Stortinget - Møte tirsdag den 21. april 2020

Dato: 21.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 202 S (2019–2020), jf. Dokument 8:9 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [14:12:09]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Lars Haltbrekken, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Lerbrekk om regulering av cruisenæringen (Innst. 202 S (2019–2020), jf. Dokument 8:9 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tom-Christer Nilsen (H) [] (ordfører for saken): Innledningsvis vil jeg takke komiteens medlemmer for et godt samarbeid i denne saken.

Dagens sak er en av mange saker der virkelighetsbildet har endret seg fundamentalt i løpet av den siste måneden. Det er utfordrende å behandle slike saker nå, og vi må spørre oss om situasjonen er midlertidig, eller om det vil få varige konsekvenser å endre det grunnleggende utfordringsbildet. Mye taler for at en restrukturering vil skje også i denne næringen. Samtidig er krisen en påminnelse om at en må ha et mer langsiktig blikk på denne næringens rammevilkår.

Hovedtyngden av cruiseanløp i Norge er på Vestlandet. Stavanger, Bergen, Flåm, Ålesund og Geiranger/Hellesylt utgjør om lag halvparten av alle ilandstigninger og anløp. Bergen er desidert største destinasjon, der det ofte kan være 4 000–5 000 gjester i løpet av én dag i sesongen.

I 2005 ble det innviet en ny cruiseskipskai i Eidfjord, og to av oss som sitter i salen, var med på å vedta økonomiske bidrag til den fra fylkeskommunen, og kommunen var også inne. Tilsvarende laget en rekke områder strategier for å tiltrekke seg cruiseturisme, f.eks. Stavanger. Disse strategiene lyktes, både i Eidfjord og i Stavanger. Kapasiteten til havne- og mottaksanlegg ble økt, og flere cruisepassasjerer kom. Noen år senere føler man nå mange steder at man har nådd en grense for hvor mange man kan ta imot. Det er ingen uenighet om at det kan være slike grenser. Komiteens flertall legger til grunn at dette er noe som må vurderes lokalt, og at lokale myndigheter har anledning til dette så lenge en er innenfor dagens regelverk. Det er et stort flertall i komiteen som ikke støtter de 17 framlagte forslagene, men som også ser problemstillingen knyttet til de avgrensninger som kan være nødvendige å gjøre av bærekrafthensyn, miljøhensyn eller av rent praktiske hensyn i de enkelte havnene.

Et sentralt konsesjonssystem, som er foreslått fra forslagsstillerne, med et begrenset antall konsesjoner per år, vil umiddelbart komme opp i svært vanskelige grensedragningsproblemer, og det ville sannsynligvis være i strid med helt grunnleggende regler om internasjonal skipsfart.

Som det er pekt på i merknadene, vises det til de reglene som nå er innført for verdensarvfjordene. En utvidelse av dette regelverket vil gi et godt bidrag til å redusere miljøavtrykket fra næringen og øke bærekraften. Et annet vesentlig bidrag er landstrøm. Disse skipene tilbringer mye tid i land, og landstrøm kan ha stor effekt på både lokal forurensning og klimautslipp. Det vil f.eks. kunne halvere utslipp per passasjerkilometer for bransjen.

Å reise med skip er en fantastisk måte å oppleve norsk natur på. Det er kanskje en av grunnene til at det er over en million fritidsbåter, og at Hurtigruten er blitt en ikonisk reise på linje med Orientekspressen og Den transsibirske jernbane. Det er et stort potensial for å øke bærekraft og få mer lokal aktivitet og verdiskaping ut av reiselivet. I dette bildet inngår båtreiser som en viktig del av helheten.

Åsunn Lyngedal (A) []: Spørsmålet om hvordan Norge kan skape gode bedrifter og verdier av at mange vil besøke vår vakre kyst, er viktig. Cruiseturisme har vært i stor vekst de senere årene, og det har blitt stor oppmerksomhet rundt at cruiseturister legger igjen mindre penger i lokalsamfunnene de besøker, enn det andre turistgrupper gjør. Cruiseturisme skaper også miljøutfordringer, kanskje særlig ved at krav til landstrøm og utbygging av landstrøm er kommet for kort, sånn at mange cruiseskip ligger med motorene i gang ved kai og skaper lokal forurensning i tillegg til sine utslipp av CO2. Arbeiderpartiet har derfor fremmet et forslag i denne saken om at Stortinget bør få til behandling en sak om bærekraft i cruisenæringen. Det har jo vært en diskusjon om begrepet «bærekraft», her er det i hvert fall ment både økonomisk og miljømessig.

Akkurat nå, når ingen vil reise på cruise, er det ikke noe vanskelig å se at det også har vært attraktivt å få besøk av disse cruiseskipene, i tillegg til de problemene som beskrives i representantforslaget. Havnene i Norge er stort sett kommunalt eid, og mange kommuner har brukt store ressurser på å tiltrekke seg cruiseskip til sine havner. Mange cruiseturister kjøper utflukter av lokale aktører og besøker attraksjoner som derved får en bedre økonomi.

Besøk av cruiseskip er i stor grad lokalt regulert og bør fortsette å være det, men det er et unntak, og det gjelder cruiseskip i nordområdene eller Arktis. Det er mye som tilsier at beredskapen der er for dårlig, og at en ulykke med et cruiseskip i Arktis vil kunne føre til at vi ikke vil kunne redde passasjerene. Jeg har lyst til å vise til de to prosjektene SARiNOR 1 og SARiNOR 2, som er drevet av den maritime næringen selv, også inkludert Kystvakten, og som viser at den store veksten i cruiseaktivitet i polare farvann har skjedd uten at den grunnleggende infrastrukturen legger til rette for å drive innenfor den samme risikorammen som man kan forvente seg ellers i Norge. Derfor har Arbeiderpartiet også foreslått at nordområdene må lenger fram i vurderingene av beredskapen knyttet til cruisetrafikken i nordområdene.

Med dette tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Pollestad (Sp) []: Denne saka vart jo lagd fram og for så vidt òg behandla i ei tid då ein var bekymra for belastninga som cruiseturismen påførte byar og lokalsamfunn langs kysten. Cruisesesongen 2020 vil vel sannsynlegvis dei same byane og tettstadene få oppleva korleis det er utan cruiseturistar. Det kan jo vera ein god målestokk for å koma tilbake og seia kva ein likte best – når det var mange cruiseturistar, eller når det ikkje var nokon. Eg trur at sanninga og den beste løysinga ligg ein plass midt mellom desse situasjonane.

Eg håper at regjeringspartia og Framstegspartiet ser den moglegheita me har no, når det gjeld cruisenæringa, til å ta ein restart, sjå kva slags cruiseturisme me ønskjer i Noreg, og kva føringar me kan leggja på næringa. Difor skulle eg ønskt at fleire kunne støtta forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, der me ber regjeringa på eigna måte leggja fram ei samla sak om berekraft i cruisenæringa. Eg ser jo det litt artige i at eg i den førre saka gjorde litt narr av bruken av ordet «berekraft», men la oss leggja det litt til side i denne saka, for det er det dette handlar om.

Så vil eg knyta ein liten kommentar til innlegget frå Arbeidarpartiet om cruisetrafikk i nordområda. Det kjem me tilbake til i ei seinare sak om sjøtryggleik. Sjølv om ein ikkje har beredskap for å handtere eit cruiseskip med 4 000 passasjerar som f.eks. er i ferd med å søkke i nordområda, betyr jo ikkje det nødvendigvis at beredskapen er for dårleg. Me må ta diskusjonen om me ønskjer å sleppa til desse cruiseskipa i desse områda. Er desse passasjerane klar over at det ikkje er nokon som sit klare med eit helikopter for å koma og henta dei viss båten dei er om bord i, får trøbbel? Eg trur ein ærlegare kommunikasjon knytt til beredskapen i nordområda òg er ei vurdering.

Òg forslag nr. 4 meiner eg er om eit tema som ein burde ta på alvor.

Viss eg kan håpa at nye tider kan gjera at ein får nye vurderingar, er det at regjeringa burde gje tilslutning til forslag nr. 2 og forslag nr. 4 i saka.

Statsråd Iselin Nybø []: Innledningsvis vil jeg minne om det som er regjeringens mål med reiselivspolitikken. Det er å ha størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, og det gjelder også for cruisetrafikken.

Cruisenæringen skal ta hensyn til klima og miljø, i likhet med annen økonomisk virksomhet, og jeg ønsker også at cruisetrafikken i større grad skal bidra til lokal verdiskaping. Jeg vil allikevel minne om at cruise allerede utgjør et viktig marked for lokalt næringsliv på mange reisemål, og det er – som det også ble sagt av representanten Pollestad – noe vi vil bli minnet på i månedene framover, når effekten av den pågående koronaepidemien slår inn i reiselivet for fullt. Norske reisemål vil bli berørt sterkt av den bråstansen i cruisetrafikken som vi ser framover nå.

Mange av stortingsrepresentantenes forslag er knyttet til klima og miljø. Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. I vår handlingsplan for grønn skipsfart fra 2019 gjennomgås mulige grep for hvordan vi skal lykkes med dette, og det omfatter også cruisetrafikken. Et konkret tiltak fra regjeringen for å redusere lokal forurensning er de nye miljøkravene som ble innført i verdensarvfjordene i 2019, og Sjøfartsdirektoratet utreder nå om disse kravene også bør gjelde i andre norske farvann.

Dette representantforslaget legger opp til at myndighetene skal pålegge cruisenæringen å benytte seg av tjenester fra lokalt næringsliv, som lokale guider eller matprodusenter. Jeg mener at næringsaktører selv må stå fritt til å bestemme om – og med hvem – de vil inngå avtaler. Norske bedrifter har selv ansvaret for å utvikle attraktive varer og tjenester som cruiseselskapene og passasjerene deres ønsker å kjøpe.

Fra myndighetenes side legger vi til rette for økt innovasjon i bedriftene, bl.a. gjennom Innovasjon Norges ordninger. Regjeringens beslutning om å dreie reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge fra markedsføring til utviklingsarbeid har som ett av sine mål å styrke reiselivsprodukter som tilbys av norske bedrifter på norske reisemål.

Den pågående koronapandemien har rammet reiselivet veldig hardt, og også cruiseselskapene ligger nå nede for telling. Det er umulig å si hvor omfattende ringvirkningene av dette vil bli, men vi vet allerede at norske cruisedestinasjoner vil stå overfor en annen virkelighet og andre utfordringer de neste årene, enn de gjorde da dette forslaget ble lagt fram og behandlet i komiteen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []: Cruisenæringa er den mest omdiskuterte delen av norsk reiseliv. No vil me få eit år og ein sesong der konfliktnivået vil vera lågt, fordi det vil vera færre cruiseskip. Då tenkjer eg og Senterpartiet at det er ein god idé å bruka det året til òg å gjera dei avvegingane som er knytte til cruiseturismen, som må gjerast.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden vera open for å koma med ei samla sak om cruisenæringa og ulike utfordringar knytte til ho, med bl.a. ein del av dei forslaga som har vorte reiste i representantforslaget her?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi er i en spesiell situasjon nå. Én ting er at vi vil få, som representanten Pollestad sa, en periode uten mye cruisetrafikk, og hva skal vi bruke den perioden til? Innovasjon Norge er satt til å gjøre en jobb for oss når det gjelder reiselivet. Men å stå her nå og si akkurat hvordan dette blir framover, synes jeg er litt vanskelig. Nå har regjeringen kalt inn ulike bransjer til møter for å diskutere veien videre og veien ut av denne koronasituasjonen. Det som skiller reiselivet fra en del andre bransjer, er måten den har blitt rammet på. Det skjedde fort, og det kommer til å vare lenge for reiselivet. Reiselivet kommer til å ha ulike behov på ulike tidspunkt. Så vi må se på reiselivet på nytt, og vi må involvere Innovasjon Norge og bransjen selv i dette og i de ulike vurderingene som må gjøres framover.

Geir Pollestad (Sp) []: For veldig mange av desse byane, tettstadene og bygdene som vert ramma av nedgangen i cruiseturismen, vil dette verka inn på heile turistnæringa, for det er nedgang i reiselivet elles òg. Det er kanskje litt på sida av saka me diskuterer no, men eg våger å spørja om Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Noreg har ein eigen strategi eller nokre planar for korleis ein skal bidra til at fleire nordmenn denne sommaren legg ferien til Noreg, for bl.a. å kompensera for bortfallet av cruiseturistar.

Statsråd Iselin Nybø []: Det er en spesiell sommer vi går inn i. Det er helserådene som til enhver tid gjelder, som også er førende for hvor mye vi kan bevege oss rundt omkring, men vi åpner opp samfunnet litt etter litt. Jeg har i alle fall et håp om at det skal være mulig å reise på ferie i Norge i sommer. Det er også bakgrunnen for at vi nå har endret Innovasjon Norges mandat, slik at de pengene som før var forbeholdt markedsføring i utlandet, nå kan brukes til markedsføring i Norge. Vi får håpe at folk, selv om de har veldig lyst til å reise på hytta si i sommer, også bruker det reiselivet vi har, at de benytter seg av hoteller og reiselivsaktørene rundt omkring i det ganske land, og at dette blir den sommeren man får oppleve Lofoten, Vesterålen, Sørlandet, Ryfylkeøyene, Røros eller hva man måtte drømme om. Jeg tror det er et marked blant nordmenn, i alle fall denne sommeren, når vi ikke kommer oss så langt ut i verden.

Åsunn Lyngedal (A) []: Vi vet at det er problemer rundt beredskapen for cruiseskip i polare farvann, og det jeg kunne ønske et svar på, er om det er gjort vurderinger av antall skip som bør befinne seg i polare områder til enhver tid, og kanskje også størrelsen på de cruiseskipene, altså hvor mange passasjerer det bør være om bord.

Er det gjort noen sånne vurderinger med tanke på å sette begrensninger fra regjeringens side?

Statsråd Iselin Nybø []: Spørsmål om beredskapen, særlig knyttet til nordområdene, som representanten egentlig spør om, er det best å rette til Justisdepartementet, som sitter med det ansvaret.

Men regjeringen besluttet i november i fjor å oppnevne et utvalg som skal vurdere utfordringene knyttet til sjøsikkerhet og beredskap i forbindelse med cruisetrafikk. Det er helt riktig, som representanten sier, at det gir oss noen ekstra utfordringer med turisme og ikke minst cruisetrafikken i nordområdene, både fordi det er langt, fordi det er utilgjengelig, og fordi vær- og vindforhold kan være uberegnelig. Dette er noe som Justisdepartementet er oppmerksom på og jobber med.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det ble åpnet her for å snakke litt om den situasjonen vi står i. Det er flere meldinger som nå kommer fra regjeringen. På den ene siden har vi nå lov til å reise på hytta igjen. Statsministeren har utfordret oss på å være turister i eget ferieland dette året. Samtidig sier helseministeren at vi må unngå unødvendige fritidsreiser. Jeg vet ikke hva som skulle være nødvendige fritidsreiser, som man absolutt må gjøre, så jeg lurte litt på hva man ser på som de nødvendige fritidsreisene man kan gjøre framover.

Statsråd Iselin Nybø []: De restriksjonene vi nå lever under, som regjeringen har satt, er satt også etter råd fra og i samråd med helsemyndighetene. Etter hvert som vi har fått bedre kontroll på smitten, har vi også åpnet opp samfunnet vårt mer og mer. Nå begynner barnehagene, så skal skolene starte opp, og hytteforbudet er blitt lempet på.

Vi har et håp om at vi, selv om vi fortsatt må leve med en del restriksjoner, kan åpne opp samfunnet enda mer, at det vil være mulig å reise på både nødvendige og unødvendige fritidsreiser til sommeren, og at vi sånn sett kan benytte oss av i alle fall vårt eget land og vårt eget nærområde som feriedestinasjon.

Men jeg som næringsminister er også opptatt av at folk som har muligheten til det, også kan bruke penger og på den måten støtte næringslivet. Det er klart at det er fint å reise på hytta, men det er enda bedre for næringslivet om en tar en hotellovernatting og benytter seg av noen serveringstilbud, reiselivsaktører, opplevelsesreiser osv.

Arne Nævra (SV) []: Det er godt å være på plass igjen i salen.

Jeg har notert meg at mange forskjellige statsråder som har kommentert dette forslaget – det er mange statsråder involvert i kommentarene til det, fordi dette forslaget speiler ganske mange felt – hele tida henviser til handlingsrommet, at det er handlingsrom i den nye havne- og farvannsloven. Jeg var med og behandlet den i transportkomiteen, og jeg kan ikke se at det er så veldig stort handlingsrom. De kan omgå og tolke regelverket på et vis, men det må da være en grunn til at 13 lokale cruisehavner hadde det forslaget sitt, i 14 punkter – i februar i fjor, var det vel – som SV har ført videre hit til Stortinget. Ser ikke statsråden at de faktisk har et poeng når de ber om flere verktøy til å regulere cruisetrafikken?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er klart at cruisenæringen er, som det ble sagt tidligere, blant de mest diskuterte, eller omdiskuterte, delene av turistnæringen. Det er vel mange som ser at det har både positive og negative sider ved seg, for på den ene siden bringer det folk inn, det gir arbeidsplasser, og det gir muligheter for næringslivet i den kommunen. Samtidig er forurensing kanskje noe av det som har blitt trukket fram som det mest utfordrende. Kommunene har i dag store muligheter til å begrense antallet passasjerer og antallet cruiseanløp gjennom den rollen de har som eier av havn, og gjennom de avtalene de inngår med rederiene. Jeg forstår at det er et vanskelig dilemma for kommunene – på den ene siden å ville tiltrekke seg og på den andre siden å ville stille krav eller legge til rette for at dette skal gå best mulig overens med lokalsamfunnene som sådan. Derfor er det bra å se at vi nå stiller krav om verdensarvfjordene og utslipp der, landstrøm – man har sett på mange viktige tiltak for å gjøre det enda bedre.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg registrerer at det ikke kan være så lett for Venstre å ikke gå hakket videre med den grønne sektoren når det gjelder cruisetrafikken. Det må være litt vondt, for vi gjør jo faktisk det i veldig mange forslag her, der vi ønsker å sette krav, der vi ønsker å følge opp de lokale cruisehavnene for å sette krav, for å innrette næringen på et skifte. En av disse – vi kan nesten si – litt lavthengende fruktene som det burde vært greit å gjennomføre, er det som ni store organisasjoner innenfor reiselivsbransjen lanserte i 2018: veikartet for en bærekraftig turistnæring. Der ønsket vi at de strengere kravene som var sør for 62. breddegrad, selvfølgelig også skulle gjelde nord for 62. breddegrad. Det er ganske utrolig at det ikke har vært gjennomført før. Jeg ser at miljøministeren er interessert i å se på det. Kan statsråden si lite grann om hvordan hun vil følge opp dette fra sin side?

Statsråd Iselin Nybø []: Akkurat nå står vi i en veldig spesiell situasjon for cruisenæringen, men også for turismen og reiselivet generelt. Framover blir det en stor jobb for meg som næringsminister å ha dialog med reiselivet, for vi skal jo en gang tilbake igjen til en litt mer normalisert hverdag enn det denne sesongen kommer til å bli. Da er det et spørsmål om hvordan vi skal komme oss gjennom det, men også: Hvordan skal vi være på den andre siden? Min opplevelse er at reiselivet generelt selvfølgelig er veldig opptatt av inntjening og det som de nå står midt oppe i med manglende inntjening, men også at de er opptatt av bærekraft. De er opptatt av det som turistene også i framtiden kommer til å etterspørre: Hvordan kan vi bli et attraktivt og bærekraftig reisemål? Det må gjelde hele reiselivet. Det er bl.a. de diskusjonene vi nå skal ha med bransjen, som handler om veien ut av den situasjonen vi er i.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: Det er sjølsagt beklagelig at vi i dag har et helt annet bakteppe for cruisenæringen enn vi hadde for bare to–tre måneder siden. Men ting vil vel, som statsråden sier, bli normalisert igjen – det får vi tro. I hvert fall vil vi komme et godt stykke på vei til normalisering. Det er sant å si ikke et virus’ lumske krumspring som skal legge reguleringer på cruisenæringen for oss. Det er det kloke og gjennomtenkte politiske beslutninger som skal gjøre.

Det er tre sterke grunner til at SV har satt fram dette representantforslaget, og alle som har fulgt med i debatten rundt cruisetrafikken, kjenner det bakteppet: Cruisebåten og cruiseturisten har vært en versting på utslipp. Det er uomtvistelig. Cruisebåtene blir større og større, de blir flere og flere, og de beslaglegger små destinasjoner fullstendig. Cruiseturisten legger dessuten veldig lite penger igjen lokalt. Cruiseselskapene benytter også i altfor liten grad lokale tjenesteleverandører når de klapper til kai.

Dette er kjensgjerninger. Dette har sjølsagt cruisehavnene og de mest attraktive cruisekommunene for lengst skjønt. Det var derfor de 13 cruisehavnene, bestående av både de største byene i Norge og verdensarvfjordene, i februar 2019 la fram en liste med 14 felles miljøkrav til cruisenæringen. De ville ha hjelp av nasjonale myndigheter både til å sette krav til næringen og til sjøl å få lokale verktøy til å styre næringen. Det var derfor SV svarte på dette med å ta alle disse kravene hit til Stortinget.

I tillegg framsetter altså SV et forslag som vi synes er både framtidsrettet og spenstig, og som tar opp i seg reguleringsmekanismer som mange har etterspurt. Vi foreslår altså en slags konsesjonsordning for cruisenæringen, hvor et begrenset antall konsesjoner auksjoneres ut hvert år, basert på tåleevne for natur og kystsamfunn. I konsesjonsvilkårene kan det stilles krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai, og til kjøp av lokal mat og bruk av lokale guider. Altså: Denne auksjonen går ikke ut på å overby destinasjonen med penger til å kjøpe seg adgang. Nei, aktørene skal overgå hverandre på best miljøkriterier, best bruk av lokale guider og tjenester, best bruk av lokal mat og ressurser totalt, og dessuten være best på ordnede lønns- og arbeidsforhold. Tenk på hva en slik løsning kunne ha betydd for cruisenæringen og for det lokale miljøet.

Nei, ingen støttet dette i komiteen. Om det hørtes spennende ut, kunne man jo eventuelt sagt at vi kunne utredet dette. Da kunne jo komitémedlemmene ha kommet med andre forslag – men nei, ingenting.

Jeg tar opp alle forslagene som vi har fremmet. Jeg vil også annonsere at vi vil støtte Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Til siste taler vil jeg replisere at det i flertallsmerknaden fra komiteen også ligger en merknad om å se på utvidelsen av ECA-området, der det vises til at bruken av tungolje allerede er regulert i 87 pst. av farvannet rundt Svalbard. Samtidig er det riktig å si at den typen reguleringer er vanskelige for Norge å innføre unilateralt i hele det området som vi nå snakker om, for store deler av det er i internasjonalt farvann.

Jeg vil knytte noen bemerkninger til komitélederens kommentarer rundt forslaget om å utrede en bærekraftig cruiseskipnæring. Jeg er ikke fremmed for at det kan være naturlig å se nærmere på det forslaget ved en senere anledning. Akkurat nå tror og observerer jeg at vi er i en situasjon der det er vanskelig å ta en dialog med selskaper og virksomheter på randen av konkurs om hva de skal investere i for å omstille selskapene til en helt annen drift. Jeg tror en skal være klar over at det er relativt store kapitalinvesteringer på både land og sjø i disse tilfellene, og vi er akkurat nå i en situasjon hvor de har mer enn nok med arbeidet med å sørge for å holde kreditorer unna selskapet og å holde liv i seg selv for å se om de kan eksistere i framtiden.

Det er lagt et godt grunnlag gjennom grønn skipsfart-meldingen og gjennom tiltakene som nå gjøres for landstrøm rundt omkring i landet. Jeg tenker vi får god mulighet til å komme tilbake til spørsmålet når situasjonen er mer normalisert, og når det er mulig å tenke seg å ha en dialog med næringen om noe annet enn om hvordan den skal overleve.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel