Stortinget - Møte tirsdag den 26. mars 2019

Dato: 26.03.2019
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 215 L (2018–2019), jf. Prop. 36 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:53:54]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr) (Innst. 215 L (2018–2019), jf. Prop. 36 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken, som gjelder skjerping av ervervsbegrensningen i eierseksjonssameier, hjemmel til å kreve eierskiftegebyr og endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven om regulering av korttidsutleie.

For det første foreslår regjeringen å skjerpe ervervsbegrensningen. Det er heller ikke i dag mulig å kjøpe mer enn to boligseksjoner i samme sameie, men det har vist seg lett å omgå reglene gjennom indirekte kjøp. Derfor foreslår regjeringen nå å stramme inn, slik at vi sikrer at også indirekte kjøp av en seksjon blir omfattet av begrensningen. Det vil også bidra til at de som investerer i bolig, eventuelt må gjøre det i flere sameier. Slik sikrer vi at boligene i et sameie blir spredt på flere eiere, det blir et bedre bomiljø, og dessuten følger det opp regjeringsplattformens tiltak for å forhindre boligspekulasjon.

For det andre har regjeringen foreslått å innføre en ny hovedregel som regulerer antall døgn man kan drive med korttidsutleie. Med korttidsutleie mener man utleie i under 30 døgn. Hovedregelen er 90 døgn per år i regjeringens forslag, men det kan fravikes av det enkelte sameie fra 60 til 120 døgn. For borettslag er det en utvidelse. Man går altså fra null dager i korttidsutleie til 30 døgn uten styrets godkjenning.

Opposisjonspartiene har ulike forslag som de vil redegjøre for selv.

Den norske boligmodellen er unik. 80 pst. av oss bor i en bolig vi eier selv. Det bidrar til å spre økonomisk makt, og det gir forutsigbarhet for den enkelte rundt egen boligsituasjon. Det at så mange av oss eier vår egen bolig, gjør også at vi i stor grad selv kan bestemme hvordan vi skal utnytte den. Høyre er grunnleggende skeptisk til å begrense den enkeltes eiendomsrett over egen bolig. Samtidig må vi erkjenne at mennesker som bor i sameier, heller ikke lever i et vakuum. Her er det snakk om mennesker som bor tett, og min utnyttelse av egen bolig kan fort gå utover andre. Derfor har man også andre regler for hvordan man kan utnytte sin egen eierseksjonsdel eller borettslagsandel.

Reglene som gjelder for korttidsutleie, har fram til i dag framstått uklare. Med forslaget fra regjeringen blir de klarere, samtidig som man åpner for delingsøkonomien. Mulighetene som delingsøkonomien gir oss, er positive. Det gjør at man kan spe på egen inntekt om man er på ferie, og man får en bedre ressursutnyttelse av boligmassen. Privat utleie bidrar også til å ta av toppene hos hotellnæringen, og det gjør at turismen kan blomstre i hele landet – for å nevne noe.

I utgangspunktet er heller ikke korttidsutleie i seg selv et problem. Og for de aller fleste vil ikke de nye reglene oppleves som problematiske, om man skal tro statistikken fra f.eks. selskapet Airbnb. Det er den hyppige, til dels profesjonelle korttidsutleien som for noen oppleves utrygg, som er problematisk, og som man med dette forslaget vil komme til livs. Derfor er det også helt nødvendig at man finner en balanse mellom hvor mye man kan benytte seg av de godene delingsøkonomien gir, og samtidig sikre at den enkelte får et godt bomiljø og det enkelte sameie har fleksibilitet til å gjøre lokale tilpasninger. Jeg er også glad for at man foreslår et regelverk som er likt for hele landet, som sikrer lik praksis og like konkurransevilkår. Høyre mener at dette lovforslaget har funnet en balanse som er bra, både for den enkelte og for dem som benytter seg av delingsøkonomien.

Det er ikke nytt for meg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at boligmarkedet må reguleres mye mer enn det gjør i dag. Det viser de nok engang med denne saken, hvor de ikke vil gi tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre lokale tilpasninger og også unødvendig begrenser muligheten til å benytte seg av korttidsutleie. Dette handler om å finne en balanse, og jeg mener at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV innskrenker eiendomsretten mye mer enn nødvendig.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I 2014 slo Jan Bøhler alarm om økende grad av framleie av leiligheter i sameier i Oslo. Dagsavisen skrev om eiendomsselskaper som på Vestli og Stovner i Oslo kjøpte familieleiligheter, bygde dem om til små hybelhus som ble leid ut til arbeidsinnvandrere. Opptil 16 personer leide i ombygde familieleiligheter. Fem år har gått. Situasjonen har bare blitt verre.

Boliger er til for å bo i – ikke å investere i. Boligspekulantene tjener seg søkkrike. Flere og flere opplever utstrakt utleie av leiligheter i bygården der de bor. Vi vil innføre ulike former for eierskapsbegrensninger som motvirker hyblifisering og boligspekulasjon. Vi ønsker at sameiene skal kunne stanse hyblifiseringen og oppløsningen av bomiljø. Bråk, manglende bidrag på dugnad og generelt forfall av bomiljø rundt utleie er et økende problem i byene våre. Slik vil i alle fall ikke vi ha det. Vi ønsker gode, trygge nabolag, der folk kjenner hverandre, tar vare på uteområdene i fellesskap, hilser om morgenen og kan ta inn avisen for hverandre når man er på reise.

Vi foreslår at de som eier en leilighet, skal kunne leie den ut i inntil 60 dager, eventuelt 90, om styret i sameiet er enig. Vi foreslår å begrense muligheten for utleie til to husstander i en og samme leilighet. Vi vil ikke ha tilstander der 16 personer bor i en ombygd familieleilighet. I tillegg foreslår vi å gjeninnføre leiers kjøperett til bolig og eiendom som skal seksjoneres, med en prisreduksjon.

I mai 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme med forslag for å begrense hyblifisering. Nå, snart to år senere, har ikke regjeringen kommet med noen slike forslag. Vi begynner å bli utålmodige. Hvor blir forslagene av?

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiet og SVs forslag.

Presidenten: Representanten Siri Gåsemyr Staalesen har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: I forbindelse med Stortingets behandling av ny eierseksjonslov våren 2017 ble det gjort noen anmodningsvedtak som regjeringen med Prop. 36 L for 2018– 2019 nå følger opp. Temaet var lovgivning for korttidsutleie og å sikre at Stortingets intensjon med en ervervsavgrensning ble fulgt opp. Hovedformålet med proposisjonen er derfor å hindre at profesjonelle aktører driver leilighetshotell i eierseksjonssameier.

Å drive utleie bør i utgangspunktet være helt greit, men vi har også hørt om eksempler på utleie som oppfattes som svært intens, på grensen til hotellvirksomhet. Slik utleie kan gi et utrygt bomiljø og stor slitasje i sameiet. Målet er å begrense de negative konsekvensene korttidsutleie kan føre med seg, uten å avskjære de mulighetene som også ligger i korttidsutleie.

Det foreslås at korttidsutleie skal forstås som utleie av hele boligen i opptil 30 dager. I definisjonen av hva som anses som korttidsutleie, har komiteen presisert at dager skal forstås som døgn.

Regjeringen foreslår at hovedregelen skal være 90 dager korttidsutleie per år i eierseksjoner, men at det vil være adgang til å fravike dette ved at sameiet velger en annen grense i sine vedtekter. På den måten gir vi noe handlingsrom for det enkelte sameie. Et eventuelt unntak må vedtas på årsmøtet med to tredjedels flertall.

Det foreslås en øvre grense på 120 dager og en nedre grense på 60 dager. Dette støttes av flere av høringsinstansene, inkludert Huseiernes Landsforbund med sine 225 000 medlemmer.

Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker at hovedregelen skal være 60 dager. Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge makten der den hører hjemme, altså hos et flertall av eierne selv, og har et ønske om ikke å innskrenke handlefriheten for mye.

I kjølvannet av delingsøkonomi ser vi stadig nye næringer, og vi er vitne til innovasjon, konkurranse og bedre ressursbruk. Nye ideer og nye muligheter må ikke bare ses på som en ulempe, det må også ses på som det det kan være, nemlig en mulighet.

Det foreslås en utvidelse av adgangen til å drive korttidsutleie i borettslagsleiligheter. Eiere av borettslagsleiligheter vil kunne drive opptil 30 dager korttidsutleie av egen bolig uten samtykke fra styret.

Med denne lovendringen vil det fortsatt være mulig å drive med en kombinasjon av langtids- og korttidsutleie, uten at det er fritt frem.

Opposisjonen etterlyser tiltak mot hyblifisering. Dette er et punkt i regjeringens politiske plattform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomført innspillsmøter med flere aktører for å lære om konsekvenser og omfang. Mye tyder på at dette ikke er et stort problem, men kan oppfattes som krevende for bomiljøer de få stedene dette skjer. Uklare regler gjør at det nå pågår et lovarbeid i regjeringen.

I denne saken, som i de aller fleste andre saker, har det å veie ulike hensyn opp mot hverandre vært krevende. Fremskrittspartiet har etter møter med ulike som har ulike syn på saken, landet på at lovforslaget slik det blir vedtatt i dag, balanserer godt de ulike synene som har fremkommet i våre møter.

Willfred Nordlund (Sp) []: Senterpartiet mener at en bolig i hovedsak skal brukes til å bo i. Å drive utleie vil i utgangspunktet være innenfor det som defineres som boligformål, men dersom utleien blir for intens, kan det få karakter av å være mer eller mindre hotellvirksomhet. Det opplever man at man mange steder er på grensen til, og noen steder oppleves det som om man kanskje også har krysset den linjen. Det er i hvert fall tilbakemeldingen som vi har fått.

Sånn intens utleie kan bidra til utrygt bomiljø, og ikke minst kan det skape større slitasje. Det å bo trygt er et mål. I tillegg kan man mange steder oppleve at det skaper utfordringer for dem som ønsker å bo fast i et samfunn hvor langtidsleie vil være naturlig, men hvor tilgangen til leieboliger er knapp.

Saken i dag dreier seg om å begrense de negative konsekvensene korttidsutleie kan føre med seg. Vi er enig i regjeringens intensjon om å regulere adgangen til korttidsutleie, men ønsker ikke å gå så langt som regjeringspartiene. Det er altså hvor grensen skal gå, det er uenighet om, ikke hvorvidt markedet skal reguleres eller ikke, som man kunne få inntrykk av i representanten Holm Lønseths innlegg.

I definisjonen av hva som anses som korttidsleie, mener Senterpartiet, i likhet med resten av komiteen, at dager må forstås som døgn, noe annet vil være svært uhensiktsmessig og vil kunne skape mange diskusjoner.

Vi har merket oss at regjeringens forslag til korttidsutleie skal defineres som under 30 dager, og forslaget om at det ikke skal være lov med korttidsutleie av bolig mer enn 90 dager i løpet av ett år, dersom annet ikke fastsettes i vedtekter. Det er en diskusjon om hvor grensen skal gå. Regjeringens forslag er at det skal være en øvre grense på 120 dager og en nedre grense på 60 dager, altså en regulering av markedet.

Senterpartiet mener at det blir for omfattende og betydelig over det som er rapportert å være gjennomsnittlig i dag. Det oppleves derfor som en unødvendig åpning og for stor fleksibilitet, som kan skape ubalanse i enkelte områder. Vi mener derfor, i likhet med flere høringsinstanser, at maksimalt 60 dager i korttidsutleie per år i eierseksjoner er tilstrekkelig. Vi mener videre at korttidsutleie bør forstås som utleie av hele boliger i opptil 14 dager. Det skyldes at det fortsatt vil være begrensende overfor intensiv utleie til kortere turistopphold, samtidig som det ikke er for regulerende for den delen av utleiemarkedet som er viktig for utleie til eksempelvis innleide ansatte eller private som behøver en midlertidig bolig for kortere eller lengre opphold. Da er det også mulighet for å inngå ordinære leiekontrakter.

Vi understreket i vårt forslag også å gi mulighet for å fravike hovedregelen ved at sameiet fastsetter andre grenser i vedtektene. Som følge av de nevnte forhold antas det rimelig å fastsette grense på 90 dager innenfor spennet fra 60 til 90 dersom to tredjedeler av årsmøtet vedtar det. Men 60 dager er vårt utgangspunkt, i likhet med en rekke av høringsuttalelsene. Formålet er å gi en tilstrekkelig fleksibilitet for det enkelte sameie samtidig som man ivaretar behovet for å begrense korttidsutleie.

Vi er videre positive til utleie av deler av boligene, kostnadsfritt utlån eller utlån av fritidsboliger i sameier der alle bruksenhetene brukt som fritidsboliger, ikke er omfattet av begrensninger. Det har man faktisk flere steder i Norge i dag.

Jeg understreker at vi har registrert at det er en bekymring for at grense for gebyr ved eierskifte tilsvarende fire ganger rettsgebyret raskt skal etableres som en standard som regjeringspartiene legger til grunn og ønsker å åpne for. Senterpartiet mener at dette er helt unødvendige gebyr selv om man mange plasser velger å kreve det inn, og at en sånn lovhjemmel raskt vil etablere gebyrsatsen på fire ganger rettsgebyret som en standard som selger pålegges. Det er en unødvendig kostnad som ikke bidrar til noen forbedring av boligmarkedet, heller tvert imot.

Med det tar jeg opp Senterpartiets forslag og understreker at vi kommer til å stemme imot forslaget til ny § 63 a om eierskiftegebyr.

Presidenten: Då har representanten Willfred Nordlund fremja det forslaget han viste til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det er bra at vi nå får på plass strengere reguleringer for erverv i boligsameier, og at vi får på plass regler for å regulere korttidsutleie og grensene for hva man skal orke å leve med i sitt nære nabolag – og ikke bare nabolag, men i den oppgangen man bor i. Så jeg er glad for at det kommer et lovforslag. Det har også Stortinget pålagt regjeringen å komme med.

Til de konkrete forslagene som regjeringen har fremmet, mener SV at når det gjelder korttidsutleie, altså Airbnb, det som nærmest er hotelldrift i leiligheter, går regjeringens forslag for langt. Antall dager i snitt blant dem som leier ut i dag, er langt lavere enn det regjeringen foreslår. For eksempel mener NBBL, som organiserer mange av dem som bor i blokker og bor tett, at det er grunn til å stramme inn fra regjeringens forslag om å ha en grense på maksimalt 90 dager, til at man kan ha en grense på 60 dager, og at man kan gå opp til 90 dager etter sameiebehandling. Det slutter SV seg til.

Da vi behandlet eierseksjonsloven sist, hadde vi flere på høring som bodde på steder der det var veldig mye korttidsutleie. Og det var ganske alvorlige beretninger som kom, fra mennesker som opplevde at det var en stor belastning på nærmiljøet, at det var mye bråk og uro, og også at det var en stor belastning på fellesarealene fordi det ikke var noen som tok ansvar for fellesskapet der. I tillegg til det var det en del påkjenninger på infrastrukturen i bygningene fordi de ikke var dimensjonert for den type bruk.

Derfor mener vi at det er bra med regulering, men at det regjeringen foreslår, er mer romslig enn det som er nødvendig, og en større belastning for dem som faktisk bor der og skal bruke dette til bolig. Det er absolutt en åpning for dem som ønsker å bruke denne typen delingsøkonomi. Men det er ikke bare delingsøkonomi, her drives det også ren hotelldrift, i seksjoner og deler som kjøpes opp for å drives sånn, og det mener vi må stoppes. Boliger som er bygd som boliger, skal brukes som boliger. Skal man drive næring og Airbnb som ren næringsdrift, får man gjøre det i arealer som er regulert til det formålet.

Så ønsker vi å gjeninnføre reglene for leiers forkjøpsrett i boliger der eiendommen skal seksjoneres. Det er veldig viktig for å sikre trygghet, og for å sikre at flere har mulighet til å kjøpe den boligen de har bodd i og leid lenge. Og her ser vi igjen at regjeringspartiene snakker om eierlinja og om at det er bra, men ikke fjerner regler som gir rettigheter til dem som leier, til å kunne ha forkjøpsrett. Hvis en slik forkjøpsrett skal være reell, må den også gi et prisavslag, slik loven var før. Dette er ikke et kjøp som finner sted i en vanlig forhandlingssituasjon. Seksjonen er beheftet med en leierett som også utgjør et verdiminus. Dette er veldig ofte grupper som i dag ikke nyter de samme fordelene som dem som eier en bolig, og som i dag ofte har en usikker bosituasjon. Å fjerne rettigheten til prisreduksjon og kjøpsrett er å svekke eierlinja og botrygghet for dem som leier. Derfor foreslår vi at dette må på plass igjen i loven.

Så til slutt til dette med hyblifisering, der regjeringen ikke har kommet med noen ting. Der foreslår vi at det må lages regler som gjør at man i hvert fall kan sette en bom for dette når det belaster fellesskapets felles installasjoner, for hvis alle gjorde det samme, ville dette rett og slett ikke gå. Det er ikke en veldig innstrammende regel, men det er i hvert fall et første steg som man burde kunne være enig om nå, for å få strammet inn på dette. Det er mulig volumet av dette ikke er veldig stort, men der det forekommer, er det et svært stort problem.

Jeg fremmer til slutt forslag nr. 4, fra SV.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har teke opp det forslaget ho viste til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Jeg er glad for at disse lovendringene bidrar til å rydde opp i kjørereglene for korttidsutleie av boligseksjoner. Som kjent har det blitt svært så populært de siste årene. Vi er ikke imot Airbnb, men vi er for ordnede rammer, slik at folk ikke opplever at det de trodde de flyttet inn i som et boligkompleks, etter en stund utvikler seg til å bli et leilighetshotell. Det går an å forstå frustrasjonen over det. Det endrer boligmiljøet og bomiljøet drastisk.

Med denne lovendringen begrenses utleie av boligen til maksimalt 30 døgn og – som hovedregel – maksimalt 90 dager per år. Da sikres det primære formålet, nemlig bolig. Men boligeier får mulighet til å ha en inntjening på korttidsutleie, f.eks. når vedkommende selv er på ferie eller er bortreist av andre grunner. Den gode sannheten om at min frihet begrenses av møtet med din frihet – kort sagt, solidaritetsprinsippet – kommer her til anvendelse og gjør at det ikke er fritt fram for ubegrenset korttidsutleie.

Proposisjonen adresserer også fenomenet hyblifisering, som er at en boligseksjon deles opp i flere hybler og leies ut til firma eller andre med kortvarig behov for losji. Regjeringen arbeider videre med dette, også i forbindelse med revisjon av plan- og bygningsloven.

Statsråd Monica Mæland []: Den 7. desember i fjor la regjeringen fram forslag til endringer i eierseksjonsloven som tar sikte på å hindre at profesjonelle aktører driver «leilighetshotell» i boligsameier. Forslaget bygger på et høringsnotat som Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte ut i fjor vår, og høringsinstansenes svar på dette.

La meg gå gjennom begrunnelsen for hvert enkelt forslag:

Eierseksjonsloven har i dag en regel som, med noen unntak, forbyr noen å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme sameie. Det har vist seg at det er lett å gå klar av dagens forbud ved «indirekte kjøp», f.eks. ved å etablere ett eller flere selskaper som står for kjøpene.

Regjeringen foreslår nå å utvide regelen, slik at den forbyr indirekte kjøp, og vi mener dette forslaget vil kunne bidra til bedre bomiljøer i sameiene. Jeg er glad for å se at det er enighet også i komiteen knyttet til behovet for å innskjerpe regelen.

Jeg er også glad for at det er enighet om behovet for å regulere korttidsutleie, som er det andre forslaget regjeringen kommer med i denne proposisjonen. Det er mye bra med delingsøkonomien, men det er for delingsøkonomien generelt – og for korttidsutleie av boliger spesielt – også viktig å få det i mer ordnede former.

Formålet med forslaget er å sørge for å kunne bruke de fordelene delingsøkonomien gir oss, samtidig som det ikke skal gå på bekostning av trygge bomiljøer. Forslaget sørger for, slik jeg ser det, å sikre de positive effektene av delingsøkonomien i Norge ved at privatpersoner fortsatt kan leie ut sin primærbolig over kortere perioder. Samtidig begrenser den foreslåtte regelen de negative konsekvensene av korttidsutleie for bomiljøene. Mange boligeiere har opplevd et svært belastende bomiljø fordi en nabo i realiteten driver korttidsutleie på permanent basis.

Jeg registrerer samtidig at opposisjonen går inn for en strengere regulering enn det vi har foreslått. Jeg mener imidlertid at 60 døgn årlig er en for streng regulering. Jeg presiserer at eierseksjonslovens alminnelige regel om at bruken av en bolig ikke skal være til skade eller ulempe for andre brukere av eiendommen, gjelder uavhengig av disse 90 døgnene. Styret vil derfor kunne sanksjonere sjenerende utleie lenge før taket på 90 døgn nås. Sameiene kan dessuten ifølge forslaget selv fastsette en høyere eller lavere grense enn 90 døgn innenfor intervallet 60–120 døgn. Det gjør det mulig å tilpasse regelen, slik at den ivaretar det enkelte sameiets behov og gir fleksibilitet.

Regelen skal ikke gjelde ved utlån uten betaling og begrenser ikke muligheten en seksjonseier har til å låne ut boligen til familie og venner. Siden regelen ikke skal gjelde for utleie av deler av boligen, er det fortsatt mulig å leie ut f.eks. ett rom mens man selv bor i boligen. Taket på 90 døgn vil naturligvis heller ikke gjelde for fritidsboliger.

Det tredje forslaget handler om å gjøre endringer i borettslagsloven. Vi får jevnlig tilbakemeldinger om at publikum opplever det som veldig strengt at eieren av en borettslagsleilighet ikke kan låne eller leie ut boligen sin for en uke eller to, uten på forhånd å måtte søke styret om samtykke. Derfor foreslår vi å åpne for 30 døgn korttidsutleie i borettslag, slik at også beboere i borettslag får en inngang til delingsøkonomien. Jeg er glad for å se at det også er enighet om dette i komiteen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Under høringen i Stortinget mente flere av høringsinstansene at en grense på 60 dagers korttidsutleie i løpet av ett år gir en god balanse mellom bomiljø og mulighet for korttidsutleie. NBBL pekte på at å lovfeste en grense på 90 dager ville være en utvidelse av tilgangen til å drive korttidsutleie sammenlignet med dagens situasjon.

Er statsråden enig i dette, og hvis ikke, hvorfor?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har i og for seg akkurat redegjort for hvorfor vi har landet på noe annet, og også redegjort for at det er fleksibilitet i systemet for at styrene kan vedta strengere eller videre adgang til regulering. Det er ikke noen fasit med to streker under. Vi prøver å løse et problem som er der for ganske få, heldigvis. De aller fleste steder i landet er ikke dette noe problem, men der det er et problem, ønsker vi altså å stramme inn.

Samtidig ønsker vi å ivareta det som er positivt med delingsøkonomien, det som er viktig, nemlig at vi har respekt for den private eiendomsretten, at folk kan ha fleksibilitet, og at vi utnytter kapasitet. Dette er det vi har landet på. Regler er ikke hugget i stein; de kan endres hvis det skulle vise seg at adgangen her er for vid, men det tror jeg altså ikke.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I mai 2017 vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme med forslag for å begrense hyblifisering. Nå, snart to år senere, har ikke regjeringen kommet med noen slike forslag. Hvorfor er ikke Stortingets vedtak fulgt opp med forslag om å begrense hyblifisering, og når kan Stortinget forvente at disse forslagene kommer?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig i at dette har tatt tid. Det er både fordi vi har mye å gjøre, og fordi det krever mer enn endring i eierseksjonsloven – det krever også endring i plan- og bygningsloven, og det er et omfattende arbeid. Jeg kan love at Stortinget snart vil bli forelagt forslag for å hindre hyblifisering. Vi er helt enig i formålet. Det har tatt noe tid, men vi skal snart komme med en sak.

Willfred Nordlund (Sp) []: Det har vært en diskusjon om det såkalte eierskiftegebyret som man ønsket å åpne for at man skal kreve inn. Nå er som kjent Senterpartiet svært skeptisk til dette, i likhet med flere av høringspartene i denne saken. Grunnen til det er at det gebyret man snakker om, skal dekke avregning av felleskostnader, man skal føre ny eier inn i datasystemet, og så skal man sette opp elektronisk betaling. Med fire ganger rettsgebyret pluss moms, som jeg regner med statsråden ser som ny inntekt, snakker vi om en gebyrsats på 4 520 kr, som de aller fleste vil anta kommer til å bli satt som en standardsats. Det tilsier at en forvalter med 1 000 kr i timen skal arbeide med dette i en halv dag. Det kan være vanskelig å se at de få tingene som skal gjøres, skal kreve en sånn sats. Ser ikke statsråden at dette nå kommer til å bli den nye fastsatte standarden og et nytt lukrativt område for forretningsførere å kreve inntekter fra på bekostning av dem som skal selge bolig?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter at det vi her gjør, er å tydeliggjøre en hjemmel. Dette er ikke et nytt gebyr, det er et gebyr som kreves inn i dag, men hvor hjemmel tydeliggjøres, og hvor vi setter en maksgrense. Det er mange som har betalt mer enn dette gebyret i dag. Så jeg mener at dette er en forenkling og en forbedring for boligkjøpere.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg takker for svaret. Jeg er nok av den formening at dette ikke kommer til å medføre en forenkling og en bedring. Det at man ønsker å fastsette hjemmel er jo greit, men man kunne lagt seg på en betydelig lavere sum enn det statsråden og regjeringen legger opp til i forslaget sitt. Det er altså 4 500 kr pluss moms for å gjøre så enkle grep som å føre ny eier inn i et datasystem, sette opp en elektronisk betaling og gjøre avregning av felleskostnader. Det er i hvert fall godt betalt.

Men det jeg lurer på, er: Hva slags grep er det egentlig man ser for seg å ta på Svalbard? Det har departementet berørt i sin omtale av hyblifisering i proposisjonen, som bl.a. lokalstyret har påpekt er en utfordring som man ser?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg oppfatter at det vi gjør, er å forenkle og forbedre denne hjemmelen. Dette er en maksgrense. Vi sier ikke at gebyret skal være akkurat dette, dette er en maksgrense. Og det er av hensyn til forbrukerne.

Når det gjelder hyblifisering, må jeg få komme tilbake til det i den saken vi har varslet, som har tatt litt for lang tid, og jeg skjønner utålmodigheten, men vi skal komme tilbake til saken.

Karin Andersen (SV) []: Statsråden var så vidt inne på hva endringene for å begrense hyblifisering skal kunne være. Der vil det etter SVs syn være behov for endringer i plan- og bygningsloven – og ikke minst i eierseksjonsloven – for å komme dette til livs. Det er kanskje der det, om mulig, er enda mer belastende for naboer enn utleie à la hotell, for her er det snakk om svært mange mennesker og belastninger på fellesanleggene som er helt utenfor det som de er dimensjonert for. Spørsmålet mitt til statsråden er om hun er enig i at det er behov for flere endringer i flere lover. Tidligere har regjeringen signalisert at alt dette kan ordnes gjennom plan- og bygningsloven, og det tror ikke SV er tilstrekkelig.

Statsråd Monica Mæland []: Som sagt: Jeg skal komme tilbake til det arbeidet vi gjør og forslag til endringer, men nettopp fordi det handler om å se på flere lover og regler, har dette tatt noe tid. Hyblifisering er ikke én ting, hyblifisering kan være veldig mye. Det er jo det som gjør det litt krevende. Når man som lokalpolitiker f.eks. bygger et hus, regulerer et hus, kan det bo én person i et hus og det kan bo ti personer i et hus. Man kan ha små familier, og man kan ha store familier – og man kan leie ut til venner og bekjente. Dette er ganske vanskelig materie, men det er et stort problem noen steder, og det må vi prøve å håndheve på en bedre måte enn det vi har gjort, og det skal vi altså komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Karin Andersen (SV) []: Jeg beklager, men det var statsrådens svar nå som jeg syntes var uklart. Det høres ut som om statsråden tror at hyblifisering handler om at noen har store familier eller ikke. Det er ikke det det handler om i det hele tatt. Dette handler om at man deler opp en bolig, som er én seksjon eller én bolig, til svært mange hybler som man så leier ut. Jeg ser statsråden rister på hodet, men det hun sa i et svar til meg nå nettopp, var at det kunne handle om det. Da snakker hun vel mer om regulering av eneboliger. Jeg vet ikke hva hun egentlig mente, men dette handler om seksjoner eller borettslagsleiligheter, som er vanskeligere å få gjort disse tingene med fordi de er mer regulert. Dette handler om profesjonell utleie stort sett, der man deler opp leiligheter og leier dem ut til enkeltpersoner som ikke er del av samme familie, og som ofte har korttids leiekontrakter og svært lite ansvar for det bomiljøet som blir skapt på de stedene der dette foregår. Det er derfor det haster med å få gjort dette. Det var grunnen til at jeg mente det var behov for å rydde opp i akkurat det.

Morten Wold hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg beklager hvis jeg utydeliggjorde debatten. Poenget er at det ikke er bare der man deler opp en seksjon og lager flere boenheter, man har hyblifisering. Man har også hyblifisering hvis nabohuset bebos av ti studenter. Men forskjellen på at det bor ti studenter eller en familie på ti, er ikke alltid like tydelig, og det er derfor jeg sier at det krever en gjennomgang. Det er ikke alt man kan regulere gjennom arealpolitikken og plan- og bygningsloven, for dette er en ganske stor problemstilling som har flere sider. Mitt poeng var ikke å forvanske debatten, men å forklare at det kan være ganske komplisert å regulere hvem og hvor mange som kan bo i ulike enheter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel