Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:47:29]: Norges rolle i Europa engasjerer. Det er bra. Det tjener demokratiet.

Ofte blir samarbeidet med EU framstilt som noe vi må gjøre. Sannheten er at samarbeidet er noe vi ønsker. EØS-avtalen, og de nærmere 70 andre avtalene vi har med EU, gir Norge store fordeler. Samarbeidet har vært ønsket av alle regjeringer og stortingsflertall i snart 30 år. Årsaken er enkel: Det er i vår nasjonale interesse. Redegjørelsen i dag, og debatten på torsdag, er gode anledninger til å diskutere nettopp dette.

EØS-avtalen handler om folks hverdag – om vilkårene for norsk næringsliv og arbeidsliv, og om hva vi skal leve av i Norge, både i dag og i framtida. Denne verdien må ikke undervurderes.

Avtalen sikrer norske bedrifter og arbeidsplasser en unik adgang til det europeiske markedet. Vi, som et land med ca. 5 millioner mennesker, har også tilgang til et hjemmemarked på rundt 500 millioner mennesker. Det gir unike muligheter for norske bedrifter. Det gir også norske husholdninger tilgang til et større utvalg av varer og tjenester til lavere priser. Dette er goder som ingen annen frihandelsavtale vil kunne gi.

Avtalen sikrer rettigheter og muligheter som mange av oss i dag tar for gitt – til å reise ut for å studere, forske eller jobbe, hente erfaring og inspirasjon. Avtalen gjør også at vi kan få dekket behovet for utenlandsk arbeidskraft, arbeidskraft som er helt nødvendig, bl.a. så norsk landbruk får avlingene i hus.

Regjeringa lytter når representanter for hjørnesteinsbedrifter i hele Norge, ikke minst i distriktene, forteller at EØS-avtalen er viktigere enn noen gang. Disse bedriftene er helt avhengige av å selge produktene sine uten hindringer og varierende standardkrav.

Et godt eksempel er Os ID i Østerdalen. Daglig leder, Wenche Wikan Ligård, sa til avisa Arbeidets Rett i mai i fjor:

«Uten avtalen ville det ikke vært mulig å drive som produsent i Norge, spesielt ikke på Os.»

Bedriften hennes produserer ID-merking til bruk på dyr, og EU er bedriftens største marked.

Produsenten Flokk, tidligere HÅG, på Røros er en av de mest lønnsomme kontorstolprodusentene i Europa. Produktsjef Ottar Tollan og regiondirektør i NHO Tord Lien sa 8. mai 2017 til samme avis at de frykter at endringer i EØS-avtalen vil få konsekvenser for distriktets største private arbeidsplass.

Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo industripark, uttalte at det er meget urovekkende at det nå stilles spørsmål ved EØS-avtalen. Han mener helhetsperspektivene mangler, og at EØS-motstanderne ikke snakker om hvilke konsekvenser det kan få for tunge sektorer som fiskeri, havbruk og landbasert eksportindustri ikke å ha EØS-avtalen.

Norske arbeidsplasser, verdiskaping og velferd er faktisk helt avhengig av EØS-avtalen og europeisk samarbeid.

I mars slo 80 bedriftsledere seg sammen i et opprop: «JA til EØS-avtalen». Deres budskap var veldig klart: I en tid som preges av store og krevende omstillinger, må det ikke skapes usikkerhet om markedsutsiktene for næringslivet.

Regjeringa debatterer veldig gjerne EØS-avtalen, men vi setter den ikke på spill. Det er ikke i Norges interesse. Og det er ren ønsketenkning å tro at vi kan beholde EØS-avtalen mens vi forhandler om en alternativ tilknytningsform til EU, for så å ta stilling når vi ser hva forhandlingene leder til.

Noen har ment at dersom vi melder oss ut av EØS, kan vi forhandle en skreddersydd avtale hvor vi kan velge det vi vil, og vrake det vi ikke liker. Storbritannias forsøk på å finne en best mulig tilknytning til EU utenfor EU viser at så enkelt er det ikke.

EU har gjort det helt klart at det ikke går an å være halvveis innenfor og halvveis utenfor det indre marked. Det går ikke an å velge bort én av de fire frihetene og beholde resten. Det går ikke an å forlate det indre marked og samtidig fortsette å påvirke regelutviklingen. Og det går ikke an å opprettholde like nære handelsforbindelser uten likt regelverk og konkurranse på like vilkår.

Det fins forskjellige modeller for handelssamarbeid mellom EU og land utenfor. Foruten EØS er dette f.eks. deltakelse i EUs tollunion og handelsavtaler med ulik rekkevidde. I tillegg kommer en ren WTO-tilknytning uten ytterligere avtale.

Ingen alternativer fjerner handelshindre på den måten medlemskap i det indre marked gjør. Derfor hegner vi om EØS-avtalen og de rundt 70 andre avtalene vi har med EU.

Som jeg var inne på i den utenrikspolitiske redegjørelsen, og som vi har understreket i regjeringas strategi for samarbeidet med EU: Sammen med europeiske land og EU jobber vi målrettet for et trygt, fritt, økonomisk sterkt og ansvarlig Europa.

Vår sikkerhets- og forsvarspolitiske bærebjelke er NATO og det transatlantiske samarbeidet. Samtidig er det viktig at vi er tett på utviklingen i EU, der medlemslandene nå viser større vilje til å styrke EUs evne til å ivareta både indre og ytre sikkerhet.

Regjeringas strategi for samarbeidet med Europa definerer tre områder som helt sentrale for vårt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med Europa: Vi skal videreutvikle politisk dialog og samordning med EU, vi skal styrke det praktiske samarbeidet, og vi skal sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.

Gjennom tett sikkerhetspolitisk dialog med EU ønsker vi å sikre felles situasjonsforståelse, politisk samhold og samordnet innsats. Det er i både Norges og EUs interesse at Norge involveres så tidlig som mulig for å kunne identifisere relevante bidrag på områder av felles interesse.

EUs globale strategi tar til orde for et mer målrettet samarbeid mellom EU og partnerland som Norge. Det er et positivt initiativ, og regjeringa vil bidra med forslag som kan styrke det praktiske samarbeidet.

Vi vil jobbe for at norsk forsvarsindustri skal ha gode vilkår i det europeiske markedet. Et godt grunnlag er lagt gjennom avtalen vår med Det europeiske forsvarsbyrået, men vi må også sørge for muligheter til å delta i nye initiativ.

EUs forsvarsfond skal bidra til felles forskning, utvikling og anskaffelse av militære kapabiliteter. Gjennom EØS-avtalen, og som eneste tredjeland, er Norge med i fondets forsøksordning for forsvarsforskning. Vi posisjonerer oss også for å delta i den andre delen av fondet, som er rettet mot flernasjonalt materiellutviklings- og anskaffelsessamarbeid.

Siden i fjor sommer har regjeringa jobbet aktivt opp mot instanser i EU og en rekke av EUs medlemsland for å sikre norsk deltakelse. Dette arbeidet fortsetter.

Regjeringa vil også vurdere mulig deltakelse i prosjekter av særlig interesse innenfor det strukturerte forsvarssamarbeidet Pesco.

I arbeidet for et trygt Europa må vi også styrke samarbeidet mellom NATO og EU. De to organisasjonene har ulike verktøy. For å møte de sammensatte sikkerhetsutfordringene Europa står overfor, trenger vi begge.

Vi er opptatt av en god arbeidsdeling mellom NATO og EU for å unngå unødvendig overlapping.

Initiativene i EU må utvikles på en åpen og inkluderende måte, og de må ikke bidra til å svekke transatlantiske bånd.

Vi må bygge ned skillelinjer og jobbe videre for godt naboskap i hele Europa. Stabiliteten på Vest-Balkan er skjør, og reformene er ikke solide. Svak økonomisk utvikling, arbeidsledighet og korrupsjon bidrar til både etniske og politiske spenninger. Illiberale tendenser og krefter som vil så splid, bremse reformene og stanse euro-atlantisk integrasjon, får fotfeste og spillerom.

Det er positivt at EU og flere medlemsland har signalisert økt støtte til og tettere samarbeid med landene på Vest-Balkan, nettopp for å imøtegå stagnasjon og tilbakefall. Dette kommer også tydelig fram i EU-kommisjonens utvidelsesstrategi for Vest-Balkan, som ble lansert i april.

Norge er en del av den europeiske dugnaden for reformer på Vest-Balkan. Derfor øker regjeringa bevilgningen til Vest-Balkan markant i 2018, fra 175 mill. kr til 319 mill. kr. Målet er å bidra til utviklingen av rettsstat og stabilitet gjennom regionalt samarbeid, forsoning, velstandsutvikling og godt styresett.

Dette er en viktig investering. Et demokratisk og stabilt Vest-Balkan, med rettsstater, økonomisk framgang og velferd, er viktig for hele Europa.

Lenge var medlemskapsprosessen overfor EU en viktig motor for utviklingen i Tyrkia. I dag står prosessen stille, og Tyrkias forhold til flere av EUs medlemsland er krevende.

Situasjonen i Tyrkia er bekymringsfull på grunn av uthulingen av menneskerettigheter og ytringsfrihet, men også på grunn av konflikten i nabolandet Syria, flyktningstrømmer og migrasjon. Rettsstatlige prinsipper og rettssikkerhetsgarantier uthules stadig. Unntakstilstandene er nylig forlenget, og de vil nå danne rammen for de framskyndede valgene av både nasjonalforsamling og president.

Utviklingen i Tyrkia følges nøye av EU, Europarådet, FN og andre. EU er sentral i dialogen med Tyrkia. For Tyrkia er sterke bånd til EU viktig og prioritert. Tilknytning til organisasjoner som NATO og EU styrker Tyrkia, ikke minst på områder som økonomi og sikkerhet.

Regjeringa ønsker Tyrkia som en del av det europeiske verdifellesskapet og samarbeider aktivt med andre om vår tilnærming. Blant annet samordner vi oss med EU i OSSE for å ta opp utfordringer vi ser i Tyrkia.

Grunnleggende demokratiske rettigheter er en forutsetning for et fritt Europa.

Regjeringa fører en utenrikspolitikk forankret i liberale verdier, for sterke sivilsamfunn, rettsstat og bærekraftig demokrati.

Vi er bekymret for den svekkelsen av grunnleggende rettigheter, rettsstat og demokrati vi har sett i enkelte av mottakerlandene for EØS-midlene den siste tida. En levedyktig rettsstat trenger et sterkt sivilt samfunn som korrektiv til statlige og lokale myndigheter. I forhandlinger om bruken av EØS-midler med mottakerlandene, vektlegger vi å sikre at midlene forvaltes uavhengig av landets myndigheter.

Vi har nå signert rammeavtaler med 12 av 15 mottakerland.

Den økonomiske veksten i euroområdet og EU var høy i 2017, og bærer bud om et økonomisk stadig sterkere Europa. Veksten er bredt fordelt over sektorer og land, og de siste fem årene har arbeidsledigheten gradvis avtatt.

Det er fortsatt høy ledighet blant unge, men utviklingen er også her positiv. IMF anslår at veksten vil fortsette i 2018, men trolig dempes noe fra 2019.

Finanskrisen i 2008 og 2009 illustrerte behovet for et sterkere og mer stabilt finansielt system i Europa. Den utløste tiltak fra EU-hold og nasjonalt, inkludert forslaget om en bankunion. Målet er i hovedsak å unngå at offentlige midler må brukes for å redde banker i krise.

Viktige deler av bankunionen har kommet på plass, men diskusjonen fortsetter, bl.a. om felles banksikringsfond.

Videreutvikling av krisefinansieringsmekanismene for euroområdet, ESM, som ble etablert under finanskrisen, diskuteres også.

Flere av forslagene forventes å stå på agendaen for møtet i Det europeiske råd i juni, men det er fortsatt betydelig avstand mellom medlemslandene. Særlig gjelder det balansen mellom risikoreduksjon og risikodeling.

For Norge er det sentralt at veksten i EU fortsetter, at EUs finansielle system er mest mulig robust, og at norsk finansnæring har god tilgang til EU-markedet og godt grunnlag for fortsatt å bidra i finansieringen av norske bedrifter.

Vi er vitne til en svært bekymringsfull opptrapping av handelspolitiske spenninger mellom verdens største økonomier. Konsekvensene dersom en pågående dialog og forhandlinger mellom USA og Kina erstattes av varslede handelshindre, er alvorlige. Det er positivt at samtalene ser ut til å ha avverget en videre opptrapping så langt, men spenningsnivået er fortsatt høyt, og veien videre er usikker.

USA innfører nå ekstra tollsatser på stål og aluminium. Selv om bare rundt 0,2 pst. av norsk stål og aluminium går til det amerikanske markedet, er vi tydelige på at dette rammer også Norge og det multilaterale handelssystemet, som er en bærebjelke for norsk økonomi. Vi opprettholder posisjonen om at tiltakene i sin helhet må trekkes tilbake.

Når USA innfører handelshindringer for stål og aluminium, kan det medføre at stål og aluminium som skulle vært eksportert til det amerikanske markedet, blir omdirigert til Europa. Det kan igjen bety at EU innfører beskyttelsestiltak. Skulle slike tiltak omfatte Norge, ville norsk næringsliv på kort sikt være veldig utsatt, siden eksporten til det indre marked er så mye viktigere enn salg utenfor Europa. Vi er derfor i tett kontakt med EU-kommisjonen og medlemslandene for å forhindre at Norge som EØS-land rammes dersom EU velger å innføre egne beskyttelsestiltak.

Norge og EU står sammen om å opprettholde en regelbasert økonomisk verdensorden. Vi må jobbe for å unngå at handelsspenninger mellom USA og Kina setter det multilaterale systemet i fare og øker makroøkonomisk risiko. Ingen er tjent med en eskalerende situasjon der åpenheten og forutsigbarheten for internasjonal handel reverseres, særlig ikke land som Norge.

I et ansvarlig Europa overtar samarbeidet mellom land der nasjonalstatene kommer til kort. Både Norge og EU har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst. innen 2030. Innfasing av ny teknologi, teknologiutvikling og CO?-prising vil være hovedvirkemidler for å oppnå dette målet.

Regjeringa vil bruke muligheten i EUs kvotesystem og muligheten for direkteavtaler mellom land i EU-rammeverket for å oppfylle våre klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor. Samtidig har vi en ambisjon om å ta så mye som mulig av forpliktelsene nasjonalt. Norge har i den forbindelse foreslått å innlemme avtalen om felles oppfyllelse av 2030-utslippsmålet med EU i EØS-avtalens frivillige del. Vi ønsker å inngå en avtale med EU så raskt som mulig. Vår ambisiøse målsetting er å bli enige om en avtale før klimatoppmøtet, COP24, i Polen i desember i år.

Regjeringa vil også bidra til en felleseuropeisk og helhetlig migrasjonspolitikk med et bredt spekter av virkemidler. Norge har frivillig bidratt til relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia. Regjeringa vil bruke gjenbosetting strategisk, både for å bidra til ansvars- og byrdefordeling og for å løse fastlåste flyktningsituasjoner. I møte med tilstrømningen av migranter og asylsøkere er regjeringa opptatt av effektiv og forsvarlig behandling av asylsøknader og av retur av dem som ikke har grunnlag for opphold og beskyttelse.

I Hellas har vi et godt samarbeid, finansiert av EØS-midlene, om utfordringene knyttet til asyl og migrasjon. Vi startet dette i forrige periode med EØS-midler og har nå utvidet det til 33 mill. euro for den perioden som nå starter opp, og som vil løpe fram til 2024. På dette området tar vi i bruk mange ulike tiltak, og vi søker økt samarbeid med migrantenes opprinnelses- og transittland. Schengen-samarbeidet er en viktig arena for utveksling av erfaringer på dette feltet.

Norge vil også fortsette å støtte EUs arbeid for en god integreringspolitikk. Målrettet integrering kan forebygge utenforskap. God integrering vil også bidra til økonomisk vekst i Europa.

Brexit står høyt på dagsordenen og vil også gjøre det framover. Regjeringas tilnærming til brexit ligger fast. Vi vil søke et så nært samarbeid med Storbritannia som mulig etter brexit. Det gjelder vårt økonomiske samarbeid, og det gjelder samarbeidet på områder som justis og sikkerhet. Samtidig skal vi ivareta våre avtaler med EU. De endres ikke av at Storbritannia går ut av EU.

Før påske ble Storbritannia og EU enige om en overgangsordning, som så fikk grønt lys av medlemslandene i Det europeiske råd 23. mars. Partene må fortsatt bli enige om utmeldingsvilkårene før overgangsordningen kan tre i kraft. De viktige spørsmålene om grensen mellom Irland og Nord-Irland og om tvisteløsning er ennå ikke avklart, og begge disse spørsmålene kan fortsatt potensielt føre til brudd i forhandlingene. Men risikoen for et brudd og for at Storbritannia dermed skulle forlate EU og EØS uten en avtale, vurderes nå som mindre. Hvis overgangsordningen kommer på plass, som vi håper, vil den gjelde fra Storbritannia forlater EU 29. mars 2019 og fram til utgangen av 2020. I denne perioden vil Storbritannia fortsette som om landet fortsatt var EU-medlem. Britene vil ikke lenger være representert i EUs institusjoner og beslutningsprosesser, men de vil være bundet av forpliktelsene i EUs tredjelandsavtaler, inkludert EØS-avtalen, og all EU-lovgivning vil fortsatt gjelde for Storbritannia.

Dette er en løsning vi ønsker velkommen. Vi håper det vil sikre norske borgere og norsk næringsliv forutsigbarhet og like vilkår, og det vil gi tid til å få på plass avtaleverket for det framtidige forholdet til Storbritannia. Når det gjelder norske borgere som har opparbeidet seg rettigheter i Storbritannia, har britenes statsminister, Theresa May, forsikret om at de vil bli tilbudt samme rettigheter etter brexit som det britene vil gi EU-borgere.

For det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia har også posisjonene blitt klarere: Statsminister May stadfestet i mars at Storbritannia vil forlate det indre marked og tollunionen, men fremdeles ønsker å være tilknyttet EU innenfor utvalgte områder av økonomien. Det inkluderer å videreføre deltakelsen i flere av EUs byråer – som legemiddelbyrået, kjemikaliebyrået og byrået for luftfartssikkerhet.

I retningslinjer vedtatt av Det europeiske råd legger EU opp til en modell for det framtidige forholdet basert på frihandelsavtalen mellom EU og Canada. Denne suppleres med samarbeid på utvalgte sektorer som luftfart og forskning, avtaler på justis- og innenriksfeltet og utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Samtidig er EU klar på at så lenge britene går ut av EUs indre marked og tollunion og avviser fri flyt av arbeidskraft, kan ikke EU gi Storbritannia markedsadgang lik den Norge har gjennom EØS, kombinert med de begrensede pliktene Canada har gjennom sin frihandelsavtale.

Våre egne brexit-forberedelser pågår for fullt. Regjeringa har hyppige samtaler med både EU og Storbritannia og er så tett på prosessene som mulig for å ivareta norske interesser. Vi søker gode løsninger som gjenspeiler løsningene EU og Storbritannia kommer fram til.

Norge har behov for klarhet i hvordan kommisjonen ser på Storbritannias behov for autorisasjon for å starte forhandlinger med Norge. Dette vil jeg følge opp med EUs forhandlingsleder, Barnier, når jeg treffer ham på EØS-rådsmøtet i Brussel i morgen.

Regjeringa jobber videre med mandat og praktisk opplegg for de kommende forhandlingene. Det løpende arbeidet i regjeringas tverrdepartementale arbeidsgruppe, Brexit Task Force, videreføres. Gruppa følger forhandlingene og utviklingen nøye, kartlegger norske interesser som berøres av brexit, og koordinerer vår dialog med EU og Storbritannia. Jeg vil fortsette å holde Stortinget orientert gjennom Stortingets europautvalg.

En annen viktig del av oppfølgingsarbeidet og forberedelsene av framtidige samarbeidsstrukturer er den løpende dialogen med norske interessenter. Dette gjelder ikke minst gjennom referansegruppene for fiskeri og for sentrale aktører i norsk nærings- og arbeidsliv.

Før jeg går over til aktuelle EØS-saker, vil jeg gjerne informere Stortinget om at jeg har tatt et initiativ overfor stortingspresidenten for å se på muligheten for at én av de to halvårlige redegjørelsene om europapolitikken også får deltakelse fra aktuelle fagstatsråder, både i redegjørelsen og i den påfølgende debatten.

EU vedtok i 2016 personvernforordningen, som er en solid oppdatering på feltet. Teknologien utvikler seg raskt, og vi må sikre oss at vi har et regelverk som favner de nye utfordringene. Forordningen stiller nye krav til virksomheter når det gjelder behandling av personopplysninger, og gir borgerne nye rettigheter knyttet til bruken av egne data. Dette innebærer et styrket og effektivt vern av personopplysninger.

Personvernforordningen trer i kraft i EU-landene på fredag. For regjeringa er det viktig at den nye personopplysningsloven, som gjennomfører forordningen, trer i kraft så nær som mulig denne datoen. Saken har jo nå nettopp blitt debattert – før vi begynte denne redegjørelsen.

Ikrafttredelse av loven krever imidlertid at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning, og at alle eventuelle konstitusjonelle forbehold er hevet. Basert på opplysninger fra EU, Liechtenstein og Island kan det ikke forventes ikrafttredelse før tidligst i juli.

Når det gjelder finansområdet, jobber vi tett med våre samarbeidspartnere i EØS-området for så raskt som mulig å redusere etterslepet av rettsakter som skal innlemmes i EØS-avtalen. Regelverket for verdipapirmarkedet, MiFID og MiFIR, er viktig i denne sammenhengen. Vi jobber med å få regelverket innlemmet i EØS-avtalen. Vi har gjennomført det nasjonalt og fått EUs aksept for at det i en overgangsperiode er tilstrekkelig for full deltakelse i det indre marked på dette området.

I tillegg kommer flere nye forslag. Europakommisjonen jobber videre med kapitalmarkedsunionen og tiltak som skal sikre stabiliteten i det europeiske markedet. Kommisjonen har også kommet med forslag om å revidere styringsstrukturen i de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Norske myndigheter jobber for at den balanserte løsningen som er etablert for EØS/EFTA-statenes deltakelse i de europeiske tilsynsmyndighetene, skal bevares under revisjonen.

Det meste av vår energieksport går til EU, og Norge dekker i dag om lag en fjerdedel av EUs gassbehov. På energisiden er vårt utgangspunkt på mange måter derfor annerledes enn for våre naboer. Likevel er det en stor fordel for oss å delta i det europeiske energisamarbeidet. Stortingets ja til å innlemme regelverket for den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen og ja til deltakelse i EUs energibyrå, ACER, gir oss muligheten til å delta i og påvirke dette energisamarbeidet. Denne påvirkningsmuligheten er viktig for Norge. Norge beholder som kjent full suverenitet over våre energiressurser.

EUs energipolitikk henger tett sammen med klimapolitikken. Energiforsyningen i EU er den største kilden til klimagassutslipp. EUs energipolitikk har som hovedmål å fremme en trygg, konkurransedyktig og bærekraftig energisektor. Dette gjenspeiles i regelverket på energiområdet som ble fremmet høsten 2016, den såkalte ren energi-pakken, eller «vinterpakken».

Europeiske land legger ned mye innsats og ressurser i å legge om sin energisektor. Målet er en fornybarandel på 20 pst. i 2020, som skal økes videre fram mot 2030. Dette krever at det bygges ut mye ny fornybar energi og kraft i Europa.

I Norge er hele 98 pst. av kraftproduksjonen allerede fornybar. Det betyr at selv om vi samarbeider tett med EU på energiområdet, har vi også særtrekk ved norsk energisektor som må ivaretas.

Statsministeren har tatt et initiativ overfor EU for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringas mål er å fremme et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet for arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Regjeringa støtter målsettingene i EUs sosiale søyle om like muligheter og lik adgang til arbeidsmarkedet, gode og rettferdige arbeidsvilkår og sosial sikring og inkludering.

Grensekryssende arbeidslivskriminalitet i form av svart arbeid og andre lovbrudd er ikke forenlig med et ordnet og velfungerende arbeidsliv. Det er behov for både felles tiltak på europeisk nivå og konkrete samarbeidstiltak med enkelte land. EØS-midlene gir mulighet for å sette i gang et operativt samarbeid mellom Arbeidstilsynet i Norge og tilsynsmyndighetene i ulike EØS-land. EØS-midlene er en døråpner og et viktig europapolitisk virkemiddel. I kampen mot arbeidslivskriminalitet legges det opp til at midlene benyttes i Litauen, Estland, Polen, Bulgaria og Romania.

Norske myndigheter deltar i dag på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet som Europakommisjonen nå foreslår lagt inn under et nytt arbeidslivsbyrå, European Labour Authority. Det nye byrået skal bl.a. bidra til å styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Norge har gitt uttrykk for at det nye byrået må respektere nasjonal kompetanse. Det er viktig å sikre fortsatt norsk deltakelse i de organer og fora under byrået der vi allerede deltar. Forslaget er nå til behandling i EUs organer, og regjeringa vil følge prosessen nøye.

Regjeringa jobber for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser. Stortinget ga sin tilslutning til videre arbeid med kjøpekraftjustering i behandlingen av stortingsmeldinga om eksport av norske velferdsytelser. Europakommisjonens forslag fra 2016 om endringer av trygdeforordningen inneholder ikke endringer som åpner for indeksering eller kostnadsjustering i reglene om eksport av familieytelser. Regjeringa jobber nå sammen med likesinnede EU-land for å påvirke EUs organer med sikte på å oppnå endringer på dette feltet. Berørte statsråder tar opp spørsmålet om kjøpekraftjustering i samtaler og møter med relevante parter. Vi har også tett kontakt med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke muligheter som foreligger, i tråd med stortingsmeldinga.

Regjeringa vil gjøre Norden mer synlig. Vi sikter mot økt nordisk samarbeid på den europapolitiske arenaen i Brussel og mot økt bruk av fellesnordiske innspill på politikkområder der vi har sammenfallende interesser. Det kan være digitalisering og grønn teknologi, det kan være klima og miljø, eller det kan være energi og arbeidsmarked. Stortingsmeldinga om nordisk samarbeid skal behandles her i Stortinget neste uke, og den gir mange eksempler på fellesnordiske initiativ med betydning i europapolitisk sammenheng.

De gode bilaterale relasjonene til våre partnere i Europa er viktige når vi jobber for gjennomslag for våre interesser og visjoner. Regjeringa målretter samarbeidet med europeiske allierte og partnere. Vi kartlegger våre fellesinteresser fra sak til sak for å finne hvilke medlemsland vi bør samarbeide med for å få gjennomslag. På enkelte områder og for visse medlemsland bygger vi også mer systematiske, langsiktige relasjoner, som f.eks. til de nordiske landene, Frankrike, Tyskland og Nederland. Vi gjør det også til Storbritannia, og det fortsetter vi med også etter at de har gått ut av EU. Men dette gjelder også motsatt vei, som når den tyske regjeringa i sin nye plattform uttrykker et ønske om styrket samarbeid med Norge.

Europas og EUs skjebne er også Norges skjebne. Den 9. mai la vi fram en ny strategi for samarbeidet med EU. Der slår vi fast at et trygt, fritt, økonomisk sterkt og ansvarlig Europa er i Norges interesse. Vår egen trygghet, frihet og økonomi avhenger av våre nærmeste allierte, handelspartnere og verdifeller. Da må vi også bidra der vi kan.

Vår tilknytning til EU har gitt Norge stabilitet og forutsigbare rammevilkår de siste 60 årene. Denne strategien, som vi la fram 9. mai, er et taktskifte. Den er et kraftfullt forsvar av EØS-avtalen og de andre avtalene som knytter oss til EU. For norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Europa er vårt eget kontinent. Hvordan vil vi at vår del av verden skal se ut? Hvilken rolle skal vi selv spille? Hvilket ansvar har vi for utviklingen i Europa? Regjeringas strategi for samarbeidet med EU og det tilhørende arbeidsprogrammet svarer på nettopp dette.

Jeg ser fram til å ta diskusjonen videre i debatten på torsdag.