Presidenten: Etter
ønske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kirsti Leirtrø (A) [13:14:48 ] (ordfører for saken): Proposisjonen
vi har til behandling, gjelder endringer i vegtrafikkloven §§ 24
og 43. Jeg vil gå gjennom de ulike forslagene punktvis.
Statens vegvesen
har avdekket relativt mange tilfeller av fusk ved førerprøven, og
det er grunn til å anta at det har vært en betydelig økning i de
mer avanserte formene for fusk. I dagens regelverk ilegges en karantene på
henholdsvis to og fire uker når man stryker til førerprøven. De
samme reglene gjelder der kandidaten ikke består førerprøven som
følge av fusk. Selv om fusk i noen tilfeller anmeldes, er forslaget
at karantenetiden ved fusk endres til ett år. Dette er en enstemmig
komité enig i. Det er på tide å si tydeligere fra at juks ikke er
akseptabelt.
Neste forslag
handler om å sette karantenetiden for stryk til førerprøven til
to måneder. I dag sier forskriften henholdsvis to og fire uker,
som nevnt. Mindretallet, som består av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
mener dette er en uheldig endring. I dag stryker dessverre over
50 pst. til teoriprøven, men vi mener det blir fullstendig feil
å straffe dem som stryker, med lengre karantenetid. Trafikksikkerheten
økes ikke av den grunn.
Vi mener man isteden
bør se på årsaken til at strykprosenten har økt og nå er så høy.
Kjøreskolelærere mener at innføringen av trafikalt grunnkurs, som
skjer når ungdommen er 16 år, er bra, men de er ikke i tvil om at det
går altfor lang tid fra grunnkurset til ungdommen tar teoriprøven.
Vi støtter derfor ikke presiseringen i lovverket i § 24 femte ledd
i proposisjonen.
Så til forslaget
om grunnlag for behandling av personopplysninger. Det ble i Prop. 115 L
for 2013–2014 uttrykt et behov fra politiets side om tilgang til
Statens vegvesens digitale registre. Dette ble ikke godt nok ivaretatt
i vedtaket, og det er behov for en klarere hjemmel for at opplysninger
fra motorvognregisteret kan utleveres utenlandske myndigheter der
dette følger av internasjonale rettsakter eller av avtaler som Norge
er bundet av.
Stortinget behandlet
nytt personvernregelverk 15. juni i fjor. Forslaget er derfor endret
etter høringen, slik at disse endringene samsvarer med den nye personvernloven.
Komiteen har merket seg at Datatilsynet sier de er bekymret for
en utvikling der stadig flere registre stilles til disposisjon for
andre formål enn det de er opprettet for. Flertallet i komiteen
mener at sikkerheten som Datatilsynet krever, er ivaretatt ved at
det framkommer uttrykkelig hvilke registre politiet skal kunne få opplysninger
fra. Vi mener også at loggføring og tilgangskontroll til personopplysninger
skal føres av politiet. Vi har i dag et økende behov for tverrfaglig
samarbeid og deling av viktige opplysninger. Vi må bare sikre at
personvernet blir ivaretatt, og at Datatilsynets bekymring blir
ført opp med riktig sikkerhetsnivå, loggføring og tilgangskontroll.
Det siste forslaget
til endringer gir i henhold til ny folkeregisterlov hjemmel i egen
lov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger.
Dermed er komiteens
innstilling fremmet, og jeg vil presisere at mindretallet ikke vil
stemme for forslag til endring i § 24 femte ledd.
Solveig Sundbø Abrahamsen (H) [13:19:21 ] : Samferdselsdepartementet
føreslår i denne proposisjonen fleire endringar i lov av 18. juni
1965 nr. 4, vegtrafikkloven. Forslaget gjeld endringar i § 24 om
karantene ved førarprøve, ny § 43 b om behandling av personopplysningar,
medrekna politiets tilgang til desse, og ny § 43 c om Statens vegvesens
tilgang til opplysningar frå Folkeregisteret og retting av språklege
feil.
Det har i den
seinare tida blitt avdekt omfattande juks i samband med førarprøve.
Eit kjapt mediesøk viser t.d. at 42 personar blei tekne for juks
ved Larvik trafikkstasjon i fjor. Ein annan artikkel avdekte at
ved å betale 15 000 kr kunne ein jukse seg til førarkort. Og det
går føre seg over heile landet. Det er litt av bakgrunnen for endringane
som er føreslått i vegtrafikkloven. Det er positivt og vil ha ein
preventiv effekt. Det er viktig å leggje vekt på god trafikksikkerheit,
og det er viktig å sørgje for at dei som ikkje er kvalifiserte for
det, ikkje slepp ut på vegane. Slik det er i dag, er karantenetida
lik for den som stryk på førarprøven, og for den som juksar. Det
kjennest ikkje rettferdig, og det er behov for ein sterkare reaksjon
for dei som blir tekne for fusk.
I vegtrafikkloven
§ 24 føreslår ein difor ei føresegn med tilgang til å døme til inntil
eitt års karantene ved fusk til førarprøva, og ein heimel til å
gje nærare reglar om dette. Karantenen skal gjelde alle førarkortklasser dersom
kandidaten har fuska i ei klasse. Tilsvarande reglar blir òg føreslått
for prøve for utrykkingskompetansebevis og yrkessjåførbevis.
Når det gjeld
stryk på prøven, er det i vegtrafikkloven i dag ikkje noka øvre
grense for karantenetid. Denne proposisjonen opnar for at ein i
forskrift kan fastsetje dette i nærmare føresegner, men det går
fram at det ikkje er planar om å innføre lengre karantenetid for stryk
enn i dag. Den øvre grensa er sett til to månader for å behalde
noko handlingsrom ved eventuelle forskriftsendringar i framtida.
Denne proposisjonen
viser at regjeringa tek trafikksikkerheit på alvor.
Siv Mossleth (Sp) [13:22:03 ] : Det er veldig bra at det nå
kommer på plass endringer i vegtrafikkloven som skiller mellom stryk
på førerprøven og forsøk på fusk. Politiet har uttalt til NRK at
det framstår som at et temmelig organisert nettverk på landsbasis
mot betaling legger til rette for fusk. Sånn kan vi ikke ha det.
Senterpartiet
mener at det må skilles mellom fusk og stryk, og er veldig fornøyd
med det som skjer på akkurat det området. Men vi ønsker ikke å utvide
sanksjonene for stryk, derfor følger vi fullt ut det representanten Leitrøen
fra Arbeiderpartiet sa før meg – så jeg tar ikke det opp på nytt.
Men jeg vil presisere at karantene for stryk allerede anses hjemlet
i dagens vegtrafikklov.
Senterpartiet
merket seg at Datatilsynet viser til at de er generelt bekymret
for en utvikling der stadig flere registre stilles til disposisjon
for andre formål enn det de ble opprettet for. Vi mener at terskelen
for tilgang til bilde- og signaturregister bør være den samme i
dette tilfellet som etter passlovens § 8 a.
Tilbake til trafikksikkerhet
og fusk. Bring Trucking – det slovakiske datterselskapet i Posten
Norge har 300 trekkvogner og nesten 400 østeuropeiske sjåfører som kjører
internasjonal transport. Mange av dem kjører i Norge. Sjåførene
styrer vogntog som med last kan veie over 40 tonn. Det krever kompetanse
på trafikksikkerhet. Ikke alle sjåfører av utenlandske vogntog har
nok av dette, viser en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt.
Generelt har utenlandske tunge godsbiler mye høyere risiko for møteulykker
enn det norske tunge godsbiler har. Risikofaktorene er særlig mangel
på erfaring på norske veier, ikke minst med vinterkjøring. Ulykkesrisikoen
er høyest for utenlandske tungbiler på Vestlandet, i Trøndelag og
i Nord-Norge. Veiene er jo mer krevende i vest og i nord.
Grunnen til at
jeg tar opp dette, er at under trafikksikkerhetskurs i Bring Trucking-systemet
ble sjåførene gitt riktige svar før prøvene ble utlevert, sånn at
det var veldig enkelt for sjåførene å krysse av – altså fusk under prøvene
før de blir sendt ut i verden og opp til Norge. Vi vet at bytte
mellom norske og utenlandske trekkvogner skjer på jevnlig basis
i Norge, og vi vet at hele 40 pst. av brukte biler som eksporteres
for salg i andre land enn det opprinnelige salgslandet, har manipulerte
tripptellere. Det er veldig mye fusk i tungtransportnæringen når det
gjelder kabotasjekjøring, noe som er et problem for trafikksikkerheten
og for seriøse norske aktører.
Markedet for avansert
fusk er absolutt til stede, så det er veldig bra at juks ved førerprøven
nå får konsekvenser i denne saken. Men når skal alt det trafikkfarlige tungtrafikkjukset
på andre områder stoppes?
Tor André Johnsen (FrP) [13:26:35 ] : Dette er en meget, meget,
meget alvorlig og viktig sak. Som min kollega fra Høyre sa i sitt
innlegg: Dette er i aller høyeste grad snakk om trafikksikkerhet.
Dessverre har dette kanskje vært litt underprioritert eller fokusert
litt lite på, så jeg er veldig fornøyd med at vi har en regjering som
har tatt tak i det og vil stramme inn og øke karantenetiden for
juks. Jeg er også veldig fornøyd med at et enstemmig storting ser
viktigheten av dette. Det er klart at det å gå fra et par uker til
ett år er en stor forskjell. Egentlig kunne en kanskje også gått
enda lenger, men vi får se hva resultatet blir etter disse endringene. Jeg
håper og tror det vil ha en god og preventiv effekt.
Det er viktig
at vi i Norge ikke er naive. Vi står her overfor – i hvert fall
i de tilfellene som Vegvesenet har avdekket, og som media har fokusert
på – organisert og profesjonelt juks. Det er ikke tilfeldige engangstilfeller. Dette
er folk som driver business og tjener penger på det. Å slippe folk
som rett og slett ikke har kompetanse til å kjøre bil, ut i trafikken,
er – som de fleste av oss forstår – livsfarlig. Så jeg er veldig
glad for at et enstemmig storting nå samler seg om forslaget til
vedtak i denne saken, og vi får håpe at det vil ha en positiv effekt.
Statsråd Jon Georg Dale [13:28:18 ] : Det er i stor grad semje
om dei forslaga som regjeringa har lagt fram. Det gjer at eg ikkje
skal bruke unødig lang tid på dette innlegget. Eg synest likevel
det er greitt å opplyse representanten frå Arbeidarpartiet om korleis
vi tolkar det lovforslaget vi i utgangspunktet har tatt initiativ
til, spesielt knytt til moglegheita til å setje ein heimel i forskrift
om maksimalt to månaders karantene ved stryk.
I dag seier loven
ingenting om ei slik maksimal avgrensing. Forslaget regjeringa har
lagt fram, er at Stortinget ved lov skal hindre større fleksibilitet
enn to månader. Når Arbeidarpartiet seier at dei vil stemme imot
det forslaget, betyr det i praksis at det ikkje vil vere eit tak
i loven for kor lang karanteneperioden kan vere, og at kvar regjering
står fritt til å fastsetje ein lengre karantene enn to månader,
mens vi no seier at vi vil avgrense karantenen til det. Så det Arbeidarpartiet
seier at dei er for, er, slik eg høyrer det, det stikk motsette
av det dei stemmer for.
Det er ingen som
har varsla at ein skal skjerpe karanteneføresegna i dagens forskrift,
men ein har sagt at når ein fastset noko ved lov, bør ein ha heimel
for det. Men vi avgrensar altså tilgangen i lovteksten til å fastsetje
i forskrift lengre karantenetid enn to månader. Det synest eg det
for så vidt var nødvendig å oppklare, av den grunn at den argumentasjonen
som Arbeidarpartiet framfører, skulle tilseie at dei ville stemme
for forslaget som er lagt fram.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kirsti Leirtrø (A) [13:30:30 ] : Da får vi gå rett på dette
med karantenetid ved stryk. Hvis det var slik at en ikke hadde til
hensikt å endre dagens ordning med to og fire uker, hvorfor står
det da to måneder i forslaget?
Statsråd Jon Georg Dale [13:30:52 ] : Fordi det er to ulike
ting, noko det ser ut som om Arbeidarpartiet ikkje har snappa opp.
Det eine er forskrifta. Det andre er loven. Det Stortinget behandlar
i dag, er loven. I dag er det ingen tak, ingen avgrensingar, på
kva slags åtgang ein har til i forskrift å fastsetje kor langt inn
denne karanteneføresegna skal vere. Når vi har gått til Stortinget med
dette, har vi sagt at det er naturleg at det er eit tak på det i
loven som gjer at ein ikkje kan utvide den åtgangen over tid, uavhengig
av kva regjering som sit, slik at det er ein frist som sklir ut
over det. Så er det samtidig gjeve ein viss fleksibilitet til, dersom
ein treng det seinare, i forskrift å kunne fastsetje det.
Viss Arbeidarpartiet
får gjennomslag for sitt synspunkt i dag, kan kva regjering som
helst på kva tidspunkt som helst fastsetje ei lengre karanteneføresegn enn
to månader. Viss fleirtalet får fleirtal i dag, vil dei ikkje kunne
gjere det.
Kirsti Leirtrø (A) [13:31:51 ] : Det var en særdeles tynn forklaring.
I regjeringsplattformen
er regjeringspartiene blitt enige om at de ønsker å tilrettelegge
for – dette gjelder forslaget om Statens vegvesen og å legge ned
en del trafikkstasjoner – å privatisere tjenesten. Dette forslaget med
karantenetid, har det absolutt ingenting å gjøre med et forsøk på
å privatisere førerprøven?
Kirsti Leirtrø (A) [13:32:33 ] : I mitt innlegg poengterte
jeg dette med at vi nå ser at over 50 pst. av elevene som går opp
til prøven, stryker. Det er særskilt et problem innenfor teoriprøven.
Hvilke tiltak ønsker regjeringen å sette i gang for å få redusert
strykprosenten?
Statsråd Jon Georg Dale [13:33:07 ] : Føraropplæringa er i
stor grad i dag handtert i den kommersielle marknaden, og det er
elevane som i samråd med førarlæraren sin kan avgjere kva tid dei
er klare for den praktiske prøva, og for så vidt også kan få råd
undervegs om kva tid dei burde vere klare for den teoretiske prøva.
Eg opplever i stor grad at strykprosenten her tilseier at det er
låg terskel for å prøve å ta den teoretiske prøva tidleg – tidlegare
enn ein eigentleg er klar for. Det gjer at viss ein skal ha som
intensjon at ein berre skal bikke seg over og akkurat klare krava,
er spørsmålet om ein har fått med seg tilstrekkeleg kunnskap på
vegen. Difor meiner eg at f.eks. ei viss karantenetid – frå ein
faktisk har teke prøva og stroke, til ein melder seg opp igjen – kan
gjere at elevane i større grad er i stand til å ha tilstrekkeleg
kompetanse når dei først melder seg opp, og med det altså sørgje
for at dei har eit høgare kompetansenivå. Det er bra for trafikksikkerheita.
Abid Q. Raja hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Jon Gunnes (V) [13:34:35 ] : Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet
i denne saken, for den var ganske grei når det gjelder både samstemmighet
og de elementene som ligger i saken. Men jeg syns replikkordskiftet
var litt interessant med tanke på hvem som bør ansvarliggjøres for
at man faktisk har så høy strykprosent. Jeg tror at kjøreskolene
virkelig må ta på seg et større ansvar for akkurat den problematikken.
Når det er over 50 pst. som stryker til teoriprøven, tror jeg ikke
det skyldes at man som 16-åring, kanskje, når det gjelder bilførerkort,
har hatt en grunneksamen, men at man faktisk ikke har satt seg inn
i den teorien som kreves for å være en god sjåfør. Det bør jo være
kjøreskolenes ansvar å følge opp elevene på en bedre måte, og ikke
minst ha et opplegg rundt det. Så jeg håper at det må være en målsetting
å få ned strykprosenten på 51 – den må klart ned. Det ansvaret tror
jeg bør ligge hos kjøreskolene.
Så også når det
gjelder det praktiske. Jeg ser at det er veldig stor forskjell rundt
omkring i landet, og da bør man kanskje se på «best practice» i
forhold til at det er noen som klarer å håndtere dette. Jeg er helt
sikker på at det er kjøreskoler som klarer å ha en lav strykprosent blant
sine elever. Det er kanskje dem de som har høy strykprosent, må
lære fra.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.