Statsråd Bent Høie [10:02:22 ] : Jeg viser til min redegjørelse
i Stortinget 30. januar 2018 om tilgangsstyring og informasjonssikkerhet
i Helse Sør-Øst. Jeg takker for muligheten til nå å holde en ny
samlet redegjørelse om arbeidet innen IKT-området i denne regionen.
I rapporten om
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper
i 2017 omtales to saker som angår IKT-utviklingen i Helse Sør-Øst
spesielt. Rapporten ble lagt fram 6. november i fjor.
Under punktet om
resultater av den årlige kontrollen har Riksrevisjonen vurdert arbeidet
som tidligere ble omtalt som Digital fornying, og som var den samlede planen
for regionens arbeid innen IKT-området.
Riksrevisjonen
har videre gjennomført en egen forvaltningskontroll av Helse Sør-Østs
gjennomføring av det regionale radiologiprogrammet RIS/PACS. Dette
var et delprogram under Digital fornying.
Jeg vil i min redegjørelse
komme inn på begge disse undersøkelsene. Videre vil jeg bl.a. kommentere
arbeidet med moderniseringen av IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst,
som var bakgrunnen for min redegjørelse i januar 2018.
Jeg vil først kommentere
Riksrevisjonens årlige selskapskontroll for 2017, hvor de spesielt
så på arbeidet med Digital fornying i Helse Sør-Øst.
I oktober 2012
behandlet styret i Helse Sør-Øst forslag til IKT-strategi og handlingsplan
– et fornyingsprogram for standardisering og teknologiske løsninger,
omtalt som Digital fornying. Helse Sør-Øst igangsatte programmet
i 2013. Flere av løsningene som var omfattet, var imidlertid påbegynt
før 2013, og økonomivurderingene for IKT-prosjektene strekker seg
tilbake til 2010.
Navnet Digital
fornying benyttes ikke lenger for dette arbeidet. Navnet kan gi
inntrykk av at dette er ett prosjekt for en avgrenset periode som
skal avsluttes. Det er ikke tilfellet. Helse Sør-Øst vil til enhver
tid ha en rekke store, pågående IKT-prosjekter. Dette er nødvendig
for å møte helseforetakenes behov for IKT-løsninger som skal understøtte
god behandling, pasientsikkerhet, kvalitet og informasjonssikkerhet.
Alt dette utviklingsarbeidet ble en periode samlet under paraplyen
Digital fornying.
Digitalisering
av helsesektoren har ført til endringer i måten de ulike aktørene
samarbeider på. Digitalisering krever at den utøvende helsetjenesten
må samarbeide om behandling av helseopplysninger og om valg av digitale
løsninger på en annen måte enn tidligere. Dette og den teknologiske
utviklingen gjør at det er behov for å gjøre endringer og tilpasninger
i det løpende arbeidet med IKT-prosjektporteføljen.
Etter at Helse
Sør-Øst har vurdert planene for IKT-arbeidet i regionen på nytt
og gjennomført en replanlegging, er det klart at de opprinnelige
programmene og tidsplanene ikke lenger er en hensiktsmessig referanse for
deres arbeid. Samtidig har det også kommet til flere nye prosjekter
som påvirker totalbildet.
Riksrevisjonen
skriver i sin rapport fra selskapskontrollen for 2017 at målene
som ble satt for Digital fornying, ikke er nådd, og at det ikke
er noe klart bilde av sluttkostnaden. Riksrevisjonen mener at det
er departementets ansvar å følge opp at de fastsatte målene blir
nådd. Riksrevisjonen uttrykker også at Stortinget burde ha fått en
samlet orientering om status for Helse Sør-Østs arbeid innen IKT-området.
Jeg er derfor glad
for at jeg nå har fått anledning til å gi en slik samlet redegjørelse
for Stortinget, og med dette også en mulighet til å rette opp noen
misforståelser og påstander som har kommet i sakens anledning.
Riksrevisjonen
har i sin rapport fokusert på differansen mellom en planlagt kostnad
på 5,5 mrd. kr og en realisert kostnad på 6,2 mrd. kr. Tallene er
imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Tallet på 5,5 mrd. kr er hentet
fra den økonomiske langtidsplanen for IKT-investeringer i Helse
Sør-Øst i perioden 2014–2017. 6,2 mrd. kr er de faktiske investeringer
og driftskostnader i perioden 2010–2017. Her sammenliknes altså
to ulike tidsperioder, og tall for investeringer sammenliknes mot
tall for både drift og investeringer.
Riksrevisor uttalte
til NTB tirsdag 6. november 2018 at man ennå ikke kunne se noen
«dokumenterte effekter» av programmet, som hadde en stipulert kostnad
på 5,5 mrd. IKT-kroner. Dette er misvisende og uheldig. Heldigvis
har enkelte journalister sett at dette var å trekke konklusjonen
for langt, bl.a. i en kommentar i Aftenposten 12. november 2018.
Under paraplyen
Digital fornying, eller regionens arbeid innen IKT-området, har
Helse Sør-Øst gjennomført en rekke vellykkede og viktige IKT-prosjekter.
DIPS
er innført som pasientjournal i alle helseforetak i regionen, både
innen somatikk og psykisk helsevern. I tillegg er alle journalløsninger
standardisert, slik at de bl.a. har samme oppsett og automatisert
tilgangsstyring. Dette legger til rette for et pågående prosjekt
som omhandler innsynsløsning mellom DIPS-installasjonene i regionen.
Løsningen innebærer at en lege som f.eks. behandler en kreftpasient
ved Sykehuset Østfold, kan lese journaldokumenter fra pasientens
opphold ved Radiumhospitalet. Løsningen gir leger mulighet til å
søke opp alle dokumenter som finnes på en pasient i de ulike helseforetakene
i regionen. Løsningen vil være enkel i bruk, siden alle dokumenter
er standardisert på samme måte i alle DIPS-installasjonene i regionen,
og legen kan ut fra en oversikt velge ut de journaldokumentene det
er aktuelt å lese. Dette er et viktig skritt på veien mot «Én innbygger
– én journal».
E-resept
og kjernejournal er innført i alle helseforetak.
Regional
økonomi- og logistikkløsning er innført ved Akershus universitetssykehus,
Sykehuset Østfold, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Telemark, Sunnaas
sykehus, Vestre Viken, Sykehuspartner og Helse Sør-Øst RHF.
Elektronisk
kurve- og medikasjonsløsning er innført ved Akershus universitetssykehus,
Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Sykehuset Telemark.
Ved Sykehuset Østfold er det innført såkalt lukket legemiddelsløyfe.
Dette innebærer at helsepersonellet har elektronisk oversikt over
hvilket medikament som er gitt til hvilken pasient, av hvilken helsearbeider
og på hvilket tidspunkt. Dette har resultert i en klar nedgang i
antall legemiddelfeil ved helseforetaket.
Regional
løsning for medikamentell kreftbehandling er tatt i bruk ved Sykehusapotekene,
Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset Østfold,
Vestre Viken og Sørlandet sykehus. Som ledd i løsningen er det etablert
et regionalt kurbibliotek som inneholder en oversikt over alle kurer
som blir gitt til pasienter med kreft. Kurbiblioteket ajourføres
hver gang nye kreftmedisiner tas i bruk, og ansvaret for dette er
lagt til Oslo universitetssykehus. På den måten legger den elektroniske
løsningen til rette for både likeverdige og desentraliserte helsetjenester
ved at alle pasienter i regionen er sikret lik behandling for samme
kreftform uavhengig av hvilket sykehus behandlingen blir gitt ved.
Elektronisk
fødejournal er innført som standardisert løsning for alle helseforetakene
i regionen.
Det er med andre
ord en lang liste over omfattende, viktige og vellykkede IKT-prosjekter
i Helse Sør-Øst. Samtidig er det velkjent at det har vært problemer
med gjennomføringen av andre viktige prosjekter. Jeg vil nå kommentere
noen av disse, og jeg vil starte med Riksrevisjonens kontroll med
forvaltningen av statlige selskaper i 2017 og deres undersøkelse
av gjennomføringen av regionalt radiologiprogram i Helse Sør-Øst.
Målet med regionalt
radiologiprogram var å innføre en felles radiologiløsning i regionen.
Styret i Helse Sør-Øst stoppet innføringen i februar 2018 og avbestilte
ytterligere leveranse. Prosjektet ble stoppet som følge av erfaringene
fra pilotprosjektet ved Sykehuset Innlandet og det faktum at de
ikke lyktes med å etablere en regional løsning.
Riksrevisjonen
viser i den nevnte rapporten til at arbeidet med en felles radiologiløsning
for helseforetakene i regionen har pågått i syv år, med betydelig
ressursbruk og økonomiske tap. Videre påpekes det at det er kritikkverdig
at Helse Sør-Øst ikke klarte å tydeliggjøre hvilken løsning sykehusene
hadde behov for, eller å kvalitetssikre tilbudene godt nok. Riksrevisjonen
mener at det er sterkt kritikkverdig at arbeidet med felles radiologiprogram
ikke ble styrt etter nytte og risiko, og at styrende organer ikke
forvaltet styringsmyndigheten sin på en målrettet og god måte. De
mener videre at oppdragsgiveren ikke har fulgt opp leverandøren
godt nok.
Helse Sør-Øst har
hatt betydelige økonomiske tap knyttet til prosjektet. I regnskapet
for 2017 er det bokført et tap knyttet til radiologiløsningen på
114 mill. kr. Det er ikke forventet ytterligere tap i forbindelse
med regnskapsavleggelsen for 2018. Sykehuset Innlandet er kompensert
for deler av den merkostnaden helseforetaket hadde knyttet til innføring
av løsningen. Det bokførte tapet på 114 mill. kr er ikke belastet
Sykehuset Innlandet, men tatt som et tap i regnskapet til Helse
Sør-Øst.
Riksrevisjonen
mener at arbeidet med radiologiløsningen kunne gi grunn til bekymring
for pasientsikkerheten. Dette er Helse Sør-Øst enig i, men har også
gitt uttrykk for at det er viktig å skille mellom uønskede hendelser
og brudd på pasientsikkerheten. Ved melding om avvik eller uønskede
hendelser skal det settes inn tiltak og gjøres endringer for å sikre
forsvarlig behandling, og det skal forebygges at hendelser oppstår
på nytt. Dette er innarbeidet i avvikssystemet.
Ifølge Helse Sør-Øst
har Sykehuset Innlandet, basert på avviksmeldinger, satt inn flere
tiltak for å ivareta pasientsikkerheten og gi forsvarlig helsehjelp.
Det har vært behov for mange manuelle kontrollrutiner og risikoreduserende
tiltak. I tillegg har det vært behov for å gjennomgå store serier
med røntgensvar for å kontrollere feil i overføring mellom radiologisystemet
og pasientjournalsystemet.
Helseforetaket
har med andre ord iverksatt ekstraordinære tiltak for å sikre pasientsikkerheten.
Styret i Helse
Sør-Øst vurderte som nevnt at det ikke var tilrådelig å gå videre
med prosjektet. Dette har Helse Sør-Øst tatt lærdom av, og bl.a.
gjort endringer i organiseringen av IKT-prosjekt i regionen. Styret
besluttet videre at Oslo universitetssykehus skulle få i oppdrag
å anskaffe en radiologiløsning som dekker helseforetakets behov,
samtidig som avtalen skulle kunne benyttes av de øvrige helseforetakene
i regionen. Sykehuset Innlandet og de andre helseforetakene i regionen
deltar i arbeidet som nå ledes av Oslo universitetssykehus.
Senere i redegjørelsen
vil jeg komme tilbake til tiltak som Helse Sør-Øst har iverksatt
på bakgrunn av erfaringer med dette programmet.
Jeg vil nå kommentere
arbeidet med å modernisere IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst.
I denne forbindelse vil jeg minne om bakgrunnen for prosjektet.
Helse Sør-Øst har en lite ensartet IKT-infrastruktur, og deler av denne
representerer en utfordring med hensyn til informasjonssikkerhet.
Fusjonen mellom
Helse Sør og Helse Øst i 2007 økte kompleksiteten i arbeidet med
å utvikle felles regionale IKT-løsninger og infrastruktur. Fusjonen
medførte ifølge Helse Sør-Øst at man, bl.a. som følge av lov om
offentlige anskaffelser, på enkelte områder måtte starte på nytt
med å utvikle enhetlige IKT-løsninger og infrastruktur. De har derfor
over flere år arbeidet for å konsolidere og modernisere IKT-infrastrukturen
i helseforetakene.
Styret i Helse
Sør-Øst besluttet i styremøte i september 2016 at infrastrukturmoderniseringen
skulle skje i samarbeid med en ekstern leverandør. Styret besluttet også
at Sykehuspartner, som er Helse Sør-Østs felles IKT-tjenesteleverandør,
skulle inngå kontrakt med den mest fordelaktige leverandøren. Det
ble etter dette inngått kontrakt med det aktuelle selskapet. Det
ble samtidig lagt til grunn at deler av Sykehuspartner skulle virksomhetsoverføres
til den eksterne leverandøren.
Min redegjørelse
30. januar 2018 fokuserte hovedsakelig på den svikten i tilgangsstyringen
som ble avdekket i Sykehuspartners arbeid med modernisering av helseregionens
IKT-infrastruktur.
Av redegjørelsen
gikk det fram at styret i Helse Sør-Øst i mai 2017 besluttet å stille
moderniseringsprogrammet i bero. Beslutningen var basert på en foreløpig rapport
fra foretakets revisor, PwC. Endelig rapport ble lagt fram 22. juni
2017. Denne bekreftet svikt i de forberedelsene som ble gjort for
å overføre drift til den private leverandøren. PwCs gjennomgang
viste at det hadde vært svikt både i tilgangsstyringen og i risikovurderingene.
Samtidig slo PwC fast at det var lite sannsynlig at de aktuelle
tilgangene som ble gitt, faktisk hadde blitt benyttet til å hente
ut sensitive pasientopplysninger. Et viktig forhold å feste seg
ved var at PwC i sin gjennomgang bekreftet behovet for en modernisering
av IKT-infrastrukturen.
Styret i Helse
Sør-Øst behandlet i juni 2018 saken om det videre arbeidet med moderniseringen
av IKT-infrastrukturen i regionen. Etter en samlet vurdering besluttet
styret at kontrakten med selskapet DXC om standardisering og modernisering
av IKT-infrastrukturen skulle avbestilles. Videre besluttet styret
at driften av IKT-infrastrukturen ikke skulle settes ut til en
ekstern leverandør.
Avviklingen av
avtalen med DXC har hatt økonomiske konsekvenser for Helse Sør-Øst.
I regnskapet for 2017 er det et bokført tap knyttet til avtalen
med DXC på totalt 112 mill. kr.
I oktober 2018
behandlet styret i Helse Sør-Øst det endelige oppgjøret for avbestilling
av tjenesteavtalen mellom Sykehuspartner og DXC. Det går fram av
styrevedtaket at det som en del av avslutningsoppgjøret er gjort
et kjøp av maskin- og programvarer til 141,4 mill. kr, eksklusiv
merverdiavgift. I tillegg kommer 10,2 mill. kr til forhåndsbetalt
vedlikehold og support av dette utstyret. Disse beløpene er knyttet
til utstyr som forventes å bli brukt videre, og er derfor ikke å
betrakte som et tap. Utover dette er det betalt ca. 60 mill. kr
til DXC som kompensasjon for påløpte kostnader hos DXC og deres
underleverandører.
Det vil bli framlagt
en oversikt over samlet tap i forbindelse med regnskapsavleggelsen
for 2018. Det pågår en vurdering av hvor mye av de gjenstående verdiene som
kan gjenbrukes. På nåværende tidspunkt er det balanseført 142 mill. kr.
I min redegjørelse
for Stortinget 30. januar 2018 viste jeg til at det i Norge er bred
enighet om at befolkningen skal ha tilgang til offentlig finansierte
helsetjenester av høy kvalitet, og at dette krever at vi aktivt
bruker ny teknologi for å understøtte tjenestene. Da må vi vurdere å
ta i bruk de fremste metoder og teknologier i verden, og også forholde
oss til at mye av teknologiutviklingen skjer i andre land enn i
Norge.
På bakgrunn av
saken med mangelfull tilgangsstyring i Helse Sør-Øst fikk Direktoratet
for e-helse i oppdrag å utarbeide en god og felles forståelse av
hva som skal til for å sikre trygg og riktig bruk av både nasjonale og
internasjonale leverandører. Direktoratet leverte en rapport om
dette, som har blitt et viktig dokument for sektoren.
Direktoratets
rapport bekreftet at helse- og omsorgssektoren er avhengig av private
IKT-leverandører, både nasjonale og internasjonale. Ansatte hos
disse leverandørene må nødvendigvis få en viss tilgang til våre systemer
for å installere og vedlikeholde både medisinsk-teknisk utstyr og
programvare.
Det må imidlertid
alltid foreligge egnede risikovurderinger og databehandleravtaler
for å ivareta nødvendig informasjonssikkerhet. Dette er spesielt
viktig ved bruk av eksterne leverandører.
I felles foretaksmøte
med de regionale helseforetakene i januar 2018 ba jeg om at anbefalingene
i rapporten fra Direktoratet for e-helse ble lagt til grunn i det
videre arbeidet med informasjonssikkerhet. Jeg ba også Helse Sør-Øst
om å legge særlig vekt på rapporten i sitt videre arbeid med å sikre
nødvendig modernisering av IKT-infrastrukturen i sin region.
Jeg viste i min
redegjørelse i januar 2018 til datainnbruddet mot Helse Sør-Øst
i januar 2018. Helse Sør-Øst ble utsatt for et omfattende datainnbrudd
fra en avansert og profesjonell aktør. Saken ble politianmeldt,
og PST innledet etterforskning om mulig brudd på straffelovens § 121.
Bestemmelsen rammer
ulovlig etterretningsvirksomhet som kan skade grunnleggende nasjonale
interesser knyttet til samfunnets infrastruktur, som helseberedskapen
i Norge. PST henla saken i desember 2018 på grunn av manglende opplysninger
om hvem som sto bak innbruddet. Etterforskningen viste kompromittering
av en server i ekstern sone. Det vil si at denne har vært tilgjengelig
via internett, hvilket også var hensikten, da dette var en tjeneste
rettet mot publikum.
Konklusjonen etter
PSTs etterforskning er i tråd med analysen som er gjort av Sykehuspartner.
Sårbarhet i tjenesten rettet mot publikum ga trusselaktøren mulighet
til å utføre kommandoer på operativsystemet på serveren, og derfra
etablere et fotfeste for videre aktivitet. Gjerningspersonen har
deretter tatt seg ulovlig videre til intern sone og skaffet seg
administratortilgang. Denne tilgangen kunne ha blitt brukt til å
stjele pasientopplysninger og forskningsdata. PST har opplyst at
de, basert på sin etterforskning, ikke kan fastslå om slike opplysninger
er stjålet eller ikke. De har samtidig heller ingen indikasjoner
på at slike opplysninger har kommet på avveier.
Helse Sør-Øst
har opplyst at både Sykehuspartner og senter for informasjonssikkerhet
i Norsk Helsenett, HelseCERT, har undersøkt datatrafikken i en lengre
periode enn det PST har gjort, og at de heller ikke har funnet noen
indikasjoner på at pasientopplysninger er tatt ut eller på annen
måte misbrukt. I forkant av angrepet hadde Helse Sør-Øst besluttet
at Sykehuspartners innbruddsdeteksjonssystem skulle etableres ved
alle helseforetakene i regionen, et arbeid som i all hovedsak var fullført
før angrepet mot Helse Sør-Øst. Systemet har vært viktig i både
hendelseshåndteringen og etterforskningen, og har gitt så vel Sykehuspartner,
HelseCERT og PST god innsikt i nettverkstrafikken før, under og
etter angrepet.
PST viser i sin
pressemelding til at norske virksomheter må utvikle en god sikkerhetskultur,
gjennomføre verdivurderinger og implementere nødvendige sikkerhetstiltak
for å sikre sine datanettverk. Helse Sør-Øst legger vekt på at de
gjennom Sykehuspartner, og i samarbeid med helseforetakene i regionen,
har hatt en ekstra oppmerksomhet på dette fra våren 2017. Samtidig samarbeider
helseregionene om erfaringsoverføring for å skape god sikkerhetskultur
og kompetanse for å forebygge, avdekke og iverksette skadereduserende
tiltak mot uautorisert tilgang til deres datanettverk. Direktoratet
for e-helse og Norsk Helsenett deltar også i dette arbeidet.
Sykehuspartner
har også etablert et eget program for å styrke tilgangsstyringen
og få bedre informasjonssikkerhet og personvern. I 2018 er det innenfor
dette programmet prioritert tiltak for å styrke Sykehuspartners
evne til å stå imot, oppdage og respondere på dataangrep. Både Sykehuspartner
og Helse Sør-Øst gjennomfører også en intern evaluering av hendelsen.
Jeg oppfatter
det som naturlig at PSTs undersøkelser og evalueringsrapport fra
Helsedirektoratet, samt Helse Sør-Østs egen evaluering, legges til
grunn for videre arbeid i alle helseregioner. Departementet tok
initiativ til et møte med berørte aktører i slutten av januar hvor
dette var et tema.
Overgangen fra
en papirbasert til en digitalisert helse- og omsorgstjeneste endrer
hvordan vi tilnærmer oss kravene til informasjonssikkerhet og behandling
av helseopplysninger. Pasientjournalloven fra 2014 er en viktig
del av dette skiftet. Gjennom EUs personvernforordning, GDPR, går
vi ytterligere et skritt videre.
I Helse Sør-Øst
er det lagt ned mye arbeid med å implementere kravene som følger
av personvernforordningen. Dette omfatter både personvern generelt
og informasjonssikkerhet. Styringssystemet er gjennomgått og oppdatert
regionalt, og alle helseforetakene har etablert personvernombud.
Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har nylig gjennomført en kartlegging
av status i regionen. Arbeidet for å oppfylle kravene etter personvernforordningen
er imidlertid en kontinuerlig prosess.
Tiltakene har
samlet hatt stor betydning for sikkerhetskulturen i regionen. Personvern
og informasjonssikkerhet er nå en integrert del av alle relevante
beslutningsprosesser.
Riksrevisjonen
skriver i sin rapport at det er departementets ansvar å følge opp
at målene som er fastsatt, nås, og merker seg videre at Helse Sør-Øst
ønsker tettere styring og oppfølging.
Når det gjelder
Riksrevisjonens henvisning til at Helse Sør-Øst ønsker tettere styring
og oppfølging, har Helse Sør-Øst oppgitt at dette var et uttrykk
for at de selv vil ha en tettere oppfølging av Sykehuspartner og
arbeidet med regionale IKT-prosjekter. Her har Helse Sør-Øst allerede
iverksatt flere organisatoriske og styringsmessige endringer for
nettopp å svare på dette.
Jeg setter overordnede
rammer for driften av spesialisthelsetjenesten gjennom mine krav
til de regionale helseforetakene, bl.a. gjennom vedtak i foretaksmøtene. De
regionale IKT-prosjektene, herunder det tidligere programmet Digital
fornying, er imidlertid en del av det regionale helseforetakets
ansvar for å yte forsvarlige helsetjenester til befolkningen.
Jeg har tatt en
rekke initiativ knyttet til å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet
i helsesektoren, både i forbindelse med utfordringene ved moderniseringsprogrammet
i Helse Sør-Øst i fjor, og etter datainnbruddet i januar 2018. Blant
annet har jeg styrket styret i Helse Sør-Øst med kompetanse på informasjonssikkerhet.
Jeg har forsikret
meg om at Helse Sør Øst har delt sine erfaringer fra datainnbruddet
med de øvrige helseregionene, for på den måten å sikre kunnskapsoverføring
og bidra til en styrket beredskap i sektoren. Dette har blitt fulgt
opp systematisk gjennom jevnlige møter mellom regionenes informasjonssikkerhetsledere.
Jeg har ved flere
anledninger tatt opp utfordringene knyttet til informasjonssikkerhet
med ledelsen i helseforetakene, senest i et møte med alle sykehusdirektørene
og direktørene for de regionale helseforetakene i november 2018.
Her viste jeg til at det er særlig behov for tiltak for å redusere
risiko og kompleksitet i IKT-prosjektene og å sikre riktig organisering.
Jeg har tidligere
nevnt krav stilt i foretaksmøtet i januar 2018. I foretaksmøtet
nå i januar 2019 stilte jeg krav om å følge opp Riksrevisjonens
funn og merknader. Dette innebærer bl.a. at Helse Sør-Øst skal rapportere
til departementet fra arbeidet med oppfølgingen.
I forbindelse
med reorganiseringen av styring og oppfølging av større IKT-prosjekter
har Helse Sør-Øst iverksatt flere tiltak. Det ble i mai og juni
2017 foretatt endringer i den administrative ledelsen både i Sykehuspartner
og i Helse Sør-Øst, og hele styret i Sykehuspartner ble byttet ut.
Det er ellers
iverksatt ny organisering av teknologiområdet og e-helseområdet
i regionen. De endringene som er iverksatt, skal bl.a. bidra til
tydeliggjøring av roller og ansvar, og ansvaret er lagt i den ordinære
linjen. Endringene skal sikre at helseforetakene blir bedre involvert,
og at beslutninger blir bedre forankret både i helseforetakene og
i ledelsen i de regionale helseforetakene.
Fra og med tertialrapporten
for 1. kvartal 2018 er rapporteringen i Helse Sør-Øst endret slik
at det skal rapporteres til styret på hvert styrevedtatt prosjekt.
På denne måten ønsker Helse Sør-Øst å få tydeliggjort utfordringene
knyttet til gjennomføringen av de enkelte prosjektene i IKT-porteføljen.
Dette vil også sette styret i bedre stand til følge opp de prosjektene
de selv har vedtatt. Det er oppmerksomhet på avviksrapportering
med beskrivelse av tiltak for å lukke påviste avvik.
Riksrevisjonens
undersøkelse av innføring av regional radiologiløsning peker på
flere kritikkverdige punkter knyttet til organisatoriske forhold.
Dette prosjektet er, som tidligere nevnt, stoppet, og Helse Sør-Øst
har endret sin strategi.
Helse Sør-Øst
vil endre måten anskaffelser gjennomføres på. Dette innebærer bl.a.
at det som hovedregel skal være en intern forhandlingsleder. Det
skal legges større vekt på erfaring med tidligere anskaffelser og større
bevissthet om å ivareta ulike behov i regionen.
Leverandørstyringen
skal styrkes. Helse Sør-Øst har dessuten styrket sin juridiske kapasitet
og kompetanse innenfor avtaleområdet og vil koble denne kompetansen
tettere på leverandørstyringen.
IKT-prosjekter
er omfattende og komplekse. Løsningene skal integreres med mange
ulike systemer og griper inn i arbeidsprosesser i forskjellige deler
av organisasjonen. IKT-prosjekter er derfor forbundet med høy risiko,
men det er samtidig viktig å påpeke at det også er en betydelig
risiko forbundet med det å ikke videreutvikle og modernisere IKT-løsningene.
I denne gjennomgangen
av IKT-området i Helse Sør-Øst vil jeg også nevne IKT-hendelsen
fredag 18. januar i år, der en feil hos Sykehuspartner førte til
at pasientjournalsystemet DIPS var nede eller ustabilt ved helseforetakene
i Helse Sør-Øst.
Alle helseforetakene
i regionen med akuttbehandling av pasienter gikk i beredskap samme
ettermiddag/kveld. Manuelle rutiner ble benyttet ved alle helseforetakene.
Det ble ikke rapportert om fare for pasientbehandlingen.
Sykehuspartner
fikk systemene i helseforetakene tilbake i normal funksjon utover
fredag kveld. Helseforetakene gikk av den grunn over i normal drift
og avsluttet beredskapen suksessivt utover kvelden denne fredagen,
18. januar.
Feilen ble rettet
natt til mandag 21. januar, og samme ettermiddag gikk Sykehuspartner
ut av beredskap og var tilbake i normal drift.
Det er ikke funnet
noen indikasjon på datainnbrudd.
Sykehuspartner
er i henhold til etablerte rutiner i ferd med å evaluere hendelsen
og vil på bakgrunn av dette vurdere å implementere tiltak som reduserer
risikoen for tilsvarende hendelser.
Hendelser som
dette understreker viktigheten av at det arbeides med å modernisere
IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst og å få på plass gode og sikre
IKT-tjenester for å redusere risikoen for driftsavbrudd på viktige
pasientsystemer. Hendelsen viser også at det er risiko forbundet
med drift av IKT-tjenester, og at helseforetakene i regionen har
gode manuelle rutiner når IKT-hendelser oppstår.
Vi må være forberedt
på at slike hendelser vil kunne skje også i framtiden, men Helse
Sør-Øst vil være mer robust i møte med disse når de har fått på
plass en modernisert IKT-infrastruktur.
Det er viktig
at helseforetakene har en åpenhet rundt sin håndtering av informasjonssikkerhet,
også knyttet til medisinsk-teknisk utstyr, og at det rutinemessig
meldes fra til Datatilsynet når det skjer avvik. Dette er ikke uvanlig,
og tilsynet vil relativt ofte ha slike saker til behandling.
Det går fram av
denne redegjørelsen at det har vært flere uheldige og krevende hendelser
i Helse Sør-Øst innen IKT-området de siste årene. Det er viktig
at sektoren lærer av disse. Parallelt med disse hendelsene har det
skjedd endringer i våre omgivelser, både i den teknologiske utviklingen
og i det internasjonale trusselbildet. Dette krever også tiltak
for å sikre informasjonssikkerheten.
Helse Sør-Øst
har gjennomført flere tiltak for å redusere risiko og kompleksitet
i sitt IKT-arbeid og vil fortsette dette arbeidet. Blant annet er
ansvarslinjene presisert for å få en bedre forankring av beslutninger
om IKT-prosjekter. Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefaling.
For meg har det
vært viktig å ha oppmerksomhet på trygge og sikre IKT-systemer i
min overordnede eierstyring.
Det pågår som
kjent mange store og viktige IKT-prosjekter i alle helseregioner.
Jeg vil prioritere å følge opp dette arbeidet i min styringsdialog,
både med helseregionene, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett.
Jeg har derfor
i felles foretaksmøte med de regionale helseforetakene nå i januar
bedt helseregionene om å samarbeide gjennom erfaringsoverføring
– dette for å skape god sikkerhetskultur og utvikle kompetanse for både
å forebygge, avdekke og iverksette skadereduserende tiltak mot bl.a.
uautorisert tilgang til sektorens datanettverk. Direktoratet for
e- helse og Norsk Helsenett deltar også i dette arbeidet. Disse
må i fellesskap bidra til å redusere risiko og kompleksitet i sektorens
IKT-prosjekter og sikre riktig organisering med klare ansvarslinjer
og ledelsesforankring.
Jeg vil avslutningsvis
nevne at Riksrevisjonen nå planlegger å gjennomføre en undersøkelse
om helseforetakenes beskyttelse av sine IKT-systemer. Denne forventes
å gi oss nyttig kunnskap for å forebygge og forsterke helseforetakenes
forsvar mot nye dataangrep. Vi er generelt positive til Riksrevisjonens
undersøkelser av vår sektor, og de danner ofte et godt grunnlag
for ytterligere forbedring. Det har de også gjort i denne sammenheng.