Stortinget - Møte mandag den 4. juni 2018

Dato: 04.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 308 S (2017–2018), jf. Dokument 8:200 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:29:31]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om statlig eierskap (Innst. 308 S (2017–2018), jf. Dokument 8:200 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): Saken har utgangspunkt i et representantforslag fra representanten Bjørnar Moxnes om statlig eierskap, der han bl.a. går inn for om å be regjeringen sikre at det statlige eierskapet brukes til å fremme sterkere standarder for klima, miljø, arbeidsliv, åpenhet og lokaldemokrati, også i utlandet, og han ber regjeringen sørge for at norske statseide bedrifter følger lokalt lovverk for miljø og arbeidsliv.

En samlet komité viser til at statlig eierskap skal utøves på en profesjonell og forutsigbar måte innenfor rammen av norsk lovgivning og annet lovverk, og peker for øvrig på at det gjennom tre eierskapsmeldinger har vært bred enighet på Stortinget om hvordan staten skal utøve sitt eierskap. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding, og legger derfor til grunn at forslagsstillerens intensjoner vil bli ivaretatt gjennom denne prosessen, der man vil få en helhetlig behandling av nettopp eierskapspolitikken.

Med bakgrunn i dette er tilrådingen fra en enstemmig komité på Stortinget at representantforslaget fra representanten Bjørnar Moxnes om statlig eierskap ikke vedtas.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg vil for så vidt gje ros til forslagsstillaren for å ta opp dette spørsmålet. Det er eit viktig spørsmål. Me får òg ei utgreiing seinare i veka om Hydro-saka i Brasil, som ligg til grunn for forslaget.

For Senterpartiets del, og det trur eg gjeld dei fleste partia i komiteen, ser me fram til å få eigarskapsmeldinga frå regjeringa og til å diskutera desse spørsmåla i ein større samanheng og med bakgrunn i den meldinga som regjeringa presenterer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er eit viktig spørsmål. Vi i SV har angripe saka på eit litt anna vis. Det var vi som i si tid fekk saka reist i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og det er bakgrunnen for den utgreiinga vi skal få på torsdag. Vi prøvde også å reise saka i næringskomiteen, men der var det av formelle grunnar inga mogelegheit til å få løfta ho. Det var initiativmogelegheita som kontrollkomiteen har – for så vidt kunne næringskomiteen gjort det, men slik var det med den saka – som førte til at vi no får ei utgreiing.

Det er spesielt Hydro-saka i Brasil som er bakteppet her. Eg meiner at det vi mangla på det tidspunktet da vi reiste saka, var rett og slett å få eit best mogeleg kunnskapsgrunnlag frå staten som eigar i dette spørsmålet. Det får vi no. Så blir det ei ganske tett behandling i komiteen fram mot innstilling.

Den andre delen av tematikken er kva krav som skal stillast til norske selskap i utlandet. Der har vi ei eigarskapsmelding som er – sjølv med sine manglar – ekstremt tydeleg. Det skal stillast akkurat dei same krava når det gjeld miljø, tilsettes rettar, menneskerettar, osv., nedfelte i eigarskapsprinsippa i eigarskapsmeldinga, anten selskapet driv i Noreg eller i utlandet. For oss i SV er Hydro-saka eit spesielt viktig «case», for å seie det slik, for å sjå om det faktisk stemmer med verkelegheita. Vi får gjennom våre nettverk sterkt inntrykk av at det ikkje er tilfellet, at ein ikkje lever opp til dei standardane ein har sett. Difor blir Hydro-saka ei viktig prøving på om ein faktisk følgjer opp dei vedtaka som Stortinget gjer.

Når det gjeld dette representantforslaget, er ikkje informasjonen frå utgreiinga til næringsministeren med, og det blir vanskeleg å gå vidare på det. Når det gjeld dei generelle prinsippa rundt eigarskap, meiner eg det er meir enn det som ligg i sjølve forslaget som i så fall må bli løfta, bl.a. menneskerettar, som er heilt fundamentalt i spørsmålet i Barcarena i Brasil – som vi kjem tilbake til på torsdag.

Presidenten: Neste taler – Bjørnar Moxnes.

Presidenten anmoder om at man helst benytter talerstolen her oppe. Om man har en kort merknad, er det greit å ta det nede, men i utgangspunktet foretrekker man at talene holdes herfra.

Bjørnar Moxnes (R) []: Ok, president!

Hydro er i en krise i Brasil. Alumina-raffineriet Alunorte, som Hydro eier 90 pst. av, produserer nå for halv maskin. Det har det gjort i flere måneder, siden det ble oppdaget ulovlige utslipp fra raffineriet. Hydro er i konflikt med brasilianske myndigheter. De har nå innsett at de burde hatt bedre dialog med lokalsamfunnet og har også lovet investeringer på 0,5 mrd. kr i nytt renseanlegg framover.

Det er mulig at utslippene som har forurenset drikkevannet til 400 familier, ikke kommer fra Hydros anlegg, men når Hydro investerer i et av verdens mest forurensede områder, i et av verdens mest voldelige land og i et område med stor fattigdom, forplikter det. Og det virker det som at Hydro nå tar konsekvensen av. Samtidig er ikke krisen i Hydro første gang at statseide selskaper kommer i konflikt med samfunnsansvaret. Korrupsjonssaken i Yara, VimpelCom-skandalen med Telenor, Statoils oljesandvirksomhet, DNB og Panama Papers er alle eksempler på at samfunnsansvaret ikke er ivaretatt godt nok. Etter vårt syn trengs det altså en innstramning i hvordan selskapene styres, slik at samfunnsansvaret ivaretas på en grundig og god måte.

Statsråden skal redegjøre for Stortinget om hva staten gjør i Alunorte-saken på torsdag. Rødt ba om at vårt forslag skulle behandles etter statsrådens redegjørelse. Det ønsket ikke de andre partiene. Jeg synes det er merkelig at de ikke vil høre om situasjonen fra statsråden før de i dag behandler og avviser vårt forslag.

Bedrifter der staten er en stor eier, skaper arbeidsplasser i hele landet vårt og er mange steder også hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnet. Hydros aluminiumsproduksjon i Norge får alt råstoffet sitt fra Alunorte i Brasil. Derfor er det både i vår egen interesse og i befolkningen i Alunortes interesse at situasjonen løses, men den skulle aller helst – naturligvis – aldri oppstått.

Vi registrerer at komiteen ønsker et statlig eierskap som bygger på samfunnsansvar og bærekraft, og at flertallet legger til grunn at intensjonen i vårt forslag ivaretas når regjeringen legger fram en ny eierskapsmelding. Det ser jeg fram til at Stortinget får fra regjeringen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For meg er det en selvfølge at alle selskaper, også selskaper med statlig eierandel, følger lokale lover og regler der de har virksomhet. Det gjelder alle lover og regler.

Så sier forslaget at regjeringen skal sikre at det statlige eierskapet brukes til å fremme sterkere standarder også i utlandet, og jeg er enig også i hovedinnholdet i det. Vi har høye forventninger til de statlig deleide selskapene, også i utlandet.

Men så er det noe problematisk med bruken av ordet «sikre». Hvis man ser på de rammene som er gitt gjennom lovverk, prinsipper og rolledeling som Stortinget har samtykket i, er det ikke mulig å sikre dette i ordets rette forstand. Når det er sagt, har regjeringen en forventning om at selskaper med statlig eierandel skal være ledende på sine områder når det gjelder bærekraft. Det er også et bidrag til å fremme sterkere standarder i utlandet.

Jeg opplever at vi i denne salen er enige om rammene for det statlige eierskapet, også om hvordan staten skal utøve sitt eierskap. Og som flertallet påpeker, er det anledning til å ha meninger om det nok en gang i den nye eierskapsmeldingen som legges frem.

Det betyr at vi er enige om at statlig eierskap skal utøves innenfor rammen av selskapslovgivningen og allment aksepterte eierstyringsprinsipper, at forvaltningen av selskapet er styrets ansvar, og at staten som eier ivaretar sine interesser gjennom generalforsamlingen og gjennom godt sammensatte styrer. Som eier er det vårt ansvar å vurdere hvordan styret utøver sitt ansvar og ivaretar de forventninger som staten har uttrykt.

Min klare forventning er at norske selskaper, både private og statlig eide, ofte har bedre standarder enn det som eksisterer i utfordrende markeder. Det betyr ikke at det ikke kan skje feil eller uheldige hendelser. Det som er viktig, er at man jobber systematisk for å redusere risiko, og at man viser evne til å lære og til å rette opp i eventuelle feil.

For øvrig jobber Næringsdepartementet kontinuerlig med å utvikle dialogen med selskapene om eierskapsutøvelsen. I arbeidet med ny eierskapsmelding skal vi vurdere videreutvikling av eierskapspolitikken i takt med samfunnsutviklingen, og debatter som dette er med på å belyse sentrale problemstillinger som man også vil finne igjen der.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i at dette er en utrolig viktig sak. Etikk og moral, eller samfunnsansvar, skal ikke endres fordi man passerer en landegrense eller går fra den ene regionen til den andre. Fra Stortinget og inn i eierskapsmeldingen er de prinsippene veldig tydelig slått fast.

Derfor er det slik sett spennende å imøtese nye diskusjoner i tilknytning til eierskapsmeldingen. Og det var da jeg lurte på: Når kommer denne?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det vi har sagt foreløpig, er at vi tar sikte på i løpet av 2019.

Bjørnar Moxnes (R) []: Selv om det er en stund til vi får eierskapsmeldingen, vil jeg likevel utfordre statsråden på én ting, om vi kan få en liten forsmak på det. Det handler om hva som gjøres når det er eksempler på selskaper der staten er hovedeier, som bryter med samfunnsansvaret og som er ansvarlige for feil. Det har vi sett eksempler på, som jeg nevnte i hovedinnlegget mitt – både med Statoil, med Telenor og nå også med Hydro.

En ting er eierskapsdialogen, men er det slik at det bør få noen konsekvenser for de ansvarlige i styrene når det eventuelt skjer klare brudd på samfunnsansvar og på det som er forventningene fra staten som eier til hvordan selskapene skal opptre i utlandet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis jeg da understreker at svaret mitt blir et generelt svar, og ikke knyttet til noen av de konkrete tingene som representanten Moxnes nevner: Det er selvfølgelig slik at hvis man hadde tenkt seg en teoretisk situasjon hvor et styre opptrådte helt på tvers av det som var Stortingets – og dermed departementets – vedtatte instruksjon om hvordan man som et statlig deleid selskap skal forholde seg, får det selvfølgelig konsekvenser for styret.

Men det viktige her er å skille mellom to forskjellige oppgaver. Det er styret som har ansvaret for den daglige virksomheten, ansvaret for selskapet. Så det departementet gjør – og dette er igjen forankret i det Stortinget har sluttet seg til – er for det første gjennom eieroppfølgingen å stille spørsmål underveis, undersøke, høre hvordan bedriften håndterer ting, men også vurdere hvordan styrene håndterer sitt ansvar som styrer. Og så er det en rekke anledninger i en bedrifts år – i hvert fall én anledning – hvor man ser om det får konsekvenser.

Men det er som sagt et generelt svar.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Grunnen til at eg tok replikk, var at eg beit meg merke i statsrådens ytring om at hans inntrykk var at norske statseigde selskap i utlandet opptredde ofte betre enn selskapa i dei landa dei opererte i. Det fekk meg til å tenkje på ei sak vi hadde tidlegare som handla om Riksrevisjonens gjennomgang av det statlege eigarskapet. Der kom det fram at rapporteringa frå selskapa til staten – også det staten ber om å få rapportert frå selskapa – var mangelfull på eit veldig viktig område. Den var ikkje mangelfull når det galdt rapportering av resultat og dei finansielle sidene, osv., men den var mangelfull når det galdt samfunnsansvar. Samfunnsansvar er, som vi veit, eit breitt spekter av ting, som Stortinget har brukt betydeleg med tid på å diskutere opp og ned, kva skal stå kvar, osv. Når da statsråden meiner at han har kunnskap om dette, spør eg: Kva for rapportering er det da han viser til?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Knag Fylkesnes beskriver saken i Riksrevisjonen på en litt annen måte enn jeg kan huske den, for å si det på den måten. Det Riksrevisjonen påpekte, var særlig knyttet til kategori 3-selskapene, men først og fremst kategori 4-selskapene, altså de selskapene som staten er inne i, ikke bare fordi man skal ha en høyest mulig avkastning – innenfor bærekraftige rammer, selvfølgelig – men hvor man også har et samfunnsmessig formål med sitt eierskap. Det Riksrevisjonen påpekte, var at den delen av departementets eierskapskapsutøvelse kunne man jobbe mer med.

Det var for øvrig det som gjorde at representanten Knag Fylkesnes gikk ut og kalte det statlige eierskapet en skandale – nei, beklager, han sa det var i krise, men ikke representanten Knag Fylkesnes – noe som han ikke gjentok i stortingssalen. Det kan tyde på at det er lettere å komme med store ord når det kan bli en overskrift i en avis enn faktisk å fremføre det i stortingssalen som et debattargument.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg kan gjerne gjere det no, men eg skal berre seie først at det er mykje «skandaløst» med denne representanten, men eg bruker ikkje ordet «skandale» om det norske statlege eigarskapet.

Men eg meiner faktisk at den revisjonsrapporten viste ein veldig stor svakheit i det statlege eigarskapet. Stortinget har gitt klare føringar på kva ein kan forvente skal rapporterast, men det er store manglar. Ein må òg kunne seie at alle delar av norsk eigarskap er underlagt prinsippa i eigarskapsmeldinga. Difor er spørsmålet mitt igjen: Når ein får dette inntrykket som statsråden gir, at ein er betre enn andre selskap i dei landa ein opererer i – kva for rapporteringar er det han viser til? Kvar får han det inntrykket frå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er helt riktig som representanten Fylkesnes sier, at alle selskapene hvor staten har en eierandel, er selskaper som vi har forventninger om skal være ledende innenfor f.eks. HMS-standarder og innenfor bærekraft og ansvarlig drift.

Det er helt sikkert mulig å finne mange rapporter som viser dette også, men jeg tror nok ikke at man behøver å gå så dypt inn i forskningen som representanten Fylkesnes ønsker jeg skal gjøre nå, for å slå fast at det har antagelsen for seg at norske selskaper som opererer i krevende markeder, som jeg skriver, altså i land som har en helt annen sosial, økonomisk, kulturell og politisk situasjon enn oss, har i utgangspunktet med seg både arbeidsstandarder, HMS-standarder og antikorrupsjonsstandarder som er annerledes og høyere enn det som dominerer i lokalt næringsliv. Det var påstanden min. Hvis representanten vil ha kildehenvisninger, kan det helt sikkert fremskaffes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er berre kunnskapshungrig, og som tidlegare kunnskapsminister har han sikkert stor forståing for det, for eg meiner at det må være belagt med noko og ikkje berre eit generelt inntrykk. Det kan godt hende at statsråden har rett, men eg tenkjer at når ein seier det så tydeleg, så ligg det her faktisk eit system med rapportering og kunnskap som gjer at ein har grunnlag for ei slik ytring. Men det kan verke som om det er meir eit inntrykk, og ikkje knytt til noko som faktisk har blitt rapportert til staten som eigar.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå skal ikke jeg foreslå noe for noen representanter, men det ville nok være ganske enkelt å få en god kildedokumentasjon på dette hvis man f.eks. sender inn et skriftlig spørsmål.

Men selvfølgelig har det antakelsen for seg – ikke at norske bedrifter, enten de er helprivate eller delvis statseide, er perfekte eller optimale eller aldri gjør feil eller aldri kan gjøre til og med grove feil. Men selvfølgelig har det antakelsen for seg at norske bedrifter også i utlandet har med seg noen av de standardene som vi er vant til i Norge. Når vi i tillegg, med Stortingets støtte – for øvrig etter den samme linjen som forrige regjering holdt – sier at de skal være ledende, så har det antakelsen for seg at dette er noe norske bedrifter er opptatt av. Dette er også noe som det blir stilt spørsmål om, og som departementet ber om tilbakemeldinger på.

For øvrig må jeg si at det også gjelder helt privateide bedrifter, også fordi det selvfølgelig har en kostnad hvis man gjør noe galt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Det er som ordfører for saken jeg gjerne vil ta opp en ting når det gjelder forretningsordenen, som jeg reagerte på. Jeg vil minne presidenten om at Stortingets to talerstoler er helt likestilte – den som undertegnede står på nå, og den på gulvet. Det er opp til representantene selv å velge hvilken talerstol de vil bruke.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 9 og 10 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel