Stortinget - Møte onsdag den 12. juni 2019

Dato: 12.06.2019
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 342 L (2018–2019), jf. Prop. 72 LS (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:46:59]

Innstilling frå finanskomiteen om Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) (Innst. 342 L (2018–2019), jf. Prop. 72 LS (2018–2019))

Talere

(Uro på galleriet. En person slipper ned et banner og snakker høylytt.)

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

(Presidenten klubber.) Stille!

(Uroen på galleriet fortsetter.)

Presidenten: Da fortsetter vi: Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

(Fortsatt uro på galleriet)

Presidenten: Vi tar en pause fram til galleriet er tømt.

Etter et kort opphold uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å fortsette møtet.

Ingrid Heggø (A) [] (ordførar for sakene): Aller først vil eg takka for godt samarbeid i saka. Gjeldande statistikklov vart vedteken i 1989. Samtidig har rammeverket for statistikkproduksjon endra seg betydeleg, både nasjonalt og internasjonalt. Det norske statistikksystemet er i dag i stor grad integrert i EU sitt statistikksystem.

Ein samla komité gjev samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd om forordning om endring av statistikkforordninga. Denne endringsforordninga har som hensikt å bidra til å styrkja prinsippet om nasjonale statistikkbyrå sin faglege uavhengigheit og til å styrkja kvaliteten på europeisk og norsk offisiell statistikk. Det er bra at det kjem ei ny statistikklov no. Det er ein styrke at det er brei semje om hovudlinjene i den nye lova. Det vert no eit fleirårig nasjonalt program for offisiell statstikk, der også brukarane av statistikk skal involverast i prosessen, bl.a. ved at forslag til program skal ut på høyring.

Eit stort fleirtal støttar at programmet vert vedteke av Kongen i statsråd, men understrekar kor viktig det er å ha opne og breie prosessar ved utarbeiding av programmet og ved at programmet skal ha høg kvalitet.

Ein samla komité understrekar at kravet om fagleg uavhengigheit skal gjelda for all produksjon av offisiell statstikk, også den som går føre seg i etatar, der utøving av verksemd elles ikkje er fagleg uavhengig.

Det er spesielt to område som har vore oppe i den offentlege debatten rundt ny lov: om vi framleis skal ha eit todelt samfunnsoppdrag, og om den faglege uavhengigheita vert tilstrekkeleg vareteken i ny lov. Det er ikkje uproblematisk å fortsetja å ha ei todelt samfunnsoppgåve, både statstikk og analyse og forskingsdel. Komiteen meiner fordelane og samfunnsnytten ved å behalda ei todelt samfunnsrolle er større enn ulempene, noko som også hadde stor støtte blant dei fleste høyringsinstansane.

SSB skal vera ein uavhengig institusjon. Leiaren av det nasjonale statistikkontoret skal handla uavhengig under utføringa av sine faglege oppgåver. I ny lov vert styret erstatta av eit råd, og det skal vera breitt samansett og uavhengig. Det er litt ulik oppfatning i komiteen om kor mange medlemer rådet bør ha, men det er eit fleirtal for sju medlemer, og då reknar eg med at det vert slik.

Krav om fagleg sjølvstende inneber at statistikkfaglege vurderingar og spørsmål skal handsamast uavhengig av politisk eller tenestleg instruks. Det vil dermed ikkje vera mogleg for overordna myndigheit å instruera ei underliggjande verksemd om spørsmål som fell inn under den faglege uavhengigheita i produksjonen av offisiell statistikk, eller andre kvalitets- og publiseringskrav for slik produksjon. For å understreka uavhengigheit: Dersom SSB vurderer eit oppdrag som fagleg uforsvarleg eller ikkje gjennomførleg, skal dei kunna avvisa oppdraget.

SSB får tilgang til alle relevante opplysingar, også helseopplysningar. Det er viktig. Samstundes er det viktig at SSB ikkje gjev andre tilgang til helseopplysningar i strid med eventuelle reservasjonar. Her trengst det meir utgreiing, og reglane kring dette vil verta tekne inn i forskrift.

Det er avgjerande viktig med høg kvalitet og at ein varetek det å kunna samanlikna over tid. Sjølv om SSB kan avvisa oppdrag, meiner Arbeidarpartiet at dersom SSB meiner at metodevala har stor påverknad på resultata, eller at resultata vert misvisande, skal dette påpeikast. Det er viktig at det kjem fram i offentlegheita både kvifor og korleis metodevala slår ut og påverkar resultatet. Då held det ikkje å seia at det bør peikast på – nei: Det skal peikast på.

Arbeidarpartiet meiner også at det bør lovfestast tilsetterepresentasjon i rådet. Ei ordning der dei tilsette deltek, vil vera ei vidareføring av dagens praksis, som har fungert godt. Tilsetterepresentasjon vil gje rådet breiare tilfang av informasjon og gjera rådet betre i stand til å vareta bl.a. ombodsfunksjonen sin.

Så er det eit paradoks at trass i at Granavolden-plattforma seier at ein skal arbeida for utflytting av arbeidsplassar frå Oslo, vert ikkje fordelinga mellom Kongsvinger og Oslo følgd opp. Det er forskjell på ord og handling. Regjeringspartia vil ikkje støtta at SSB Kongsvinger vert styrkt i talet på årsverk og innhald. Det er oppsiktsvekkjande.

Eg tek opp alle forslaga der Arbeidarpartiet er medforslagsstillar.

Arbeidarpartiet skal røysta for forslag nr. 4, frå Senterpartiet, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statistisk sentralbyrå er en viktig nasjonal institusjon, og god statistikk er helt avgjørende i et samfunn som Norge. Det er et viktig grunnlag for at vi skal ha et velfungerende samfunn, det er viktig for at en skal kunne fatte gode beslutninger, både gode beslutninger i stort og gode beslutninger som kan ha stor betydning for den enkelte borger i Norge. Derfor er det utrolig viktig at en har høy tillit til den statistikken som blir produsert offisielt i Norge, at den har god tillit, og at en har godt forankrede institusjoner til å ivareta statistikkproduksjonen i Norge.

Statistikkdirektører kommer og går, men statistikken skal bestå. Derfor er jeg helt enig i det som bl.a. saksordføreren sier her når det gjelder den faglige uavhengigheten til Statistisk sentralbyrå. Det er utrolig viktig at det ikke blir stilt spørsmål ved den. Samtidig er det også viktig at Statistisk sentralbyrå opererer innenfor noen rammer besluttet av folkevalgte. Det er ikke slik at eksempelvis nye direktører skal ha personlige prosjekter om å endre en så viktig institusjon. Nei, en slik viktig institusjon skal bygge på langsiktighet, på nøytral og korrekt informasjon og på at en bygger lange tidsserier. Den må være basert på behovene i det norske samfunnet, at det blir produsert statistikk som gir innsikt i det norske samfunnet, og som er relevant for norske forhold.

Selvsagt skal vi også delta i et internasjonalt samarbeid om statistikk, sånn at norsk statistikk kan sammenlignes med og inngå i internasjonal statistikk, bl.a. på et europeisk plan, men hele tiden må vi ha som utgangspunkt hva som tjener norske forhold. Hver gang det er snakk om hvorvidt vi skal inngå i ytterligere internasjonalt samarbeid, må en stille seg spørsmålet om dette vil gjøre statistikktjenestene bedre eller ikke. En må også stille spørsmål ved hver korsvei om hvordan en organiserer arbeidet med statistikk, og hele tiden også forsøke å redusere byråkrati. Eksempelvis – ved den saken som Stortinget skal ta stilling til i dag, er det anslått at en skal øke byråkratiet med de endringene som skjer.

Det en burde jobbe for, er at en gjennom politiske vedtak og god organisering bidrar til å redusere byråkrati. Her er det altså nok en gang fra dagens regjering et eksempel på en sak som har bidratt til å øke byråkratiet. Derfor synes jeg det er både skuffende og rart at ikke de øvrige partiene kan være med på Senterpartiets forslag om at en bør gå igjennom både vår nasjonale lovgivning og hvordan vi organiserer det nasjonalt, og også hvordan vi deltar i et europeisk samarbeid for å bidra til å redusere byråkratiet og ikke øke det, sånn som det ligger an til med denne saken her.

Så til det som går på statistikkprogrammene og hvordan de skal vedtas: De flerårige statistikkprogrammene er nettopp et viktig rammeverk og riktig styringsverktøy for statistikkproduksjonen. Da er det viktig at det er de folkevalgte, gjennom vedtak i Stortinget, som skal fatte beslutning om de flerårige statistikkprogrammene, at det ikke skal flyttes inn i lukkede rom, at det ikke skal være en beslutning som blir fattet enten innad i Statistisk sentralbyrå eller i byråkratiet i regjeringsapparatet. Det er de folkevalgte som til syvende og sist bør legge rammene for statistikkproduksjonen, sørge for at det er tillit, at det er nøytralitet, at det blir gitt god statistikk over tid.

Jeg vil med det fremme forslagene fra Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Statistisk sentralbyrå har en viktig oppgave for samfunnet. Siden opprettelsen i 1876 har SSB bidratt til å gi både politikere og folk flest oversikt over hvordan Norge ser ut, i tall og statistikk. SSB holder styr på bl.a. hvor mange vi er i Norge, hva pengene brukes på, prisutviklingen, forurensning, natur, areal og økonomiske forskjeller.

SSB er en viktig del av vår felles kunnskapsbase og nasjonale hukommelse, og for å kunne utøve denne viktige samfunnsoppgaven er SSB helt avhengig av tillit i samfunnet. Det har SSB hatt i lang tid, og dette er en tillit vi må passe på at også holder seg i framtiden.

En viktig del av diskusjonen rundt SSB den siste tiden har dreid seg om SSBs faglige uavhengighet. En av bekymringene som har vært løftet fra flere hold, ikke minst i kjølvannet av tidligere SSB-direktør Christine Meyers avgang, handler nettopp om den faglige uavhengigheten til SSB. I denne proposisjonen legges det opp til at departementet kan pålegge SSB å gjennomføre «beregninger på særskilte modeller eller med bestemte forutsetninger, og om overordnede metodevalg». Videre står det at departementet som en del av styringsdialogen kan «avgrense omfanget og styre den tematiske innretningen av oppdragsfinansieringen».

Samtidig som det kan finnes gode grunner til en slik styring, er det helt avgjørende at dette skjer med tilstrekkelig åpenhet. Det oppstår fort dilemmaer knyttet til nettopp det at departementet kan styre SSBs virksomhet. For eksempel beskrev tidligere forskningsdirektør i SSB, Kjetil Telle, i en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i januar 2018 hvordan analyser av økonomiske fordeler og ulemper med innvandring sterkt påvirkes av hvilke modeller man legger til grunn. Det er derfor viktig at SSB påpeker det dersom metodevalg har stor innvirkning på resultatene.

Det er også bra at SSB har adgang til å avvise oppdrag om de mener oppdraget er faglig uansvarlig, ikke gjennomførbart eller for ressurskrevende. Stortinget må følge nøye med på at den faglige uavhengigheten til SSB ikke utfordres.

Så foreslår regjeringen å erstatte styret i SSB med et råd. Dessverre kommer ikke flertallet i dag til å benytte muligheten til å sørge for at rådet får en større bredde og bedre representasjon. SV foreslår to grep for å sikre det.

For det første foreslår SV at rådet skal utvides til 15 medlemmer i stedet for bare 7. Der sju personer ofte er en god størrelse på et styre, vil et råd med fordel kunne være større. På den måten kan man sikre at flere stemmer fra f.eks. forskningssektoren, interesseorganisasjoner, fagbevegelse og miljøbevegelse får mulighet til å være representert, for å sikre både den faglige kvaliteten og det samfunnsoppdraget som er gitt til SSB.

For det andre foreslår SV at de ansatte i SSB skal være representert i rådet, med representanter valgt av og blant de ansatte. Dette vil styrke rådets funksjon. Rådet skal ikke ha et eget sekretariat, og det vil i stor grad være avhengig av den informasjonen det får fra administrasjonen. Ansattrepresentasjon vil gi bedre tilgang til informasjon for rådet. De ansatte har en særlig innsikt i hvordan det daglige arbeidet i SSB foregår. Dette er viktig innsikt å ha med seg når rådet skal diskutere effektivitet og kvalitet i SSBs arbeid. Det er uforståelig at overgangen fra styre til råd skal brukes som anledning til å fjerne de ansattes representanter fra styringen av SSB.

Med dette tar jeg opp SVs forslag i Innst. 342 L.

Presidenten: Representanten Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: La meg først få lov til å takke komiteen for arbeidet med regjeringens forslag til ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.

Offisiell statistikk er vårt felles faktagrunnlag og danner grunnlag for det offentlige ordskiftet, for politikk og for beslutninger ellers i samfunnet. Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for et solid rammeverk for offisiell statistikk.

Lovforslaget sier at SSB fortsatt skal være den sentrale statistikkmyndigheten i Norge. Videre skal SSB, som i dag, ha et todelt samfunnsoppdrag. Den andre delen av samfunnsoppdraget er å drive med forskning og analyse rettet mot Stortinget, regjeringen, partene i arbeidslivet og allmennheten.

Jeg er glad for at finanskomiteens innstilling gir bred oppslutning om forslaget til ny statistikklov.

SSB og andre produsenter av offisiell statistikk skal være uavhengige i hvordan statistikk utarbeides og formidles. Dette har vært et helt sentralt premiss for lovarbeidet og følger av EUs statistikkforordning. Vi må være trygge på at de som produserer statistikken, ikke er blitt instruert fra politikere eller andre.

Jeg er også glad for at det er bred enighet i komiteen om å opprette et flerårig nasjonalt program for offisiell statistikk, og at beslutningen av statistikkprogrammet legges til Kongen i statsråd.

Programmet skal ha en klar, faglig forankring, og både produsenter og brukere av statistikk skal involveres i utformingen. Dette sikres ved at SSB skal foreslå et statistikkprogram etter samråd med andre statistikkprodusenter. Forslaget skal så sendes på en bred, offentlig høring. Det skal være åpenhet om utformingen av programmet.

Lovforslaget inneholder adgang for SSB til å pålegge opplysningsplikt og til å kunne gi tilgang til innhentede opplysninger til forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Lovforslaget utvider kretsen for hvem som skal kunne få tilgang til opplysninger, sammenlignet med i dag. Samtidig er det viktige personvernhensyn som må ivaretas. Den europeiske statistikkforordningen setter også grenser for andres tilgang til opplysninger som SSB har innhentet.

Vi mener at vi har funnet en god balanse mellom disse viktige hensynene med det lovforslaget vi legger frem. Ved å ta inn begrensninger for tilgang i forskrift vil man kunne vurdere og eventuelt justere denne etter hvert som man lærer og vinner erfaring.

Jeg er glad for komiteens støtte til regjeringens forslag om å erstatte styret med et råd. Rådet vil ikke ha beslutningsmyndighet.

Ansattrepresentanter er ikke naturlig i et råd. For å sikre at rådet har informasjon om de ansattes syn i administrative saker, legger departementet opp til at synspunkter fra de ansattes organisasjoner skal følge med sakspapirene.

Det normale i statsforvaltningen er å ha verken et styre eller et råd. De ansattes rettigheter er likevel godt ivaretatt gjennom Hovedavtalen i staten, og det vil de også være i SSB.

Med dette lovfremlegget følger regjeringen også opp Stortingets vedtak fra i fjor høst:

«Stortinget forutsetter at før det foretas omfattende endringer i SSB, herunder oppfølging av statistikklovutvalget, legges det opp til en åpen demokratisk debatt, herunder en egen sak til Stortinget.»

I lovfremlegget foreslås det at nærmere bestemmelser kan fastsettes i forskrifter med hjemmel i loven. Innholdet i de mest sentrale forskriftene er allerede omtalt i proposisjonen. Regjeringen mener fastsettelsen av slike forskrifter bør gjøres etter normal saksgang for forskrifter, uten at de forelegges for Stortinget.

Regjeringen ber i proposisjonen videre om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning om endringer i statistikkforordningen. Denne vil tas inn i forskriften til loven.

Forskriftshjemmelen åpner for at også senere endringer i forordningen kan tas inn. Dersom det skjer endringer i forordningen som krever Stortingets samtykke, vil det også fremover bli fremmet som egen sak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Distriktsrepresentantane frå regjeringspartia har reist rundt og drege fram dette med utflytting av statlege arbeidsplassar som ei stor vinnarsak. Dette er jo òg omtalt i Granavolden-erklæringa. Så er det dette med ord og handling. Å fylgja opp 40/60-vedtaket på Kongsvinger burde ha vore sjølvsagt viss ein meiner noko som helst med utflytting av arbeidsplassar. Er statsråden tilfreds med at Kongsvinger tapar i forhold til Oslo når det gjeld årsverk?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at SSB har to hovedkontor, ett i Oslo og ett på Kongsvinger. Den relative fordelingen av ansatte mellom Oslo og Kongsvinger har holdt seg ganske stabil helt siden 1990-tallet. SSB har de siste årene gjennomført større omorganiseringer uten at det har påvirket fordelingen i særlig grad. Jeg kan forsikre om at det ikke foreligger noen planer som vil endre dette forholdet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til fordelingen av ansatte mellom og aktivitet på Kongsvinger og i Oslo gir statsråden i sitt forrige svar inntrykk av at hun følger opp de målsettingene som er satt når det gjelder fordeling av arbeidsplasser. Men det er jo ikke tilfellet per i dag. Kongsvinger har ikke det antallet ansatte og den aktiviteten som har vært forutsatt fra Stortingets side. Hvilke konkrete grep vil bli tatt for å styrke kontoret på Kongsvinger i tråd med det som Stortinget har hatt som mening i denne saken?

Statsråd Siv Jensen []: Det er ikke bare Stortinget som har ønsket det. Også jeg har vært opptatt av at arbeidsdelingen mellom Oslo og Kongsvinger skal ivaretas på en god måte. Som jeg sa i mitt forrige svar, har fordelingen mellom Oslo og Kongsvinger vært veldig stabil helt siden 1990-tallet. Når det gjelder det omorganiseringsarbeidet som har pågått, har jeg vært tydelig på at Kongsvinger ikke på noen måte skal svekkes, men snarere tvert imot være en sterk del av SSBs virksomhet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Miljøet på Kongsvinger er jo i en helt annen situasjon og har gitt helt andre tilbakemeldinger når det gjelder framtiden til det viktige kompetansemiljøet som der ligger.

Men la meg ta et annet spørsmål til oppfølging. Det som ligger i forslaget her, er jo økt byråkrati gjennom en ny forordning. Senterpartiet har foreslått at en bør gå igjennom eksisterende regelverk for å redusere byråkratiet. Hva er bakgrunnen for at finansministeren mener at det ikke er fornuftig å redusere byråkratiet i statistikkproduksjonen?

Statsråd Siv Jensen []: Denne statsråden er generelt opptatt av å legge til rette for at vi har minst mulig byråkrati, og at vi har velfungerende offentlige instanser som får utført jobben sin. I lovproposisjonen som vi behandler i dag, kommer det veldig tydelig frem at mye av intensjonen med dette samarbeidet handler om å legge til rette for en klarere ansvarsfordeling og mindre dobbeltarbeid. Det taler på sin side for at vi får en mye mer effektiv bruk av ressursene.

På den annen side synes jeg kanskje det er litt krevende å skulle kritisere at det stilles høye krav til både kvalitet og kvalitetsoppfølging av det arbeidet som skal utføres av SSB. Det mener jeg faktisk er en forutsetning for oss alle for å ha tillit til det arbeidet de gjør. I tillegg vil jo disse endringene bidra til at oppgavebyrden reduseres for næringslivet. Det trodde jeg i hvert fall var noe vi kunne være enige om.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det regjeringen gjør gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er jo at de stiller krav til alle instanser om at de skal drive effektivisering og redusere byråkratiet. Da er det viktig at de institusjonene som ligger nærmest regjeringen og statsråden selv, fokuserer på å redusere byråkratiet. Når Senterpartiet foreslår både at en skal kunne endre regelverket vi har i samarbeid med EU, for å redusere byråkratiet, og innenfor dagens regelverk redusere byråkratiet, går altså regjeringspartiene imot. Hvorfor går regjeringspartiene og regjeringen imot å redusere byråkratiet innenfor statistikkproduksjonen?

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen jobber helt systematisk og målrettet med å redusere byråkratiet i alle ledd av offentlig forvaltning. Det gjelder selvfølgelig også for SSB. Men som jeg nettopp redegjorde for: Når vi nå tilslutter oss denne forordningen, handler det på den ene siden om flere grep som bidrar til effektivisering, på den andre siden om større krav til kvalitet. Jeg mener vi står oss veldig godt på at det som produseres fra SSBs side, har god kvalitet og ikke minst også at det er lagt til rette for god kvalitetsoppfølging.

Jeg synes det er litt underlig at Sigbjørn Gjelsvik nå er blitt en veldig varm forsvarer av ABE-reformen. Jeg har vel ikke oppfattet veldig bred støtte til den typen effektiviseringstiltak fra Stortingets side, men hvis Senterpartiet nå kommer etter, er det veldig fint.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Regjeringen foreslår at de ansatte ikke skal være representert i SSBs råd. De ansatte har dermed ikke en formell representasjon i dette sentrale organet. Det betyr at rådet ikke vil få tilgang til viktig informasjon som ansattrepresentanter kan bidra med. Jeg lurer på hvorfor statsråden mener at de ansatte ikke skal være representert i rådet?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg forsøkte å redegjøre for det i mitt innlegg. Det er ikke naturlig å ha ansattrepresentanter i et råd, og det er for så vidt heller ikke veldig vanlig at man har råd eller styre i statsforvaltningen. Men jeg har vært opptatt av at de ansattes syn skal komme rådet til gode, og derfor har vi lagt til rette for at deres synspunkter skal følge administrative saker som skal behandles i rådet.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Det er godt å høre at statsråden skal sørge for at de ansattes kunnskap og perspektiver skal være en del av diskusjonen i rådet. Jeg lurer på hvordan det skal skje?

Statsråd Siv Jensen []: Det har vi i og for seg redegjort for ved at vi har lagt opp til en rutine for at alle synspunkter fra de ansatte skal følge sakene som går inn til rådet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) []: Det er bra at alle partier ser verdien av å ta statistikkforordningen inn i EØS-avtalen. Det viderefører vårt samarbeid med EU-landene på statistikkområdet, og det gjør det mulig å sammenlikne våre tall med nabolandenes.

Det beskrives i en særmerknad som essensielt at man kan samarbeide med andre land, bl.a. for å kunne produsere statistikk som kan sammenliknes. Ja, det sies endog at det vil være i Norges interesse å kunne fortsette statistikksamarbeidet med europeiske land på utvalgte områder. Da er det jo en fordel at landene fører statistikk på grunnlag av samme faglige prinsipper. Jeg tror egentlig en samlet komité er helt enig i dette.

Den nye forordningen vil faktisk også være et positivt bidrag til å presisere statistikkmyndighetenes faglige uavhengighet og til å styrke kvaliteten på både norsk og europeisk statistikk. Dette er jo forhold vi har lagt stor vekt på i arbeidet med ny statistikklov.

At det europeiske regelverket baserer seg på de samme prinsippene om faglig uavhengighet, er en styrke. Vi kan stole like mye på statistikken fra våre naboland som fra vårt eget statistikkbyrå.

At høyere kvalitet kan kreve høyere bemanning, mener jeg vanskelig kan omdøpes til byråkratisering. Vi mener det er snakk om økt kvalitet. Det er bra at det er en enstemmig komité som sier ja til å ta forordningen inn i EØS-avtalen.

Da er det litt pussig at Senterpartiet i Innst. 343 S er enig i å ta statistikkforordningen inn i EØS-avtalen, mens partiet i Innst. 342 L om statistikkloven går imot § 21, som nettopp handler om å gjennomføre den samme EØS-rettsakten.

Ellers legger vi merke til at ingen fra regjeringspartiene finner grunn til å ta ordet i denne debatten. Jeg vil advare mot en slik holdning. Man vet man har flertall i salen, man får sine vedtak igjennom, men å unnlate å delta i debatten kan fort framstå som en smule arrogant, selv om det er bred enighet i en sak.

Nina Sandberg (A) []: Ny statistikklov er viktig for videre utvikling av offisiell statistikk i Norge. Dagens rammeverk trenger modernisering og å rustes for framtidig utvikling.

Når jeg tar ordet, er det for å betone at Statistisk sentralbyrå har hatt og skal fortsette å ha en sentral rolle i denne utviklingen – og dermed i den norske samfunnsmodellen.

Med dette forslaget videreføres SSBs todelte samfunnsoppdrag. Byrået skal være den sentrale statistikkmyndigheten og bedrive forskning og analyse. Med statistikk og forskning er SSB med og legger nødvendige premisser for norsk politikkutforming, samfunnsdebatt, lønnsdannelse og samfunnsutvikling.

For Arbeiderpartiet er det viktig å løfte fram at nettopp SSBs faglige uavhengighet har bidratt til å gi statistikkproduksjonen høy legitimitet både hos myndighetene, hos partene i arbeidslivet, i samfunnet og i befolkningen ellers. Denne tilliten til analyser og statistikk er helt grunnleggende.

Derfor, når ny statistikklov vedtas, skal vi markere tydelig fra denne talerstolen at det er lovgivers klare intensjon at SSB er og fortsatt skal være en faglig uavhengig institusjon. Vi skal være klar på at SSB, på begge områder av samfunnsoppdraget sitt, skal ha den nødvendige uavhengigheten i oppgaveutførelsen.

Det er grunn til å understreke dette, nettopp opp mot den debatten som har vært i mediene rundt regjeringens proposisjon og i lys av den usikkerheten som kom til syne i høringen.

En samlet komité poengterer at kravet om faglig uavhengighet skal gjelde for all produksjon av offisiell statistikk, og at dette kravet innebærer at statistikkfaglige vurderinger og spørsmål behandles uavhengig av politisk eller tjenstlig instruks.

Det bør også noteres at SSB ønsker den nye loven velkommen og er av den oppfatning at den tydeliggjør SSBs faglige uavhengighet i tråd med internasjonale retningslinjer for offisiell statistikk.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet vil at SSB skal kunne utvikle seg i takt med ny forskning, nye modeller og faglig utvikling. SSBs viktige samfunnsoppdrag tilsier grundige faglige vurderinger og bred forankring før det gjøres større endringer, enten det angår SSBs uavhengighet, modellbruk eller forskningsaktivitet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er bred enighet om dette, derfor behøver man ikke ta ordet bare for å gjøre det, når man stort sett er enig. Jeg mener at statsråden har redegjort for dette på en veldig god måte.

Jeg er helt enig – statistikk er vårt felles faktagrunnlag. Det er en viktig premiss for utviklingen av samfunnet vårt. Uavhengigheten er også svært viktig, det er det bred enighet om.

Dagens lov er fra 1989, og arbeidet med statistikk har endret seg mye på disse 30 årene. Det er bare gjort mindre justeringer før man nå fremmer dette lovforslaget.

Jeg synes også det er viktig å ha med at dataene som SSB utarbeider, er viktig for forskningsformål. Samtidig må hensynet til personvern ivaretas på en betryggende og god måte. I proposisjonen foreslås det at forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter kan søke om tilgang til dataene, men ikke andre. SSB skal ikke gi tilgang til opplysninger innhentet fra helseregistre.

Det stilles videre strenge krav til at opplysningene bare kan brukes til statistiske formål, forskning og analyser, slik det er i den europeiske statistikkforordningen. Det foreslås at taushetsplikt for personopplysninger oppheves etter 100 år og for andre opplysninger etter 60 år, slik det er i dagens lov. Jeg er veldig glad for at man er klar og tydelig på at man har et strengt personvern, for det er viktig for innbyggerne våre og også for tilliten til dette.

Det er litt artig å høre på representanten fra Senterpartiet, for plutselig er han veldig opptatt av at man sammen med EU skal se på muligheter for å redusere byråkratiet. Byråkrati er noe denne regjeringen har vært opptatt av, og som Fremskrittspartiet er svært opptatt av, at vi skal se på hvordan vi kan gjøre ting på en mer effektiv og fornuftig måte. Men det er ikke alltid sånn at man behøver å stemme for et forslag for å gjøre det man alltid gjør, nemlig å se hvordan vi forvalter og bruker det offentliges ressurser på en best mulig måte.

Jeg ser veldig fram til at Senterpartiet nå blir mer positive til ABE-reformen og andre reformer som kan kutte i byråkrati. Ofte opplever man det stikk motsatte, at man har et senterparti som sitter helt stille i båten og er imot alt som handler om endringer, alt som handler om å effektivisere og å gjøre ting enklere og rimeligere for samfunnet – det som gjør at man kan bruke pengene på de viktige oppgavene, nemlig å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne i landet vårt.

Jeg ser fram til at Senterpartiet skal begynne å endre kurs og være enig i at man faktisk må ta grep for å sikre at vi skal kunne bruke pengene på det som er viktig, nemlig å gi gode velferdstjenester og gode ordninger til dem som trenger det, og at vi har minst mulig byråkrati.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først til det faktum at Senterpartiet, sammen med flere andre partier, har forslag til endring i § 21 i statistikkloven: Ja, det skulle bare mangle. Den praksis som er etablert, er at et ganske omfattende EU-regelverk kan inkluderes i norsk lovgivning uten at det har vært behandlet gjennom en samtykkeproposisjon i Stortinget eller gjennom ordinær sak. Det mener vi er uklokt. Vi mener det er viktig at når det også i framtiden kommer nye EU-regelverk, skal det være gjenstand for en ordentlig, seriøs og grundig demokratisk behandling. Dersom det kun er tekniske og mindre ting, står det også i forslaget at det kan gjøres innenfor den fullmakt som regjeringen har gjennom forskrift.

Når vi skal tilslutte oss internasjonale forpliktelser, og i en del sammenhenger er det også forordninger som skal implementeres direkte, er det faktisk viktig at vi har en seriøs og ordentlig behandling og vurderer fordeler og ulemper med det.

Til representanten Hoksrud og det som går på byråkrati: Det man har sett med dagens regjering, er at man kutter i tjenestene nær folk rundt om i Norge. Man kutter i de mest grunnleggende tjenestene, mens byråkratiet ikke blir redusert det grann. Det øker dag for dag – spesielt det byråkratiet som er i området rundt regjeringskvartalet og stortingsbygningen, de institusjonene som er nærmest regjeringen. Det er der byråkratiet øker. Politidirektoratet, som Fremskrittspartiet i 2013 gikk til valg på skulle legges ned, har ikke blitt lagt ned. Det har blitt nesten doblet i antall ansatte. Men kan gå gjennom direktorat etter direktorat – nye tilsyn, nye direktorat, mer byråkrati. Det er det samme i denne saken. Selvsagt skal man ha kvalitet i statistikkproduksjonen, man skal ha kvalitet i alt det offentlige gjør, men likevel stiller man krav om at man skal effektivisere. Det er mye viktigere at man prioriterer pengene til det mest grunnleggende, nemlig tjenestene nær folk – helsetjenester og et trygt og tilstedeværende politi – enn at man har en rørende omsorg for å bevare og øke antall arbeidsplasser i statistikkproduksjon. Ja, statistikk er viktig, men vi må også sørge for å fokusere på å redusere byråkratiet. Der det er viktigst å redusere byråkratiet, står Fremskrittspartiets innsats i regjering dessverre til stryk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel