Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2019

Dato: 13.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 350 L (2018–2019), jf. Prop. 95 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [16:17:17]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i akvakulturloven (tilpasning av produksjon av hensyn til miljøet) (Innst. 350 L (2018–2019), jf. Prop. 95 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Det har vært en lang debatt, og det er forståelig at ikke alt går på skinner – men over til saken vi skal diskutere nå.

Først vil jeg takke for samarbeidet i komiteen i forbindelse med behandlingen av denne saken. Prop. 95 L for 2018–2019, om endringer i akvakulturloven, er en oppfølging av stortingsmeldingen om forutsigbarhet og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

I denne stortingsmeldingen ble grunnlaget for hvorfor og hvordan myndighetene bør regulere produksjonskapasiteten i norsk lakse- og ørretoppdrett drøftet og redegjort for, og et forslag til nytt system for regulering av produksjonskapasiteten ble lagt fram – det såkalte trafikklyssystemet.

Dette systemet skal regulere produksjonen i oppdrettsnæringen med hensyn til miljøbelastningen. Mer konkret innebærer dette at kysten har blitt delt opp i 13 produksjonsområder, der produksjonen av oppdrettslaks ses opp mot miljøpåvirkningen, målt i forekomsten av lakselus. Der miljøpåvirkningen er akseptabel, gis grønt lys, og det kan gis tillatelse for økt produksjonskapasitet. Der miljøpåvirkningen derimot er uakseptabel, altså rødt lys, vil produksjonskapasiteten kunne senkes.

Hvorvidt det skal gjennomføres endringer i produksjonskapasiteten, skal i henhold til trafikklyssystemet vurderes annethvert år. Høsten 2017 ble det tildelt økt kapasitet på eksisterende tillatelser og tildelt nye tillatelser.

Spørsmålet som reiser seg, er hva som skjer hvis trafikklyset står på rødt. Flere aktører innenfor havbruksnæringen har hevdet at loven ikke gir staten hjemmel til å kunne senke produksjonskapasiteten i rødt område, og det har blitt varslet søksmål mot staten ved beslutning om redusert produksjon.

Flertallet på Stortinget er enige med regjeringen i at det allerede er en klar hjemmel i eksisterende akvakulturlov for å redusere produksjonskapasiteten i rødt område, slik man også kan heve den i grønt. Vi mener likevel det er en fordel at denne hjemmelen klargjøres i loven gjennom stortingsbehandling. Det vil redusere usikkerheten rundt lovtolkningen, redusere incentivet til søksmål og øke legitimiteten til trafikklyssystemet.

Opposisjonen mener imidlertid at proposisjonen er for dårlig utredet, og ønsker at den skal sendes tilbake til regjeringen. Dette er det ikke grunnlag for. For det første, som jeg har gjort greie for allerede: Den foreslåtte lovendringen innebærer ikke en endring i gjeldende rett. Det er kun en klargjøring. For det andre vil framtidig reduksjon i kapasitet bli gjennomført gjennom forskrift, som er gjenstand for alminnelig høring. For det tredje gis det innsyn i det faglige grunnlaget for reduksjonen, og for det fjerde kan gyldigheten av forskriften prøves for domstolene.

Avslutningsvis vil jeg i tillegg si at disse virkemidlene allerede lå til grunn da Stortinget tilsluttet seg Meld. St. 16 for 2014–2015, og da trafikklyssystemet trådte i kraft i oktober 2017.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Ruth Grung (A) []: Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer med potensial til å bidra med ytterligere verdiskaping og sysselsetting, spesielt langs kysten. Næringen er avhengig av et godt forvaltningssystem og forutsigbarhet for å utvikle seg videre.

Stortinget har vedtatt et trafikklyssystem for å bidra til en bærekraftig vekst og forutsigbarhet for næringen. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder. Det er bred politisk enighet om trafikklyssystemet basert på prinsippet om at det er næringens samlede påvirkning på miljøet som skal styre framtidig vekst. Men systemet må være kunnskapsbasert, transparent og gi nødvendig legitimitet.

Det er et drastisk tiltak å redusere næringsgrunnlaget slik trafikklyssystemet kan innebære. Derfor er det vårt ansvar som storting å sikre at rettsikkerheten er ivaretatt, og at det juridiske grunnlaget er tydelig.

Det er derfor med en viss undring vi registrerer at når regjeringen ser behov for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget, velger de å sende lovendringen på høring med en frist som er vesentlig kortere enn minstefristen i utredningsinstruksen. Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at høringsfristen er svært kort og burde ha vært begrunnet i høringsbrevet.

Lovendringen kommer også få måneder før den kan få konsekvenser for næringen. En slik framgangsmåte vitner mer om panikk for varslede søksmål enn om å gi næringen forutsigbarhet i form av godt gjennomarbeidede rammevilkår.

Arbeiderpartiet registrerer også at Advokatforeningen er uenig i at akvakulturloven § 9 gir en klar hjemmel for en kollektiv nedjustering. Advokatforeningen kan heller ikke slutte seg til departementets grunnlovsvurdering. Dette burde vært bedre utredet før forslaget ble sendt på høring, og høringsfristen burde gitt rom for at berørte parter fikk en reell mulighet til å vurdere forslagene på en forsvarlig måte. Det kan også skape ny uforutsigbarhet når et eventuelt nedtrekk ikke trenger å forankres i en ekspertgruppe, et faglig råd eller forskning, slik det også kom fram på høringen.

Arbeiderpartiet er også usikker på om de foreslåtte justeringene vil redusere mulighetene for eventuelle søksmål mot staten – det som egentlig var formålet med det lovarbeidet som nå behandles her i Stortinget. Det er svært ressurskrevende – og det står også i proposisjonen – både for næringen og for det offentlige å gjennomføre eller følge opp søksmål. Arbeiderpartiet foreslår derfor at lovforslaget sendes tilbake til regjeringen.

Det er også viktig å støtte opp under oppdrettere som klarer å drive miljømessig forsvarlig og med lavt lusenivå over tid. Vi ber derfor regjeringen utforme unntaksbestemmelsene slik at de som driver godt, klarer å få gjennomslag – i det trange nåløyet for unntaksbestemmelsene.

Jeg fremmer de forslagene vi står bak.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Vi skal i dag behandle en vidtrekkende bestemmelse, men det er en bestemmelse som er relativt enkel. Jeg kan sitere fra lovforslaget:

«Dersom det er nødvendig ut fra hensynet til miljøet, kan departementet i forskrift endre tillatelsers omfang og redusere muligheten til å utnytte tillatelser innenfor ett eller flere nærmere angitte områder.»

Det er en relativt rett fram bestemmelse. Det er ikke en uhyggelig komplisert bestemmelse. Det går helt tydelig fram – og har gått tydelig fram i to år – hva hensikten med bestemmelsen er, og det etterlates i forarbeidene til denne loven ingen tvil om hva formålet med bestemmelsen er. Det er derfor heller ingen grunn til å si at dette verken kommer overraskende eller er spesielt komplisert å forstå for dem som er involvert i det.

Samtidig er dette – men det skyldes vedtaket langt tilbake i 2016, den gangen havbruksmeldingen ble behandlet – et betydelig inngrep i driften til den enkelte oppdretter. Jeg står fortsatt her og venter på forslaget om at ekspropriasjonsrettslige betingelser skal brukes analogt i dette tilfellet, for her er det faktisk enda større verdier i omløp enn det vi snakket om i forrige sak, i hvert fall rent økonomisk.

Vi i Høyre støtter denne presiseringen, selv om vi også mener at det var hjemmel for det i det eksisterende lovverket. Og det er ingen tvil om at et relativt samlet storting har gitt denne bestillingen.

Så vil jeg kort kommentere det forslaget som er et løst forslag som SV har fremmet i dag: Så vidt meg bekjent er det et arbeid i gang med å se på andre kriterier for å supplere trafikklyssystemet, og vi i Høyre vil i hvert fall ikke gå inn på det før det er skikkelig utredet. I dette tilfellet regner jeg med at jeg har med meg Arbeiderpartiet på akkurat det, ettersom det er lagt vekt på utredningen i resten av saken. Men det får for så vidt Arbeiderpartiet svare for.

Det viktige for oss er i hvert fall at skal det gjøres andre bestemmelser og legges andre kriterier til grunn i trafikklyssystemet, må det skje etter en grundig vurdering, og det må være betingelser som faktisk har påvirkning på det som skal måles, utover det som er vanlig. Det som listes opp her i SVs forslag, som utslipp av feces og medikamenter, er en del av den eksisterende tillatelsen og vurderingen av den og rømming av oppdrettslaks. Historisk rømming av oppdrettslaks kan jeg vanskelig se at skal ha virkning for framtidige tillatelser og regulering av nivået på eksisterende tillatelser; det blir å gå i feil retning.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det blir ein lang dag – eg skal vere kortfatta.

Da stortingsmeldinga som ligg til grunn for trafikklyssystemet, blei presentert i 2015, hadde vi ein debatt. I den debatten stilte eg spørsmål til daverande fiskeriminister om kvifor det berre er éin indikator. Her har vi miljøindikatorar, havmiljøindikatorar, og så er det berre lus som er i den indikatoren, og det er berre lus som skal regulere produksjonskapasiteten, og det er det vi har – kvifor det? Da sa ho: Nei, det blir jobba med fleire indikatorar. Ho sa heilt konkret at ein allereie da, i 2015, hadde starta arbeidet med utslippsindikator, og ho kunne også informere Stortinget om at indikatorar for folkehelse, nei, fiskehelse – folkehelse trur eg nok er godt varetatt – og svinn låg litt lenger fram i tid. Når det gjeld trafikklyssystemet, var vi veldig kritiske til vekstregimet ein la til grunn i den meldinga, men vi var veldige tilhengarar av trafikklyssystemet, dersom det er godt med indikatorar der. Eg hugsar veldig godt at resultatet av den debatten var at dei fleste var opptatte av at her må ein få fleire indikatorar, sånn at det faktisk blir eit reelt trafikklyssystem for miljøet i havet.

Men vi veit jo ingenting om korleis dette ligg an. Representanten Nilsen frå Høgre sa her at det er eit arbeid undervegs. Ja, men det har jo vore eit arbeid undervegs i fire år på utsleppsindikator, som da kan omfatte både feces, rømming osv., som vi har i forslaget vårt. Vi har ikkje høyrt noko. Og når det gjeld det med fiskehelse og svinn, at det vel også skulle komme inn som indikatorar som skulle regulere produksjonskapasitet, veit vi heller ingenting om kor langt fram i tid vi her snakkar. Da er det store spørsmålet: Korleis kan vi da fortsetje å leggje trykk på dette trafikklyssystemet, når vi berre har ein einaste indikator, som alle må vere einige i ikkje gir noko uttrykk for berekrafta i systemet?

Det er årsaka til at vi la inn forslag no, at det ikkje skal vere nokon vekst før vi får inn desse indikatorane, som antakeleg ligg der klare, men som ikkje kjem til implementering i trafikklyssystemet – ingen ny vekst før ein har fått ordentlege indikatorar i trafikklyssystemet. Før det kan vi ikkje kalle dette for eit berekraftssystem. Det veit alle i denne salen.

Eg tar opp forslaget til SV.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Havbruk er en viktig næring, og trafikklyssystemet med sine 13 produksjonsområder gir forutsigbarhet. Dette skal gjøre at veksten skjer på en miljømessig og bærekraftig måte, som er viktig for Venstre. Jeg er enig i det Tom-Christer Nilsen sier om at det ikke er komplisert, og det er heller ikke spesielt overraskende at dette kommer nå. Jeg skal ikke bruke lang tid og forlenge dette, men det som har kommet fram rundt SVs forslag, er jeg enig med representanten Nilsen i.

Noen avslutningskommentarer rundt det representanten Knag Fylkesnes kom med: Vi er enige om at indikatorene må komme på plass, sånn at vi også får noen flere å forholde oss til, for det kan ikke bare være så låst som det systemene er nå. Selvfølgelig er det også utslipp i denne næringen, men vi er også nødt til å se på en del andre ting som det er naturlig å se på i forhold til dette. Jeg venter spent og håper at vi får også den runden relativt raskt, men som sagt syns jeg det er forutsigbart det som ligger her i dag, og Venstre vil selvfølgelig støtte det.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil starta med å kommentera det at representanten Tom-Christer Nilsen viste til den førre saka. Eg vel å betrakta det som eit forsøk på å vera morosam, og ikkje eit uttrykk for forvirring om kva dette handlar om – det er to heilt ulike saker.

Senterpartiet er einig med regjeringa i at det er ein fordel å klargjera heimelsgrunnlaget for å unngå usikkerheit rundt dette i offentlegheita samt å redusera risikoen for rettslege prosessar. Næringa har vore kjend med trafikklyssystemet, at dette ville kunna føra til nedjustering i produksjonskapasiteten i såkalla raude produksjonsområde, og at det hausten 2019 vil vera aktuelt å slå på det raude lyset der miljøpåverknaden er uakseptabel.

Senterpartiet deler kritikken av prosessen som har vore, at forslaget vart sendt på høyring med ein frist som var vesentleg kortare enn minstefristen i utgreiingsinstruksen, utan at det er godtgjort noka grunngjeving for kvifor det var sånn. Men som sagt meiner me at unntaksbestemminga i produksjonsområdeforskrifta må tydeleggjerast.

Då me behandla trafikklyssystemet, var ei av innvendingane frå Senterpartiet at me ikkje ønskte kollektiv straff, det vil seia at viss ein driv bra med låge lusenivå i eit område der det er høge lusenivå, skal ein kunna fritakast frå nedtrekk. Det er noko Senterpartiet framleis står på, at me vil ta omsyn til produsentar med gode lusenivå sjølv om dei driv i produksjonsområde som skal ha nedtrekk.

Senterpartiet er òg oppteke av at trafikklysordninga ikkje må ramma dei små og mellomstore oppdrettsselskapa spesielt, sidan desse ikkje har moglegheit til å byta mellom lokasjonar, sånn som dei store selskapa har.

Steinar Reiten (KrF) []: Havbruksnæringen har vokst til å bli en av våre viktigste næringer og har fortsatt stort potensial. Det krever imidlertid at vi får bukt med de negative miljøkonsekvensene. Formålet med lovendringen i akvakulturloven er å gi klar hjemmel til å justere ned produksjonskapasiteten i røde produksjonsområder av miljøhensyn, samt at det kan gjøres i forskrift.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett, som vi har vent oss til å kalle trafikklyssystemet, trådte i kraft høsten 2017. Det skal bidra til at veksten i norsk lakse- og ørretoppdrett skjer på en miljømessig bærekraftig måte, og det vil vurderes annethvert år om det skal gjennomføres endringer i kapasiteten.

Det har allerede vært gjennomført en runde med trafikklyssystemet høsten 2017, da rødt lys ikke ble tatt i bruk, og det ble da tildelt økt kapasitet. Det ble i den tildelingsrunden både gitt tilbud om økt kapasitet på eksisterende tillatelser og tildelt nye tillatelser. Det ga oppdrettsnæringen mulighet til å øke sin produksjon og verdiskaping i de grønne områdene, og det ga verdifulle inntekter til kommunene våre.

Høsten 2019 skal det foretas en ny vurdering, og det vil da være aktuelt også å slå på det røde lyset hvis miljøpåvirkningen er uakseptabel i et produksjonsområde, og å redusere kapasiteten i det aktuelle området. Det er noe vi i Kristelig Folkeparti stiller oss bak.

Prinsippet bak trafikklyssystemet er at det er næringens samlede påvirkning på miljøet som skal styre produksjonskapasiteten. Det er et bra prinsipp, som gir incentiv til en bærekraftig utvikling.

Kristelig Folkeparti mener det er riktig å kunne redusere produksjonskapasiteten i røde produksjonsområder gjennom forskrift. Hensikten med lovproposisjonen er at hjemmelsgrunnlaget for et slikt nedtrekk blir tydeliggjort.

Vi registrerer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i merknader skriver at de er bekymret for næringslivets forutsigbarhet i forbindelse med de foreslåtte endringene i § 9 i akvakulturloven. Vi er enig i at det er viktig med forutsigbarhet, men det er unektelig litt pussig at de tre partiene nå er så bekymret for forutsigbarheten i næringen, når de for bare noen måneder siden fremmet forslag om å utrede tidsbegrensninger på både nye og allerede tildelte havbrukstillatelser i Innst. 222 S for 2018–2019. Jeg tror nok at næringen hadde opplevd den endringen som atskillig mer uforutsigbar enn det som blir fremmet i denne proposisjonen.

Statsråd Harald T. Nesvik []: Lovendringen som vi har lagt fram i dag, innebærer å framheve hjemmelsgrunnlaget for å justere ned produksjonskapasiteten til akvakultur i områder der den samlede påvirkningen av produksjonen gjør at driften ikke lenger er miljømessig forsvarlig. Det framhever vi også fra departementets side, nemlig med hjemmelen til å fastsette forskrift om begrensninger i omfang og utnyttelse av tillatelser innenfor nærmere angitte geografiske områder dersom dette er nødvendig av hensyn til miljøet.

Regjeringen vedtok i 2016 at nedjustering av kapasitet ikke skulle gjennomføres der trafikklyset viste rødt første gang. I høst blir det andre gang regjeringen skal fargelegge produksjonsområdene. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å få tydeliggjort lovgrunnlaget for nedtrekk og kapasitet nå. I Meld. St. 16 for 2014–2015, Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, ble det drøftet og redegjort for grunnlaget for hvorfor og hvordan myndighetene bør regulere produksjonskapasiteten i næringen. Stortinget behandlet meldingen og sluttet seg i det vesentlige til konklusjonene, jf. Innst. 361 S for 2014–2015. Stortinget sluttet seg således til at det ble etablert et system i produksjonsområder der aktører innenfor et område blir ansvarliggjort for produksjonsområdets samlede belastning.

For oppdrettere i et område som blir rødt, vil det selvsagt påvirke produksjonen om denne nedjusteres. Dette er imidlertid på grunn av en miljøsituasjon som da vil være å anse som uakseptabel, og som volder de samme oppdretterne store utfordringer og ikke minst kostnader. Når et område blir rødt, betyr det at andre og mindre kostnadskrevende tiltak er vurdert og brukt, men at det ikke er tilstrekkelig for å løse utfordringene.

Rettssikkerheten til næringsaktørene er ivaretatt gjennom det ordinære forvaltningssystemet, der det gis innsyn i det faglige grunnlaget for beslutningen. Forskrifter er gjenstand for høring, og borgerne kan ta ut søksmål for domstolene for å prøve gyldigheten av forvaltningens vedtak. Jeg mener det ville undergrave hele hensikten med områdebasert forvaltning om det skulle tas hensyn til individuelle forhold hos hver enkelt oppdretter. Det ville også gi et system som i praksis ville være umulig å håndtere.

Lovforslaget innebærer ikke en materiell endring av gjeldende rett. Slik jeg ser det, gir akvakulturloven allerede hjemmel for dette nedtrekket, men siden det har vært reist tvil om dette, finner jeg det likevel riktig å fremme denne lovendringen, slik vi nå har gjort, for å redusere eventuell tolkningstvil og incentiver for søksmål, samtidig som endringen gir trafikklyset større legitimitet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) []: Det første spørsmålet er: Hva mener ministeren om Justis- og beredskapsdepartementets tydelige tilbakemelding på den korte fristen og den manglende begrunnelsen da man la dette ut på høring?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg ser at enkelte har påpekt den korte høringsfristen. Ja, den kunne nok vært lengre, men vi mente at det allerede forelå en hjemmel til å kunne innføre dette, så dette er rett og slett en påpekning av en hjemmel som allerede ligger der.

Ruth Grung (A) []: Takk for svaret. Da havbruksmeldingen ble behandlet for fire år siden, var Stortinget veldig tydelig på at modellen som skulle brukes for måling av lus på villfisk, skulle være så godt utviklet at den ga den nødvendig tillit og legitimitet. Under høringen kom det fram at i flere fjorder på Vestlandet er det gjennomført nye forsøk som viser at laksesmolten i sentrale lakseelver og fjorder egentlig vandrer ut på andre tidspunkt, og kanskje to ganger, og at den både påvirkes av vannføring og går raskere ut. Betyr det at man da vil se på de modellene som brukes i dag, og oppdatere dem i forhold til ny kunnskap?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Jeg tar til meg enhver ny kunnskap som kommer, og alt av ny kunnskap som kommer, vil bli vurdert – slik representanten Knag Fylkesnes også viste til, hvorvidt det burde være andre indikatorer som skal legges til grunn. Og vi har bedt HI om å se på utslippsindikatorer, og vi har bedt dem utarbeide en rapport. Den foreligger ikke per i dag, men jeg ser fram til å få den. Men per i dag er ikke utslippsbiten et regionalt problem, men mer et lokalt problem. Så ja, vi prøver å tilpasse oss den kunnskapen som til enhver tid foreligger, og vurderer hvor hensiktsmessig den er.

Ruth Grung (A) []: Da forstår jeg det slik at den nye kunnskapen som kom fram gjennom disse forskningsprosjektene, vil være en del av grunnlaget for de nye modellene og tidspunkt for målinger.

Det kom også en del innvendinger mot forskjellen mellom store aktører, som har biomasse på bedriftsnivå og lokaliteter i flere produksjonsområder, og små aktører. Betyr det at store enheter kan flytte biomassen fra et rødt eller gult område til et grønt område og dermed fortsette produksjonen, mens mindre enheter som kun er lokalisert i ett produksjonsområde, ikke har den samme fleksibiliteten?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nå tror jeg vi skal få gjort fargeleggingen først og gå igjennom de enkelte produksjonsområdene. Det skal gjøres til høsten, nærmere bestemt i oktober/november. Da vil en gruppe se på disse tingene og komme med en statusoppdatering.

Når det gjelder de enkelte aktørene og hvorvidt man kan flytte kapasitet, går det på at hver enkelt lokalitet innenfor oppdrettsnæringen er godkjent, og man kan bruke den kapasiteten man har, der. Men man kan ikke flytte fisken fra den ene til den andre lokaliteten; man må ha en lokalitet som allerede er godkjent for den biomassen som er der.

Ruth Grung (A) []: Dette er et veldig viktig spørsmål. Betyr det for den biomassen en har som bruker i en lokalitet som er rød, at man ikke fysisk kan flytte fisken, men retten på det volumet – at en da kan øke det innenfor andre områder når en har fått tildelt en biomasse på bedriftsnivå?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Nå skal vi se på ulike tiltak innen dette, for det er ulike problemstillinger knyttet til hvert enkelt selskap. Små selskap kan ha andre utfordringer enn mellomstore og ikke minst store selskap, som kan ha lokaliteter i flere forskjellige produksjonsområder og lettere kan finne fram til en løsning. Disse tingene vil jeg se på i forbindelse med det som eventuelt kommer. Og nedtrekk vil bli fastsatt i forskrift, og forskriften vil også bli sendt ut på høring.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg beit meg merke i at statsråden venta på ein rapport om fleire indikatorar. I mellomtida har næringa utvikla indikatorar i samarbeid med Nofima, SINTEF og BarentsWatch, som dei gir ut årleg, der dei har eit eige system for utslepp, for legemiddel, osv. Det finst ein portal på BarentsWatch der ein kan følgje med på utviklinga i næringa. Denne regjeringa varsla heilt tilbake i 2015 at ein allereie var i gang med utsleppsindikatorar. Fiskehelse og svinn låg litt lenger fram i tid. Vi har ikkje sett noko til dette; det er framleis berre éin indikator i berekraftsindikatorane til trafikklyssystemet.

Har det på noko som helst tidspunkt blitt lagt fram forslag til indikatorar for departementet?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Ut fra min hukommelse, fra min tid som statsråd, vil jeg si at vi ikke har vurdert andre indikatorer hos oss knyttet til det nedtrekket som skal foregå nå. Jeg har ikke vurdert andre indikatorer enn det som foreligger, og det som har vært anbefalt fram til nå.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Er statsråden einig i at fire år for å utvikle utsleppsindikatorar er veldig lang tid?

Statsråd Harald T. Nesvik []: Vi gjør tingene ut fra hva som er hensiktsmessig knyttet til nedtrekksbiten, og det er det denne saken dreier seg om. Saken vi har lagt fram i dag, dreier seg om hjemmelsgrunnlaget for å kunne ta nedtrekk i et produksjonsområde – hvorvidt vi har det.

Når det gjelder de forskjellige indikatorene, har man blitt enig om å se på luseindikatoren som den beste indikatoren vi har tilgjengelig per i dag, knyttet til dette, fordi vekstdelen er knyttet opp mot bl.a. oppvekstmuligheter for villaks.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel