Marianne Marthinsen (A) [10:02:49] (ordfører for saken): Saken vi har til behandling nå, omhandler godkjenning av kostnadsramme for åtte nye investeringsprosjekter i Forsvaret samt noen orienteringssaker. Jeg vil først ta saksordførerhatten på, takke komiteen for godt samarbeid og så gå gjennom hvilke prosjekter det er snakk om.

Det skal anskaffes åtte nye radarer til militær luftromsovervåking som dels skal erstatte gamle radarer, dels plasseres på nye steder, fordi truslene i luftrommet over tid har endret seg. Den militære luftromsovervåkingen inngår som en del av NATOs strategiske luftovervåking. To av de nye radarene vil være flyttbare. Det er en anskaffelse som er nødvendig på grunn av høy alder på eksisterende materiell, og dermed et økende vedlikeholds- og reparasjonsbehov. Her skal det bli stilt krav om en avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren før kontrakten blir signert.

Det neste investeringsprosjektet handler om kryptografi. Vi kan i grunnen være stolte av at Norge til nå har vært så langt framme på utvikling av kryptoløsninger som det vi har vært. Vår teknologi har blitt eksportert til NATO og til andre allierte land, men der vi er nå, trengs det allikevel nye løsninger. I løpet av noen få år tror de fleste at kvantedatamaskiner vil være en realitet, og det betyr i så fall et helt annet trusselbilde. Jeg vil understreke at hele komiteen stiller seg bak ambisjonen om at dette er et område hvor vi skal ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse, og vi er enig i at innkjøpet av nye høygraderte kryptoløsninger gjennomføres som en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner.

I proposisjonen ligger det også investeringsprosjekter på Evenes – ett for å understøtte operasjoner med de nye maritime patruljeflyene og ett knyttet til kampflyene, bl.a. oppgradering av fire kampflyhangarer. Beslutningen om å etablere Evenes som framskutt operasjonsbase for F-35 og den senere beslutningen om at Evenes skal være base for MPA-ene, ble tatt av et bredt stortingsflertall. Det er også et bredt flertall som står bak anbefalingen om at Stortinget godkjenner å sette i gang disse to investeringsprosjektene.

Samtidig, og dette vil jeg understreke, er det umulig å ikke komme inn på de mange og lange rundene vi har hatt rundt tallgrunnlaget for disse beslutningene, og ikke minst rundt plassbehov og hvilke framtidige investeringsbehov det vil utløse. Et aspekt som er kommet opp de siste dagene knyttet til MPA-ene og bygging av ny hangar, og som igjen skaper uro, er et brev fra Avinor til Forsvarsbygg av 8. mai, hvor de ber om at hangaren ikke bygges der den er planlagt, fordi den vil føre til uakseptabelt høy turbulens i innflygingsfasen for både militær og sivil luftfart. Jeg vil be om at forsvarsministeren etterpå, i sitt innlegg i salen, kommenterer denne henvendelsen fra Avinor, for vi trenger klarhet i om dette kommer til å medføre at byggeplanene blir endret, og om det kommer til å få kostnadsmessige konsekvenser. Jeg vil understreke at når Stortinget gir sin tilslutning til dette byggeprosjektet, er det under forutsetning av at kostnadsrammen er reell, og at de operative forutsetningene som lå til grunn for Evenes’ egnethet til å ta imot MPA-ene, fortsatt er fullt og helt til stede. Jeg gjentar: Det er nødvendig at forsvarsministeren svarer på dette i salen i dag, for det er regjeringens ansvar å sørge for at når vedtakene i Stortinget følges opp, skjer det i tråd med Stortingets forutsetninger.

Så til ubåtene: I proposisjonen ligger det noen investeringer knyttet til ubåtanskaffelsen og vedlikeholdskapasiteten, og dem stiller komiteen seg bak. Men vi ber også om at det totale kostnadsbildet for EBA-investeringer i forbindelse med de nye ubåtene avklares så raskt som mulig. Mer overordnet knyttet til ubåtene vil jeg også si at det gir grunn til en viss bekymring når det rapporteres i diverse internasjonale medier at det fremdeles er usikkerhet rundt hvorvidt Tyskland til syvende og sist kommer til å prioritere Marinen og anskaffelse av nye ubåter i sine forsvarsbudsjetter. Det er det mulig at vi ikke får noen avklaring på i forbundsdagen før i 2020, og det ville være nyttig å høre forsvarsministerens vurdering av hva som er situasjonen. Jeg håper at han også kommer inn på dette i sitt innlegg. Det er uansett viktig at statsråden merker seg at det er en enstemmig komité som skriver i innstillingen at vi forutsetter at Tyskland inngår kontrakt på to ubåter samtidig som vi inngår kontrakt på våre fire, og at det parallelt inngås avtaler om industrisamarbeid.

De andre investeringene og orienteringene er det godt redegjort for i både proposisjonen og innstillingen, og det er ikke noe behov for at jeg går veldig nøye inn på dem fra talerstolen. Jeg nevner kort at det dreier seg om behov for å oppgradere utrustningskaia på Haakonsvern på grunn av skader og slitasje på anlegget og to EBA-prosjekter på Ørlandet: tilpasning av Hårberg skole og bygging av en ny idrettshall for å bedre velferdsfasilitetene samt et forsyningsbygg som samler den totale forsyningsvirksomheten ved flystasjonen. Komiteen ser også, i likhet med regjeringen, at det tar tid å avklare behovet for EBA for personell i indre Troms, og støtter at mannskapsforlegningene blir opprettholdt inntil videre. Komiteen slutter seg også til vurderingene som gjøres rundt organiseringen av Forsvarets operasjoner i cyberdomenet.

Når det gjelder orienteringen om kostnadsbildet for kampflybasen på Ørland knyttet til støyreduserende tiltak og etablering av en ny beskyttet hangarløsning, bør forsvarsministeren merke seg at det er en enstemmig komité som understreker behovet for raskt å redusere gjenstående usikkerhet rundt prosjektet, og som gir beskjed om at Stortinget skal holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen.

Nå tar jeg saksordførerhatten av og snakker på vegne av Arbeiderpartiet. Selv om det totale kostnadsbildet for anskaffelse av kampflyene ikke er tema for denne proposisjonen, er det allikevel naturlig å komme inn på den bekymringen som har spredt seg, etter at det viser seg at Stortinget ikke er blitt gjort skikkelig oppmerksom på hvordan kostnadene utvikler seg, både for selve kampflyprogrammet og for basene. Det har nå blitt en sak som kontrollkomiteen har tatt tak i, og vi får se hva som kommer ut av det. Grunnen til at jeg tar det opp her, i en debatt rundt investeringer i Forsvaret, er selvfølgelig faren for at kostnadsutviklingen vil gå ut over andre nødvendige investeringer i Forsvaret.

Jeg vil understreke at usikkerhetsavsetningen er ment å være nettopp det, en usikkerhetsavsetning, men det er ikke noen faktisk avsetning av midler, og det er et vidåpent spørsmål hvorvidt det å bruke av usikkerhetsavsetningen skal dekkes av Forsvaret selv, over deres ordinære budsjetter, eller om det da må komme en økning, en tilleggsbevilgning, slik Stortinget allerede har vedtatt. Nettopp derfor er det ikke irrelevant informasjon for Stortinget å få vite at det er lite sannsynlig at styringsmålet nås. Tvert imot er det svært relevant, og det er lett å mistenke at statsråden valgte å ikke informere Stortinget om dette i forbindelse med budsjettbehandlingen for å slippe ubehagelige spørsmål. Det er i så fall alt annet enn greit.

En annen F-35-relatert sak jeg også vil ta opp fra talerstolen, er spørsmålet om tilskuddsordning for norsk industriell deltakelse i F-35-programmet. Et bredt flertall har ved flere anledninger bedt regjeringen om å vurdere å gjenoppta denne tilskuddsordningen, og vi kan ikke se at det har skjedd noe som helst. I februar ble det kunngjort at norsk forsvarsindustri har blitt tildelt et europeisk ansvar for komponentvedlikehold for flere teknologigrupper knyttet til F-35-samarbeidet, og det er selvfølgelig veldig gledelig. Men tildeling av oppdrag forutsetter naturlig nok at bedriftene er i stand til å møte en del krav til kost og leveringstid, som igjen forutsetter og krever en del investeringer som innebærer risiko. Vi er bekymret for signalene vi får om at norsk industri – og det gjelder særlig de mindre og mellomstore bedriftene som også regjeringen har vært opptatt av – ikke kommer til å klare å møte kravene uten at det settes i gang risikoavlastende tiltak i en innledende fase. Derfor gjentar vi nok en gang anmodningen om at regjeringen gjenopptar tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet.

Helt avslutningsvis vil jeg nevne en sak som overhodet ikke er omtalt i proposisjonen, men som vi må ta opp når Stortinget har en debatt om investeringer i Forsvaret. Det dreier seg om den prekære situasjonen vi har rundt Hæren og dens tilgang til stridsvogner.

Da vi behandlet landmaktproposisjonen, ble det bestemt at det skal anskaffes en ny, moderne stridsvognkapasitet til Hæren, og det er Stortinget i bredt enige om. Den vil tidligst være på plass i 2025, ble det sagt da. Nå er det en del som tyder på at det kan bli enda senere. Samtidig ble den planlagte oppgraderingen av Leo 2A4 stanset. For å sikre en raskest mulig oppgradering av stridsvognkapasiteten vedtok en enstemmig komité å be regjeringen legge fram en sak om lån eller leasing av stridsvogner som kunne være på plass allerede fra 2019, altså i år. Så kom revidert i 2018, og regjeringen ga beskjed om at det ikke lot seg gjøre. Nesten samtidig fremmet Forsvarsmateriell en framskaffelsesløsning for nye stridsvogner. Den løsningen hadde en kostnadsramme som nå er høyere enn den økonomiske planrammen for anskaffelsen, og da fikk vi beskjed om at det var behov for å gå en ekstra runde for å finne en akseptabel løsning for anskaffelse av nye stridsvogner.

Nå er det et og et halvt år siden landmaktproposisjonen ble lagt fram, og usikkerheten rundt når Hæren vil ha en tilfredsstillende stridsvognkapasitet, er større enn noen gang. I opposisjonen er vi dypt bekymret over at Leopard 2A4-vogner allerede står lenge på lager på grunn av vanskeligheter med å få tak i reservedeler til så gammelt materiell. Offisersforbundet sier at antallet operative vogner allerede er for lavt til at Panserbataljonen og Telemark bataljon blir fullt oppsatt. Til tross for denne situasjonen har regjeringen ikke lagt fram noen plan for å sikre en rask bedring i stridsvognkapasiteten. Da vi behandlet landmaktproposisjonen, var to av de partiene som nå sitter i regjering, Kristelig Folkeparti og Venstre, med på å skrive:

«Landmaktproposisjonens omtale av Hærens stridsvognkapasitet viser på sin side at regjeringen fortsatt mangler evne til å ta stilling og legge fram konkrete forslag, men i stedet fortsetter å utrede og utsette viktige beslutninger for landmakten.»

Nå har disse to partiene gått inn i regjering og er ikke lenger med på den beskrivelsen, men den er i aller høyeste grad fortsatt gyldig.

Hårek Elvenes (H) [10:15:13]: Investeringsproposisjonen som vi behandler i dag, er en oppfølging av langtidsplanen for Forsvaret og statsbudsjettet som ble lagt fram i høst. Det er kanskje naturlig å minne om – på en dag som denne, når vi har statsbesøk fra Sør-Korea – at i den forrige investeringsproposisjonen vi behandlet, sluttet Stortinget seg til anskaffelsen av nytt artilleri, der det første skytset vil bli levert i løpet av året.

Denne regjeringen overtok et forsvar med betydelige mangler. Det måtte gjøres noe, og regjeringen la fram en langtidsplan der Forsvaret tilføres 180 mrd. kr mer over planperioden. Forsvarsbudsjettet har faktisk økt med 30 pst. siden 2013, – hele 16 mrd. kr. Proposisjonen vi i dag har til behandling, er en proposisjon for å gjennomføre helt avgjørende prosjekter for utviklingen av vår forsvarsevne.

Prosjektet med nye radarer er meget viktig og meget interessant. Disse radarene i kombinasjon med F-35 og luftvern er helt nødvendige for å kunne holde kontroll med norsk luftterritorium og ivareta overvåkningsoppgaven på vegne av NATO. Skal Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret få gjort sine oppgaver, er kontroll over luftrommet helt essensielt – ikke minst det å kunne ha oversikt, kunne treffe riktige beslutninger og ha den riktige forutseenhet.

Det foreligger også et prosjekt om nye kryptoløsninger. Det er helt avgjørende i strid at avsender har en forvissning om at mottaker mottar riktig informasjon, f.eks. ved målangivelse når man skal bruke artilleri. Det er også avgjørende at denne kompetansen er på norske hender, og at vi har mulighet til å utvikle dette selv.

Så foreligger det faktisk hele seks nye EBA-prosjekter, som er strategisk EBA, og som må på plass for at vi skal kunne ta de nye overvåkningsflyene, nye ubåter og nye kampfly i bruk. Summen av dette utgjør faktisk 5,5 mrd. kr bare på EBA-siden.

Det er ofte snakk om at NATO-landene skal nå 2 pst. av brutto nasjonalprodukt i sine forsvarsbudsjetter. Det er et viktig måltall, men et måltall som er like viktig og kanskje underkommunisert, er at NATO forventer at NATO-landenes investeringer skal ligge på 20 pst. av brutto nasjonalprodukt. Norge overoppfyller dette kravet med betydelig margin, og i statsbudsjettet for 2019 ligger altså investeringsandelen på nærmere 30 pst.

Jeg legger merke til at Arbeiderpartiet bruker denne proposisjonen til å omtale stridsvogner, selv om denne proposisjonen strengt tatt ikke dreier seg om stridsvogner. Da må jeg igjen minne Arbeiderpartiet om at det er et misforhold mellom det uttalte engasjementet fra Arbeiderpartiets side hva gjelder stridsvogner, og hva man faktisk gjør. I sitt alternative statsbudsjett la Arbeiderpartiet inn 50 mill. kr til nye stridsvogner; da får man kjøpt ca. en halv stridsvogn.

Jeg vil minne om den flertallsmerknaden som gjelder ubåtanskaffelse, at parallelt med inngåelse av selve ubåtkontrakten – som vil skje i 2019 – er det en forventning fra Stortinget om at man også inngår leverandøravtaler for norsk leverandørindustri. Det er rett og slett en oppfølging av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien som et bredt flertall i Stortinget stilte seg bak i 2016.

Så må jeg si at jeg leste merknaden til Senterpartiet og SV når det gjelder kontrahering av EBA på Evenes, med stor interesse. Der skriver altså disse partiene:

«Desse medlemene registrerer at anbod for bygging av portar til hangar til maritime patruljefly P8A og grunnarbeid for tomt på Evenes flystasjon er lyst ut. Dette er gjort utan atterhald og før Proposisjon 60 S (2018–2019) er handsama i Stortinget.»

Den merknaden illustrerer at disse to partiene ikke er helt på høyden hva gjelder informasjon og kunnskap om hvordan man kontraherer EBA-prosjekter i staten. Hvis man går inn i konkurransegrunnlaget og leser, står det eksplisitt at oppdragsgiver forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn, f.eks. ved bortfall av planlagt investering eller manglende godkjenning fra politisk eller militært hold. Konklusjonen er at merknaden fra Senterpartiet og SV ikke er relevant.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:20:41]: Vi skal i dag godkjenne åtte nye investeringsprosjekter. Investeringsprosjektene er i tråd med vedtakene i de årlige statsbudsjettene.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at vi nå skal komme i gang med anskaffelse av nye radarer til luftromsovervåking. Det skal anskaffes åtte nye radarer med tilhørende infrastruktur. Denne investeringen er svært viktig for å opprettholde og forsterke luftromsovervåkingen. Med nye trusler er det viktig å ha radarer som sikrer en god oversikt over situasjonsbildet i vårt og i det nærliggende luftrom. Denne proposisjonen går ikke inn på hva slags teknologi som skal ligge til grunn for anskaffelsen. Hvilken radarteknologi som skal velges, avgjøres av fagmyndighetene. Det er viktig at det velges systemer som sikrer de reelle militære behovene og kapasitetene.

Valg av leverandør og samarbeidspartnere må ta hensyn til de militære behovene. Samtidig er det viktig at det forsvarsindustrielle samarbeidet gir norske aktører gode muligheter til teknologisk utvikling.

Modernisering av kryptoløsninger er nødvendig som følge av teknologisk utvikling og større behov for å sikre informasjon mot adgang fra uvedkommende. Det er gledelig at norsk teknologi er av så høy kvalitet at det eksporteres til andre NATO-land, og at man gjennom dette prosjektet kan fortsette å være ledende på området. Valg av norske leverandører er således gledelig. Det er viktig for Norge at vi kan være med på å sikre allierte med norsk teknologi samtidig som det styrker norsk teknologisk utvikling.

Etablering av fasiliteter for P-8A på Evenes kommer som følge av vedtaket om å flytte kapasiteten, de maritime overvåkingsflyene, til Evenes. Fremskrittspartiet vil i den sammenheng påpeke at det er viktig at utbyggingen av hangar skjer i henhold til de behov som ligger for bruk av Evenes, både for militære og sivile aktører. Oppgraderingen for å ivareta QRA-beredskapen kommer som følge av at NATO i sin kampflyberedskap blir flyttet fra Bodø til Evenes 1. januar 2020, og er derfor helt nødvendig.

Norge skal sammen med Tyskland anskaffe identiske ubåter, noe som skal fremforhandles i løpet av 2019. Fremskrittspartiet ser at det i forbindelse med anskaffelse av nye ubåter vil være nødvendig å tilpasse og modernisere vedlikeholdsfasiliteter og kaianlegg ved Haakonsvern. Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av å tilpasse Hårberg skole på Ørland til nytt idrettsbygg med flere tilhørende fasiliteter.

Byggingen av nytt forsyningsbygg på Ørland kommer som følge av baseetableringen og er derfor en nødvendig del av denne.

Fremskrittspartiet merker seg omtalen av kostnadsutviklingen for kampflybasen på Ørland og vil følge denne tett. Vi ser at terminering av prosjekt for ombygging av mannskapsforlegninger på Setermoen til forlegning for befal og vervede vil bli vurdert på nytt ved et eventuelt fremtidig behov for forlegning.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at Forsvarsdepartementet vil styrke Forsvarets evne til vern mot digitale trusler og til å håndtere cyberdomenet i militære operasjoner. Fremskrittspartiet er positiv til at ledelsen i Cyberforsvaret med stab og støttefunksjoner blir redusert i omfang og samlet på Jørstadmoen. Fremskrittspartiet er positiv til norsk medlemskap i Cooperative Cyber Defence Center of Excellence.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:26:26]: I denne proposisjonen ligg det – som det har vore gjort godt greie for av saksordføraren – fleire viktige investeringsobjekt. Det er stor semje om det aller meste. Det er viktig å understreke, for anten det gjeld ubåtar, eller det gjeld andre investeringar, treng ein å ha ei semje, for me snakkar om ganske store pengar, og me snakkar om viktige tiltak.

Eg vil òg understreke at eg er samd med representanten Marthinsen i påpeikinga hennar av den manglande framdrifta når det gjeld innkjøp av stridsvogner til Hæren. Det har òg Senterpartiet målbore heile vegen – frå langtidsplanen vart lagd fram, og til han vart vedteken. Dessverre ser det ut til at dei dystre spådomane våre kjem til å verte rette.

Når det gjeld kampfly og Ørlandet, vil eg rose Bergens Tidende og andre medium som har teke opp dei kostnadsoverskridingane me ser. Det er viktig at Stortinget får den heile og fulle informasjonen om korleis status er, og kva me kan forvente oss i tida framover, noko som òg har vore understreka av fleire. Det kan sjå ut som om ein kviler seg på usikkerheitsavsetninga. Dei av oss som har sete og styrt ulike departement, veit at usikkerheitsavsetninga ikkje er til å leggje inn i byggjekostnadene. Ho er heller ikkje finansiert. Ergo kan det gå ut over f.eks. stridsvogner til Hæren eller andre viktige investeringar. Eg vil be om at forsvarsministeren gjer greie for desse tinga. Det er viktig for Stortinget å få klarleik i det.

Det me ikkje er samde om, er ei sak som har gått igjen i salen her: lokalisering av dei nye maritime patruljeflya. Det har vore ein stor debatt om det i mange år. Når me no skal ta avgjerd om ei investering på 1,8 mrd. kr for bygging av fasilitetar for maritime patruljefly på Evenes, må ein leggje til grunn at utanriks- og forsvarskomiteen sit med nok og rett informasjon når saka vert handsama, at ein har all informasjon på bordet, slik at ein kan gjere det vedtaket som er best for landet. Eg meiner me ikkje hadde all den kunnskapen då komiteen handsama denne saka.

Førre veke fekk me – igjen gjennom media – innsyn i eit dokument av avisa Fremover. Skrivet var frå Avinor til Forsvaret, datert 8. mai 2019, og tok føre seg risiko for turbulens når det galdt plasseringa av hangaren for maritime patruljefly. Her kjem det fram at både Avinor, Widerøe, Norwegian og SAS er svært bekymra for den planlagde hangaren, for korleis han vil ha innverknad på turbulensforholda på flyplassen. Ein skriv i brevet at slik det i dag ligg på det akseptable risikonivået, vil bygging av hangarområde kunne ha svært avgrensande verknad på flyforholda. Då er spørsmålet til statsråden: Var turbulensproblematikken vurdert i KVU-en i KS1- og KS2-prosessen? Viss ikkje – kvifor var det ikkje gjort?

Det er òg viktig å få greie på korleis ei eventuell flytting av hangaren vil påverke dei andre investeringane som skal gjerast på flybasen, og om det òg vil påverke Forsvarsbyggs ynske om å spare pengar gjennom å lagre organisk masse bak hangaren, slik han no er plassert. Det er òg grunn til å spørje kvifor komiteen ikkje fekk denne informasjonen, når han openbert var kjent for departementet allereie i mai.

Vidare har Senterpartiet fått i hende eit dokument – igjen frå Avinor – datert 2. februar i år, som tek føre seg fleire problemstillingar komiteen ikkje har kunna ta stilling til. Nokre av hovudproblemstillingane dei ynskjer løyste, gjeld støyforholda. Etter å ha arbeidd litt med støyforholda på Ørlandet, bl.a. overfor landbruket – som vert forviste frå bygga sine og ikkje kan få lov til å vere i våningshusa sine over natta viss dei skal passe dyr – kan ein stille seg spørsmålet om støyforholda er godt nok greidde ut, og om ein kan operere og arbeide på flyplassen når eit jagarfly skal ta av.

Det er viktig at me får klarlagt eventuelle meirkostnader og sikra avtalar før utfordringane oppstår. Avinor bad om eit møte for å avklare utfordringane. Det nye brevet frå mai viser at ein ikkje er komen fram til semje om alt.

Eg vil kome tilbake med meir. Eg vil avslutte med berre å sitere Carl I. Hagen, som på spørsmål i ein e-post seier til ein kritisk innsendar at han gir han rett, men regjeringa har konkludert: Då må eg følgje ho, sjølv om eg likar det veldig dårleg, og sjølv om det er heilt uforståeleg, det som regjeringa legg opp til.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:31:42]: Det gjer eg.

Audun Lysbakken (SV) [10:31:59]: Det er ikke mulig å diskutere denne proposisjonen om investeringer i Forsvaret uten å bruke litt tid på vårens debatt og avsløringer knyttet til kostnadene i kampflyprogrammet, fordi det vil påvirke hvilket handlingsrom Stortinget har både for framtidige investeringer i Forsvaret og for vår mulighet til å fullføre på en god måte de investeringene som vi behandler i dag. Kontrollkomiteen har tatt tak i denne saken. Det er riktig og viktig, men vi bør også diskutere det i dag.

Vi har fått klarlagt at regjeringen i dag mener det er lite sannsynlig eller mindre sannsynlig – formuleringene varierer litt – å nå det som hele veien har vært styringsmålet for kampflykjøpet. Det var en opplysning som regjeringen ikke fant grunn til å dele på en tydelig måte med Stortinget i forbindelse med budsjettet i høst, til tross for at det er helt åpenbart at evnen til å holde dette styringsmålet kommer til å ha veldig mye å si for hvor mye penger vi har til å investere i andre behov som Forsvaret har i årene som kommer.

Det reiser spørsmålet om hvem som skal betale, og hvor pengene skal hentes, hvis vi må bruke av den usikkerhetsavsetningen som riktignok hele veien har ligget i alle runder med behandling av kampflykjøpet, men som det likevel har vært en klar forutsetning at regjeringen skulle forsøke å unngå å bruke av. Hvis den skal brukes, vil det få svært mye å si for hva slags handlingsrom vi har for andre investeringer, særlig i Hæren og Sjøforsvaret, i årene som kommer.

Så viser det seg i tillegg, gjennom medieoppslag som har kommet i det siste, at det er grunn til å frykte at hele kostnadsrammen kan komme til å sprekke. Dette er ikke minst knyttet til usikkerheten rundt valutakostnadene. Det er nærliggende å spørre regjeringen om når en i så fall hadde tenkt å ta opp den frykten med Stortinget, og jeg vil jo virkelig håpe at det i så fall var planen å gjøre det før Stortinget skal gå til eventuell endelig behandling av bestillingen av de siste kampflyene.

Kjøpet av et for stort antall F-35 er en prisbombe som kommer til å ramme forsvarsevnen hvis vi ikke får den under kontroll, og som kommer til å minske handlingsrommet for helt nødvendige investeringer i Hæren og Sjøforsvaret. Regjeringens vegring mot å ta den debatten i åpent landskap, gi det den alvorlige behandlingen som trengs i Stortinget, gjør at vi må stille spørsmål ved om regjeringen har en strategi for å løse den utfordringen. Jeg vil igjen understreke overfor forsvarsministeren behovet for å få full oversikt over de potensielle kostnadene i kampflyprogrammet før regjeringen eventuelt legger fram forslag om å bestille de siste seks flyene.

Ellers er jeg enig med Arbeiderpartiet når det gjelder det som er sagt om usikkerheten rundt når Hæren vil ha en tilfredsstillende stridsvognkapasitet. Den er stor, og det bekymrer oss. Det har vi påpekt en rekke ganger. Antallet operative vogner er allerede for lavt for behovet til Panserbataljonen og Telemark bataljon. Regjeringen har ingen rask plan for bedring. Det synes jeg også er naturlig å ta opp i dag.

Så vil jeg avslutningsvis si meg enig med Senterpartiet når det gjelder bekymringen rundt situasjonen på Evenes. Opplysningene som nå har kommet fram, utgjør en vesentlig endring i tallgrunnlaget for etableringen av basen for maritime patruljefly på Evenes. Det gjør at det er naturlig å se den saken i et nytt lys. Det styrker våre argumenter fra den gangen vi behandlet denne saken og sa nei til nedlegging på Andøya, og det styrker argumentet for det forslaget som Senterpartiet og SV fremmer i dag, om å få en egen sak som kan klargjøre kostnader og nye faktorer som følge av etableringen av base på Evenes.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:36:51]: Innledningsvis tror jeg at jeg holder meg til den saken vi diskuterer nå, så får vi se hvor langt vi rekker. Jeg oppfordrer opposisjonen til å bruke replikkrunden hvis det er ting de ikke har fått svar på.

For regjeringen er det viktig å følge opp prioriteringene og forsvarsstrukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan for Forsvaret i 2016. Alle forslagene til investeringer som legges fram i denne proposisjonen, er viktige for å videreføre moderniseringen av Forsvaret og vise at regjeringen følger opp langtidsplanen.

Når det gjelder prosjektet om modernisering av kryptoløsninger, ønsker jeg å presisere at i forslaget i proposisjonen er kostnadsrammen for prosjektet satt til 660 mill. kr, ikke 600 mill. kr, som komiteen har skrevet i innstillingen. Jeg håper komiteen kan slutte seg til at dette bare er en korreksjon vi må ha inn.

Evenes flystasjon skal allerede høsten 2021 stå klar for trening med F-35, sånn at NATOs beredskapsoppdrag kan flyttes fra Bodø til Evenes fra 1. januar 2022. Videre skal fasilitetene til de maritime patruljeflyene stå klare sommeren 2022, i tråd med leveranseplanene for de nye flyene. Prosjektet for etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene har vært underlagt en egen ekstern kvalitetssikring.

Kvalitetssikringsrapporten for prosjektene viser at de valgte løsningene understøtter de operative behovene. For å ferdigstille fasilitetene i tide har kvalitetssikrer anbefalt å sette av noe mer penger enn det som opprinnelig var lagt til grunn i konseptvalgutredningen for Evenes. Det er bl.a. sånn at å prioritere tid hvis man får tidsnød, kan være kostnadsdrivende, og det er det man har lagt inn i usikkerhetsvurderingen.

En økt kostnad i prosjektet påvirker selvsagt det totale kostnadsbildet for etableringen på Evenes. Totalkostnaden ligger likevel godt innenfor kostnadsrammen som Stortinget er informert om gjennom konseptvalgutredningen.

I denne saken mener jeg det er viktig å bruke riktige begreper og kroneverdier når man sammenligner tall. Det har blitt hevdet at prosjektet for etablering av fasiliteter til de maritime patruljeflyene har hatt en økning på 80 pst. på ett år. Det må være basert på en sammenligning av epler og pærer. Basert på ekstern kvalitetssikrers anbefaling er den nye styringsrammen til prosjektet om lag 12 pst. høyere enn en ramme basert på tall fra konseptvalgutredningen. Dette gir en økning på i overkant av 3 pst. for den totale kostnaden for hele utbyggingen på Evenes.

Så til diskusjonen rundt korrespondansen fra Avinor og forsøkene på å si at vi har underslått informasjon. Dette er en helt ordinær prosess der Avinor og Forsvarsbygg diskuterer EBA på Evenes, og hvis man vil ta med hele brevet fra Avinor, står det også at Avinor arbeider kontinuerlig med å minimere de flyoperative utfordringene på Evenes. Avinor er derfor opptatt av å finne en optimal plassering for hangar til MPA i det aktuelle området. Strømningsanalysene indikerer at en dreining av hangarens byggelinje vil gi gode effekter.

Dette er altså et prosjekt der man forsøker å være konstruktiv og finne gode løsninger. Jeg mener prosjektet er i gode hender. Jeg kan altså ikke se at tallgrunnlaget som lå til grunn for Stortingets beslutning om å etablere Evenes som base for maritime patruljefly og fremskutt operasjonsbase for kampfly, har endret seg vesentlig.

Som tidligere vedtatt skal Norge og Tyskland samarbeide om å anskaffe nye identiske ubåter, fire til Norge og to til Tyskland. EBA-prosjektet på Haakonsvern er viktig fordi man har en intensjon om at vedlikehold av alle de seks ubåtene skal skje i Norge. Det er en del av avtalen, og derfor er det viktig å komme tidlig i gang med EBA-prosjektene.

Vi jobber også målrettet for å støtte industrien, og den støtten vi har gitt til forsvarsindustrien, har gitt gode resultater. Vi vinner altså prosjekter i F-35-programmet; vi får vedlikeholdskontrakter. Vi har lyktes med strategien vi har lagt. Da kan det være andre og bedre måter å bruke 100 mill. kr på, som også understøtter en industri som klarer seg i konkurransen.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er meget tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag til investeringene vi gjør i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag til å opprettholde et troverdig og relevant forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Hårek Elvenes (H) [10:51:57]: Det var representanten Navarsete og representanten Lysbakken som fikk meg til å ta ordet. Representanten Navarsete sa at usikkerhetsfinansieringen ikke var finansiert. Det er feil. Usikkerhetsavsetningen ligger i kostnadsrammen som Stortinget har bevilget, men usikkerhetsavsetningen ligger ikke i prosjektets styringsmål.

Hva gjelder representanten Lysbakken, har SV en gjentagende hang til å komme tilbake til F-35-prosjektet, hele tiden med det for øye å redusere antallet fra 52 til 40 kampfly. Det har SV vært opptatt av lenge før denne saken om en mulig kostnadsoverskridelse kom. SV har sågar hevdet i budsjettdebatten at ved å redusere antall kampfly fra 52 til 40 vil man ha 220 mill. kr mer å bruke på forsvarsbudsjettet. Så har man tillatt seg å si at gjennom det vil man styrke Forsvaret.

For det første er det en veldig liten økning i forhold til den økningen som ligger inne i årets forsvarsbudsjett på 4 mrd. kr. Men det som er mer alvorlig, er at å redusere antall kampfly fra 52 til 40 gjør noe med Luftforsvarets kampevne, og når man reduserer Luftforsvarets kampevne, reduserer man også det totale forsvarets militære kampevne. Disse flyene skal ikke bare utføre operasjoner på vegne av Luftforsvaret, men de skal faktisk sikre at landstyrker og Sjøforsvaret er i stand til å gjennomføre de operasjoner som de må gjøre, når de er avhengig av et sikkert luftrom.

Så til den påståtte kostnadsoverskridelsen på F-35. Det er to faktorer som varierer her. Den ene er prisen på selve flyet. Det bør nevnes at produksjonsprisen på flyet går ned og ligger lavere enn det man først antok. Så har man en valutakurs som vil variere over tid. Men hvis man ser disse to faktorene mot hverandre, og ser inn i glasskulen så langt som man overhodet har forsyn til å gjøre, er det ikke noe som tyder på at det ligger en kostnadsoverskridelse på dette prosjektet.

Så kunne det også vært interessant, hvis man klarer den intellektuelle tanken, å se investeringskostnaden sammen med selve levetidskostnaden på prosjektet. Da sitter man med totalsummen på prosjektet. Som ministeren har påpekt flere ganger, er det intet som tyder på at denne totalsummen på F-35-prosjektet blir overskredet. Den saken i Bergens Tidende er en lapsus av uavhengige saksforhold, der man ser nødvendig EBA og fasiliteter man trenger for å drive F-35 i det daglige, sammen med investeringskostnaden. Hvis man velger å koke dette sammen uten å etterprøve egne påstander på en god måte, kan man lage en hvilken som helst historie.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:55:37]: Det vart litt kort tid til å avslutte innlegget mitt i første omgang, så eg tenkte eg skulle gjere det ferdig – sjølv om eg ikkje skal forlengje debatten unødvendig.

Det er interessant å registrere korleis statsråden berre avfeiar alle innvendingar. Det er bra at det vert ført i Stortingets logg, for det kan hende det vil kome til nytte ved seinare høve.

Dei som arbeider i MPA-miljøet, dei som arbeider i ulike flyselskap, dei som er flygarar, seier ikkje det same som statsråden når det gjeld forholda på Evenes. Det er merkeleg at det er så ulike versjonar frå dei som faktisk dagleg har sitt virke som flygarar, og frå statsråden, som sit på eit kontor her i Oslo.

Sjølvsagt har ikkje eg og Senterpartiet svar på status i saka mellom Avinor og Forsvaret sidan me ikkje har fått informasjon om det. Me har ikkje fått noko informasjon. Det burde me hatt. I verste fall kan me ende i ein situasjon der den sivile luftfarten vert fortrengd som følgje av utbygginga, når ein skal ha både QRA og maritime patruljefly inn på eit ganske avgrensa område, sidan dette òg er Ramsar-område. Det er òg topografi. I så fall misser Ofoten flyplass for sivil trafikk. Det har kome ei lang kravliste frå lokalmiljø og lokalpolitikarar for kva dei vil krevje. For det er klart at dei er no livredde for at dei vert sitjande med følgjekostnadene av dette arbeidet. Er den risikoen verdt å ta? Estimert kostnad for ein ny flyplass i Lofoten og Vesterålen er vel om lag 20 mrd. kr, ifølgje Avinor. Er dette ein risiko som det er verdt å ta?

Så på bakgrunn av at det har kome nye opplysningar i saka mellom framlegging frå komiteen og debatten, har Senterpartiet levert eit laust forslag i dag der me ber om at investeringsproposisjonen går attende til komiteen for ny handsaming. Det rekk komiteen fint å gjere før sommaren om ein vil hastebehandle han. Då burde ein få ei full utgreiing frå statsråden, gjerne i lukka møte, i og med at han stadig viser til at mykje er hemmeleg.

På bakgrunn av at me må fatte vedtak som skal ha legitimitet, som folk skal ha tillit til, som skal vere basert på fakta, og at all informasjon ligg på bordet, håpar eg på at Senterpartiet får støtte for forslaget sitt.

Marianne Marthinsen (A) [10:58:53]: Jeg hadde behov for å tegne meg en gang til – av et par ganske åpenbare grunner. Den ene er for å avlegge representanten Elvenes en visitt, som her fra talerstolen velger å kalle en gjennomgang av det totale kostnadsbildet for anskaffelsen av kampfly for – jeg tror ordet var – en lapsus av ulike opplysninger. Jeg synes, for å være helt ærlig, at det er urovekkende at det fra posisjonspartienes side er en så laber interesse for å få avdekket hva som er fakta når det gjelder kostnadsutvikling i programmet som helhet, og også for utvikling av basene. For dette er en sak med potensielt store konsekvenser for Forsvarets evne til å gjøre andre typer investeringer i framtiden. Dette handler om Forsvarets handlingsrom i årene som kommer, og det burde vi alle være interessert i.

Så tilbake til Evenes. Jeg har et behov for, før vi runder av debatten i denne saken, å presisere de forutsetningene som nå ligger til grunn, også etter at forsvarsministeren har vært på talerstolen i flere runder. Forsvarsministeren har uttalt at flytting av hangaren ikke kommer til å gi økte kostnader og øke tiden det tar å gjennomføre det prosjektet. Det har altså forsvarsministeren bekreftet fra Stortingets talerstol, og det merker vi oss. Forsvarsministeren har nå også tydelig uttalt at vi ikke skal ha to parallelle MPA-baser. Det er jo da fristende å spørre om det innebærer at forsvarsministeren nå har sagt at alliert MPA-aktivitet også skal foregå fra Evenes. I så fall er det fint om han kommer på talerstolen og klargjør og presiserer det.

Jeg må si at jeg, i likhet med representanten Navarsete, er glad for at det føres referat, for dette er to sentrale avklaringer, som nå ligger til grunn for at Arbeiderpartiet stemmer som vi gjør i salen senere i dag. Det å få understreket nettopp det poenget er grunnen til at jeg gikk på talerstolen igjen nå.

Audun Lysbakken (SV) [11:01:30]: To ord om kampfly først, siden både forsvarsministeren og representanten Elvenes har vært svært bombastiske i sin omtale av det: Jeg vil vel si at det som står på spill nå, ikke er Luftforsvarets kampevne, men kampevnen til resten av Forsvaret – hvis investeringene i et svært stort, omfattende og dyrt kampflyvåpen gjør at vi ikke kan investere i andre ting som er helt nødvendige for å få Hæren opp og stå.

Det er helt riktig at SV mener det hadde holdt med 40 fly, og det er en rekke studier i forbindelse med kampflykjøpet som viser at det ville gitt Norge et godt og solid kampflyvåpen. Men alternativet i dag er altså 46 eller 52, siden svarene vi har fått fra Forsvarsdepartementet, tyder på at det ikke er juridisk mulig å gå tilbake på bestillingen av de siste seks. Det store spørsmålet nå er altså om vi skal gå til 52 eller ikke, og da vil det være – og det vil jeg understreke – uansvarlig å gå til 52 uten å ha tydeligere kontroll over kostnadsbildet enn det vi har i dag.

Jeg merker meg – og det er igjen svært viktig at det føres referat fra dette møtet, vi skal ta godt vare på det referatet – at forsvarsministeren er veldig klar på at han nå ikke har noen som helst grunn til å frykte kostnadsoverskridelser, og at representanten Elvenes på Høyres vegne kaller det «den påståtte kostnadsoverskridelsen» og sier at det er «intet som tyder på» at kostnadene blir overskredet, osv.

Alt er notert og vil bli tatt godt vare på. Jeg må også si at jeg synes Høyres omtale, gjennom representanten Elvenes, av kritisk journalistikk i denne saken i hvert fall er lite elegant. Jeg tror regjeringen skal møte kritisk journalistikk i denne saken med en smule mindre arroganse. Jeg får håpe for regjeringens skyld at det ikke viser seg at det er Bergens Tidende som har rett. Da vil dagens referat bli en belastning for regjeringspartiene.

Kort til Evenes til slutt, det var derfor jeg egentlig tegnet meg. (Presidenten klubber.) – Det er ingen klokke her.

Audun Lysbakken (SV) [11:03:45]: Det har stått null hele tiden. Helt kort: Jeg mener det er kommet fram en del opplysninger knyttet til Evenes som gjør at det vil være fornuftig at vi tar den lille ekstra tiden det vil kreve å få gått én runde til i komiteen. Jeg synes Senterpartiet har gode argumenter for det, og derfor vil SV stemme for det løse forslaget som er fremmet av Senterpartiet.

Willfred Nordlund (Sp) [11:04:28]: Proposisjonen som vi nå behandler, legger opp til at vi skal foreta store investeringer i Forsvaret. Det som er bekymringsfullt, og som flere representanter fra Senterpartiet har tatt opp – og jeg hører at også SV ønsker å støtte det – dreier seg om at man har et uavklart kostnadsbilde så langt, slik det framkommer når det gjelder bl.a. oppbygging av virksomheten for maritime patruljefly på Evenes. Grunnen til at den virksomheten er viktig, er at det handler om et av de viktigste bidragene Norge gir til NATO, og det dreier seg om vår egen overvåking, sikkerhet og kontroll med ressursene i havet.

Det som har løftet saken i det siste, handler om den korrespondansen som har framkommet mellom Avinor og Forsvarsbygg om beregnet risiko ved Evenes flyplass ved inn- og utflygning med dagens utforming og den infrastrukturen som ligger i det akseptable risikoområdet – det er akkurat innenfor i dag. Samtidig skal altså planlagt utbygging på Evenes på bakgrunn av behovet for nye hangarfasiliteter mv. for maritime patruljefly kunne føre til at internasjonale krav for turbulens ikke overholdes.

Det er ikke forsvarsministerens ansvar, egentlig, å sørge for at konsekvensene for sivil luftfart og øvrig områdeutvikling på Evenes – og for så vidt i Bodø – ivaretas, men det er jo interessant å kunne høre om man har gjort seg noen vurderinger dersom de internasjonale sikkerhetskravene på en sivil flyplass overskrides ved opprettelse av militære bygningskropper nært flystripa.

Det er videre slik at når kostnadsoverslaget henger så mye i lufta og forsvarsministeren uttaler til NRK at dersom det kommer nye anslag, skal man selvfølgelig komme tilbake til Stortinget, er det betimelig å spørre hvorfor man ennå ikke har fått på plass reguleringsplanen, og hvorfor man har lyst ut anbudene i forkant, før man har fått Stortingets godkjenning av den kostnadsrammen man legger til grunn.

Så er det også kommet fram i det siste at USA har gjort simuleringer bl.a. av takeoff av fullastede P8, de nye maritime patruljeflyene som er besluttet kjøpt inn, og de har vært mislykket. Det betyr jo at man i utgangspunktet bare kan ta av eller lande én vei på Evenes, og gitt de topografiske og klimamessige forholdene som vi vet eksisterer der, er det spesielt at man fra flere partiers side er så standhaftig på at man allerede nå skal foreta beslutningen om investeringsramme uten at man har kartlagt om det faktisk er mulig å gjennomføre den plasseringen man har lagt til grunn. Det er interessant at statsråden sier at det er igangsatt et arbeid for å finne en best mulig plassering, men man burde jo kunne anta at dette var man klar over tidligere. Da kan jeg godt spørre: Når startet det arbeidet? Hvor er skissene og den nye plasseringen av området som man skal ha? Og er det slik at man er trygg på det alternativet man legger fram? Jeg tolker signalene som har kommet så langt, dit hen at det er man ikke, men man velger likevel å gå videre. Det er bekymringsfullt.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:07:44]: Det er en merkelig inngang til denne debatten. Ut fra det representantene Navarsete og Nordlund sier, skulle man nesten tro at det ikke fantes flyfaglig kompetanse verken i Forsvaret eller i Avinor. Jeg stoler på at de fagfolkene som behandler den prosessen, kan det de skal gjøre. Hvis man legger hele brevet fra Avinor til grunn, gir det legitimitet til prosessen, for man beskriver et problem, og man viser at man er i en konstruktiv prosess for å få løst det.

Willfred Nordlund spør: Når startet man med plasseringen? Vel, Forsvarsbygg foreslo åtte alternative plasseringer. Avinor valgte den plasseringen som er valgt ut nå, og så gjør man simuleringene av turbulens, noe man er nødt til å gjøre uansett hva man bygger på en flyplass. Det er altså en høyst ordinær prosess man er inne i.

Så til det med kampfly og den basen. Jeg registrerer at opposisjonen bruker begrepet «avslørt» om den prosessen. Bergens Tidende får jo ikke SKUP-prisen for å lese de dokumentene regjeringen har sendt til Stortinget. Der har de hentet kunnskapen om kampflyprogrammet. Som jeg sier, hvis man skal lage en kvalifisert prognose framover, må man ta inn over seg at man har kostnadsreduksjoner i programmet, man må ta inn over seg at det skal forhandles pris på de neste flyene, og man må ta inn over seg valutaproblematikken. Alt dette er det informert om i dokumentene til Stortinget. Jeg er helt enig i at det er utfordrende hvis vi skal sitte med en dollarpris på nærmere 9 kr i seks år framover, men en valutautfordring er også beskrevet, samtidig som vi har brukt mye tid på å beskrive at prosjektet er vellykket. På styringsrammen har vi per nå gått ned med 8 mrd. kr, fra 74 mrd. kr, innenfor prosjektet. Man gjør kostnadsreduserende tiltak som kommer prosjektet til gode.

Så til det siste, anbud. Man gjør en forhåndsgodkjenning av leverandørene. Dette er prosesser som tar tid, sånn at vi skal sikre at alle får levert. Det er den prosessen som nå er i gang på Evenes på det ene prosjektet. Man får en godkjenning av leverandørene, man har lagt ut anbudsdokumentene på Doffin, og så har man tatt forbehold om politisk godkjenning av det. Det er en høyst ordinær, veldig transparent og trygg prosess som er i gang her.

Willfred Nordlund (Sp) [11:10:42]: Jeg merket meg at forsvarsministeren ikke var interessert i å gå inn på hva man gjør dersom Forsvarets plassering av bygg på Evenes vil komme til å legge hinder for at man klarer å oppfylle de flyfaglige kravene som fastsettes internasjonalt.

Men mer interessant er det at forsvarsministeren angriper Senterpartiet for å stille spørsmål ved den flyfaglige kompetansen. Tvert imot – det har vi ikke gjort. Det er nettopp den flyfaglige kompetansen som ligger til grunn, og det brevet som er kommet fram med diskusjon om turbulensen som oppstår med den plasseringen man har valgt, som gjør at vi stiller spørsmål. Det er jo flyfaglig kompetanse som har påpekt at med de forholdene man legger opp til nå, er det ikke mulig å gjennomføre. Jeg registrerer også at statsråden er enig i det, og det er derfor man nå, til slutt, har igangsatt et arbeid med å se på en alternativ plassering.

Det framkommer ingen steder i proposisjonen at disse forholdene ikke er avklart, men man er veldig tydelig på at man har behov for å fastsette en kostnadsramme, og at man er klar til å gå i gang. Det er for så vidt også et signal som blir gitt gjennom at man har startet det som heter prekvalifisering av leverandører, i forbindelse med anbud for bygging av ny hangar på Evenes.

Risikoanslagene for hvordan de flyoperative forholdene skal være, er i kraftig vær, man kan godt si at de er i kraftig turbulens, og det er svært usikkert om man klarer å få en trygg landing. Det er også det forholdet Avinor har påpekt i forbindelse med plasseringen av hangaren som Forsvarsbygg har foreslått. Jeg registrerer også at regjeringen er svært usikker – og tydeligvis litt usikker på sine vinger – på hvor hen man skal lande, og det er jo et uttrykk for at man, selv om man påstår at man kjenner kostnadsrammen, signaliserer at man godt kan ha behov for å komme tilbake til Stortinget med nye, oppdaterte anslag når de foreligger.

Det er bekymringsverdig at vi skal foreta en sånn investeringsbeslutning i Stortinget i dag uten å ha disse forholdene avklart, og det ville vært formålstjenlig om vi faktisk evnet å ta en liten pause for å sjekke at vi er der vi skal være, og at vi ikke går på noen stor kostnadssmell her. For det vil ha påvirkning på øvrige prosjekter som vi er helt avhengige av blir igangsatt, med bygging og innkjøp av nytt materiell i Forsvaret og for øvrig en generell styrking av hele vår forsvarsevne.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:13:26]: Her må vi skjele lite grann til roller. Det er ikke slik at Stortingets utenriks- og forsvarskomité er styringsgruppen til prosjektet på Evenes. Det er ingen kunnskap tilgjengelig som tilsier at prosjektet kommer til å sprekke. Nei, vi har fått kunnskap om at det er en god prosess på gang – det er en god dialog mellom Avinor og Forsvarsbygg. Det er ingen tilgjengelig kunnskap som tilsier at man i Stortinget ikke bør vedta investeringsproposisjonen.

Det vil komme mange utfordringer i et så stort prosjekt som dette. Det står heller ingen steder – slik det forsøkes antydet fra representanten Nordlunds side – at Forsvaret har en intensjon om å senke de operative evnene på Evenes som lufthavn med hensyn til sivil trafikk. Nei, tvert imot: Man er i en dialog, i en prosess, for å opprettholde de operative egenskapene ved lufthavna. Derfor har man gjort de turbulenssimuleringene, og derfor er det et alternativ å flytte den. Et annet alternativ som Avinor også har pekt på, er å dreie hangarbygningen. Det vil gi betraktelig bedring. Det er klart det skal være sivil trafikk på Evenes også i framtida.

Så til det med prosessen: Reguleringsplanen er inne til godkjenning nå. Den vil sette rammene for støy, for utslipp og for alle de kravene som er kommet. Jeg er veldig glad for at det er et lokalpolitisk engasjement på Evenes for forholdene rundt lufthavna – det skulle blott bare mangle. Jeg er veldig glad for det. De har også kommet med innspill i det som er de demokratiske prosessene – planverkprosessene vi har i Norge. Det er veldig bra.

Dette er en sunn prosess, og det er ingen grunn for Senterpartiet til å prøve å så tvil om hvor vi er i denne prosessen nå, eller stoppe opp og prøve å antyde at man ikke har tilgjengelig all den kunnskapen man trenger. Jo, all den kunnskapen man trenger, har man tilgjengelig.

Dette er et stort prosjekt, og det kan komme justeringer underveis. Men vi har ingen kunnskap om at vi vil ha noen økende kostnader nå, vi har ingen kunnskap som tilsier at vi får noen kostnadssprekk. Hvis så skulle skje, kommer jeg selvfølgelig tilbake til Stortinget og informerer om det.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:16:49] (ordførar for saka): Denne saka handlar om eit område som kanskje ikkje vert så mykje diskutert som dei reint operative oppgåvene til Forsvaret. Men det at ein har eit reint og skikkeleg miljø rundt seg, at ein opplever at det er på eit høgt og godt nivå, gjer jo noko med soldatane si evne til å få den kvila og restitusjonen dei treng, i eit godt miljø, som òg er med og fremjar eit godt arbeidsmiljø.

Eg vil takke komiteen for eit godt samarbeid. I denne saka er det jo ikkje det breie fleirtalet som det var i iallfall delar av den førre saka. Eg vil gjere greie for saka og deretter kort om Senterpartiet si haldning, og så reknar eg med at regjeringspartia, posisjonen, vil gjere greie for sitt syn.

Forsvarsbygg hadde tidlegare 400 tilsette innan reinhald. Selskapet ISS vann anbodsprosessen og tok over oppgåvene 1. mai 2016. Tidlegare var Forsvarsbygg aleine leverandør av desse tenestene ved bruk av eigne tilsette og noko innleige, som stod for 30 pst. av reinhaldet. Det har vore stor misnøye med omstillinga. Det er òg vist til ein FAFO-rapport frå 2018, rapport nr. 32. Kontrakten med ISS går ut i januar 2020, og det gir høve til – som forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet peikar på – at Forsvaret kan ta over reinhaldet på nytt dersom det er ynske om det.

Det er ingen tvil om at det er viktig med eit godt samarbeid mellom sivil sektor og Forsvaret, og at det i ein del høve kan gi god utnytting av ressursar og òg god operativ evne. I tillegg kan det vere med på å betre økonomien. Likevel – og no vil eg ta på meg Senterparti-hatten – viser jo samtalar og dokument frå tilsette og leiarar i Forsvaret at ein ikkje har hatt den effekten av privatiseringa som var ynskt.

Skjold leir kan vere eit godt døme. Då Forsvarsbygg hadde oppgåvene med reinhald, var det 12–15 tilsette. Etter privatiseringa skulle fem gjere den same jobben. Det har ført til misnøye og negativ operativ effektiv for Forsvaret. VG hadde nyleg eit oppslag om nettopp det, som viser at bygg ikkje vert skikkeleg reingjorde, og at det sjølvsagt ikkje gir den trivselen som bør – og skal – vere i ein leir der ein skal slappe av og samle krefter for å ha gode krefter til operativt arbeid.

Plassmajoren på Skjold meiner at berre 50 pst. av det avtalte reinhaldet vart gjort for 2018, men at det er fakturert for 100 pst., og før påske vart to plasthallar stengde i leiren grunna manglande vasking. Det er òg slik at personell som ikkje har sikkerheitsklarering, f.eks. vikarar som kjem inn raskt, må følgjast rundt av militært personell. Fleire i Forsvaret må nytte arbeidstid til dette, og det har jo ein negativ operativ konsekvens. Hovudverneombodet, Thomas Hansen, har stengt fleire hallar. Det har operativ betydning, og det er ikkje ein situasjon som kan halde fram i den tida vi går inn i.

Forsvarsdepartementet har elles gått attende og tilsett eigne vaskarar sjølve innanfor departementssamarbeidet, sidan dei meinte at kvaliteten ikkje var god nok. Det er jo interessant at departementet for eigen del har andre krav enn det ein meiner ein skal ha for dei ulike basane rundt omkring.

Det er òg lagt fram eit laust forslag, forslag nr. 2, frå representanten Moxnes på vegner av Raudt. Det er eit forslag Senterpartiet har stor sympati for. Det er ikkje utgreidd, men likevel vil eg følgje debatten i dag og vurdere korleis partiet vil røyste når me er til endes med dagens debatt.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:22:03]: Eg vil ta opp forslaget som Senterpartiet er medforslagsstillar til.

Martin Kolberg (A) [11:22:22]: Jeg vil hevde at denne saken er av viktig prinsipiell betydning. Det er ingen som behøver å være i tvil om at Arbeiderpartiet også mener at det må være et samarbeid mellom Forsvaret og de private i Norge for at Forsvaret skal kunne fungere effektivt. Det har vi alltid stått bak, og det gjør vi også i dag.

Men slik denne saken framstår, og slik som den har utviklet seg, må jeg si at det er rart at det ikke er mulig å få stortingsflertallet med på å se på denne saken på nytt, fordi dette rett og slett ikke har fungert. Vi har vært igjennom denne diskusjonen en gang tidligere, i forbindelse med en replikkveksling her. Det er helt tydelig at her er det ideologiske begrunnelser som er ute og går – dessverre.

Jeg vil, med de opplysningene som komiteen nå sitter med, karakterisere privatiseringen av renholdet i Forsvaret som en fiasko. Som det framkommer av innstillingen, er det i Forsvaret selv betydelig skepsis til og direkte motstand mot hvordan arbeidet blir utført av ISS – direkte motstand i Forsvaret selv. Det markante eksemplet er det som saksordføreren nevnte her, fra Skjold, hvor det er konkrete klager på renholdet, og at renholdet er så dårlig at de må stenge deler av leiren av hygieniske grunner. Grunnen til at det utvikler seg sånn, er at ISS forsøker å presse kontrakten slik at de ikke har mannskap til å gjøre jobben på en riktig måte. Det er det som er sakens konkrete faktum. Det går altså så langt at det går ut over det som kalles for operativ evne, i den forstand at det går ut over hygiene, trivsel og operativ mulighet.

Dernest blir det fra mange hold fortalt oss – og det er fra kvalifisert personell – at de må bruke mye av sikkerhetspersonellet rundt omkring på Forsvarets anlegg for å følge vaskeassistentene rundt fordi de ikke er sikkerhetsklarert. Det er en ny situasjon i Forsvaret, som vi ikke hadde før, da vi hadde den andre ordningen. Bare det burde jo være et tankekors for forsvarsministeren og for dem som støtter denne ordningen. Dette er primære grunner til at Arbeiderpartiet har gått inn i dette – fordi vi ser på dette som en uheldig ordning for Forsvaret.

Så har vi det paradokset som statsråden har bekreftet tidligere her i stortingssalen, at av disse grunner har departementet gått vekk fra å ha ISS som renholder. Departementet kunne ikke ha dem lenger, og Forsvaret protesterer. Regjeringen mener allikevel at man skal opprettholde en sånn ordning. Det er da jeg sier: De gjør det på ideologisk grunnlag. Det er beklagelig at man i sin håndtering av en slik for så vidt avgrenset sak i Forsvaret er nødt til å bruke ideologi for å greie å fremme sine standpunkter.

I salen sist sa statsråden – og dette er sitat:

«Ja, det har vært betydelige problemer med den tjenesten som skulle leveres fra ISS, både når det gjelder kvalitet, og når det gjelder arbeidsmiljøet og hvordan de ansatte føler de har blitt mottatt der.»

Altså er statsråden og jeg enige om situasjonsbeskrivelsen, men allikevel er det ikke mulig å få stortingsflertallet og regjeringen med på en refleksjon og en mening om at her bør man snu på flisa, for å si det rett ut.

Så hevdes det at det er spart 400 mill. kr i perioden fra mai 2016 til 2019. Det kan godt hende at det er sant, men hva er det på bekostning av? Jo, det er på bekostning av to forhold.

Det ene er at det åpenbart er på bekostning av kvaliteten i renholdet i Forsvarets institusjoner i Norge, en helt unødvendig ting som ikke burde vært til behandling her i stortingssalen i det hele tatt, for dette burde regjeringen håndtert.

Da er vi over på det andre hovedpunktet: hva dette har betydd for de ansatte som arbeidet trofast i Forsvaret i tiår etter tiår med renhold. Vi kjenner resultatet: 60 renholdere ble overført. De andre ble sagt opp. Tenk på det! De menneskene som hadde jobbet i Forsvaret i alle år, ble altså sagt opp – etter mange års tjeneste. Det er mange som har tapt betydelige pensjonsinntekter som et resultat av dette. Er det noe vi skal drive på med i Norge – å gjøre sånne ting mot trofaste ansatte i statlige foretak? Sømmer det seg politisk å gjøre sånne ting fordi man påstår at man skal greie å spare noe? Så har man kanskje spart noe, jeg skal ikke protestere på det, men kvaliteten har blitt deretter. Og dette er det ikke bare jeg som sier. Jeg kan ikke si dette fra Stortingets talerstol uten at jeg har dokumentasjon fra Forsvaret selv. Det er Forsvarets egne folk som sier dette. Da burde i hvert fall forsvarsministeren reagert i lojalitet til dem. Det skal bli spennende å høre hva han sier senere i debatten.

Oppsummert er altså situasjonen den i denne saken at det er dårlig renhold, vi har betydelige utfordringer med sikkerheten, vi har satt en trofast arbeidsstokk under press og gitt mange av dem dårligere økonomiske vilkår, og mange som har sluttet, har ikke fått den pensjonen de har arbeidet for hele livet. Det er den oppsummerte situasjonen rundt dette.

Alt dette ble det advart mot. Vi sa: Ikke gjør dette, for det vil føre til disse tingene. Vi ble avvist. Det viser seg at vi har fått rett. Vi kan dokumentere at vi har fått rett når det gjelder både sikkerheten, renholdets kvalitet og de ansattes situasjon – alle de tre forholdene. Vi har fått rett i denne saken.

Derfor hadde det vært ønskelig, selvfølgelig, om vi kunne fått flertall for det forslaget vi har fremmet, som ville kunne sette en stopper for dette og bringe oss tilbake til gode forhold for de ansatte og også for Forsvaret og for sikkerheten. Vi får selvfølgelig ikke Høyre og Fremskrittspartiet med på dette, det er jeg helt klar over, for jeg har hørt argumentasjonen tidligere. Den bygger på en liberalistisk forståelse av at jeg tar feil, at bare privatiseringen kan fortsette, blir alt mer effektivt og mye bedre. Og så ser man selvfølgelig bort fra at folk mister pensjonsrettighetene sine og kommer under press når det gjelder arbeidsforhold. Det siste er vi vant til, men det burde ikke skjedd i denne sammenhengen. Kristelig Folkeparti og Venstre er med på lasset. Ja, selvfølgelig er de det. Det er prisen de må betale for å være i denne regjeringen.

Dette er kanskje ikke en så veldig stor sak i og for seg, men den er prinsipielt av stor betydning. Derfor er det helt nødvendig at vi gjør en markering her, og jeg håpet at stortingsflertallet kunne støttet dette forslaget, slik at vi kunne rydde opp i dette på en ordentlig og god måte.

Så vil jeg til slutt vise til at Rødt har fremmet et såkalt løst forslag, som handler om en annen sak, nemlig Forsvarets verksteder. Det er mange intensjoner i det forslaget som Arbeiderpartiet støtter. Vi er veldig skeptiske til det presset som settes på verkstedindustrien i Forsvaret med tanke på at den også skal delvis privatiseres. Det har vi vært imot i forbindelse med forsvarsforliket, og vi er imot det i dag også. Imidlertid er det slik at å håndtere slike løse forslag som handler om noe annet enn det denne sakens realiteter handler om, ikke er en fornuftig og riktig saksbehandling. Så vi vil i denne sammenhengen vise til nødvendigheten av at man eventuelt kommer tilbake til dette med et forslag som forutsetter en saksbehandling i komité, og også i kommunikasjon med departementet. På det grunnlaget vil Arbeiderpartiet ikke stemme for det løse forslaget fra representanten Moxnes.

Hårek Elvenes (H) [11:32:23]: Jeg er enig med representanten Kolberg i at denne saken på sett og vis er prinsipiell, men med en litt annen innfallsvinkel. Den er prinsipiell i denne forstand: Hva skal Forsvaret drive med, og hva er Forsvarets kjernevirksomhet? Det ligger ingen ideologi i flertallets standpunkt i denne saken, det er en rent pragmatisk tilnærming. Som representanten Kolberg var inne på, kan man faktisk over en treårsperiode frigjøre ca. 300 mill. kr ved å gjennomføre denne endringen.

I forrige sak diskuterte vi stridsvogner– klarer man å utløse dette besparingspotensialet, er det jo fire stridsvogner. Er det noe sted Forsvaret har veldig gode forutsetninger for å kunne legge lista høyt – for å si det slik – er det på renhold, for det inspiserer man daglig. Når man ikke er fornøyd med renholdet, blir det i hvert fall ompuss for soldatene. Det bør være mulig å kunne løfte denne leverandøren slik at renholdet blir på det akseptable nivået. Det brukes private rengjørere i veldig mange andre deler av samfunnet, så det ville være rart om man ikke skulle få dette til å fungere i Forsvaret.

Hvis vi setter denne saken inn i en litt større sammenheng, for enhver sak hører til i en sammenheng – McKinsey leverte en rapport i 2013 som påpekte et årlig effektiviseringspotensial i Forsvaret i størrelsesordenen 3,5–4,5 mrd. kr. Det var egentlig nok til å dekke gapet i det driftsbudsjettet man da hadde mellom aktiviteten og investeringer man måtte gjøre, og de bevilgninger Stortinget stilte til disposisjon. Den rapporten er veldig interessant, den påpeker flere områder der Forsvaret kan ta ut en betydelig effektiviseringsgevinst: IKT, anskaffelser, driftsanskaffelser, investeringer, drift av bygg og anlegg og investeringer i bygg og anlegg. Denne saken er rett og slett en oppfølging av et av de mange tiltakene som denne rapporten var inne på.

Vi har tidligere behandlet andre tiltak, men jeg legger merke til at hver gang, eller i hvert fall ganske ofte når, Stortinget skal behandle oppfølgingstiltak for å frigjøre økonomiske ressurser i Forsvaret til å styrke den spisse enden, plasserer Arbeiderpartiet seg på organisasjonenes side. Jeg har forståelse for det, Arbeiderpartiet står jo i den tradisjonen, men man får ikke gjort det som Stortinget faktisk har vedtatt, og som flertallet i Stortinget har sluttet seg til, nemlig å drive Forsvaret mer effektivt og frigjøre økonomiske ressurser. Dette har vært en gjennomgangsmelodi i samtlige fagmilitære råd fra forsvarssjefen siden 2003. Da påhviler det Stortinget et ansvar for faktisk å kunne klare å få gjennomført dette, slik at man oppnår å ta ut de betydelige effektiviseringspotensialene som er i den etaten. En del er tatt ut, men fortsatt er det en del igjen. Da må enhver aktivitet under lupen, også hva gjelder renholderne. Og man har ikke vist mangel på forståelse for situasjonen for mange av dem som nå må få ny arbeidsgiver. Det er et faktum at renholdere som er over 60 år og har arbeidet over 15 år i Forsvaret, fortsatt får ha Forsvaret som arbeidsgiver, så man har jo utvist pragmatisme og forståelse for den enkeltes situasjon.

Konklusjonen er at dette er en liten sak, men det er en interessant sak i en større sammenheng, og vi får nok flere slike saker dersom vi skal klare å få skrudd Forsvaret sammen på en mer driftsøkonomisk fornuftig måte.

Geir Hågen Karlsen (FrP) [11:37:25]: Opposisjonen fremmer et forslag hvor de prater om anstendighet og fornuft, eller mangel på sådant i virkeligheten – vel, mon det.

La meg starte med «anstendighet». Det avgjøres vel først og fremst av om man følger lover, regler og avtaleverk og ellers oppfører seg skikkelig og anstendig. I denne saken har vi fulgt vanlig klagesaksbehandling. Av de ca. 400 som var involvert, gikk 11 til rettssak. De tapte rettssaken. De anket. Så ble det inngått et forlik, og da har man jo blitt forlikt og blitt enige. En del av forliket er at den opprinnelige dommen, hvor de involverte tapte, er rettskraftig. Utover dette strakk departementet seg ekstraordinært langt for de eldste ansatte ved å gi dem spesielle avtaler og pensjonsvilkår. Departementet strakk seg langt utover gjeldende regelverk og avtaler i arbeidslivet. Det er vanskelig å karakterisere det som ikke anstendig. Man har fulgt arbeidsmiljøloven og bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse. De har beholdt den lønnen de hadde. Hvis vi skal oppsummere spørsmålet om anstendighet, har Forsvarsdepartementet strukket seg langt, fulgt de reglene som er. Det må vel kunne omtales som anstendig.

Det som er realiteten her, er at Arbeiderpartiet gjør dette som en del av et mer bredt anlagt angrep på privat næringsliv og konkurranseutsetting. Det er det som er ideologien i denne saken. Tidvis bruker de et språk som jeg helst ikke vil karakterisere herfra. Men når man omtaler folk som profitører, tenker vel de fleste i Norge på dem som bygde flyplasser og andre ting for tyskerne under krigen, og ikke på private næringsdrivende, som satser hus, formue og tidvis familie og bruker all sin fritid på å prøve å skape lønnsom næringsdrift. Det er der verdiene i samfunnet skapes, og det er disse som angripes med dette forslaget, som en bredere del av Arbeiderpartiets politikk.

Vi ser det veldig tydelig i Oslo, f.eks., hvor privatisering av hjemmetjenester ville ha spart i hvert fall 400 mill. kr i året, og det er bare en liten del. Der skal man jo privatisere catering og matlaging, man skal privatisere renhold. Så stakkars dem som går på privatvaskede gulv eller spiser privatlagd mat, det er åpenbart ikke trygt. Og det går ut over kvinnelige gründere, som ofte jobber i disse sektorene – med helse, omsorg, renhold, matproduksjon osv.

Når det gjelder denne saken konkret, pratet representanten Kolberg hele tiden om Forsvaret. Men realiteten er at Forsvarets logistikkorganisasjon har ti områder for renhold. Per i dag er det i hvert fall et av dem hvor det fortsatt er en del utfordringer. Det er tilfellet med Skjold og Troms-området, som sliter. De fleste andre er i orden. Forsvarsministeren og alle involverte har erkjent at det har vært en del oppstartsproblemer, men dette har man nesten i sin helhet brakt i orden. Så man har jo lært noe på veien. Løsningen er ikke å slutte å gjøre det som man nå nesten er i havn med, men å sørge for at det går i orden. Det er egentlig litt overraskende at denne komiteen skal behandle noe som forsvarssjefen og Forsvarets logistikkorganisasjons lokale ledd egentlig er i ferd med å få på plass. Men det er nå sånn det er.

Vi har spart 100 mill. kr på dette. Det er penger som vi kan flytte over til Heimevernet – kjøpe ammunisjon, stridsvogner eller noe annet for. Det er bare ett av veldig mange områder hvor vi skal gjøre det samme som representanten Elvenes var inne på i sted: Vi må nådeløst forfølge alle de områdene hvor vi kan spare inn penger, og flytte det over i den spisse enden, sånn at Forsvaret kan gjøre det de skal.

Jeg jobber til daglig på Forsvarets høgskole. Der har vi omtrent halvert arbeidsstokken. Det er klart at vi må jobbe raskere, smartere og bedre og komme opp med nye løsninger, men vi har altså spart over 500 mill. kr i året. Med dagens valuta har vi bare der jeg jobber – pluss renhold, som vi diskuterer i dag – klart å skaffe oss seks stridsvogner i året. Hvis vi fortsetter sånn, skal vi få orden på stridsvognene og en rekke andre ting. Og det er en forutsetning for at vi skal lykkes, at offentlig sektor generelt driver effektivt og gjør det den skal.

Når det gjelder saken med Forsvarsdepartementet: De er en del av departementenes servicesenter, som har en felles løsning for alle departementene. Har de kommet til at ISS ikke leverte bra tjenester, og har gjort det på en annen måte, viser det at privatisering fungerer, for man blir tatt av kontrakten hvis man ikke lykkes og ikke klarer å oppnå de resultatene man skal oppnå. Det er jo sånn vi må drive det. Fordelen med privatisering er at vi også får stoppet en del av de offentlige virksomhetene som ikke fungerer bra. Se nå rundt omkring: Jeg så på en statistikk over sykefravær enkelte steder. Det finnes altså offentlige virksomheter som har 20 pst.–25 pst – og nesten 30 pst. – sykefravær. Sånne virksomheter går konkurs hvis man driver i det private. Vi må jo prøve å få offentlig sektor – som alle egentlig er veldig glad i – til å fungere effektivt. Da må det konkurranseutsettes. Alle som har gått på skole eller har drevet med idrett, vet at konkurranse er bra for at vi skal yte litt mer.

Jeg skal avslutte på en hyggelig måte, jeg skal invitere opposisjonen til lunsj der jeg jobber til vanlig, på Akershus festning. Så kan de få lov til å gå på privatvasket gulv og spise privatlagd mat. Jeg kan love dem at det kommer til å bli en aldeles trivelig og trygg opplevelse.

Audun Lysbakken (SV) [11:44:15]: Dette er en stygg sak. Det er en sak som renholderne i Forsvaret selv har advart oss mot i flere år. Det var stor oppmerksomhet rundt denne beslutningen da den ble tatt. SV og flere andre partier jobbet intenst med å hindre dette i forrige periode. Dessverre har akkurat det vi advarte mot, vist seg å være det som skjedde.

Så hører jeg nå fra høyresiden i denne debatten at dette ikke handler om ideologi. Vel, det er helt åpenbart at dette inngår i et større bilde hvor denne regjeringen preges av en svært sterk tro på at mer marked gir bedre tjenester – en så sterk tro at statsministeren selv i forbindelse med Høyres landsmøte erklærte at denne kommunevalgkampen blir en verdikamp mot den radikale venstresidens ønske om å stoppe privatisering og velferdsprofitt. Vel, vi gleder oss til den verdikampen, og denne saken viser hvorfor den er viktig. Hvis vi skal få bedre tjenester i Velferds-Norge, bedre renhold i Forsvaret, må vi satse på menneskene og ikke på markedene.

Denne saken viser at privatisering er både usosialt og dårlig. I denne saken har man klart det kunststykket både å sørge for at mange arbeidsfolk som har tjent fellesskapet trofast gjennom et langt yrkesliv, har mistet jobben og mistet pensjon, og samtidig fått dårligere renhold og tjenester som ikke holder mål. En har altså oppnådd alt det som det ble advart mot på forhånd. Denne privatiseringen er en dundrende fiasko, og hvis ikke regjeringspartiene er i stand til å innse det, borger det dårlig for evnen til å ta lærdom av egne feil, som tross alt er og må være en viktig oppgave også for en regjering.

Det vi får beskrevet, senest gjennom oppslag i VG i går, fra Skjold, er en hverdag hvor færre skal gjøre samme jobb, hvor mange er blitt oppsagt i forbindelse med overgangen til privat arbeidsgiver, og hvor det f.eks. rapporteres om en fordobling av arbeidsoppgaver for enkelte. Store tap i pensjonsrettigheter er en annen del av dette.

Så må en for det første spørre seg: Sparer vi penger i det lange løp på å sørge for at tjenester vi trenger – for vi trenger renhold i Forsvaret også – ikke blir gjort? Er det en fornuftig måte å spare på? Jeg syns egentlig representanten fra Fremskrittspartiet sa det greit. Han ville vi skulle «nådeløst forfølge» alle muligheter til å spare penger, og det er vel egentlig en ganske grei beskrivelse av hva som har skjedd her.

Da er mitt spørsmål til regjeringssiden: Er det virkelig sånn at rovdrift på arbeidsfolk og dumping av pensjonsrettigheter er denne regjeringens strategi for å spare penger? I så fall syns jeg regjeringen skal finne seg andre måter å spare penger på. Denne diskusjonen om de i denne sammenhengen små beløpene som kanskje kan spares på en tjeneste som ikke blir gjort tilfredsstillende, kommer i ganske grelt perspektiv når en ser det opp mot måten milliardene flyr på i andre forsvarssaker, f.eks. når regjeringen skal ut og kjøpe fly.

Staten bør være en bastion for et ryddig arbeidsliv. Vi er i en situasjon hvor midlertidige jobber og løsarbeid brer om seg, ikke minst i tjenestenæringene, hvor vi ser et voldsomt press på arbeidsforhold og på lønninger, og det er en sentral og viktig del av den utviklingen mot økende ulikhet i makt og rikdom som vi har i Norge – et arbeidsliv som blir mindre og mindre på premissene til de mange som skal gjøre det arbeidet som bygger Norge, og mer og mer på premissene til de få som har mest penger og mest makt.

Vi må snu den utviklingen hvis ulikhetene skal ned. Vi må ha et ryddig arbeidsliv hvor faste, gode jobber er regelen. Hvis vi skal få et sånt arbeidsliv i privat sektor, må staten gå foran. Her ser vi istedenfor at staten går etter den utviklingen vi har i deler av privat sektor, og som har gitt oss et arbeidsliv hvor – og det er viktig å minne om dette – de 10 pst. dårligst betalte i det norske arbeidslivet ikke har hatt reallønnsvekst de siste ti år. Det er det arbeidslivet vi har i deler av privat sektor. Staten må gå foran og vise vei til et annet arbeidsliv, og derfor må privatiseringen av renholdet i Forsvaret stoppes.

Så vil jeg bare si at SV vil stemme for det løse forslaget fra Rødt.

Bjørnar Moxnes (R) [11:49:44]: Noen partier har en helt blind tro på nyliberale skrivebordsteorier, hvor svaret alltid er privatisering, uansett hva spørsmålet var, og de er komplett resistente mot fakta fra den virkelige verden. Regjeringen har gått løs på Forsvaret med disse skrivebordsteoriene, og oppskriften har vært mer sentralisering og mer privatisering.

Så fikk ISS ta over renholdet i Forsvaret. Da gikk det ikke sånn som disse privatiseringsforkjemperne lovte. Det ble en viss innsparing på papiret, og nå går masse skattekroner til ISS, men i realiteten var dette en katastrofe for Forsvaret og for renholderne.

Nå er det så dårlig renhold at flere av bygningene til Forsvaret må holdes stengt. I tillegg vet vi at folk som har gjort et grundig renhold i mange tiår, stått på for fellesskapet, mister over 1 mill. kr i pensjon på grunn av de borgerliges privatisering.

I tillegg må forsvarsansatte sette av tid og legge vekk oppgavene sine for i stedet å følge opp at renholdet gjøres sånn som det ble gjort før, da det var i egen regi, men som ikke gjøres når det er i ISS’ regi. De bruker tid på å følge opp renholdet, skrive brev til stortingspolitikere og skrive klager til ISS. De har fått egne vaskedager, enkelte ansatte i Forsvaret, hvor de gjør jobben som ISS skulle ha gjort, men som de ikke gjør ifølge kontrakt.

Vi har mange ganger hørt denne tallmagien fra disse privatiseringsforkjemperne i de borgerlige partiene. Hvis vi bare privatiserer, får vi mer for mindre, sier de. Det lærte de på studiesirkel i Unge Høyre og FpU. Realiteten er at noen betaler prisen for dette. Det er arbeidsfolk som gjør det. De som gjør jobben, betaler prisen for Fremskrittspartiet og Høyres privatisering velsignet av Venstre og Kristelig Folkeparti. Samtidig tjener noen på det, altså eierne av selskapene. Det er helt åpenbart at vi burde ta tilbake renholdet i Forsvaret, i egen regi, og dermed sikre både kvaliteten og at det er anstendige arbeidsvilkår for dem som gjør denne viktige jobben.

Dessverre er ikke skandalen vi nå ser, nok til å bremse regjeringens planer om ytterligere privatisering i Forsvaret. Vedlikeholdet av utstyret skal nå ut av forsvarsgrenene og inn i sentrale enheter, som skal slippe til mer privat kapital. Takket være mobilisering fra fagbevegelsen i Forsvaret fikk vi i siste liten, i desember i fjor, stanset at Hærens verksteder skulle privatiseres, men fortsatt frykter fagforeningene og de ansatte på verkstedene at sentralisering av vedlikeholdet er et steg på veien til en nært forestående privatisering av tjenestene. Nå er frykten blant mange i Forsvaret at regjeringen på bakrommet har besluttet å outsource vedlikeholdet i Luftforsvaret.

Vi har sett hvordan det har gått med renholdet, men hvis vedlikeholdet blir outsourcet, kan det gå enda mye verre. Da snakker vi om Forsvarets utstyr og dermed den operative evnen som kan bli kraftig svekket av en slik type privatisering. Dette advares det mot av Norges offisers- og spesialistforbund, av Norsk Tjenestemannslag og av Fellesforbundet – de samme fagforeningene som har advart mot privatiseringen av renholdet i Forsvaret.

Forsvaret er fullt av kvinner og menn som gir alt for å forsvare Norge, også mot den største militære overmakt. Nå trenger de hjelp til å stå imot privatiseringen som er i ferd med å ødelegge viktige støttefunksjoner for Forsvaret. Nå må Stortinget ta grep, ta advarslene fra fagforeningene på alvor og ikke minst stille seg bak vårt forslag om å sikre at planlagt effektivisering av vedlikeholdet i Forsvaret ikke fører til ytterligere privatisering, verre arbeidsvilkår eller tap av vedlikeholdskompetanse i Forsvaret.

Jeg tar med det opp Rødts forslag.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:54:57]: Nei, dette er ikke en ideologisk debatt, men venstresida vil gjerne at det skal være en ideologisk debatt, for da kan de bruke begrep som «rovdrift» og «velferdsprofitører» om velferdsentreprenører.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen har gått inn for å opprettholde ordningen med bruk av eksternt renhold der dette er hensiktsmessig. Sivilt-militært samarbeid vil kunne skape kostnadseffektive løsninger for å frigjøre midler til operativ virksomhet. Konkurranse er altså ett av flere viktige virkemidler for å bruke samfunnets samlede ressurser mest mulig effektivt.

Effektivisering og forbedring av offentlig sektor er viktig for å kunne frigjøre ressursene til høyere prioriterte formål. Sammen med økte bevilgninger er effektivisering av forsvarssektoren en sentral forutsetning for å kunne realisere målsettingene i langtidsplanperioden. I første rekke er målet å øke tilgjengeligheten og utholdenheten. Så skal vi øke aktiviteten, tilstedeværelsen og beredskapen samt gjennomføre investeringer i viktige kapasiteter. Dette er en tilnærming som Stortinget har sluttet seg til.

Jeg skal komme tilbake til noen av påstandene som er satt fram om den nye renholdsordningen i forsvarssektoren. Men først vil jeg kort legge fram noen fakta om ordningen.

Den nye ordningen gir en forventet samlet besparelse for forsvarssektoren på nærmere 400 mill. kr i perioden 2016–2019.

Da vi gikk over til den nye ordningen, var regjeringen opptatt av å ivareta de eldste renholderne særskilt. Det ble derfor opprettet en overgangsordning for de eldste renholderne nær pensjonsalderen, noe som medførte at ansatte over 60 år og med minimum 15 års ansiennitet fikk tilbud om å fortsette sitt arbeidsforhold i Forsvaret. Jeg er også glad for at øvrig fast tilsatt renholdspersonell fikk tilbud om fast jobb hos ny leverandør. Gjennom reglene om virksomhetsoverdragelse fikk de bl.a. videreført ansiennitet og lønnsnivå. Renholderne som ble overført til privat sektor, gikk over til de pensjonsordningene som gjelder for den eksterne virksomheten. Disse pensjonsordningene er i tråd med de rammene Stortinget har lagt for pensjonsordninger i privat sektor. I tillegg vil mange kunne ta ut oppspart pensjon fra arbeidsgiveren i offentlig sektor, en såkalt oppsatt pensjonsrett.

Forsvarsdepartementet har lagt vekt på at det skal stilles klare krav om at leverandøren ivaretar sitt samfunnsansvar, og at lover og regler følges. Forsvaret er en krevende kunde og stiller krav til både sikkerhet, kvalitet og ivaretakelse av personellet. Forsvaret er pålagt å ha gode kontrollregimer for å påse at leverandøren ivaretar disse kravene. Forsvaret har gjennom sine kontroller funnet kun et mindre antall avvik, og disse ble rettet opp kort tid etter at ISS ble gjort oppmerksom på forholdene. Eventuelle henvendelser om at arbeidsbelastningen for den enkelte renholder oppleves å være for stor, følges opp av Forsvaret. Dette gjøres ved å kontrollere den enkeltes renholdsområder. Der henvendelsen er berettiget, går Forsvaret i dialog med leverandøren.

Det var en forutsetning i konkurranseutsettelsen at sikkerheten skulle være minst like god som før. I tillegg til at leverandøren er sikkerhetsgodkjent, stiller kontrakten krav om at renholderne skal være klarert i henhold til den graderingen som kreves i de lokalene de jobber i. Forsvaret ivaretar selv renhold på lokasjoner som stiller særskilte krav til sikkerhet.

Svært mye av renholdet i forsvarssektoren går som forventet og i henhold til kontrakt. Der det er utfordringer, følges dette opp av Forsvaret. Men, som komiteen også er kjent med, har leverandøren hatt særlige utfordringer med kvaliteten på renholdet i Troms, spesielt på Skjold. Flerbrukshallene som i april ble stengt på grunn av mangelfullt renhold, ble åpnet igjen 10. mai etter at ISS hadde satt inn ekstra ressurser for å få dem rengjort. Det er også framsatt påstander om at ISS har fakturert for renhold som ikke er gjennomført. Forsvaret ser nærmere på disse påstandene og har så langt i arbeidet ikke klart å avdekke feil. Som følge av utfordringene lyses kontrakten i Troms ut på nytt med sikte på inngåelse av ny kontrakt for oppstart i januar 2020.

Med unntak av utfordringene på Skjold opplever Forsvaret samlet sett en bedring i kvaliteten av renholdsleveransene.

Det er ikke noe nytt at det er utfordringer med renholdet enkelte steder. Det forekom også da Forsvarsbygg hadde ansvaret. Det som nå er nytt, er at avviksrapporteringen er satt i system, og dårlig renhold får konsekvenser for leverandøren i form av bøter.

Et godt sivilt-militært samarbeid er et sentralt virkemiddel for regjeringen for å bygge et sterkt forsvar. Sivile løsninger vurderes der dette gir den beste utnyttelsen av ressursene og best operativ evne samlet sett. Forsvarets samarbeidspartnere er aktører som har ressurser og kompetanse Forsvaret trenger. Den nye ordningen har oppfylt forventningene om å bidra til en betydelig økonomisk ressursfrigjøring. Til tross for utfordringene med mangelfullt renhold i enkelte områder er den økonomiske gevinsten som har blitt frigjort til høyere prioritert virksomhet, så vesentlig at det langt overstiger utfordringene. Den nye ordningen for renholdstjenester bidrar til at sektoren kan kraftsamle om sine kjerneområder og fokusere på å videreutvikle og øke den operative evnen.

Martin Kolberg (A) [12:08:58]: Det er nødvendig å ta ordet en gang til, under henvisning til representantene Elvenes’ og Geir Hågen Karlsens innlegg.

Først til Geir Hågen Karlsen, gjennom presidenten: Det er ingen som behøver være i tvil om at Det norske Arbeiderparti har støttet norsk næringsliv. Vi har lagt til rette for norsk næringsliv på alle samfunnsområder i hele etterkrigstiden, og det er en suksessfaktor for verdiskapingen i Norge. Så et alminnelig angrep på Det norske Arbeiderpartis forhold til privat næringsliv, slik han gjennomførte fra talerstolen her, reagerer jeg skarpt på. Det er rett og slett ikke nødvendig å drive den typen politisk mistenkeliggjøring, for det er usaklig og uriktig.

Men det alvorlige er at han påberopte seg selv – og det er derfor jeg tar det opp – sin plass i Forsvarets høgskole, og da må jeg fra Stortingets talerstol si at jeg håper de synspunkter som han representerer, ikke er representative for Forsvarets høgskole. Det forholdet han eksponerte gjennom sitt innlegg, handlet om at jussen er ivaretatt når det gjelder arbeidstakerne, så da får de være fornøyde. Det er selvfølgelig avslørende, og det er veldig tydeliggjørende med tanke på hva representanter for Fremskrittspartiet mener når det gjelder forholdet til norske arbeidstakere.

Realiteten i saken er at mange hundre ansatte, særlig kvinner i lavlønnsyrkene i Forsvaret, er blitt rammet av det vedtaket som er til behandling i Stortinget i dag. Det er realiteten. Og så sier man at man gjør dette ut fra pragmatiske hensyn. Ja, hvis det er en pragmatisme som man står ved, får man gjøre det. Men det er denne pragmatismen jeg håper ikke er representativ for Forsvarets høgskole. Jeg ville ikke ha trukket inn dette, for jeg visste ikke at vedkommende representant var knyttet til Forsvarets høgskole. Men ettersom han påberopte seg det som en kompetansebakgrunn, er det helt relevant for meg å si det jeg nå sier.

Jeg er fristet til å si at jeg skal prøve å sjekke om Forsvarets høgskole har den holdningen til forhold i norsk arbeidsliv som ble eksponert gjennom innlegget til representanten Karlsen.

Det samme handler for så vidt innlegget til representanten Elvenes om, men det var på en annen måte, for han sier at vi må være pragmatiske når det gjelder å spare penger. Ja, det er jeg helt enig i – det er klart vi skal være det. Det er ingen som ønsker å sløse med skattebetalernes penger på noe vis. Men jeg vet om en del eksempler i Forsvaret hvor det faktisk har skjedd, hvor ydmykheten ikke er stor når det gjelder å motta kritikk. Dette har jeg levd med gjennom mange år, og her har jeg i hvert fall betydelig kompetanse og kunnskap om akkurat dette. Jeg kunne i løpet av et helt innlegg nevne en masse eksempler på at feilplanlegging og feilgjennomføring i Forsvaret faktisk har sløst med skattebetalernes penger i betydelig grad.

Så den diskusjonen er jeg med på, men jeg er ikke med på den på det grunnlaget at det skal gå ut over arbeidstakerne i Forsvaret. For det det handler om her – og det er det representanten Elvenes sa – er at det på mange måter er naturlig at Arbeiderpartiet er skeptisk til dette, fordi det er i samarbeid med de ansattes organisasjoner. – Ja, tusen takk for det. Det er de ansattes organisasjoner som skaper stabiliteten i Forsvaret på veldig mange områder, som er lojale på alle områder innenfor Forsvarets virksomhet. Så det er jo her vi virkelig kan skape et forsvar.

Det var enten representanten Lysbakken eller representanten Moxnes som sa – og som jeg slutter meg til – at vi må satse på menneskene, ikke på markedet, for å skape et effektivt forsvar. Det viser seg at denne sammenblandingen, når den blir gjort feil, gjør Forsvaret ineffektivt og dyrt – og pengene går ut av Forsvaret og til private aktører. Det er det det handler om, og jeg tror ikke noen med stor seriøsitet eller ærlighet inni seg kan påstå at Arbeiderpartiet ikke er Forsvarets venn. Det har vi vært gjennom alle år. Men det er helt maktpåliggende at vi tar vare på Forsvarets folk, om det nå er befalet eller renholderne.

Det er det som ikke har skjedd i denne saken – beklageligvis.

Bjørnar Moxnes (R) [12:14:21]: Bente Olsen og Inger Løvlien er to damer som i mange, mange år har gjort rent for Forsvaret, stått på for fellesskapet – til ganske lav lønn, det må sies – stått på sammen med alle de andre renholderne i år etter år. Takken for det, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, var altså en rasering av pensjonen deres. De vil tape omkring 1 mill. kr i pensjon på grunn av det som er gjort av de borgerlige partiene.

Statsråd Frank Bakke-Jensen har ikke de samme bekymringene som disse to renholderne. Han har både en fet og fin lønn og en veldig god og solid pensjon – i likhet med de andre politikerne som bestemmer sine egne lønns- og arbeidsbetingelser, noe renholderne ikke har den samme gleden av å kunne bestemme selv. At det er vanskelig for en statsråd fra Høyre å skjønne at det kan være et stort problem og kanskje ta på psykisk for to lavtlønte arbeidsfolk å miste 1 mill. kr i pensjon, at det er vanskelig å forstå det for en Høyre-statsråd, ja det skjønner jeg veldig godt. Man står hvor man sitter, som man sier på godt norsk. Men det er mulig for andre i denne salen å ta innover seg at de som betaler prisen for privatiseringen, er arbeidsfolk, de som gjør jobben. De får regningen gjennom lavere lønn og en ødelagt pensjon – og det mener jeg er skammelig.

Jeg vil be om et tydelig svar fra statsråden på et spørsmål. Jeg vil egentlig be om å få en garanti for at det ikke er inngått noen avtaler med private bedrifter om at de skal ta over vedlikeholdsarbeid som i dag gjøres internt i Forsvaret, uten at fagforeningene for de ansatte har blitt informert eller er tatt med på råd før en slik beslutning er blitt tatt. Jeg vil ha en garanti fra statsråden på at det ikke har skjedd fram til nå når det gjelder vedlikehold i Forsvaret, og at det heller ikke vil bli inngått noen sånne avtaler uten at fagforeningene blir informert om dette i forkant. De to spørsmålene vil jeg be statsråden tegne seg på talerlisten for å gi et tydelig svar på til denne salen og til dem som lytter på oss der ute.

Geir Hågen Karlsen (FrP) [12:17:25]: Denne saken dreier seg om hvorvidt vi skal bruke forsvarsbudsjettet på den spisse enden og utruste Forsvaret til å gjøre det Forsvaret skal gjøre. Den dreier seg også om respekt for skattebetalerne, slik at vi bruker offentlige ressurser på en skikkelig måte.

Representanten Kolberg mente han var en stor forsvarer av næringslivet, men jeg kan repetere de fakta jeg og andre har vært innom tidligere i dag. I Oslo kommune rekommunaliserer man barnehager, eldreomsorg, hjemmetjeneste, renhold, matlaging osv. Man har gjennomført en omfattende kampanje på dette området, som koster skattebetalerne mye penger. Når det gjelder Forsvaret, debatterer vi i dag renhold, men det gjelder en lang rekke andre områder – verksted, logistikk, som på øvelsen i høst viste seg å være kritisk viktig både for oss og for våre allierte, eller for å bruke et eksempel fra en av de siste dagene, et SAS-fly, som vi hadde engasjert til å hente barn i Syria. Vi er helt avhengig av dette.

Så gikk representanten Kolberg over i en veldig personlig fase mot meg. La meg repetere det jeg var inne på i sted. I denne saken som vi debatterer i dag, har Forsvarsdepartementet fulgt lover, regler, avtaler og for øvrig alle spilleregler i arbeidslivet. Det sa jeg var bra. I tillegg har departementet strekt seg ekstraordinært langt utover disse lovene, reglene og avtalene for å gi de eldste bedre kår. Han mente det ikke var bra for noen fra Forsvaret å mene at dette er greit, og det får nesten representanten Kolberg bare stå for.

Når det gjaldt mitt personlige eksempel, nevnte jeg at vi på min arbeidsplass har spart ca. 500 mill. kr i året. Konsekvensen for meg og en del andre er at vi må jobbe raskere, bedre, smartere og finne nye løsninger, men det gjør at vi flytter veldig mye penger over i den spisse enden, slik at vi kan kjøpe ammunisjon, stridsvogner, trene Heimevernet eller hva vi nå måtte prioritere å gjøre. Det er riktige tiltak. Og selv om jeg tar en liten del av denne belastningen med å jobbe raskere og hardere, tenker jeg at det er helt greit. Vi har fulgt spillereglene i denne saken, og så må opposisjonen gjerne bruke det for å markere noe, men dette gjør at vi får et bedre forsvar, vi styrker den spisse enden, og på veien har vi opptrådt anstendig overfor alle involverte.

Jette F. Christensen (A) [12:21:05] (ordfører for saken): Man skulle ikke tro det, men det er faktisk ikke omstilling som forsvarer Norge. Det er heller ikke produkter som forsvarer Norge. Det er folk. Det er de som tar vare på tryggheten vår hver eneste dag, og alle de som drar ut for å forsvare oss på våre vegne ute. De gjør det fordi vi ber dem om det. Da er det vårt ansvar å stille opp for dem når de kommer hjem.

Den som passer på dem som beskytter oss, er Ombudsmannen for Forsvaret. Deres befaringer og møter som ombudet har, er avgjørende for at vi skal få et riktig bilde av situasjonen for de vernepliktige, for personell og for veteraner.

I sin rapport skriver ombudet at de blir godt mottatt, og at de opplever en positiv holdning fra vernepliktige og ansatte. De skriver at dette viser at forsvarssektoren tar personellet som den viktigste ressursen på alvor. Jeg har lyst til å legge til at det også viser at ombudet nyter høy tillit, og at de har skapt den tryggheten som trengs for å gi de tilbakemeldingene som ikke nødvendigvis kommer direkte til overordnede eller til politikere. Det skal ombudet ha honnør for. Den tryggheten bygger seg ikke selv.

Et eksempel som viser at en virkelig får et reelt bilde av hvordan situasjonen er ute, er sitatet ombudet henviser til, om at «innføringen av NH90 helikoptrene er av mange beskrevet som en skandale». Det å si det til myndighetene når man er i Forsvaret selv, er ikke bare enkelt. Det er selvfølgelig ikke vanskelig å være uenig i det hele tatt, men det viser at ombudet har klart å bygge opp en tillit som gjør at det går an å snakke ordentlig med dem og være ærlig om hvordan situasjonen egentlig er. Er det noe vi politikere trenger, er det direkte meldinger fra dem som er der ute for å beskytte oss, så det vil jeg bare gi honnør til ombudet for.

Om behandlingen av rapporten vil jeg først understreke at alle bekymringer ombudet tar opp, blir lest, tatt til orientering og delt, og alle observasjonene er av stor verdi for komiteen. Samtidig er det ikke tradisjon for å utkvittere politiske virkemidler for å bøte på situasjonen eller rette opp i behandlingen i selve årsrapporten. Det er derfor flertallet ikke har gått inn på mindretallsmerknadene. Det betyr ikke at vi ikke mener at det er nok vernepliktige, men at den politiske behandlingen ikke er her.

Ombudsmannen tar opp forskjellige problemstillinger i sin rapport, og komiteen har gått inn på det som virkelig bekymrer komiteen: gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelser, økte oppdrag uten tilførsel av personell og ikke minst den presise formuleringen fra Haakonsvern om at «ambisjonsnivået enten må senkes eller så må det mere personellressurser til». Det forventer vi at regjeringen tar på alvor.

Hårek Elvenes (H) [12:24:30]: Først vil jeg takke Ombudsmannen for en god rapport. Ombudsmannen skal jo, som det står i mandatet, ivareta de allmennmenneskelige rettighetene for Forsvarets personell. Norge var tidlig ute med ombudsmannsordningen, og nå skal man også se på om mandatet til Ombudsmannen er ajourført godt nok, sett opp mot dagens forsvar og dagens utfordringer.

Rapporten har en del funn som er interessante. Det gjennomgående er et veldig positivt inntrykk: motiverte soldater, høy lojalitet, veldig få refselser og en vernepliktsordning som skaper godt omdømme for Forsvaret, også hva gjelder tillitsmannsordningen, som fungerer veldig godt.

Men så er det noen funn som er interessante å kunne følge opp nærmere. For det første påpeker rapporten at velferdstilbudet nå reduseres på enkelte steder i Forsvaret. Forsvaret var jo en pioner på dette området gjennom Forsvarets velferdstjeneste. Man hadde en klar tanke om at når en så stor del av ungdomskullet viet ett år til fedrelandet, og ofte måtte tjenestegjøre på avsidesliggende steder, så skulle det være et ordentlig velferdstilbud. Det har vært et adelsmerke ved Forsvaret, og jeg håper at det blir videreført, slik at ikke det gode velferdstilbudet etter hvert blir dårligere.

Det er interessant å se at kasernestandarden nå begynner å komme opp på et akseptabelt nivå, og det er med respekt å melde på høy tid. Kaserner i Forsvaret er langt på vei bygd på 1950-tallet, og mange av dem er gått ut på dato. Nå er den bygningsmessige standarden hevet, det blir mulig for begge kjønn å kunne bo på samme kaserne, og dette skal være tipp topp i løpet av 2020.

Så er det et annet interessant funn i rapporten, og det gjelder dette med seksuell trakassering. Det synes som at de intervjuene og tilbakemeldingene som Ombudsmannen har fått, ikke i så stor grad fanget opp dette som den undersøkelsen som er gjort, vernepliktsundersøkelsen, som kartlegger at faktisk 16–17 pst. av de kvinnelige vernepliktige føler seg seksuelt trakassert.

I sum er dette en veldig interessant rapport. Det er også klare oppfølgingstiltak, som storting og regjering tar ad notam.

Liv Signe Navarsete (Sp) [12:27:33]: Det er interessant å lese rapporten frå Ombodsmannen for Forsvaret, og det er ein del punkt eg vil framheve. Det første er verneplikta, at ein undersrekar kor viktig det er at verneplikta og førstegongstenesta får rette og nødvendige rammer for ei heilskapleg god teneste. Det ligg òg nokre punkt og anbefalingar til Forsvaret som er viktige å understreke, for verneplikta er sjølvsagt viktig for rekrutteringa til Forsvaret, men ho er òg viktig for Forsvarets status blant folk. At fleire har kunnskap om Forsvaret frå innsida, er bra for forsvarsviljen i det norske folk, så verneplikta er viktig av mange årsaker.

Ein samla komité er òg oppteken av og har merka seg Ombodsmannsnemnda si uro over vedvarande omstillingsprosessar og korleis dei påverkar personellet i Forsvaret. Det kan òg kanskje vere noko for statsråden å tenkje nøye gjennom, at når ein har så mange omstillingsprosessar parallelt som ein har i dag – både når det gjeld utdanning, korleis ein organiserer Forsvaret, og sjølvsagt det som ligg i både flytting, oppretting og nedlegging av ulike basar – medfører det stor belastning på enkeltmenneske og dei tilsette i Forsvaret.

Eg vil òg trekkje fram at noverande veteranplan går ut i 2019. Det er viktig at det kjem ein ny plan på plass i god tid før 2020, og då begynnar det å haste. Veteranane våre må takast godt vare på, dei har gjort ein viktig jobb for landet, og dei må ha føreseielege rammer for korleis regjeringa skal utøve politikken, men òg korleis Stortinget skal gi rammene for det.

Så vil eg nok ein gong undersreke at det å auke talet på vernepliktige i Forsvaret og ha balanse mellom oppdrag og ressursar er understreka frå Ombodsmannsnemnda, og det tenkjer eg det kan setjast eit stort obs ved. Det har vore gjort eit stort poeng frå regjeringas side av at ein no har balanse mellom oppdrag og dei økonomiske rammene. Ei kan jo lese i rapporten at Ombodsmannsnemnda kanskje ikkje er heilt samd i det.

Bjørnar Moxnes (R) [12:30:58]: I innrapporteringen fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret kommer det fram flere bekymringsfulle forhold om hvordan norske veteraner fra utenlandsoppdrag tas vare på når de kommer hjem.

Én bekymring er det stadig økende antall avslag på erstatningssøknader og regjeringens brutte løfter om at foreldelse ikke skal brukes som grunnlag for å avvise slike søknader.

Jeg vil vise til at juridisk direktør i Forsvarsdepartementet under landsmøtet til veteranforeningen SIOPS 25. mars 2017 sa at hvis det konkluderes med at vedkommende søker har rett på kompensasjon, skal ikke foreldelse benyttes.

Vi får høre om saker der foreldelse brukes som grunnlag for avslag. SIOPS har videreformidlet det som står i begrunnelsen for et avslag fra klagenemnda i sak 9/2017: «Det fremstår som sannsynlig at klager ville hatt utsikter til et positivt resultat om han på et langt tidligere tidspunkt hadde fremsatt krav.»

Da Rødt stilte skriftlig spørsmål om dette, fikk vi til svar at regjeringen ikke har bestemt noen praksis når det gjelder bruken av foreldelse, til tross for at departementet i juni 2017 fortalte SIOPS at de jobbet med et skriv for å instruere om dette. Det betyr at statsråden ikke står ved det departementet hans har forsikret om, og at han har ført soldater og veteraner bak lyset når det gjelder retten deres til kompensasjon. Og mens regjeringen somler – etter to år har de ennå ikke greid å gjøre ferdig skrivet om praktisering av foreldelse – er det veteraner med psykiske skader som lider unødig overlast.

Rødt er imot å sende norske soldater ut i USA-ledede krigseksperimenter, men vi er krystallklare i vår støtte til veteranene som kommer skadd hjem – altså stikk motsatt av hva regjeringen driver med.

Vi fremmer i dag forslag om at foreldelse ikke skal brukes til å avvise kompensasjon til dem som får psykiske skader i utenlandsoperasjoner.

For ikke lenge siden fikk vi gjennomslag for vårt forslag om at også veteraner skadd i operasjoner i utlandet etter 1. januar 2010, skal få ankerett i erstatningssaker. Det er bra, men skal veteranene få full uttelling for det gjennomslaget, må regjeringen holde løftene som de selv har gitt veteranene. Jeg forventer derfor full støtte til Rødts forslag, som jeg dermed tar opp, og som skal voteres over i dag ved møtets slutt.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:34:13]: La meg starte med å takke Ombudsmannsnemnda for å sette mange viktige saker i fokus. I 2019 er det tre år siden de første kvinnene som omfattes av allmenn verneplikt, møtte til tjeneste i Forsvaret. Jeg er av den klare oppfatning at reformen har vært en suksess. Kvinneandelen er stadig økende, og både kvinner og menn trives godt i Forvaret. Denne situasjonen har gitt oss et grunnlag for å kunne øke kvinneandelen og mangfoldet i Forsvaret ytterligere.

Regjeringen har nylig besluttet en målsetting om en andel av begge kjønn i krigsskole og befalsutdanninger på minimum 30 pst. Det er mitt håp at dette vil ha en positiv effekt på kulturen og holdningene, og at det vil legge til rette for et enda større mangfold i Forsvaret. Det vil bidra til at Forsvaret framstår som en moderne og attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg kompetansen som er nødvendig for å styrke den operative evnen.

Arbeidet med tilpasning av kasernene til de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste, pågår for fullt. Forsvarets behov for fornyelse og nye kaserner er i stor grad ivaretatt i de langsiktige investeringsplanene.

Jeg er glad for at nemnda og komiteen løfter fram viktigheten av en god og helhetlig soldativaretakelse. Ett av tiltakene Forsvaret gjennomfører, er revisjon av tjenestereglementet for Forsvaret. Reglementet skal gi føringer og krav til velferdstilbudet ved alle avdelinger. Tilbudet innen etter- og videreutdanning skal ivaretas gjennom nettbaserte løsninger. Forsvaret jobber også med å forbedre tilbudet innen karriereveiledning. Innholdet i tjenestene forbedres fortløpende i tråd med det nasjonale tilbudet.

Regjeringen ser alvorlig på at det forekommer brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige som er inne til førstegangstjenesten. Forsvaret jobber med å identifisere årsaker og vil iverksette tiltak. Jeg har klare forventninger til at Forsvaret finner gode løsninger som ivaretar personellet i førstegangstjenesten. Forsvaret gjennomgår også antallet vernepliktige som skal kalles inn til tjeneste, og vil vurdere om dette er tilstrekkelig for å dekke Forsvarets behov. Et tilstrekkelig antall soldater og riktig bemanning er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver.

Regjeringen tar resultatene som har kommet fram i forbindelse med undersøkelsen om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, svært alvorlig. Mobbing og seksuell trakassering rammer både ansatte og vernepliktige av begge kjønn. Samtidig gjelder dette særlig yngre personell og kvinner. Undersøkelsen viser at Forsvaret ikke har hatt god nok kunnskap om omfanget av kritikkverdig og ulovlig adferd. Det er svært viktig at Forsvaret sørger for at uakseptable forhold blir gjort kjent – og at det blir tatt tak i.

Forsvarssektoren har de siste årene gjennomgått flere store og viktige omstillingsprosesser. Fremdeles er det mye arbeid som gjenstår. Omstillingene i Forsvaret har vært nødvendige for å få en bærekraftig forsvarsstruktur og for å øke den operative evnen. Regjeringen vil i arbeidet med ny langtidsplan se på hvordan strukturen kan bli mer fleksibel og utholdende. Som arbeidsgiver har forsvarssjefen ansvar for at alle ansatte blir ivaretatt på en god måte. Jeg har tillit til at han – og øvrige sjefer i Forsvaret – tar dette ansvaret på største alvor.

Avslutningsvis: Veteranarbeidet er og har – siden jeg kom på Stortinget – vært en prioritert sak for meg, og er det for regjeringen. Jeg er derfor glad for at Ombudsmannen også kan få ansvaret for den delen av porteføljen.

Jette F. Christensen (A) [12:37:43]: Ombudsmannens veteranarbeid er uunngåelig. I Dokument 5 for 2017 ble det gitt tilslutning til at Ombudsmannsnemnda også skulle bli et ombud for veteranene. Jeg er glad for at statsråden også gleder seg over det, men det som mangler, er et utvidet mandat og en instruks. Ombudsmannen for Forsvaret jobber jo som om dette allerede eksisterer – samvittighetsfullt og engasjert. Jeg vil bare anmode om at dette kommer på plass raskt.

I debatten er det flere som har nevnt undersøkelsen om seksuell trakassering og mobbing i Forsvaret. Det er ikke i denne innberetningsperioden, men komiteen har likevel enstemmig valgt å understreke viktigheten av arbeidet som ligger til grunn for å unngå at sånne ting skjer, og også kommentert noe av teksten.

Det blir omtalt et stadig arbeid «om å forbedre prosedyrer for håndtering av konflikter som kan lede frem til mobbing/trakassering». Komiteen vil løfte fram det sitatet fordi vi er opptatt av at en mobbesak eller trakasseringssak ikke nødvendigvis kun skjer hvis det ligger en konflikt der. Det går fint an å bli både trakassert og mobbet uten at man har lagt opp til det selv. Derfor ønsker komiteen at dette blir tatt på alvor i arbeidet, sånn at man også får se den usynlige mobbingen og trakasseringen i Forsvaret, som det ikke er så enkelt å hanskes med.

Flere har vært inne på temaet omstilling. Det er helt åpenbart at Forsvaret lider av en omstillingsfatigue. Det står ikke på motivasjon, det står ikke på vilje, men flere i alle sektorer varsler om at de er bekymret for at dette står i veien for at de skal kunne gjøre det de faktisk skal. Vi må vokte oss for at det blir sånn at politikeres ønske om å framstå som om de ønsker å gjøre noe med Forsvaret, står i veien for dem som faktisk er der og skal gjøre en jobb hver dag.

Hårek Elvenes (H) [12:40:00]: Representanten Moxnes’ innlegg var helt blottet for forståelse av hva gjensidige NATO-forpliktelser egentlig innebærer. Man kan vel strengt tatt ikke vente noe mer av et parti som både er imot NATO og imot USA.

Det som fikk meg til å ta ordet, var et poeng som tiden ikke tillot i forrige innlegg. Det var et viktig funn i rapporten. I rapporten står det at Forsvaret rekrutterer soldater med høyt utdannelsesnivå, som er sterkt motiverte, relativt sett mange fra tettbebygde strøk i Norge og få med yrkesfaglig bakgrunn. Det er en situasjon man skal se nærmere på, og som ikke bør forsterkes. Det er vel å merke veldig bra at man rekrutterer motivert ungdom med gode karakterer, men Forsvaret har behov for vernepliktige med en annen type bakgrunn. Man må ikke komme i den situasjonen man nå er kommet i i Finnmark, hvor man ikke klarer å fylle HV-stillingene fordi man mangler rekrutter fra Finnmark. Det er derfor man nå innfører seks måneders verneplikt i garnisonen i Porsanger, slik at de skal kunne få lengre tjenestetid i HV-styrken i Finnmark.

Dette er et funn som Ombudsmannens rapport varsler, og som man må se nærmere på, slik at denne utviklingen ikke skjer også i andre deler av landet, for da kan vi få et oppsetningsproblem.

Audun Lysbakken (SV) [12:42:02]: Jeg vil bare kort si noe om oppfølgingen av veteraner, siden vi har tatt det opp i merknader, og siden det har kommet opp i debatten her.

Det er ingen tvil om – og la meg anerkjenne det først – at det har skjedd veldig mye positivt de siste årene knyttet til oppfølgingen av veteranene våre. Det har vært et bredt, tverrpolitisk engasjement for det, og det har vært satt i verk viktige tiltak både under forrige regjering og under denne regjeringen. Men det er fortsatt en del bekymringer og altfor mange rapporter som kommer fra veteranenes organisasjoner, om folk som ikke blir fulgt opp på den måten de burde. Særlig viktig tror vi det er at kommunene skos bedre for å følge opp sin del av ansvaret, og at det er en forsterket innsats for å overføre kompetanse fra helsetjenestene til kommunene.

Det er også et sprik mellom det bildet som ofte tegnes i offentlige dokumenter av tilstanden, og det som rapporteres fra veteranenes egne rekker, der det fortsatt er for mange av dem som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Norge, som rapporterer om bl.a. psykiske problemer som de ikke får god nok hjelp til å håndtere.

Vi kommer til å stemme for det forslaget som Rødt har fremmet knyttet til dette.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:43:47]: Bare avslutningsvis: Ombudsmannen for Forsvaret er underlagt Stortinget. Det er presidentskapet som nå ser på mandatet og på det eventuelt å inkludere veteraner som et ansvar for Ombudsmannen. En av de første tingene jeg meldte til Stortinget da jeg ble statsråd, var at jeg mener det er et godt grep.

Når det gjelder MOST-undersøkelsen, er det to ting å si om den: Jeg er like bekymret som veldig mange andre over den beskrivelsen som kommer fra organisasjonene når det gjelder MOST, men jeg mener også Forsvaret skal ha honnør for at de så et problem. De rigget en helt egen spørreundersøkelse tilpasset Forsvarets drift for å avdekke virkeligheten, skaffe seg kunnskap om dette. Jeg mener det nå jobbes bra med det, men all mobbing er et ledelsesansvar, rett og slett. Nå jobbes det godt for å peke på lederne og også for å skape varslingsrutiner som skal kreves.

Omstilling er alltid krevende, men jeg tror ikke vi skal skape et inntrykk av at omstillingen i Forsvaret bare er drevet av politikere med omstillingslyst. Det aller meste er beskrevet i forsvarssjefens fagmilitære råd. Han ser det som nødvendig for å bygge et forsvar for framtida. Vi er alle enige om at det er krevende å gjennomføre det, og vi følger situasjonen. Veldig mange jobber veldig godt med omstillingen.

Avslutningsvis til veteranarbeidet: Jeg er helt enig med Lysbakken; det er et arbeid vi kan smykke oss med, for det har vært jobbet veldig godt. Organisasjonene jobbet fram saken. Så ble det tatt opp politisk, og det har vært jobbet veldig godt gjennom flere regjeringer, gjennom alle de ti årene jeg har vært rikspolitiker. Det har vært kontinuitet i dette arbeidet. Vi skal fortsette å ta dette arbeidet med. Vi jobber med at dette skal bli tatt på alvor av fylker og kommuner, det mener jeg er en viktig del. Vi jobber for å etablere et kunnskapscluster som også fastlegene kan benytte seg av når det gjelder helse hos veteranene, og vi har et arbeid på gang for å ha en gjennomgang av de erstatningsordningene som har vært. Det kommer mange spørsmål om veteranene og om erstatningsordningene. Vi ser på hvordan denne erstatningsordningen – som er veldig god – har fungert. Så ser vi på om det er ting som må justeres, og vi vil komme tilbake med disse tingene hvis vi finner behov for det.

I korthet: Vi har ikke rapporter om at noen veteraner har fått avslag på søknad om erstatning på grunn av foreldelse. Det er et mer komplekst bilde enn som så. Men, som sagt, vi får dette utvalget til også å se på den delen når de skal inn og se på erstatningsordningen.

Ingrid Heggø (A) [12:50:57] (ordførar for sakene): Aller først vil eg takka for godt samarbeid i saka. Gjeldande statistikklov vart vedteken i 1989. Samtidig har rammeverket for statistikkproduksjon endra seg betydeleg, både nasjonalt og internasjonalt. Det norske statistikksystemet er i dag i stor grad integrert i EU sitt statistikksystem.

Ein samla komité gjev samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd om forordning om endring av statistikkforordninga. Denne endringsforordninga har som hensikt å bidra til å styrkja prinsippet om nasjonale statistikkbyrå sin faglege uavhengigheit og til å styrkja kvaliteten på europeisk og norsk offisiell statistikk. Det er bra at det kjem ei ny statistikklov no. Det er ein styrke at det er brei semje om hovudlinjene i den nye lova. Det vert no eit fleirårig nasjonalt program for offisiell statstikk, der også brukarane av statistikk skal involverast i prosessen, bl.a. ved at forslag til program skal ut på høyring.

Eit stort fleirtal støttar at programmet vert vedteke av Kongen i statsråd, men understrekar kor viktig det er å ha opne og breie prosessar ved utarbeiding av programmet og ved at programmet skal ha høg kvalitet.

Ein samla komité understrekar at kravet om fagleg uavhengigheit skal gjelda for all produksjon av offisiell statstikk, også den som går føre seg i etatar, der utøving av verksemd elles ikkje er fagleg uavhengig.

Det er spesielt to område som har vore oppe i den offentlege debatten rundt ny lov: om vi framleis skal ha eit todelt samfunnsoppdrag, og om den faglege uavhengigheita vert tilstrekkeleg vareteken i ny lov. Det er ikkje uproblematisk å fortsetja å ha ei todelt samfunnsoppgåve, både statstikk og analyse og forskingsdel. Komiteen meiner fordelane og samfunnsnytten ved å behalda ei todelt samfunnsrolle er større enn ulempene, noko som også hadde stor støtte blant dei fleste høyringsinstansane.

SSB skal vera ein uavhengig institusjon. Leiaren av det nasjonale statistikkontoret skal handla uavhengig under utføringa av sine faglege oppgåver. I ny lov vert styret erstatta av eit råd, og det skal vera breitt samansett og uavhengig. Det er litt ulik oppfatning i komiteen om kor mange medlemer rådet bør ha, men det er eit fleirtal for sju medlemer, og då reknar eg med at det vert slik.

Krav om fagleg sjølvstende inneber at statistikkfaglege vurderingar og spørsmål skal handsamast uavhengig av politisk eller tenestleg instruks. Det vil dermed ikkje vera mogleg for overordna myndigheit å instruera ei underliggjande verksemd om spørsmål som fell inn under den faglege uavhengigheita i produksjonen av offisiell statistikk, eller andre kvalitets- og publiseringskrav for slik produksjon. For å understreka uavhengigheit: Dersom SSB vurderer eit oppdrag som fagleg uforsvarleg eller ikkje gjennomførleg, skal dei kunna avvisa oppdraget.

SSB får tilgang til alle relevante opplysingar, også helseopplysningar. Det er viktig. Samstundes er det viktig at SSB ikkje gjev andre tilgang til helseopplysningar i strid med eventuelle reservasjonar. Her trengst det meir utgreiing, og reglane kring dette vil verta tekne inn i forskrift.

Det er avgjerande viktig med høg kvalitet og at ein varetek det å kunna samanlikna over tid. Sjølv om SSB kan avvisa oppdrag, meiner Arbeidarpartiet at dersom SSB meiner at metodevala har stor påverknad på resultata, eller at resultata vert misvisande, skal dette påpeikast. Det er viktig at det kjem fram i offentlegheita både kvifor og korleis metodevala slår ut og påverkar resultatet. Då held det ikkje å seia at det bør peikast på – nei: Det skal peikast på.

Arbeidarpartiet meiner også at det bør lovfestast tilsetterepresentasjon i rådet. Ei ordning der dei tilsette deltek, vil vera ei vidareføring av dagens praksis, som har fungert godt. Tilsetterepresentasjon vil gje rådet breiare tilfang av informasjon og gjera rådet betre i stand til å vareta bl.a. ombodsfunksjonen sin.

Så er det eit paradoks at trass i at Granavolden-plattforma seier at ein skal arbeida for utflytting av arbeidsplassar frå Oslo, vert ikkje fordelinga mellom Kongsvinger og Oslo følgd opp. Det er forskjell på ord og handling. Regjeringspartia vil ikkje støtta at SSB Kongsvinger vert styrkt i talet på årsverk og innhald. Det er oppsiktsvekkjande.

Eg tek opp alle forslaga der Arbeidarpartiet er medforslagsstillar.

Arbeidarpartiet skal røysta for forslag nr. 4, frå Senterpartiet, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:56:39]: Statistisk sentralbyrå er en viktig nasjonal institusjon, og god statistikk er helt avgjørende i et samfunn som Norge. Det er et viktig grunnlag for at vi skal ha et velfungerende samfunn, det er viktig for at en skal kunne fatte gode beslutninger, både gode beslutninger i stort og gode beslutninger som kan ha stor betydning for den enkelte borger i Norge. Derfor er det utrolig viktig at en har høy tillit til den statistikken som blir produsert offisielt i Norge, at den har god tillit, og at en har godt forankrede institusjoner til å ivareta statistikkproduksjonen i Norge.

Statistikkdirektører kommer og går, men statistikken skal bestå. Derfor er jeg helt enig i det som bl.a. saksordføreren sier her når det gjelder den faglige uavhengigheten til Statistisk sentralbyrå. Det er utrolig viktig at det ikke blir stilt spørsmål ved den. Samtidig er det også viktig at Statistisk sentralbyrå opererer innenfor noen rammer besluttet av folkevalgte. Det er ikke slik at eksempelvis nye direktører skal ha personlige prosjekter om å endre en så viktig institusjon. Nei, en slik viktig institusjon skal bygge på langsiktighet, på nøytral og korrekt informasjon og på at en bygger lange tidsserier. Den må være basert på behovene i det norske samfunnet, at det blir produsert statistikk som gir innsikt i det norske samfunnet, og som er relevant for norske forhold.

Selvsagt skal vi også delta i et internasjonalt samarbeid om statistikk, sånn at norsk statistikk kan sammenlignes med og inngå i internasjonal statistikk, bl.a. på et europeisk plan, men hele tiden må vi ha som utgangspunkt hva som tjener norske forhold. Hver gang det er snakk om hvorvidt vi skal inngå i ytterligere internasjonalt samarbeid, må en stille seg spørsmålet om dette vil gjøre statistikktjenestene bedre eller ikke. En må også stille spørsmål ved hver korsvei om hvordan en organiserer arbeidet med statistikk, og hele tiden også forsøke å redusere byråkrati. Eksempelvis – ved den saken som Stortinget skal ta stilling til i dag, er det anslått at en skal øke byråkratiet med de endringene som skjer.

Det en burde jobbe for, er at en gjennom politiske vedtak og god organisering bidrar til å redusere byråkrati. Her er det altså nok en gang fra dagens regjering et eksempel på en sak som har bidratt til å øke byråkratiet. Derfor synes jeg det er både skuffende og rart at ikke de øvrige partiene kan være med på Senterpartiets forslag om at en bør gå igjennom både vår nasjonale lovgivning og hvordan vi organiserer det nasjonalt, og også hvordan vi deltar i et europeisk samarbeid for å bidra til å redusere byråkratiet og ikke øke det, sånn som det ligger an til med denne saken her.

Så til det som går på statistikkprogrammene og hvordan de skal vedtas: De flerårige statistikkprogrammene er nettopp et viktig rammeverk og riktig styringsverktøy for statistikkproduksjonen. Da er det viktig at det er de folkevalgte, gjennom vedtak i Stortinget, som skal fatte beslutning om de flerårige statistikkprogrammene, at det ikke skal flyttes inn i lukkede rom, at det ikke skal være en beslutning som blir fattet enten innad i Statistisk sentralbyrå eller i byråkratiet i regjeringsapparatet. Det er de folkevalgte som til syvende og sist bør legge rammene for statistikkproduksjonen, sørge for at det er tillit, at det er nøytralitet, at det blir gitt god statistikk over tid.

Jeg vil med det fremme forslagene fra Senterpartiet.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:01:49]: Statistisk sentralbyrå har en viktig oppgave for samfunnet. Siden opprettelsen i 1876 har SSB bidratt til å gi både politikere og folk flest oversikt over hvordan Norge ser ut, i tall og statistikk. SSB holder styr på bl.a. hvor mange vi er i Norge, hva pengene brukes på, prisutviklingen, forurensning, natur, areal og økonomiske forskjeller.

SSB er en viktig del av vår felles kunnskapsbase og nasjonale hukommelse, og for å kunne utøve denne viktige samfunnsoppgaven er SSB helt avhengig av tillit i samfunnet. Det har SSB hatt i lang tid, og dette er en tillit vi må passe på at også holder seg i framtiden.

En viktig del av diskusjonen rundt SSB den siste tiden har dreid seg om SSBs faglige uavhengighet. En av bekymringene som har vært løftet fra flere hold, ikke minst i kjølvannet av tidligere SSB-direktør Christine Meyers avgang, handler nettopp om den faglige uavhengigheten til SSB. I denne proposisjonen legges det opp til at departementet kan pålegge SSB å gjennomføre «beregninger på særskilte modeller eller med bestemte forutsetninger, og om overordnede metodevalg». Videre står det at departementet som en del av styringsdialogen kan «avgrense omfanget og styre den tematiske innretningen av oppdragsfinansieringen».

Samtidig som det kan finnes gode grunner til en slik styring, er det helt avgjørende at dette skjer med tilstrekkelig åpenhet. Det oppstår fort dilemmaer knyttet til nettopp det at departementet kan styre SSBs virksomhet. For eksempel beskrev tidligere forskningsdirektør i SSB, Kjetil Telle, i en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i januar 2018 hvordan analyser av økonomiske fordeler og ulemper med innvandring sterkt påvirkes av hvilke modeller man legger til grunn. Det er derfor viktig at SSB påpeker det dersom metodevalg har stor innvirkning på resultatene.

Det er også bra at SSB har adgang til å avvise oppdrag om de mener oppdraget er faglig uansvarlig, ikke gjennomførbart eller for ressurskrevende. Stortinget må følge nøye med på at den faglige uavhengigheten til SSB ikke utfordres.

Så foreslår regjeringen å erstatte styret i SSB med et råd. Dessverre kommer ikke flertallet i dag til å benytte muligheten til å sørge for at rådet får en større bredde og bedre representasjon. SV foreslår to grep for å sikre det.

For det første foreslår SV at rådet skal utvides til 15 medlemmer i stedet for bare 7. Der sju personer ofte er en god størrelse på et styre, vil et råd med fordel kunne være større. På den måten kan man sikre at flere stemmer fra f.eks. forskningssektoren, interesseorganisasjoner, fagbevegelse og miljøbevegelse får mulighet til å være representert, for å sikre både den faglige kvaliteten og det samfunnsoppdraget som er gitt til SSB.

For det andre foreslår SV at de ansatte i SSB skal være representert i rådet, med representanter valgt av og blant de ansatte. Dette vil styrke rådets funksjon. Rådet skal ikke ha et eget sekretariat, og det vil i stor grad være avhengig av den informasjonen det får fra administrasjonen. Ansattrepresentasjon vil gi bedre tilgang til informasjon for rådet. De ansatte har en særlig innsikt i hvordan det daglige arbeidet i SSB foregår. Dette er viktig innsikt å ha med seg når rådet skal diskutere effektivitet og kvalitet i SSBs arbeid. Det er uforståelig at overgangen fra styre til råd skal brukes som anledning til å fjerne de ansattes representanter fra styringen av SSB.

Med dette tar jeg opp SVs forslag i Innst. 342 L.

Statsråd Siv Jensen [13:06:57]: La meg først få lov til å takke komiteen for arbeidet med regjeringens forslag til ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.

Offisiell statistikk er vårt felles faktagrunnlag og danner grunnlag for det offentlige ordskiftet, for politikk og for beslutninger ellers i samfunnet. Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for et solid rammeverk for offisiell statistikk.

Lovforslaget sier at SSB fortsatt skal være den sentrale statistikkmyndigheten i Norge. Videre skal SSB, som i dag, ha et todelt samfunnsoppdrag. Den andre delen av samfunnsoppdraget er å drive med forskning og analyse rettet mot Stortinget, regjeringen, partene i arbeidslivet og allmennheten.

Jeg er glad for at finanskomiteens innstilling gir bred oppslutning om forslaget til ny statistikklov.

SSB og andre produsenter av offisiell statistikk skal være uavhengige i hvordan statistikk utarbeides og formidles. Dette har vært et helt sentralt premiss for lovarbeidet og følger av EUs statistikkforordning. Vi må være trygge på at de som produserer statistikken, ikke er blitt instruert fra politikere eller andre.

Jeg er også glad for at det er bred enighet i komiteen om å opprette et flerårig nasjonalt program for offisiell statistikk, og at beslutningen av statistikkprogrammet legges til Kongen i statsråd.

Programmet skal ha en klar, faglig forankring, og både produsenter og brukere av statistikk skal involveres i utformingen. Dette sikres ved at SSB skal foreslå et statistikkprogram etter samråd med andre statistikkprodusenter. Forslaget skal så sendes på en bred, offentlig høring. Det skal være åpenhet om utformingen av programmet.

Lovforslaget inneholder adgang for SSB til å pålegge opplysningsplikt og til å kunne gi tilgang til innhentede opplysninger til forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Lovforslaget utvider kretsen for hvem som skal kunne få tilgang til opplysninger, sammenlignet med i dag. Samtidig er det viktige personvernhensyn som må ivaretas. Den europeiske statistikkforordningen setter også grenser for andres tilgang til opplysninger som SSB har innhentet.

Vi mener at vi har funnet en god balanse mellom disse viktige hensynene med det lovforslaget vi legger frem. Ved å ta inn begrensninger for tilgang i forskrift vil man kunne vurdere og eventuelt justere denne etter hvert som man lærer og vinner erfaring.

Jeg er glad for komiteens støtte til regjeringens forslag om å erstatte styret med et råd. Rådet vil ikke ha beslutningsmyndighet.

Ansattrepresentanter er ikke naturlig i et råd. For å sikre at rådet har informasjon om de ansattes syn i administrative saker, legger departementet opp til at synspunkter fra de ansattes organisasjoner skal følge med sakspapirene.

Det normale i statsforvaltningen er å ha verken et styre eller et råd. De ansattes rettigheter er likevel godt ivaretatt gjennom Hovedavtalen i staten, og det vil de også være i SSB.

Med dette lovfremlegget følger regjeringen også opp Stortingets vedtak fra i fjor høst:

«Stortinget forutsetter at før det foretas omfattende endringer i SSB, herunder oppfølging av statistikklovutvalget, legges det opp til en åpen demokratisk debatt, herunder en egen sak til Stortinget.»

I lovfremlegget foreslås det at nærmere bestemmelser kan fastsettes i forskrifter med hjemmel i loven. Innholdet i de mest sentrale forskriftene er allerede omtalt i proposisjonen. Regjeringen mener fastsettelsen av slike forskrifter bør gjøres etter normal saksgang for forskrifter, uten at de forelegges for Stortinget.

Regjeringen ber i proposisjonen videre om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om forordning om endringer i statistikkforordningen. Denne vil tas inn i forskriften til loven.

Forskriftshjemmelen åpner for at også senere endringer i forordningen kan tas inn. Dersom det skjer endringer i forordningen som krever Stortingets samtykke, vil det også fremover bli fremmet som egen sak.

Svein Roald Hansen (A) [13:18:58]: Det er bra at alle partier ser verdien av å ta statistikkforordningen inn i EØS-avtalen. Det viderefører vårt samarbeid med EU-landene på statistikkområdet, og det gjør det mulig å sammenlikne våre tall med nabolandenes.

Det beskrives i en særmerknad som essensielt at man kan samarbeide med andre land, bl.a. for å kunne produsere statistikk som kan sammenliknes. Ja, det sies endog at det vil være i Norges interesse å kunne fortsette statistikksamarbeidet med europeiske land på utvalgte områder. Da er det jo en fordel at landene fører statistikk på grunnlag av samme faglige prinsipper. Jeg tror egentlig en samlet komité er helt enig i dette.

Den nye forordningen vil faktisk også være et positivt bidrag til å presisere statistikkmyndighetenes faglige uavhengighet og til å styrke kvaliteten på både norsk og europeisk statistikk. Dette er jo forhold vi har lagt stor vekt på i arbeidet med ny statistikklov.

At det europeiske regelverket baserer seg på de samme prinsippene om faglig uavhengighet, er en styrke. Vi kan stole like mye på statistikken fra våre naboland som fra vårt eget statistikkbyrå.

At høyere kvalitet kan kreve høyere bemanning, mener jeg vanskelig kan omdøpes til byråkratisering. Vi mener det er snakk om økt kvalitet. Det er bra at det er en enstemmig komité som sier ja til å ta forordningen inn i EØS-avtalen.

Da er det litt pussig at Senterpartiet i Innst. 343 S er enig i å ta statistikkforordningen inn i EØS-avtalen, mens partiet i Innst. 342 L om statistikkloven går imot § 21, som nettopp handler om å gjennomføre den samme EØS-rettsakten.

Ellers legger vi merke til at ingen fra regjeringspartiene finner grunn til å ta ordet i denne debatten. Jeg vil advare mot en slik holdning. Man vet man har flertall i salen, man får sine vedtak igjennom, men å unnlate å delta i debatten kan fort framstå som en smule arrogant, selv om det er bred enighet i en sak.

Nina Sandberg (A) [13:21:27]: Ny statistikklov er viktig for videre utvikling av offisiell statistikk i Norge. Dagens rammeverk trenger modernisering og å rustes for framtidig utvikling.

Når jeg tar ordet, er det for å betone at Statistisk sentralbyrå har hatt og skal fortsette å ha en sentral rolle i denne utviklingen – og dermed i den norske samfunnsmodellen.

Med dette forslaget videreføres SSBs todelte samfunnsoppdrag. Byrået skal være den sentrale statistikkmyndigheten og bedrive forskning og analyse. Med statistikk og forskning er SSB med og legger nødvendige premisser for norsk politikkutforming, samfunnsdebatt, lønnsdannelse og samfunnsutvikling.

For Arbeiderpartiet er det viktig å løfte fram at nettopp SSBs faglige uavhengighet har bidratt til å gi statistikkproduksjonen høy legitimitet både hos myndighetene, hos partene i arbeidslivet, i samfunnet og i befolkningen ellers. Denne tilliten til analyser og statistikk er helt grunnleggende.

Derfor, når ny statistikklov vedtas, skal vi markere tydelig fra denne talerstolen at det er lovgivers klare intensjon at SSB er og fortsatt skal være en faglig uavhengig institusjon. Vi skal være klar på at SSB, på begge områder av samfunnsoppdraget sitt, skal ha den nødvendige uavhengigheten i oppgaveutførelsen.

Det er grunn til å understreke dette, nettopp opp mot den debatten som har vært i mediene rundt regjeringens proposisjon og i lys av den usikkerheten som kom til syne i høringen.

En samlet komité poengterer at kravet om faglig uavhengighet skal gjelde for all produksjon av offisiell statistikk, og at dette kravet innebærer at statistikkfaglige vurderinger og spørsmål behandles uavhengig av politisk eller tjenstlig instruks.

Det bør også noteres at SSB ønsker den nye loven velkommen og er av den oppfatning at den tydeliggjør SSBs faglige uavhengighet i tråd med internasjonale retningslinjer for offisiell statistikk.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet vil at SSB skal kunne utvikle seg i takt med ny forskning, nye modeller og faglig utvikling. SSBs viktige samfunnsoppdrag tilsier grundige faglige vurderinger og bred forankring før det gjøres større endringer, enten det angår SSBs uavhengighet, modellbruk eller forskningsaktivitet.

Bård Hoksrud (FrP) [13:24:26]: Det er bred enighet om dette, derfor behøver man ikke ta ordet bare for å gjøre det, når man stort sett er enig. Jeg mener at statsråden har redegjort for dette på en veldig god måte.

Jeg er helt enig – statistikk er vårt felles faktagrunnlag. Det er en viktig premiss for utviklingen av samfunnet vårt. Uavhengigheten er også svært viktig, det er det bred enighet om.

Dagens lov er fra 1989, og arbeidet med statistikk har endret seg mye på disse 30 årene. Det er bare gjort mindre justeringer før man nå fremmer dette lovforslaget.

Jeg synes også det er viktig å ha med at dataene som SSB utarbeider, er viktig for forskningsformål. Samtidig må hensynet til personvern ivaretas på en betryggende og god måte. I proposisjonen foreslås det at forskningsinstitusjoner og offentlige myndigheter kan søke om tilgang til dataene, men ikke andre. SSB skal ikke gi tilgang til opplysninger innhentet fra helseregistre.

Det stilles videre strenge krav til at opplysningene bare kan brukes til statistiske formål, forskning og analyser, slik det er i den europeiske statistikkforordningen. Det foreslås at taushetsplikt for personopplysninger oppheves etter 100 år og for andre opplysninger etter 60 år, slik det er i dagens lov. Jeg er veldig glad for at man er klar og tydelig på at man har et strengt personvern, for det er viktig for innbyggerne våre og også for tilliten til dette.

Det er litt artig å høre på representanten fra Senterpartiet, for plutselig er han veldig opptatt av at man sammen med EU skal se på muligheter for å redusere byråkratiet. Byråkrati er noe denne regjeringen har vært opptatt av, og som Fremskrittspartiet er svært opptatt av, at vi skal se på hvordan vi kan gjøre ting på en mer effektiv og fornuftig måte. Men det er ikke alltid sånn at man behøver å stemme for et forslag for å gjøre det man alltid gjør, nemlig å se hvordan vi forvalter og bruker det offentliges ressurser på en best mulig måte.

Jeg ser veldig fram til at Senterpartiet nå blir mer positive til ABE-reformen og andre reformer som kan kutte i byråkrati. Ofte opplever man det stikk motsatte, at man har et senterparti som sitter helt stille i båten og er imot alt som handler om endringer, alt som handler om å effektivisere og å gjøre ting enklere og rimeligere for samfunnet – det som gjør at man kan bruke pengene på de viktige oppgavene, nemlig å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne i landet vårt.

Jeg ser fram til at Senterpartiet skal begynne å endre kurs og være enig i at man faktisk må ta grep for å sikre at vi skal kunne bruke pengene på det som er viktig, nemlig å gi gode velferdstjenester og gode ordninger til dem som trenger det, og at vi har minst mulig byråkrati.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:27:25]: Først til det faktum at Senterpartiet, sammen med flere andre partier, har forslag til endring i § 21 i statistikkloven: Ja, det skulle bare mangle. Den praksis som er etablert, er at et ganske omfattende EU-regelverk kan inkluderes i norsk lovgivning uten at det har vært behandlet gjennom en samtykkeproposisjon i Stortinget eller gjennom ordinær sak. Det mener vi er uklokt. Vi mener det er viktig at når det også i framtiden kommer nye EU-regelverk, skal det være gjenstand for en ordentlig, seriøs og grundig demokratisk behandling. Dersom det kun er tekniske og mindre ting, står det også i forslaget at det kan gjøres innenfor den fullmakt som regjeringen har gjennom forskrift.

Når vi skal tilslutte oss internasjonale forpliktelser, og i en del sammenhenger er det også forordninger som skal implementeres direkte, er det faktisk viktig at vi har en seriøs og ordentlig behandling og vurderer fordeler og ulemper med det.

Til representanten Hoksrud og det som går på byråkrati: Det man har sett med dagens regjering, er at man kutter i tjenestene nær folk rundt om i Norge. Man kutter i de mest grunnleggende tjenestene, mens byråkratiet ikke blir redusert det grann. Det øker dag for dag – spesielt det byråkratiet som er i området rundt regjeringskvartalet og stortingsbygningen, de institusjonene som er nærmest regjeringen. Det er der byråkratiet øker. Politidirektoratet, som Fremskrittspartiet i 2013 gikk til valg på skulle legges ned, har ikke blitt lagt ned. Det har blitt nesten doblet i antall ansatte. Men kan gå gjennom direktorat etter direktorat – nye tilsyn, nye direktorat, mer byråkrati. Det er det samme i denne saken. Selvsagt skal man ha kvalitet i statistikkproduksjonen, man skal ha kvalitet i alt det offentlige gjør, men likevel stiller man krav om at man skal effektivisere. Det er mye viktigere at man prioriterer pengene til det mest grunnleggende, nemlig tjenestene nær folk – helsetjenester og et trygt og tilstedeværende politi – enn at man har en rørende omsorg for å bevare og øke antall arbeidsplasser i statistikkproduksjon. Ja, statistikk er viktig, men vi må også sørge for å fokusere på å redusere byråkratiet. Der det er viktigst å redusere byråkratiet, står Fremskrittspartiets innsats i regjering dessverre til stryk.

Elin Rodum Agdestein (H) [13:31:43] (ordfører for sakene): Først en takk til komiteen for samarbeidet i saken om endringer i verdipapirhandelloven mv.

Jeg vil redegjøre kort for hovedtrekkene i proposisjonen, samtykkedelen og lovdelen og for innstillingen.

Regjeringen ber om Stortingets samtykke til å innlemme markedsmisbruksforordningen og prospektforordningen i EØS-avtalen. Sistnevnte er allerede inntatt i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjennelse, mens det når det gjelder markedsmisbruksforordningen, bes om forhåndssamtykke for innlemmelse basert på et utkast vedlagt proposisjonen.

Komiteens flertall støtter dette på vilkår av at saken blir forelagt Stortinget på nytt dersom en beslutning om innlemmelse av markedsmisbruksforordningen vil avvike vesentlig fra vedlagte utkast. Utkast til innstilling er også forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som slutter seg til innstillingen.

Det foreslås at lovendringene, som jo er en konsekvens av innlemmelse av de to nevnte forordningene i EØS-avtalen, gjennomføres i verdipapirhandelloven. Lovendringene omfatter i hovedsak bestemmelser om markedsmisbruk og prospekter for verdipapirer samt nye virkemidler for tilsyn, sanksjoner og straffebestemmelser ved overtredelse av verdipapirhandelloven. Endringene i de to forordningene er en del av en større revisjon av EØS-regelverket på finansmarkedsområdet. Lovendringene som foreslås, bygger på Verdipapirlovutvalgets arbeid, og formålet er like vilkår for finansaktører i EØS-markedet, økt investorbeskyttelse og å opprettholde den høye tilliten som er i det norske kapitalmarkedet. Endringene vil innebære at det blir enklere for små og mellomstore bedrifter å hente inn kapital, og det til en lavere kostnad enn i dag.

Når det gjelder markedsmisbruksforordningen, vil et nytt regelverk omfatte bestemmelser om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon, mv. Nasjonale regler om forbud mot urimelige forretningsmetoder videreføres.

Videre innebærer prospektforordningen forenklinger sammenlignet med gjeldende regelverk når det gjelder krav til prospekter, idet beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-prospekter ved offentlige tilbud heves fra 5 mill. til 8 mill. euro. Nåværende beløpsgrense for utarbeidelse av nasjonale prospekter for offentlige tilbud opprettholdes. Den gjelder for tilbud mellom 1 mill. og 8 mill. euro. Slike prospekter skal fortsatt registreres i Foretaksregisteret.

Det innføres også nye administrative sanksjoner og økt strafferamme ved overtredelse bl.a. av bestemmelser om god forretningsskikk og ulovlig spredning av innsideinformasjon. Og Finanstilsynet vil etter dette få utvidet tilgang på trafikkdata knyttet til handel med verdipapirer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:34:58]: Når en skal ta stilling til et nytt EU-regelverk som kommer, må en både ta stilling til hva som er fornuftig og ikke fornuftig å godta fra norsk side, og hvordan det skal gjennomføres i norsk rett. Det regelverket vi snakker om her, både gjennom prospektforordningen og markedsmisbruksforordningen, er et viktig regelverk, og det er et komplisert regelverk med potensielt store konsekvenser for dem som skal følge opp regelverket, og for dem som har ansvar for å etterleve det i praksis.

Derfor er det viktig at en sørger for at lovverket, slik det framkommer, er oversiktlig. Det er viktig at en sørger for at lovverket er forståelig, og det er viktig å sørge for at lovverket er lett tilgjengelig. Det er viktig for oss som folkevalgte, som skal vurdere om det som blir gjennomført, er fornuftig. Det er viktig for forvaltningen, som skal følge det opp. Det er viktig for domstolene. Og det er ikke minst viktig for alle de bedriftene og enkeltpersonene som har ansvaret for å etterleve regelverket i praksis.

Det en gjør knyttet til forordningen, er at en EU-forordning altså skal gjelde direkte i Norge. Den skal altså bli vedtatt som tilvisinger i loven. Norsk lov skal ha tilvising til en EU-forordning som EU på et senere tidspunkt kan endre. Det står altså ikke konkret i lovteksten hva som er de konkrete bestemmelsene, men en henvisning til et EU-regelverk. Det er en måte å implementere et regelverk på som er svært problematisk, og som gjør det vanskeligere for dem som skal etterleve regelverket, faktisk å forholde seg til det.

Det handler ikke om hva en skal godta og ikke godta som norsk lov, men om hvordan en skal kunne lese av loven hva som er forpliktelsene, og hvordan loven skal kunne endres i ettertid. Det handler også om at informasjon, viktig informasjon, skal være tilgjengelig på norsk språk, og i dette tilfellet bl.a. viktig informasjon som først blir tilgjengelig på norsk i ettertid. De EØS-tilpasninger som blir gjort, er eksempelvis ikke tilgjengelige på norsk i henhold til denne proposisjonen. Derfor er det behov for å sørge for at vi har klare og tydelige lover i Norge.

Jeg vil med det ta opp det forslaget Senterpartiet står bak.

Statsråd Siv Jensen [13:38:23]: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i reglene om markedsmisbruk og prospekter for verdipapirer. De nye reglene tilsvarer forventede EØS-regler om markedsmisbruk og EØS-forordninger om prospekter. Regler om markedsmisbruk er sentralt for et velfungerende marked. Innsidehandel og annen markedsmisbruk svekker tilliten til verdipapirmarkedet og med dette tilgangen på kapital til næringslivet. Etter de nye markedsmisbruksreglene vil flere typer instrumenter og handelsplasser omfattes. Dette vil gi tryggere handel også på andre markedsplasser enn regulerte markeder.

Felles EØS-regler om prospekt gir tilgang til kapital i hele EØS-området uten å måtte utarbeide mer enn ett prospekt. Prospektreglene skal gi vern for investorer i forbindelse med offentlige tilbud. Investorene skal få tilgang til den relevante informasjonen fra tilbydere. Utarbeidelse av prospekt medfører også kostnader for tilbyderne. Ett av formålene med de reviderte EØS-prospektreglene er å opprettholde investorbeskyttelsen samtidig som det innføres forenklinger i kravene til prospekt.

Det enkelte land kan, innen et nærmere angitt intervall, fastsette beløpsterskelen for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt. Regjeringen foreslår at terskelen i Norge økes fra 5 mill. euro til 8 mill. euro. Dette vil innebære mer effektiv kapitalinnhenting. Regjeringen mener imidlertid det fortsatt bør opprettholdes krav om tilstrekkelig informasjon ved tilbud til offentligheten på over 1 mill. euro, og at slike nasjonale prospekter gjøres allment tilgjengelige ved registrering i Foretaksregisteret.

Regjeringen fremmer også forslag til endringer i reglene om tilsynsvirkemidler og sanksjoner ved overtredelse av verdipapirhandelloven. Det foreslås bl.a. nye bestemmelser om administrative sanksjoner. Tilstrekkelige og tidsriktige tilsynsvirkemidler og sanksjoner er nødvendig for en effektiv regeletterlevelse. Samtidig er det viktig at rettssikkerheten ivaretas.

Det er på denne bakgrunn foretatt en grundig gjennomgang av behovet for virkemidler og reguleringen av disse, med utgangspunkt i retningslinjer fra Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen ber Stortinget om samtykke til regler som er viktige for å opprettholde en høy grad av tillit og effektivitet i det norske kapitalmarkedet. Velfungerende markeder med like vilkår i EØS er sentralt for at norske aktører effektivt kan innhente kapital.

Sivert Bjørnstad (FrP) [13:44:00] (ordfører for saken): La meg begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, en sak som er en oppfølging av en stortingsmelding vi behandlet her i Stortinget for få måneder siden. Den gangen sa jeg at det var bra at regjeringen la fram en slik melding før lovproposisjonen, slik at man sikret bred politisk enighet om noe så viktig som sentralbankloven og de andre lovene vi forandrer og endrer på i dag. Det mener jeg også i dag, og komiteens innstilling viser at det er bred enighet om de ulike forslagene.

Bakgrunnen for at man foreslår å behandle en ny sentralbanklov, er at sentralbankvirksomheten er blitt vesentlig endret de siste årene. Nåværende sentralbanklov ble vedtatt i 1985 og avløste den tidligere loven av 1892. Det er altså ikke hvert år vi behandler disse sakene.

Norges Bank er helt sentral og helt instrumentell for den finansielle infrastrukturen i landet vårt og for den enkelte av oss – både som bankenes bank, som mynt- og seddelpresse, som finansiell stabilisator og ikke minst for de av oss som betaler renter på lån vi har, eller som får renter på innskudd vi har. Alt dette stammer til sjuende og sist fra vedtak i Norges Bank. Dette skal banken fortsette å gjøre også i framtiden, men med en litt annen organisering.

Regjeringen følger opp det den varslet i meldingen som Stortinget behandlet tidligere i år. Det opprettes en fagkomité for pengepolitikk og finansiell stabilitet som skal stå for utøvelsen av pengepolitikken, som i dag ligger i hovedstyret. Hovedstyret utvides med ett medlem – til ni – og skal omfatte sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne medlemmer, alle oppnevnt av Kongen i statsråd. Representantskapet fortsetter som i dag, i motsetning til hva Gjedrem-utvalget foreslo. En samlet komité viser til at representantskapet er viktig for å beholde den demokratiske kontrollen over banken.

Uenighetspunktene mellom posisjonen og opposisjonen i innstillingen viser først og fremst hvor bred enigheten er i denne saken. På tross av at en samlet komité mener at utgivelse av jubileums- og minnemynter ligger på siden av en sentralbanks kjernevirksomhet, fremmer opposisjonen forslag i dag om at regjeringen skal legge fram et lovforslag som innebærer at Norges Bank fortsatt har en lovfestet plikt til å utgi minnemynter og sirkulasjonsmynter med spesialpreg – selv om dette altså ligger utenfor kjernevirksomheten.

Det er en uenighet om daglig leder av NBIM, oljefondet, skal tilsettes på åremål, eller om vedkommende skal ansettes av hovedstyret på ordinære vilkår.

En del av opposisjonen mener at målloven må gjøres gjeldende for Norges Bank og all dens virksomhet, og at arbeidsspråket skal være norsk i hele virksomheten. Det må da også bety at norsk skal være arbeidsspråket på kontorene i New York, London og Singapore, selv om det i en tenkt situasjon ikke skulle arbeide nordmenn der.

Videre foreslår SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt at lov om Statens pensjonsfond må endres slik at fondet pålegges å ta hensyn til klima og klimarisiko, samt at det skal arbeide for reduserte klimagassutslipp internasjonalt. Heldigvis får ikke dette flertall, og de ansvarlige partiene i denne salen mener fortsatt at oljefondet ikke skal være et virkemiddel i utenrikspolitikken, ei heller i klima- og miljøpolitikken. Det er fornuftig.

Med den nye loven sikrer vi sentralbanken og dens virksomhet gode forutsetninger for å gjøre den jobben de skal gjøre, og jeg er sikker på at jeg har med meg hele komiteen når jeg sier at vi setter pris på den jobben sentralbanken og sentralbankens etater gjør. Den jobben gjør de på vegne av oss alle.

Svein Roald Hansen (A) [13:48:01]: Det er, som saksordføreren pekte på, og som ved behandlingen av meldingen i februar, bred enighet om hovedlinjene i ny sentralbanklov.

Vi er tilfreds med at finansministeren valgte å endre ordlyden i formålsparagrafens annet ledd, slik at hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting sidestilles med oppgaven å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet.

Vi støtter ikke forslaget fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt om gjennom formålsparagrafen å skulle pålegge sentralbanken et ansvar for at Norge når sine klimamål, og den omstilling som er nødvendig i så måte. Det ansvaret ligger hos oss, på politikernes bord, selv om klimarisiko selvsagt er et element som også må være med i bankens vurderinger av de økonomiske og finansielle utsiktene.

Det er ett viktig punkt det er uenighet om, nemlig ansettelsesvilkårene for daglig leder av NBIM. Finansdepartementet begrunner forslaget om åremål med behov for «rotasjon og nytenkning».

«Rotasjon» blant hvem? Dette er en av de viktigste stillingene her i landet. Pensjonsfondet leverer nesten hver femte krone til statsbudsjettet, og det står for den tredje største inntektskilden på vårt statsbudsjett etter moms og personskatt.

Oppgaven med å levere slike resultater er ikke egnet for «rotasjon». Etter mitt skjønn ligger det i åremål en ekstra beskyttelse mot oppsigelse. Det skal sentralbanksjefen ha, fordi banken skal ha en uavhengighet. Daglig leder av NBIM bør måles på resultatkrav, på evne til å lede og utvikle organisasjonen, sammen med styret. Hvis behovet for fornyelse oppstår, er det en oppgave for styret å foreta det nødvendige skiftet.

Det kan også ses motsatt: Hva om den daglige lederen tåler belastningen og leverer gode resultater? Hvorfor i all verden skal styret da ikke ha mulighet til å beholde vedkommende lenger enn 2 x 5 år?

Jeg håper ikke at en slik forvaltningstankegang også vil prege de krav Finansdepartementet vil stille til det nye sentralbankstyret i dets ansvar for forvaltningen av fondet.

Nå må sentralbankstyrets samlede kompetanse i betydelig større grad rettes inn mot det som vil være dets viktigste oppgave, nemlig forvaltningen av pensjonsfondet, kompetanse om og erfaring fra kapitalforvaltning i internasjonale markeder og måling, styring og kontroll av risiko.

Gjennom instruksen til Norges Banks styre må Finansdepartementet også vektlegge at styret utvikler SPUs organisasjon og forvaltningspraksis, og at styret regelmessig informerer om sine vurderinger av risikobildet i finansmarkedene og i internasjonal økonomi.

Jo større del av statsbudsjettet som er avhengig av avkastningen fra pensjonsfondet, jo viktigere er risikostyringen i fondet. Det må også gjenspeiles i rapporteringskravene fra styret til Finansdepartementet og til Stortinget gjennom de årlige meldingene.

Vi støtter å lovfeste at fondet skal investeres i utlandet. Det har vært lagt til grunn hele tiden. Når man ser flere mer eller mindre fantasifulle forslag om bruken av fondet her hjemme, burde vi kanskje vurdere å grunnlovfeste dette prinsippet.

Det er en uenighet til som bør nevnes, nemlig minnemyntene. Regjeringen foreslår at bankens ansvar for minnemyntene fjernes, som også saksordføreren pekte på. Det skal ikke bety at banken likevel ikke skal kunne utstede sirkulasjonsmynt med spesialpreg eller unntaksvis utgi minnemynter. Det er vi uenige i, sammen med en rekke høringsinstanser. Derfor foreslår vi, sammen med flere partier, at lovfestingen av bankens ansvar for dette videreføres. Det ligger en ekstra anerkjennelse og en sterkere symbolkraft bak minnemyntene om dette fortsatt er forankret i sentralbankloven.

Jeg håper finansministeren kan tenke igjennom dette en gang til, slik hun gjorde da hun fjernet ordet «eller» i formålsparagrafen. Det er ingen skam å snu i et slikt spørsmål heller.

Med dette tar jeg opp forslagene som Arbeiderpartiet står bak sammen med andre i innstillingen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:52:34]: Det er rammeverket rundt en særdeles viktig virksomhet for Norge, en særdeles viktig institusjon – Norges Bank – vi behandler i dag. I slike saker er det ekstra viktig at en forsøker å legge på plass et fundament som kan stå seg over tid, gjennom skiftende regjeringer og skiftende flertall i denne salen.

Derfor vil jeg, som jeg også var inne på i forbindelse med behandlingen av meldingen tidligere i år, gi regjeringen anerkjennelse for faktisk å ha bidratt til å ha en prosess opp mot de ulike partiene på Stortinget i denne saken – slik at man kan forsøke å finne brede kompromiss, som kan stå seg over tid, om de viktigste spørsmålene. Det er viktig for sentralbanken og styringen av den, men det er ikke minst viktig for Norge som nasjon, og for hvordan vi forvalter de store rikdommene vi har, også gjennom de virkemidlene som ligger i sentralbanken og Statens pensjonsfond – både Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland.

Det er ikke bare gjennom den loven vi har til behandling i dag, at en legger rammer for pengevesenet og pengestellet i Norge. Det er grunnlovfestet, i Grunnloven § 75 c, at Stortinget skal «føre oppsyn med pengestellet i riket». En av de tingene som jeg og Senterpartiet er veldig glad for at en har sørget for gjennom behandlingen av denne saken, er å slå tydelig fast at vi fortsatt skal ha et representantskap – noe som er en viktig oppfølging av nettopp den grunnlovsparagrafen, ved at vi skal ha et representantskap som også skal ha makt og innflytelse til å følge sin rolle som kontroll- og tilsynsorgan – og at vi skal sørge for at representantskapet skal ha en dialog med Stortinget.

Til diskusjonen om Statens pensjonsfond utland og lovfesting av at en kun kan investere i utlandet: Jeg hører representanter fra andre partier vise til at det vil være klokt, bl.a. for å kunne begrense oljepengebruken til dagens regjering. Men det er ikke det en diskuterer i denne saken. I det spørsmålet er jeg helt enig med representanten Hagen, som har sagt at det forslaget som fikk flertall på Fremskrittspartiets landsmøte, om å bruke 100 mrd. kr av oljefondet til å redusere bompengegjeld, har ingenting å gjøre med den paragrafen vi diskuterer her i dag. Det er helt riktig. Og dagens regjering bruker stadig mer oljepenger, setter nye rekorder år for år. Det kan en altså gjøre innenfor det rammeverket vi har i dag. Men det vi diskuterer i dag, er om en skal lovfeste at oljefondet, under enhver omstendighet, ikke skal kunne investeres i Norge – for å bidra til å sikre verdier i Norge, for å bidra til å sikre eierskap i Norge, for å bidra i akutte situasjoner eller mer langsiktige strategiske situasjoner.

Jeg er helt enig i at en skal beholde den hovedfordelingen som har vært, med at Statens pensjonsfond utland har investert i utlandet, og at vi har brukt andre virkemidler i Norge, både gjennom folketrygdfondet og det eierskapet som en har gjennom det – men også at vi sørger for andre virkemidler, bl.a. gjennom et grønt investeringsselskap, som Senterpartiet har tatt til orde for, for å legge til rette for strategiske investeringer i viktige nye og fornybare næringer i Norge. Men å fraskrive seg det verktøyet som Statens pensjonsfond utland også er, til – i en gitt situasjon, under ekstraordinære forhold og spesielle omstendigheter – å kunne bruke det til å investere i Norge, er uklokt, og det fratar Stortinget et viktig handlingsrom.

Avslutningsvis helt kort til diskusjonen om formålsparagrafen: Jeg er glad for at en i komiteen nå i hvert fall har sørget for at en er enig om en felles formålsparagraf. Jeg er også glad for at komiteen har samlet seg om noen merknader knyttet til forståelsen av formålsparagrafen, for formålsparagrafen er helt grunnleggende for styringen av pengepolitikken i Norge. Derfor har man, bl.a. fra en samlet komité, sagt:

«Å opprettholde pengenes verdi vil være et overordnet mål for pengepolitikken. Ved å sikre prisstabilitet og lav inflasjon kan pengepolitikken bidra til høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid.»

Det er det prinsippet som blir lagt til grunn med den nye formålsparagrafen, et prinsipp som Senterpartiet har tatt til orde for og argumentert for underveis i prosessen. Da vil jeg advare mot omkamp om det prinsippet, som enkelte partier tar til orde for gjennom merknader i denne saken. Det er viktig at vi ikke får nye diskusjoner og nye runder med usikkerhet om hva som ligger til grunn for sentralbankens virksomhet og formål.

Jeg vil med det ta opp forslag nr. 3, fra Senterpartiet og SV.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:57:58]: Klimaet påvirker den norske økonomien allerede og vil i framtiden påvirke den norske økonomien enda mer. Heldigvis kan vi begrense denne påvirkningen hvis vi begynner å ta hensyn til klimaet og klimarisikoen nå. I Norge har vi mange ressurser som gjør det enklere å se lyst på klimakrisen. Vi har bl.a. dyktige fagarbeidere og smarte hoder som stadig finner mer miljøvennlige måter å produsere varer og energi på. Vi har et langstrakt land og et rikt hav som aldri slutter å gi oss mat og materiale hvis vi bare forvalter det godt nok. Ikke minst har vi betydelig med penger på bok, som vi selv velger hvordan vi bruker. Sentralbanken må bidra til at Norge når klimamålene vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler.

For å få gode resultater må vi ha god organisering. Regjeringens forslag om at daglig leder for NBIM skal ansettes på fem års åremål med mulighet for forlengelse, legger opp til en dårlig organisering der sjefen for våre felles sparepenger ikke ansvarliggjøres nok i den store oppgaven. Hovedstyret i Norges Bank bør fortsette å ansette daglig leder for NBIM på vanlig måte. På den måten beholdes en god mekanisme for å sikre gode resultater.

Videre vil jeg kommentere forslaget om å lovfeste at Statens pensjonsfond utland kun skal brukes til å investere i utlandet og i utenlandsk valuta. Selv om vi mener at det ikke er nødvendig å lovfeste dette, støtter SV prinsippet om at sparepengene våre skal brukes til sparing, og at oljeinntektene må innfases på en ansvarlig måte. Argumentet om at vi nå har så store oppgaver å løse at vi må jukse og gå utover statsbudsjettet, som vedtas av et folkevalgt parlament, er ikke godt nok.

Vi har råd til å bruke store penger på grønn omstilling selv uten å åpne opp pensjonsfondet utover handlingsregelen. Problemet er ikke at vi ikke har nok handlingsrom over statsbudsjettet, men at stortingsflertallet gang på gang velger å bruke de store pengene på asfalt foran togskinner og på oljeleting foran grønne energiinvesteringer.

Problemet er altså ikke at vi har for lite penger i Norge, men at vi bruker dem feil. De enorme investeringene i oljesektoren fortrenger f.eks. investeringer i fastlandsindustri og omstilling av økonomien. For det er mange gode miljøtiltak som koster penger. Vi kunne med fordel brukt mer på skogvern for å bevare biologisk mangfold, lagre karbon, beskytte truede arter og gi mer driftsvansketilskudd til bøndene, slik at de lettere kunne gi oss lokal, trygg og miljøvennlig mat. Men vi trenger ikke bruke av pensjonsfondet for å gjøre det. Det kan vi få til ved f.eks. å slutte å gi skattelettelse til de aller rikeste.

Jeg vil ta opp forslagene nr. 4–6.

Statsråd Siv Jensen [14:01:48]: La meg først få takke komiteen for arbeidet med forslaget om ny sentralbanklov.

Lovforslaget er basert på at Norges Bank fortsatt skal være operativ forvalter av Statens pensjonsfond utland, og at banken får en ny og mer moderne styringsstruktur med en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Representantskapets rolle som Stortingets kontroll- og tilsynsorgan og oppgavene med å fastsette budsjett og regnskap videreføres som i dag.

Vi vil med dette bygge videre på løsninger som har tjent oss vel. Samtidig gjør vi tilpasninger for å stå best mulig rustet i møte med endrede utfordringer. Blant annet er Statens pensjonsfond utland nå en langt større og mer krevende del av Norges Banks ansvarsområde enn da banken fikk oppgaven med å forvalte fondet. Den nye strukturen vil bl.a. frigjøre kapasitet i hovedstyret til oppfølging av kapitalforvaltningen, samtidig som rollene internt i Norges Bank tydeliggjøres.

Lovforslaget innebærer videre en tydelig formålsbestemmelse for Norges Bank og at sentralbankens uavhengighet i virkemiddelbruken tydeliggjøres.

Sentrale spørsmål som ligger til grunn for lovforslaget, er tidligere blitt lagt frem for Stortinget i Meld. St. 7 for 2018–2019, Om ny sentralbanklov.

Jeg er glad for at finanskomiteens innstilling viser bred oppslutning om rammeverket som er skissert i lovforslaget. Regjeringen legger vekt på at det er bred enighet om og forståelse av hva sentralbanken skal gjøre, hvilken rolle den skal ha i samfunnet, og hvilket formål den skal tjene. Den brede oppslutningen legger til rette for et godt og stabilt rammeverk for Norges Bank.

Komiteen har samlet seg om en overordnet målformulering for Norges Bank. Norges Bank skal ha som formål å opprettholde pengenes verdi, sørge for stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem.

Sammenlignet med sentralbanklovutvalgets forslag og stortingsmeldingen som ble lagt frem i oktober i fjor, har regjeringen endret på formuleringene for å imøtekomme merknader fra et mindretall av komiteen i Stortingets innstilling til meldingen. Forslaget som har samlet flertall, innebærer derfor at Norges Bank som en del av formålet skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.

Som beskrevet i proposisjonen, og også redegjort for i lovutvalgets utredning, skal Norges Bank gjennom pengepolitikken ta hovedansvaret for å sikre lav og stabil inflasjon. Banken kan ikke alene ta et hovedansvar for nivået på produksjon og sysselsetting, men banken kan og skal bidra. Banken skal legge vekt på begge hensyn, slik det kommer til uttrykk i forskriften for pengepolitikken.

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag om Norges Banks organisasjon. Et mindretall i komiteen ønsker at stillingen som daglig leder av fondsforvaltningen ikke skal være på åremål, og begrunner dette bl.a. med at det ikke er behov for stillingsvern tilsvarende stillingen som sentralbanksjef.

Også åremålsansatte kan sies opp på samme måte som i andre arbeidsforhold dersom det er saklig grunn for det, med mindre annet er avtalt.

Det er dessuten gode grunner til at toppledere i nøkkelposisjoner i statlige etater og virksomheter ansettes på åremål. Det gir anledning til med jevne mellomrom å vurdere hva slags leder organisasjonen trenger i møte med skiftende utfordringer. Det bidrar også til maktspredning over tid i virksomheter med stor innflytelse. Å lede forvaltningen av verdens største pensjonsfond er utvilsomt en stilling med stor innflytelse.

Jeg vil også trekke frem noen mindre uklarheter. Et mindretall i komiteen skriver at

«det i dag er Finansdepartementet som etter konsultasjon med Norges Bank foreslår hva representantskapet bør arbeide med og undersøke».

Representantskapet fastsetter selvfølgelig selv sin tilsynsplan. Finansdepartementet gir imidlertid innspill til temaer for attestasjonsoppdrag som representantskapet setter ut til revisor.

Et annet mindretall ser ut til å legge til grunn at forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om minnemynt også omfatter såkalt sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Gjeldende ordning om utgivelser av slike sirkulasjonsmynter foreslås videreført.

Lise Christoffersen (A) [14:15:16]: Som Buskerud-representant vil jeg henlede oppmerksomheten på forslag nr. 1, der en samlet opposisjon ber om at Norges Bank fortsatt skal ha en lovfestet plikt til å utgi minnemynter, og at ansvaret for utvelgelse av minnemynter overføres til Kulturdepartementet.

Flertallet foreslår på sin side å oppheve minnemyntinstituttet i § 16 i dagens sentralbanklov. Utgivelse av minnemynter skal heretter bare skje unntaksvis. Inntektene skal ikke lenger tilfalle allmennyttige formål, men statskassa. Hvor gjennomtenkt er egentlig det?

Konsekvensen er at deler av en nesten 350 år lang, men fortsatt levende, norsk industri- og kulturtradisjon står i fare for å gå tapt. Det Norske Myntverket på Kongsberg er Norges nest eldste nålevende bedrift. Stortinget bør, av både industri- og kulturpolitiske hensyn, sørge for at Myntverket, nå igjen i 100 pst. norsk eie, kan opprettholde minnemynttradisjonen som en levedyktig del av sin produksjon på Kongsberg, og som et ekstra bein å stå på.

Minnemynter utgis i edelt metall, med høy kunstnerisk kvalitet. Sirkulasjonsmynter med spesialpreg er noe helt annet. Fra 1991 til 2005 ga overskuddet av minnemyntsalget 120 mill. kr til allmennyttige formål, hovedsakelig kulturformål. Det allmennyttige formålet som fikk tildelt inntektene, sto også for salget. Da Norges Bank overtok ansvaret, stupte inntektene fra et snitt på 62 mill. kr i årene 2003–2005 til bare 5,6 mill. kr i 2011. De mangler bl.a. et eget distribusjonsnett for salg, slik det var før. Som eksempel kan nevnes at det ikke engang var mulig å kjøpe minnemynten til grunnlovsjubileet i 2014 i besøksbutikken i Eidsvollsbygningen.

Finansdepartementet har tidligere nedsatt et eget minnemyntutvalg, som leverte sin utredning i 2014. Utvalget foreslo å beholde § 16 i sentralbankloven og intensivere antall minnemyntutgivelser. De la vekt på minnemynt som et viktig institutt for en kulturnasjon, og at dette er én av få måter det offentlige kan hedre personer, institusjoner og begivenheter i norgeshistorien på. Forslagene ble aldri sendt på høring og er ikke nevnt i proposisjonen. Tunge høringsinstanser i dagens sak – bl.a. Kulturhistorisk museum – gir imidlertid full støtte til minnemyntutvalgets forslag. Det samme gjør arbeidslivets parter. Flere av høringsinstansene peker dessuten på at Kulturdepartementet er bedre kvalifisert til å beslutte hvem eller hva som bør hedres med minnemynt.

Her må noen ha sovet i timen, ikke bare Buskerud-representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, men også Stortingets kultur- og næringspolitikere. Men det er ennå tid til å våkne og stemme for mindretallets forslag seinere i dag.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [14:18:44]: Mitt hjerte banker for kultur som er tilgjengelig for alle. Kunst i gater som alle går i, og musikkundervisning i skolen som alle går på, er med på å bidra til at alle vi som bor i dette landet har et felles kulturelt grunnlag med inntrykk, kunnskap og referanser som vi deler. Noe annet som bidrar til dette, er minnemynter og sirkulasjonsmynter med spesialpreg.

Selv om noen bruker betydelig mer enn andre, bruker vi alle sammen penger. Når det kommer nye mynter som markerer historiske begivenheter, er det noe som gjør oss nysgjerrige. I hvert fall ble jeg veldig nysgjerrig i Ibsen-året 2006. Da var jeg 9 år gammel og visste lite om Henrik Ibsen og hans skuespill fra før. Jeg ble interessert da jeg så ham med stokken sin på mynten som jeg betalte med, og bestemte meg for å finne ut mer. Det jeg oppdaget av Ibsens verk da, har jeg fortsatt glede av i dag.

For to år siden fikk jeg en ny favorittmynt. Da var det 100 år siden samefolkets første landsmøte ble arrangert i Tråante – eller Trondheim – initiert av Elsa Laula Renberg. Hun var en foregangskvinne som imponerer meg veldig. Hun sto opp for samisk likeverd og frigjøring. Blant annet tok hun kampen for viktige saker som rett til undervisning på samisk i skolen, som vi i dag regner som en selvfølge – heldigvis. Den samiske historien er underkommunisert, og sirkulasjonsmynten om samemøtet 1917 er én av ikke så mange kanaler denne historien har nådd ut til mange folk gjennom.

Norges Bank har gitt ut denne typen mynter siden 1975, så det er både en etablert og veldig god måte å vise anerkjennelse og respekt for historiske begivenheter på. Derfor bør Norges Bank fortsatt ha denne oppgaven, men ansvaret for utvelgelsesprosessen bør overføres til Kulturdepartementet.

Henrik Asheim (H) [14:21:27] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil berolige både presidenten og komiteen med at jeg ikke skal bruke alle mine 15 tilmålte minutter, men jeg synes det er nødvendig å knytte noen kommentarer til innstillingen som komiteen har avgitt, for vi har en felles komitémerknad om representantskapets rolle.

Vi har akkurat ferdigdebattert og skal senere i dag vedta en ny sentralbanklov. Den sentralbankloven viderefører representantskapets rolle på samme måte som i dag. Det er også slik at Stortingets rolle overfor Norges Bank er tydelig understreket også i Grunnloven. Representantskapet skal drive tilsyn på høyt nivå, være granskende og gi relevant informasjon videre til Stortinget. Det er all grunn til å understreke at det er det også Stortingets inntrykk at representantskapet til fulle gjør.

Likevel har vi presisert i en felles komitémerknad at vi ønsker en noe bedre dialog med representantskapet. Blant annet ønsker vi en noe tydeligere rapportering til komiteen om de problemstillingene representantskapet er bekymret for, og vi sier helt tydelig at vi ønsker noen felles arenaer der vi kan drøfte problemstillinger fremover. Jeg vil klargjøre at komiteen kommer til å ta initiativ til å etablere slike fellesarenaer.

Mudassar Kapur (H) [14:24:12]: (ordfører for sakene): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med de sakene jeg nå skal redegjøre for.

Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge bygger på bred politisk enighet om at formålet med pensjonsfondet er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgifter i folketrygden. Fondet skal ikke være et politisk virkemiddel. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens generasjon og framtidige generasjoner til gode. Markedsverdien av oljefondet ved utgangen av 2018 var på 8 251 mrd. kr.

Jeg vil trekke fram særlig to oppdrag Stortinget ga departementet i forbindelse med behandlingen av forrige fondsmelding:

1. Man ba om et forslag til mandat for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet.

2. Man ba om i et anmodningsvedtak å vurdere om dagens kriterier for utelukkelse av kullselskaper er tilstrekkelig, med tanke på å ekskludere selskaper med «betydelig kullrelatert virksomhet».

Dette er to punkter jeg trekker fram i forbindelse med min redegjørelse nå, og regjeringen har i årets fondsmelding adressert begge deler.

Når det gjelder det første punktet, viser komiteens flertall til at vi er enig i departementets vurdering om å øke intervallet for hva markedsverdien av miljømandatene normalt skal være, fra dagens 30–60 mrd. kr til 30–120 mrd. kr, og at det fastsettes en særskilt øvre ramme for unotert infrastruktur for fornybar energi på 2 pst. av fondet, for å ramme inn risikoen for slike investeringer. Dette gir rom for å starte opp med disse investeringene, samtidig som vi rammer inn risikoen i fondet.

Når det gjelder punkt 2, om kull, som jeg har nevnt: Departementet har innhentet vurderinger fra Norges Bank om arbeidet med kullkriteriet. Norges Bank vurderer at dersom kriteriets relative terskler på 30 pst. som andel av inntekter eller virksomhet senkes, vil utfordringene med informasjonsinnhenting og transaksjonskostnader øke fordi et større antall selskaper da vil kunne gå ut av eller inn i fondet. Dette ville derfor skapt utfordringer for Norges Bank når de skal operasjonalisere vedtakene. Rundt 75 pst. av samlet kullvirksomhet er i dag utelukket eller satt til observasjon. Hoveddelen av gjenværende kullvirksomhet er et fåtall selskaper som kan anses å ha omfattende kullrelatert virksomhet i absolutt forstand.

Kriteriets relative terskler endres ikke, men blir nå supplert med absolutte terskler for kullutvinning og kullkraftkapasitet. Komiteens flertall er enig i at tersklene settes til henholdsvis 20 mill. tonn og 10 000 MW.

Jeg viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Utvalget har bl.a. fått i mandat å vurdere innholdet i de eksisterende etiske kriteriene i retningslinjene og om disse bør endres, herunder om enkelte kriterier bør tas ut eller nye tas inn. Utvalget har videre fått i mandat å vurdere etiske hensyn knyttet til fondets investeringer i enkeltland med lovgivning og regelverk som bryter med anerkjente internasjonale konvensjoner og standarder, samt hvordan disse kan håndteres, herunder om dagens retningslinjer er egnet ved investeringer i slike land. Komiteen legger til grunn at utvalget i sine vurderinger vektlegger hensynet til at retningslinjene skal fange opp slike utfordringer, og at de kan praktiseres på en god måte.

Jeg vil også adressere kort den andre saken. I november 2017 mottok departementet et råd fra Norges Bank om at sårbarheten i statens formue for et varig fall i prisene på olje og gass vil kunne reduseres dersom sektoren tas ut av fondets referanseindeks for aksjer. Departementet satte så ned et ekspertutvalg, som kom med sin anbefaling. Deres råd var at sårbarheten knyttet til et eventuelt varig oljeprisfall bedre kunne reduseres gjennom andre tiltak.

Komiteens flertall er enig med departementet i at det å ta ut alle energiaksjene i SPU er lite treffsikkert. Selskaper som ikke har fornybar energi som sin hovedvirksomhet, ventes å stå for om lag 90 pst. av veksten i børsnotert infrastruktur for fornybar energi fram mot 2030. Flertallet i komiteen er derfor enig i departementets forslag om å ta oppstrømsselskaper, altså selskaper som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, ut av SPUs investeringsunivers.

Svein Roald Hansen (A) [14:29:21]: Jeg vil takke saksordføreren for et godt og samlende arbeid. Som han redegjorde for, er det fortsatt bred enighet her i Stortinget om hovedlinjene for forvaltningen av våre pensjonsfond, både utland og innland. Det er en styrke.

Regjeringen har fulgt opp bestillingene fra fjorårets behandling på en samlende måte. Det åpnes for investeringer i unotert infrastruktur i fornybar energi, og rammene for de miljørelaterte mandatene utvides. Det er enighet om at det skal gås forsiktig fram, med partnere i utviklede markeder. Etter hvert som det vinnes erfaring, kan vi vurdere både rammer og markeder – og jeg vil tilføye: i lys av de økonomiske resultatene i disse investeringene.

Stortinget ba i fjor om en innstramming av kriteriene for utelukkelse av kullselskaper. Jeg synes regjeringens forslag om å supplere 30-prosentkriteriet med to konkrete volumgrenser for henholdsvis kullkraftproduksjon og kullutvinning er bra og enkelt å håndheve. Vi støtter dette. Da kan man senere vurdere en ytterligere innstramming i disse kriteriene.

En enstemmig komité ba i fjor regjeringen vurdere om det etiske regelverket er robust nok når fondet går inn i markeder hvor det er grunn til bekymring for menneskerettighetssituasjonen generelt, og hvor det er grunn til bekymring for om det er mulig å kontrollere at retningslinjer og standarder fondet krever av selskaper det skal investere i, blir fulgt. Dette er et krevende område, og jeg tror det er fornuftig, som regjeringen har gjort, å få et utvalg til å gjennomgå problemstillingene.

Mandatet synes godt tilpasset oppgaven, men for sikkerhets skyld forutsetter vi at mandatet er vidt nok til at utvalget også kan vurdere andre modeller enn observasjon og utelukkelse for å håndtere de etiske utfordringene. Det kan f.eks. være å foreta vurderinger av etisk risiko før investeringen foretas. De etiske utfordringene møter vi også rundt selskaper som opererer på okkuperte områder, som Vestbredden, og i andre konfliktområder.

I fjor ble det også bedt om en vurdering av utelukkelse av spillselskaper som er forbudt i Norge, slik et flertall i Stortinget tidligere har bedt om. Vi har fått en vurdering, og Arbeiderpartiet er uenig i regjeringens konklusjon. Derfor foreslår vi at det etableres et produktkriterium om observasjon og utelukkelse av spillselskaper som driver virksomhet som er ulovlig i Norge. Jeg tar opp dette forslaget og de andre forslagene Arbeiderpartiet er med på å fremme.

Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag om å trekke fondet ut av oppstrøms energiselskaper, et svar på henvendelsen fra Norges Bank om å redusere norsk økonomis eksponering mot svingninger i oljeprisen. Det er en begrenset forsikring mot disse svingningene, men vi er enig i at å skulle gå ut av også nedstrøms oljeselskaper har i seg flere ulemper.

Folketrygdfondets styreleder sa i høringene i komiteen at fondet nå er blitt så stort at det er i ferd med å vokse ut av det investeringsunivers det har fått, i Norge og Norden. Vi ber derfor i en merknad om at regjeringen i neste års melding vurderer dette og foreslår nødvendige endringer. Selv om regjeringspartiene av en eller annen grunn ikke er inne i denne anmodningen, går jeg ut fra at finansministeren etterkommer anmodningen, i tråd med konsensusholdningen vi alle er tjent med rundt forvaltningen av våre to pensjonsfond – og at et forslag om dette derfor ikke er nødvendig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:33:15]: Det ligger noen grunnleggende prinsipper til grunn for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det er prinsipper som har ligget der over tid, og som har tjent både forvaltning av fondet og ikke minst det norske samfunnet godt gjennom at man har hatt en god utvikling av fondet over tid, gjennom skiftende regjeringer. De prinsippene er det viktig at vi slår ring om, og at de blir videreført. Målsettingen er at man skal bidra til høyest mulig avkastning over tid innenfor en akseptabel risiko og bidra til å holde forvaltningskostnadene nede. Det har man styrt etter tidligere, og det er viktig at det fortsatt gjøres.

Derfor er det også viktig når man gjør justeringer underveis, at også de gjøres kunnskapsbasert. Da er det viktig nettopp å gjøre det gradvis og basert på innhenting av bred informasjon. Derfor er det klokt når man går inn i nye produkter, nye områder, at det er gjennomtenkt, og at man i utgangspunktet går inn på en forsiktig måte.

Til det som går på investeringer i unotert infrastruktur: Senterpartiet er en del av et bredt flertall i komiteen som har åpnet for det. Men det er samtidig viktig også å huske på at det er et område som på langt nær er uproblematisk, også knyttet til de overordnede målsettinger som man har for styringen av Statens pensjonsfond. Det er ikke slik at det er et mål i seg selv at det skal bli mest investeringer i unotert infrastruktur. Når man ser oljefondets investeringer på andre områder, bl.a. i eiendom, ser man også at man gradvis vurderer å trekke seg ut av noen unoterte investeringer, ut fra de vurderingene som der ble gjort. En vurdering som også bør gjøres fra oljefondets side, fra statens side, er om man skal bidra til at investeringer som er unotert, blir notert. Noterte investeringer bidrar jo i utgangspunktet både til mer åpenhet og mer oversikt til å kunne redusere forvaltningskostnadene.

Når man skal gå inn på unotert infrastruktur, er det spesielt to ting vi fra Senterpartiets side mener ville være klokt å bidra til. Det ene er å sørge for en klar og tydelig eierandelsgrense for hvor stor eierandel man kan ha i enkeltprosjekter og i enkeltverdipapirer. Det at man ikke skal gjøre unntak fra en 10-prosentgrense mener vi er fornuftig. Og det oljefondet generelt sett gjør når man investerer i aksjer verden rundt, er nettopp å ha små eierandeler og spre risiko. Derfor bør man være særdeles tilbakeholden med i for stor grad å eksponere seg for risiko når man går inn på unotert infrastruktur.

Det andre vi også er opptatt av i forlengelsen av det samme, er at ved inngang i et nytt område som unotert infrastruktur bør man gå inn i ferdigstilte prosjekter først, fordi ferdigstilte prosjekter har en mindre risiko knyttet til seg enn eksisterende prosjekter. Da vil de som har gjennomført de investeringene, få frigjort kapital til å gjøre nye investeringer. Samtidig vil altså Statens pensjonsfond redusere sin risiko både økonomisk og omdømmemessig.

Avslutningsvis vil jeg si noe om det som går på administreringen av oljefondet. Senterpartiet støtter at en god del av virksomheten skal være i utlandet. Samtidig mener vi at man hele tiden må søke å sikre at en størst mulig del av virksomheten er i Norge, både for å ha nærhet til norsk kompetanse, norsk kultur og norsk beslutningssystem, og for å kunne bruke det til å skape positive ringvirkninger i norsk finansnæring og annet norsk næringsliv – og at man bidrar til det i hele Norge.

Jeg vil med det ta opp de forslagene som Senterpartiet er en del av.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [14:38:37]: Vi er heldige og har masse penger i våre to pensjonsfond. Det klart største bruker vi til å investere i utlandet. Vi investerer for å få avkastning og for å få fondet til å vokse, slik at det kan gi oss enda mer velferd framover.

Men vi må også ta ansvar for hvordan denne massive kapitalen påvirker verden. Dette er bakgrunnen for at SV var pådrivere for de etiske retningslinjene, for dette er et moralsk ansvar. Men det handler også om at investeringene fondet gjør, ikke må undergrave sin egen avkastning på sikt. Investerer vi f.eks. i klima- og miljøødeleggelser, går dette selvsagt ut over avkastningen på sikt.

Stortinget vedtok i 2015 å trekke oljefondet ut av kull – et godt vedtak, som har medført at vi ikke lenger eier andeler i en del selskaper vi ikke burde støtte, fordi de har mye av sin virksomhet i kull. Men vi eier fortsatt andeler i noen selskaper som driver med kull i stor skala. Skrittene vi tar, er i riktig retning, men de er altfor små. Det er ikke nok at bare de aller verste kullselskapene forsvinner fra fondet vårt, og det er heller ikke nok at det er bare oppstrøms energiselskaper som ryker. Det ivaretar oljeprisrisikoen, men det ivaretar ikke klimarisikoen.

Helt siden de etiske retningslinjene ble innført, har de vært gjenstand for jevnlige forbedringer og endringer. Dette arbeidet må fortsette. NBIM har tatt en rekke grep for å være i forkant med ansvarlig forvaltning. De har utviklet en rekke forventningsdokumenter til selskapene de har investert i, innenfor områdene klimaendringer, vannforvaltning, menneskerettigheter, barns rettigheter, skatt og åpenhet og antikorrupsjonsarbeid. Dette er et viktig bidrag for at oljefondet skal være i front i arbeidet med ansvarlig forvaltning.

Men nå ser vi en utvikling internasjonalt der stadig flere pensjons- og investeringsfond går enda lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan dagens investeringer påvirker veksten på lang sikt. SV mener derfor det er nødvendig å sette i gang et arbeid for at etiske vurderinger kan tas i forkant av at investeringene skjer. SV foreslår derfor, sammen med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, at det må utredes om såkalt forhåndsfiltrering av investeringer er hensiktsmessig.

I tillegg til dette er det nødvendig å gjøre et arbeid på om det er mulig å innføre etiske retningslinjer for oljefondets investeringer i statsobligasjoner, hvor kriterier om åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser i utstederland skal ligge til grunn. En ting som særlig kan vurderes, er å se positiv filtrering gjennom eksisterende indekser, som fra IMF eller OECD.

SV foreslår sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt at kullkriteriet skal utvides slik at det omfatter selskaper som bygger eller planlegger å bygge ut nye kullkraftverk. Dette vil sende et kraftig signal til energiselskapene om at det er på høy tid i det minste å bevege seg bort fra de aller mest forurensende investeringene. Det er litt overraskende at vi ikke får med oss et flertall i Stortinget på dette forslaget.

Videre foreslår vi at det må settes i gang et arbeid med sikte på å fase ut alle kullinvesteringer fra fondet og sette en sluttdato for slike investeringer. Her også hadde vi nok forventet tilslutning fra flere partier.

Vårt felles fond investerer fortsatt betydelig i våpenprodusenter og produsenter av nøkkelkomponenter i våpen. Vi fremmer derfor forslag om en gjennomgang av dette i forbindelse med neste års melding.

Oljefondet har investert i selskaper med næringsvirksomhet på det okkuperte palestinske området. Dette inkluderer selskaper som andre pensjonsfond har utelukket, og selskaper som finansierer utvidelse av de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden. Selskaper og næringsliv må respektere menneskerettigheter i konfliktområdet, og oljefondet har et særlig ansvar under FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter for å utvise spesielt høy aktsomhet i konfliktområder.

Klimarisikoutvalget slo fast i sin utredning at for å nå Paris-målene kreves en fundamental omlegging av verdenssamfunnets bruk av energi, som vil ha konsekvenser også for norsk økonomi.

Oljefondet varer ikke evig når vi investerer i ting som ødelegger framtiden.

Jeg vil ta opp de forslagene som SV er en del av som ikke er tatt opp tidligere.

Tore Storehaug (KrF) [14:43:34]: Lat meg òg føye meg til dei som har takka både saksordføraren og resten av komiteen for ei brei og samlande innstilling. Det er viktig, når Statens pensjonsfond har blitt større enn eg trur nokon eigentleg kunne sjå for seg då dette starta tilbake på 1990-talet.

Med dette fondet har Noreg sett eit døme for resten av verda som viser korleis store naturressursar kan forvaltast på ein god måte, både for noverande og komande generasjonar. Beviset for det trur eg kanskje er at dei proposisjonane vi no har til behandling, har fått minst like stor åtgaum i verda omkring oss som dei har her heime i Noreg.

I denne handsaminga blir det svart ut ei rekkje oppmodingsvedtak, og både innstillinga og samfunnsdebatten viser at det er moment ved forvaltninga av Statens pensjonsfond utland som kjem til å krevje meir debatt i tida framover.

I motsetnad til i tidlegare debattar om fondsmeldingar har jo Kristeleg Folkeparti gått frå å vere eit opposisjonsparti til no å bli eit regjeringsparti, og der ein før kanskje fremja forslag som å greie ut grunnlaget for å trekkje Statens pensjonsfond utland ut av spel- og alkoholselskap, stemmer vi no for fleirtalet si innstilling i denne saka i dag.

Etter kvart som fondet har blitt større og større, er Noreg blitt ein betydeleg internasjonal investor, og med det kjem det eit stort ansvar. Derfor er eg glad for at regjeringa har sett ned eit utval som skal gå gjennom dei etiske retningslinjene for SPU. Det har vore merksemd kring oljefondet sine investeringar, bl.a. dei investeringane som det viste seg at oljefondet hadde i cannabis. Dette har jo vore ein framveksande industri både til medisinell og rekreasjonell bruk etter at enkelte land har liberalisert narkotikalovgjevinga si. Dette er jo ein type problemstilling som det er naturleg at utvalet kan sjå nærare på, ut frå at dei etiske retningslinjene vi har, må vere tilpassa måten fondet opererer på. Nye problemstillingar som dette vil òg kome, og det er vanskeleg å sjå for seg korleis investeringar i narkotika til rekreasjonell bruk er greitt, mens tobakk blir utestengd.

Sidan debattane om dette byrja, har det òg blitt kjent at NBIM har bestemt seg for å ikkje vere investert i selskap med direkte eksponering mot cannabis. Det er klokt. Det er òg bra at ein samla komité stiller seg bak det utvalet som no skal vurdere dette regelverket og etiske forhold i problemstillingane knytte til dette.

Det mest gledelege ved den fondsmeldinga som ligg til behandling no, er jo at oljefondet tar lange steg i retning av å minske klimarisikoen for pensjonspengane våre. Kristeleg Folkeparti har jobba i mange år for at oljefondet skal kunne investere i unotert infrastruktur. No skjer det. I 2015 stod Kristeleg Folkeparti aleine i lag med SV om å føreslå at oljefondet skulle ut av oljeselskap, og no blir oljefondet trekt ut av oppstraumsselskap. På toppen av dette er kolkriteriet forsterka. Dagens vedtak representerer ein stor siger for oss på alle dei tre sidene, og det er eit langt steg i jobben vår for å avgrense klimarisikoen for nasjonen og for å få til eit skifte frå fossilt til fornybart.

Une Bastholm (MDG) [14:47:21]: Den dagen da Rasmus Hansson som første representant for Miljøpartiet De Grønne gikk opp på denne talerstolen, nokså nervøs, i trontaledebatten i 2013, fremmet han to forslag. Det ene var å trekke oljefondet ut av kull og tjæresand, og det andre var å investere inntil 5 pst. av fondets markedsverdi i infrastruktur for fornybar energi. Begge forslagene ble nedstemt den dagen, noe vi har blitt vant til siden. Men i 2015 fikk vi et vedtak om at Statens pensjonsfond utland skulle ut av kullinvesteringer, og den seieren deler vi gjerne med flere. Og i fjor ble vi enige om å åpne for investeringer i unotert infrastruktur innenfor fondets miljømandat.

Vi ser på dette som store seire, ikke minst for dem som skal arve kloden etter oss. Men – utrolig nok – i dag, etter FNs 1,5-gradersrapport, etter rapporten fra FNs naturpanel og stadig flere klimaflyktninger i verden, står vi fremdeles her og må argumentere for at Norges felles formue i oljefondet skal trekkes ut av selskaper som bygger, eller planlegger å bygge, nye kullkraftverk. I en verden med klimakrise er det også ganske utrolig at vi fremdeles må bruke tid her i salen på å argumentere for å gi forvalterne av Statens pensjonsfond utland mandat og frihet til å kunne investere mest mulig i framtiden, nemlig i fornybar infrastruktur, der det anses av forvalterne å være lønnsomt og gode investeringer.

Derfor fremmer vi sammen med SV og Rødt i dag forslag om at Statens pensjonsfond utland skal trekkes ut av selskaper som bygger, eller planlegger å bygge, nye kullkraftverk, og at endelig utfasingsdato for kullinvesteringene faktisk settes. Vi fremmer også forslag om å øke rammen for miljømandatet, og at mandatet for investeringer i fornybar infrastruktur skal vurderes økt annethvert år.

Mens Fremskrittspartiet ønsker å bruke 100 mrd. kr av oljefondet for å fjerne bakrusen fra motorveifesten de selv har invitert til, og Rødt og Senterpartiet vil bruke oljefondet til å finansiere nasjonal industribygging, vil Miljøpartiet De Grønne forholde seg til mandatet om at Statens pensjonsfond utlands midler ikke skal investeres innenlands. Men vi mener det er både økonomisk risikabelt og egoistisk ikke å bidra mer til klimabistand enn det Norge gjør i dag, og vi mener det er klokt å bruke av fondet til dette.

For noen få dager siden diskuterte vi klimastreikernes krav i Stortinget, hvorav alle ble avvist i dette rommet. Et av kravene var at Norge skulle bidra med 65 mrd. kr i bistand hvert år til klimatiltak i fattige land. Miljøpartiet De Grønne støtter det. Vi har også tidligere foreslått en årlig klimaprosent, at det fastsettes tilsvarende 1 pst. av BNI hvert år som tas fra oljefondet og går inn i FNs grønne klimafond for å finansiere klimatiltak og klimatilpasning i fattige land. Det er flere grunner til det. 65 mrd. kr er mye penger, men hele årsaken til at vi har oljefondet i dag, er at vi over flere tiår har solgt og tjent penger på olje og gass, som har bidratt til klimakrisen i utgangspunktet. Derfor har vi et stort moralsk ansvar. Det er heller ikke urimelig å bruke mindre enn 1 pst. av sparepengene våre på å avhjelpe den krisen vi har vært med på å skape. Ikke minst er det sånn at ved å ta ansvaret for at også de fattige landene i verden kan kutte utslipp og omstille seg, hjelper vi også oss selv – vi får en bedre klode med mindre spenninger og færre mennesker på flukt.

Det ikke å investere i å løse klimakrisen innebærer en enorm finansiell risiko. Dette mener jeg kanskje er litt underkommunisert. Næringslivet har begynt å se klimarisikoen i hvitøyet. I Norge har vi sett det ved at fiskerne må flytte etter fisken, som drar nordover. Det er bare begynnelsen på endringene som også vil påvirke selskapene Statens pensjonsfond utland i dag investerer i. Ikke å investere i reduserte klimagassutslipp er å gamble med framtiden med sparepengene til det norske folk. Å selge seg ut av fossil energi og tillate flere investeringer i fornybar energi og miljø er smart, rettferdig og lønnsomt både for miljøet og for menneskene og til og med for pensjonsfondet selv og fondets formål om å øke verdien av sparepengene våre.

Statsråd Siv Jensen [14:52:31]: Statens pensjonsfond er våre felles sparemidler og en integrert del av den økonomiske politikken. Rammeverket som er etablert for fondet, legger til rette for at petroleumsinntektene kan finansiere velferd og politiske satsinger for både dagens og fremtidige generasjoner. En god og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten fondet forvaltes på. De årlige meldingene til Stortinget er ment å bidra til åpenhet og bred debatt om forvaltningen av fondet.

Den valgte investeringsstrategien bygger på et langsiktig arbeid, med jevnlige vurderinger av hvordan forvaltningen av fondet kan utvikles videre. Endringer i strategien skal bygge på grundige, faglige vurderinger. Viktige veivalg forankres i Stortinget.

De urolige finansmarkedene ga svake resultater i SPU, Statens pensjonsfond utland, og SPN, Statens pensjonsfond Norge, i 2018. Avkastningen av SPU var den nest svakeste i fondets historie. Fjoråret var likevel ikke et veldig spesielt år i finansmarkedene. Vi må være forberedt på at store bevegelser i markedene kan påvirke verdien av både SPU og SPN.

Komiteens innstilling viser bred støtte til strategien og rammeverket for fondet. Det er jeg glad for. Særlig viktig er den brede politiske enigheten om fondets formål, nemlig å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Pålegges investeringene i fondet føringer for å nå andre mål, kan det lett oppstå målkonflikter og uklarhet. Det kan sette fondets finansielle målsetting på spill og svekke bidragene til fremtidig velferd.

I årets melding legger vi opp til å justere investeringsstrategien for SPU på enkelte områder. For å bidra til lavere transaksjonskostnader og økt investerbarhet legges det opp til enkelte justeringer i rammeverket og referanseindeksen for SPUs obligasjonsinvesteringer. I meldingen åpnes det også for at SPU skal kunne investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor et egnet rammeverk. Det innebærer at vi ikke legger føringer om at fondet skal investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi, men det gir Norges Bank mulighet til å investere i slike eiendeler dersom banken vurderer dette som lønnsomt. Jeg er tilfreds med at et bredt politisk flertall støtter opp om regjeringens vurderinger på disse områdene.

Innenfor den finansielle målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Med det mener jeg at vi skal sørge for både god avkastning og at vi ivaretar grunnleggende etiske normer og de verdiene eierne av fondet, det norske folk, representerer. Med eierandeler i et stort antall selskaper i mange ulike markeder innebærer en god og ansvarlig forvaltning håndtering av kompliserte spørsmål. Vi ser at denne delen av arbeidet med forvaltningen av SPU får stor oppmerksomhet både på Stortinget og i befolkningen for øvrig.

I årets melding tar regjeringen grep for å stramme inn og klargjøre kriteriene i de etiske retningslinjene for forvaltningen av SPU. For å fange opp selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet i absolutt forstand innfører vi absolutte terskler for kullkriteriet. Vi legger også frem avklaringer vedrørende klimakriteriet og har satt ned et utvalg som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for fondet. Jeg er glad for at et flertall støtter opp om løsningene det legges opp til.

Det har vært bred debatt om energiaksjene i SPU. Regjeringen har lagt vekt på at det å ta selskaper som hovedsakelig bedriver leting etter og produksjon av olje og gass – såkalte oppstrømsselskaper – ut av SPU, vil kunne bidra til at den samlede risikoen knyttet til denne type virksomhet for norsk økonomi blir noe lavere.

Komiteens innstilling til meldingen om energiaksjene i SPU viser bred støtte til regjeringens vurderinger. Det er jeg glad for. Jeg understreker at dette ikke er et klimapolitisk tiltak. Vurderingen av oppstrømsselskapene i SPU gjenspeiler ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Finansdepartementet vil i samråd med Norges Bank nå fastsette nærmere regler for utfasingen av SPUs investeringer i oppstrømsselskaper.

Til slutt: De årlige meldingene om Statens pensjonsfond drøfter grunnlaget for å forvalte en viktig del av vår felles formue. Flere regjeringer og storting har bidratt til å utforme strategien for fondet, og det skal vi bygge videre på. En bred forankring av forvaltningen av fondet er viktig for at vi evner å stå fast ved den langsiktige strategien.

Åsunn Lyngedal (A) [15:10:31] (ordfører for saken): Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget på utviklingen i finansmarkedene. Finanskomiteen har vist et stort engasjement for de mange viktige temaene i årets melding. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Komiteen viser til gode utsikter for norsk økonomi, med en forventet vekst på 2,5 pst. i inneværende år og 2 pst. neste år. Den største risikoen for finansiell stabilitet er husholdningenes høye gjeld, mye knyttet til høy boligprisvekst. Nordmenn er i verdenstoppen i gjeld, og en varslet renteøkning skaper bekymring for hvordan husholdningene vil tåle den. Boliglånsforskriften har bidratt til å dempe boligprisveksten, og komiteen viser til at IMF har ment at den bør gjøres permanent.

Komiteen understreker at klimaendringene skaper risiko også innenfor finanssektoren, og ser viktigheten av at Norge gjennom flere institusjoner bidrar i internasjonalt samarbeid for å håndtere klimarisiko. Like viktig er det at finansnæringen bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet gjennom sin rådgivning og finansiering.

En samlet komité ser at de som har avsluttet en ytelsesbasert pensjonsordning i det private, og derved fått en fripolise, får for lite av denne utbetalt. Komiteen har derfor imøtesett Finanstilsynets forslag til et nytt regelverk for fripoliser, som ble varslet.

Norske banker er gjennomgående solide. Utenlandske finansinstitusjoner har 25 pst. markedsandel i Norge, og når vi nå skal innlemme kapitalkravene til bankene i EØS-avtalen, er komiteen opptatt av at vi fortsatt skal ha solide norske banker, men også at norske bankers konkurransekraft ivaretas.

Stortinget påla i fjor regjeringen å legge til rette for regulatorisk utprøving av ny teknologi i finansbransjen – dette gjennom at nye forretningsideer kan testes mot vårt omfattende regelverk, i en regulatorisk sandkasse. Det rapporteres i meldingen at den vil være klar innen utløpet av 2019, og komiteen mener den er viktig for at nye finansteknologibedrifter skal velge å etablere sin virksomhet i Norge.

Komiteen har sluttet seg til et ønske om å legge til rette for folkefinansiering i Norge og er som regjeringen opptatt av at Norge følger en felleseuropeisk regelverksutvikling. Samtidig vil komiteen understreke at forbrukervernet må ivaretas ved plattformer som formidler lån til private.

Stortinget har lenge vært opptatt av å begrense de negative effektene for den enkelte og samfunnet av veksten i forbrukslån. Fra 1. juli i år vil finansnæringen gjennom gjeldsregistrene ha tilgang til opplysninger om all usikret gjeld, og fra 15. mai måtte forbrukslånsbankene etterleve forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.

For dem som har betjeningsevne, er forbrukslån et gode, men for dem som ikke kan betale, skaper lånene store problemer for dem og deres nærmeste. Komiteen har vurdert at regjeringens varslede endringer i finansavtaleloven, med avslagsplikt og erstatningsplikt ved brudd på lovverket, vil kunne medføre at mer av risikoen for tap legges over på bankene. Finansklagenemnda er viktig for de forbrukerne som får lån i strid med lov og forskrift.

25 pst. av tilbyderne i det norske finansmarkedet er utenlandske, mens norske banker i liten grad tilbyr tjenester utenfor Norge. Norske og regionale banker er viktige for tilbud om finansiering av virksomheter. For regioner med en sparebank er det også av betydning at overskuddet blir igjen i lokalsamfunnet. Det er viktig at rammebetingelser og lovkrav tilpasses alle bankers mulighet til å være konkurransedyktige.

Arbeiderpartiet mener det er stor grunn til bekymring rundt husholdningenes gjeld. Gjelden har økt mye mer enn inntektene. Boliglånsforskriften har bidratt til å dempe gjeldsveksten, men mange unge har nå en boliggjeld på fem ganger brutto inntekt. Den er tung å betjene, og ved en renteoppgang blir den tyngre. Kravet til egenkapital gjør at unge i etableringsfasen uten støtte fra foreldre har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet. Det fordrer nytenking om boligpolitikk og boligfinansiering. Vi må bruke Husbanken, leie-til-eie og andre tiltak, slik at familiebakgrunn ikke skal avgjøre muligheten til å komme inn på boligmarkedet.

Med dette tar jeg opp de forslagene Arbeiderpartiet har fremmet alene eller sammen med andre. I samråd med Senterpartiet trekkes forslag nr. 8 til fordel for forslag nr. 3.

Elin Rodum Agdestein (H) [15:15:53]: Finansmarkedene, de finansielle tjenestene og betalingssystemene er en del av samfunnets kritiske infrastruktur og danner grunnlaget for all økonomisk aktivitet – for forbrukere, bedrifter og i offentlig sektor.

Årets finansmarkedsmelding vier økt oppmerksomhet til klimarisiko og digital sårbarhet og tydeliggjør bankenes plikt til å tilby og ta imot kontanter. Det samme gjelder kapitaltilgang og struktur i bankmarkedet samt innovasjon i finanssektoren. For femte år på rad omtales finansnæringen i et næringspolitisk perspektiv.

Finansmarkedene er omfattende regulert for å ivareta målet om finansiell stabilitet, som er viktig for tilliten både til banker, til finansinstitusjoner og til markedet. Reguleringene skal forebygge finansiell uro og krise med de alvorlige samfunnsmessige konsekvensene vi av erfaring vet det kan innebære.

Bankenes soliditet står i så måte sentralt og er en styrke for norsk økonomi. Når EUs kapitalkravregler innlemmes i EØS-avtalen, ser regjeringen på helheten i kapitalkravene, med mål om likere kapitalkrav for norske og utenlandske banker. Nye og lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, SMB-rabatten, vurderes som positivt, gitt at soliditeten som er bygd opp, ikke svekkes.

Det overordnede bildet viser at det går godt i norsk økonomi; pilene peker i riktig retning.

Ledigheten er rekordlav, sysselsettingen økende, over hele landet og i alle bransjer. Det er sterk vekst i økonomien, en vekst som er høyere enn trendveksten.

I en oppgangskonjunktur er nøktern pengebruk viktig. Det internasjonale pengefondet, IMF, gir støtte til regjeringens økonomiske politikk og har i landrapporten uttalt at den nøytrale budsjettpolitikken de senere årene er en forbedring i forhold til finanspolitikken i tidligere oppgangsperioder. Å videreføre en ansvarlig økonomisk politikk framover og bygge buffere er nødvendig skal vi unngå å komme i en situasjon senere der vi må stramme kraftig inn.

Selv om norsk økonomi i all hovedsak er inne i en positiv utvikling, er det samtidig en del bekymringsfulle trekk. Den høye gjeldsgraden i husholdningene og en sterk prisvekst i formuesverdier som bolig og eiendom utgjør en sårbarhet og en risiko for den finansielle stabiliteten. Den sterke veksten i forbrukslån er spesielt uheldig.

Mye er derfor allerede gjort for å redusere risikoen.

Boliglånsforskriften, som foreløpig er forlenget ut 2019, virker etter hensikten. Den samlede gjeldsveksten i husholdningene har avtatt det siste året, og færre tar opp svært høye lån i forhold til inntekt og boligverdi. Det er gjort innstramminger og forskriftsfesting av regler om bankenes adgang til å gi forbrukslån. Det er innført krav om maksimal avdragstid på fem år og tiltak mot aggressiv markedsføring.

Det blir viktig å sikre at forenklingene i regelverket for folkefinansiering ikke motvirker de grepene som er tatt for å dempe veksten i forbrukslån.

Gjeldsregisteret, eller informasjonstjenesten over usikret gjeld, kommer i drift i sommer og vil bli et viktig verktøy for å beskytte mot ytterligere vekst i forbruksgjeld. Det kan på sikt vurderes om all gjeld skal inn i registeret for effektivt å skaffe et helhetlig bilde av den enkeltes gjeldsgrad.

Regjeringen har utredet ulike modeller for rentetak og kostnadstak. Et rentetak vil ikke kunne forhindre at sårbare kunder tar opp for stor gjeld. Der vil andre tiltak være mer effektive. Rentetak anbefales heller ikke så lenge små lån med svært kort løpetid ikke er av særlig stort omfang i Norge.

Utviklingen følges for øvrig tett, og behovet for ytterligere innstramming og regulering av forbrukslånsmarkedet vurderes fortløpende.

Regjeringens forslag til ny finansavtalelov imøteses. Den vil ha som formål å styrke forbrukervernet innenfor finansielle tjenester og flytte mer av risikoen ved å gi lån over på bankene.

Det er allerede varslet endringer i bankenes erstatningsansvar og krav om nye og bedre kredittvurderinger, inkludert plikt til å avslå lånesøknader. Det forberedes krav om at alle som tilbyr finansielle tjenester i Norge, skal være tilsluttet en godkjent klageordning.

Inkassoloven er også under revisjon. Målet er å få både kostnadene knyttet til inkasso og antall inkassosaker ned og dermed bidra til å redusere gjeldsgrad og betalingsproblemer.

De forholdene Finanstilsynet den senere tiden har avdekket, med en rekke brudd på regelverket for utlån, er alvorlige. Det gir grunnlag for å se på ytterligere innstramminger overfor bankene, som forbud mot å tilby høyere lån enn det kunden ber om. Å lokke kunder til unødvendig opptak av kreditt er brudd på god forretningsskikk.

Det bør også vurderes å begrense adgangen til videre salg av misligholdte forbrukslån samt innstramminger i adgangen til å bruke inkasso og Namsmannen til å inndrive forbrukslån gjennom beslag i lønn og trygd dersom lånet er tildelt i strid med regelverket.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [15:21:00]: Finansnæringen har vært igjennom en utrolig reise på kort tid. Fra å måtte gjøre det aller meste inne i et banklokale for egentlig ikke så veldig mange år siden kan vi kunder i dag få gjort de samme tjenestene på nettet, døgnet rundt, året rundt. Tilbudene er flere, mangfoldet er større, og tilgjengeligheten er i dag en helt annen når man slipper å bruke av arbeidstiden til helt vanlige gjøremål. Hverdagen for oss forbrukere har blitt enklere, og teknologiske løsninger er fortsatt noe vi bare er i begynnelsen av.

Samtidig vet vi at dataangrep og datainnbrudd krever et stadig større fokus fra finansnæringen selv, og vi trenger enda flere smarte hoder som i framtiden skal være med på å skape nye og innovative løsninger, men også sikre løsninger for digitale tjenester vi som forbrukere og vårt næringsliv skal ta i bruk framover. Derfor er det bra at vi har satset kraftig på IKT, både på utdanningssiden og når det gjelder forskning og utvikling.

Vi kan også med tilfredshet registrere at regjeringen vil legge enda bedre til rette for innovasjon innen finansielle tjenester framover, og at Finanstilsynet i den forbindelse er blitt bedt om å etablere en regulatorisk sandkasse for Fintec innen utgangen av 2019.

Finansnæringen står for 2 pst. av sysselsettingen og 7 pst. av den norske verdiskapingen. Banknæringen er solid, og den går med overskudd. Det gjør at tilgangen på lån for norske innbyggere og norske bedrifter er enkel. Når norske bedrifter har god tilgang på lån, gir det også gode muligheter for videre vekst, noe som gir flere arbeidsplasser og mer å bruke på velferdssamfunnet.

På den andre siden ser vi fortsatt en bekymringsfull vekst i folks private gjeld. Med tanke på at folks gjeld i forhold til inntekt allerede fra før er høy, er det grunn til å være bekymret for sårbarheten dette gir både for samfunnet og ikke minst for den enkelte, med tanke på endringer som vil komme i rentemarkedet framover.

Økte boligpriser har gitt folk tilgang til stadig nye lån med pant i bolig, men gir samtidig en sårbarhet med tanke på at en stadig større del av inntekten vil gå til å betale renter og avdrag. Økt rente vil akselerere denne sårbarheten. Siden de fleste låntagere allerede har valgt flytende rente og en stor del av dem heller ikke har oppsparte reserver, er det grunn til å frykte at mange vil få økonomiske problemer når renten etter hvert vil gå opp.

Regjeringen har bidratt med gode og treffsikre regler og kapitalkrav til bankene som fanger opp noe av utlånsrisikoen. Regulering av bankenes utlånspraksis er også med på å dempe gjeldsbelastningen noe, men det er viktig at bankene vurderer grundig den framtidige betjeningsevnen hos sine kunder.

Enkel tilgang på digitale tjenester og bruk av kort har medført at færre bruker kontanter. Det er bra at folk kan betale akkurat slik de selv vil, og utbredelsen av teknologi er i all hovedsak positiv. Samtidig er det viktig å presisere at alle har og skal ha mulighet til å betale på akkurat den måten de selv vil. Alle som driver med salg i Norge, har i utgangspunktet krav på seg om å la kunden få betale med kontanter, og det kan være vel verdt å understreke at ved alle tilfeller hvor salg foregår over disk og liknende, har kunden rett til å betale med kontanter.

I meldingen gir regjeringen en veldig tydelig beskjed til bankene om å oppfylle plikten de har til å tilby kundene både å ta ut og å sette inn kontanter på sine konti. Vi vet at bankene vurderer forskjellige måter å samarbeide om dette på. Jeg regner med at bankene ser seg tjent med å finne gode og egnede måter å gi kundene sine god tilgjengelighet på også på dette området i framtiden. I motsatt fall er det godt å registrere at departementet er tydelig på at om så ikke skjer, vil de om nødvendig se på hvordan dette kan sikres gjennom lov eller forskrift.

Finansmarkedsmeldingen gir en god oversikt over hovedlinjene i finansmarkedspolitikken. Den gir et godt bilde av finansmarkedet, både i et næringsperspektiv og som vår mest brukte finanskilde. Den tar oss gjennom virksomheten til institusjoner som Norges Bank, Finanstilsynet og Folketrygdfondet. Det er godt å se at vi har en regjering som har god oversikt over finansmarkedene og de tiltakene som er eller kan bli nødvendige for å sikre at finansmarkedet også i framtiden skal fungere, til beste for finansnæringen selv, og for at vi skal sikres fortsatt vekst i framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:25:48]: Hvis en skal sikre at det skal være godt å bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge, må en også ha velfungerende finansmarked. Jeg har registrert så langt i dag at finansministeren forsøker å fraskrive seg ansvar for oljepengebruken. Det er en av regjeringens og finansministerens fremste oppgaver å legge nivået for riktig oljepengebruk i det norske samfunnet. En har de senere årene satt rekord etter rekord i oljepengebruk, mens det har vært opposisjonens oppgave å forsøke å holde igjen – og det kan det være behov for å gjøre ytterligere, også framover. Men også innenfor rammen som en fører politikken i, er det viktig hvordan en bruker pengene. Det regjeringen bidrar til, er en politikk for å sentralisere Norge og øke forskjellene, noe som også øker den finansielle risikoen i det norske samfunnet og ikke bidrar til finansiell stabilitet.

En ser urovekkende utviklingstrekk når det gjelder gjeldsoppbygging i det norske samfunnet, spesielt utviklingen i forbrukslån. Selv om forbrukslån bare utgjør ca. 3 pst. av de samlede lånene, utgjør det ca. 14 pst. av rentebelastningen til folk i Norge. Derfor er det behov for å ta grep – og langt tydeligere og klarere grep enn det som det så langt har vært vilje til fra flertallets side. Da må vi gå inn og ta grep og si at nei, vi skal ikke lenger ha markedsføring av forbrukslån. I fjor kom det en anmodning til regjeringen om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån. Da meldte regjeringen tilbake i ettertid at nei da, dette var allerede ivaretatt. En lot altså bare være å følge opp Stortingets vedtak. Derfor er det behov for tydeligere, klarere virkemidler fra Stortingets side, og for å si at markedsføring av forbrukslån er det ikke behov for. De som ønsker forbrukslån, har god mulighet til å få det i det norske samfunnet, uten at en skal ha markedsføring av den typen lån. Dette handler ikke minst om å legge rammer for noen av de råeste aktørene, som tilbyr de råeste produktene til noen av de svakeste i det norske samfunnet.

Derfor er det også behov for å ta ytterligere grep når det gjelder én ting til, og det er rente- og kostnadstak – ikke bare utrede, men også komme med konkrete forslag. Det at vi heldigvis i Norge – så langt – ikke har hatt så mange aktører som har tilbydd de aller verste lånene, er ikke noen grunn til ikke å sette et rentetak. Tvert imot er det en viktig grunn til at vi nå bør være føre var og sørge for at de aktørene som har tilbydd sine tjenester i våre naboland som innfører rente- og kostnadstak, ikke velger å flytte til Norge fordi vi ikke har vært tilstrekkelig tidlig ute.

Finansiell stabilitet er viktig på svært mange områder. Det er viktig, ikke minst i en krisesituasjon, å sørge for at vi har en stor andel av norskeide banker og banker med tilhørighet i Norge. Det har en sett i kriser tidligere er viktig, og derfor bør en også legge til rette for å styrke norske banker – ikke bare norske banker i stort, men også sørge for at en har velfungerende banker og banksystem rundt om i hele vårt langstrakte land. Da er ikke minst sparebankene særdeles viktig.

Hvis en skal ha et velfungerende kapitalmarked i Norge og bidra til finansiell stabilitet, er det viktig å ha en velfungerende børs i Norge. De svarene som så langt i dag har kommet fra finansministeren når det gjelder eierskap til Oslo Børs, er særdeles lite tillitvekkende. Senterpartiet stemte i sin tid imot å omdanne Oslo Børs til AS, nettopp fordi vi fryktet at Oslo Børs over tid ville bli en filial i et europeisk børskonsern. Det viste seg å være klokt fra vår side, den gangen. Men de som gikk inn for det vedtaket den gangen, bl.a. Fremskrittspartiet, argumenterte for at en skulle ha eierskapsbegrensinger som sikret et privat spredt eierskap til børsen også i framtiden. Nå toer en sine hender fullstendig og sier at dette er helt opp til eierne i børsen, en er ikke villig til å bruke de virkemidlene som en har plikt til etter loven, for å sørge for det som er best for det norske kapitalmarkedet.

Det er behov for mer kraftfulle virkemidler for å ivareta det norske kapitalmarkedet og bidra til gode tjenester i hele Norge.

Jeg vil med det ta opp forslagene nr. 9–14 og 17–22.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [15:31:02]: SV har i flere år vært bekymret for hvordan boligprisene påvirker den finansielle stabiliteten i Norge. Dette er vi ikke alene om. Det internasjonale pengefondet, IMF, har i flere år advart mot at boligmarkedet mange steder i landet er overpriset. Dette innebærer at det er risiko for at mange som har kjøpt bolig, kan oppleve at boligprisene plutselig går ned, slik at gjeldsgraden går opp.

En rekke økonomer har pekt på at det norske skattesystemet bidrar til å øke presset på boligprisene. I 2018 utgjorde skattefordelene til boligeiere over 35 mrd. kr. Dette er inkludert kommunal eiendomsskatt. Dette er skattefordeler som kommer dem med flest og dyrest boliger mest til gode. Og dette er penger som kunne gått til lavere skatt til folk flest, eller til økt velferd. Mange av dem med lavest inntekt står utenfor boligmarkedet og får dermed ikke ta del i disse skattefordelene.

SV er tilhenger av den norske eierlinja. Det at flest mulig eier sin egen bolig, er viktig for den enkelte og for boligmarkedet som helhet. Samtidig ser vi at den norske eierlinja er truet av nettopp den høye prisveksten. Når boligprisene øker, blir det vanskeligere for førstegangsetablerere å komme inn i boligmarkedet.

Et effektivt grep for et mer omfordelende skattesystem er å redusere skattefordelene for eiendom samtidig som skatten på arbeid reduseres. Dette har SV foreslått flere ganger i våre alternative statsbudsjetter. Det er et grep de fleste kommer godt ut av, og det er et viktig grep for å styrke husholdningenes økonomiske trygghet.

Når det gjelder klima og klimarisiko, ser vi at heller ikke her har regjeringen gjort et spesielt grundig arbeid. Det kommer heller ingen substansielle grep for å håndtere klimarisiko. Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer, når verden skal kutte utslipp og gå bort fra fossil energi. Norsk økonomi er tett knyttet til utvinning og eksport av fossil energi og står derfor overfor betydelige utfordringer i årene som kommer.

Norsk økonomi står langt bedre stilt med en planlagt omlegging av økonomien enn om man skulle ta grep i etterkant av et fall i etterspørselen etter fossil energi.

Nå omtaler riktignok årets melding klimarisiko i større grad enn fjorårets melding. Det er veldig bra. Samtidig nøyer regjeringen seg med å komme med uforpliktende formuleringer om mer kunnskap om temaet. Selv om dette er viktig, er det langt fra tilstrekkelig for å håndtere klimarisikoen i norsk økonomi. Klimarisiko og bekjempelse av klimaendringer må inn som en del av grunnlaget i alle forvaltningsnivå, og næringslivet må pålegges å rapportere på klimarisiko.

Jeg vil ta opp forslagene SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Tore Storehaug (KrF) [15:34:49]: Forbrukarane har behov for eit særleg vern og gode rettar i finansmarknadene. Dei kan ha dårlege føresetnader for å vurdere risiko, kostnader og avkastingspotensial for ein del finansielle tenester før avtalar blir inngåtte. Dette er avgjersler med stor innverknad på privatøkonomien, som opptak av lån til bustad og val av pensjonsprodukt. Det er avgjersler ein tek få gongar i livet, og det er lite rom for å prøve og feile. Forbrukarvernet må difor vere sentralt i regelverket og tilsyn på finansmarknadsområdet.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at rettane til forbrukarane ikkje blir svekte. Difor har vi fleire gongar dei siste åra understreka at det er viktig å verne den norske generelle garantien på bankinnskot på 2 mill. kr. Dette har alle regjeringar, uansett partifarge, støtta opp om. I meldinga blir det igjen skrive at regjeringa framleis arbeider overfor EU med sikte på å vidareføre dette garantinivået òg i framtida. Det er bra, og Kristeleg Folkeparti vil igjen understreke kor viktig det er.

Ei arbeidsgruppe har gjennomgått ulike alternativ knytte til eventuelle regelendringar for garanterte produkt. Kristeleg Folkeparti vil igjen understreke det som blei sagt seinast i Innst. 360 S for 2016–2017, om finansmarknadsmeldinga i forfjor, om at det ikkje er aktuelt å ta rettar frå kundane eller å svekkje stillinga deira, og at eventuelle endringar må skje gjennom auka valmogelegheiter for kundane.

Det har lenge vore stor vekst i forbrukslån. Forbrukslån kan vere eit gode for kundar som har betalingsevne, men for kundar som ikkje har betalingsevne, skapar lånet store økonomiske problem. Det er positivt at frå 1. juli vil finansnæringa få tilgang til meir utfyllande opplysningar om gjeldsbelastninga til potensielle kundar, gjennom gjeldsregisteret. Dette kan gjere at færre som ikkje skulle fått dyre forbrukslån, får det. Med det kan ein hjelpe fleire som er i ein sårbar situasjon.

Statsråd Siv Jensen [15:37:02]: Vi har flere mål for finansmarkedspolitikken: Den skal bidra til finansiell stabilitet, den skal sikre at kapitalmarkedene fungerer godt og gi gode rammebetingelser for finansnæringen, og forbrukerne skal kunne stole på at de finansielle tjenestene er gode og trygge. Dette er hva den årlige finansmarkedsmeldingen handler om.

Kostnadene for samfunnet ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. God soliditet i norske banker var en styrke for norsk økonomi under finanskrisen. God soliditet vil være en styrke for både norsk økonomi og den norske finansnæringen også i fremtiden. Vi må ikke la denne innsikten gå i glemmeboken etter hvert som finanskrisen blir lenger unna.

Når EUs kapitalkravregler nå tas inn i EØS-avtalen, medfører det endrede kapitalkrav for bankene. Basel I-gulvet oppheves, og SMB-rabatten innføres. Det medfører isolert sett lavere kapitalkrav til norske banker, spesielt for utlån til små og mellomstore bedrifter.

Samtidig er det viktig at vi ikke svekker den soliditeten som ble bygget opp i bankene etter finanskrisen. Derfor har regjeringen varslet at vi snarlig vil sende på høring mulige endringer i bankenes bufferkrav, som kan forhindre uønskede svekkelser av kapitalkravet i bankene. Samtidig vil vi se på mulighetene i EUs regelverk for å oppnå likere kapitalkrav for norske og utenlandske banker i Norge. Det er også noe finansnæringen selv har tatt til orde for.

Regjeringen har nylig besluttet å videreføre dagens kriterier for identifisering av systemviktige banker. Et forslag fra Finanstilsynet om et eget regionkriterium ville medført høyere kapitalbufferkrav for en del større regionale sparebanker enn for andre banker.

Historisk høy gjeld i norske husholdninger gir fortsatt grunn til uro. God soliditet i bankene er en del av forsvarsverket. En annen er regulering av bankenes utlånspraksis for boliglån og, fra februar i år, forbrukslån. Vi har nå satt i gang prosessen med å vurdere om boliglånsforskriften skal videreføres når dagens forskrift utløper ved årsskiftet.

Veksten i forbrukslån er bekymringsfull, og kommer på toppen av den allerede høye boliggjelden. Vi har gjort mye for å skjerpe inn dette markedet og gi forbrukerne bedre grunnlag for sine beslutninger, og vi følger nøye med på utviklingen for å vurdere behovet for ytterligere regulering.

I årets melding er klimarisiko og bærekraftig finans viet betydelig oppmerksomhet. Det gjenspeiler at disse temaene har kommet på dagsordenen både nasjonalt og internasjonalt. Det er bra og nødvendig.

Som långiver, forsikrer og investor har finansnæringen en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Regjeringen er enig med Klimarisikoutvalget i at norske myndigheter bør bygge kunnskap om klimarisikoen i finansmarkedene, og at klimarisiko bør med i store selskapers rapportering.

Samlet sett synes lønnsomme prosjekter i Norge å ha god tilgang til finansiering. Samtidig vil vi fortsette arbeidet med å forenkle tilgangen til risikokapital og kompetente investorer, og bl.a. vurdere Kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger.

Vi har også klargjort reglene for utlån gjennom folkefinansieringsplattformer og vil nøye følge utviklingen i EU knyttet til et mulig felles regelverk for regulering av folkefinansiering.

Rask utvikling i teknologi og marked og nye regler som åpner for nye aktører, gjør at det kan bli store omveltninger i markedet for finansielle tjenester fremover.

Også på myndighetssiden skjer det innovasjon: I løpet av året vil en regulatorisk sandkasse for fintech komme på plass i Finanstilsynet. Her skal utvalgte aktører få mulighet til å teste sine konsepter på et begrenset antall kunder.

Stadig flere bruker nesten utelukkende digitale finansielle tjenester. Det har sitt motstykke i at kontantbruken har gått dramatisk ned, og bankene har tilpasset sin infrastruktur deretter. I meldingen gis et klart signal til bankene om at de fortsatt må oppfylle plikten de har til å tilby og ta imot kontanter. I motsatt fall kan det bli nødvendig å presisere denne plikten i lov eller forskrift.

Til slutt: Målene med norsk finansmarkedsregulering er stabilitet, kvalitet og trygghet. Samtidig skal de som produserer finansielle tjenester, ha gode rammebetingelser. Disse hensynene står ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre. En trygg og stabil finanssektor har en verdi for foretakene, det bidrar til tillit mellom aktørene, og er et godt utgangspunkt for innovasjon i finansielle tjenester. En fornuftig finansmarkedsregulering er derfor også et konkurransefortrinn.

Ingrid Heggø (A) [15:49:33]: Forsvarleg utlånspraksis og kredittgjeving er viktige og nødvendige brikker i samfunnet vårt. Men nordmenn har no 117 mrd. kr i forbrukslån, og 23 mrd. kr av desse er faktisk misleghaldne. Det er 470 000 krav til inkasso.

Dette er eit fareteikn. Kvifor stoppar ikkje veksten i forbrukslån opp? Kvifor er Noreg heilt i gjeldstoppen? Og kvifor kom gjeldsregisteret så seint?

Eg vil starta med gjeldsregisteret. Det var gryteklart i 2013 frå oss raud-grøne, men vart ikkje innført – av ideologiske grunnar – av høgreregjeringa, fordi det skulle vera privat. Dette har medført seks års utsetjing. Gjeldsregisteret hadde vore eit godt verktøy til å bremsa gjeldsutviklinga. Kor mange har eigentleg i denne perioden fått lån som dei aldri skulle hatt?

Noreg er altså på toppen av gjeldsstatistikken, på toppen i inkassogjeld, på toppen i talet på inkassosaker og på toppen i inkassosalær. Desse topplasseringane er det ingen grunn til å jubla over.

Det er mange eksempel på heilt urimelege ekstrakostnader som kjem på småkrav, som f.eks. bompengepassering og andre småkrav på nokre hundrelappar, som kjem opp i 4 000 kr på relativt kort tid, og også inkassokrav, som vert sende medan ein framleis er innlagt på sjukehuset.

Som saksordføraren sa, vil Arbeidarpartiet stramma inn. Utlånarane ber i dag lite av risikoen for tap fordi dei sel misleghaldne lån vidare til inndriving. Det må òg på plass ei nedre grense for førehandsmessigheit for når ein kan tvangsselja hus og heim, og eigne inkassoreglar når det gjeld sjukdom.

Arbeidarpartiet ber i dag om at ein ikkje skal kunna bruka inkasso og namsmannen når lånet ikkje fyller krava som er sette i lov og forskrift. Det må ris bak spegelen til. Arbeidarpartiet vil også ha eit kostnadstak for kor mykje eit lån kan koma opp i når skuldnaren ikkje greier å betala. Det einaste tiltaket regjeringa kom med då eit samla storting sa at inkassosatsane var for høge, var frysing av inkassosalæret. Auken frå 700 kr til 730 kr vart ikkje gjennomført. Men satsane på skrivesalær, som gjer at det lønar seg endå meir å senda til namsmannen fortast mogleg, vart auka.

Det må handlast. Fagre ord er ikkje nok. Sjølv tilbake til den gamle romarretten såg ein på det som inhumant å gjera folk til slavar for bagatellar.

Aleksander Stokkebø (H) [15:52:41]: Veksten i forbrukslån gir grunn til bekymring. I fjor hadde nordmenn hele 113 mrd. kr i forbruksgjeld, og gjelden utgjør en stadig større del av renteutgiftene i norske hus og hjem.

Altfor mange blir fristet til å ta opp lån som kan virke enkle og raske, men som ender i rene mareritt. Som samfunn kan vi ikke sitte stille og se på. Vi har et sosialt ansvar for å unngå at våre medmennesker havner i et gjeldskaos de aldri kommer seg ut av. Om for mange pådrar seg en gjeld de ikke klarer å betjene, er det heller ikke bare den enkeltes problem. Da er det i aller høyeste grad et problem for hele Norge og vår økonomi.

Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen og finansministeren tar utfordringene på alvor. Vi må skjerme forbrukeren og har derfor forbudt den mest aggressive markedsføringen. Vi gir forbrukeren bedre oversikt ved at all utestående gjeld skal vises på fakturaen. Vi strammer inn på hvem bankene kan låne ut til, og bankene må bære mer av risikoen for utlånene sine. Tiltakene må følges opp med strengere sanksjoner når det avdekkes brudd. Forbrukervernet skal styrkes.

1. juli kommer Gjeldsregisteret, som vil vise folks forbruksgjeld. Det vil gjøre det lettere for bankene å gjøre en god kredittvurdering og vanskeligere å gi ut forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Det vil også gi forbrukeren bedre oversikt over egen økonomi. Det er veldig bra at de fire ikke-sosialistiske partiene også vil vurdere å få inn øvrig gjeld i registeret, slik at det blir enda mer oversiktlig og treffsikkert.

Regjeringen har gjort mye for å stramme inn, og nå begynner vi å se effekten – sist i dag med Finans Norge og en ventet demping i veksten av forbrukslån. Men vi er ikke i mål. Om veksten fortsetter, må vi sette inn nye tiltak. Det handler om å ta vare på våre medmennesker og landets økonomi.

Åsunn Lyngedal (A) [15:55:27]: Forbrukslån er nyttig hvis man har et midlertidig behov for penger, orden på økonomien og evne til å betale tilbake før rentene blir for store. For dem som ikke klarer det, skaper lånene fort store problemer. Vi vet at gjeldsproblemer ofte gjør folk syke, både fysisk og psykisk. Deres nærmeste blir også sterkt berørt. En situasjon der det er for lett å få forbrukslån som bare øker problemene, skaper vansker for den enkelte, og det er også dyrt for samfunnet.

Arbeiderpartiet mener det er viktig å få slutt på at mange får lån de aldri skulle hatt. Undersøkelsene fra Finanstilsynet viser at forbrukslånsbankene ikke følger finansforetakslovens bestemmelse om god forretningsskikk eller retningslinjene. Når retningslinjene nå blir forskrift, må det gjøre det lettere for Finanstilsynet å reagere mot de bankene som ikke følger regelverket.

Dessverre har regjeringen hatt et så sterkt behov for å privatisere at vi har mistet seks år før vi fikk et gjeldsregister på plass. Et offentlig gjeldsregister var under planlegging i 2013. Nå blir det krav om å sjekke med et av de private gjeldsregistrene fra juli i år. Hvor mange har fått lån de ikke skulle hatt, i de seks årene regjeringen Solberg har brukt på å få etablert et privat gjeldsregister? Vi vet ikke, men vi oppfordrer alle til å bringe sin sak inn for Finansklagenemnda hvis de mener de har fått et lån i strid med lovverket.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag om at gjeldsregisteret bør omfatte all gjeld, ikke bare forbruksgjeld, for skattegjeld, bidragsgjeld og studielån kan være skjult i opptil to år før de blir synlig på skattemeldingen.

Vi mener at bankene bærer for lite av risikoen for tap fordi de selger misligholdte lån videre til inndriving. Vi må spørre oss om bankene skal kunne bruke inkasso og namsmann når de gir lån uten at de i låneprosessen oppfyller kravene i lov og forskrift. Arbeiderpartiet mener også det må kunne settes et tak for hvor mye kostnadene ved et lån kan komme opp i, når skyldneren ikke klarer å betale. Vi ønsker ikke et rentetak. Vi er redd for at det av långiverne kan bli brukt som et gulv, eller at renter under taket blir oppfattet som lave.

For dem som kan betjene sine lån, er forbrukslån et gode, og vi mener markedet fungerer for dem. Politisk må vi fokusere på dem som ikke klarer å betale tilbake, og da hjelper det ikke om renten er 7, 14 eller 40 pst.