Stortinget - Møte tirsdag den 24. april 2018

Dato: 24.04.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 209 S (2017–2018), jf. Dokument 8:111 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:21:47]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin Andersen om granskning og tiltak for å forhindre dobbeltroller i offentlig barnevern (Innst. 209 S (2017–2018), jf. Dokument 8:111 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt samarbeid om denne saken. Jeg tar herved opp Arbeiderpartiets forslag i saken, like godt først som sist. Så vil jeg takke SV, som har laget forslag på dette, og som har tatt opp saken, slik at vi får en politisk runde om et veldig viktig poeng.

Tillit til statsforvaltningen er avgjørende for et velfungerende demokrati, og i vårt lands demokratiske utvikling har vi erfaring med at tillit til staten og forvaltningen er avgjørende for god velferd og for at folk får gode tjenester. Og jeg synes det er beklagelig med – og jeg er dypt uenig i – den opposisjonspolitikken, ja, egentlig den grunnleggende politikken som Fremskrittspartiet har ført fra de ble etablert, nemlig at staten er hvermannsens fiende. Det startet med skatt og avgifter. Staten var den store, stygge ulven – sulten var han, som i eventyret om stakkars bestemor – og det fortsatte med at de ansatte var hvermannsens fiende. De var ufølsomme og stivbente, de evnet ikke å se enkeltmenneskers behov og ivareta dem på en god nok måte – og så var det så altfor mange av dem, må vite. Det etterlatte inntrykk, som de forsøkte å skape, var at staten var vår fiende, og at Fremskrittspartiet sto på enkeltmenneskets side. Vel, nå er Fremskrittspartiet i regjering og er ansvarlig for staten, for alt som skjer, og nå er det ikke staten som er fienden, nå er det eliten, og så er det de som er imot skattekutt. En øvelse en sirkusartist verdig er å ri disse to hestene. Men de er jo to til å utføre kunststykket, nemlig Fremskrittspartiet i regjering og Fremskrittspartiet i Stortinget. Og imens vokser byråkratiet og avgiftspresset.

Dette var på en måte en lang omskrivning, men det var for å fortelle at Arbeiderpartiet er opptatt av hvordan staten forvalter fellesskapets midler på en mest mulig rettferdig måte – i posisjon og i opposisjon. Tillit i samfunnet er spesielt viktig på de områder som ivaretar rettslige forhold, altså rettssikkerheten til folk, også på områder der mennesker som har spesielle behov, skal ha omsorg, altså folk som er i en svært sårbar situasjon.

Arbeiderpartiet er dypt uenig i den tenkingen som peker på at markedet kan løse behovene til dem som er avhengige av rettsstatens inngripen, enten det er menneskerettslig, rettslig eller alvorlig omsorg som noen trenger. Derfor har vi fremmet et forslag om å fase ut kommersielle aktører i det statlige barnevernet, og det er fordi vi mener at det denne regjeringen har latt skje, er en dårlig og urettferdig forvaltning av fellesskapets midler. Vi mener likevel ikke at det er nødvendig med en så omfattende utredning som SV har tatt til orde for. Vi ønsker å ha en kartlegging av situasjonen og iverksetting av tiltak, og det er fordi vi ønsker at ting skal skje raskt, og vi ønsker i tillegg å styrke kunnskapen om habilitet og habilitetsbrudd.

Vår politiske retning ligger i et eget forslag som vi skal behandle senere i Stortinget, og som nå ligger i komiteen, nemlig en utfasing av de kommersielle aktørene. Men det er spennende å se den argumentasjonen som legges til grunn, bl.a. i denne saken. Først har vi Jeløya-erklæringen, der regjeringspartiene sier at markedet og markedskreftene har likestilt verdi som offentlige tjenester. Det er et punkt som er vel verdt å merke seg. Dette mener vi er å gå i helt feil retning.

I tillegg har vi svarbrevet til statsråden. Nå husker jeg ikke sitatet, for jeg har ikke med meg det arket, men det signaliserer i hvert fall at det spiller ingen rolle hvordan man driver barnevernstjenester for de mest sårbare barna vi har i Norge. Det spiller ingen rolle om kommersielle aktører faktisk henter ut flere milliarder kroner av fellesskapets pengebok – for å gå til dem som betjener disse tjenestene. Det er en politikk som er uverdig. Den er uverdig på barnas vegne.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (komiteens leder): Dette opplevde jeg vel egentlig som et ideologisk oppgjør fra Arbeiderpartiets side med det de kaller høyresiden, men også et taktskifte fra Arbeiderpartiet. Det vi egentlig skal snakke om i denne saken her, er dobbeltroller i barnevern, og det er noe vi ikke skal ha noe av. Men jeg opplever vel også at Henriksen i sitt innlegg dreide Arbeiderpartiet mot venstre, og det har de også varslet at de vil gjøre, så det er vel egentlig ingen overraskelse.

Mitt anliggende her i dag er at barnevernet skal ivareta de mest sårbare barna og de mest sårbare familiene i samfunnet. Det vi er opptatt av, er at barn skal vernes mot omsorgssvikt og overgrep, og at barna som sviktes, skal sikres et kvalitetsmessig godt tilbud, omsorg og beskyttelse. Det er viktig at omsorgen og tjenestene til barnevernet er organisert slik at de får omsorgspersonene tidlig når det er nødvendig. Det skal være en sammenhengende tjeneste, oppfølging og bistand. Det viser seg at det er det ikke mange steder i dag, og der svikter også det offentlige. Men angrepet fra Arbeiderpartiet er rettet mot dem som driver privat.

Kommunalt og statlig barnevern har i flere år benyttet private aktører og ideelle organisasjoner nettopp for å oppnå at de mest sårbare barna i samfunnet skal få et godt tilbud. Forslagsstillerne i dette Dokument 8-forslaget stiller spørsmål ved dobbeltroller og tar opp problemstillingen med dobbeltroller. Det er en viktig problemstilling.

Bekymringen er at man i det offentlige barnevernet, ved at man samtidig kan ha næringsinteresser, skal havne i en dobbeltrolle som kan påvirke beslutninger og svekke tilliten til barnevernet. Det er det denne saken handler om. Bakgrunnen er sakene som VG omtalte i januar, om dobbeltroller. Det er uakseptabelt, som jeg sa, å ha dobbeltroller, og det er viktig å gjøre som departementet og statsråden gjør her, nettopp å følge opp hvordan dette håndteres. For dobbeltroller kan svekke tilliten til barnevernet, uansett om det er kommersielt, privat, ideelt eller kommunalt.

Arbeidet med å forhindre inhabilitet knyttet til bierverv er fulgt opp. Direktoratet har nå hatt en gjennomgang av ansatte i det statlige barnevernet, og det er ikke avdekket konkrete tilfeller der barnevernsansatte har vært involvert i behandlingen av saker samtidig som de har vært inhabile på grunn av bierverv. Direktoratet har også endret intervjumal for etiske retningslinjer, som blir fulgt opp, og direktoratet formidler også kunnskap om det på sin interne lederskole. Avtaler hvor alle nye ansatte nå må opplyse om bierverv, er oppdatert. I tillegg er internrutinekontroller skjerpet, og det er utredet veileder. Statsråden har med andre ord tatt grep, har tatt dette opp med både fylkesmennene og med KS, og har i brev understreket overfor kommunene at de skal være svært oppmerksom på problemstillingene.

Jeg er fornøyd med at departementet tar denne saken på alvor. Det er slik at når man har avtale med private som ikke etterlever reglement eller gjør noe enten det gjelder økonomi eller noe etisk, kan man faktisk si opp avtalene med de private. Det kan man ikke med de offentlige, for de blir ikke sagt opp på den måten. Her har man et helt annet regelverk for å forsikre seg om at dersom de ikke følger det man skal, kan man fase ut dem som gir tjenesten.

Vi mener at å sette ned et offentlig utvalg som skal granske dobbeltrollene, er unødvendig i og med at statsråden har tatt så store tak som hun allerede har gjort.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg må si jeg er litt overrasket. Det er første gang jeg har hørt et så ekstremt politisk innlegg fra en saksordfører. Men én gang er den første for alt.

Jeg vil imidlertid berømme komitélederen for et veldig godt innlegg. Jeg trenger ikke gjenta alt hun tok fram på talerstolen, men det er kanskje litt fristende å karakterisere forslaget som litt populistisk. Men jeg er 100 pst. sikker på at dette er et velment forslag.

Imidlertid er det faktisk ikke sånn at det finnes dobbeltroller i det offentlige barnevernet. Forslagets intensjon om å stoppe enkeltpersoner som er ansatt i det offentlige, fra å bestille tjenester fra egne private virksomheter, rammes allerede av det eksisterende lovverket.

Statsråden har i sitt brev til komiteen klart og tydelig redegjort for hvilke regler som gjelder, og at Bufdir har supplert med egne interne retningslinjer. Det skal ikke være noen tvil om at barnevernet tar sine avgjørelser etter barnevernfaglige vurderinger. Hvis noen ansatte i barnevernet skulle ha private økonomiske interesser, er det også klare regler for at de ikke skal kunne bestille tjenester fra egen virksomhet.

Som jeg sa i stad, er jeg 100 pst. sikker på at dette forslaget er velment, at man ønsker å sikre at det ikke oppstår dobbeltroller. Det mener jeg at vi er godt forsikret mot, nettopp fordi man allerede har regler mot slike dobbeltroller. Det er også igangsatt arbeid for å kartlegge økonomiske interesser, og det tror jeg samtlige representanter egentlig gleder seg til å få mer innsikt i, fordi det kan gi oss ny og viktig kunnskap også i saker som vil komme i framtiden.

At det i denne saken fremmes forslag om å innføre regler som allerede finnes, og igangsette et arbeid som allerede er i gang, er det jeg gjerne kaller en misforståelse. Imidlertid er det viktigste for meg at barnevernet støtter barn og familier som trenger det. Barnevernet skal sørge for tidlig innsats, for forebyggende tiltak og gi støtte som legger til rette for at flest mulig barn kan vokse opp i sine familier og ikke minst i sitt nærmiljø.

Gode forvaltningsprinsipper er en forutsetning for at barnevernet skal kunne fylle sine oppgaver på en best mulig måte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Først og fremst vil jeg takke SV for å ha fremmet dette forslaget.

Barnevernet er stadig i søkelyset. Det avdekkes forhold som gir god grunn til bekymring – alt fra hvordan barn blir tatt hånd om, til økonomiske bindinger og vinninger som ikke skal finne sted. Til tross for stadige skjerpelser opplever vi kritikkverdige forhold i barnevernet. Dette illustrerer hvor komplekst og vanskelig feltet er, men vi skal alltid bestrebe oss på å jobbe for et barnevern som ivaretar sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Det er utrolig viktig at barnevernet har tillit i befolkningen.

Senterpartiet deler derfor forslagsstillernes bekymring. Det er alvorlig for både legitimiteten og tilliten til barnevernet når uheldige rolleblandinger oppstår. Vi må ha et godt regelverk, kunnskap og tilsyn for å hindre at dobbeltroller og inhabilitetssituasjoner finner sted.

Senterpartiet mener at vi egentlig allerede har tydelige formelle rammer som omhandler habilitet og inhabilitet. Regelverket synes å være robust, men flere saker viser at etterlevelsen av regelverket i enkelte tilfeller svikter. Senterpartiet er av den oppfatning at det derfor bør gjennomføres et målrettet arbeid med å styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgiver og ansatte i offentlig sektor om dobbeltroller. Vi har derfor fremmet forslag om dette sammen med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, og vi er glad for at mange partier støtter oss.

Videre må jeg nok si at jeg er skuffet over regjeringens tafatthet i disse spørsmålene. I innstillingen viser regjeringspartiene til dagens regler og retningslinjer knyttet til inhabilitet for banevernsansatte og bare stadfester at det finnes godt nok regelverk som skal ivareta nettopp dette. Men det er nettopp i etterlevelsen av regelverket det har sviktet. Vi er enige om at regelverket eksisterer, men overtredelse har likevel funnet sted. Hva har regjeringen konkret tenkt å gjøre med det?

Her foreslår vi at vi må få på plass et målrettet arbeid for å øke kunnskapen om habilitetsreglene blant arbeidsgivere og ansatte i offentlig sektor, men regjeringspartiene synes dessverre å være fornøyd med dagens tilstand.

Ansvaret dyttes over til fylkesmannen og kommunene. Selvfølgelig har kommunene og fylkesmennene et ansvar for at uheldige rolleblandinger ikke oppstår, men det overordnete ansvaret ligger til syvende og sist hos statsråden – det gjør det.

Jeg merker meg også at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring et forslag om veiledende retningslinjer for registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser. Senterpartiet er av den oppfatning at en registreringsordning i barnevernet absolutt bør vurderes som ett av tiltakene for å sikre at ansatte i det offentlige barnevernet ikke har kommersielle interesser som kan forårsake uheldige rolleblandinger. Men legg merke til at forslaget fra departementet innebærer at det kun etableres en frivillig registreringsordning – jeg gjentar frivillig. Det betyr i praksis at det helt og holdent vil være opp til arbeidsgiveren om det skal innføres en registreringsordning for de ansattes økonomiske interesser og engasjement. Det er lite offensivt fra regjeringens side.

Jeg vil avslutte med å si noe om det jeg mener er hele årsaken til at vi står her i dag og debatterer dobbeltroller, nemlig kommersialiseringen av barnevernet. Et velfungerende og sterkt velferdssamfunn forutsetter at befolkningen har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Når folk opplever at aktører på urimelig vis beriker seg på fellesskapets midler, svekker det både skattevilje og velferdssamfunnets bærebjelker. Jeg mener vi ikke lenger kan akseptere at private aktører har egen vinning og økonomiske interesser i fokus når de trer inn og tilbyr tjenester i barnevernssektoren.

La det være klinkende klart: Senterpartiet vil hele veien støtte forslag og tiltak som har som mål å styrke fellesskapsløsningene våre. Vi ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Vi skal arbeide for at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt skal ligge til kommuner og fylkeskommuner. Ikke minst er det viktig i barnevernet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg mener at barnevernet er den viktigste tjenesten vi har i samfunnet vårt. Barnevernet er satt til å beskytte det viktigste vi har, nemlig ungene våre – fordi alle barn har rett til en trygg og god oppvekst, med kjærlighet og omsorg. Alle barn skal beskyttes mot omsorgssvikt, mot vold og mot overgrep.

Hvis ikke vi klarer å beskytte ungene våre, er det et svik fra samfunnet. Derfor er det så grunnleggende farlig, det som nå skjer i barnevernet vårt. Tjenesten som er satt til å beskytte noen av de mest sårbare barna i samfunnet, har blitt gjenstand for markedstenkning, profittjag, og barna er satt ut på anbud.

Det offentlige kjøpte barnevernstjenester for 2,9 mrd. kr i 2016 – en økning på 24 pst. fra 2013. Fem store velferdskonserner har tatt over stadig større deler av barnevernet, og de har en omsetning på totalt 3,2 mrd. kr. Fire av de fem konsernene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadiser.

Det har nå gått så langt at profittmotiv og kommersielle interesser truer hensynet til barns beste. Det har kommet stadig nye avsløringer om kommersielle interesser i barnevernet, bl.a. i en sak VG omtalte 14. januar 2018, som viste at 59 barnevernsansatte har solgt eller selger private barnevernstjenester samtidig som de jobber eller har jobbet for det offentlige barnevernet.

Det må være hevet over enhver tvil at hensynet til barns beste alltid blir vektet tyngst av barnevernet, og aldri kommersielle interesser. Det er avgjørende for at barna får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på, og det er avgjørende for samfunnets tillit til barnevernet. Derfor er det et stort behov for å kartlegge omfanget av dobbeltroller i barnevernet, granske om kommersielle interesser kan ha påvirket saker og få vurdert behovet for å styrke lovverk og regelverk, slik at dette aldri skal skje.

Jeg er glad for at et flertall på Stortinget i dag ber regjeringen om å spre kunnskap om det habilitetsregelverket vi allerede har – det er fint. Men jeg er skuffet over at de andre partiene ikke er villige til å gå langt nok for å sikre at hensynet til barna alltid går først. Jeg er skuffet over at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti stemmer imot forslag om å granske dobbeltroller i barnevernet og styrke loven.

Det vises til kartlegging, til frivillige registeringsordninger og brev, som i og for seg er noe SV støtter, men det holder ikke i møte med virkeligheten når barnevernet er blitt så kraftig kommersialisert som det har blitt de siste årene.

Det trengs sterkere tiltak, sånn at vi kan være ett hundre prosent sikre på at alle barn i barnevernet får den hjelpen de trenger, og ikke får et dårligere tilbud på grunn av private profittmotiv.

Med det tar jeg opp SVs forslag og meddeler at SV stemmer primært for våre to opprinnelige forslag og sekundært for forslagene nr. 1 og 2.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Grunde Almeland (V) []: Barnevernet har verdens viktigste jobb, nemlig å sikre våre mest sårbare barn trygghet og omsorg i oppveksten. Det er av absolutt viktighet at de har tillit i befolkningen og driver tjenesten profesjonelt og ryddig. Nettopp derfor har man mange gode regelverk og systemer, bl.a. for habilitet.

Det skal ikke være noen tvil i denne sal om at hele komiteen er opptatt av nettopp disse tingene. Det ser vi også i de sakene vi har behandlet tidligere i denne sesjonen, der vi bl.a. har inkludert kjærlighetsbegrepet knyttet til barnevern.

For Venstre er det viktig at hvert barn blir sett, og at det blir møtt og ivaretatt ut fra dets individuelle behov. Derfor mener jeg det er viktig at alle – offentlig, privat og ideell sektor – får bidra til å utvikle barnevernstjenestene. Det er nettopp det som skaper de gode fellesskapsløsningene. Vi skal ha et mangfold av tilbud hvor den enkelte ivaretas, med engasjerte og kompetente mennesker som bryr seg, og som gjør en god jobb.

Samtidig skal det selvfølgelig stilles krav. Når man hører noen av de tidligere talerne, stiller jeg meg spørsmålet om alle har oppfattet nettopp at dette er vi helt enige om: Det skal stilles krav. Derfor har vi allerede i dag på plass et regelverk som skal forhindre dobbeltrollesituasjonen. Selvsagt spiller det en rolle hvilke krav som stilles, men jeg opplever nesten her i salen at det ikke er så viktig for deler av opposisjonen å stille krav, det viktigste er å forhindre at folk som har gode ideer til hvordan ting skal løses bedre, får muligheten til å gjøre det. Det er i grunnen en ideologisk kamp, ikke et blikk til den praktiske politikken.

Det er ikke tillatt at barnevernsansatte bestiller tjenester fra seg selv i dag. Og jeg er glad for at statsråden og departementet har igangsatt og varslet nye tiltak for å kontrollere at dette regelverket følges. Og når begrepet «tafatt» blir brukt, stiller jeg meg spørsmål om det er tafatt å iverksette tiltak og varsle nye krav før et forslag kommer til Stortinget. Jeg vil heller si at det er å være proaktiv, ikke å være tafatt. Men så er det kanskje tafatt ikke å gå med på akkurat de forslagene som deler av opposisjonen mener er de riktige.

Jeg er glad for at vi ikke skjerper regelverket ytterligere på dette feltet nå, for da er jeg redd for at vi i ytterste konsekvens kunne fått et system som f.eks. forbød en person som er ansatt i den offentlige barnevernstjenesten i Oslo, å selge tjenester i sin hjemkommune, f.eks. Bærum, ved å være fosterforelder. Man hadde altså fått veldig utilsiktede konsekvenser, for det er vel et gode å kunne bidra i sin lokale kommune selv om man arbeider i en annen kommune.

Det vi må bruke krefter på framover, er å sikre og sørge for at kvaliteten på barnevernstjenester er god, og at alle barn som trenger hjelp, får det, nettopp til riktig tid. Vi skal ikke være redd for å stille krav, slik det blir gjort, men å forby offentlig ansatte tilknytning til det private barnevernet, når det verken er snakk om uetisk rolleblanding eller inhabilitet, er en ren og skjær avsporing.

Det Venstre er opptatt av, det jeg er opptatt av, er at vi sikrer gode fellesskapsløsninger, og det gjør vi når vi klarer å ha et godt fellesskap mellom det offentlige og det private, der vi stiller tydelige krav, men løfter opp gode ideer.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg synes det er sagt veldig mye bra i debatten så langt. Dette med barnas beste er noe av det aller viktigste vi som politikere kan jobbe for. Og de barna som trenger oss mest, er de som ikke har et trygt hjem. Det er disse barna barnevernet møter og hjelper hver dag over hele landet vårt. Vi må sørge for at vi har et barnevern i Norge som hele tiden tar utgangspunkt i det som er barns beste. Disse barna er avhengige av at de voksne i barnevernet har ett eneste mål for øyet, nemlig å sørge for å skape en så trygg oppvekst som mulig for dem som har mistet den tryggheten i det stedet som skulle være det aller tryggeste, nemlig sitt eget hjem.

Derfor ble jeg veldig bekymret da VG meldte om mulige dobbeltroller og habilitetsproblemer blant ansatte i barnevernet. Og den samme uken sendte jeg følgende skriftlige spørsmål til barneministeren:

«Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen sette inn for å hindre den problematiske situasjonen med dobbeltroller og habilitetskonflikter som oppstår når barnevernsansatte selger private barnevernstjenester i samme kommune hvor de jobber?»

Det var noe av dette som ble avdekket, som skapte stor uro, og som selvfølgelig også vakte vår interesse, som jobber politisk med dette området.

Statsråden svarte bl.a. at Bufdir nå kartlegger om ansatte i det statlige barnevernet kan være inhabile på grunn av biverv. Denne kartleggingen vises det også til i statsrådens tilsvar på dette representantforslaget.

Det er Kristelig Folkepartis oppfatning at Bufdir bør få arbeidsro til å ferdigstille kartleggingen og igangsette de tiltak som de ser er nødvendige. Men dette er en situasjon som må følges opp, både av statsråden og fra Stortingets side. Vi kan simpelthen ikke risikere at barna blir ofre for voksnes ønsker om merinntekt eller noen ekstra jobber.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg er stolt av alle de barnevernsansatte som går på jobb hver dag med ett mål for øye, nemlig å hjelpe alle de barna som er utsatt for omsorgssvikt eller på annen måte trenger oppfølging og hjelp fra trygge og tydelige voksenpersoner. Jeg er stolt over det barnevernet vi har i dag, og tenker med stor bekymring på hva som hadde skjedd med alle de barna som i dag får hjelp, om vi ikke hadde hatt en barnevernstjeneste som går inn og forebygger, avdekker, behandler, gir omsorg og driver ettervern for at barn som ikke blir tatt godt vare på av sine omsorgspersoner, av sine foreldre, skal få muligheten til en god barndom og til å klare seg selv i livet. Likevel skal vi diskutere og se på løsninger for at vi skal få et bedre barnevern, for det er alltid utfordringer, og det er alltid slik at vi kan bli bedre.

Jeg har full forståelse for at mange reagerer når de leser i VG om disse dobbeltrollene. Jeg er veldig glad for at alle partiene er så opptatt av at dobbeltroller i barnevernet er uakseptabelt, og jeg er glad for det engasjementet som flere av representantene i komiteen har vist. Det er et viktig signal til dem som driver på dette feltet, at stortingspolitikerne ikke aksepterer at noen sitter på begge sider av bordet og bestiller oppdrag til seg selv for å kunne tjene penger på det. Jeg vil understreke at det er helt uakseptabelt at noen sitter og gjør vurderinger og fatter vedtak som ikke ene og alene handler om at det er barns beste som er avgjørende. Det skal ikke være mulig, derfor skjønner jeg også at SV fremmer et slikt forslag, nemlig for å være tydelige på at dette ikke skal være mulig å gjøre. Derfor er jeg glad for at dette har fått oppmerksomhet, og at man nå er så tydelig fra alle partier på at dette ikke skal være mulig. Derfor tok jeg også på dag én i ministerstolen i Barne- og likestillingsdepartementet initiativ til en full gjennomgang fra direktoratets side av hvordan stoda var.

Direktoratet gjennomfører nå en kartlegging av alle ansatte i Bufetat. Vi har sjekket personaldata for alle ansatte i det statlige barnevernet, kryssjekket data fra foretaksregisteret mot direktoratets fakturabehandling – dette for å sørge for at ingen skal kunne sitte og ha bierverv som de tjener penger på, og dermed også produserer oppdrag til seg selv. Per dags dato er det ingen med slike dobbeltroller. Vi har et regelverk som ikke skal gjøre det mulig, og kartleggingen vår er tydelig på at det ikke er tilfellet i dag. Vi har skjerpet de interne kontrollrutinene, vi har skjerpet opplysning, kunnskap og veiledning, og vi har sagt tydelig ifra til alle barnevernsledere om at de skal gjennomgå og ha en oversikt over alle sine ansatte og sørge for at ingen kan ha en slik dobbeltrolle. Vi har sagt klart ifra om at ved ansettelse skal det sjekkes ut, og at den ansatte har plikt til å informere sin arbeidsgiver om det er en gråsone. I så fall vil det være brudd på forvaltningsloven og oppsigelsesgrunn, noe som sier at dagens regelverk er krystallklart.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har lyst å si til statsråden at jeg er helt enig i hennes uttalelse om at alle vil disse barnas beste. Det vi er uenige om, er virkemidler for å få det til. Barnevernet har jo blitt grundig evaluert flere ganger, og jeg vil vise til to rapporter fra Vista Analyse, der det bl.a. pekes på omfattende og uregulert bruk av private aktører. Dette er fra 2015. Barnevernsledere ønsker selv å redusere bruken av private aktører. Fra 2016 peker rapporten på viktige problemstillinger knyttet til den saken vi behandler i dag, nemlig rettssikkerhet, habilitet og kostnader. Det pekes også på at det blir for mange saksbehandlere, altså at det administrative byråkratiet øker. Bekymrer innholdet i disse to rapportene statsråden?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det som bekymrer meg, er at vi ikke diskuterer det saken i dag handler om, nemlig forslaget fra SV om hvordan vi kan sette inn tiltak for å forhindre dobbeltroller. Når saksordføreren presenterer saken, kommer hun med et ideologisk angrep fremfor å diskutere alvoret i denne saken om hva Stortinget skal bidra med for at vi skal forhindre at det ikke skal oppstå tilfeller der vi har ansatte som sitter på begge sider av bordet. Dette er en alvorlig sak. Jeg er glad for at de fleste partiene er opptatt av alvoret i saken og hva vi i fellesskap kan gjøre. Jeg vet også at vi skal komme tilbake og diskutere hvordan vi skal redusere mangfoldet i barnevernssektoren – at Arbeiderpartiet ønsker det. Men jeg må si at vi skal være litt varsomme med hvordan vi omtaler dem som jobber i barnevernet … (presidenten avbryter).

Presidenten: Da kan det hende at statsråden får muligheten til å svare på ytterligere et spørsmål fra Kari Henriksen.

Kari Henriksen (A) []: Dette viser at det er en politisk forskjell i hvordan vi tenker om tiltakene for disse barna, det er en helt fair sak. Men la meg gå tilbake til å være veldig konkret. Denne Vista-rapporten fra 2016 tar opp spørsmål om habilitet. Det er fra 2016 – bekymrer det statsråden? Statsråden og denne regjeringa har hatt ansvar for dette i snart fem år, en kan ha bursdagskake snart. Fem år – habilitet er en utfordring. Bekymrer det statsråden at disse barna lever under en tjeneste der habilitet og rettssikkerhet er en utfordring?

Presidenten: Da har statsråd Hofstad Helleland mulighet til å utdype.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Hvis dette er en antydning om at de private tilbyderne våre ikke er så opptatt av barns rettssikkerhet eller av habilitet, så gir det grunn til bekymring. Jeg vet at det er under denne regjeringen, i motsetning til en regjering som var ledet av Arbeiderpartiet, at vi virkelig har styrket og strammet inn på regelverket, at vi har sørget for at direktoratet nå er særdeles årvåkent og følger opp regelverket når det gjelder de private og når det gjelder kommunene – hvilke tjenester de kan kjøpe inn fra de private, og hvilke tjenester de kan bruke fra de private. Jeg er opptatt av at når vi skal bruke fellesskapets penger på aktører som skal hjelpe disse barna, skal det være åpenhet, da skal vi kunne stille helt tydelige krav og ha et helt tydelig regelverk. Derfor er jeg glad for at regjeringen har gjort det, i motsetning til det Arbeiderpartiet klarte under sine åtte år.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kari Henriksen (A) []: Det er 13 år siden vi kom i regjering, så det er godt at statsråden er opptatt av det som skjedde i fjor og i forfjor og i forfjor og året før der. Jeg er opptatt av det som skjer nå. Dette er altså ingen antydning om at en setter noen private aktører i noen som helst posisjon. Dette er et spørsmål knyttet til at det er regjeringa som har ansvar for barnevernsdriften, og som har ansvar for disse barna. Det som Arbeiderpartiet etterlyser, er bare konkret handling. Nå har vi hatt det regelverket statsråden nevner, og en vil altså ikke gå inn i forslaget til Arbeiderpartiet, som bare ber om en kartlegging av situasjonen – nettopp for å følge opp om en faktisk kommer tilbake til Stortinget med tiltak som kan iverksettes for eventuelt å gjøre noe med de habilitetsutfordringene vi ser. Så jeg spør igjen: Hvilke konkrete handlinger vil regjeringa og statsråden foreta for å få en kartlegging av hvilke konsekvenser dette har hatt?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Da må jeg gjenta meg selv, så hvis Arbeiderpartiet kan prøve å lytte: Kartlegging er foretatt av alle ansatte i Bufetat. Det er per dags dato ingen habilitetsutfordringer knyttet til noen ansatte i de registrene det er knyttet til. Vi har tatt en gjennomgang der direktoratet har etablert nye tiltak for kontinuerlig oppfølging av alle ansattes bierverv. Vi stiller krav til de ansatte om at de skal oppgi eventuelle bierverv. Vi stiller krav til alle barnevernsledere og arbeidsgivere. Vi har snakket om dette med KS – som også er veldig opptatt av det – og med alle fylkesmenn. Vi leverer nå ut en ny veileder og oppdaterer kunnskap. Vi vurderer et nytt register.

Arbeiderpartiet kommer og ber om en kartlegging – det tror jeg har veldig lite for seg. Her jobber vi fra dag til dag, og dette er øverst på vår agenda, for dobbeltroller i barnevernet er helt uakseptabelt. Vi handler fremfor å utrede.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg opplever en engasjert barne- og likestillingsminister i disse spørsmålene, som nå nettopp ramset opp mange ting som departementet gjør. Jeg fikk ikke helt tak på om det ble fokusert noe særlig på kunnskap overfor de ansatte. Vi har et forslag som vil få flertall i dag, hvor vi ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbeltroller. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor ikke statsråden anbefalte posisjonens partier å være med på det forslaget.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det kan jeg gjerne svare på. Det var ikke noe galt med forslaget, men vi er allerede i gang. Vi utarbeider nå en veileder nettopp for å informere og øke kunnskapen om disse utfordringene hos de ansatte. Så saken dette forslaget omhandler, er allerede under utarbeidelse.

Så er jeg også glad for at lederne i Bufetat har samtaler med sine ansatte, slik at man nettopp løfter disse problemstillingene opp på dagsordenen. Vi har hatt tilfeller av dette gjennom mange år – dessverre – og derfor er det så viktig at vi nå har et regelverk som er krystallklart, som er på plass, og som ikke gjør det mulig å ha bierverv eller opptre med dobbeltroller. Samtidig er det også viktig å slå hardt ned på det hvis kartleggingen også viser at noen prøver å ha slike dobbeltroller, som vi har sett at har forekommet tidligere.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det kan ikke være noen som helst tvil om at barn som trenger beskyttelse og omsorg fra barnevernet, får det tilbudet de har krav på, og ikke et dårligere tilbud fordi noen skal tjene penger på det. Likevel velger altså regjeringspartiene i dag ikke å støtte SVs forslag om å granske dobbeltroller i barnevernet og få på plass sterkere lovverk. Jeg vil spørre statsråden om hun kan si at de tiltakene departementet viser til, er nok, og om hun kan garantere at det vil hindre dobbeltroller i barnevernet også i framtiden.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil gjerne understreke at jeg synes det er et prisverdig initiativ SV har kommet med, men framfor at vi skal sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en NOU, som gjerne tar opp til to år, satte vi i gang med kartleggingen med en gang. Kartleggingen er nå gjennomført, så egentlig er SVs forslag, som ligger til behandling i dag, kvittert ut. Så har vi et regelverk, ikke minst forvaltningsloven, som skal regulere dette, men vi går gjennom praksisen, vi går gjennom for å sørge for at både arbeidsgivere og ansatte skal være klar over det ansvaret de har. Vi vurderer nå dette registeret. Så her må vi jobbe og komme med flere tiltak og forslag, slik at vi sørger for at dette ikke skal skje.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kari Henriksen (A) []: Jeg har behov for å knytte noen kommentarer til noen av de uttalelsene som har kommet her fra talerstolen, bl.a. om at Arbeiderpartiet angriper de private. Arbeiderpartiet har aldri angrepet de private. Vi har angrepet den politikken som gir de private stort spillerom, og det er en helt annen sak.

Så vil jeg peke på at noen har kommentert at dette er en avsporing av debatten, og at vi snakker om mange saker. Her snakker vi om habilitet, og det Arbeiderpartiet har tatt opp i sine innlegg, har ikke handlet om selve saken, om dobbeltroller. Jeg vil sitere fra den rapporten fra Vista Analyse, som ble overlevert til regjeringa, og som de selv har bestilt:

«Det er også eksempler på at én leverandør har bindinger til en annen i form av mer eller mindre formalisert samarbeid, og at én og samme saksbehandler kan ha stillinger både i privat og offentlig barnevern, evt. andre offentlige etater som BUP. Bindinger til egen eller andres bedrifter gjør at konsulenten kan tjene økonomisk på å komme med noen anbefalinger fremfor andre. Dette kan reise spørsmål om motivasjonen for konsulentens anbefalinger, og det kan være svært krevende for den enkelte barnevernleder å avdekke hva som er realitetene».

Denne rapporten omhandler ikke bare det å ha et økonomisk forhold, men også om bindinger knyttet til det å ha andre oppgaver enn å jobbe i barnevernet. Så det handler ikke bare om penger. Det handler bl.a. også om rettssikkerhet, som jeg var inne på i mitt første innlegg, om prinsippet om minst effektive inngrep som går ut på at inngrep fra barnevernet ikke skal være mer omfattende eller inngripende enn det som er nødvendig for å sikre ønsket resultat. Nede hos oss på Sørlandet har vi hatt mange utfordrende barnevernssaker i det siste. Der har det i den offentlige debatten blitt reist spørsmål ved om det er en god nok kontroll av private barnevernstjenesters tjenestetilbud. Det er ikke en kritikk av dem som leverer tjenestene, men det er en kritikk av det systemet som skal håndtere den kontrollen.

Vi er helt enig i at barn som sviktes av sine nærmeste, fortjener det beste fra fellesskapet, men det er motstridende hensyn når en ønsker å blande det offentlige med det kommersielle, private. Arbeiderpartiet mener da at det ikke er nok med kartlegging, og det er heller ikke tilstrekkelig med et overdrevet anbudsbyråkrati. Det går mest ut over ideelle aktører.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Først må jeg bemerke en ting fra denne debatten, angående tidsperspektivet og det å handle raskt. Der tror jeg det er viktig å understreke at SV både foreslår en bred gransking, som ikke minst også inkluderer om kommersielle interesser kan ha påvirket konkrete barnevernssaker, som i så fall er ekstremt viktig å få fram i lyset, og i tillegg ber vi om strakstiltak for å gjøre rolleblanding i barnevernet umulig.

Jeg må si det er bekymrende å høre at statsråden på Stortingets talerstol ikke kan garantere for at hensynet til barnas beste alltid blir vektet tyngst, uten å bli påvirket av kommersielle interesser. Dobbeltroller i barnevernet er en av mange avsløringer som viser hvordan kommersielle interesser og profitt står i veien for barnas tilbud. For eksempel sier Riksrevisjonen nå nylig at private beredskapshjem medfører en fare, og vi vet at fire av de fem store kommersielle barnevernskonsernene er kontrollert av internasjonale oppkjøpsfond registrert i skatteparadis. Med andre ord forsvinner milliarder som skulle gått til et bedre tilbud til barna, ut av landet.

Derfor må jeg stille høyresiden et spørsmål, om de etter alle disse avsløringene som kommer på løpende bånd, fortsatt mener at barnevernet er egnet for marked og profitt, eller om høyresiden etter hvert kan innrømme at akkurat denne tjenesten skal vi kanskje la være, den skal vi kanskje la fellesskapet utføre. Den skal vi kanskje la være – uten noen som helst tvil om hva slags hensyn som settes først, nemlig hensynet til barna. Det hadde jeg håpet på at vi kunne diskutere i dag, men vi får heller ta den kampen videre.

Kristin Ørmen Johnsen (H) []: Jeg har lyst til å lede oppmerksomheten til organisasjonen Forandringsfabrikken. Den består av tidligere barnevernsbarn, som reiser rundt og forteller om sine opplevelser i barnevernet. De har faktisk møtt så mange som 1 200 barnevernsbarn. De har delt kunnskap om hvordan det er å være barnevernsbarn, enten det er i kommunal, ideell eller privat regi. Det de er opptatt av, er hvordan det er å være barn i barnevernet. De er opptatt av flytting av barn – ofte dem selv – ydmykelser, grensesetting, rus osv. Når man først åpner debatten om dobbeltroller, og man også her begynner å legge inn ideologiske betenkninger med hensyn til privat/ikke-privat, synes jeg vi faktisk må diskutere opplevelsen til noen av disse barna som har vært i barnevernet. Det er faktisk helt borte her i dag.

Jeg mener at det Arbeiderpartiet gjør, er et angrep på de private og dem som jobber der, og det skapes en fortelling om at det arbeidet de gjør, ikke er kvalitativt på samme nivå som det de gjør i det ideelle eller offentlige. Jeg savner en dokumentasjon på det.

Vi er alle enige om at dobbeltroller ikke skal forekomme. Statsråden har sagt her i dag at det ikke er dokumentert at det er dobbeltroller. Det som er så fint, er at avdekkes det uregelmessigheter når private eller ideelle ikke gjør det de skal, kan man faktisk si opp disse avtalene.

Jeg savner rett og slett at vi får en debatt, som SV var innom her, om hvordan det faktisk er å være barn i barnevernet i dag og fokusere mer på kvaliteten. Jeg har iallfall ikke sett noen dokumentasjon på at den er dårligere eller bedre i de kommunale, private eller ideelle.

Presidenten: Representanten Freddy André Øvstegård har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tror alle i denne salen er opptatt av at barnevernsbarna skal få det beste tilbudet de kan få, men så er vi litt uenige om hva slags virkemidler man skal bruke for å oppnå det. Enkelte av oss mener også at hvordan vi organiserer barnevernet, har noe å si for hva slags barnevern vi til slutt får ut til barna.

Så må jeg bare knytte en rask kommentar til komitélederens innspill her om disse organisasjonene for barnevernsbarna. Da er det interessant at den beskjeden vi får fra både BarnevernsProffene i Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn, er at de ikke ønsker den kommersialiseringen og profitten som har utviklet seg i barnevernet de siste årene. Jeg mener faktisk at de dobbeltrollene vi har sett utvikle seg i barnevernet nå den siste tiden, er en del av det større bildet, og da mener jeg det er riktig at vi tar det opp her på Stortinget.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Det er viktig for meg å understreke, siden SV tydeligvis ikke hørte at jeg begynte innlegget mitt i sted med å si det, at det er kun én ting som skal være førende for det arbeidet som gjøres i barnevernet, og det er barnets beste. Prinsippet om at barnets beste skal ligge til grunn for de vedtak som fattes, og innenfor forsvarlige økonomiske rammer, er det barnevernet jobber ut fra.

Da jeg satt i familie- og kulturkomiteen mens SV ledet Barne- og familiedepartementet, var det mange saker vi leste om i pressen, om det jeg rett og slett vil kalle cowboyer, som drev på innenfor barnevernet. Jeg må si at det har skjedd en stor bedring. Det er helt umulig i dag å gå inn i barnevernet med dobbeltroller og drive institusjoner ut fra et perspektiv om bare å tjene penger. Det var institusjoner det jobbet dørvakter på, som ikke hadde noe barnevernfaglig kompetanse, ingen utdannelse. Jeg snakket med et av disse barna i forrige uke. Det var en sterk historie. Der brukte de makt, der brukte de tvang, der jobbet det altså folk uten barnevernfaglig kompetanse, og rusen florerte på institusjonen. Da var det SV som styrte barnevernet.

Vi har hatt en kartlegging av dobbeltrollene. Den er nettopp ferdig. Der viser det seg at det er ingen dobbeltroller, så vidt vi kan se i de registrene vi sjekker opp mot, blant Bufetats ansatte.

Jeg synes det er litt trist når Arbeiderpartiet og SV så til de grader snakker ned det private barnevernet. Jeg var for noen dager siden og besøkte en privat barnevernsinstitusjon og pratet med de folkene som går på jobb for å hjelpe disse ungene. Når de da hører politikere som prater ned verdien av det arbeidet de gjør, akkurat som det ikke er like mye verdt fordi de har bestemt seg for å jobbe for en barnevernsprofitør som bare er ute etter å tjene penger på ungene, da forstår jeg at de føler at det er litt vanskelig å gå og gjøre en like god jobb for disse barna.

Jeg synes det er synd at det ikke er tilbudet til barna som skal være førende for det tilbudet vi legger til rette for. Disse ungene er forskjellige, og de har veldig ulike behov. Da må vi legge til rette for et mangfold av aktører, sånn at tjenesten kan være skreddersøm for hvert enkelt barn, sånn at hvert enkelt barn får den hjelpen de har krav på, og har muligheten til å klare å stable på plass et liv også når de er ferdige i barnevernet.

Kari Henriksen (A) []: Jeg vil bare komme med en oppklaring til komitéleder Ørmen Johnsen. I motsetning til statsråden har Arbeiderpartiet aldri sagt at de kommersielle leverer bedre tjenester enn de private. Det har statsråden uttalt, men hun har i brev til Stortinget sagt at det ikke finnes dokumentasjon på det – og det er helt ok.

Det er et spørsmål om ideologisk politikk. Høyresida forsøker å få det til å framstå som om den ideologiske politikken er på en annen planet enn den praktiske politikken som høyresida driver. Kan jeg da tolke det sånn at den praktiske politikken som høyresida holder på med, ikke har grunnlag i politisk ideologi? Da begynner jeg i hvert fall å lure på Fremskrittspartiets uttalelser – ikke se på hva vi gjør, men se på programmet vårt. Den argumentasjonen faller på stengrunn.

Det vi har vært vitne til her i dag, er at høyresida skaper en retorikk og argumentasjon som venstresida aldri har fremmet. Arbeiderpartiet har i hvert fall ikke brukt en retorikk som kritiserer at det er kommersielle aktører inne på barnevernsida. Vi har vært uenig i mengden, vi har vært uenig i innretningen, og vi er uenig i at regjeringa etablerer et virkemiddelapparat som faktisk øker det kommersielle innslaget framfor å redusere det.

Spørsmålet her gjelder tillit til barnevernet. Spørsmålet her er hvordan vi skal håndtere det at hver eneste dag reiser det barn fra hjem der de er forsømt, tar på seg ranselen, går på skolen, vet at de blir utstøtt, vet at de blir mobbet, vet at de blir neglisjert. Den tilliten disse barna skal ha til staten, den tilliten disse foreldrene skal ha til staten, og den tilliten tjenesten skal ha til sin egen virksomhet, er det som er kjernen i dette spørsmålet. Da mener venstresida, og Arbeiderpartiet, at den tilliten blir vanskeligere å opprette når vi har likestilt kommersielle og offentlige aktører innenfor denne tjenesten. Det er bra at regjeringa kommer med en styrking av regelverket. Det er vi for. Vi er for at regjeringa sier at det ikke skal finnes dobbeltroller. Det vi kritiserer, er at de lener seg litt tilbake og ikke vil ha sterkere virkemidler – og det er en real, politisk forskjell.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel