Stortinget - Møte tirsdag den 18. juni 2019

Dato: 18.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 421 S (2018–2019), jf. Prop. 122 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 12 [19:30:36]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) 2019/420 om EUs ordning for sivil beredskap (Innst. 421 S (2018–2019), jf. Prop. 122 S (2018–2019))

Talere

Peter Frølich (H) [] (ordfører for saken): De siste årene har vi sett mange eksempler på skogbranner i Europa. Vi har sett at liv har gått tapt, vi har sett store, ukontrollerte branner i nabolandet vårt, og vi har også opplevd noe av dette innenfor egne grenser. Det har lært oss noe, og det er at det er forbedringspotensial i det europeiske samarbeidet om denne typen katastrofer. Det har EU gjort noe med. Den saken vi behandler i dag, forbedrer dette samarbeidet, og det tror jeg er vesentlig både for oss og for våre gode naboer i Europa.

Denne saken kom lovlig sent til Stortinget. Det skyldtes primært krøll i EU-systemet. Derfor vil jeg takke komiteen spesielt for et veldig konstruktivt samarbeid om å få saken raskt igjennom. Jeg synes det følger en god tradisjon vi har på kryss og tvers av partiene, at når denne typen situasjoner oppstår, prøver vi ikke å spenne ben på hverandre ved første mulighet, men vi samarbeider i god ånd.

Hvis jeg ikke tar helt feil, er dette den siste saken vi har før sommeren, så jeg vil også benytte anledningen til å ønske komiteen god sommer. Jeg leste i Nettavisen at vi visstnok går 101 dager med ferie i møte. Jeg tror kanskje at det blir stand framfor strand, men uansett hva man velger å bruke denne luksusferien på, ønsker jeg alle en god sommer.

Presidenten: No hadde Nettavisen gløymt at det er eit møte 30. september, så ein skal ikkje stola fullstendig på det ein les der.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Norge har vært en del av det europeiske samarbeidet om sivil beredskap siden 1982, og samarbeidet er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Samarbeidet er også en viktig pilar i norsk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Bakgrunnen for at vi behandler denne saken i dag, er først og fremst de mange skogbrannene som herjet i Sør-Europa i 2017. Det viste seg i denne perioden at samarbeidet, slik det har vært til nå, ikke var et godt nok instrument til å kunne bidra til å slukke skogbranner der det var behov.

I mars i år vedtok derfor EU å gjøre endringer i det gjeldende samarbeidet. Innlemmelsen av endringsbeslutningen i EØS-avtalen vil medføre en økonomisk tilleggsforpliktelse for Norge på om lag 44,2 mill. kr for årene 2019 og 2020. For å sikre norsk deltakelse i ordningen i 2019 legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Beslutningen i EØS-komiteen er ventet i juli 2019. Derfor vil jeg absolutt på det sterkeste takke presidentskapet for å ha lagt til rette for en rask behandling av denne viktige saken.

De viktigste endringene er at den sivile beredskapsreserven styrkes, og opprettelse av rescEU. I tillegg legges det opp til økte forventninger til det forebyggende arbeidet i medlemsstatene. Den sivile beredskapsreserven er en frivillig europeisk reserve bestående av deltakerlandenes eksisterende kapasiteter, f.eks. skogbrannhelikopter og fly. Per 15. mars i år besto beredskapsreserven av 106 ulike kapasiteter, hvorav Norge har én innmeldt kapasitet, Emergency Medical Team.

Den sivile beredskapsreserven eksisterte også før endringene i EU, men med de vedtatte endringene legges det opp til en rekke forenklinger i bruken av beredskapsreserven. De innmeldte kapasitetene vil også kunne motta en høyere grad av finansiering til tilpasning, reparasjoner og operativ drift enn tidligere.

Det nye ved ordningen er opprettelsen av rescEU. RescEU skal være en reserve av ressurser som kan anvendes ved kriser i medlemsstatene når nasjonale kapasiteter og den sivile beredskapsreserven ikke er tilstrekkelig. Den er særlig beregnet på spesielt langvarige eller sjeldne hendelser hvor nasjonal kapasitet er uttømt eller begrenset. Ressursene i rescEU skal i hovedsak finansieres gjennom samarbeid, og ressursene vil kunne disponeres av medlemslandet i tett dialog med EU. RescEU kommer ikke som erstatning for forventninger til medlemsstatene om å ha egen beredskapskapasitet innenfor kjente trusler og krisescenarioer.

Utover tidligere nevnte ressurser prioriteres i første omgang kapasiteter innenfor kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske hendelser og akuttmedisinsk beredskap som en del av ordningen.

Sommeren 2018 ble som kjent også de skandinaviske landene utsatt for omfattende skogbranner. Norge vurderte da å benytte EUs ordning for sivil beredskap, og Sverige mottok bistand fra ordningen. Også under skogbrannene tidligere i år vurderte Norge å påkalle bistand fra EU.

Jeg mener at samarbeidet som vi får innpass i gjennom EØS-avtalen, bør fortsette å være en av grunnpilarene i norsk beredskapsarbeid. Med et trusselbilde i stadig endring, både menneskeskapt og naturskapt, mener jeg at et samarbeid på europeisk nivå er det som er samfunnsøkonomisk riktig.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.