Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:15:25 ] (ordfører for saken):
Familier som har barn med særskilte behov, skal ha et likeverdig
tilbud. Dette handler om å gi like muligheter til personlig utvikling,
deltakelse og livsutfoldelse for alle.
Dagens opplæringslov
§ 13-7 krever at kommunene har et tilbud om skolefritidsordning
før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn og for barn med
særskilte behov på 1.–7. trinn. Forslagsstillernes forslag om gratis
skolefritidsordning for barn med funksjonsnedsettelse etter 4. trinn
vil kreve en endring i dagens regelverk.
En nasjonal vurdering
av skolefritidsordningen er belyst i spørsmål knyttet til foreldrebetaling
og familier med barn som har særskilte behov. I evalueringen kan det
synes som om foreldre til barn med særskilte behov er mindre fornøyd
enn andre foreldre, selv om utvalget av foreldre ikke kan anses
som representativt. Dette gjelder bl.a. spørsmål som omhandler bemanning,
kompetanse og type tilbud. Det vil derfor være viktig å følge opp
den nasjonale vurderingen av SFO med hensyn til kvalitet og kompetanse
i forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende
fellesskap. Oppfølgingen av evalueringen skal inngå i stortingsmeldingen
om tidlig innsats og inkluderende fellesskap og vil bli lagt fram
for Stortinget høsten 2019. Det ser vi fram til.
Selv om en del
av kommunene allerede har innført friplass eller redusert foreldrebetaling
for barn med særskilte behov på 5. til 7. trinn, vil en generell
ordning om fritak for foreldrebetaling medføre en endring av dagens regelverk
og få økonomiske konsekvenser som det må tas stilling til i de ordinære
budsjettprosessene.
Flertallet er
enig med forslagsstillerne i at flytting av elever mellom skole
og SFO som er lokalisert på forskjellige geografiske steder, er
uheldig. Det handler om at barn skal få være i omgivelser de kjenner,
og møte personale og medelever de er trygge på. Barn med særskilte omsorgsbehov
etter skoletid har også slike behov i skoletiden.
Så vil flertallet
peke på at selv om friskolene ikke er pålagt å ha tilbud om SFO,
er det positivt at mange friskoler allikevel velger å ha et slikt
tilbud. Det kan være en utfordring at SFO i friskoler ikke får de
samme rammebetingelser som kommunenes egne tilbud, som kan subsidieres
over kommunenes budsjett. Dersom det innføres regulering av foreldrebetaling
i SFO, f.eks. moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, bør
det vurderes tiltak som kan sikre at elever ved friskoler skal kunne
ta del i de samme moderasjonsordningene dersom friskolen har et
SFO-tilbud.
Mindretallet
viser til at det er forskjeller med hensyn til både størrelsen på
foreldrenes egenbetaling og om det gis et SFO-lignende tilbud også
etter 7. trinn. Jeg forutsetter at mindretallet presenterer sine
synspunkter og forslag.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:18:32 ] : Senterpartiet mener
en inkluderende fellesskole handler om å skape en helhetlig skolehverdag
som ivaretar alle barns mulighet til å lære, til å lykkes og til
å trives på bakgrunn av deres forutsetninger og behov.
Både opplæringsloven
og veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO er tydelig
på at SFO skal være tilgjengelig for alle barn, og kommunene er
pålagt å tilby en skolefritidsordning til og med 7. trinn for barn med
særskilte behov.
Norsk forbund
for utviklingshemmede poengterte i sitt høringsinnspill urettferdigheten
rundt å pålegge familier med barn med funksjonshemninger ekstra
kostnader for å få et tilbud andre barn ikke kan nytte.
Senterpartiet
mener endringer av ordningen bør bli sett på under arbeidet til
opplæringslovutvalget. Stortingsmeldingen som vi får til høsten,
er omfattende nok fra før.
Og som Redd Barna
spilte inn til komiteen, mener Senterpartiet selvsagt også at barna
og familiene dette gjelder, må bli hørt i utarbeidingen av tilbudet.
Det må ikke bli opprettet tilbud og pålegg uten at det er behov og
interesse for det.
Kort og godt
ønsker jeg å ta opp de forslagene som Senterpartiet har alene, og
det forslaget som Senterpartiet har sammen med Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Torstein Tvedt Solberg (A) [15:20:05 ] : Stortinget er samlet
om at det skal være et mål at SFO er tilgjengelig for alle barn.
Denne saken handler om barn med særskilte behov og SFO primært etter
4. klasse.
Mitt første møte
med denne saken var da seks mødre i Stavanger startet en aksjonsgruppe
mot det de mente var urettferdig behandling. Den var ledet av en
mor som het Gunn Kathrin Sjursæter, som er mor til Hedvig som har
Downs syndrom. De tok opp denne saken og tok kampen for de 48 barna
i Stavanger som er under denne ordningen. De fikk heldigvis gjennomslag,
og det er en minimal kostnad for den lille endringen som Stavanger
kommune nå har gjort for å ivareta disse barna. Så dette er en sak
som har vært diskutert før, og jeg må si at jeg er optimistisk med
hensyn til at denne saken også skal få en god ende, spesielt nå
når Kristelig Folkeparti har kommet inn i regjering.
Stortinget gjorde
et vedtak, 906, i forbindelse med behandling av Innst. 377 S for
2017–2018, der en ber regjeringa legge fram en stortingsmelding
og følge opp og ikke minst rydde opp i usikkerheten og forskjellsbehandlingen
i dette regelverket. Som saksordføreren sa, forventer vi at statsråden
følger opp dette i den varslede stortingsmeldinga, men også at barne-
og familieministeren følger dette opp videre.
Arbeiderpartiet
synes det er feil ensidig å legge de økte kostnadene ved dette tilbudet
på foreldre som har barn med spesielle behov. Velferdsstaten skal
fungere sånn at en yter etter evne, og får etter behov. Her er det helt
klart foreldre med barn som har et behov. Da skal ikke de ha en
økt kostnad.
Det er en utfordring
at dette regelverket tolkes så ulikt i forskjellige kommuner. Noen
opplever å få et tilbud som er en ren videreføring av SFO-tilbudet.
Noen kommuner ser det i sammenheng med helse og gjør det derfor
til et avlastningstilbud, som da er gratis, og noen kommuner har
et tilbud utover 7. klasse og noen ikke. Arbeiderpartiet er helt
klar på at det er kommunene som har ansvaret og skal regulere dette,
men regjering og storting har også et ansvar for å sikre at det
er et godt innhold, som finnes over hele landet, og at det er god kvalitet
og kompetanse, som saksordføreren også var inne på.
Det er uheldig
at det er ulikt mellom kommuner rundt omkring i landet, og vi ser
fram til at regjeringa følger opp det vedtaket som Stortinget her
har gjort.
Mona Fagerås (SV) [15:22:50 ] : SV mener at en inkluderende
fellesskole handler om å skape en helhetlig skolehverdag som ivaretar
alle barns mulighet for å lære, lykkes og trives på bakgrunn av
sine forutsetninger og behov. I denne sammenheng skal SFO være tilgjengelig
for alle barn. Den skal styrke barns sosiale utvikling og sammen
med skolen bidra til helhet og sammenheng.
Etter 4. årstrinn
har elever flest ikke tilbud om skolefritidsordning fordi elevene
er blitt så store at de er i stand til å ta vare på seg selv etter
skoletid. Men elever med funksjonsnedsettelser kan ha behov for
tilsyn etter skoletid også etter 4. årstrinn. Et godt omsorgs- og
tilsynstilbud i tilknytning til skoledagen og i geografisk nærhet
til skolen er for mange foreldre med funksjonshemmede barn en nødvendig
forutsetning for at de kan stå i jobb. For noen funksjonshemmede
barn og ungdommer vil behovet for et SFO-tilbud vedvare ut hele grunnopplæringen.
SV mener at barn
med særskilte behov skal sikres et likeverdig omsorgs- og tilsynstilbud
i tilknytning til skoledagen, og at verken tilbudets innhold, omfang
eller foreldrenes utgifter skal være avhengig av hvilken kommune
familien er bosatt i. Barn med særskilte behov må sikres et likeverdig
omsorgs- og tilsynstilbud i tilknytning til skolehverdagen. De som
går på SFO etter 4. årstrinn, er stort sett bare barn med nedsatt
funksjonsevne. Når det kreves foreldrebetaling for SFO-tilbudet
etter 4. trinn, blir foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne
pålagt en kostnad foreldre til andre barn ikke har.
Derfor er SV
enig med Norsk forbund for utviklingshemmede når de i sitt høringsinnspill
mener at dette skolefritidstilbudet bør være gratis.
Andelen barn
det gjelder, er svært lav. Nasjonalt utgjør dette ca. 1 pst. av
alle barn som går på SFO, og de økonomiske konsekvensene for hver
enkelt kommune vil bli minimale. Ved å innføre betalingsfritak etter 4. årstrinn
og utvide retten til et skolefritidslignende tilbud også på ungdomsskolen
og i videregående opplæring er det rimelig å anta at samfunnsnytten
er større ved at mor/far kan stå i jobb. Når det er så få barn dette gjelder,
er det en gåte for meg at ikke stortingsflertallet kan være med
på disse forslagene.
Jeg tar dermed
opp de forslagene SV står bak i denne saken.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [15:26:18 ] : Regjeringen jobber for
likeverd for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre
like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse
for alle. Det er viktig at barn og unge med funksjonsnedsettelser
eller andre særskilte behov også har gode utviklingsvilkår når de
er i SFO.
Dagens opplæringslov
gir kommunene mulighet til å kreve betaling av foreldrene for SFO.
Hvis vi skal sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser
ikke må betale for SFO fra 4. årstrinn, vil det kreve en endring
i dagens regelverk. Forslag nr. 1 vil derfor ha økonomiske konsekvenser
og må da vurderes i de ordinære budsjettprosessene.
Når det gjelder
forslag nr. 2, er det et mål for regjeringen at pårørende skal få
en tydelig plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar
vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som
arbeider sammen med dem, som veileder og støtter dem, og som gir
avlastning ved behov.
Fra 1. oktober
2017 ble kommunens ansvar overfor pårørende som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid, samlet og tydeliggjort i en ny bestemmelse i helse-
og omsorgstjenesteloven. Den nye bestemmelsen pålegger kommunen
å tilby nødvendig støtte til pårørende, bl.a. i form av avlastning,
opplæring og veiledning og omsorgsstønad. Bestemmelsen tydeliggjør
pårørendes rettigheter.
Avlastning er
et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid.
Når kommunene skal vurdere hvilke avlastningstiltak som er aktuelle,
skal de pårørendes ønsker og behov stå sentralt. Kommunene har stor
frihet når det gjelder å legge opp avlastningstilbudet, og det kan
organiseres på ulike måter. Dagens regelverk gir allerede rom for
at en kommune kan bruke SFO som avlastningstilbud dersom det gir
et forsvarlig tilbud til barnet og er tilfredsstillende for de pårørende.
Når det gjelder
forslag nr. 3, viser jeg også til Innst. 377 S for 2017– 2018, om
forholdet mellom opplæringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
når det gjelder SFO for utviklingshemmede fra 4. årstrinn til og
med videregående skole. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
samarbeider om oppfølgingen av dette vedtaket, og jeg vil komme
nærmere tilbake til problemstillingen i stortingsmeldingen om tidlig innsats
og inkluderende fellesskap til høsten.
Jeg mener det
er viktig å se oppfølgingen av SFO i sammenheng med utviklingen
av barnehage og skole for øvrig, ikke minst når det gjelder barn
og unge med særskilte behov. Derfor har regjeringen besluttet at
oppfølgingen av den nasjonale evalueringen av SFO vil inngå i stortingsmeldingen
om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Anbefalingene til
opplæringslovutvalget må også vurderes og ses i sammenheng med gjennomføringen
av tiltakene i stortingsmeldingen.
Karin Andersen (SV) [15:29:28 ] : Det er bra at det jobbes
med dette, men det er behov for å ta noen beslutninger som sier
klart ifra at man skal dekke det behovet som disse familiene har.
Jeg merker meg at også denne statsråden bruker begrepet «likeverd»,
når statsråden burde sagt likestilling. Politikk overfor mennesker
med funksjonsnedsettelser skal handle om å være likestilt. Dette
er mennesker og familier som har behov for å leve akkurat det samme
livet som oss andre. De har ikke særlige behov, for det er ikke
et særlig behov f.eks. å gå på skole, å få på seg klær, å spise
eller å ha et fritidstilbud osv. Men noen trenger litt mer hjelp
for å få det til, og noen familier trenger hjelp for å kunne leve et
helt vanlig liv med sine helt vanlige behov som alle andre har.
Det å kunne ha et trygt tilbud til barn med ulike funksjonsnedsettelser
også etter skoletid er en slik nødvendig ordning som vi må ha i
samfunnet vårt. Jeg hører at man sier at dette skal man se i sammenheng med
ditten og datten osv. For meg høres det ut som talemåter, for dette
er en oppgave som vi burde være enig om at vi må finne en løsning
på.
Likestilling
for mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser og de familiene
som har denne typen utfordringer, har vi diskutert i et annet forslag
tidligere i dag. Det handlet om en helhetlig politikk for disse
familiene, slik at de ikke får dekket sine særlige behov, men at de
får dekket muligheten til å leve et helt vanlig liv som oss andre.
Når vi behandler dette som et likestillingsspørsmål, det er da det
begynner å koste penger, og det er da man ser forskjellene. For
det går ikke bra når man bruker opp pengene og det handlingsrommet
man har, på dem som er friske og burde klare å ordne sitt liv selv. Det
blir lite igjen til dem som trenger spesielle ordninger for at de
skal kunne leve et helt vanlig liv, som disse familiene som trenger
et trygt tilbud som gir avlastning, men også et tilbud med innhold
til de barna og de ungdommene dette gjelder.
Det burde vært
et enstemmig storting som gikk inn for å sikre dette nå.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.