Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [11:21:20 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke forslagsstillerne for et viktig og bra forslag. Rent vann
er helt livsnødvendig for oss alle. Det er viktig for mennesker,
for naturen, det er viktig for næringslivet, og vi vet at vann-
og avløpsanleggene i Norge har et enormt vedlikeholdsbehov framover.
Vi vet at klimaendringene fører til et stort behov for å sikre slik
viktig infrastruktur, og vi vet også, så viktig som vannet er, at
det også kan være et stort forretningsmessig potensial for dem som
nå klarer å utvikle vannbransjen på en slik måte at mange flere
i verden som har behov for det, kan få en trygg og forurensningsfri
vann- og avløpssektor.
Dette henger litt sammen med den
første saken vi hadde i dag, synes jeg, der vi diskuterte hvordan
offentlig sektor og privat sektor skulle kunne samarbeide om viktige
ting for samfunnet, men også ting som kunne utvikle private bransjer
i Norge. Dette er et godt eksempel, for her ber man altså om noen
tiltak og incentivordninger fra statens side for å tilrettelegge
for kommunenes viktige rolle som god leverandør av vann- og avløpstjenester
framover. Da sier bransjen at de har behov for støtte til bl.a.
et senter der man kan utvikle dette, og at man har et spleiselag
mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Da trenger vi
en modell for hvordan dette skal utvikles framover, for her er det
store interesser og ansvar for det offentlige og også viktige interesser
som privat sektor kan hjelpe oss med.
Jeg var glad da jeg leste i Vannspeilet
nr. 2-2017 at det er inngått et samarbeid mellom regjeringen og
støttepartiene om 2,5 mill. kr i statlig støtte, sånn at man i hvert
fall på et vis kan komme i gang med noe av dette nå. Jeg håper virkelig
at man har tenkt å etablere dette senteret, for dette er et typisk
eksempel på godt samarbeid mellom private og offentlig sektor, med
tiltak som kan komme oss alle sammen til gode. Det trengs store investeringer
her framover, og de store investeringene i kommunal sektor er dekt
gjennom vann- og avløpsgebyrene. Men hvis vi skal kunne utvikle
bransjen slik at dette ikke blir for dyrt, og man skal klare å få
det til uten at gebyrene blir altfor høye, trenger man dette samarbeidet
for å utvikle framtidas teknologi. Så jeg håper på at dette kommer
til å fortsette.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Stine Renate Håheim (A) [11:24:36 ] : Først takk til forslagsstillerne
fra Venstre og takk til saksordføreren. Jeg tror jeg kan stille
meg bak hvert eneste ord, så da kan jeg prøve å gjøre dette innlegget
kort.
Vann er helt avgjørende for at samfunnet
vårt skal kunne fungere. Vi tar det som en selvfølge at det er rent og
godt vann i springen. Men du skal ikke så langt ut over landets
grenser før du oppdager at det er langt fra en selvfølge.
Fram til 2030 anslår Norsk Vann
at det er et investeringsbehov i vann- og avløpstjenestene på 490 mrd. kr, og
vi vet at klimaendringene fører til større problem med overvann,
som igjen forsterker problemene med dårlig ledningsnett. Vi ligger
langt bak det tempoet som regjeringen har satt som mål for utskifting
av ledningsnettet. Arbeiderpartiet er derfor enig med forslagstillerne
i at det kan være fornuftig at staten er med og tar en mer aktiv
rolle, særlig når det gjelder forskning og teknologiutvikling. Vi
vil derfor stemme for forslaget som Venstre i utgangspunktet har
fremmet, men som nå flere partier står bak, og vi tror det kan være
fornuftig å få til et spleiselag mellom stat, kommune og leverandørindustri.
Jeg vil også takke komiteen for
et godt samarbeid i fire år. Det har vært en fryd å krangle og diskutere
med alle komiteens medlemmer. Jeg ønsker både komiteen og statsråden
som er til stede, en riktig god sommer.
Bjørn Lødemel (H) [11:26:16 ] : Forslagsstillarane ber om at
regjeringa legg fram eit forslag om ein norsk modell for eit program
for teknologiutvikling i vassbransjen som eit spleiselag mellom
staten, kommunane og leverandørindustrien.
Dei peikar på at vassbransjen står
framfor store utfordringar i arbeidet med å levere tilfredsstillande
vass- og avløpstenester framover. Ifølgje rapporten Investeringsbehov
i vann- og avløpssektoren, gjeven ut av Norsk Vann i 2013, er det
estimert eit investeringsbehov fram til 2030 på 490 mrd. kr, og
forslagsstillarane viser til at utviklinga i innovative og kostnadseffektive
løysingar kan gje store innsparingar ved både investeringar og drift,
og dermed lågare gebyr på sikt for innbyggjarane.
Forslagsstillarane meiner òg at
staten må ta ei meir aktiv rolle på dette viktige samfunnsområdet
og bidra med etablering av forskings- og teknologiutviklingsprogram
innanfor vatn og avløp.
Kommunane finansierer hovudsakleg
nødvendige investeringar på vass- og avløpsområdet gjennom gebyr frå
abonnentane og belastar ikkje statsbudsjettet. Dei store investeringane
vil føre til dyrare vass- og avløpstenester framover for innbyggjarar
og næringsliv, og ein samla komité meiner det bør satsast på å utvikle
meir kostnadseffektive og berekraftige teknologiske løysingar på
vass- og avløpsområdet for å få best mogleg og billigast mogleg
tenester framover.
Ein samla komité viser òg til omtale
i kommuneproposisjonen for 2018, der regjeringa omtalar ei ny drikkevatnforskrift
med krav om å ta omsyn til drikkevatnet i kommunale planar, og viser
til at det er fastsett ny drikkevatnforskrift, som blei sett i kraft
1. januar 2017. I den blir det stilt eksplisitte krav til kommunane
om å ta omsyn til drikkevatn når dei utarbeider arealdelen av kommuneplanen
og reguleringsplanar, og når dei gjev løyve etter relevant regelverk.
Komiteen viser òg til at kommunane
om nødvendig skal ta initiativ til interkommunalt samarbeid for
å vareta omsynet til drikkevatn der vassforsyningssystemet ligg
i fleire kommunar.
Kommunane skal også samarbeide med
vassverkeigarar og vurdere om det er behov for restriksjonar for
å beskytte råvasskjelder og vasstilsigsområde. Fylkeskommunen skal
på ein tilsvarande måte ta omsyn til drikkevatn når dei utarbeider
regionale planar.
I samsvar med vass- og avløpsanleggslova
er det kommunane som i hovudsak eig vass- og avløpsanlegga i Noreg.
Ansvaret for rehabilitering og eit eventuelt program for teknologiutvikling
for å få gjort dette ligg difor på kommunane. Det er kommunane,
som eigarar av vass- og avløpsanlegga, som organiserer og eventuelt
inngår samarbeid for å få til naudsynt teknologiutvikling. Difor støttar
vi heller ikkje dette forslaget.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:29:20 ] : Vann er et overflodsgode
– jeg holdt på å si overvannsgode – i Norge. Vi kan tillate oss
nærmest å sløse med vann. Men samtidig er vi kritisk avhengig av
godt drikkevann og en leveringsdyktig vannbransje.
Vannkrise og klimaendringer står
begge på listen over de fem største risikofaktorene for verdens
befolkning i en rapport fra World Economic Forum. Og FNs bærekraftsmål
understreker viktigheten av vann og sanitær.
Vi er derfor enig med forslagsstillerne
fra Venstre i at det er en god idé å få fram et forslag om en norsk
modell for et program for videre teknologiutvikling i denne bransjen,
og da som et spleiselag mellom stat, kommune og leverandørindustri.
Vi kjenner godt til problemet med vannforsyning og de utfordringene
og kostnadene som ligger i det, fra Karmøy kommune, der jeg kommer fra,
med drift, rensing og transport og å sørge for godt nok trykk og
ikke minst reparere lekkasjer.
Men mange av kommunene i Norge har
overflatevann, slik at kravet til vannbehandling i Norge er viktig. Selv
om vi har mye vann, er det mye regnvann, som krever behandling.
Derfor i dag å kunne finne gode ideer i andre bransjer og finne
nye løsninger, en slags synergi, på hvordan vi kan videreutvikle
dette, tror vi er veldig viktig. Et av de viktigste kjennetegnene
på et i-land er å kunne skille rent vann fra avløp. Det må vi ha
et veldig høyt fokus på – det dreier seg om folkehelse og ikke minst
økonomi og kommunedrift.
Dette er en god sak, og vi gir vår
fulle tilslutning til forslaget.
Så vil jeg på samme måte som andre
takke president, statsråd og komité for et hyggelig og godt samarbeid
i fire år, og ønsker god sommer videre.
Heidi Greni (Sp) [11:31:53 ] : Senterpartiet deler forslagsstillernes
ønske om et sterkere statlig bidrag for å bedre forholdene i vann-
og avløpsbransjen. Senterpartiet har fremmet et representantforslag
på samme område, som var til behandling i Stortinget forrige uke. Vårt
forslag om en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren ble dessverre
ikke vedtatt, men jeg tror en slik lov likevel vil presse seg fram.
Venstres representanter foreslår
et teknologiutviklingsprogram for vannbransjen som et spleiselag mellom
staten, kommunene og leverandørindustrien. Det er et forslag som
får Senterpartiets og stortingsflertallets støtte.
Statsråden sier i sitt brev til
komiteen at alle direkte berørte departement fullt ut deler oppfatningen
av at det er nødvendig med tiltak for utskifting og utbedring av
ledningsnettet for vann og avløp. Ny teknologi som kan gjøre det
enklere og billigere å rehabilitere ledningsnettet, er derfor både
nødvendig og sterkt ønsket.
Det er bra statsrådene i Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og
Klima- og miljødepartementet er enig i representantforslagets intensjoner,
men jeg synes nok de også burde vist forståelse for at oppgaven
er så stor og så utfordrende at den krever et bredt samarbeid mellom
stat, kommune og næringsliv.
Det er riktig at det er kommunene
som har ansvaret for det meste av vann- og avløpsnettet, og at det
finansieres gjennom gebyr etter selvkostprinsippet. Men det må til
et bredt samarbeid for å få til den nødvendige teknologiutviklingen,
og det er helt naturlig at staten tar del i dette.
Dette er ingen ny sak for regjeringen.
Jeg har nevnt representantforslaget fra Senterpartiet om å få en
sektorlov for vann- og avløpssektoren. Ved Stortingets behandling
av folkehelsemeldingen i juni 2015, ba en samlet helse- og omsorgskomité
om det samme. Et mindretall fremmet i NOU 2015:16 fra Overvannsutvalget
et tilsvarende forslag.
Jeg mener forslaget som er fremmet
om å etablere et forsknings- og teknologiutviklingsprogram der det
i startfasen er et delt ansvar mellom stat og kommune, er nødvendig
for å få gjort noe på dette feltet. Det er riktig som statsråden
sier, at tiltak som iverksettes, kan finansieres gjennom økte kommunale
gebyrer, men det er også helt naturlig at staten er en bidragsyter
i både finansieringen og organiseringen i en oppstartsfase.
Det er enighet mellom ulike departement
og partiene på Stortinget om at det må gjøres noe for å sikre kvaliteten
og stoppe lekkasjer i vann- og avløpsnettet. Jeg ville trodd at
det skulle borge for enighet om tiltak for forbedring også. Slik
er det ikke. Regjeringen og regjeringspartiene unndrar seg ansvaret
for å bidra til løsninger. Slik har det dessverre vært når disse
sakene har vært til behandling. Heldigvis har vi nå en flertallsinnstilling, som
jeg går ut fra vedtas. (Presidenten klubber.)
Til slutt vil jeg takke alle for
et godt samarbeid gjennom fire år og ønsker god sommer!
Presidenten: Det
er hyggelig med gode ønsker, men de må også foretas innenfor taletiden!
André N. Skjelstad (V) [11:35:18 ] : For oss i Venstre er dette
en gledens dag, der vi får med oss flertallet på en opprettelse
av et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag
mellom stat, kommuner og leverandørindustri. Venstre er teknologioptimister,
og vi tror at dette kan bli veldig bra.
Vannbransjen er en teknologitung
bransje og har et stort potensial til å utvikle og ta i bruk ny
kunnskap og ny teknologi. Dessverre er det per dags dato slik at
det ikke foreligger noen nevneverdige incentiver til å satse på
forskning og teknologiutvikling i vannbransjen. Investeringene må
økes i årene framover. Besparingspotensialet ved utvikling av bærekraftig
og kostnadseffektiv teknologi er stort.
Programmet bør i en oppstartsfase
være et delt ansvar mellom stat og kommuner, eventuelt med bidrag fra
leverandørindustrien. Programmet bør i hovedsak etter hvert finansieres
med årlige, øremerkede bidrag over vann- og avløpsgebyret. Det vil
innebære en marginal økning av vann- og avløpsgebyret for den enkelte husstand,
men vil på sikt innebære mer kostnadseffektive løsninger og dermed
lavere gebyr totalt. En finansiering over vann- og avløpsgebyret
kan la seg gjøre ved revisjon av lov om kommunale vann- og avløpsanlegg.
Kommunene står overfor store investeringsbehov framover.
Det vet de fleste av oss som har sett hva kommunene sliter med,
ikke minst med store lekkasjer på spesielt avløpsrør og også på
vannanlegg. Derfor er dette også nødvendig med hensyn til den økende
befolkningsveksten og i tillegg for å takle klimautfordringene og
håndtere det store vedlikeholdsetterslepet.
I dag finansierer kommunene i hovedsak
nødvendige investeringer på vann- og avløpsområdet gjennom gebyrer
fra abonnentene, og belaster ikke statsbudsjettet. Dette går som
sagt på selvkost.
Økte investeringer vil føre til
dyrere vann- og avløpstjenester framover for innbyggere og næringsliv,
men på sikt vil dette bli langt rimeligere. Derfor er jeg glad for at
komiteen deler Venstres syn på at det bør satses på å utvikle mer
kostnadseffektive og bærekraftige teknologiløsninger på vann- og
avløpsområdet. Dette vil gi oss et grunnlag for bedre og rimeligere
tjenester framover.
Så er det spennende at vi gjennom
revidert budsjett også fikk på plass senteret på Ås. Det handler
også om å kunne gå videre framover. Og så vil jeg gjerne få trekke fram
jobben til Ketil Kjenseth, som har holdt på med dette i fire år.
Han har stått på, og dette har han hatt stor tro på, og i dag kommer
vi skrittet videre.
Til slutt kan også jeg – innenfor
taletiden – ønske god sommer.
Presidenten: Neste
taler er statsråd Per Sandberg, som begynner å få en ytterligere
bred portefølje.
Statsråd Per Sandberg [11:38:24 ] : Det er ikke noen tvil om
at tilgang på nok helsemessig trygt drikkevann er noe vi alle sammen
er avhengig av. Vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur.
Når man da tillater seg å peke på at det er kommunene som har ansvaret,
er også det viktig, for det er kommunene som har ansvaret og er
nærmest når det gjelder at innbyggerne har tilgang på vann- og avløpstjenester.
Som oftest eier og driver kommunene disse tjenestene selv, i tråd
med vass- og avløpsanleggslova.
Drikkeforsyningen i Norge er i all
hovedsak god. Det er viktig å peke på det også. Men ifølge rapporter
fra Mattilsynet, bransjen selv og Rådgivende Ingeniørers Forening
har vi mange steder store utfordringer med gammelt og dårlig ledningsnett,
både på vann- og avløpssiden. Man trenger ikke være rakettforsker
for å forstå at det lekkasjetapet vi har fra vannledningene mange steder
er stort, og det samme er risikoen for ledningsbrudd, med de ulempene
og kostnadene det medfører.
Dette medfører fare for å få forurenset
vann inn på drikkevannsnettet. På avløpssiden medfører innlekking av
fremmedvann til at mer vann må renses, med de ulempene og kostnadene
som det medfører. Dessuten fører det til et stort kostnadstap at
man har lekkasje fra friskt drikkevann. Derfor fastsatte regjeringen
konkrete mål om å øke utskiftingstakten for ledningsnettet for drikkevann
i de nasjonale målene under protokoll om vann og helse. Dette har
vi fulgt opp ved å fastsette tydeligere krav til drift og planmessig
vedlikehold av ledningsnettet i drikkevannsforskriften som trådte
i kraft fra nyttår i år.
Norsk Vann, en viktig aktør, har
tatt initiativ til et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi
i tilknytning til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
på Ås. Vi ser dette klart i sammenheng med representantforslaget.
Ny teknologi vil sannsynligvis kunne bidra til betydelig mer effektiv
rehabilitering av gammelt og dårlig ledningsnett. Det vil også kunne
bidra til å møte en av de viktigste utfordringene på drikkevannsområdet,
samtidig som smartere teknologi vil kunne redusere kostnadene ved
rehabilitering.
Men som nevnt: Det er kommunene
som har ansvaret for at innbyggerne har tilfredsstillende vann-
og avløpstjenester, og i samsvar med dette er det kommunene, som
er eierne, som må føre fram ansvaret og kostnadene for de nødvendige
teknologiske utviklingene og fornyelsene på området.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Heidi Greni (Sp) [11:41:38 ] : Statsråden sier at ansvaret
for rehabilitering av vann- og avløpssystemet ligger til kommunene,
og det er helt riktig. Men jeg oppfatter at han mener at etablering
av et eventuelt program for teknologiutvikling også må ligge til
kommunene, og at det er kommunene som må organisere og eventuelt inngå
samarbeid for å få til nødvendig teknologiutvikling. I gjentatte
debatter i Stortinget og i flere forslag er det bedt om at staten
tar et større ansvar for å komme i gang med nødvendig oppgradering
av ledningsnett og avløp. Et av forslagene er å få fremmet en egen
lov for vann- og avløpssektoren, slik det er i mange andre land. Mener
statsråden spørsmålet om vannforsyning og vannkvalitet er et område
som staten ikke i det hele tatt skal legge seg borti – det være
seg gjennom etablering av lovverk eller gjennom samarbeid med kommuner og
teknologibransjen om et teknologiutviklingsprogram for vannbransjen?
Statsråd Per Sandberg [11:42:42 ] : Nei, det var ikke det jeg
sa. Det nasjonale ansvaret er av akkurat like stor betydning som
kommunenes. I dag er det slik at det er kommunene som har ansvaret
for vann- og avløpssektoren, og det betales av innbyggerne i kommunene
til selvkostpris, men det er klart at enhver regjering har et betydelig
ansvar, et overordnet nasjonalt ansvar, for at vi har et sikkert
nett. Som jeg sa fra talerstolen, vedtok regjeringen, den 22. mai
2014, nasjonale mål for vann og helse. De er utformet med de kravene
som ligger til grunn. Så viser jeg også til det som skjer på universiteter når
det gjelder dette.
Jeg hører det er flere som nevner
vedtak og representantforslag. Undertegnede fremmet selv et representantforslag
i denne salen i 2003–2004 som jeg tror at alle som er opptatt av
vann- og avløpsnettet, kanskje burde plukke opp og trekke fram i
denne debatten, for dette er et viktig område.
Karin Andersen (SV) [11:43:49 ] : Jeg husker forslaget godt,
jeg, for vi satt i komité sammen. Poenget med dette forslaget er
å følge opp det, men også samtidig å ta i bruk det utviklingspotensialet
som ligger her for norsk vannteknologi og kompetanse i private bedrifter
til å kunne gjøre nytte av dette. Det er jo ikke helt eksepsjonelt
at staten bidrar i et teknologi- og forskningsløft på ulike områder,
så jeg sliter med å forstå begrunnelsen for hvorfor man ikke vil
være med på dette, når vi her ser en god mulighet til å utvikle
grønn teknologi også i Norge, som til og med kan være et godt bidrag
til eksportmarkedet, og der man kan løse viktige vann- og avløpsproblemer
som andre har.
Statsråd Per Sandberg [11:44:51 ] : Det er jo ikke slik at
man avviser på noen slags måte. Jeg mener faktisk at regjeringen
og alle ansvarlige politikere bør legge betydelig mer vekt på dette
området, både på forskning og på utvikling av ny teknologi. Ny teknologi
finnes også i stor grad når det gjelder dette, men så har vi altså
store aktører i dag som har betydelig kompetanse også. Norsk Vann,
som er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen
i Norge, eies nettopp av kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunens driftsassistanser
og noen private samvirkevannverk, og der sitter det betydelig kompetanse.
Så peker jeg i tillegg på at Norsk Vann i samarbeid med bl.a. Oslo
og NMBU på Ås har et pågående arbeid for å etablere et nasjonalt
kompetansesenter for ledningsteknologi på Ås, og da er man også
inne nasjonalt med hensyn til dette. Og så er jeg helt enig i at
dette må bli et samarbeid mellom alle aktørene som har et ansvar
for dette.
Ola Elvestuen (V) [11:46:07 ] : Litt i samme retning: Det er
i forslaget vist til at 390 mrd. kr skal investeres i det norske
ledningsnettet fram mot 2030. Internasjonalt er jo summene helt
enorme på det som er behovene for å rehabilitere og ytterligere
utvikle vann og avløp. Her har vi også en tung leverandørindustri,
og det må jo være et mål at Norge tar sin andel av de internasjonale
investeringene. Mitt spørsmål er: Ser man i hvert fall at staten
kan bidra, slik at man får lov til å bruke en liten del av vann-
og avløpsgebyret til å opprette et slikt teknologisenter?
Statsråd Per Sandberg [11:46:51 ] : Dette er ikke vurderinger
som regjeringen har gjort, men det er klart at det er helt nødvendig
med investeringer framover. Jeg synes faktisk 390 mrd. kr høres
noe naivt ut – jeg tror nok at investeringsbehovet er større enn
som så. Når en tenker tilbake på det som skjedde på 1990-tallet,
da kommunene ble pålagt en betydelig reinvestering i og modernisering
av sitt vann- og avløpsnett – særlig når det gjaldt rensing – kom
man jo ikke i mål den gangen heller. Jeg synes å huske at i 2002–2003–2004
hadde man et forfall på dette nettet, denne infrastrukturen, på 5 pst.
i året, og det er klart at når formuen, verdien av denne infrastrukturen
nærmer seg 1 000 mrd. kr, blir forfallet betydelig. Derfor burde
det kanskje være i alles interesse at man nå la på plass finansieringsordningen, så
vi først og fremst tok igjen etterslepet. Så får man starte rehabiliteringen
og fornyingen deretter.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
De talere som heretter får ordet,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [11:47:59 ] : Vi startet dagen i dag med
å diskutere hvordan det offentlige kan samarbeide med privat sektor
om velfungerende markeder, og dette er et strålende eksempel på
hvordan man kan gjøre det. Da er plutselig regjeringen imot. Det
er litt rart. Jeg syns det blir litt god dag mann økseskaft. Jeg må
da bare vise til merknadene som flertallet har, der vi nevner Norsk
Vann, som vi selvfølgelig er kjent med. Som saksordfører har jeg
samarbeidet tett med dem om disse merknadene, og vi nevner i våre
merknader nettopp dette planlagte senteret på Ås, som skal stimulere
til utvikling av framtidsrettet ledningsteknologi for å kunne gjennomføre
de enorme investeringene i ledningsnettet på en kostnadseffektiv,
bærekraftig og innovativ måte. Eksempelvis er det behov for videreutvikling
av ulike gravefrie metoder for ledningsfornyelse, som er typisk
grønn teknologi, som vil være et fantastisk tilskudd og gjøre det
utrolig mye enklere å få gjort noen av de operasjonene som er helt
nødvendige, og – som også statsråden pekte på – der det henger mye
etter. Her er det behov for både å gjøre en stor jobb og for å utvikle
teknologi. Her kan staten, kommunene og privat sektor samarbeide
veldig godt.
Jeg syns det blir veldig stusslig
at man ikke kan si at jo, dette gjør vi, når det ligger klart og
det til og med står i Vannspeilet at regjeringen og samarbeidspartiene
7. juni bevilget 2,5 mill. kr nettopp til dette senteret, som de
nå står og sier at nei, det kan de ikke være med på. Det er mystisk
hvordan dette blir politisert på en veldig negativ måte, når Norsk
Vann sier at ja, det er dette vi ønsker å dra i gang, og man nå
til og med har forhandlet fram penger til det. Jeg håper virkelig
at det ikke er en engangsforeteelse, at man nå kommer i gang, at
man setter i gang med dette, for dette er ikke store penger over
statsbudsjettet, men det kan bli store penger å spare for forbrukerne,
og norsk næringsliv kan få et viktig løft med dette.
Det er også viktig, som representanten
Elvestuen var oppe her og sa, at vi også kan få muligheter til å
øremerke et lite bidrag over vann- og avløpsgebyret for å utvikle dette
videre. Det er kjempeviktig. SV er helt for at vi gjør det. Men
jeg får ikke sammenheng i at regjeringspartiene nå ikke er med på
dette forslaget når de i budsjettforhandlinger har gått med på nettopp
å finansiere noe av dette.
Ola Elvestuen (V) [11:51:18 ] : Jeg skal ikke forlenge debatten,
men prøve å være litt kort. Vann og avløp er på mange måter kommunenes
hemmelige tjenester. Men det er et viktig arbeid som gjøres. Det
er umulig å tenke seg at man i det hele tatt har kommuner og tettsteder
uten at man har kontroll på vann og avløp.
Det er store summer det er snakk
om. Det er her anslått 490 mrd. kr i investering for å oppgradere
ledningsnettet i Norge fram mot 2030, men her er det også besparelser
som går utover det som bare gjelder ledningsnettet. Jeg hadde gleden
av å være byråd i Oslo med ansvar for vann og avløp, og da vi gjennomførte
Midgardsormen – den største utbyggingen av avløpsvannet i Bjørvika
– så kunne det gjøres fordi man hadde utviklet ny teknologi med
gravefrie løsninger, slik at arbeidet kunne gjøres samtidig med
den byutviklingen som nå har pågått, uten at en måtte gjøre det
i rekkefølge. Det byen tjente på og sparte på en sånn løsning, er
enormt. Det er vanskelig i det hele tatt å kostnadsfeste hvor mye.
Så er det nye utfordringer. Det
er ikke bare vann og avløp. Det er også alt som gjelder klimatilpasning
som skal gjøres i årene framover. Det dreier seg om å finne nye
løsninger ikke bare ved å legge ting i rør, men også hente opp igjen
det som er lagt i rør, for å finne nye rensemetoder. Her er det
bekker og elver som gir et helt annet tilskudd til byer og tettsteder,
og kan ha en helt annen rolle i årene framover og i utnyttelsen
av de ressursene som er der, enten det er biogass eller å lage klimafotavtrykket
mindre. Men det viktigste er mulighetene som finnes internasjonalt.
Det er helt enormt med investeringer som skal gjøres med vann og
avløp internasjonalt, som skal gjøres med klimatilpasning, som skal gjøres
i nye megabyer som må få kontroll på vann og avløp. Det er viktig
at vi er med på den teknologiutviklingen, og at også norske bedrifter
og en norsk leverandørindustri kan ta sin andel av konkurransen
og mulighetene som er der.
Jeg er veldig glad for at komiteen
støtter forslaget, at vi nå kan se oppstarten på både forsknings-
og teknologiutviklingsprogram og for den enigheten vi har med regjeringspartiene
om en første oppstart på 2,5 mill. kr. Så jeg ser på dette som en
start, og så får vi se på hvordan vi finansierer. Her finnes det
jo finansiering, og det er det som er det positive, gjennom at man
kan bruke vann- og avgiftsgebyret noe mer kreativt. Det har ingen
betydning i den store sammenhengen, men resultatene og inntjeningen
kan bli enorme.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.