Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Elin Rodum Agdestein (H) [13:31:43 ] (ordfører for sakene):
Først en takk til komiteen for samarbeidet i saken om endringer
i verdipapirhandelloven mv.
Jeg vil redegjøre
kort for hovedtrekkene i proposisjonen, samtykkedelen og lovdelen
og for innstillingen.
Regjeringen ber
om Stortingets samtykke til å innlemme markedsmisbruksforordningen
og prospektforordningen i EØS-avtalen. Sistnevnte er allerede inntatt
i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjennelse, mens det
når det gjelder markedsmisbruksforordningen, bes om forhåndssamtykke
for innlemmelse basert på et utkast vedlagt proposisjonen.
Komiteens flertall
støtter dette på vilkår av at saken blir forelagt Stortinget på
nytt dersom en beslutning om innlemmelse av markedsmisbruksforordningen
vil avvike vesentlig fra vedlagte utkast. Utkast til innstilling
er også forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som slutter seg
til innstillingen.
Det foreslås at
lovendringene, som jo er en konsekvens av innlemmelse av de to nevnte
forordningene i EØS-avtalen, gjennomføres i verdipapirhandelloven. Lovendringene
omfatter i hovedsak bestemmelser om markedsmisbruk og prospekter
for verdipapirer samt nye virkemidler for tilsyn, sanksjoner og
straffebestemmelser ved overtredelse av verdipapirhandelloven. Endringene
i de to forordningene er en del av en større revisjon av EØS-regelverket
på finansmarkedsområdet. Lovendringene som foreslås, bygger på Verdipapirlovutvalgets
arbeid, og formålet er like vilkår for finansaktører i EØS-markedet,
økt investorbeskyttelse og å opprettholde den høye tilliten som
er i det norske kapitalmarkedet. Endringene vil innebære at det
blir enklere for små og mellomstore bedrifter å hente inn kapital,
og det til en lavere kostnad enn i dag.
Når det gjelder
markedsmisbruksforordningen, vil et nytt regelverk omfatte bestemmelser
om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon,
mv. Nasjonale regler om forbud mot urimelige forretningsmetoder
videreføres.
Videre innebærer
prospektforordningen forenklinger sammenlignet med gjeldende regelverk
når det gjelder krav til prospekter, idet beløpsgrensen for plikt
til å utarbeide EØS-prospekter ved offentlige tilbud heves fra 5
mill. til 8 mill. euro. Nåværende beløpsgrense for utarbeidelse
av nasjonale prospekter for offentlige tilbud opprettholdes. Den
gjelder for tilbud mellom 1 mill. og 8 mill. euro. Slike prospekter
skal fortsatt registreres i Foretaksregisteret.
Det innføres også
nye administrative sanksjoner og økt strafferamme ved overtredelse
bl.a. av bestemmelser om god forretningsskikk og ulovlig spredning
av innsideinformasjon. Og Finanstilsynet vil etter dette få utvidet
tilgang på trafikkdata knyttet til handel med verdipapirer.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:34:58 ] : Når en skal ta stilling
til et nytt EU-regelverk som kommer, må en både ta stilling til
hva som er fornuftig og ikke fornuftig å godta fra norsk side, og
hvordan det skal gjennomføres i norsk rett. Det regelverket vi snakker
om her, både gjennom prospektforordningen og markedsmisbruksforordningen,
er et viktig regelverk, og det er et komplisert regelverk med potensielt
store konsekvenser for dem som skal følge opp regelverket, og for
dem som har ansvar for å etterleve det i praksis.
Derfor er det
viktig at en sørger for at lovverket, slik det framkommer, er oversiktlig.
Det er viktig at en sørger for at lovverket er forståelig, og det
er viktig å sørge for at lovverket er lett tilgjengelig. Det er
viktig for oss som folkevalgte, som skal vurdere om det som blir
gjennomført, er fornuftig. Det er viktig for forvaltningen, som
skal følge det opp. Det er viktig for domstolene. Og det er ikke
minst viktig for alle de bedriftene og enkeltpersonene som har ansvaret
for å etterleve regelverket i praksis.
Det en gjør knyttet
til forordningen, er at en EU-forordning altså skal gjelde direkte
i Norge. Den skal altså bli vedtatt som tilvisinger i loven. Norsk
lov skal ha tilvising til en EU-forordning som EU på et senere tidspunkt kan
endre. Det står altså ikke konkret i lovteksten hva som er de konkrete
bestemmelsene, men en henvisning til et EU-regelverk. Det er en
måte å implementere et regelverk på som er svært problematisk, og
som gjør det vanskeligere for dem som skal etterleve regelverket,
faktisk å forholde seg til det.
Det handler ikke
om hva en skal godta og ikke godta som norsk lov, men om hvordan
en skal kunne lese av loven hva som er forpliktelsene, og hvordan
loven skal kunne endres i ettertid. Det handler også om at informasjon,
viktig informasjon, skal være tilgjengelig på norsk språk, og i
dette tilfellet bl.a. viktig informasjon som først blir tilgjengelig
på norsk i ettertid. De EØS-tilpasninger som blir gjort, er eksempelvis
ikke tilgjengelige på norsk i henhold til denne proposisjonen. Derfor
er det behov for å sørge for at vi har klare og tydelige lover i
Norge.
Jeg vil med det
ta opp det forslaget Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Siv Jensen [13:38:23 ] : Regjeringen fremmer i denne
proposisjonen forslag til endringer i reglene om markedsmisbruk
og prospekter for verdipapirer. De nye reglene tilsvarer forventede
EØS-regler om markedsmisbruk og EØS-forordninger om prospekter.
Regler om markedsmisbruk er sentralt for et velfungerende marked.
Innsidehandel og annen markedsmisbruk svekker tilliten til verdipapirmarkedet
og med dette tilgangen på kapital til næringslivet. Etter de nye
markedsmisbruksreglene vil flere typer instrumenter og handelsplasser
omfattes. Dette vil gi tryggere handel også på andre markedsplasser
enn regulerte markeder.
Felles EØS-regler
om prospekt gir tilgang til kapital i hele EØS-området uten å måtte
utarbeide mer enn ett prospekt. Prospektreglene skal gi vern for
investorer i forbindelse med offentlige tilbud. Investorene skal
få tilgang til den relevante informasjonen fra tilbydere. Utarbeidelse
av prospekt medfører også kostnader for tilbyderne. Ett av formålene
med de reviderte EØS-prospektreglene er å opprettholde investorbeskyttelsen
samtidig som det innføres forenklinger i kravene til prospekt.
Det enkelte land
kan, innen et nærmere angitt intervall, fastsette beløpsterskelen
for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt. Regjeringen foreslår
at terskelen i Norge økes fra 5 mill. euro til 8 mill. euro. Dette
vil innebære mer effektiv kapitalinnhenting. Regjeringen mener imidlertid
det fortsatt bør opprettholdes krav om tilstrekkelig informasjon
ved tilbud til offentligheten på over 1 mill. euro, og at slike
nasjonale prospekter gjøres allment tilgjengelige ved registrering
i Foretaksregisteret.
Regjeringen fremmer
også forslag til endringer i reglene om tilsynsvirkemidler og sanksjoner
ved overtredelse av verdipapirhandelloven. Det foreslås bl.a. nye bestemmelser
om administrative sanksjoner. Tilstrekkelige og tidsriktige tilsynsvirkemidler
og sanksjoner er nødvendig for en effektiv regeletterlevelse. Samtidig
er det viktig at rettssikkerheten ivaretas.
Det er på denne
bakgrunn foretatt en grundig gjennomgang av behovet for virkemidler
og reguleringen av disse, med utgangspunkt i retningslinjer fra
Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen ber Stortinget om samtykke
til regler som er viktige for å opprettholde en høy grad av tillit
og effektivitet i det norske kapitalmarkedet. Velfungerende markeder
med like vilkår i EØS er sentralt for at norske aktører effektivt
kan innhente kapital.
Presidenten: Det
åpnes for replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:41:07 ] : En av de tingene som ligger
inne i de sakene som skal behandles her, er det som handler om nasjonale
prospekter. Det er blitt omtalt i høringsrunder, bl.a. fra Brønnøysundregistrenes
side, der Brønnøysundregistrene har gitt uttrykk for at den ordningen
bare bør opprettholdes hvis kostnad-nytte-analyser viser at det
er fornuftig. Fra Senterpartiets side synes vi det er en klok tilnærming
fra Brønnøysundregistrenes side.
Så har vi tidligere
i denne debatten registrert at regjeringspartiene hevder at de er
for ting som de allikevel stemmer mot når det gjelder Senterpartiets
forslag. Er det slik at en også fra departementets side vil være
positiv til å fjerne ordningen med nasjonale prospekter, dersom
det ut fra en kostnad-nytte-vurdering viser seg at det er det mest
fornuftige?
Statsråd Siv Jensen [13:42:01 ] : Regjeringen mener at investorer
bør ha tilstrekkelig informasjon før tilbud over 1 mill. euro fremsettes
til allmennheten. Og som grunnlag for det standpunktet er kostnadene
ved å utarbeide nasjonale prospekter avveid mot hensynet til investorene.
Det må nødvendigvis være en skjønnsmessig vurdering, og jeg mener
at vi har lagt opp til en god balanse i dette.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:42:25 ] : Jeg vil gjerne bare ha
et svar – ja eller nei – på følgende spørsmål: Dersom en kostnad-nytte-vurdering
viser at det er mest fornuftig å avvikle ordningen med nasjonale
prospekter, vil regjeringen da være positivt innstilt til å gjøre
nettopp det?
Statsråd Siv Jensen [13:42:43 ] : Som jeg sa, handler dette
om å balansere kostnadene ved å utarbeide et slikt prospekt med
hensynet til investorene. Det er altså slik at man i veldig mange
saker må ta den typen balanserende hensyn, og det mener jeg regjeringen
gjør i denne saken.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.