Stortinget - Møte tirsdag den 21. april 2020

Dato: 21.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 226 S (2019–2020), jf. Dokument 8:18 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [14:42:08]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel (Innst. 226 S (2019–2020), jf. Dokument 8:18 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid i behandlingen av saken.

Den maritime næringen er en av de viktigste næringene i Norge. Intensjonen i representantforslaget er å styrke konkurransefortrinnene til denne næringen gjennom å få flere norske sjøfolk. Hele Stortinget står bak den målsettingen. Norge skal fortsatt være en sterk sjøfartsnasjon, og derfor må vi ha norske sjøfolk.

Representantforslaget forutsetter at norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel vil føre til flere norske sjøfolk, og foreslår et partssammensatt utvalg med et bundet mandat. Utvalget skal foreslå lovendringer og ordninger for å gjennomføre norske lønns- og arbeidsvilkår for den skipsfarten som foregår i norske farvann og på norsk sokkel. Utvalgets forslag skal framlegges i den varslede stortingsmeldingen om maritim næring. Den meldingen kommer til Stortinget i løpet av høstsesjonen og skal gi en nærmere vurdering av forslaget om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er grunn til å tro at utvalgets arbeid vil forsinke meldingen betydelig.

Eksterne utredninger gjør det klart at det finnes et juridisk handlingsrom til å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er for øvrig verdt å merke seg at de faglige juridiske vurderingene er noe ulike og strekker seg fra en mer konservativ til en mer liberal tolkning. Det store spørsmålet blir derfor ikke om det kan innføres, men om det bør innføres. Da må vi se på de antatte konsekvensene.

Menon Economics er mest positive. Deres utredning sier at en innføring kan øke sysselsettingen med 1 000 sjøfolk bosatt i Norge, men sier samtidig at de samfunnsøkonomiske kostnadene kan bli betydelige. Fra andre hold blir det påstått at innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår tvert imot kan føre til at det blir færre norske sjøfolk, fordi båteiere ikke lenger har råd til å hyre nordmenn utenfor norsk farvann på grunn av økte lønnskostnader. Noen spår også slutten på de maritime klyngene på Vestlandet. Nettolønnsordningen kan settes i fare. Det kan ha store konsekvenser for over 11 000 sjøfolk som faller inn under ordningen i dag.

Det er altså ikke en enkel sak. Stortingsflertallet landet derfor på et utvalg med et ubundet og utvidet mandat. Utvalget skal styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip, sikre norske rederiers konkurransekraft og komme med sin konklusjon parallelt med behandlingen av den maritime meldingen og slik ikke forsinke den. Vi vil at næringen skal styrkes i sin helhet, inkludert flere norske sjøfolk. Vi er tydelige på at vi ønsker at utvalget også skal vurdere hvordan nettolønnsordningen kan styrkes, og ikke minst vurdere mulighetene og konsekvensene av å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi vil sette de norske sjøfolkene først. Vi skal gjøre det vi kan for norske sjøfolk, men det skal gjøres på den beste og den riktige måten.

Jeg tar opp innstillingen.

Presidenten: Presidenten kan orientere om at det ikke er nødvendig å ta opp innstillingen – det er kun forslagene som skal tas opp.

Terje Aasland (A) []: Norske lønns- og arbeidsvilkår er grunnleggende for Arbeiderpartiet. Vi mener det er helt vesentlige faktorer – om det er innenfor industribedriften, om det er på byggeplassen, om det er ute på en rigg, om det er på en oljeplattform, eller om det er om bord i en båt som gjør oppdrag på norsk sokkel eller i norsk farvann. Med bakgrunn i denne helt naturlige begrunnelsen og helt naturlige sammenligningen har vi fremmet et forslag, sammen med Senterpartiet og SV, om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel.

Vi hadde tro på at et sånt forslag kunne få flertall i Stortinget, nettopp fordi Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har sagt at de ønsker det, samtidig som de hevder at de er sjøfolkenes parti. Derfor ble det en god åpning når en fikk to rapporter – én bestilt av regjeringen, én av Sjømannsforbundet og LO – som begge konkluderer med at det er fullt mulig å gjennomføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Ja, det kan være noen utfordringer, det kan være noen heftelser, men det er fullt mulig å gjøre det.

Sånn sett burde det jo være et godt grunnlag for at en nå kunne stadfeste et så viktig premiss som at norske lønns- og arbeidsvilkår skal følges – om det er om bord i en båt, eller om det er på en industriarbeidsplass eller på en byggeplass. Men høyrepartiene vil jo ikke det. For hva er det høyrepartiene gjør i innstillingen? Jo, de lytter mer til Rederiforbundets problematisering enn de hører på f.eks. Sjømannsforbundets veldig klare oppfordring om å støtte det forslaget som er framlagt i dag.

Så velger altså Fremskrittspartiet å lytte til Rederiforbundet og gå sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og danne flertall mot et forslag som er konkret når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår om bord i båter i norsk farvann og på norsk sokkel. Det er helt uforståelig. Og det er en vesentlig forskjell mellom det regjeringspartiene og høyrepartiene nå foreslår, og det mindretallet foreslår: Vi vil sikre at det partssammensatte utvalget får et konkret oppdrag om å utarbeide forslag til norske lønn- og arbeidsvilkår om bord i båter i norsk farvann og på norsk sokkel, mens det som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene fremmer, som er innstillingen, overhodet ikke har noen anvisning når det gjelder oppbyggingen rundt norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolkene. Tvert om: Det er en tåkelegging av hovedspørsmålet som Fremskrittspartiet har klart å få til gjennom det arbeidet de har gjort i denne saken.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Terje Aasland (A) []: Takk for påminnelsen!

Det er en ære for meg å ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og SV, har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp det forslaget han refererte til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg vil innledningsvis si at i denne sammenhengen hadde det ikke vært noen ulempe om dette partssammensatte utvalget leverte hurtigere enn det som er angitt, og lenge før utløpet av fristen, ved årsskiftet, for å fjerne usikkerheten rundt dette så tidlig som mulig i den situasjonen vi nå er i.

Prosessen i behandlingen av denne saken har vist en varierende grad av sikkerhet hos dem som deltar i debatten, og en stor grad av usikkerhet fra fagmiljøer om hvorvidt det som er skissert i dette representantforslaget, faktisk er gjennomførbart. I en slik situasjon har jeg vanskelig for å se at det er hensiktsmessig å nedsette et partssammensatt utvalg som skal ha et bundet mandat om å foreslå måter å gjennomføre noe på som muligens ikke er gjennomførbart i den formen en har pekt på. I tillegg blir det underlig med et utvalg som får dette oppdraget, når deler av dette partssammensatte utvalget formodentlig mener at dette ikke bør eller kan gjennomføres. På toppen av det savner forslaget fullstendig en konsekvensutredning om hva som kan skje med norske skip i andre lands farvann om dette blir prinsippet. Dette prinsippet bryter med det som til nå har vært grunnleggende, at det er flaggstatens regelverk som gjelder om bord. Det er svært vanskelig å se for seg hvordan man skal praktisere et regelverk som innebærer at hver gang man krysser grensen for økonomisk sone i Nordsjøen, skal det inntre nye tariffbestemmelser i noen minutter, dager eller timer. En kan også spørre seg hvorfor dette området pekes ut, ettersom det her i all hovedsak er norske sjøfolk og norske tariffer. Dermed blir også referansen til sosial dumping noe søkt i denne sammenhengen.

Det kom i høringen fram spørsmål om skip som hadde bekvemmelighetsflagg fra utenfor EØS-området, og drev regulær nærtransport mellom norske havner. Dette er ikke tillatt etter dagens regelverk og ikke en aktuell problemstilling når det gjelder dette forslaget.

Norge legger mye ressurser i å holde skip under norsk flagg og sørge for at det er gode rammebetingelser for norske sjøfolk – og for norske rederier, ikke minst. Nettolønnsordningen, særskilte garantiordninger og en særskilt og mer fordelaktig selskapsordning er noen viktige tiltak for dette. Dette gjør vi for å sikre konkurransevilkårene for en norsk maritim næring som gir høy kompetanse, innovasjon og verdiskaping, og som sysselsetter mange i den maritime klyngen. Jeg mener at vi kontinuerlig må vurdere hvordan vi kan gi klyngen gode rammevilkår, og i dette lyset er forslaget som fremmes av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, en god oppfølging av et kontinuerlig forbedringsarbeid for å sørge for en konkurransedyktig maritim klynge.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): For Senterpartiet handlar denne saka om tre spørsmål.

Det første er: Skal norske løns- og arbeidsvilkår gjelda for arbeid som vert gjort i Noreg? Senterpartiet svarer eit klart ja på det spørsmålet.

Det neste spørsmålet er: Er norsk sokkel og norske farvatn ein del av Noreg? Senterpartiet svarer eit klart ja på det spørsmålet.

Det tredje spørsmålet er: Er det handlingsrom i lovverket for å stilla krav om norske løns- og arbeidsvilkår i Noreg? Det er det ikkje Senterpartiet som skal svara på, det byggjer me på dei utgreiingane som er bestilte både frå regjeringa og frå sjøfolka sine eigne organisasjonar. Og svaret er ja, det finst eit juridisk handlingsrom for å gjera dette.

Dette er tre viktige spørsmål, men politikk handlar om å danna fleirtal. Då treng opposisjonen Framstegspartiet med på laget, og då er spørsmål nr. 4: Kan me og norske sjøfolk stola på Framstegspartiet? Her er dessverre svaret nei.

Eg kunne starta med Carl I. Hagens engasjement for å innføra NIS-loven. No er det såpass lenge sidan at eg skal hoppa bukk over det. Men me kan ta eksempel frå den tida Framstegspartiet har sete i regjering, ei tid då dei har utvikla seg til å verta eit Mini-Høgre. For det var ei regjering med Framstegspartiet som pressa fram den endringa som sette 700 Color Line-tilsette i fare. Det var berre beinhard jobbing frå opposisjonen, og spesielt Kristeleg Folkeparti, som redda arbeidsplassane til desse sjøfolka. Det er Framstegspartiet med finansmininister og partileiar Siv Jensen som har påført norske sjøfolk målretta skatteskjerpingar. Det er heilt klart at Framstegspartiet tidlegare har teke til orde for å utvida bruken av NIS-flagg i norske farvatn. Det har vore ein lang kamp for å få Framstegspartiet med på å utgreia handlingsrommet for å innføra norske løns- og arbeidsvilkår. Og når handlingsrommet er klargjort, set Framstegspartiet seg på ny på bakbeina.

Historia har vist at Framstegspartiet både aktivt og passivt motarbeider norske sjøfolk. Framstegspartiet opptrer som ei blanding av piratar og isfjell. Så svaret er at ein ikkje kan stola på Framstegspartiet.

For Senterpartiet handlar den maritime næringa om å ha sjøfolk, men også om å ha solide norske reiarlag. Difor er me opptekne av å finna den balansen. Me ønskjer ei reiarlagsnæring som har ein mest mogleg norsk ståstad – ansvarlege reiarlag som bidreg til det norske samfunnet og til lokalsamfunna sine. Me trur at eit krav om norske løns- og arbeidsvilkår gjennomført på ein god måte vil vera ein styrke for både norske sjøfolk, norske reiarlag og norsk verdiskaping.

Arne Nævra (SV) []: Bakgrunnen for dette forslaget og hele denne saken er ganske kjent – elendige lønns- og arbeidsforhold på skip i norske farvann. Det kan vanskelig kalles annet enn sosial dumping, det er sånn det er definert, og det har vært et forhold som organisasjonene har vært opptatt av i årevis.

Regjeringspartiene vil vente og vurdere og utrede igjen, enda mer. Men virkningene på alle områder er belyst og drøftet i begge disse utredningene som det er henvist til, som er gjort både fra regjeringa og fra organisasjonenes side. Er det sånn at motstanderne kanskje har fått svar de ikke har ønsket seg i disse utredningene, at det er derfor de ønsker mer utredning? De sier det er mangel på utredninger. Er det bare vikarierende argumenter for høyresida i denne saken? Det er ganske naturlig å spørre om det, for regjeringas holdning kan vanskelig kalles annet enn trenering.

Torbjørn Røe Isaksen, da han var næringsminister, har kommentert denne saken. Han sier:

«Å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel vil være en tydelig endring i norsk skipsfartspolitikk, som potensielt kan få store konsekvenser for næringen.»

Ja, sjølsagt er dette et stort og viktig spørsmål for næringen, men sånn argumentasjon har jo bestandig kommet fra næringene og fra høyresida. Sånn er det. Hvis man ikke har registrert det, har man politisk grå stær. Hva er den prinsipielle forskjellen på å jobbe til lands og til vanns? Det skjønner jeg ikke. Hvorfor skal en flytende arbeidsplass ha langt dårligere forhold enn en med fast grunn under føttene? Det har jeg vanskelig for å forstå.

Flertallsforslaget fra bl.a. Fremskrittspartiet sier ingenting om at de virkelig vil noe. De sier faktisk ikke noe som helst om en konkret innføring av gode lønns- og arbeidsvilkår. Riktignok foreligger det en merknad fra de borgerlige som sier at utvalget skal vurdere konsekvensene av å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår, men forslaget sier altså ikke et eneste ord om at utvalget skal se på hvordan et slikt krav konkret kan innføres, og konsekvensene av de eventuelle virkemidlene. Når man ser på Fremskrittspartiets forslag i sin helhet, er det derimot temmelig tydelig, sånn som jeg ser det, at de argumenterer sterkt imot et sånt krav, og det er betimelig å stille spørsmål om partiet i det hele tatt har tenkt seg å gå i retning av en regulering av arbeidsmarkedet i norske farvann overhodet.

Jeg har lagt merke til nå, flere ganger, at Fremskrittspartiet på et vis har mistet mange grupper i sin velgerskare, drosjesjåfører og langtransportsjåfører, og nå er det faktisk også sjøfolk.

André N. Skjelstad (V) []: Mer enn 20 000 nordmenn arbeider på skip hvert eneste år. Norge har en lang og stolt skipstradisjon, og maritim næring er en av våre viktigste næringer. Det at over 20 000 nordmenn har sitt arbeid til sjøs, har stor betydning for konkurranseevnen til næringen og er med på å sikre jobb og verdiskaping over hele landet. Det er fortsatt et stort potensial for å skape nye arbeidsplasser knyttet til havnæringen og sjøfolk som viktig potensiell verdiskaping. Norske sjøfolk har attraktiv kompetanse og er etterspurte fagarbeidere. Norske sjøfolk er også en viktig ressurs i den nasjonale beredskapen i norske farvann og på sokkelen.

Nettolønnsordningen som sikrer norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, er styrket av denne regjeringen ved at den bl.a. har blitt lovfestet. Tilskuddsordningen ble også utvidet i 2017, sånn at rederiene fikk motta fullt tilskudd for sjøfolk om bord på olje- og kjemikalietankere, gasstankere og roroskip i NIS-registeret. Endringen ble innrettet sånn at det ikke svekker konkurransekraften til Norsk ordinært skipsregister, NOR, og i motsetning til det opposisjonen hevder, har det vært en økning i registreringen i NOR-systemet, ikke en nedgang.

Fordi det er viktig å ha tilstrekkelig og god maritim kompetanse i Norge, mener Venstre at vi bør vurdere å styrke rammevilkårene for norske sjøfolk sånn at det blir enda flere norske sjøfolk om bord i norske skip. Samtidig er det viktig å huske på at maritim næring er i sterk internasjonal konkurranse. Taper norske skip konkurranseevnen, taper vi også arbeidsplasser. Derfor er det viktig at et partssammensatt utvalg får et fritt mandat til å se på hvordan norske lønns- og arbeidsvilkår kan styrkes uten at norske skip taper konkurransekraften.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet tar ikke inn over seg det faktum at en blind innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår vil kunne utradere masse arbeidsplasser. Skikkelige arbeidsvilkår og frihet fra sosial dumping er en selvfølge. Folk må ha gode arbeidsforhold som gjør at det er mulig å leve godt i landet de oppholder seg i. Det er også viktig at en skaper positive resultater for selskapene. Det er like viktig til havs som det er til lands. Et ryddig og godt arbeidsliv er en av Norges stolte tradisjoner, hvor trepartssamarbeidet er av helt avgjørende betydning.

Nå i koronakrisen har vi sett betydningen av trepartssamarbeidet og også hvordan samarbeid, ikke konflikt, bidrar til at vi får de beste resultatene. Venstres Paal Berg sto i sin tid i spissen for utviklingen av byggesteinene i det som skulle bli trepartssamarbeidet.

Vi arbeider for et samfunn der konflikt og uenighet blir håndtert gjennom dialog og samarbeid. Det er som regel et sted midt imellom de beste løsningene finnes. Derfor er det gledelig at Stortinget i dag vedtar at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltakene som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Nettopp den maritime næringen er også er en del av spydspissen innenfor utvikling av ny grønn teknologi.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø []: Den maritime næringen har en helt sentral posisjon blant norske havnæringer og norsk næringsliv og bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Norske maritime bedrifter og arbeidstakere forvalter teknologi og kompetanse som utgjør et internasjonalt konkurransefortrinn innenfor en rekke segmenter. Det er det viktig å ta vare på også framover.

For regjeringen er det avgjørende å legge til rette for at den maritime næringen opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det er også bakgrunnen for at regjeringen nå jobber med en stortingsmelding om maritim politikk.

I likhet med forslagsstillerne og komiteens øvrige medlemmer har jeg tiltro til den norske modellen og til at trepartssamarbeidet kan bidra til å finne gode løsninger for norsk næringsliv. Fartsområdeutvalget er et eksempel på nettopp det, der utvalgets anbefalinger ble fulgt opp av regjeringen, med positive virkninger for næringen.

Samtidig støtter jeg flertallets vurdering om ikke på forhånd å bestemme hva som skal være utfallet av utvalgets arbeid, men heller la utvalget selv vurdere ulike tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk og sikre norske rederiers konkurransekraft.

Selv om mulighetene for å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel har vært gjenstand for grundige utredninger, er det også mange vurderinger og vanskelige avveininger som gjenstår, ikke minst om innføringen av et slikt krav vil bidra til en positiv utvikling for norsk maritim næring som helhet.

Jeg merker meg at en samlet næringskomité ønsker at det nedsettes et partssammensatt maritimt utvalg. Jeg tar sikte på å etablere et slikt utvalg så raskt som situasjonen tillater det. Jeg legger også til grunn, som det også ble sagt av saksordføreren, at Stortinget ikke vil protestere hvis de har mulighet til å levere før årsskiftet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Det var klargjørende, det næringsministeren sa. Hun vil ikke pålegge utvalget å jobbe med et krav om at en skal fremme tiltak når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår. Men kan næringsministeren begrunne hvorfor det ikke bør stilles krav nå om at et partssammensatt utvalg skal foreslå tiltak, lovendringer og ordninger når det gjelder å få på plass norske lønns- og arbeidsvilkår for den skipsfarten som foregår i norske farvann og på norsk sokkel?

Statsråd Iselin Nybø []: Den debatten som har vært om et partssammensatt utvalg, har ikke skjedd som følge av noe som regjeringen har lagt fram. Vi jobber med vår maritime stortingsmelding og har jobbet med den på vanlig måte. Denne debatten er noe som Stortinget selv har løftet i komiteen, og jeg registrerer at det er en uenighet. Jeg mener at partene her – som i mange andre tilfeller – har mye godt å bidra med, men jeg mener også at vi må gi dem frihet innenfor mandatet til å komme med de forslagene og tiltakene på eget initiativ, heller enn at vi skal fastsette det på forhånd.

Terje Aasland (A) []: En kan sette spørsmålstegn ved hva et utvalg uten et mandat fra Stortinget egentlig skal gjøre. Utgangspunktet for forslaget er å få på plass en ordning for norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Det er et ganske viktig prinsipp innenfor den norske modellen. Da er mitt spørsmål igjen:

Tror næringsministeren at et partssammensatt utvalg som ikke er pålagt å komme med konkrete forslag, vil komme med konkrete forslag?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes det er et godt spørsmål fra representanten, for jeg har hatt møte med partene og diskutert denne saken, og jeg ser at de står veldig langt fra hverandre. Hva de blir enige om, er vanskelig å si på forhånd, men min erfaring er at når folk setter seg ned i et rom og diskuterer, kan det komme gode ting ut av det. Så jeg mener absolutt at partene har noe å bidra med her, og jeg mener absolutt at et slikt utvalg også vil kunne komme med viktige stemmer selv om de ikke skulle bli enige i utvalget. Jeg mener det er godt redegjort for i disse to rapportene – både den som regjeringen bestilte, og den som er bestilt av andre, og som er levert av Menon og Universitetet i Oslo. Jeg mener i alle fall at vi har fått gode juridiske vurderinger. Det må tas politiske avveininger og politiske beslutninger, og det mener jeg at et slikt partssammensatt utvalg kan bidra til.

Terje Aasland (A) []: Ja, og det er da vi blir veldig uenige, for da mener jeg at et partssammensatt utvalg burde foreslått konkrete løsninger for hvordan de kan tenke seg det, slik at de hadde et konkret mandat, slik at de måtte anvise en vei, selv om det er krevende, og selv om det kanskje blir uenigheter i et slikt partssammensatt utvalg, for det vil det kunne være. Så kunne det bli tatt en politisk beslutning i etterkant om hva en ville.

Dette er da heller ikke regjeringens utvalg, slik jeg forstår det. Det er noe de setter sammen fort og raskt, uten veldig klare føringer. Men hvis en faktisk ønsker å oppnå norske lønns- og arbeidsvilkår, burde bestillingen nå ha vært konkret overfor det partssammensatte utvalget, slik at en raskt kunne fått et forslag som en politisk kunne vurdert om en ville gjennomføre eller ikke. Men det er nettopp det som flertallet nå hindrer mindretallet i å få nedsatt. Det synes jeg er beklagelig. Jeg hadde håpet at næringsministeren kunne bidratt til at denne typen debatter hadde vært noe mer klargjørende også i ettertid, og at en ikke nok en gang kom inn i en meget uklar og uavklart situasjon.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg skjønner at mindretallet gjerne skulle hatt flertall for sitt forslag. Det er jo den debatten komiteen har hatt, og der et flertall har landet på en noe annen formulering enn det representanten Aasland og mindretallet hadde ønsket seg. Men når det gjelder selve debatten, vil representanten og Stortinget få anledning til å diskutere senere, for vi jobber nå med en stortingsmelding om dette. Det skal settes ned et partssammensatt utvalg som skal jobbe med problemstillingen. Så jeg tror ikke representanten trenger å være redd for at han ikke skal få si sin mening og votere over selve saken, for det vil komme – ikke på dette tidspunktet, men på et senere tidspunkt.

Geir Pollestad (Sp) []: I det forslaget som ligg an til å få fleirtal i dag, står det at ein skal vurdera tiltak som kan styrkja norsk maritim kompetanse, sikra norske sjøfolk osv. Eitt av dei aktuelle tiltaka er norske løns- og arbeidsvilkår, og dersom ein skal vurdera konsekvensane av dette, må ein jo sjå korleis ein kan gjennomføra dette – for å forstå konsekvensane.

Spørsmålet mitt er: Meiner statsråden at det vedtaket som fleirtalet er i ferd med å fatta i dag, er ei naturleg oppfølging av det, og at ein òg vil greia ut lovendringar og ordningar for å gjennomføra norske løns- og arbeidsvilkår?

Statsråd Iselin Nybø []: Dette spørsmålet, om norske lønns- og arbeidsvilkår, er noe som regjeringen ikke har behandlet, nettopp fordi vi jobber med en stortingsmelding der dette vil være naturlig å løfte fram i den sammenhengen. Nå blir det satt ned et partssammensatt utvalg som også vil kunne bidra inn i det. Vi sitter jo med juridiske vurderinger, to juridiske rapporter, som viser et handlingsrom. Det som blir den store og vanskelige politiske avveiningen, er totaliteten – ikke spørsmålet om det er mulig som sådan, men om det er gunstig, helheten sett under ett. Det er den jobben vi skal gjøre nå. Så vil dette partssammensatte utvalget som Stortinget nå ber oss om å sette ned, noe jeg selvfølgelig vil gjøre så fort som overhodet mulig, kunne komme med viktige betraktninger og viktige innspill – en viktig del av en slik avveining.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg meiner det kanskje kan vera greitt å avklara regjeringas prinsipielle syn på dette. Då har eg eigentleg to spørsmål: Meiner regjeringa at det skal vera norske løns- og arbeidsvilkår for arbeid utført i Noreg? Og meiner regjeringa at norsk sokkel og norske farvatn er ein del av Noreg?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener at det er spørsmål som vi må ta stilling til i forbindelse med den stortingsmeldingen som vi ennå ikke har tatt stilling til. Det er ikke slik at det ikke også er norske lønns- og arbeidsvilkår som i dag tilbys på skip, men det er ulike regelverk som gjelder for NOR-registrerte og for NIS-registrerte, og hvordan de driver i våre farvann, som gir ulike bestemmelser og ulikt regelverk. Det er klart at den vurderingen må vi ta. Den vurderingen har vi ikke landet ennå. Derfor har ikke regjeringen tatt stilling til det ennå, men vi kommer til å gjøre det i forbindelse med den stortingsmeldingen som vi jobber med nå.

Arne Nævra (SV) []: Vi har to utredninger på bordet, og en har vurdert både juridiske sider og økonomiske og næringsmessige sider av denne saken. Da er det store spørsmålet: Hva er det statsråden mener kan tilføres nå, med enda en utredning? Det er det store spørsmålet.

Hva menes med totaliteten, som statsråden snakker om? Når det f.eks. gjelder sosial dumping: Er det slik at i en slik totalitet vil regjeringa vurdere om sosial dumping er en pris å betale?

Statsråd Iselin Nybø []: Denne rapporten viser et juridisk handlingsrom. Samtidig er det de vurderingene vi må gjøre rundt helheten, som gjenstår. Det viser også rapporten til. Blant annet viser den til at konsekvensene av å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår er usikre, bl.a. fordi det er usikkert hvordan rederier og eventuelt andre vil tilpasse seg et slikt krav. Utredningen peker også på at den største potensielt negative virkningen for norsk sysselsetting og verdiskaping vil være økte kostnader, noe som gjør det ulønnsomt å utvinne marginale petroleumsfunn på norsk sokkel. Så er det kanskje noen som mener at det er å slå to fluer i en smekk, men dette er den vurderingen som regjeringen må gjøre. Men jeg minner om, som jeg sa i mitt forrige svar også, at på NOR-skip er det ikke tillatt å benytte internasjonale lønns- og arbeidsbetingelser – her må vi gi norske lønns- og arbeidsvilkår. På NIS-skip registrert i NIS og i åpne utenlandske registre er det andre regelverk, så det er ikke et entydig bilde i dag heller.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: For det første vil jeg bare si at det er utrolig frekt av representanten Pollestad å beskylde Fremskrittspartiet for eventuelt å ville flagge ut Color Line. Det synes jeg var litt småråttent gjort, men det er nå så.

Representanten Aaslands argumentasjon i saken bærer preg av noe han var veldig opptatt av i en tidligere sak i dag, eierskapsmeldingen – nemlig prinsipper. Forskjellen nå er at når en er opptatt av prinsipper, gir en mer eller mindre blaffen i eventuelle konsekvenser. Som det har kommet fram av de forskjellige rapportene som har vært, er det ingen sjørettslige hindringer for å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann, og Fremskrittspartiet er tilhenger av at vi skal ha det. Men det kan hende det koster mer enn det smaker, hvis en innføring av dette gjør at en kanskje må se på andre tillegg.

Representanten Skjelstad var i sitt innlegg inne på at vi er i en internasjonal konkurransesituasjon, og taper vi konkurransekraft, taper vi også sjøfolk. Vi kan havne i den situasjonen – og jeg sier kan – med skip som går i norsk farvann og med norske lønns- og arbeidsvilkår, at vi kan risikere at vi får en lønnsomhet som blir så dårlig at skipene ikke vil gå inn, og en taper da kontrakter og anbud i norske farvann, eller det blir så ulønnsomt at en ikke finner mulighet til å gjøre det i det hele tatt. En slik situasjon vil ikke skipsnæringen ha godt av, og det vil i hvert fall ikke norske sjøfolk ha godt av. Det er ikke slik som noen tror, at skipsnæringen er en gedigen, utømmelig gullgruve. Slike konsekvenser tror jeg det er viktig å få gått igjennom i det partssammensatte utvalget, og det utvalget skal gå igjennom hvordan en eventuelt kan innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Det er en del av den diskusjonen de skal ha, som også næringsministeren var inne på.

Jeg blir litt oppgitt når jeg hører hvordan representanten Aasland argumenterer når det gjelder sosial dumping. Vi har en del skip i dag som seiler på norsk sokkel under andre flagg, som har filippinere om bord, som har lønns- og arbeidsvilkår som ligger på et meget høyt filippinsk nivå, men som selvsagt ikke er på et norsk nivå. Da må vi ta med oss også at det er norske organisasjoner, LO, som er med og forhandler og godkjenner disse avtalene. Så hvis dette er sosial dumping, er altså Arbeiderpartiets premissleverandør, nemlig LO, med på sosial dumping.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Hvor godt det er å bo i et land, og kvaliteten på et samfunn, kan bl.a. måles på lønningene til de lavest lønte. Derfor er denne debatten veldig prinsipielt viktig for hvordan det faktisk skal være å bo i Norge og leve livet vårt her.

Her snakker vi om arbeid som utføres helt ned til 35 kr i timen. Det påvirker selvfølgelig også samfunnsstrukturene ellers i landet vårt. Dette er kunnskap innenfor bl.a. det å drive med praktisk arbeid på sjøen med maritim virksomhet.

Derfor er dette en viktig sak også for en kar fra Innlandet. Selv om jeg ikke har jobbet på sjøen selv, har jo dette betydning for hvordan landet vårt skal fungere i stort. Å innføre det forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer i dag, ville vært et stort framskritt for landet vårt.

Det er helt motsatt av det representanten Ørsal Johansen prøver å framstille det som. For LO vil naturligvis få en stor drahjelp i sin forhandlingsposisjon dersom Stortinget skulle fastsette ved tydelig vedtak at i Norge er det norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Det er jo det samarbeidet som vi er veldig stolt over, for vi vet at den jobben vi gjør her på Stortinget, sammen med det dyktige tillitsvalgte gjør, er det som sørger for at familier og arbeidsfolk får gode liv.

Koronasituasjonen viser oss hvor sårbare vi som samfunn er, når lønningene innenfor flere viktige deler av samfunnet vårt er under det det går an å leve av i Norge. Til og med et spørsmål som om vi har nok mat, blir påvirket av den typen forhold. Derfor er dette en av dagens veldig viktige saker som vi har i Stortinget. Det er trist at Fremskrittspartiet går imot det, men det tegner opp et viktig veivalg fram mot stortingsvalget i 2021, om vi skal starte opp på en storrengjøring i det norske arbeidslivet på felt etter felt. Da vil arbeidsforholdene på sokkelen og på sjøen være et av de områdene som vi tar inn i vår storrengjøring.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er ofte hardt å høyra realitetane, for dei kan gjera vondt, og når ein minner Framstegspartiet på at dei sat i den regjeringa som opna for at Color Line kunne byta ut 700 norske tilsette – det var altså ei regjering Framstegspartiet var med i – forstår eg at det gjer vondt å høyra på.

Grunnen til at eg tok ordet, var at eg oppfatta at representanten Ørsal Johansen sa i innlegget sitt at ein som ein del av dette arbeidet skulle få ei vurdering av korleis ein kan innføra norske løns- og arbeidsvilkår – at det ligg innanfor mandatet som ein gjev.

Eg oppfatta næringsministeren i sitt innlegg gå i ei anna retning, så eg meiner at fleirtalskameratane regjeringspartia og Framstegspartiet før debatten er ferdig, bør avklara i kva grad me kan venta at det som ein del av dette arbeidet vert gjennomført ei utgreiing av korleis ein kan innføra norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel. Det hadde vore veldig til hjelp for debatten om me fekk den avklaringa, for mi oppfatning av debatten så langt er at næringsministeren svarte nei på det spørsmålet, mens representanten Ørsal Johansen svarte ja. Det at Framstegspartiet feiltolkar avtalar dei inngår med regjeringspartia, trur eg me som ein annan opposisjon må ta eit ansvar for å hindra at skjer framover, for oppi dette er det nokre uskuldige tredjepartar som denne uklarleiken rammar.

Arne Nævra (SV) []: Det er ikke meningen å trenere eller utsette denne debatten unødvendig, sjøl om saken kanskje ser ut til å bli trenert – for å si det sånn.

Det som jeg tror er vanskelig for mange å forstå, er at det skal være en slags logikk i skillet mellom land og vann når det gjelder arbeidsforholdene. Jeg tror ikke folk flest skjønner det, når de setter seg inn i forholdene, hvordan situasjonen ligger an. For å nevne det: Vi har bygg og anlegg, vi har kabotasjekjøring i Norge – områder som man i utgangspunktet kanskje kan si er så mye konkurranseutsatt at der må vi være forsiktige med norske, gode lønns- og arbeidsforhold. Men så har vi klart å få det til – dersom det da blir kontrollert ordentlig, det er jo en annen sak. Men vi har det der, vi har fått det til på landjorda på et vis. Og da kan man jo lure på hva det er som skiller arbeidsplasser til lands og til vanns.

Jeg vil da skjønne sjøfolk som har en slik holdning at de ser på regjeringas holdninger som en trenering. Jeg sjøl kan ikke fatte noe annet.

Jeg hadde lyst til å oppsummere på en ordentlig måte Fremskrittspartiets holdning her, for jeg fikk dårlig tid til det i forrige innlegg. Jeg har lagt merke til at Fremskrittspartiet nå i flere saker begynner å miste fotfestet i mange leirer. På mitt felt, i transportkomiteen, har vi sett det på to klare områder:

De gikk i full mundur inn for frislippet på drosjene. Det var tidligere en bastion i Fremskrittspartiet, de hadde velgere blant drosjeeierne og drosjesjåførene. Det er nå en saga blott, vil jeg påstå. Såpass mye har jeg vært rundt.

De hadde tidligere fotfeste blant trailersjåfører, tror jeg, i hvert fall ønsket de å stå fram som at det var et slags fotfeste for dem. Nå er også det i stor grad tapt, på grunn av liberalisering med utenlandske vogntog i Norge og dårlig kontroll – med statsråd fra Fremskrittspartiet i to omganger.

Og så kommer altså dette med sosial dumping blant sjøfolk. Det er det tredje området hvor Fremskrittspartiet har ønsket at de skal ha et fotfeste, og de henviser til dem som en slags velgergruppe. Da må jeg si at det står ganske trist til, og jeg vil kikke litt videre i krystallkula og se hvilke andre grupper de etter hvert vil miste. Men de har ingen troverdighet lenger når det gjelder sosial dumping og kontroll på det området, med hensyn til å få inn norske lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet.

Terje Aasland (A) []: Til representanten Ørsal Johansen kan jeg si at jeg ikke nevnte sosial dumping i mitt innlegg. Det burde jeg kanskje ha gjort, for når konkurransen vinnes ved å underby lønns- og arbeidsvilkår om bord i en båt, er det etter min betraktning sosial dumping. Det foregår det mye av, uansett hvilke avtaler som er godkjent.

Så blir det gjort til et poeng at hvis vi stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norsk farvann, vil det bety at man ikke kan ta oppdrag på norsk sokkel med norske båter eller med norsk flagg. Med respekt å melde: Det er en kortslutning i resonnementet, fordi det vil være like konkurransevilkår for alle – når man skal gjøre oppdrag, når man skal ha arbeid på norsk sokkel eller i norsk farvann, må man tilby norske lønns- og arbeidsvilkår. Det må jo være en styrke for konkurransekraften, det må være en styrke for den norske modellen, og det må være noe av det vi ønsker: rettferdige forhold for helt vanlige folk. Om man seiler om bord i et utenlandskregistrert fartøy eller et norskregistrert fartøy, er det norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for arbeid i norsk farvann og på norsk sokkel, akkurat som det skal gjøre det på land. Så jeg forstår ikke de resonnementene.

Da man hørte næringsministeren, både i sin innledning og i replikkordskiftet, burde det ha ringt en alvorlig bjelle hos Fremskrittspartiet, som har vært opptatt av – etter det jeg forstår – norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel. Næringsministeren argumenterte hardt for at dette ikke er regjeringens utvalg, og de vil ikke instruere utvalget om å komme med noen forslag til tiltak om norske lønns- og arbeidsvilkår. Så det er høyst usikkert hva som kommer ut av dette partssammensatte utvalget som regjeringen nå skal sette ned, og som blir uten et bundet eller konkret mandat når det gjelder norske lønns- og arbeidsvilkår. Forstå det, den som kan.

At Fremskrittspartiet ikke tør å være seg selv – eller ikke er seg selv eller hvordan de nå opptrer – er vanskelig å forstå, for en viser janusansiktet sitt når en i mediene sier noe og her i salen gjør noe helt annet. Da er en uredelig – en har ført mange bak lyset. Når regjeringen legger fram den maritime meldingen og dette partssammensatte utvalget er ferdig, er jeg overbevist om at norske sjøfolk kommer til å føle seg dolket i ryggen på grunn av manglende handlekraft i Stortinget for nettopp å stå på for sårt tiltrengte vilkår for sjøfolk som gjør en anstendig jobb i norsk farvann og på norsk sokkel. Dette er en trist dag i så måte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet sier nei til norske lønns- og arbeidsvilkår. Som representanten Pollestad var inne på, finnes det et juridisk handlingsrom for å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann. Men Fremskrittspartiet, i likhet med de tre andre partiene som danner flertallet, ønsker å få en skikkelig gjennomgang og vurdering av konsekvensene av det.

Vi vil ha flere norske sjøfolk på norske skip. Da må vi være sikre på at det er det som blir resultatet om vi innfører norske lønns- og arbeidsvilkår. Representanten Aasland sa i sitt innlegg at innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår kan ha noen utfordringer og noen heftelser. Dersom utfordringene og heftelsene som representanten Aasland nevnte, fører til at norske sjøfolk kastes på land, er ikke Fremskrittspartiet med. Da vil Fremskrittspartiet – i motsetning til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – heller ha et grundigere beslutningsgrunnlag for å sikre at vi unngår at norske sjøfolk kastes på land.

Norsk maritim kompetanse er viktig på sokkelen og i de maritime klyngene. Fremskrittspartiet er opptatt av at vi også i framtiden skal ha norske sjøfolk både i våre egne farvann og i utenriksfart.

Når representantene Aasland og Pollestad hevder at Fremskrittspartiet svikter sjøfolkene, er det direkte feil. På vår vakt i regjering har vi gjort mye for å bedre sjøfolks rammebetingelser og forutsigbarhet, og det skal vi også gjøre i framtiden.

I motsetning til da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte, har tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk blitt styrket. I tillegg har vi i regjering lovfestet tilskuddsordningen og utvidet den til også å gjelde spesialisert «deep sea»-virksomhet, noe som har ført til en økt andel norske sjøfolk. Vi har i dag over 90 pst. norske sjøfolk på norsk sokkel. I tillegg har vi styrket den maritime utdanningen, og vi har styrket Eksportkreditt Norge og GIEK. Det er gjort noen justeringer i eksportfinansieringstilbudet, og sånn er det blitt enklere for norske verft å oppnå byggelån. Og vi har forhindret utflaggingen av Color Line.

Våre forslag vil ikke utsette en innføring av tiltak som vil styrke betingelsene for norske sjøfolk. Om utvalget konkluderer med at norske lønns- og arbeidsvilkår er løsningen, uten noen utfordringer og heftelser, vil vi i Fremskrittspartiet i behandlingen av den maritime meldingen bidra til å innføre det.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Aller først må jeg bare få understreke én eneste ting: Det var langt fra – langt fra – representanten Pollestad og Senterpartiet som snudde regjeringen i Color Line-saken.

Når det gjelder saken vi diskuterer, var representanten Strifeldt inne på mye av det jeg ville gå gjennom, og han gjorde det veldig klart hva Fremskrittspartiets ståsted er i denne saken. Vi vil ha norske lønns- og arbeidsvilkår, men det vil også bli konsekvenser. Vi vil vurdere tiltak som gjør at norsk maritim næring ikke blir svekket på grunn av dette. Vi skal ha inn norske lønns- og arbeidsvilkår, men ikke hvis det, som representanten Strifeldt uttrykte det, går ut over norske sjøfolk og vi får færre norske sjøfolk på norske båter og på norsk sokkel.

Vi svikter ikke norske sjøfolk selv om vi ikke stemmer for Arbeiderpartiets og Senterpartiets forslag. Vi har lagt fram et forslag som vil føre til at vi ivaretar hele den norske sjøfartsnæringen, både sjøfolk og båteiere, og det er i grunnen viktig for at vi i det hele tatt skal ha en maritim næring i Norge.

Så er vi inne på de anklagene om sosial dumping som kommer. Det er klart at det sikkert foregår sosial dumping på dette området, som det gjør på land, men når vi leser i innstillingen at det mellom norske havner fast går skip der sjøfolkene tjener 35 kr i timen, vil nok både jeg og andre vite hvilke skip det er, for det er strengt ulovlig den dag i dag, og det er et lovverk som skal ivareta dette. Dette vil vi gjerne få dokumentasjon på, for mange vil være interessert i å få en avklaring på dette.

Uansett: Denne saken om norske lønns- og arbeidsvilkår er ikke ferdigbehandlet. Det er heller ikke den maritime meldingen, som man skulle kunne tro av det man hører noen si fra denne talerstolen. Den maritime meldingen blir lagt fram til høsten. Der kommer dette opp. Et utvalg skal nedsettes, og det vil gjøre sine vurderinger og legge fram sine konklusjoner. Ut fra dette skal vi fatte vår konklusjon i denne salen. Jeg håper at vi kommer så langt at vi får norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, men som sagt ikke hvis det skjer på bekostning av norske sjøfolk.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Jeg registrerer at representanten fra Arbeiderpartiet beskriver det som uredelig å ville vite konsekvensene av de vedtak en fatter. Det tenker jeg kanskje vi skal legge oss på minnet til framtidige debatter.

Jeg tar ordet i saken nå fordi det har vært stilt spørsmål om hva som skal utredes. Fra Høyres ståsted legger vi i hvert fall til grunn den merknaden som fører opp mot forslag til vedtak. I den merknaden – og der har vi felles forståelse med Fremskrittspartiet, slik Fremskrittspartiet har beskrevet det i løpet av debatten – står det at konsekvensene av å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel er en del av det som utvalget skal vurdere. Slik sett tenker jeg at når man leser merknaden som ender med at «Flertallet fremmer derfor følgende forslag», så er det også naturlig å legge det til grunn som omfanget av det utvalget skal utrede.

Presidenten: Terje Aasland har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Terje Aasland (A) []: Det er Stortinget som må ta ansvaret for den situasjonen som er på norsk sokkel og i norske farvann. Det er det ingen andre som kan gjøre, og vi har nå anledning til å være veldig tydelige på hvilken retning vi vil at dette skal ta.

Det beste, når oppgavene kan være krevende og utfordrende, er å be partene om å finne løsningene. Ikke sant? Det er en god løsning. Jeg er helt overbevist om at de vil finne gode svar på krevende spørsmål og vil klare å komme med konkrete forslag til både retningslinjer, instrukser og lover, nettopp for å følge opp det som er intensjonen i Stortinget. Men da må også stortingsflertallet si det. Det er jo det som er problemet med det som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene nå er enige om, for det anviser ikke noe om norske lønns- og arbeidsvilkår. Jeg kan jo da utfordre Fremskrittspartiet til å stemme for også mindretallets forslag, både innstillingen og mindretallets forslag. Da er en sikret en utredning om både konsekvensene og forholdet til norske lønns- og arbeidsvilkår. Det var det en burde gjort hvis en hadde hatt litt anstendighet igjen.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg vet ikke hvem som skal snakke om anstendighet her, men det skal jeg la ligge.

Hvis representanten Aasland hadde hatt det han kaller «anstendighet», kunne han kanskje ha gått for det forslaget som flertallet legger fram, som ivaretar alle sider ved saken, og som sørger for at vi får en utredning som ser på konsekvensene av alle sider i saken. Og som representanten fra Høyre uttrykte det her: Det ligger innenfor mandatet at de skal ta norske lønns- og arbeidsvilkår med i sin vurdering, men at man også skal vurdere konsekvensene av det – noe også representanten Aasland i et tidligere innlegg innrømte var der. Er det ikke da greit å få alt på banen og få det lagt fram når vi behandler den maritime meldingen? Så får vi en debatt om den maritime meldingen, og så får vi gjort et vedtak som er verdig de norske sjøfolkene. Det synes jeg også Arbeiderpartiet kan være med på – å få til en helhetlig vurdering av dette. Det er anstendighet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel