Presidenten: Etter
ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at
taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt
til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå
at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Grunde Almeland (V) [16:11:06 ] (ordfører for saken): Først
og fremst vil jeg takke komiteen for å ha vært så konstruktive og
gode samarbeidspartnere i det som har vært min første sak som saksordfører
– takk for det.
Representantforslaget retter oppmerksomheten
mot hvordan offentlige midler som er ment å kompensere for lønnsvekst,
anvendes av den enkelte barnevernstjenestetilbyder. Komiteen har
klargjort at intensjonen med forslaget var å ta for seg kjøpsavtaler,
altså avtalene som er gjort mellom Bufetat eller kommuner og private aktører.
Intensjonen i forslaget om at det skal sikres god kvalitet i velferdstjenester
som finansieres av det offentlige, er selvfølgelig hele komiteen
enige om, og dette inkluderer også gode vilkår for lønnsutvikling.
Så vil jeg påpeke at det er eksisterende
regelverk på området som skal regulere nettopp dette, nemlig forskriften
om krav til lønns- og arbeidsvilkår for ansatte hos private aktører
på bl.a. barnevernsområdet. Flertallet i komiteen har i behandlingen
vist til dette gjeldende regelverket. Bufetat innførte også i fjor
en egen risikovurderingsmekanisme med påfølgende kontroll av lønns-
og arbeidsvilkår. Altså eksisterer det en ordning som skal ivareta
nettopp de bekymringene som dette representantforslaget viser til.
Flertallet er opptatt av at denne ordningen må få virke over noe
mer tid før vi eventuelt evaluerer eller ser på om det iverksatte
tiltaket er godt nok.
Når det kommer til forhandlinger
om lønns- og arbeidsvilkår i barnevernet, er det flertallets syn
at dette bør gjøres av partene i arbeidslivet, på lik linje med
alle andre bransjer. Samtidig er det viktig å se på de generelle kravene
som stilles til inngåelse av kjøpsavtalene, men dette er som nevnt
allerede i dag ivaretatt av den gjeldende forskriften, samt at vi
må se til de landsomfattende tariffavtalene.
Flertallet mener altså at den bekymringen
som løftes i dette representantforslaget, allerede ivaretas både
av gjeldende regelverk og ikke minst de tiltakene som er iverksatt
for å følge det opp.
Kari Henriksen (A) [16:14:03 ] : Takk til saksordføreren. Det
var en god debut, og representanten har gjort et godt arbeid med
saken i komiteen.
Dette representantforslaget dreier
seg om at bruk av våre felles skattepenger til kompensasjon for
lønnsvekst forutsettes brukt nettopp til lønnsvekst, også i barnevernet.
Behovet for å se på dette forholdet bekreftes av en av de ansattes
organisasjoner, Fagforbundet, i en henvendelse til komiteen av 22. januar.
Statsrådens avvisning av saken,
bl.a. ved å vise til at avtaler om lønns- og arbeidsvilkår avtales
av partene, bekymrer ikke fagorganisasjonen, som understreker deres
oppfølging og gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i henhold
til aktuelle tariffavtaler. Da er det neppe grunn for statsråden
til å bekymre seg.
I innstillinga viser regjeringspartiene
til at regjeringa vil redusere byråkrati, gjøre det lettere å skape
nye bedrifter og mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser
– og så vil forhåpentligvis Bufetats årlige risikovurdering og kontroll
av lønns- og arbeidsvilkår bidra til enda større etterlevelse av
kravene, sies det.
Det økte byråkratiet for det offentlige
som følger av at forholdet med bruk av kompensasjon ikke inngår
i avtale, virker ikke å interessere regjeringspartiene – dette til tross
for at viktig barnevernsarbeid erstattes av ressursbruk til kontroller.
Arbeiderpartiet anbefaler, sammen
med Senterpartiet og SV, at regjeringa kartlegger omfanget av institusjoner
som ikke har brukt indeksregulerte lønnsmidler til lønn, og at det
fremmes forslag til nødvendig oppfølging i neste års statsbudsjett.
Arbeiderpartiet vil også vise til
det forslaget vi fremmet som er til behandling i komiteen, og som
jeg har nevnt her tidligere i dag, om å bygge opp ideelt og offentlig
barnevern. Det er vårt primærstandpunkt – en styrking og en opptrapping
av det offentlige og det ideelle barnevernet.
Når vi ikke støtter SVs representantforslag
fullt ut, er det fordi vi mener at konsekvensene ikke er godt nok belyst.
Vi kjenner ikke omfanget totalt, og vi vet heller ikke om enkelte
private kommersielle da vil sentralisere virksomheten, eventuelt
legge virksomheten ned.
Å bli kompensert for en utgift
er selvsagt i orden. Å bli kompensert for en utgift en har valgt
bort, er imidlertid ugreit, ikke minst når det er fellesskapet som
betaler.
Jeg tar herved opp forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tage Pettersen (H) [16:17:10 ] : Forslagsstillerne viser til
at det er skattepenger som finansierer offentlig velferd, enten
tjenestene utføres av det offentlige selv eller av private aktører.
Så langt tror jeg vi alle er helt på linje. Videre skrives det at
når det offentlige betaler private aktører for å levere en tjeneste,
må det offentlige stå fritt til å bestemme hvordan disse pengene
skal brukes.
Det vil være interessant å vite
om dette gjelder ved kjøp av alle varer og tjenester – når det er
venstresiden som er på handletur. Jeg vil vel tro at det primært
er varenes kvalitet og pris som er utgangspunktet når vi handler
– eller bestiller en vare eller tjeneste.
Jeg vil tro at alle i denne salen
er opptatt av at det skal sikres god kvalitet i alle velferdstjenester
som finansieres av det offentlige. Denne saken handler konkret om kompensasjon
for lønnsvekst i driftsavtaler i barnevernet, og da er det behov
for å vise til svaret fra departementet. Statsråden påpeker at det
i dag er forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter som ved utforming av kjøpsavtale stiller krav til ansattes lønns-
og arbeidsvilkår for ansatte hos private aktører. Videre tror jeg
vi alle også er enige om at lønns- og avtalevilkår i barnevernet
bør avgjøres av partene i arbeidslivet, slik det gjøres i andre
bransjer.
Jeg synes deler av opposisjonen
bruker enhver anledning til å stille private tilbydere av velferdstjenester
i et dårlig lys. Vi vet at flere tusen barn over hele landet dessverre
er avhengige av barnevernet. Mange får et godt tilbud av høy kvalitet
fra private barnevernstiltak. Dette tilbudet ønsker enkelte i denne
sal å forby. Det vil åpenbart ramme barn og unge som er helt avhengige
av nettopp disse tjenestene. Barnevernet er fullt og helt det offentliges
ansvar, slik sykehustjenester, barnehagetjenester og alle de andre
viktigste samfunnsoppgavene er. Derfor kjøper staten barnevernstjenester
fra ideelle og private, slik den også kjøper tjenester for å behandle f.eks.
syke barn. Det skjer ikke fordi de er private, men fordi de har
nødvendig kompetanse når det offentlige trenger det. Dette gir det
offentlige fleksibilitet, det gir det offentlige viktig konkurranse,
og det bidrar til å skape mangfold og innovasjon i tjenestene.
Bufetat foretar årlig en risikovurdering
med påfølgende kontroll av lønns- og arbeidsvilkår. Disse vurderingene
ble innført i fjor, og det er derfor litt tidlig å trekke konklusjoner
nå. Men la oss alle ha litt is i magen før vi etablerer nye krav
og rutiner overfor leverandører til barnevernet. Resultatet kan
fort bli at vi gjør det vanskeligere for dem å bidra effektivt med
kvalitet, mangfold, jobbskaping og innovasjon i denne viktige sektoren.
Tone Heimdal Brataas (FrP) [16:20:38 ] : De rød-grønne partiene
her i salen ønsker å gripe inn i lønnsdannelsen i private virksomheter
som leverer tjenester til barnevernet. Jeg burde kanskje ikke bli
overrasket, for de rød-grønne, med SV i spissen, har i mange år
argumentert med at staten vet best. Jeg er allikevel litt overrasket
over at Senterpartiet, som forsøker å definere seg selv som et sentrumsparti,
er med på dette. For det kan umulig være et gode for folk flest
her i landet at det offentlige skal detaljregulere slikt. Jeg trodde
faktisk at dette partiet hadde mer næringsvett enn at de vil gjennomregulere
private selskaper. Det overrasker også at Arbeiderpartiet er med.
Det kan da ikke være nødvendig å frata partene i arbeidslivet deres
mulighet til å forhandle om lønn. Det er partene selv som kjenner hvor
skoen trykker, og som bør kunne bli enige om lønnsutviklingen.
Allerede i dag stilles det en rekke
krav til leverandører til barnevernet. De fleste kravene stilles
for at man skal sikre kvalitet på tjenestene og stabilitet i leveransene
og at lover og regler overholdes.
Lønnsutviklingen for ansatte i
barnevernet, både offentlig og privat ansatte, er ivaretatt gjennom
de kravene som stilles i forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår
i offentlige kontrakter og i de landsomfattende tariffavtalene.
Det virker som om de rød-grønne
partiene tror at dagens innkjøpskontrakter ignorerer de ansatte.
Men slik er det ikke. De ansatte er den aller viktigste faktoren for
å sikre kvalitet i leveransene. Derfor stilles det allerede krav.
Disse kravene er begrunnet med kvalitet, ikke med et ideologisk
ønske om å gripe inn i lønnsdannelsen i private virksomheter. Det
er ingen grunn til å belemre de private med mest mulig administrasjon
og dokumentasjon. Den sosialistiske siden har gjentatte ganger vist
en ideologisk uvilje mot private tjenesteleverandører.
Regjeringen arbeider for å redusere
byråkrati, gjøre det lettere å skape bedrifter og arbeidsplasser
samt gjøre det enklere å investere og tilrettelegge for innovasjon
i barnevernssektoren – ikke mer byråkrati og statlig overstyring.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:23:12 ] : Det er hyggelig at Fremskrittspartiets
representant er ekstra opptatt av Senterpartiets syn i denne saken,
men jeg nevnte i et tidligere innlegg i dag at Senterpartiet alltid
vil arbeide for at flere velferdstjenester skjer i offentlig regi.
Senterpartiet ønsker å styrke fellesskapsløsningene. Det er derfor
vi har det synet vi har. Vi kjemper også for at arbeidstakere skal
ha trygge arbeidsforhold, hvilket bl.a. innebærer gode arbeids-
og lønnsvilkår. Det bildet handler også om hva slags næringsutvikling
vi vil ha.
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
hevder det vil være uheldig å sikre at kompensasjon for lønnsvekst skal
brukes til reell lønnsvekst for ansatte hos private leverandører
av barnevernstjenester. Det er jeg totalt uenig i.
Vi politikere har et ansvar for
at forvaltningen av skattebetalernes penger skjer på en forsvarlig
måte. Fellesskapets midler skal ikke brukes til å fylle private
aktørers lommer, men til tilbud og tjenester for befolkningen. Det
er dermed vårt ansvar som politikere å sørge for at offentlige midler
brukes på det de skal brukes på.
At ansatte hos private aktører
ikke skal ha de samme lønnsvilkårene og ikke få ta del i den generelle
lønnsutviklingen, er intet annet enn sosial dumping. Skal vi som forvalter
det norske folks penger, akseptere at vi er med på å opprettholde
et system som skaper a-lag og b-lag i arbeidslivet?
Den norske arbeidslivsmodellen
er allerede truet, og vi er nødt til å se på dette representantforslaget
i en større sammenheng. Et svekket arbeidsliv er negativt for hele
samfunnet gjennom økte lønnsforskjeller og lavere sysselsetting
og produktivitetsvekst. EU-utvidelsen i 2004 medførte et tilbudssjokk
i deler av det norske arbeidsmarkedet som har gjort at lønns- og
prisdannelsen og arbeidsmarkedets virkemåte er endret, og det er
lagt til rette for utstrakt sosial dumping. Forslaget fra SV anser
vi som et ledd i å motvirke nettopp sosial dumping.
Det er ingen hemmelighet at vi
har en regjering som er en ihuga tilhenger av markedsliberalisme,
og som har en forkjærlighet for anbudssystemer. De evner merkelig nok
ikke å se svakhetene ved et slikt system. For anbudssystemer er
blinde for menneskelige behov. Anbudssystemer ser bare tall og fortjeneste.
Det er derfor ikke overraskende
at regjeringspartiene velger å angripe forslagsstillerne framfor
å utvise handlekraft for å sikre at arbeidstakere innen det private
barnevernet får lik lønn for likt arbeid. Dette er de samme arbeidstakerne
som de samme partiene tidligere i dag var så veldig opptatt av å
forsvare, men det gjelder altså ikke lønnen deres.
Dette handler om tjenester som
er under det offentliges ansvar. Det skulle bare mangle at det offentlige
ikke skal ha kontroll og styring med hvordan pengene brukes. Senterpartiet
stiller seg derfor bak forslag nr. 2, sammen med SV, og jeg tar
opp forslaget. Vi stiller oss også bak forslag nr. 1, sammen med
SV og Arbeiderpartiet.
Presidenten: Representanten
Åslaug-Sem Jacobsen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:26:45 ] : Nå er det dessverre
sånn at verken Supermann eller Batman finnes i virkeligheten, men
vi har heldigvis noen andre superhelter her i verden. Noen av de
viktigste ekte heltene vi har, er heltene i velferdsstaten, de som
gir omsorg og varme til dem som trenger det, og kanskje spesielt heltene
i barnevernet, som gir beskyttelse og omsorg til sårbare barn. SV
mener at disse heltene fortjener stabile og trygge arbeidsforhold,
så de ansatte kan bli værende over tid, utvikle kompetanse og yte
gode tjenester for barna.
I dag er det dessverre ikke alltid
sånn. Heltene i barnevernet belønnes ikke godt nok for sin innsats
for barna.
Når Bufetat kjøper private barnevernstjenester,
ligger det inne en indeksregulering som skal dekke kostnader knyttet
til forventet lønnsvekst ellers i samfunnet. Men dette lønnsveksttillegget
går ikke til lønn i dag. Tvert imot melder de tillitsvalgte at lønnstillegget
holdes utenfor når virksomhetene vurderer sin egen økonomi lokalt.
Lønnsposen som det offentlige gir til lønn, går ikke til lønn. Tvert
imot går den ofte til profitt.
For virksomheter med avtale om
kjøp av barnevernstjenester, der Fagforbundet har tariffavtale,
er det knyttet store utfordringer til å gjennomføre lønnsoppgjør
på en sånn måte at reell lønnsvekst samsvarer med kompensert lønnsvekst
for virksomhetens ansatte. For disse virksomhetene forhandles om
lag to tredjedeler av lønnsveksten lokalt. Derfor er dette viktig.
Det legges til grunn ulike kriterier for hvor stor lønnsvekst virksomhetene
mener det er mulig å få til, helt uavhengig av om virksomheten har
blitt kompensert for generell lønnsvekst eller ikke.
I offentlig sektor fastsettes en
eventuell lokal lønnsvekst av sentrale parter. Et krav om at kompensasjon
for lønnsvekst blir brukt til lønnsvekst, som vi har foreslått i
dag, vil være et viktig bidrag til å sikre en tilnærmet lik lønnsvekst
mellom privat og offentlig ansatte som arbeider med samme type oppgaver
– ganske rimelig.
Beskjeden fra Fagforbundet er tydelig.
Et krav om at kompensasjon for lønnsvekst brukes til lønnsvekst,
vil gjøre det mulig å ha mer reelle lokale forhandlinger. Derfor
står friheten til partene i arbeidslivet støtt med dette representantforslaget,
i motsetning til hva de borgerlige partiene prøver å framstille
saken som.
Det hele handler om å gi heltene
i barnevernet lønn som fortjent, sånn at de kan gjøre en enda bedre
jobb for barna. Derfor synes jeg det er synd at de borgerlige partiene
ikke støtter dette forslaget, og jeg synes det er overraskende at
et så enkelt og greit, rett og rimelig krav ikke kan være aktuelt,
og at de borgerlige tydeligvis er mye mer opptatt av sin markedsliberalistiske
ideologi enn av å sørge for skikkelig lønnsvekst for dem som jobber
i barnevernet.
På vegne av SV kan jeg love at
vi vil fortsette å kjempe for bedre arbeidsvilkår i barnevernet
og alle andre steder, selv om regjeringen er mer opptatt av å forsvare
sin markedsideologi.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [16:30:39 ] : I Norge har
vi lang tradisjon for å benytte både offentlige og private aktører
i barnevernet. Private aktører er viktige bidragsytere, og jeg er
derfor glad for at vi har ulike aktører som bidrar til kvalitet
og mangfold og kan skreddersy et tilbud tilpasset det enkelte barn
på best mulig måte.
Bufetat har over mange år kjøpt
både fosterhjems- og institusjonstiltak fra private aktører. Gjennom
anskaffelsene stiller Bufetat absolutte krav til kvalitet, i tillegg til
at det legges vekt på bemanningsfaktoren, på kompetanse og på pris.
De ansattes vilkår er viktig for
kvaliteten i tjenestene som tilbys barna i barnevernet. Derfor er
krav til lønns- og arbeidsvilkår godt regulert gjennom kjøpsavtalene Bufetat
har med sine leverandører. I kontraktene stilles det krav som gjelder
for alle leverandører og underleverandører. Disse kravene sier at
de ansatte skal ha lønns- og arbeidsvilkår som følger av de gjeldende
landsomfattende tariffavtaler for bransjen. Kontraktene inneholder
også klausul om årlig regulering av pris ut fra Finansdepartementets
deflator.
Kontraktene følges opp ved at Bufetat
foretar årlige risikovurderinger med påfølgende kontroll av lønns-
og arbeidsvilkår. Ett av forholdene som kontrolleres, er om leverandøren
har et lønnsnivå i henhold til kontrakten.
Forslagsstillerne ønsker at det
ved kjøp av barnevernstjenester skal stilles krav om at midler til
indeksregulering skal brukes til lønnsvekst for virksomhetens ansatte.
I Norge er det tradisjonelt partene
i arbeidslivet som avtaler lønns- og arbeidsvilkår, og ikke staten.
Jeg mener dette prinsippet og denne praksisen også bør gjelde for barnevernet.
Vi bør ikke pålegge Bufetat å bruke kontraktklausuler som kan komme
i strid med partenes fremforhandlede tariffavtaler. Jeg mener vi
heller ikke bør innføre krav som gjør at mer ressurser går til administrasjon,
til dokumentasjon og til byråkrati, fremfor at ressursene benyttes
til å gi barnet god omsorg, trygghet og oppfølging.
Jeg mener at dagens krav og kontraktklausuler sammen
med Bufetats kontrollrutiner er mer effektivt for å følge opp de
ansattes lønnsvekst og innholdet i tilbudet enn det forslaget som
ligger på bordet til behandling i dag. Jeg vil også vise til at
Bufetat under denne regjeringen har gjort flere andre grep som har
styrket etatens styring og kontroll ved kjøp av barnevernstjenester.
Det er jeg veldig glad for, og det er noe vi vil fortsette å holde
grep om.
Vi har fått på plass nye fosterhjemsavtaler,
som har gitt myndighetene mer kontroll over innholdet i og utgiftene
til den enkelte fosterhjemsplassering, og kontraktene på institusjonsområdet
stiller nå tydeligere krav til kvaliteten og til innholdet i tilbudet
fra de private leverandørene.
Jeg ønsker dermed ikke å pålegge
Bufetat krav som gjør at barnevernet må bruke mer ressurser enn
nødvendig på administrasjon. Ressursene skal brukes til å gi barn
god oppfølging og tiltak av høy kvalitet, og jeg er derfor glad
for at komiteens flertall ikke støtter forslaget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [16:35:11 ] : Det er gledelig å høre at
regjeringa av og til er opptatt av byråkrati – det er bare så synd
at de er opptatt av det i feil sak.
At det er Arbeiderpartiet og venstresida
som her griper inn i partenes forhandlinger, er å snu saken helt
på hodet. Dette dreier seg om å følge opp nettopp det som partene
har forhandlet fram. Regjeringa skryter ofte av hvor viktig trepartssamarbeidet
er, og det utfordres virkelig i denne saken. Partene forhandler
om lønnsendringer sentralt og blir enige om en pott som skal fordeles
lokalt. Dette kompenseres det for. Så bruker altså noen lokalt,
arbeidsgivere, disse kompenserte pengene til andre ting enn lønn.
Mener ministeren at det er et godt
eksempel på trepartssamarbeid at penger som skulle gått til lønn,
går til andre ting, når det er framforhandlet av partene?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [16:36:10 ] : Jeg mener
at de årlige kontrollene av lønns- og arbeidsvilkår som utføres
av Bufetat, samtidig med de kravene og kontraktklausulene som Bufetat
har, er en mer effektiv måte å følge opp de ansattes lønnsvekst
på enn de forslagene fra venstresiden som ligger på bordet her.
Jeg mener de forslagene fremstår som unødvendige. De fremstår som
byråkratiske og lite målrettede, og jeg mener de bryter med prinsippene
for hvordan man fastsetter lønn i Norge. Jeg synes også det er uheldig
at barnevernet skal ha en egen særregulering som vi ikke har i noen
andre etater.
Jeg mener vi skal ha tillit til
at Bufetat, med det regelverket og de kontrollrutinene de har, er
i stand til å ivareta de ansatte på en god måte.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:37:29 ] : SV mener at lønnsposen
skal gå til lønn. Det er det denne saken handler om. Når det offentlige
kjøper private barnevernstjenester og bevilger midler til kompensasjon
for lønnsvekst, men disse midlene ikke går til lønnsvekst, er det
rett og rimelig å innarbeide krav om dette i avtalene, mener vi.
Men dette velger regjeringspartiene ikke å støtte. De sier at arbeidsvilkårene
er godt regulert slik det er, men sier samtidig at vi ikke kan regulere
akkurat dette.
Mener statsråden det er greit at
midler som gis til kompensasjon for lønnsvekst, ikke går til lønnsvekst
i barnevernet?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [16:38:14 ] : Jeg vil gjenta
det jeg har sagt tidligere: Jeg mener vi har en god ordning for
hvordan Bufetat følger opp de ansatte og deres lønnsvekst på en
god måte. I Norge har vi tradisjon for at det er partene i arbeidslivet
som avtaler lønns- og arbeidsvilkår i virksomhetene, det er det
ikke staten som skal gjøre. Jeg synes det er spesielt at det ikke
skal gjelde for barnevernet.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:38:54 ] : Statsråden gjentar
en påstand flere ganger her og skyver partene i arbeidslivet og
deres frihet til å forhandle foran seg, men den tydelige beskjeden
vi får fra partene i arbeidslivet, er nettopp at kompensasjonen
for lønnsvekst holdes utenfor ved lokale forhandlinger, og at de
lokale forhandlingene dermed ikke blir reelle. Fagforbundet melder
bl.a. at dette representantforslaget vil gjøre mulighetene for en
reell forhandling lokalt sterkere. Likevel gjentar statsråden sin
påstand flere ganger uten å svare på den tydelige beskjeden fra
Fagforbundet, så jeg gir statsråden en siste mulighet for nettopp
å svare på den utfordringen: Hvordan kan man fortsette å argumentere
med at dette vil svekke mulighetene for forhandlinger, når det tvert
imot vil styrke dem?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [16:39:50 ] : Jeg vil gjenta,
nok en gang, at jeg mener vi har et veldig godt system i dag, og
at dagens krav og kontraktklausuler, sammen med Bufetats kontrollrutiner,
er en god måte å ivareta dette på. Jeg mener at man på denne måten
mer effektivt klarer å få fulgt opp de ansattes lønnsvekst og innholdet
i det tilbudet, enn det som SVs forslag vil klare å gjøre, særlig
hvis man også er opptatt av å bruke ressursene på dem som er viktigst,
dem barnevernet er til for, nemlig barna. Det å bruke ressursene
på å følge opp og gi dem et tilbud av høy kvalitet, fremfor mer
byråkrati og mer systemarbeid, er det viktigste.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:40:43 ] : SV mener at det å
gi de ansatte i barnevernet gode arbeidsvilkår, så de kan fortsette
å jobbe der de er, utvikle kompetansen sin og yte enda bedre tjenester,
nettopp er noe av det vi burde bruke pengene på. Men nok en gang
er den tydelige beskjeden fra arbeidsplasser rundt omkring at de
midlene som gis til lønnsvekstkompensasjon, ikke går til lønnsvekstkompensasjon.
Tvert imot går dette ofte til helt andre ting, og da tenker jeg
ikke på tilbudet til barna.
Så jeg må gjenta spørsmålet mitt,
som enda ikke er besvart, fordi den beskjeden vi får fra arbeidsplassene,
er at dette forslaget vil styrke de reelle, lokale lønnsforhandlingene,
og ikke svekke dem, slik statsråden og andre representanter fra
regjeringspartiene har påstått gjentatte ganger fra denne talerstolen.
Hvordan kan det henge på greip?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [16:41:38 ] : Da må jeg
gjenta meg selv nok en gang. Jeg mener at det systemet vi har i
dag, er bra, det at Bufetat foretar årlige kontroller av lønns-
og arbeidsvilkår hos leverandørene. Jeg mener at de kontrollene
som gjøres basert på en risikovurdering er med på å ivareta de ansattes lønnsvekst
og innholdet i det bedre enn det forslaget som SV har lagt på bordet.
Jeg mener det også gir nødvendig kunnskap om leverandørenes etterlevelse
av lønns- og arbeidsvilkårene, mer enn det som forslaget som i dag
blir nedstemt av Stortinget, gjør.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.