fiskerforbund, og det må vi gi Norges Jeger- og Fiskerforbund helt rett i. Men det er altså ikke det som denne regjeringen er opptatt av. De er mer opptatt av å selge unna offentlig eide områder, altså ting vi eier i fellesskap. Det er det som er hovedmålet til regjeringen også i denne saken, og det er det som sagt all grunn til å være både skeptisk og kritisk til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg registrerer at det er ulik historieforståelse, men vedtaket fra 2010 var å selge inntil 600 000 dekar. Vi har ennå ikke solgt det. Vi har solgt 540 000 dekar. Det var også vedtak om at disse 600 000 dekar skulle selges til høyest mulig pris. Det var ingen vedtak om at de kun skulle selges til offentlige formål. Det var til høyest mulig pris. Det var det den rød-grønne regjeringen som vedtok, men de andre partiene har ikke vært uenige i det.

Ja, det er riktig at inntektene av salget skulle benyttes til å nedbetale lånet foretaket hadde fått fra staten da de skulle kjøpe Borregaard. Det er også riktig at lånet er nedbetalt, som representanten Aasland sier, men det er imidlertid ikke riktig at hensikten med arronderingssalget var å nedbetale lånet. Hensikten med salget var å bedre arronderingen i Statskog. Det var for å styrke økonomien i Statskog, og dermed muligheten til å nå målene som denne salen hadde sagt at en skulle ha for Statskogs virksomhet. Det var grunnlaget for hele arronderingsdiskusjonen den gang.

Når en sier at alt dette er solgt til private, sa jeg i mitt forrige innlegg: Det er solgt 540 000 dekar. 66 pst. av eiendommene er solgt lokalt, 12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommunene. Jeg husker selv at jeg som ordfører satt og bød på skogen til allmennhetens interesse i kommunen som Arbeiderpartiet nå leder. 15 pst. er solgt til andre. Statskog opplyser at den største delen av de 15 pst. av «andre» er skog- og jordeiere i nabokommunene til den innliggende teigen som de kjøpte.

Terje Aasland (A) []: Statsråden vet utmerket godt at når det er flertallsmerknader i en innstilling, er det føringer for hvordan ting skal håndteres. Fra 2010 er det ingen tvil om at Stortingets flertall veldig klart ga beskjed om at arronderingssalget skulle utløse inntekter til Statskog som skulle gå til å betale ned lånet på 475 mill. kr. Så det var en forutsetning for den finanseringen som samlet sett ble gitt, både gjennom tilskudd av kapital til Statskog og åpningen foran arronderingssalget som var der. I tillegg lå det en føring om at en skulle ha et aktivt lokalt eierskap som forutsetning for arronderingssalget.

Det er da jeg stiller spørsmål ved hvordan Statskog praktiserer dette. I mitt eget fylke, i Tinn kommune, er det lagt ut en eiendom på 17 000 dekar til en verdi av 15 mill. kr. Det er ingen bonde, det er ingen eiendomsbesitter eller noen som driver i Tinn, som i utgangspunktet kan håndtere et så stort kjøp. Det er veldig klart fra lokale myndigheter bedt om at en deler opp eiendommen, sånn at den kan komme lokale folk til gode. Men Statskog velger å ignorere det. Etter min oppfatning ignorerer egentlig Statskog da de føringene som er lagt til grunn for arronderingssalget, fra Stortingets flertall i 2010. Men det kan jo kun Statskog gjøre hvis de har en landbruksminister som nikker til den aksepten som Statskog nå legger opp til.

Så jeg vil anbefale på det sterkeste og det varmeste at landbruksministeren så fort hun er ferdig i denne debatten, går tilbake til sitt eget departement og skriver et brev til eller instruerer Statskog, sånn at de arronderingssalgene eller de salgene som nå foregår, kan skje på en slik måte at det kommer lokalt eierskap og lokal eiendomsutvikling til gode – og forutsetter også at en gjennom det kan få et økt og aktivt skogbruk.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel