Stortinget - Møte tirsdag den 18. juni 2019

Dato: 18.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 381 S (2018–2019), jf. Dokument 8:116 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 3 [15:05:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Per Olaf Lundteigen, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad om økt bruk av tre som byggemateriale (Innst. 381 S (2018–2019), jf. Dokument 8:116 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid.

Det er representanter fra Senterpartiet som har fremmet et representantforslag om å øke bruken av tre som byggemateriale. I innstillingen er det framsatt en rekke forslag som bl.a. krever økonomiske incentiver for å bruke tre eller andre lavutslipps byggematerialer. Jeg regner med at de enkelte partiene og forslagsstillerne vil begrunne forslagene sine på egen hånd.

Jeg vil ønske Senterpartiet velkommen etter i sitt ønske om å bygge opp en sterk treindustri i Norge. Så sent som i mars i år fremmet regjeringen en egen strategi for å få økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteten i skog- og trenæringen. De fremmet også en strategi som skulle stimulere etterspørselen etter grønne og trebaserte produkter. Strategien inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å få bruken av tre som byggemateriale opp, akkurat som representantene fra Senterpartiet ber om, men vi har andre tiltak. Det handler bl.a. om standardisering, industrialisering og kompetansedeling. Den strategien har ikke Senterpartiet nevnt i representantforslaget sitt, selv om forslaget ble fremmet bare et par måneder etter at strategien var presentert.

Jeg er glad for at flere utbyggere de senere årene har sett at tre kan være et godt byggemateriale også i store byggeprosjekter. Det gir flere store bygninger i de store byene samt flere bruer som er bygd av tre. Alt dette har kommet på plass uten at man har trengt statlige subsidier, slik som Senterpartiet tar til orde for. En subsidieordning for bruk av tre vil ikke bidra til å skape et konkurransedyktig næringsliv i møte med den internasjonale konkurransen. Tvert imot vil det virke mot sin hensikt. Hvis vi skal sørge for at tre blir lønnsomt i stor skala, må vi heller ta i bruk andre virkemidler. Det vil også følges opp av regjeringen i forbindelse med strategien.

Det er ingen tvil om at bygge- og anleggsnæringen er nødt til å ta en stor del av ansvaret for å få klimagassutslippene ned. Bruk av mer klimavennlige materialer vil bidra til å få utslippene ned. Det gjelder tre, men det gjelder også andre lavutslippsmaterialer. For Høyres del er det ikke aktuelt å detaljstyre hvilke materialer som skal benyttes. Vi må heller stimulere til at flere benytter seg av materialer med lavt klimafotavtrykk, og jeg ser fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med hvordan det kan følges opp.

Jeg er også glad for at det offentlige går foran. I brevet fra statsråden til komiteen ble det klart at Statsbygg har fått i oppgave å samarbeide med leverandørindustrien for å ta i bruk flere lavutslippsmaterialer i statlige prosjekter.

Stein Erik Lauvås (A) []: Dette er et godt representantforslag, som inneholder gode intensjoner, og som Arbeiderpartiet i utgangspunktet støtter. Vi har jo også ved tidligere anledninger her i Stortinget tatt opp økt bruk av tre som byggemateriale.

Bygg- og anleggssektoren står for 40 pst. av materialforbruket i Norge, og det offentlige står for mer enn 40 pst. av innkjøpene i et marked på over 1 000 mrd. kr, og det er også slik at Asplan Viak hevder at «trebyggeri kan halvere klimagassutslippene fra materialbruk uten økte kostnader».

Så den norske skogen er viktig, og den kan levere en betydelig del av bidraget til å redusere klimagassutslipp. Jeg tror vi etter hvert er enige om at den norske skogindustrien er en viktigere og viktigere del av norsk næringsliv, og at den norske skogen har et stort utviklingspotensial og kan bidra positivt på mange måter. Derfor bør vi øke bruken av tre som byggemateriale.

Men det er ikke slik at man alltid kan sitte og se på markedet. Noen ganger må vi gi markedet et lite puff i riktig retning. Derfor har vi et forslag inne som utvider mulighetene noe, der vi ber regjeringen innen utgangen av 2019 komme tilbake til Stortinget med forslag til økonomiske incentiver for bruk av klimavennlige materialer, som tre, i større byggeprosjekter. Det gir en noe mer utvidet mulighet, for det foregår mye forskning og utvikling på klimavennlige materialer, som ikke nødvendigvis bare er tre alene. Derfor hadde jeg nesten håpet at regjeringspartiene kunne gått med på det forslaget, som er forslag nr. 1 i innstillingen. Og jeg er nok litt forundret over at regjeringspartiene på en måte har vegret seg for å gå inn og diskutere og være med på det forslaget, for det har altså en noe bredere front enn kun tre, og jeg tror det ville være fornuftig å få til en utredning av det.

Jeg tar opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak sammen med SV.

Presidenten: Da har representanten Stein Erik Lauvås tatt opp det forslaget Arbeiderpartiet står bak sammen med SV.

Willfred Nordlund (Sp) []: Norge er i mange sammenhenger på den grønne gren. Slik er det også i denne sammenheng, for vi har mange positive erfaringer med å stimulere til endringer i klimavennlig retning. Nå løftes det et representantforslag fra Senterpartiet om bruk av trevirke i bygg. Det vil gagne klimaet og norsk verdiskaping, og ikke minst vil det bidra til et skifte fra en fossildrevet industri til en biodrevet industri. Det trenger Norge.

Bruk av tre i bærende konstruksjoner vil kunne være et godt klimatiltak i alle faser av en byggeprosess. Lavere energibruk i byggeperioden, renere arbeidsmiljø, og ikke minst mindre støv, mindre avfall og raskere oppføring av bygg er noen av fordelene ved å bygge i tre.

I arbeidet med omstilling til et grønt, fornybart og bærekraftig samfunn vil skogen i Norge spille en nøkkelrolle. Stortinget hadde jo en større debatt om temaet i går og valgte – på tross av advarslene – å tilslutte seg en avtale med EU. Senterpartiet stemte imot, nettopp fordi skogens rolle var så uavklart. Likevel vet vi hvilken betydning det har. Økt bruk og bedre utnyttelse av våre skogressurser vil være helt avgjørende for norsk klimapolitikk. Skognæringen trenger derfor gode rammevilkår.

Senterpartiet vil fortsette med utbygging og forbedring av infrastruktur. Vi mener at det bør omfatte samferdselsprosjekter på både vei og bane, og for så vidt også til sjøs, og vi ønsker også å fortsette innsatsen for å fjerne flaskehalser på transportnettet. Vi har foreslått å opprette et statlig grønt investeringsselskap for å sikre investeringer i selskaper som tar en ledende rolle i utvikling av ny teknologi og ikke minst nye løsninger basert på grønt karbon.

Skogen må prioriteres på flere måter. Staten og det offentlige må bruke tre i egne bygg og konstruksjoner, f.eks. i store samferdselsprosjekter og offentlige bygg. I tillegg bør man stimulere det private til i økt grad å ta i bruk tre. Det finnes muligheter for å lage økonomiske incentiver som også er et nullsumspill for staten, og som ikke leder til større utgifter. Det er nettopp det vi ønsker at regjeringen skal komme med en vurdering av.

Jeg vil for øvrig vise til representantforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti som vi behandlet i fjor, om at tre skal være et viktig byggemateriale i det nye regjeringskvartalet, som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget.

Situasjonen i dag er at løsninger basert på bruk av tre i større byggeprosjekter er delvis lite kjent og innebærer en økt risiko for byggherre og entreprenører sammenlignet med tradisjonelle byggemåter. Det er derfor nødvendig å berømme mange av fylkeskommunene, som på tross av den diskusjonen vi hadde tidligere i dag, har valgt å ta slike risikoer og bygger flere bygg, f.eks. skolebygg, av massivt tre eller andre trebaserte materialer. Det bør berømmes.

På den bakgrunn ønsker jeg å ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Willfred Nordlund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Norge må skape flere hundretusen arbeidsplasser til erstatning for dem som i dag er i oljenæringen, hvis vi skal klare å kutte 60 pst. av klimagassutslippene innen 2030. Disse nye arbeidsplassene skal være klimavennlige, de skal gi arbeidsmuligheter for folk, og vi skal tjene penger på dem. På mange av disse arbeidsplassene kan man basere seg på tre i mye større grad enn vi gjør i dag.

Jeg har vært på mange møter med næringslivet om dette, for Hedmark og Oppland er jo de store fylkene på dette området. Der er det ikke slik at næringslivet er spesielt fornøyd med den strategien som regjeringen har lagt fram. Ja, det er mye fine ord der, men det mangler virkemidler. De virkemidlene må på plass, for hvis vi fortsetter som nå, kommer ikke disse arbeidsplassene hos oss, da kommer det trevirket vi kjører ut av landet vårt, til å skape arbeidsplasser i utlandet. Da kommer verdiskapingen der, og vi blir sittende igjen som en råvareleverandør – hvis vi er heldige.

Nå har vi hatt risikoavlastning i mange år for oljenæringen, som nå har skapt mye verdier, men store klimaproblemer. Nå er vi nødt til å vri innsatsen på de offentlige midlene, slik at skattesystemet vris fra å favorisere eiendom, petroleum og finans til å favorisere ny grønn industri basert på tre og bærekraftig skogbruk.

Det trengs en grønn ny deal. Det er det som kan gi arbeidsplasser og noe vi kan leve av i framtida. Derfor er det nødvendig med kraftigere virkemidler enn det regjeringen har. Det kan brukes andre byggematerialer også – selvfølgelig kan det det – og hvis vi presser godt på det, vil de også etter hvert utvikle seg i klimavennlig retning. Derfor har SV et forslag i denne innstillingen der vi sier at regjeringen må sette krav om redusert klimabelastning fra byggematerialer i kommende byggteknisk forskrift. For skal vi nå klimamålene, må vi ikke bare ha målsettinger, vi må også ha virkemidler, positive virkemidler som bedre tilskuddsordninger, risikoavlastning for industri, f.eks., men vi må også være klarere på forbud og påbud om hva vi kan tillate av utslipp knyttet til materialer og til bl.a. byggeprosjekter.

Det har vist seg at når man gjør dette, setter tidshorisonten på riktig vis, slik at næringene har mulighet til å tilpasse seg, skjer disse endringene. Men næringen ber altså nå om sterkere virkemidler for å få det til, og det bør Stortinget og regjeringen svare ja til.

Da vil jeg ta opp det forslaget som SV har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Selv om de direkte klimagassutslippene fra norske bygg er små, har byggsektoren gjennom innkjøp påvirkning på utslipp i andre sektorer, som fra industri-, transport-, energi- og avfallssektoren.

For å møte det grønne skiftet må vi bruke mer miljø- og klimavennlige byggematerialer. Tre er et slikt materiale. Norge har lang tradisjon for bruk av tre når vi bygger. Det er et materiale med mange gode egenskaper, og trevirke brukes på stadig nye måter og i større bygg og konstruksjoner.

Regjeringen varslet i Granavolden-plattformen at vi vil stimulere til økt bruk av tre som byggemateriale. Tidligere i år ga regjeringen ut en strategi for økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringen. Strategien skal også stimulere til etterspørsel etter trebaserte produkter.

Tre som byggemateriale kan være klimavennlig, men det er også andre materialer som kan ha gode klimaegenskaper. Regjeringen vil se på barrierer for økt bruk av lavutslippsmaterialer og utrede tiltak som kan fremme bruken. Der vil også tre bli omfattet, sammen med andre materialer.

Det er imidlertid en rekke forhold, i tillegg til klimagassutslipp, som skal ivaretas ved valg av byggematerialer. Andre miljøpåvirkninger, konstruksjons- og brannsikkerhet, inneklima, bestandighet, kostnad m.m. må vurderes.

Jeg har gitt Statsbygg i oppgave å samarbeide med leverandørindustrien om utvikling av produkter og bruksområder for tre og andre lavutslippsmaterialer i statlige byggeprosjekter.

Det er ikke ett byggemateriale som er riktig i enhver sammenheng. Vi skal være forsiktige med å innføre virkemidler som fremmer ett konkret materiale på bekostning av andre, særlig hvis det kan gjøre at vi velger mindre miljøvennlige løsninger.

Miljøanalyse, livsløpsvurdering og klimagassberegninger for byggevarer omfatter komplekse problemstillinger og mange variabler. Dette bør gjøres for det enkelte byggeprosjekt og må vurderes på forutsetninger som ligger til grunn for det konkrete prosjektet.

Vi skal altså være forsiktige med å legge føringer for hvilke byggematerialer som skal benyttes i det enkelte prosjekt, men heller legge til rette for innovasjon og mer klimavennlige løsninger hvor tre, som alle andre materialer, brukes der det gjør best nytte for seg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Forslag nr. 1: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2019 med forslag til økonomiske incentiver for bruk av klimavennlige materialer som tre i større byggeprosjekter.»

Jeg registrerer at statsråden selv på talerstolen sier at det finnes andre klimavennlige materialer enn tre. Det er noe dette forslaget forsøker å ta opp i seg, og da har jeg lyst til å spørre statsråden: Hva er statsrådens tyngste argument for at man ikke kan gå inn og støtte et slikt forslag, som ville gitt regjeringen og statsråden muligheten til å utrede materialvalg?

Statsråd Monica Mæland []: Etter mange år som næringsminister vet jeg at virkemidlene i dette landet er mange. Vi bruker milliarder av kroner på å få fram gode og fornuftige løsninger i næringslivet, gjennom forskning og innovasjon, gjennom Innovasjon Norge, Siva og en rekke virkemidler. Jeg tror ikke det er nye økonomiske virkemidler som kommer på statsbudsjettet, som løser dette. Jeg tror at dette er en bygg- og anleggsbransje som tenker veldig innovativt, som kommer til å være en viktig del av det grønne skiftet, og som ønsker å være det. Jeg har noen ganger sammenlignet det å ta nye klimavennlige løsninger med det å bekjempe barnearbeid og korrupsjon. Det er ikke lenge siden det var litt tillatt. Nå er det fullstendig uakseptabelt, og det er rett og slett en del av det å drive en fornuftig butikk. Slik kommer det til å være med nye klimavennlige løsninger også. Man kommer til å tenke at dette er fornuftig, fordi dette er god butikk for oss. Så jeg tror at vi får fram gode løsninger ved å samarbeide med næringslivet, og for min del har jeg ansvaret for Statsbygg, og de er altså oppfordret til det.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg skal berømme regjeringen for i hvert fall å ha lansert en strategi, selv om mange av tiltakene mangler. Det bærer for så vidt også statsrådens svarbrev til komiteen preg av, når regjeringen velger å si at det er for tidlig å gå inn på nærmere tiltak.

Man sier det bl.a. fordi man ikke har tilstrekkelig dokumentasjon av egenskaper og miljøfortrinn, bl.a. ved trebaserte produkter. Hva er da i veien for at man kunne velge å støtte nettopp et slikt forslag, som ville gitt regjeringen muligheten til å sette i gang et større prosjekt for faktisk å få dokumentert de tingene som må være på plass, for bl.a. å ta ned risikoen for større utbyggingsprosjekter ved hjelp av mer tre? Det hadde vært formålstjenlig om regjeringen valgte å gå inn på det. Men jeg registrerer at statsråden ikke er interessert, eller har jeg misforstått?

Statsråd Monica Mæland []: Det er faktisk ganske mange år siden jeg var med på å legge fram en strategi for bioøkonomi, hvor det nettopp lå økonomiske incentiver. Så det ligger rammebetingelser på dette området.

Men jeg må bare minne om at vi går inn i en tid med mye strammere handlingsrom. Vi må prioritere tøffere. Da er ikke nye økonomiske støtteordninger svaret. Da er samarbeid med næringslivet, innovasjon og forskning svaret, og det er det vi har lagt fram en strategi for nå.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er fint og flott med strategier, men vi trenger handlingsplaner, handling og fjerning av hindringer, for det er en realitet at det er hindringer i veien for at økt bruk av tre skal skje.

Regjeringen argumenterer ofte med næringsnøytralitet, men dette står i fare for å kappe beina under andre mål som nettopp regjeringsplattformen skisserer, som økt bruk av tre. Det finnes også en rekke andre virkemidler enn økonomiske. Hvordan ser statsråden for seg at næringsnøytralitet kan stå som hinder for økt bruk av tre? Hvordan kan statsråden eventuelt være med på å legge til rette for at vi også fjerner hindringer, som gjør at vi kan ta i bruk dette gode klimaverktøyet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror jeg må tillate meg å si at representanten tar grunnleggende feil. Regjeringen argumenterer aldri med næringsnøytralitet – har aldri gjort det. Sist det begrepet ble brukt, tror jeg var i 2001, og det var i et dokument som kom fra en rød-grønn regjering ledet av Stoltenberg. Tvert imot har jo denne regjeringen lagt fram mange strategier på ulike næringsområder – på det maritime, på det trebaserte, på bioøkonomi, på hav og på en rekke områder – med en industrimelding og en reiselivsmelding. Man går inn og støtter næringer man tror har et vekstpotensial. Det har regjeringen gjort. Dette er ikke mitt ansvarsområde lenger, men derfor vet jeg også at ordet «næringsnøytralitet» aldri har stått i veien for dette og aldri har vært brukt av denne regjeringen.

Men vi må jo fremme løsninger vi tror vil gi resultater. Det er nok av dem som ønsker å drive symbolpolitikk, som bare pøser ut penger for å gjøre det, til nye støtteordninger og nye virkemidler, og som tror at jo mer tematisk avgrenset et virkemiddel er, jo mer aktivt er det. Jeg tror ikke det. Jeg tror vi har gode rammebetingelser, så det handler om å få fram forskning og innovasjon sammen med næringen.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes det er vanskelig å høre på statsrådens argumentasjon, der det høres ut som om det å sikte seg inn på å utvikle det som er fornybart og klimavennlig, er å kaste penger i hytt og vær og hit og dit. Det er uprioriterte skatteletter som er det. Det vi ber om, er at vi skal få til den satsingen som trenæringen sjøl ber om, for å kunne utvikle disse arbeidsplassene i Norge, slik at vi kan tjene pengene her, og slik at arbeidsplassene kan være her. Det er bærekraftig i framtida. Men hvis regjeringen og statsråden sier at nå skal det bli strammere og bli færre virkemidler, må regjeringen i hvert fall være interessert i å bruke markedet og forbud og påbud. Derfor fremmer SV forslag om at man må stille krav om redusert klimabelastning fra byggematerialer i kommende byggteknisk forskrift. Hva er problemet med det?

Statsråd Monica Mæland []: Problemet er at representanten åpenbart ikke kan ha fulgt med. Det har aldri vært flere virkemidler enn under denne regjeringen. Det har aldri vært mer i bidrag til nye, klimavennlige løsninger enn under denne regjeringen. Aldri! Vi har også økt dem med milliarder av kroner. Det har vi gjort fordi vi erkjenner behovet for det grønne skiftet, og fordi vi fikk et oljeprisfall. Vi måtte møte det med å bidra til aktivitet, og det har vi gjort. Vi har en miljøteknologiordning, vi har Enova, som har en historisk mulighet til å bidra til grønne løsninger. Så dette er vi for. Jeg har ikke sagt at det blir mindre av det, men jeg har heller ikke sagt at det blir mer av det. Det er det dette spørsmålet handler om.

Karin Andersen (SV) []: Regjeringen har rekord i oljepengebruk, så det skulle jo bare mangle at ikke noen av de pengene kom på et riktig sted. Men nå står vi overfor store klimautfordringer. Vi må få utslippene ned, og vi har muligheten til å kombinere dette med å få arbeidsplasser i Norge, knyttet til at vi får fram nye produkter som kan løse klimaendringene. Det er den utfordringen vi står overfor. Regjeringen fortsetter å si at vi skal gjøre alt akkurat som før. Men da blir det ikke en løsning på klimaendringene, og næringslivet i Hedmark og Oppland, som er de største treindustri-klyngene vi har, sier at det ikke fungerer, det er ikke nok, for vi får ikke den risikoavlastningen som må til, og som staten og regjeringen har vært villig til å gi oljeindustrien gjennom mange år.

Hva er grunnen til at regjeringen ikke ser at den må satse på både å skape arbeidsplasser, få ned klimagassutslippene og tjene penger?

Statsråd Monica Mæland []: Denne debatten ligger antageligvis veldig langt utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde. Men la meg nå være veldig tydelig: Vi gjør ingenting som før. Tvert imot. Noe av det siste den rød-grønne regjeringen gjorde, var symbolsk nok å sette av nye 500 mill. kr til skoginvesteringer i Investinor. Det ble ikke investert én krone. Det vi har gjort, er å legge til rette for en virkemiddelbruk – gjennom Forskningsrådet, gjennom Investinor, med endret mandat, gjennom Innovasjon Norge, gjennom SIVA – så vi har aldri satset mer på grønne og miljøvennlige løsninger enn vi gjør i dag.

Så det er altså ikke mangel på virkemidler. Det er rett og slett slik at vi har et næringsliv som er i full omstilling. Og er det noen jeg er imponert over, så er det nettopp et næringslivet, som i løpet av veldig kort tid har vist hvordan de kan omstille seg fra en oljebasert virksomhet til andre deler av næringslivet, og som skaper sysselsetting og skaper verdier. Men da må vi legge til rette med gode rammebetingelser. Det handler bl.a. om konkurransedyktige skattebetingelser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Bruk av tre er viktig for verdiskaping og klimaregnskapet. Ved å prioritere folk, nytenkning, bærekraft og lønnsomhet kan tre vokse som byggemateriale. I flere av FNs bærekraftsmål er tre en viktig ressurs.

Historisk har Norge tatt lederskap i nyvinninger – med Lillehammer Olympiapark og OL i 1994, med Gardermoen, som ble åpnet i 1998, med studentboliger i tre på Ås, som ble åpnet i 2013, og med Campus Evenstad ved Høgskolen i Innlandet, som åpnet sitt siste nybygg i 2017. I år åpnet Mjøstårnet. Framtidige prosjekter kan være bruk av tre i Mjøsbru, Mjøssykehus og ikke minst regjeringskvartal.

Det var først i 1998 at bruk av tre ble tillatt i bygg med flere enn tre etasjer. Mange trær har blitt hugd ned siden da. Snittalderen på trestokken på 80 år som skal stå i et bygg eller i en bru i opptil 100 år, er et godt klimaregnskap. Impregnert furu og andre materialer gir en helt annen opplevelse av bygg – ved bedre lys, lyd og luft. Dessverre er kompetansen for lav og risikoen for stor til at tre blir brukt så mye som det kan og bør. Bruk av tre gir mer kortreiste ressurser og lokal arbeidskraft. Ved å bygge med tre i regjeringskvartalet bedrer vi teknologien, kompetansen og økonomien i næringen. Samtidig må slike prosjekter være signaturprosjekter, som ikke kan sette standarden for øvrige prosjekter. Vi må klare å tenke både spesialisering og storskala utvikling for bygg.

Byggsektoren er blant Norges største næringer. At byggematerialer kan komme fra Norge, gir potensial. Råvare og industri må være påkoblet behov i markedet og politiske føringer. Forskning og utdanning knyttet til bruk av tre må bli prioritert. FoU-satsing i næringslivet må speiles av Innovasjon Norge og andre næringsvirkemidler. Mastergrader, bachelorgrader, fagskolegrader, fagbrev og mesterbrev – hele arbeidslinjen må med.

Som advarsel sliter andre land med at utenlandske bedrifter kommer inn, hugger og selger skogen – uten å plante nytt. Vi må anerkjenne vår tradisjon for eierskap og organisering, som bistår med planting og foredling overfor den enkelte skogbruker og skogeier. Skogmiljøene våre er viktige. Statsråden bør bruke tid opp mot markedet og norske bedrifter for å ha dialog om krav, muligheter og gjennomføring for å møte behovet for global og grønn konkurransekraft – ved bruk av tre.

Vi trenger bedre dokumentasjon av og regulerte krav til egenskaper og miljøfortrinn ved trebaserte produkter som er avgjørende for økonomien, for klimaavtrykket og for livsløpet. Vi trenger økonomiske incentiver for å få dette til. Hvordan utlysningene er, er avgjørende for hvem som kan tilby hva. Vi må ikke tenke én eller to – vi må tenke tre.

Masud Gharahkhani (A) []: Mye er sagt, og mye godt er sagt av mine rød-grønne kollegaer her i salen.

Jeg har lyst til å berømme dem som har valgt å sette denne saken på dagsordenen. Her trengs det ikke bare festtaler, det trengs politisk vilje, at det offentlige går fram.

Jeg må nesten ta ordet når jeg kommer fra skogfylket Buskerud, hvor mange av de lokalsamfunnene vi har, enten det er Drammen, Ringerike eller Hallingdal, er skapt rundt treindustrien og den historien vi har. Dette er bra for klimaet og for at vi skal nå de forpliktelsene vi har. Det er viktig for næringspolitikken å skape framtidens arbeidsplasser, som også representanten Andersen var innom. Dette handler om å vise politisk vilje til nettopp å få til det grønne skiftet og tenke nytt og de mulighetene vi har.

Dette handler også om distriktspolitikk. La meg bruke et godt eksempel fra det fylket der alt skjer, og det er Buskerud, selvfølgelig. Moelven Numedal er den største private arbeidsplassen i hele Numedal. De omsetter for flere hundre millioner kroner – mange viktige arbeidsplasser. Hos Trekling i Ringerike er en av de største biogassanleggene nå under planlegging. Det som kanskje er meget relevant med hensyn til den saken vi diskuterer, er massiv treproduksjon – i dag importerer vi fra Østerrike istedenfor både å forvalte og skape de arbeidsplassene her i landet. Så har vi noe som heter Splitkon i Modum, som har bygget opp Skandinavias største CLT-produksjon, og ordrene er klare. Her har Norge mulighet til å skape mange viktige arbeidsplasser, men da må det offentlige vise vei, nettopp ved å tenke på klimaet, tenke på distriktspolitikk og tenke på de fortrinnene Norge har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3