Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [12:47:29 ] : Norges
rolle i Europa engasjerer. Det er bra. Det tjener demokratiet.
Ofte blir samarbeidet med EU framstilt
som noe vi må gjøre. Sannheten er at samarbeidet er noe vi ønsker. EØS-avtalen,
og de nærmere 70 andre avtalene vi har med EU, gir Norge store fordeler.
Samarbeidet har vært ønsket av alle regjeringer og stortingsflertall
i snart 30 år. Årsaken er enkel: Det er i vår nasjonale interesse.
Redegjørelsen i dag, og debatten på torsdag, er gode anledninger
til å diskutere nettopp dette.
EØS-avtalen handler om folks hverdag
– om vilkårene for norsk næringsliv og arbeidsliv, og om hva vi
skal leve av i Norge, både i dag og i framtida. Denne verdien må
ikke undervurderes.
Avtalen sikrer norske bedrifter
og arbeidsplasser en unik adgang til det europeiske markedet. Vi,
som et land med ca. 5 millioner mennesker, har også tilgang til
et hjemmemarked på rundt 500 millioner mennesker. Det gir unike
muligheter for norske bedrifter. Det gir også norske husholdninger
tilgang til et større utvalg av varer og tjenester til lavere priser.
Dette er goder som ingen annen frihandelsavtale vil kunne gi.
Avtalen sikrer rettigheter og muligheter
som mange av oss i dag tar for gitt – til å reise ut for å studere,
forske eller jobbe, hente erfaring og inspirasjon. Avtalen gjør også
at vi kan få dekket behovet for utenlandsk arbeidskraft, arbeidskraft
som er helt nødvendig, bl.a. så norsk landbruk får avlingene i hus.
Regjeringa lytter når representanter
for hjørnesteinsbedrifter i hele Norge, ikke minst i distriktene,
forteller at EØS-avtalen er viktigere enn noen gang. Disse bedriftene
er helt avhengige av å selge produktene sine uten hindringer og
varierende standardkrav.
Et godt eksempel er Os ID i Østerdalen.
Daglig leder, Wenche Wikan Ligård, sa til avisa Arbeidets Rett i
mai i fjor:
«Uten avtalen ville det ikke vært
mulig å drive som produsent i Norge, spesielt ikke på Os.»
Bedriften hennes produserer ID-merking
til bruk på dyr, og EU er bedriftens største marked.
Produsenten Flokk, tidligere HÅG,
på Røros er en av de mest lønnsomme kontorstolprodusentene i Europa. Produktsjef
Ottar Tollan og regiondirektør i NHO Tord Lien sa 8. mai 2017 til
samme avis at de frykter at endringer i EØS-avtalen vil få konsekvenser
for distriktets største private arbeidsplass.
Arve Ulriksen, administrerende direktør
i Mo industripark, uttalte at det er meget urovekkende at det nå stilles
spørsmål ved EØS-avtalen. Han mener helhetsperspektivene mangler,
og at EØS-motstanderne ikke snakker om hvilke konsekvenser det kan
få for tunge sektorer som fiskeri, havbruk og landbasert eksportindustri
ikke å ha EØS-avtalen.
Norske arbeidsplasser, verdiskaping
og velferd er faktisk helt avhengig av EØS-avtalen og europeisk
samarbeid.
I mars slo 80 bedriftsledere seg
sammen i et opprop: «JA til EØS-avtalen». Deres budskap var veldig
klart: I en tid som preges av store og krevende omstillinger, må
det ikke skapes usikkerhet om markedsutsiktene for næringslivet.
Regjeringa debatterer veldig gjerne
EØS-avtalen, men vi setter den ikke på spill. Det er ikke i Norges
interesse. Og det er ren ønsketenkning å tro at vi kan beholde EØS-avtalen
mens vi forhandler om en alternativ tilknytningsform til EU, for
så å ta stilling når vi ser hva forhandlingene leder til.
Noen har ment at dersom vi melder
oss ut av EØS, kan vi forhandle en skreddersydd avtale hvor vi kan
velge det vi vil, og vrake det vi ikke liker. Storbritannias forsøk
på å finne en best mulig tilknytning til EU utenfor EU viser at
så enkelt er det ikke.
EU har gjort det helt klart at det
ikke går an å være halvveis innenfor og halvveis utenfor det indre
marked. Det går ikke an å velge bort én av de fire frihetene og
beholde resten. Det går ikke an å forlate det indre marked og samtidig
fortsette å påvirke regelutviklingen. Og det går ikke an å opprettholde
like nære handelsforbindelser uten likt regelverk og konkurranse
på like vilkår.
Det fins forskjellige modeller for
handelssamarbeid mellom EU og land utenfor. Foruten EØS er dette
f.eks. deltakelse i EUs tollunion og handelsavtaler med ulik rekkevidde.
I tillegg kommer en ren WTO-tilknytning uten ytterligere avtale.
Ingen alternativer fjerner handelshindre
på den måten medlemskap i det indre marked gjør. Derfor hegner vi
om EØS-avtalen og de rundt 70 andre avtalene vi har med EU.
Som jeg var inne på i den utenrikspolitiske
redegjørelsen, og som vi har understreket i regjeringas strategi for
samarbeidet med EU: Sammen med europeiske land og EU jobber vi målrettet
for et trygt, fritt, økonomisk sterkt og ansvarlig Europa.
Vår sikkerhets- og forsvarspolitiske
bærebjelke er NATO og det transatlantiske samarbeidet. Samtidig
er det viktig at vi er tett på utviklingen i EU, der medlemslandene
nå viser større vilje til å styrke EUs evne til å ivareta både indre
og ytre sikkerhet.
Regjeringas strategi for samarbeidet
med Europa definerer tre områder som helt sentrale for vårt sikkerhets- og
forsvarspolitiske samarbeid med Europa: Vi skal videreutvikle politisk
dialog og samordning med EU, vi skal styrke det praktiske samarbeidet,
og vi skal sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.
Gjennom tett sikkerhetspolitisk
dialog med EU ønsker vi å sikre felles situasjonsforståelse, politisk
samhold og samordnet innsats. Det er i både Norges og EUs interesse
at Norge involveres så tidlig som mulig for å kunne identifisere
relevante bidrag på områder av felles interesse.
EUs globale strategi tar til orde
for et mer målrettet samarbeid mellom EU og partnerland som Norge.
Det er et positivt initiativ, og regjeringa vil bidra med forslag som
kan styrke det praktiske samarbeidet.
Vi vil jobbe for at norsk forsvarsindustri
skal ha gode vilkår i det europeiske markedet. Et godt grunnlag
er lagt gjennom avtalen vår med Det europeiske forsvarsbyrået, men
vi må også sørge for muligheter til å delta i nye initiativ.
EUs forsvarsfond skal bidra til
felles forskning, utvikling og anskaffelse av militære kapabiliteter.
Gjennom EØS-avtalen, og som eneste tredjeland, er Norge med i fondets
forsøksordning for forsvarsforskning. Vi posisjonerer oss også for
å delta i den andre delen av fondet, som er rettet mot flernasjonalt
materiellutviklings- og anskaffelsessamarbeid.
Siden i fjor sommer har regjeringa
jobbet aktivt opp mot instanser i EU og en rekke av EUs medlemsland
for å sikre norsk deltakelse. Dette arbeidet fortsetter.
Regjeringa vil også vurdere mulig
deltakelse i prosjekter av særlig interesse innenfor det strukturerte
forsvarssamarbeidet Pesco.
I arbeidet for et trygt Europa må
vi også styrke samarbeidet mellom NATO og EU. De to organisasjonene
har ulike verktøy. For å møte de sammensatte sikkerhetsutfordringene
Europa står overfor, trenger vi begge.
Vi er opptatt av en god arbeidsdeling
mellom NATO og EU for å unngå unødvendig overlapping.
Initiativene i EU må utvikles på
en åpen og inkluderende måte, og de må ikke bidra til å svekke transatlantiske
bånd.
Vi må bygge ned skillelinjer og
jobbe videre for godt naboskap i hele Europa. Stabiliteten på Vest-Balkan
er skjør, og reformene er ikke solide. Svak økonomisk utvikling,
arbeidsledighet og korrupsjon bidrar til både etniske og politiske
spenninger. Illiberale tendenser og krefter som vil så splid, bremse
reformene og stanse euro-atlantisk integrasjon, får fotfeste og
spillerom.
Det er positivt at EU og flere medlemsland
har signalisert økt støtte til og tettere samarbeid med landene
på Vest-Balkan, nettopp for å imøtegå stagnasjon og tilbakefall.
Dette kommer også tydelig fram i EU-kommisjonens utvidelsesstrategi
for Vest-Balkan, som ble lansert i april.
Norge er en del av den europeiske
dugnaden for reformer på Vest-Balkan. Derfor øker regjeringa bevilgningen
til Vest-Balkan markant i 2018, fra 175 mill. kr til 319 mill. kr.
Målet er å bidra til utviklingen av rettsstat og stabilitet gjennom
regionalt samarbeid, forsoning, velstandsutvikling og godt styresett.
Dette er en viktig investering.
Et demokratisk og stabilt Vest-Balkan, med rettsstater, økonomisk
framgang og velferd, er viktig for hele Europa.
Lenge var medlemskapsprosessen overfor
EU en viktig motor for utviklingen i Tyrkia. I dag står prosessen stille,
og Tyrkias forhold til flere av EUs medlemsland er krevende.
Situasjonen i Tyrkia er bekymringsfull
på grunn av uthulingen av menneskerettigheter og ytringsfrihet, men
også på grunn av konflikten i nabolandet Syria, flyktningstrømmer
og migrasjon. Rettsstatlige prinsipper og rettssikkerhetsgarantier
uthules stadig. Unntakstilstandene er nylig forlenget, og de vil
nå danne rammen for de framskyndede valgene av både nasjonalforsamling
og president.
Utviklingen i Tyrkia følges nøye
av EU, Europarådet, FN og andre. EU er sentral i dialogen med Tyrkia.
For Tyrkia er sterke bånd til EU viktig og prioritert. Tilknytning
til organisasjoner som NATO og EU styrker Tyrkia, ikke minst på
områder som økonomi og sikkerhet.
Regjeringa ønsker Tyrkia som en
del av det europeiske verdifellesskapet og samarbeider aktivt med
andre om vår tilnærming. Blant annet samordner vi oss med EU i OSSE
for å ta opp utfordringer vi ser i Tyrkia.
Grunnleggende demokratiske rettigheter
er en forutsetning for et fritt Europa.
Regjeringa fører en utenrikspolitikk
forankret i liberale verdier, for sterke sivilsamfunn, rettsstat
og bærekraftig demokrati.
Vi er bekymret for den svekkelsen
av grunnleggende rettigheter, rettsstat og demokrati vi har sett
i enkelte av mottakerlandene for EØS-midlene den siste tida. En
levedyktig rettsstat trenger et sterkt sivilt samfunn som korrektiv
til statlige og lokale myndigheter. I forhandlinger om bruken av
EØS-midler med mottakerlandene, vektlegger vi å sikre at midlene
forvaltes uavhengig av landets myndigheter.
Vi har nå signert rammeavtaler med
12 av 15 mottakerland.
Den økonomiske veksten i euroområdet
og EU var høy i 2017, og bærer bud om et økonomisk stadig sterkere
Europa. Veksten er bredt fordelt over sektorer og land, og de siste
fem årene har arbeidsledigheten gradvis avtatt.
Det er fortsatt høy ledighet blant
unge, men utviklingen er også her positiv. IMF anslår at veksten
vil fortsette i 2018, men trolig dempes noe fra 2019.
Finanskrisen i 2008 og 2009 illustrerte
behovet for et sterkere og mer stabilt finansielt system i Europa.
Den utløste tiltak fra EU-hold og nasjonalt, inkludert forslaget
om en bankunion. Målet er i hovedsak å unngå at offentlige midler
må brukes for å redde banker i krise.
Viktige deler av bankunionen har
kommet på plass, men diskusjonen fortsetter, bl.a. om felles banksikringsfond.
Videreutvikling av krisefinansieringsmekanismene for
euroområdet, ESM, som ble etablert under finanskrisen, diskuteres
også.
Flere av forslagene forventes å
stå på agendaen for møtet i Det europeiske råd i juni, men det er
fortsatt betydelig avstand mellom medlemslandene. Særlig gjelder det
balansen mellom risikoreduksjon og risikodeling.
For Norge er det sentralt at veksten
i EU fortsetter, at EUs finansielle system er mest mulig robust,
og at norsk finansnæring har god tilgang til EU-markedet og godt grunnlag
for fortsatt å bidra i finansieringen av norske bedrifter.
Vi er vitne til en svært bekymringsfull
opptrapping av handelspolitiske spenninger mellom verdens største økonomier.
Konsekvensene dersom en pågående dialog og forhandlinger mellom
USA og Kina erstattes av varslede handelshindre, er alvorlige. Det
er positivt at samtalene ser ut til å ha avverget en videre opptrapping så
langt, men spenningsnivået er fortsatt høyt, og veien videre er
usikker.
USA innfører nå ekstra tollsatser
på stål og aluminium. Selv om bare rundt 0,2 pst. av norsk stål
og aluminium går til det amerikanske markedet, er vi tydelige på
at dette rammer også Norge og det multilaterale handelssystemet,
som er en bærebjelke for norsk økonomi. Vi opprettholder posisjonen
om at tiltakene i sin helhet må trekkes tilbake.
Når USA innfører handelshindringer
for stål og aluminium, kan det medføre at stål og aluminium som skulle
vært eksportert til det amerikanske markedet, blir omdirigert til
Europa. Det kan igjen bety at EU innfører beskyttelsestiltak. Skulle
slike tiltak omfatte Norge, ville norsk næringsliv på kort sikt
være veldig utsatt, siden eksporten til det indre marked er så mye
viktigere enn salg utenfor Europa. Vi er derfor i tett kontakt med
EU-kommisjonen og medlemslandene for å forhindre at Norge som EØS-land
rammes dersom EU velger å innføre egne beskyttelsestiltak.
Norge og EU står sammen om å opprettholde
en regelbasert økonomisk verdensorden. Vi må jobbe for å unngå at
handelsspenninger mellom USA og Kina setter det multilaterale systemet
i fare og øker makroøkonomisk risiko. Ingen er tjent med en eskalerende
situasjon der åpenheten og forutsigbarheten for internasjonal handel
reverseres, særlig ikke land som Norge.
I et ansvarlig Europa overtar samarbeidet
mellom land der nasjonalstatene kommer til kort. Både Norge og EU
har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst
40 pst. innen 2030. Innfasing av ny teknologi, teknologiutvikling
og CO?-prising vil være hovedvirkemidler for å oppnå dette målet.
Regjeringa vil bruke muligheten
i EUs kvotesystem og muligheten for direkteavtaler mellom land i
EU-rammeverket for å oppfylle våre klimaforpliktelser i ikke-kvotepliktig
sektor. Samtidig har vi en ambisjon om å ta så mye som mulig av
forpliktelsene nasjonalt. Norge har i den forbindelse foreslått
å innlemme avtalen om felles oppfyllelse av 2030-utslippsmålet med
EU i EØS-avtalens frivillige del. Vi ønsker å inngå en avtale med
EU så raskt som mulig. Vår ambisiøse målsetting er å bli enige om
en avtale før klimatoppmøtet, COP24, i Polen i desember i år.
Regjeringa vil også bidra til en
felleseuropeisk og helhetlig migrasjonspolitikk med et bredt spekter
av virkemidler. Norge har frivillig bidratt til relokalisering av asylsøkere
fra Hellas og Italia. Regjeringa vil bruke gjenbosetting strategisk,
både for å bidra til ansvars- og byrdefordeling og for å løse fastlåste
flyktningsituasjoner. I møte med tilstrømningen av migranter og
asylsøkere er regjeringa opptatt av effektiv og forsvarlig behandling av
asylsøknader og av retur av dem som ikke har grunnlag for opphold
og beskyttelse.
I Hellas har vi et godt samarbeid,
finansiert av EØS-midlene, om utfordringene knyttet til asyl og
migrasjon. Vi startet dette i forrige periode med EØS-midler og
har nå utvidet det til 33 mill. euro for den perioden som nå starter
opp, og som vil løpe fram til 2024. På dette området tar vi i bruk
mange ulike tiltak, og vi søker økt samarbeid med migrantenes opprinnelses-
og transittland. Schengen-samarbeidet er en viktig arena for utveksling av
erfaringer på dette feltet.
Norge vil også fortsette å støtte
EUs arbeid for en god integreringspolitikk. Målrettet integrering
kan forebygge utenforskap. God integrering vil også bidra til økonomisk
vekst i Europa.
Brexit står høyt på dagsordenen
og vil også gjøre det framover. Regjeringas tilnærming til brexit
ligger fast. Vi vil søke et så nært samarbeid med Storbritannia
som mulig etter brexit. Det gjelder vårt økonomiske samarbeid, og
det gjelder samarbeidet på områder som justis og sikkerhet. Samtidig
skal vi ivareta våre avtaler med EU. De endres ikke av at Storbritannia
går ut av EU.
Før påske ble Storbritannia og EU
enige om en overgangsordning, som så fikk grønt lys av medlemslandene i
Det europeiske råd 23. mars. Partene må fortsatt bli enige om utmeldingsvilkårene
før overgangsordningen kan tre i kraft. De viktige spørsmålene om
grensen mellom Irland og Nord-Irland og om tvisteløsning er ennå ikke
avklart, og begge disse spørsmålene kan fortsatt potensielt føre
til brudd i forhandlingene. Men risikoen for et brudd og for at
Storbritannia dermed skulle forlate EU og EØS uten en avtale, vurderes
nå som mindre. Hvis overgangsordningen kommer på plass, som vi håper,
vil den gjelde fra Storbritannia forlater EU 29. mars 2019 og fram
til utgangen av 2020. I denne perioden vil Storbritannia fortsette
som om landet fortsatt var EU-medlem. Britene vil ikke lenger være
representert i EUs institusjoner og beslutningsprosesser, men de
vil være bundet av forpliktelsene i EUs tredjelandsavtaler, inkludert
EØS-avtalen, og all EU-lovgivning vil fortsatt gjelde for Storbritannia.
Dette er en løsning vi ønsker velkommen.
Vi håper det vil sikre norske borgere og norsk næringsliv forutsigbarhet
og like vilkår, og det vil gi tid til å få på plass avtaleverket
for det framtidige forholdet til Storbritannia. Når det gjelder
norske borgere som har opparbeidet seg rettigheter i Storbritannia,
har britenes statsminister, Theresa May, forsikret om at de vil
bli tilbudt samme rettigheter etter brexit som det britene vil gi
EU-borgere.
For det framtidige forholdet mellom
EU og Storbritannia har også posisjonene blitt klarere: Statsminister May
stadfestet i mars at Storbritannia vil forlate det indre marked
og tollunionen, men fremdeles ønsker å være tilknyttet EU innenfor
utvalgte områder av økonomien. Det inkluderer å videreføre deltakelsen
i flere av EUs byråer – som legemiddelbyrået, kjemikaliebyrået og
byrået for luftfartssikkerhet.
I retningslinjer vedtatt av Det
europeiske råd legger EU opp til en modell for det framtidige forholdet
basert på frihandelsavtalen mellom EU og Canada. Denne suppleres
med samarbeid på utvalgte sektorer som luftfart og forskning, avtaler
på justis- og innenriksfeltet og utenriks- og sikkerhetspolitisk
samarbeid.
Samtidig er EU klar på at så lenge
britene går ut av EUs indre marked og tollunion og avviser fri flyt
av arbeidskraft, kan ikke EU gi Storbritannia markedsadgang lik
den Norge har gjennom EØS, kombinert med de begrensede pliktene
Canada har gjennom sin frihandelsavtale.
Våre egne brexit-forberedelser pågår
for fullt. Regjeringa har hyppige samtaler med både EU og Storbritannia
og er så tett på prosessene som mulig for å ivareta norske interesser.
Vi søker gode løsninger som gjenspeiler løsningene EU og Storbritannia
kommer fram til.
Norge har behov for klarhet i hvordan
kommisjonen ser på Storbritannias behov for autorisasjon for å starte forhandlinger
med Norge. Dette vil jeg følge opp med EUs forhandlingsleder, Barnier,
når jeg treffer ham på EØS-rådsmøtet i Brussel i morgen.
Regjeringa jobber videre med mandat
og praktisk opplegg for de kommende forhandlingene. Det løpende arbeidet
i regjeringas tverrdepartementale arbeidsgruppe, Brexit Task Force,
videreføres. Gruppa følger forhandlingene og utviklingen nøye, kartlegger
norske interesser som berøres av brexit, og koordinerer vår dialog med
EU og Storbritannia. Jeg vil fortsette å holde Stortinget orientert
gjennom Stortingets europautvalg.
En annen viktig del av oppfølgingsarbeidet
og forberedelsene av framtidige samarbeidsstrukturer er den løpende
dialogen med norske interessenter. Dette gjelder ikke minst gjennom
referansegruppene for fiskeri og for sentrale aktører i norsk nærings-
og arbeidsliv.
Før jeg går over til aktuelle EØS-saker,
vil jeg gjerne informere Stortinget om at jeg har tatt et initiativ
overfor stortingspresidenten for å se på muligheten for at én av
de to halvårlige redegjørelsene om europapolitikken også får deltakelse
fra aktuelle fagstatsråder, både i redegjørelsen og i den påfølgende
debatten.
EU vedtok i 2016 personvernforordningen,
som er en solid oppdatering på feltet. Teknologien utvikler seg raskt,
og vi må sikre oss at vi har et regelverk som favner de nye utfordringene.
Forordningen stiller nye krav til virksomheter når det gjelder behandling
av personopplysninger, og gir borgerne nye rettigheter knyttet til
bruken av egne data. Dette innebærer et styrket og effektivt vern
av personopplysninger.
Personvernforordningen trer i kraft
i EU-landene på fredag. For regjeringa er det viktig at den nye
personopplysningsloven, som gjennomfører forordningen, trer i kraft
så nær som mulig denne datoen. Saken har jo nå nettopp blitt debattert
– før vi begynte denne redegjørelsen.
Ikrafttredelse av loven krever imidlertid
at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens
beslutning, og at alle eventuelle konstitusjonelle forbehold er
hevet. Basert på opplysninger fra EU, Liechtenstein og Island kan
det ikke forventes ikrafttredelse før tidligst i juli.
Når det gjelder finansområdet, jobber
vi tett med våre samarbeidspartnere i EØS-området for så raskt som
mulig å redusere etterslepet av rettsakter som skal innlemmes i
EØS-avtalen. Regelverket for verdipapirmarkedet, MiFID og MiFIR,
er viktig i denne sammenhengen. Vi jobber med å få regelverket innlemmet
i EØS-avtalen. Vi har gjennomført det nasjonalt og fått EUs aksept
for at det i en overgangsperiode er tilstrekkelig for full deltakelse
i det indre marked på dette området.
I tillegg kommer flere nye forslag.
Europakommisjonen jobber videre med kapitalmarkedsunionen og tiltak
som skal sikre stabiliteten i det europeiske markedet. Kommisjonen
har også kommet med forslag om å revidere styringsstrukturen i de
europeiske finanstilsynsmyndighetene. Norske myndigheter jobber
for at den balanserte løsningen som er etablert for EØS/EFTA-statenes
deltakelse i de europeiske tilsynsmyndighetene, skal bevares under
revisjonen.
Det meste av vår energieksport går
til EU, og Norge dekker i dag om lag en fjerdedel av EUs gassbehov.
På energisiden er vårt utgangspunkt på mange måter derfor annerledes
enn for våre naboer. Likevel er det en stor fordel for oss å delta
i det europeiske energisamarbeidet. Stortingets ja til å innlemme
regelverket for den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen og
ja til deltakelse i EUs energibyrå, ACER, gir oss muligheten til
å delta i og påvirke dette energisamarbeidet. Denne påvirkningsmuligheten
er viktig for Norge. Norge beholder som kjent full suverenitet over
våre energiressurser.
EUs energipolitikk henger tett sammen
med klimapolitikken. Energiforsyningen i EU er den største kilden
til klimagassutslipp. EUs energipolitikk har som hovedmål å fremme
en trygg, konkurransedyktig og bærekraftig energisektor. Dette gjenspeiles
i regelverket på energiområdet som ble fremmet høsten 2016, den
såkalte ren energi-pakken, eller «vinterpakken».
Europeiske land legger ned mye innsats
og ressurser i å legge om sin energisektor. Målet er en fornybarandel på
20 pst. i 2020, som skal økes videre fram mot 2030. Dette krever
at det bygges ut mye ny fornybar energi og kraft i Europa.
I Norge er hele 98 pst. av kraftproduksjonen
allerede fornybar. Det betyr at selv om vi samarbeider tett med EU
på energiområdet, har vi også særtrekk ved norsk energisektor som
må ivaretas.
Statsministeren har tatt et initiativ
overfor EU for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Regjeringas
mål er å fremme et arbeidsliv med trygghet og fleksibilitet for
arbeidstakerne, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende og effektivt
trepartssamarbeid. Regjeringa støtter målsettingene i EUs sosiale
søyle om like muligheter og lik adgang til arbeidsmarkedet, gode
og rettferdige arbeidsvilkår og sosial sikring og inkludering.
Grensekryssende arbeidslivskriminalitet
i form av svart arbeid og andre lovbrudd er ikke forenlig med et ordnet
og velfungerende arbeidsliv. Det er behov for både felles tiltak
på europeisk nivå og konkrete samarbeidstiltak med enkelte land.
EØS-midlene gir mulighet for å sette i gang et operativt samarbeid
mellom Arbeidstilsynet i Norge og tilsynsmyndighetene i ulike EØS-land.
EØS-midlene er en døråpner og et viktig europapolitisk virkemiddel.
I kampen mot arbeidslivskriminalitet legges det opp til at midlene
benyttes i Litauen, Estland, Polen, Bulgaria og Romania.
Norske myndigheter deltar i dag
på en rekke europeiske samarbeidsarenaer innenfor arbeidsmobilitet som
Europakommisjonen nå foreslår lagt inn under et nytt arbeidslivsbyrå,
European Labour Authority. Det nye byrået skal bl.a. bidra til å
styrke det europeiske samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Norge
har gitt uttrykk for at det nye byrået må respektere nasjonal kompetanse.
Det er viktig å sikre fortsatt norsk deltakelse i de organer og
fora under byrået der vi allerede deltar. Forslaget er nå til behandling
i EUs organer, og regjeringa vil følge prosessen nøye.
Regjeringa jobber for aksept i EU
for kjøpekraftjustering av velferdsytelser. Stortinget ga sin tilslutning
til videre arbeid med kjøpekraftjustering i behandlingen av stortingsmeldinga
om eksport av norske velferdsytelser. Europakommisjonens forslag
fra 2016 om endringer av trygdeforordningen inneholder ikke endringer
som åpner for indeksering eller kostnadsjustering i reglene om eksport
av familieytelser. Regjeringa jobber nå sammen med likesinnede EU-land
for å påvirke EUs organer med sikte på å oppnå endringer på dette
feltet. Berørte statsråder tar opp spørsmålet om kjøpekraftjustering
i samtaler og møter med relevante parter. Vi har også tett kontakt
med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke muligheter
som foreligger, i tråd med stortingsmeldinga.
Regjeringa vil gjøre Norden mer
synlig. Vi sikter mot økt nordisk samarbeid på den europapolitiske
arenaen i Brussel og mot økt bruk av fellesnordiske innspill på politikkområder
der vi har sammenfallende interesser. Det kan være digitalisering
og grønn teknologi, det kan være klima og miljø, eller det kan være
energi og arbeidsmarked. Stortingsmeldinga om nordisk samarbeid
skal behandles her i Stortinget neste uke, og den gir mange eksempler
på fellesnordiske initiativ med betydning i europapolitisk sammenheng.
De gode bilaterale relasjonene til
våre partnere i Europa er viktige når vi jobber for gjennomslag
for våre interesser og visjoner. Regjeringa målretter samarbeidet med
europeiske allierte og partnere. Vi kartlegger våre fellesinteresser
fra sak til sak for å finne hvilke medlemsland vi bør samarbeide
med for å få gjennomslag. På enkelte områder og for visse medlemsland
bygger vi også mer systematiske, langsiktige relasjoner, som f.eks.
til de nordiske landene, Frankrike, Tyskland og Nederland. Vi gjør
det også til Storbritannia, og det fortsetter vi med også etter
at de har gått ut av EU. Men dette gjelder også motsatt vei, som
når den tyske regjeringa i sin nye plattform uttrykker et ønske
om styrket samarbeid med Norge.
Europas og EUs skjebne er også Norges
skjebne. Den 9. mai la vi fram en ny strategi for samarbeidet med
EU. Der slår vi fast at et trygt, fritt, økonomisk sterkt og ansvarlig
Europa er i Norges interesse. Vår egen trygghet, frihet og økonomi
avhenger av våre nærmeste allierte, handelspartnere og verdifeller.
Da må vi også bidra der vi kan.
Vår tilknytning til EU har gitt
Norge stabilitet og forutsigbare rammevilkår de siste 60 årene.
Denne strategien, som vi la fram 9. mai, er et taktskifte. Den er
et kraftfullt forsvar av EØS-avtalen og de andre avtalene som knytter
oss til EU. For norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Europa
er vårt eget kontinent. Hvordan vil vi at vår del av verden skal
se ut? Hvilken rolle skal vi selv spille? Hvilket ansvar har vi
for utviklingen i Europa? Regjeringas strategi for samarbeidet med
EU og det tilhørende arbeidsprogrammet svarer på nettopp dette.
Jeg ser fram til å ta diskusjonen
videre i debatten på torsdag.