Peter Frølich (H) [12:03:01] (ordfører for sakene): Noen ganger blir det en litt rituell høflighet å takke komiteen for et godt samarbeid osv. Denne gangen er det rett og slett virkelig på sin plass å takke fra bunnen av hjertet for den forståelsen og velviljen som komiteens medlemmer har vist i behandlingen av en veldig stor og kompleks sak på ganske kort tid.

Norge har vært en pådriver i EFTA-samarbeidet for å få på plass dette regelverket så fort som mulig. Det klarer vi nå. Det reduserer risikoen for ytterligere forsinkelser i implementeringen av dette regelverket, og det reduserer risikoen for et gap mellom norsk rett og EU-retten, som i ytterste konsekvens kunne vært skadelig for norske borgere og norske aktører og skadet norske interesser.

Som saksordfører skal jeg være den første til å innrømme at det ikke er optimalt med en såpass hurtig saksbehandling som det det har vært lagt opp til her. Proposisjonen kunne nok med fordel vært lagt fram noe tidligere enn det den ble, men når den først kom på vårt bord da den gjorde det, mener jeg at situasjonen er håndtert godt og forsvarlig av komiteen. Jeg både tror og håper at komiteens medlemmer har fått den assistansen og de avklaringene som har vært nødvendige i behandlingen av sakene.

Når det gjelder det politiske innholdet, er vi i den lykkelige situasjonen at det ikke har vært noen stor uenighet. Faktisk har det vært en ganske stor konsensus om at politikken som det her legges opp til, er veldig, veldig god. Det er slik at alle borgere i både EU og Norge nå får et styrket personvern. Myndigheter og aktører som håndterer personopplysninger, får nå strengere krav til seg for å håndtere dette med varsomhet. Det er helt nødvendig i den tiden som vi nå befinner oss i. Det at personopplysninger blir voktet som gull, er på mange måter et tegn på sivilisasjon, og det er et kvalitetstegn ved en rettsstat. EU og Norge har nå anlagt en gullstandard som jeg tror resten av verden kommer til å følge i sin personvernlovgivning.

EUs personvernforordning og dagens lovendringer er ikke noen fasit eller en – skal vi si – endestasjon. Men det er et rammeverk, og det er en begynnelse. Det er nå vi skal gi dette regelverket et nærmere innhold. Veien videre er derfor ganske umulig å forutsi 100 pst. Veien må bli til mens vi går. Dette kommer til å skje i nært samarbeid med EUs organer. Regjeringen vil sikkert ha behov for å lage forskrifter og justere loven underveis.

Det påhviler også Datatilsynet et ganske stort ansvar i tiden framover, ikke bare i rollen som kontrollmyndighet, men også gjennom informasjon og veiledning for dem som måtte behøve det. Datatilsynet må rett og slett finne balansen mellom en effektiv håndhevelse av regelverket og å passe på at den norske praksisen ikke blir for firkantet og rigid. Vi trenger ikke å bli mer katolske enn paven. Vi skal ha respekt for at regelverket kan oppleves som komplekst, særlig i en innledende fase. Særlig gjelder dette aktører som gjerne har mindre ressurser til å sette seg inn i detaljene. Hvis den norske praksisen havner i utakt med resten av omverdenen, risikerer vi i ytterste konsekvens at det blir en konkurranseulempe for norske aktører. Det må vi unngå. Jeg er sikker på at denne balansen klarer det norske datatilsynet å finne på en god måte.

Lene Vågslid (A) [12:07:22] (leiar i komiteen): Dette er ein god dag for personvernet, for vedtaket som me fattar i dag, kjem til å styrkje personvernet til alle forbrukarar i Noreg. Me lever jo livet vårt på internett, me handlar der, me registrerer når me tek ein joggetur, me sjekkar inn, me lastar ned stadig fleire appar og opprettar fleire profilar. Slik vil me ha det, men det har sin pris. For sjølv om mykje på nettet er gratis, kostar det likevel. Facebook, Tinder og andre brukar informasjonen me gjev, blant anna for å tene pengar. Dei deler informasjonen med andre, òg med kostnad for personvernet for enkelte av oss. Difor treng me som forbrukarar betre beskyttelse enn me har i dag. I møte med sterke marknadskrefter og store internasjonale firma som Facebook og Google treng me internasjonalt regelverk for å klare å beskytte personvernet til folk betre. Det får me no gjennom regelverket frå EU.

Me har hatt svært kort tid på å behandle denne saka, og eg meiner det er uheldig for komiteen å skulle behandle ei så stor sak på så kort tid. Her burde regjeringa ha kunne kome til Stortinget på eit langt tidlegare tidspunkt. Men me går med på det, for det er eit regelverk me ynskjer at skal tre i kraft så snart som råd, til beste for folk.

Det er nok slik at mange her har fått e-postar og SMS-ar i det siste frå Hennes & Mauritz, Apotek 1, NAF eller kven det måtte vere om at no må ein oppdatere personvernopplysingane sine. Eg avslørte kanskje litt no kor eg handlar, men dette her kjem jo som fylgje av denne personvernforordninga. Mange bedrifter er godt i gang allereie for å sørgje for eit betre personvern for forbrukarane. Det er bra, og det er på tide å få styrkt personvernet i Noreg òg gjennom eit felles regelverk i Europa.

Eg trur mange ikkje er klar over kor sårbare me eigentleg er i møte med sosiale medium og digitale tenester. Mange her har sikkert opplevd å laste ned ein app med meir eller mindre to kilometer med brukarvilkår me må lese gjennom før me kan laste ned appen, og det fører til at veldig mange av oss gjev frå oss heilt unødvendig mykje informasjon. Dette blir blant anna stramma inn no, slik at ein skal kunne gje eit informert samtykke.

Arbeidarpartiets justisfraksjon hadde nyleg eit møte med Finn Myrstad og Gro Mette Moen i Forbrukarrådet. Dei har veldig god oversikt over utfordringane og stoda for personvernet i Noreg. Eg vil berre ta eitt eksempel som eigentleg illustrerer kor dårleg det er: Viss ein brukar appen Tinder, f.eks., som eg trur ganske mange gjer, har standardinnstillinga på Tinder til no vore slik at ein automatisk deler alle bileta på mobiltelefonen sin – som standard innstilling. Det burde sjølvsagt ikkje vere slik, og det er òg noko som EUs personvernforordning no strammar opp, ryddar opp i, og det kjem nye krav til at ein ikkje skal kunne gje frå seg meir data enn nødvendig.

Me har jo ein personvernlov i Noreg frå før, men han er ikkje god nok. EU-forordninga og endringane som me gjer no som følgje av det som skjer i EU, gjer han langt betre, men det kjem til å krevje langt meir kapasitet av Datatilsynet, som i tillegg til å fylgje opp at regelverket blir fylgt, òg skal kunne rettleie, akkurat slik som justiskomiteen fekk ganske mange innspel på under høyringa i saka. Fleire har òg sagt at Datatilsynet i dag har for korte armar utan eit felleseuropeisk regelverk. No får Datatilsynet lengre armar og større moglegheiter til å fylgje opp saker som er viktige for deg og meg.

Sosiale medium og grenser på nett eksisterer jo ikkje, og det har gjort personvernet og moglegheita til å klage for å slette eller rette vanskeleg for forbrukarane. Difor er eit felles europeisk regelverk, tilsyn og samarbeid på dette området ein stor fordel for oss alle saman.

Avslutningsvis vil eg berre nemne at det me i dag behandlar, er eit førehandssamtykke til innlemming av personvernforordninga. Eg vil framheve det me skriv i merknadane, at viss den endelege avgjerda i EØS-komiteen skulle avvike vesentleg frå det utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saka bli lagt fram for Stortinget på nytt.

Emilie Enger Mehl (Sp) [12:12:20]: Personvern er en grunnleggende rettighet. Alle mennesker har rett til vern om sine personlige opplysninger, sitt privatliv og sin personlige integritet. Det er rettigheter som vi må verne om på vegne av enkeltmennesket, men også fordi det er en av grunnpilarene i et velfungerende demokrati, slik som vårt her i Norge.

Senterpartiet er opptatt av å sikre et sterkt personvern, og vi er positive til lovgivning som styrker personvernet og er oppdatert i tråd med samfunnsutviklingen. Likevel er det flere forhold ved saken vi behandler i dag, som vi stiller oss kritiske til, og som gjør at vi mener saken må utsettes og forelegges Stortinget til ny behandling på et senere tidspunkt.

Komiteen har, som saksordføreren var inne på, hatt svært kort tid på behandling av saken, som er både omfattende, kompleks og krevende. Vi har forståelse for at det har vært et omfattende arbeid med proposisjonen, men mener likevel at regjeringen burde ha forelagt proposisjonen for Stortinget på et mye tidligere tidspunkt dersom ønsket var at man skulle få saken ferdig behandlet før forordningen får anvendelse i EU-statene 25. mai dette året. Den korte behandlingstiden mener vi er spesielt kritikkverdig i en sak som legger opp til norsk myndighetsavståelse til EU, som Senterpartiet på generelt grunnlag mener må behandles grundig, og som ikke må skje med mindre det er strengt nødvendig.

Personopplysningsloven kan ikke tre i kraft før forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen, og forordningen vil ikke bli en del av EØS-avtalen før alle EFTA-land i EØS har gitt sin tilslutning. Den islandske alltingspresidenten var i forrige uke på et møte i Stortinget og sa da at saken sannsynligvis ikke vil bli ferdigbehandlet på Island før til høsten. Det betyr at også Norge både kan og bør bruke lengre tid på behandling av denne viktige saken uten at man forsinker ikrafttredelsen for EFTA-landene.

Vi er kritiske til at det er valgt en énpilarsmodell for forordningen. Det bryter med EØS-avtalens topilarsystem, der EU-landene og EFTA-landene skal være adskilt. Forslaget til ny personopplysningslov er framlagt uten at personvernforordningen er i tråd med tekster som EU og EFTA skal avtale folkerettslig i EØS-komiteen. Vi mener det er svært uheldig at Stortinget skal fatte vedtak før vi har fått den endelige teksten forelagt oss, og når vi ikke har garantier for at EU vil godta de endringene som eventuelt besluttes i EØS-komiteen.

Personvernforordningen etablerer et overnasjonalt tilsynssystem hvor et nytt EU-personvernråd skal være på toppen. Det rådet vil ha myndighet til å treffe avgjørelser som binder Datatilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet, men Datatilsynet vil ikke være fullverdig medlem av Personvernrådet med stemmerett. EFTAs overvåkingsorgan er ikke etablert som et mellomledd til å fatte såkalte kopivedtak, noe som har vært praksis tidligere.

Når det gjelder det materielle innholdet i lovgivningen, er vi for en stor del positive til de endringene som foreligger. Likevel mener vi at forordningen er uklar på flere punkter, og at proposisjonen ikke har vurdert konsekvensene av til dels omfattende endringer godt nok. Vi er bekymret for at forordningen kan få en konkurransevridende virkning som favoriserer etablerte, store og internasjonale aktører framfor små aktører fordi de vil kunne få problemer med å tilpasse seg det nye regelverket og få omfattende økonomiske og administrative kostnader med å etterleve det.

Vi vil også vise til høringsuttalelsen fra Den Norske Dataforening, som på høring i Stortinget ga uttrykk for at det ikke ville medføre store problemer å avvente innføringen av forordningen til flere forhold er avklart.

Jeg vil ta opp Senterpartiets forslag.

Solveig Horne (FrP) [12:16:39]: Det er mange forslag som kommer fra EU, som ikke alltid er så bra, selv om det er viktig både for oss forbrukere og for næringslivet. Men hvis det er noe som er positivt, er det saken vi skal behandle i dag, for denne nye personopplysningsloven kommer til å styrke personvernet. Vi vet at med et felles personvernregelverk som er felles for hele EU, er det bra både for norske borgere og ikke minst for det norske næringslivet.

Som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på, er det mye som skjer i den digitale verden i disse tider. Vi har sett at det gjelder alle de tingene vi sier oss enig i og godtar når det gjelder Apple, vi har mange som går rundt med treningsklokke, og det er kilometervis med bruksanvisninger og ting vi skal si ok på for å kunne komme videre, uten at vi er sikre på hva det er vi har gitt fra oss av opplysninger. Der tror jeg nok at vi alle har et ansvar for å være sikre på at vi setter oss inn i det vi sier ja til, men samtidig vet vi at det kan gjøres mye kortere å få fram dette fra næringslivets side.

Mange opplever at de har mistet kontrollen over sine personlige data, og derfor er det viktig at vi nå får på plass den nye loven om personopplysninger. Det blir viktig for alle. Jeg er glad for at regjeringen får stor støtte for dette, men det er likevel viktig at vi tar med oss det som kom fram i høringen. Det er behov for at mye veiledning og informasjon kommer på plass, spesielt opp mot bedriftene, som det også er viktig at vi tar med oss i dette arbeidet.

Det har skjedd mye positivt i EU for å verne oss forbrukere – vi har fått bedre klagemuligheter, og nå kommer dette – for vi vet at framtida er at vi handler over landegrensene, og at vi mye mer bruker digitale plattformer til de tjenestene. Da er det viktig at også personvernet er ivaretatt. Det blir det med den nye loven som Stortinget sier ja til i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:19:26]: Personopplysningar har dei siste 20 åra fått ein heilt annan status enn dei har hatt tidlegare. I Silicon Valley snakkar ein om at personopplysningar er viktigare enn pengar, og ein gjer alt for å skaffe seg størst mogleg mengde personopplysningar. Det er på mange måtar businessmodellen i den nye økonomien som blir utvikla der. Det kunne ha vore eit bakteppe for saka vi har i dag, samtidig som vi veit at endringane som vi no gjer i lovgivinga, sikkert også vil kome til kort når det gjeld å ta tak i dei verkeleg store problema som er knytte til personopplysningar.

SV er ikkje ueinig i at det er behov for sterkare og klarare reglar om personvern i Noreg, i Europa og globalt for den skyld. Dette er problemstillingar som verkeleg treng globale løysingar. Det er veldig viktig å få langt strengare reglar knytte til personvern. I eit slikt perspektiv er det synd at saka kom seint og i realiteten har mått bli hastebehandla av komiteen og Stortinget.

Dei konkrete, materielle forslaga i saka er SV i hovudsak einig i. Det er oppdaga fleire ulike tilfelle kor store selskap som lever av å selje marknadsinformasjon, som Facebook, har gitt ut for mykje av den informasjonen dei har samla inn om oss. Vi er einige i at det må vi avverje for framtida, og at ein del av desse forslaga vil bidra i den retninga. Problema er ikkje dei materielle reglane og endringane i seg sjølve, som blir lagde fram gjennom forordninga frå EU og dermed føreslått tatt inn i norsk lov. Problemet handlar om at Stortinget igjen må akseptere tilknyting til eit organ der vi sjølve ikkje kan vere med på å bestemme, og at vi skal stemme for eit forhandlingsresultat som vi enno ikkje veit om vi har eller ikkje.

Det første problemet er at reglane kjem med ei tilknyting til eit nytt EU-organ, Personvernrådet, som kan fatte bindande vedtak over Noregs datatilsyn utanom det vanlege systemet til EØS-avtalen. Det betyr at vi igjen underordnar oss avgjerdene til eit nytt EU-organ utan at vi har stemmerett i organet. Vi har dermed ingen kontroll over utviklinga eller dei konkrete sakene der Noreg kan vere innblanda i ulike tvistar mellom landa.

Det andre problemet er at slik forordninga er presentert for Stortinget, er ho utan dei endringane som er forhandla fram i EØS-komiteen. Det kan kanskje seiast fordi vi i dag ikkje veit om EU vil akseptere endringane, men dermed er vi i ein situasjon der vi ikkje veit om dette er det endelege resultatet, vi veit ikkje kva som skjer dersom EU ikkje aksepterer endringane, og det skaper ei uhaldbar usikkerheit rundt heile stortingsbehandlinga av ein lov der det er uklart korleis situasjonen til slutt vil bli. Vi veit også at f.eks. Island ikkje har starta arbeidet med denne loven. Dermed blir behovet for å hastebehandle dette litt spesielt.

Difor har vi fremja forslag om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget med eit nytt forslag der dei materielle forslaga er like, men utan tilknyting til forordninga og innføring av konsistensmekanismen med Personvernrådet. Dette meiner vi er heilt uproblematisk all den tid Island ikkje eingong har starta behandlinga av forordninga. Vi har altså meir tid enn regjeringa har lagt til grunn overfor Stortinget.

Så til det andre: I dag er det fleire store multinasjonale aktørar som samlar inn og behandlar mange personopplysningar globalt og frå folk i Noreg. Her finn vi nærmonopolistar som Facebook og Google. Dei tilbyr også tenester som det offentlege bruker meir og meir av – kampanjar frå det offentlege som berre er på Facebook eller Instagram, som også er eit selskap eigd av Facebook. Dette gjer at vi som innbyggjarar vanskeleg kan unngå å gi informasjon til desse selskapa dersom vi skal bruke tenestene til mange offentlege verksemder, noko vi meiner er ei openberr problemstilling. Difor meiner vi det bør vere ei openberr oppgåve for regjeringa å opprette klare retningslinjer for alle offentlege verksemder om korleis dei skal bruke selskap som tar i bruk personopplysningane til publikum.

Eg vil også ta opp SVs forslag i sakene.

Grunde Almeland (V) [12:24:43]: Jeg er glad for at vi i dag behandler innstillingen til personopplysningsloven, for det er en gjennomgang som er nødvendig.

Retten til privatliv, personvernet, er grunnlovfestet, og når denne grunnleggende retten trues, plikter vi å gjøre noe med det. Derfor er jeg glad for at flere representanter under debatten her i dag viser til hvor viktig personvernet er.

I Jeløya-plattformen slår regjeringen fast dette og sier samtidig at enhver skal sikres «rett til å råde over egne private opplysninger.» Det er jeg glad for følges opp. For Venstre er et sterkt personvern avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert enkelt menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Retten til privatliv har en verdi som er vanskelig å måle. Mange av oss ser verdien først når personopplysninger er på avveie og vi opplever at vår integritet er truet. Derfor er nettopp reglene vi i dag skal stemme over, så viktige. Vi trenger tydelige regler som hindrer misbruk av personopplysninger.

Ny teknologi gir nye muligheter for innsamling og bruk av opplysninger om enkeltmennesker. Den store forskjellen fra tidligere er at mengden av opplysninger – data – som samles, er i en så mye større skala. Å sitte på mye informasjon om den enkelte kan også, som flere har påpekt her i dag, være veldig god butikk. Derfor er det gledelig at bruken av personopplysninger skal begrunnes og begrenses. Det vil ikke være lovlig å samle inn eller lagre personopplysninger man ikke trenger. Når behovet har falt bort, skal også personopplysningene slettes.

Den enkelte bruker mye tid på et stort utvalg applikasjoner, der mange krever at man oppgir mange opplysninger om seg selv. For den enkelte kan det være svært utfordrende å skulle manøvrere seg i en skog av standardvilkår og ulike former for presentasjoner av hva man skal godta, og hva man skal akseptere. Samtidig er man avhengig av å godta disse vilkårene dersom man skal kunne delta aktivt i et sosialt fellesskap. På den måten framstår ikke det å skulle ta stilling til hvorvidt man går med på vilkårene til en applikasjon e.l., som et reelt valg. Enten så er man utenfor, eller så er man innenfor – og da velger de fleste å være innenfor. Derfor er det viktig at man aktivt går inn og regulerer, slik man nå gjør, for å sikre personvernets stilling.

Når noen samler inn opplysninger om den enkelte, skal det nå informeres om dette – ikke minst skal det være svært tydelig at man gir sitt samtykke til at informasjonen samles inn. For applikasjonenes del vil det også stille krav til innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Dette betyr at de tekniske løsningene skal lages slik at det ivaretar personvernet.

En klar styrke med denne loven er at reglene om behandling av personopplysninger er like i hele EU- og EØS-området. Også aktører utenfor EØS vil bli omfattet av det nye regelverket når de tilbyr varer og tjenester til personer i EU og EØS. For eksempel vil de nye reglene gjelde for et amerikansk selskap som selger produkter eller tjenester til europeiske forbrukere.

Det er synd at SV og Senterpartiets ideologiske motstand mot EØS hindrer et enstemmig vedtak her i dag. Personopplysninger flyter fritt over landegrensene, og da skulle det bare mangle at ikke politikken også følger etter.

Statsråd Tor Mikkel Vara [12:29:05]: Et godt personvern er en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn. Jeg vil takke for at komiteen har behandlet proposisjonen hurtig og er glad for at komiteens flertall gir tilslutning til lovforslaget. Jeg er også glad for at komiteen innstiller på at Stortinget samtykker til innlemmelse av personvernforordningen i EØS-avtalen. Vi kan med dette markere starten på en ny æra for personvern i Norge, med en helt ny personopplysningslov.

Som individer gir den nye loven oss en katalog av viktige personvernrettigheter. Vi har rett til informasjon før noen behandler informasjon om oss, vi har rett til innsyn i hvilke opplysninger som behandles om oss, og vi kan kreve at gale og unødvendige opplysninger om oss slettes. Dessuten får vi som forbrukere en helt ny rettighet om at vi kan ta med oss personopplysninger fra én tjenestetilbyder til en annen, såkalt dataportabilitet. Med disse rettighetene, og flere til, gir loven oss større eierskap til våre egne personvernopplysninger. Loven pålegger også dem som behandler opplysninger om oss, å følge strenge plikter for å hindre at opplysningene kommer på avveie eller misbrukes. Bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter må holde styr på hvilke opplysninger de behandler, hvordan de behandler dem, og hvem de bruker til å hjelpe seg i behandlingen. Å sette ut databehandling til eksterne leverandører kan være fornuftig for både private og offentlige foretak, men loven gjør det klart at man ikke slipper unna ansvaret ved å outsource behandlingen til andre. Loven gjør det også klart at den som bryter reglene, kan bli erstatningsansvarlig og risikere høye bøter. Dette understreker sakens alvor.

Personvern er en grunnleggende rettighet for oss som individer. I den forbindelse vil jeg også bekrefte, som komiteen anmoder om, at regjeringen vil følge nøye med på eventuelle negative konsekvenser som følge av avviklingen av straffansvaret for brudd på personopplysningsloven.

Den nye loven gjør mer enn å gi oss et godt personvern. Den sørger også for at vi får like personvernregler i hele EØS. Like regler er bra, både for oss som individer og for norske bedrifter. Som individer kan vi være sikre på at vi har like gode personvernrettigheter uansett hvilket land våre opplysninger behandles i, og for bedrifter blir det mer forutsigbart når reglene er de samme i hele EØS. Den nye loven er derfor ikke bare bra for norske borgere, men også bra for norsk næringsliv.

Datatilsynet skal fremdeles være personvernets vokter i Norge. Den nye loven sørger for at Datatilsynet får de nødvendige rettslige verktøyene til å gripe inn når det behøves. Men vi må også sikre at Datatilsynet har ressurser til å drive forebygging gjennom veiledende informasjon. Særlig viktig er dette når det fra flere hold er påpekt at det nye regelverket oppfattes komplekst. Jeg deler derfor fullt ut komiteens syn om at Datatilsynet spiller en nøkkelrolle i det nye regelverket, og har merket meg komiteens merknader om at Datatilsynet må styrkes.

Regjeringen vil også, som komiteen har understreket viktigheten av, sørge for at enkelte temaer som ikke er behandlet i proposisjonen, blir utredet videre. Vi vil også sørge for etterkontroll av loven etter en viss tid. Dessuten vil vi komme tilbake til Stortinget med forslag til oppheving av § 86 i ny åndsverklov, slik komiteen ber om.

I de nye reglene gjør vi EUs personvernregelverk til norsk lov. Vi har derfor bedt om Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 til å gjøre regelverket til en del av EØS-avtalen. Jeg er glad for at komiteens flertall er innstilt på at Stortinget gir sitt samtykke. I proposisjonen har regjeringen presentert for Stortinget EØS/EFTA-landenes forslag til innlemmingsbeslutning. Forslaget er for tiden til behandling i EU. Vi regner med at EU vil ha ferdigbehandlet det om kort tid. Hvis EU skulle mene at det er nødvendig å gjøre vesentlige endringer i beslutningen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt. Vi har imidlertid ingen indikasjon på at dette blir nødvendig.

Komiteens mindretall har fremmet tre forslag som jeg ikke vil anbefale. Forslag nr.1 vil innebære at Norge ikke oppfyller sine EØS-forpliktelser, noe jeg ser som uaktuelt. Forslag nr.2 går ut på å forsinke vedtaket om den nye loven på en unødvendig måte. Hvis EU mot formodning ikke skulle være enig i innholdet i innlemmingsbeslutningen, og det må gjøres betydningsfulle endringer, vil regjeringen, som allerede nevnt, forelegge saken for Stortinget på nytt. Når det gjelder forslag nr.3, følger det av personvernforordningens artikkel 28a at hvis det offentlige eller andre bruker en databehandler, skal behandlingen være underlagt en skriftlig avtale hvor behandlingens formål er fastsatt. De angitte formålene utgjør en begrensning i hva databehandleren kan benytte dataene til. Å benytte dem til egne kommersielle formål vil være å bryte loven. Dette oppfyller, sånn jeg forstår det, intensjonene bak forslag nr.3.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:41:17]: Personvern er en helt sentral del av det liberale demokratiet vårt. Dårlige kår for personvernet reduserer åpen meningsutveksling og politisk aktivitet. I tillegg kan samfunnsdeltakelsen svekkes, og det frie og åpne demokratiet vårt blir skadelidende. Ikke minst øker vår digitale hverdag presset mot personvernet. Det krever at vi stiller strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon. Jo mer sensitiv dataene er, jo viktigere er det at vi har lovmessige systemer som sikrer den enkeltes personvern ved å både styrke den enkeltes rettigheter, utforme krav til den som skal behandle, og ikke minst sikre at regelverket overholdes til individets beste.

Det er derfor veldig bra at vi i dag skal vedta ny personvernlovgivning. Og etter det jeg kan se, er det tverrpolitisk enighet om at den nye personvernloven styrker den enkeltes personvern. Den nye loven gir den enkelte styrkede rettigheter ved at mange rettigheter vi har i dag, videreføres og styrkes, i tillegg til at vi som enkeltindivider får nye rettigheter, som bl.a. retten til å protestere mot behandling av personopplysninger.

Den nye loven viderefører og forsterker en rekke plikter for dem som skal behandle personopplysninger, i tillegg til at nye plikter innføres, herunder plikten for alle offentlige og en rekke private virksomheter til å ha personvernombud.

Den nye personvernlovgivningen sikrer et ensartet regelverk i Europa. Det er bra både for den enkelte og for dem som skal behandle opplysningene. Verden er i dag mer globalisert enn noen gang. Vi er da som enkeltpersoner helt avhengig av at vi har et regelverk som beskytter oss også utenfor Norges grenser. Et harmonisert europeisk regelverk styrker den enkeltes vern samtidig som det bidrar til forenkling for selskaper og bedrifter som opererer på tvers av landegrensene.

Det nye regelverket sikrer også et europeisk tilsynssystem. Det vil bidra til en harmonisering av praktiseringen av regelverket, noe som vil være en styrke for dem som skal behandle personopplysninger, samtidig som det vil styrke enkeltindividers rettigheter.

Til slutt vil jeg si at det er viktig å få på plass dette regelverket nå, slik at de som behandler personopplysninger, og som opererer i flere land, har ett regelverk å forholde seg til. Skjer det store endringer i avtalen med EØS, må regjeringa heller komme tilbake til Stortinget med en ny sak.

Solveig Schytz (V) [12:44:12]: Venstre er opptatt av enkeltmenneskets frihet. Liberal politikk er ikke grenseløs. Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet, for friheten forutsetter at det settes tydelige grenser. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Denne friheten inkluderer også adgangen til å kunne ytre seg anonymt på nett. Demokratiet forutsetter helt grunnleggende at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne.

Personvernet er grunnlovfestet, og enhver har rett til respekt for sitt privatliv. Staten skal sikre et vern om den personlige integritet. Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre, ikke fordi det er ulovlig eller at vi har noe å skjule, men rett og slett fordi det er privat.

Ny teknologi gir nye muligheter for innsamling og bruk av personopplysninger om enkeltmennesker. Mengden personopplysninger som samles inn og behandles i dag, er en helt annen enn det vi så for bare få år siden. Det gir nye muligheter, men også nye utfordringer, og det kreves at vi tar grep. Personopplysninger kan ikke bare brukes, men også misbrukes.

De som behandler opplysninger, er også avhengig av vår tillit for at vi skal være villig til å dele opplysninger med dem. De må tilby tjenester og løsninger som vi kan stole på. Det handler om tillit både til offentlig og privat sektor og i siste instans til demokratiet.

Bruk av personopplysninger skal både begrunnes og begrenses, og man skal kunne ta styringen selv. Menneskene eier selv informasjonen om seg selv.

Det er svært viktig at offentlige og private virksomheter nå får et større ansvar for å ivareta personvernet når man samler inn og lagrer opplysninger om oss. Det blir lovpålagt at også tekniske løsninger må lages slik at de ivaretar personvernet. Det at det offentlige nå også skal opprette personvernombud, er utrolig viktig for å følge opp dette videre.

I dag vedtar vi en ny personopplysningslov og gir derved Stortingets samtykke til innlemmelse av EUs personvernforordning i EØS-avtalen. Personvernutfordringer er grenseløse og må løses internasjonalt. Derfor er det svært viktig at dette skjer innenfor EU og EØS-avtalen.

Venstre støtter innføringen av ny personopplysningslov og vil fortsette kampen for et sterkt personvern.