Stortinget - Møte tirsdag den 29. mai 2018

Dato: 29.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 311 S (2017–2018), jf. Dokument 3:5 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [17:45:20]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav (Innst. 311 S (2017–2018), jf. Dokument 3:5 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteens medlemmer for samarbeidet om denne saken.

Målet for undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Nav forvalter arbeidsmarkedstiltakene på en målrettet måte, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter perioden 2010–2016.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener det er riktig og viktig at Riksrevisjonen undersøker bruken av arbeidsmarkedstiltak i Nav. Det er helt nødvendig å stille spørsmål ved om tiltakene fungerer godt nok. Riksrevisjonen har avdekket flere forhold som må rettes opp, og komitéen er bekymret for om arbeidsmarkedstiltakene faktisk fungerer etter sin hensikt.

Storting og regjering skal legge til rette for et godt, inkluderende og anstendig arbeidsliv, der alle som ønsker det, skal kunne delta. Nav er helt sentral i oppgaven med å få dette til. Aktiv deltakelse i arbeidslivet kan for den enkelte være avgjørende – ja, helt avgjørende – for god livskvalitet, velferd og det å høre til. Arbeid gir den enkelte mulighet til å bruke sine ressurser, sin kunnskap og kompetanse. Det gir en sosial arena, et sted å høre til, og ikke minst er arbeid viktig for å forebygge fattigdom. Det er et overordnet mål i arbeids- og velferdspolitikken å få flere i arbeid og færre på trygd. De som mister jobben, skal raskt over i nytt arbeid, samtidig som vi forsterker innsatsen for dem som har stått utenfor i lang tid.

Vi bruker store ressurser på arbeidsmarkedstiltak. Så avdekker altså Riksrevisjonen til dels betydelige svakheter ved forvaltningen. Hovedfunnene kan oppsummeres på denne måten:

Mange tiltaksdeltakere kommer ikke i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak. Nav dokumenterer i varierende grad om arbeidsmarkedstiltaket er nødvendig og hensiktsmessig. En stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak, som er en rettighet etter Nav-loven. Det er mangelfull oppfølging av tiltaksdeltakere fra Nav-kontorene, og det er svakheter ved myndighetenes styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene.

Aktivitetsplan er ment å være et arbeidsverktøy som skal sikre at Nav-kontoret jobber målrettet, og at oppfølgingen er tilpasset den enkelte bruker. Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at et så sentralt virkemiddel nesten bare unntaksvis har blitt utarbeidet i perioden 2010–2016. En samlet komité er helt enig i den kritikken. Vi ber departementet følge saken tett for å forsikre seg om at loven følges og standarden etterleves.

Riksrevisjonen mener det er mangelfull oppfølging fra Nav-kontorene overfor tiltaksdeltakerne. Gjennomsnittlig ventetid for personer med nedsatt arbeidsevne i forkant av et tiltak er mellom seks og elleve måneder for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at manglende oppfølging her er kritikkverdig. Tidlig innsats er vesentlig for å lykkes med å få personer i arbeid. Komiteen mener det er kritikkverdig at et stort antall brukere ikke får oppfølging som forutsatt.

Vi tar nå til orde for en evaluering. Konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak bør evalueres for å se hvilke resultater som er oppnådd, og hvilke endringer i anbudspraksisen som er iverksatt for å bedre måloppnåelsen. Jeg regner med at departementet følger opp det en samlet komité her ber om.

Manglende styring og svakt fokus på arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet og resultatoppnåelse på den måten som Riksrevisjonen avdekker, er etter komiteens syn kritikkverdig. Vi bruker store ressurser på dette, men det viktigste er naturligvis at feil og mangler går ut over enkeltpersoner når tiltakene ikke er gode nok. Her må det bli forbedringer.

Jeg viser ellers til innstillingen, der Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på den andre siden har noen egne merknader, men alt i alt er komiteen samlet i sin kritikk. Vi mener manglende styring og for svakt fokus på arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet og resultatoppnåelse er kritikkverdig.

Det er også en samlet komité som stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger. Så er det mitt håp at denne undersøkelsen gir grunnlag for læring og forbedring på alle nivå.

Dag Terje Andersen (A) [](komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren for å ha gjort en god jobb og for en grundig gjennomgang nå.

Det er klart at det er alvor, det vi kan lese i Riksrevisjonens rapport, der det står:

«Etter Riksrevisjonens vurdering synes det åpenbart at verken ressursbruk eller prioriteringer i forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å nå målene om arbeidsretting av stønader og tiltak, slik som Stortinget har forutsatt.»

Det er, som saksordføreren var inne på, viktig at Riksrevisjonen gjør den jobben. Det de fremmer, vil jeg si er en uvanlig omfattende kritikk, for det er så mange punkter som omtales som kritikkverdige eller sterkt kritikkverdige. Det ene gjelder aktivitetsplaner, som er helt avgjørende for dem som skal inn på tiltak, men som – som saksordføreren var inne på – i stor grad er fraværende, noe som Riksrevisjonen karakteriserer som sterkt kritikkverdig. Det samme gjelder oppfølging av dem som er på tiltak, og ikke minst ventetid før man kommer på tiltak. For det er en kjent sak at jo lengre tid det går før man klarer å komme i aktivitet, jo større er muligheten for at man permanent havner utenfor arbeidsmarkedet.

Så sier Riksrevisjonen at det er sterkt kritikkverdig at det i liten grad etterspørres kvalitet og resultatoppnåelse. Det fikk meg til å tenke på behandlingen av Meld. St. 33 for 2015–2016, som vi hadde her i Stortinget i 2016. Et av forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk ut på følgende:

«Stortinget ber regjeringen, som et viktig tiltak for økt handlefrihet og myndighet til det enkelte Nav-kontor, å gjennomgå tildelingsbrevet til etaten med et kritisk blikk og erstatte detaljstyring av virkemidler, med mer vekt på styring gjennom oppnådde resultater.»

Men det forslaget ble altså nedstemt.

Under den samme behandlingen fremmet de samme forslagsstillerne et forslag, nr. 3. Der sa vi:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Saksordføreren var også inne på dette. En av de tingene som gleder meg, er at det nå er enstemmighet – en samlet komité ber faktisk om det som den gangen ble nedstemt. Her er vi inne på et av de områdene i arbeidsmarkedspolitikken der det er politiske skillelinjer. For da regjeringa gjennomførte den konkurranseutsettingen, manglet det ikke på advarsler mot å gjøre det, både fra de faggrupper som tradisjonelt jobber på dette området, og fra politisk hold – bl.a. fra oss. Det har vært mye diskusjon om de tiltakene etterpå, bl.a. om at noen av dem som fikk anbud, velger ikke å ha egne ansatte. Statsråden har vært i Stortinget flere ganger og svart på det.

Men jeg er altså veldig glad for at en samlet komité nå ser behovet for en gjennomgang av erfaringene, av det som vi den gangen oppfattet som et ideologisk preget forslag, som ikke var fundert i det som Riksrevisjonen undersøkte mulighetene for, å forbedre måloppnåelsen. Jeg ser fram til statsrådens svar på de funn som Riksrevisjonen har gjort.

Bente Stein Mathisen (H) []: I denne riksrevisjonsrapporten om forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i Nav kommer det frem at altfor mange fortsatt står uten arbeid etter å ha deltatt i arbeidsmarkedstiltak. 75 pst. av personene med nedsatt arbeidsevne som ikke var registrert i et arbeidsforhold før de startet på arbeidsmarkedstiltaket, var fortsatt uten registrert jobb ett år etter at de hadde avsluttet tiltaket. Mange kommer ikke i arbeid, tross omfattende ressursbruk, og Riksrevisjonen påpeker at bedre tilrettelegging og oppfølging ville gjort det mulig å få flere i arbeid.

Altfor mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Alle som kan jobbe og har helse til det, må få mulighet og hjelp til å komme i jobb. Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å motvirke fattigdom. Høy yrkesdeltagelse er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere etter hensikten og være økonomisk bærekraftig.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken, og disse tiltakene skal styrke og hjelpe tiltaksdeltagernes mulighet til å skaffe seg eller beholde arbeid. Det bevilges hvert år store beløp til dette formålet, i størrelsesordenen 7–9 mrd. kr årlig. Derfor er det nedslående å lese funn i rapporten. Jeg siterer:

  • «– Mange kommer ikke i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak

  • Arbeids- og velferdsetaten dokumenterer i varierende grad om arbeidsmarkedstiltaket er nødvendig og hensiktsmessig

  • En stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak (…)

  • Mangelfull oppfølging av tiltaksdeltakerne fra Nav-kontorene

  • Svakheter ved myndighetenes styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene»

Det er et overordnet mål i arbeids- og velferdspolitikken å få flere i arbeid og færre på trygd. Høyre har siden vi kom i regjering vært opptatt av at stønadsordningene må bli mer arbeidsrettede, slik at flere kommer inn i arbeidslivet. Derfor ble det i forrige periode satt ned en ekspertgruppe som gikk grundig gjennom Nav, og som avleverte rapporten «Et NAV med muligheter». Mange av funnene som kommer frem i Riksrevisjonens rapport, kom også frem i rapporten til ekspertgruppen. Gjennomgangen den gangen viste at a-en, som stod for arbeid i Nav, var blitt altfor liten i Nav. Det var for lite fokus på mestring og det å få flere ut i arbeid. Regjeringen fulgte derfor opp med stortingsmeldingen «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», som Stortinget behandlet i 2016. Her pekes det på mange av de samme tiltakene og anbefalingene som Riksrevisjonen kommer med i sin undersøkelse her i dag.

Riksrevisjonens rapport omhandler perioden 2010–2016. Det er kritikkverdig, det som fremkommer i rapporten om manglende styring og for svakt fokus på arbeidsmarkedstiltakenes kvalitet og måloppnåelse. Heldigvis har det skjedd en del etter at undersøkelsen ble gjort. Regjeringen har tatt tak i mange av de funnene og svakhetene som skisseres, jf. Meld. St. 33 for 2015–2016, «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», slik statsråden også redegjorde for i sine kommentarer til rapporten.

I meldingen la regjeringen vekt på mange av de samme anbefalingene som kommer frem i undersøkelsen til Riksrevisjonen, bl.a. mer vektlegging på kvaliteten på tiltaksplassene og resultater for brukerne. Det skal legges mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og tiltaksplasser. Det er hva tiltaket fører til, resultatet, det å få flere i arbeid, som skal ha fokus. Ved kjøp av oppfølgingstiltak skal det settes klare mål til hvor mange personer som skal komme i jobb etter tiltaket.

Regjeringen er i dag opptatt av å bruke det ordinære arbeidslivet mer i arbeidsmarkedspolitikken, med mer bruk av lønnstilskudd. Opplæring og kvalifisering bør i større grad kombineres og gjennomføres i det vanlige arbeidslivet, for det har vist seg å ha god effekt og har gitt gode resultater.

I arbeidsmarkedspolitikken er det viktig å bygge videre på det som virker, og slutte med det som ikke virker. Det handler om en bevisst bruk av tiltaksplassene. Altfor mange går mellom ulike tiltak i stedet for å komme i ordinær jobb. I arbeidet med å forbedre arbeidsmarkedstiltakene er det viktig å utvikle mer kunnskap og kompetanse, få tak i hva det er som virker i arbeidet med å få flere inn i ordinært arbeidsliv. Jeg opplever at vi har en regjering som tar funnene i Riksrevisjonens rapport på alvor. Regjeringen har med sin egen gjennomgang av Nav allerede tatt tak i mye av det som anbefales i rapporten, og jeg viser også til statsrådens merknader til rapporten, hvor det presiseres at regjeringen stiller tydeligere krav til Nav om at tiltak skal føre til arbeid, og at de som strever med å komme i jobb, skal følges godt opp med klare målsettinger og en oppfølgingsplan som involverer både tiltaksarrangører og Nav.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Kva er eit menneske utan jobb? Å ha eit arbeid å gå til er avgjerande for så mange av oss. I ei masteroppgåve i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo har Christina Wiig sett på kva det har å seia for menneske med lett grad av utviklingshemming at dei har ein jobb å gå til. Ho konkluderer med at arbeid er viktig av mange grunnar. Arbeid gjev rutinar og døgnrytme. Arbeid gjev trivsel og fellesskap. Arbeid gjer at ein er til nytte, og at ein meistrar. Og arbeid gjev eit betre sjølvbilete og meir kompetanse til den einskilde, skriv Wiig i oppgåva.

Me kan kjenna oss att i det, alle saman. Men det Wiig peikar på, er at dei som treng oppgåver som er litt meir lagde til rette enn andre, er ei viktig gruppe som me må ha eit godt tilbod for. Difor er det vondt å sjå på tala frå denne rapporten, som syner at det er lite truleg at dei med nedsett arbeidsevne er ute i annan jobb eitt år etter at dei slutta i tiltak frå Nav. Men det er kanskje ikkje så rart at dei gjev opp, så lenge dei må venta mellom seks og elleve månader før dei kjem ut i eit arbeidsmarknadstiltak. Det er mykje som kan skje med eit menneske på stutt tid, og særleg utsette er dei unge.

Undersøkinga frå Riksrevisjonen syner at det er for mange av dei som er innom Navs arbeidsmarknadstiltak, som det ikkje har nokon effekt for. Når sju av ti er utan arbeid to år etter at dei gjekk ut av tiltaket, er det ikkje bra nok. Ein har dokumentert at folk ofte går på arbeidsmarknadstiltak utan at det er gjort særleg greie for kvifor dei skal ha akkurat det tilbodet. Det gjer det verre. Folk må fylgjast opp med konkrete planar. Målet må vera at ein gjennom arbeidsmarknadstiltaka tenner gnisten til den einskilde brukaren, slik at dei vil ut i arbeid. Å gå heime utan noko gjeremål er vanskeleg for mange. Ja, det blir som Stein Torleif Bjella syng om i visa «Tvangsgutan kompani», der det heiter:

«Med indre arbeid i hundre prosent

er lite vunne og lite tent.»

Heller ikkje Nav har sloppe unna New Public Management. Ein har vorte meir oppteken av å ha gode tal i statistikken enn å fokusera på enkeltmennesket. Difor har eit samrøystes storting allereie ved handsaminga av stortingsmeldinga om Nav peika på at styringsmodellen for arbeidsmarknadstiltak må bort frå teljinga av dei gjennomførte aktivitetane, og i staden vektleggja kvaliteten på tiltaksplassane og resultata for arbeidssøkjarane.

Eg er glad for at eit fleirtal i komiteen, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, meiner at manglande styring og svakt fokus kan ha kome som ein konsekvens av sentraliseringa av Nav-kontora, som bidreg til at avstanden mellom brukarar og rettleiarar vert for stor. Senterpartiet har tru på nærleik til tenestene for folk flest. Å byggja opp store statlege organisasjonar som er langt borte frå der folk bur, har eg inga tru på. Eg har heller ikkje tru på at store einingar er det beste for Nav , når det kanskje er lokalkunnskapen og nær dialog med lokalt næringsliv som er avgjerande for å få folk ut i arbeid. Difor trur eg ikkje det er bra med sentralisering av Nav-kontora. Me treng rettleiarane nær folk. Eg trur noko av utfordringa er at mange av dei lokale tiltaksbedriftene har vorte konkurrerte ut etter konkurranseutsetjinga. Dei har måtta fokusera meir på kor mange plassar dei klarar å levera, enn på kvalitet og lokal tilpassing, som gjer at det vert varige arbeidsplassar.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I utgangspunktet har vi fantastiske mogelegheiter i Noreg til å lage eit utruleg godt system for å hente folk som av ulike grunnar har falle ut av arbeidslivet, hjelpe dei og bidra til at dei kan kome tilbake. Vi har ei omfattande velferdsteneste på mange ulike nivå som på sitt aller beste kan gjere ein stor forskjell, slik at vi verkeleg kan få folk som kanskje ikkje såg for seg ei framtid i arbeidslivet, til å kome tilbake.

Som fleire har vore inne på, er det å vere utanfor arbeidslivet i eit land som Noreg veldig alvorleg. Vi veit frå ulik forsking at berre det å vere ute eit halvt år, eitt år eller lenger kan føre til ein forverra situasjon, psykiske utfordringar osv. Utanforskap botnar for veldig mange i det å hamne utanfor arbeidslivet.

For nasjonen Noreg er det klart at det å ha eit høgt tal på yrkesaktive er viktig i seg sjølv. Det er grunnlaget for nasjonen at vi har eit folk som er i arbeid. I det perspektivet er rapporten frå Riksrevisjonen slåande og alarmerande. Det er også den alarmen både Riksrevisjonen og kontrollkomiteen no slår.

Ventetida er generelt veldig lang. I nokre tilfelle ventar folk i fleire år på tiltak, med dei utfordringane det gir. Som i all anna verksemd handlar det om å ta tak i problema så tidleg som mogeleg – sjølvsagt helst før problema oppstår, men deretter å ta tak i det så tidleg som i det heile mogeleg. Men det er altså meir ein regel at ein tar tak i det seint, at ein er på etterskot. Altfor mange kjem ikkje i arbeid i det heile etter tiltak, og dei har ikkje eingong aktivitetsplan ved oppstart av tiltak. Oppfølginga frå Nav-kontora er svak, og det same er styringa og rapporteringa frå myndigheitene. Ein får inntrykk av at dette er ei ordning og eit felt der det blir brukt betydeleg med ressursar, men der kvaliteten er svært låg, der fokus i stor grad har vore retta mot å telje kor mange som er på tiltak, ikkje på kva kvalitet ein får ut.

Da er det store spørsmålet – som ikkje denne komiteen skal ta stilling til, men andre på Stortinget: Kva bør ein fundamentalt gjere med Nav som konstruksjon? Som Bjørke var inne på i innlegget sitt, trur eg styringsmodellen kan vere ei side ved det. Vi har rapportar om at ein har delt ut grøn trøye til enkeltmedarbeidarar fordi dei har klart å få grønt lys på måleindikatorar for å ha gjennomført ulike aktivitetar, medan dei som ikkje har klart det, har fått ei raud varsellampe over seg fordi dei ikkje har hatt høg nok produksjon av saker. Tilsette fortel om at komplekse oppgåver i dette systemet, der produksjon er viktigast, blir nedprioriterte, at det er dei enkle oppgåvene som blir prioriterte – eventuelt at ein gjer komplekse oppgåver enkle for å produsere.

Kontrollkomiteen påpeikar også at konkurranseutsetjing av arbeidsmarknadstiltak har ei veldig avgrensa suksesshistorie, for å seie det mildt, og at det skal evaluerast. Det blir interessant å høyre frå statsråden korleis ein ynskjer å ta tak i dette, og ikkje minst korleis ein ynskjer å ta tak i evalueringa av konkurranseutsetjinga, som vi vel kan slå fast – i alle fall foreløpig – ikkje ser ut til å ha den verknaden vi hadde håpa på.

Dette er teikn til alarm på aller høgste nivå for dei som er av dei mest utsette i det norske samfunnet.

Statsråd Anniken Hauglie []: Arbeidsmarkedstiltakene skal støtte opp om regjeringens målsetting om å få flere i arbeid og færre på trygd.

Tiltakene skal bedre deltakernes jobbmuligheter og sammen med forsterket oppfølging overfor arbeidssøkerne bidra til at brukerne får nødvendig bistand fra Nav. Det er særlig viktig at tiltakene er innrettet slik at de kvalifiserer arbeidssøkerne for å dekke etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det viktigste er å gi arbeidssøkerne bedre muligheter for å kvalifisere seg for de ledige jobbene.

Riksrevisjonens rapport avdekker svakheter ved forvaltningen av arbeidsmarkedstiltakene og gir oss viktig kunnskap for å fortsette arbeidet med tiltakene.

Komiteen påpeker svak måloppnåelse og at mange tiltaksdeltakere ikke kommer i arbeid etter å ha avsluttet et arbeidsmarkedstiltak. Det er et klart mål i arbeidsmarkedspolitikken å øke andelen som går fra tiltak til arbeid. Samtidig må vi unngå å bruke tiltaksressurser på arbeidssøkere som kan komme i arbeid på egen hånd, selv om det tilsynelatende ville gitt oss bedre resultater. Derfor prioriterer vi å bruke mye av tiltaksressursene på de arbeidssøkerne som står lengst unna arbeidsmarkedet.

Riksrevisjonen har analysert perioden 2010–2016. Etter den tid er det foretatt flere endringer i tiltakenes innhold og hvordan departementet styrer bruken av tiltakene. Da Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering, var nettopp styringen av Nav noe av det første vi tok initiativ til, fordi vi så at resultatene ikke på langt nær var så gode som det man skulle forvente. Styringen av arbeidsmarkedstiltakene er lagt om. Navs handlefrihet er økt. Mer kan nå gjøres i egen regi. Det ble gjennomført en stor reform av tiltakssystemet i 2016, hvor målet var å få færre og mer effektive tiltak. Garantier uten effekt ble avviklet, og en ny og omfattende ungdomsinnsats ble iverksatt i 2017.

Departementet har i lengre tid hatt oppmerksomhet rettet mot å bedre oppfølgingen av brukerne. Det skal f.eks. alltid foreligge en avtale mellom tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og Nav om formål, innhold osv. for tiltaket. Det er også forskriftsfestet at oppfølgingen fra Nav skal tilpasses den enkelte brukers og arbeidsgivers behov, og oppfølgingen skal skje minst hver tredje måned.

Riksrevisjonens vurderinger tar ikke utgangspunkt i målgruppene som er prioritert i budsjettene for perioden som analyseres. Tilgjengelig statistikk viser at alle de prioriterte målgruppene, som er ungdom, innvandrere fra ikke-vestlige land, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne, har en betydelig høyere andel tiltaksdeltakere enn hva som er gjennomsnittet for arbeidssøkere generelt.

Samtidig erkjenner jeg også at det er rom for bedre tilpasning av enkeltbrukeres individuelle behov, i form av å sikre rett tiltak til riktig person. Vi kan også forbedre vår kunnskap om hvilke tiltak som virker best for hvilke brukergrupper.

Departementets styring av arbeids- og velferdsetatens forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene er endret i den retning som Riksrevisjonen anbefaler. Departementet styrer fra 2017 ikke lenger etter krav til antall gjennomførte tiltaksplasser, men legger vekt på oppnådde resultater.

Arbeids- og velferdsetaten er i inneværende år tilført økte ressurser til å styrke oppfølgingsarbeidet, bl.a. gjennom ungdomsinnsatsen, innsatsen overfor langtidsledige og overfor mottakere av arbeidsavklaringspenger.

I departementets tildelingsbrev for 2018 til arbeids- og velferdsetaten er det stilt tydelige krav til rapportering om oppfølgingen av brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å videreutvikle styringsinformasjon, rapportering og kvalitet ved bruk av arbeidsmarkedstiltak, oppfølging av tiltaksdeltakere og oppfølging av tiltaksleverandører. Ved konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstiltak stilles det bl.a. klare resultatkrav, og anbudsutsettingen av skjermet sektor er evaluert. Den siste rapporten kom i midten av mai.

Komiteen påpeker at en stor andel brukere ikke har aktivitetsplaner ved oppstart av tiltak. Dette er svært uheldig, siden en aktivitetsplan er et viktig verktøy som skal sikre at Nav-kontorene jobber målrettet. Dette er et punkt jeg helt klart vil prioritere i den videre oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Hvis jeg hørte riktig, nevnte statsråden mot slutten oppfølgingen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak. Mitt spørsmål handler om det, for det er en enstemmig komité som ber om at det blir evaluert, og om at vi får anledning til å diskutere resultatene av den konkurranseutsettingen.

Som jeg sa i mitt innlegg, har det ikke manglet advarsler om det som er temaet i denne riksrevisjonsrapporten, nemlig at mange av oss tror at det å sette sånne ting ut på anbud, snarere stimulerer til å telle antall tiltak som blir satt i verk, enn til å måle resultater som er oppnådd. Jeg ser gjerne at statsråden eventuelt utdyper litt – hvis jeg, som sagt, hørte riktig mot slutten av hennes innlegg – når det gjelder oppfølgingen av den evalueringen som er gjort.

Statsråd Anniken Hauglie []: Hvis vi forholder oss til anbudsutsettingen av skjermet sektor – som representanten også nevnte i sitt hovedinnlegg – er den blitt evaluert. Det har kommet to rapporter. Den første rapporten kom vel i 2017 og gikk på selve den tekniske gjennomføringen av anbudsutsettingen. Denne rapporten viser at anbudet ble gjennomført i tråd med forutsetningene. Deretter kom neste evalueringsrapport. Den så mer på innholdet, på hva som ble resultatet. Den ble offentliggjort 16. mai. Den viser i all hovedsak også gode resultater, at overgang til arbeid har økt. Samtidig påpeker den også noen forhold som man må se nærmere på. Så anbudsutsettingen av skjermet sektor er nå gjennomført og nylig offentliggjort.

Vi vil selvfølgelig gå grundig inn i rapportene for å se på eventuelle forbedringspunkter, men alt i alt ser dette positivt ut så langt.

Dag Terje Andersen (A) []: Det var konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak, som komiteen omtaler, jeg ønsket at statsråden kanskje kunne si litt mer om.

Statsråd Anniken Hauglie []: Når jeg nevnte skjermet sektor, var det fordi det var det representanten nevnte eksplisitt i sitt innlegg.

Vi er selvfølgelig åpne for å evaluere enda mer anbudsutsettingen av arbeidsmarkedstiltakene. Vi er opptatt av å ha gode, kvalitative arbeidsmarkedstiltak for alle brukergruppene, som trenger ulike typer tiltak. Man foretar mange evalueringer også av effekten. Vi ser at det er ulik måloppnåelse for de ulike arbeidsmarkedstiltakene. Noen har bedre effekt enn andre.

I den grad det er behov for ytterligere evalueringer, vil regjeringen selvfølgelig imøtekomme Stortinget i det. Når Stortinget ønsker ytterligere evaluering, vil vi selvfølgelig gjøre det.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er jo det Stortinget ber om, og det er grunnen til at jeg spør, for dette står i en merknad, det står ikke i et vedtak. Jeg legger da til grunn at statsråden har tenkt å følge opp den enstemmige merknaden fra komiteen.

Til slutt til det siste spørsmålet: Statsråden nevnte en del ting som ble sagt da Høyre og Fremskrittspartiet gikk inn i regjering. En av de tingene som da ble sagt – fortjenstfullt – var at en skulle ha større innsats for unge spesielt, som statsråden nevnte som en av de spesielle målgruppene.

Hvis vi da skal bli flinkere – det kan nok gjelde også for opposisjonen at vi skal være flinkere til å måle resultater enn hvor mye penger som er brukt – kunne jeg tenke meg å spørre statsråden, for det var i fokus da de gikk inn i regjering: Hvordan går det når det gjelder ungdom og uføretrygd? Er det flere, eller er det færre unge som havner på uføretrygd?

Statsråd Anniken Hauglie []: La meg bare først gå tilbake til forrige spørsmål, om evaluering. Arbeidsmarkedstiltak er alt fra tiltak i skjermet sektor til lønnstilskudd. Vi må eventuelt komme tilbake til hva som i så fall skal evalueres – om alt skal tas, eller om noe skal tas. Noe er jo også allerede evaluert. Men det må vi komme tilbake til senere. Uansett er jeg opptatt av å evaluere det vi gjør, og se hva som virker.

Når det gjelder unge, er et av våre viktigste områder å få redusert omfanget av ungt utenforskap. Vi har sett at det har vært en noe uheldig utvikling når det gjelder unge uføre, men det har vært en positiv utvikling for ungdom utenfor skole, arbeid og aktivitet – de såkalte NEET-erne, som man omtaler det internasjonalt. Det har vært en kraftig økning i antall unge utenfor jobb, skole og meningsfull aktivitet fra 2008 fram til 2016. Nå ser vi et ganske stort «drop» både i antall og i andel. Det er bra. I dag fikk vi også tall på at gjennomføringsgraden i videregående skole øker, og det skal vi alle være glade for.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Et av de forhold som Riksrevisjonen omtaler som sterkt kritikkverdig, er at aktivitetsplan bare unntaksvis har blitt utarbeidet i undersøkelsesperioden, og på den måten kan være en årsak til svak måloppnåelse. Statsråden var også inne på dette i sitt innlegg. Hvordan er det mulig at et så sentralt virkemiddel rett og slett ikke blir tatt i bruk på en bedre måte enn det som rapporten viser? Handler det om økonomi? Handler det om mangel på kompetanse? Er det andre forhold som gjør at et så sentralt virkemiddel rett og slett står ubrukt, med tanke på målsettingen om å få flest mulig ut i jobb?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det kan sikkert være litt ulike grunner til det, men uansett er det for dårlig at man ikke tar det mer i bruk. Det er også en rettighet man har. Derfor sa jeg i mitt innlegg at det er noe jeg vil prioritere at Nav skal følge opp. Nå blir etter hvert Navs IKT-systemer bedre takket være bevilgninger fra Stortinget. Det gjør at det blir lettere å få på plass gode verktøy for de ansatte når de skal følge opp brukerne på en god måte.

Det er ingen tvil om at det har vært store utfordringer med Nav. Det er også bakgrunnen for at regjeringen hadde det som en viktig innsats allerede fra dag én. Vi startet med å sette ned et eget ekspertutvalg ledet av Sigrun Vågeng. Deretter la vi fram en egen Nav-melding i 2016 som Stortinget sluttet seg til, og som fikk stor tilslutning og oppslutning også blant de ansatte i Nav. Vi ser at det dreier i riktig retning nå; flere går fra trygd til arbeid, og vi skal fortsette både å forbedre og å forenkle Nav, slik vi allerede har påbegynt et viktig arbeid med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel