Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Greni (Sp) [10:02:07 ] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for et godt samarbeid ved behandlingen av representantforslaget
om endrede vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak.
I dag står vi overfor en situasjon
der andelen mottak drevet av ideelle og kommuner er synkende. Jeg
vil vise til Stortingets anmodningsvedtak 434:7 for 2015–2016, der
det framgår at ulike modeller for mottaksetablering skal vurderes
for å legge bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner
som ønsker å etablere og drive mottak. Da virker det motstridende
at vi har totalt åtte mottak igjen som drives av ideelle aktører
etter de siste nedleggelsene i 2017.
Et flertall i komiteen, alle bortsett
fra regjeringspartiene, er enig med forslagsstillerne i at det må
sikres en bedre balanse i tredelingen mellom ideelle, kommersielle
og kommunale driftsoperatører. For selv om det er et uttalt mål
å øke andelen kommunale og ideelle driftsoperatører, kommer en til
kort når en ser at godt drevne mottak i regi av ideelle aktører
blir lagt ned fordi UDI ifølge egne interninstrukser legger særlig
vekt på – eller, i praksis, kun vekt på – pris når de vurderer nedleggelser. Føringen
om at alle kategorier driftsoperatører skal være representert, må
hensyntas i mye større grad også ved nedleggelser av asylmottak.
Statsråden skriver i sitt svarbrev
datert 28. april at etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt,
og at det er nødvendig med kostnadseffektivitet og fleksibilitet
i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid.
Det er selvsagt nødvendig å ta hensyn
til kostnader knyttet til både opprettelse og nedleggelse av mottak, men
det er også viktig at kvalitet er et sentralt kriterium ved nedskalering
for å sikre at de kvalitativt beste mottakene bevares.
Et flertall i komiteen mener det
er uheldig når godt drevne mottak som har vært operative i mange
år, blir lagt ned fordi kun pris har vært avgjørende. Ofte er dette mottak
som har opparbeidet seg verdifull erfaring, kunnskap og kompetanse,
og som har et godt samarbeid med lokalsamfunnet. De ideelle aktørene
bringer med seg merverdier som er viktige i et samfunnsperspektiv.
God samfunnsøkonomi handler ikke
bare om innsparinger på kort sikt, men også om at fellesskapets
ressurser forvaltes på en ansvarlig måte. I så måte er det i samfunnets
interesse å sikre beboere ved mottak et verdig og meningsfylt liv,
slik at de blir godt integrert i samfunnet. På sikt vil dette være
kostnadsbesparende.
Et flertall i komiteen, alle bortsett
fra regjeringspartiene, ser behovet for en tydeliggjøring av hvilke
kriterier som skal vektlegges når mottakskapasiteten bygges opp eller
ned. Jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar at det utarbeides
klare kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak,
som sikrer en bedre balanse mellom kommersielle, kommunale og ideelle
driftsoperatører.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag? – Det skal representanten. Da har
representanten Heidi Greni tatt opp forslagene fra Senterpartiet
og SV.
Helga Pedersen (A) [10:05:43 ] : Høsten 2015 ble mottaksapparatet
satt under et veldig stort press. Det ble gjort en formidabel innsats
ute i felt av veldig mange – av berørte kommuner og ikke minst av
de ansatte i veldig mange mottak over hele landet.
Etter 2015 har man en rekke forbedrings-
og læringspunkter for dem som er ansvarlig for å håndtere den type
situasjoner. Det handler bl.a. om dialogen mellom stat og kommune,
som vi så mange steder var mangelfull. Vi så også eksempler i media
på at det ble etablert midlertidige mottak til veldig høy pris og
– dessverre – med dårlig kvalitet.
Nå er det lave ankomster. Da sier
det seg selv at mottak må legges ned, og at antall plasser skal
reduseres. Det er det ingen uenighet om. Det er heller ingen uenighet om
at pris og kostnadseffektivitet skal vektlegges. Men i en situasjon
der man nå har god oversikt, og der man har tid på seg, er det nødvendig
å legge føringer for hvordan denne nedbyggingen skal skje, og hva
slags mottak man skal ha med seg videre.
Da er det noe som vi i Arbeiderpartiet
mener er viktig å legge vekt på. Det ene er at man også når man
legger ned mottak, skal ha en god dialog med de berørte kommunene.
For det andre er det viktig at vi nå sikrer oss at vi har de beste
mottakene med oss videre – de som er gode på integrering, de som
jobber godt med returarbeid, og de som samarbeider godt med verden
utenfor. For det tredje er det viktig at vi har en god geografisk spredning
og tar hensyn til framtidig beredskap. Ikke minst er det viktig
ved de store grenseovergangene. Jeg må si at jeg er bekymret over
at man går så hardt til verks i nord. Vestleiren vurderes nå solgt,
og i Finnmark skal det om kort tid ikke være et eneste asylmottak
igjen. Hadde man vært i den situasjonen høsten 2015, hadde nok håndteringen
vært enda dårligere og enda mer på etterskudd enn det regjeringen
den gangen presterte.
Det er til syvende og sist et politisk
ansvar å legge føringene. UDI skal gjennomføre, men de politiske
føringene er det politikerne som må legge. Det at vi har denne saken
til behandling i dag, er et resultat av at regjeringen ikke har
gjort den jobben.
Bjørn Lødemel (H) [10:08:41 ] : I denne saka ber forslagsstillarane
om at det blir utarbeidt nye anbodskriterium for oppretting, vidareføring
og nedlegging av asylmottak, som sikrar kvalitet i tilbodet, og
som stimulerer til at talet på dei kommunale og ideelle driftsoperatørane
blir styrkt. I tillegg skal regjeringa sørgje for at kriteria ved
utveljinga for nedlegging av asylmottak tilfredsstiller kriteria
for opprettinga av asylmottak, og setje i verk tiltak for å styrkje
dei ideelle og kommunale driftsoperatørane sin del av asylmottaksmarknaden.
I dag er det slik at 70 pst. av
mottaka blir drivne av kommersielle aktørar, 8 pst. blir drivne
av ideelle, og 22 pst. blir drivne av kommunale. Delen av asylsøkjarar som
bur i mottak drifta av ideelle aktørar, har auka frå utgangen av
2015 og fram til april 2017.
Etablering og drift av mottak er
konkurranseutsett. Konkurranseutsetjiinga betyr at både ideelle,
kommersielle og kommunale aktørar kan melde si interesse for anbod.
Dette bidreg til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet
i eit system der kapasitetsbehovet kan svinge mykje på kort tid,
og mottakskapasiteten skal tilpassast behovet fortløpande.
I andre halvår 2015, då det kom
svært mange asylsøkjarar, blei mottakssystemet sett under betydeleg press.
Trass i dette blei det oppretta tilstrekkeleg med mottaksplassar,
slik at alle asylsøkjarane fekk tilbod om innkvartering.
Det er opp til UDI å vege omsynet
til eit kostnadseffektivt mottakssystem opp mot omsynet til å kunne
tilby asylsøkjarar lovpålagd innkvartering, og UDI har anledning
til å skjerme dyre mottak som dei meiner er viktige å halde på,
og å kunne leggje ned mottak med dårleg kvalitet sjølv om dei er
billige.
I dag eksisterer det allereie retningslinjer
for kommunikasjon med kommunane om oppretting og nedlegging av asylmottak,
og oppgåva med oppretting, drift og nedlegging av asylmottak er
gjeve til UDI av Justis- og beredskapsdepartementet. I dette ligg
eit ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som
til kvar tid eksisterer. Vi bør difor vere tilbakehaldne med å styrkje
enkelte typar driftsoperatørar si stilling i asylmottaksmarknaden
som går ut over andre, sidan det ikkje kan dokumenterast at ei slik
styrt differensiering vil styrkje kvaliteten i mottakstilbodet.
Det er heller ingen dokumentasjon
for at det finst ein eintydig samanheng mellom pris og kvalitet.
Det kan vere godt drivne mottak med god kvalitet og låg pris, og det
kan finnast mottak med høg pris og låg kvalitet.
Den detaljstyringa som forslaget
legg opp til, vil redusere handlingsrommet og fleksibiliteten til
UDI og vil truleg også gje staten auka utgifter til drift av statlege mottak.
Eit mindre fleksibelt mottakssystem betyr også risiko for at handteringa
av raske behov for opp- og nedskalering av mottakskapasiteten vil
bli vanskelegare.
Mazyar Keshvari (FrP) [10:11:54 ] : Det er opp til UDI å veie
hensynet til et kostnadseffektivt mottakssystem opp mot hensynet
til å kunne tilby asylsøkere lovpålagt innkvartering. UDI har anledning
til å skjerme dyre mottak som de anser som viktige å beholde, og legge
ned mottak med dårlig kvalitet selv om de er billige. Dermed er
ikke resonnementet til representanten fra Senterpartiet riktig,
at det kun er pris som avgjør hvilken type mottak man går for.
Stortinget har anmodet regjeringen
om å redusere kostnadene til mottaksplasser i vedtak 434:7, jf.
Dokument 8:37 S for 2015–2016. Dette vedtaket harmonerer dårlig
med konklusjonene i dette representantforslaget. Samtidig har komiteen
i Innst. 399 S for 2015–2016 uttalt et ønske om at «mottakene i
større grad involverer frivillige aktører», og ikke at det var et
mål å øke antall mottak i regi av ideelle aktører og kommuner.
Regjeringen er nå i ferd med å øke
antallet ideelle og kommunale aktører i tråd med Stortingets ønske.
Andelen asylsøkere som bor i mottak driftet av ideelle aktører,
har økt fra utløpet av 2015 og fram til april 2017. Dersom en ser
på utviklingen fra utløpet av juli 2016 og fram til utløpet av april
2017, har andelen beboere ved mottak driftet av ideelle organisasjoner
økt fra 13 pst. til 15 pst., og andelen ved kommunale mottak økte
fra 13 pst. til 22 pst. Tilsvarende er andelen asylsøkere i mottak
driftet av private aktører blitt redusert i samme tidsperiode. Regjeringen
har med andre ord fulgt opp Stortingets vedtak i denne saken på
en god og tilfredsstillende måte.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:14:16 ] : For Kristelig Folkeparti
er dette en viktig sak, og vi vil stemme med flertallet for å få
nye kriterier for opprettelse, videreføring og nedleggelse av asylmottak
– kriterier som sikrer kvaliteten i tilbudet og bidrar til god integrering. I
tillegg må det være god balanse mellom kommunale, ideelle og private
aktører, og det krever at det settes i verk tiltak som styrker de
ideelle og kommunale operatørenes andel av mottaksplassene.
I kontakten med de ideelle aktørene
er tilbakemeldingene entydige. For det første blir det stadig med
krevende å overleve som humanitær aktør, og for det andre blir det
stadig lagt større vekt på pris i anbudsregimet og mindre vekt på
kvalitet. Denne utviklingen synes vi i Kristelig Folkeparti er urovekkende,
og vi mener dette kan svekke både integreringen og samfunnsøkonomien.
Vi vet at tiden i mottak er viktig
for en god integreringsprosess. Kvaliteten i mottakene vil innvirke
både på norskferdighetene og psykisk helse ved bosetting. Gode,
verdige boforhold med aktivisering og tett samarbeid med lokalsamfunnet
gir en god base for videre integrering. Det motvirker senere radikalisering
og utenforskap, og det trodde jeg vi var ganske enige om. Det blir
derfor helt feil med ensidig vektlegging av pris eller større vektlegging
av pris ved opprettelse eller nedleggelse av asylmottak.
Å nedlegge de gode mottakene som
har investert mye over lang tid for å etablere tillit og samarbeid
mellom beboere og lokalsamfunn, vil virke negativt på integreringen.
Slik sett kan de billigste mottakene fort bli de dyreste. Å spare
på mottaksdrift kan føre til at andre institusjoner i lokalsamfunnet
senere blir sittende igjen med en desto større regning.
Dessverre ser vi at de ideelle aktørene
i stadig større grad skvises ut av en anbudspolitikk som kan synes uklok,
på område etter område. Og for Kristelig Folkepartis del har vi
registrert det både innen barnevern og rusomsorg. Vi må legge bedre
til rette for å ta vare på det unike bidraget de ideelle gir. Der
får en ofte mye for pengene.
Derfor er dagens vedtak viktig.
Det handler om de lange linjene i integreringspolitikken. Vil vi
ha en kortsiktig innsparing, eller vil vi legge til rette for kvalitet
og god integrering i asylmottakene, hvor det gjennom år har vært
bygd opp en betydelig kompetanse og profesjonalitet? Jeg vil med
det fremme de forslag Kristelig Folkeparti står inne i.
Presidenten: Kristelig
Folkeparti står ikke inne i noen forslag, så vidt jeg kan konstatere,
men det noteres i alle fall.
Karin Andersen (SV) [10:17:21 ] : Kristelig Folkeparti står
inne på romertall I og II, og det er SV glad for. Jeg skulle også
ønske at Kristelig Folkeparti sto inne på de to forslagene, for
hele innholdet i representanten Toskedals innlegg nå støtter innholdet
i de to forslagene.
Grunnen til at vi tok dette opp,
er at vi oppdaget at det var gjort endringer i innkjøpsreglene,
eller anskaffelsesreglene, som gjorde at når man skulle legge ned
mottak, la man i all hovedsak bare vekt på pris og ikke på kvalitet.
Det er helt riktig at UDI kan legge vekt på dette i sin utvelgelse,
men det er klart de også har et veldig sterkt pålegg fra regjeringen
om å spare penger, og det vil nok i liten grad bli gjort. Vi har
gått inn og spurt hvordan dette ser ut, og det er veldig vanskelig
å finne eksempler der det er kvalitet og evne til integrering som
har ført til at asylmottak har blitt opprettholdt, dessverre, og jeg
trodde også at vi alle sammen var enige om at vi skulle legge vekt
på det i mottakene.
Her bygger man altså opp kompetanse
og kvalitet med offentlige penger, og vi vet at tida i mottak er
svært viktig. Der burde man lære mer norsk enn det regjeringen ønsker.
Man burde legge vekt på arbeidet med lokalsamfunn og beboerrettet
arbeid, som også er tatt ut nå av kriteriene. Det er ett av forslagene
som vi har her, og flere fra flere partier har vært oppe og sagt
at det er jo kjempeviktig at mottakene jobber med integrering og
i tett samarbeid med lokalsamfunnet. Da må det inn igjen, for det
er en så viktig, god start for dem som skal komme hit til landet,
at de får god kjennskap til dette med en gang.
Det må også være slik med kriteriene,
som jeg er veldig glad for at flertallet nå er med på å ville vedta
at vi skal ha, at det ikke er forskjell når vi bygger opp og ned. For
hvis det er slik at man legger mest vekt på pris når man bygger
ned, vil man også uvegerlig miste dem med god kompetanse og kvalitet.
Vi i SV sier ikke at pris ikke også er viktig, men vi må sikre at
pengene vi bruker på dette området, går til de mottakene som er
best på kvalitet, på samarbeid med lokalsamfunnet og på integrering.
Det er det vi ber om.
I tillegg tar vi faktisk på alvor
det høyresida bruker som argument i alle debatter ellers, at det
er kjempeviktig at vi har et mangfold av leverandører. Ja, da må
vi sikre det. Vi sier at frivillig sektor er veldig viktig, men
det systemet vi har nå, slår ut frivillig sektor. Det viser tallene,
og derfor trengs det endringer på dette området.
André N. Skjelstad (V) [10:20.36 ] : For Venstre er målet at
en skal sitte i kortest mulig tid i mottak. Rask saksbehandling
og avklaring er grunnleggende for oppholdet og må være en prioritert
oppgave: De som får avslag, returneres raskt, og resten får komme
i gang med det nye livet i Norge.
Enn så lenge sitter mange likevel
lenge i mottak. Noen sitter fryktelig lenge, og derfor er kvaliteten
på asylmottakene svært viktig. Venstre mener at det er sunt at flere
ulike aktører konkurrerer om å drive mottak, og mener at kommersielle
aktører bidrar til et positivt mangfold. Vi mener imidlertid at
det også bør være rom for kommunale og ideelle aktører, og er bekymret
over at andelen kommunale og ideelle aktører er synkende.
Vi frykter at dette skyldes at pris
er avgjørende i valg mellom operatørene. Mottak som gjennom tid
har bygd opp et kvalitetsmessig bra tilbud som bidrar til å fremme
integrering i tråd med våre intensjoner, når ikke lenger opp i en
konkurranse der pris er fullstendig avgjørende. Venstre mener derfor
at det er behov for å iverksette tiltak for å styrke de ideelle
og de kommunale driftsoperatørenes andel av asylmottaksmarkedet.
Vi trenger en god balanse mellom de ulike aktørene. Rekordlave ankomsttall
har naturlig nok stor betydning for behovet for mottaksplasser.
Fortsetter utviklingen, kan vi ikke stå helt uten ideelle og kommunale
aktører heller. Kompetanse og kunnskap bygd opp over lengre tid
kan da gå tapt. Det mener vi vil medføre en svekkelse av det samlede
tilbudet, og for Venstre er det viktig med kvalitet og mangfold.
Vi støtter derfor forslaget om å sikre kvaliteten i tilbudene og
en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, som
bidrar til en god integrering, beredskap og geografisk spredning.
Statsråd Per Sandberg [10:22:43 ] : Alle som søker beskyttelse
i Norge, har etter utlendingsloven krav på et tilbud om innkvartering
mens asylsøknaden er til behandling. Ansvaret for opprettelse, drift
og nedleggelse av asylmottak er og har vært – som flere har pekt
på – delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet.
Departementet har i instruks til
Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere 5. mai 2017
fastsatt ulike hensyn som UDI skal ivareta. Det er til enhver tid stor
usikkerhet knyttet til forvaltning av asylmottak, og behovene kan
endre seg raskt. Usikkerheten er både knyttet til dimensjonering
av mottakskapasiteten og til behovene blant mottaksbefolkningen.
UDI fastsetter kriterier som skal vektlegges ved opprettelse og
nedleggelse av mottak, i egne rundskriv og i internmeldinger. Den
stadig skiftende situasjonen på mottaksfeltet gjør at det er viktig
at utlendingsforvaltningen kan tilpasse vektlegging av de ulike
hensynene etter situasjonen på feltet.
La meg nevne tre eksempler som er
illustrerende, og som flere har vært inne på. I løpet av høsten
2015 kom det svært mange asylsøkere på svært kort tid. Da var det aller
viktigste å skaffe innkvartering fortest mulig til alle som søkte
om asyl. Dette klarte regjeringen. Det medførte imidlertid at det
både var nødvendig å anskaffe en del mottaksplasser som var dyrere
enn normalt, og at enkelte plasser holdt lavere kvalitet enn det
som forventes i en vanlig situasjon. I 2016 kom det derimot langt
færre asylsøkere enn det prognosene tilsa ved starten av året. Det
førte til at vi fikk en betydelig overkapasitet av mottaksplasser.
Da var hovedhensynet å bygge ned de mest kostbare mottaksplassene,
samt de mottaksplassene som holdt lavest kvalitet. Det ble også
utført.
Jeg tror faktisk at de forslagene
som nå ligger på bordet, og som det er flertall bak her nå, er godt
ivaretatt med tanke på de justeringene som er gjort, og de læringspunktene
man har oppfanget gjennom den situasjonen man hadde i 2015 og 2016.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Helga Pedersen (A) [10:26:00 ] : Det er interessant at statsråden
sier at det er dårlig kvalitet som gjør at mottakene nå legges ned.
I f.eks. Grong og Vadsø har det jo i media vært fokusert på pris
og ikke på kvalitet, som disse mottakene har fått ros av regjeringen
og andre for.
Regjeringen var for dårlig forberedt
i 2015. Spørsmålet er: Hva har man lært? Hva slags beredskap har
man nå? Det er spesielt viktig ved grensepasseringspunktene.
Da det kom mange asylsøkere over
Storskog, var det Sør-Varanger kommune som holdt det gående til
regjeringen fikk stokket beina og fikk etablert et mottak på Vestleiren.
Mottaket i Vadsø var et av de mottakene som stilte opp. Nå vurderes
Vestleiren solgt, og i Finnmark vil det ikke være noen asylmottak
igjen etter denne nedbyggingen. Hva slags politiske vurderinger
har regjeringen gjort når det gjelder beredskap og mottaksstrukturen
i Øst-Finnmark?
Statsråd Per Sandberg [10:27:03 ] : Jeg vil først få lov til
å sitere meg selv, slik at representanten Pedersen faktisk hører
på hva jeg sier. Jeg sa:
«I 2016 kom det derimot langt færre
asylsøkere enn det prognosene tilsa ved starten av året. Det førte til
at vi fikk en betydelig overkapasitet av mottaksplasser. Da var
hovedhensynet å bygge ned de mest kostbare mottaksplassene, samt
de mottaksplassene som holdt lavest kvalitet.»
Det trodde jeg faktisk var intensjonene
bak noen av de forslagene som ligger på bordet her, at det handler om
pris, men også at de med lavest kvalitet skal kvitteres ut. Hvis
Arbeiderpartiet og Helga Pedersen mener at det er feil, må det framstilles
på en helt annen måte.
Så er det slik at beredskapen er
i fokus nå. Det er viktig at når man bygger ned nå, må man ikke
gjøre det på en slik måte at man ikke har beredskap i tilfelle det
skulle komme en ny migrasjonsbølge. Derfor er fokuset på beredskap
veldig viktig nå.
Heidi Greni (Sp) [10:28:26 ] : I PSTs rapport om hva slags
bakgrunn personer har som blir radikalisert, viser man til at enslige
mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe for radikalisering.
Faren for å havne i destruktive miljøer eller å bli utsatt for menneskehandel er
større i storbyene enn i mer oversiktlige lokalsamfunn i mindre
kommuner. I de siste rundene med helt nødvendig nedskalering av
mottakskapasiteten har det vært en tydelig overvekt av mottak i
distriktskommuner som er blitt nedlagt. Det er mange veldrevne mottak,
som har blitt kjent for at de har et spesielt godt samarbeid med
lokalsamfunnet og kommunen. Burde det ikke da vært omvendt? Burde
man ikke heller unngå at man beholder for mange mottak i de store
byene – først og fremst for å hindre radikalisering, men også fordi
dette er verdifulle arbeidsplasser i mange distriktskommuner?
Statsråd Per Sandberg [10:29:23 ] : Jeg har en følelse av at
man i denne debatten legger til grunn at man fortsatt skal ha store
ankomsttall til Norge. Nå er situasjonen den at vi har de laveste
ankomsttallene siden tidlig på 1990-tallet. Da må man også ta inn
over seg at mottakskapasiteten bygges ned.
Så ser jeg at flere peker på at
man skal ha flere kriterier. Geografisk spredning skal man ha. Man
skal ha operatørvalg, altså mellom ideelle, kommunale og private. Det
skal være anbud – konkurranse. Det skal være kriterier som går på
pris og kvalitet, og at det skal være mottak ved de store grenseovergangene,
har jeg nå skjønt er et kriterium. Da er det litt vanskelig å konkludere
med alle disse kriteriene når antall mottak blir så redusert i forhold
til de lave ankomsttallene. Å oppfylle alle disse kriteriene, med
dette mangfoldet, blir en utfordring når antall mottak går ned.
Karin Andersen (SV) [10:29:39 ] : Utgangspunktet for forslaget
er jo endringene i kriteriene som er gjort – ikke når man oppretter,
men når man bygger ned. Det er helt riktig at en akutt situasjon
er noe helt annet. Alle er enige om at man skal få vekk de dyreste,
og særlig de dyre som også hadde dårlig kvalitet. Det er det ikke noen
uenighet om. Det det har vært uenighet om, er: Skal man bruke andre
kriterier når man legger ned enn når man oppretter, og når de kriteriene
i seg selv vil føre til at man vektlegger kvalitet og samarbeid
med lokalsamfunnene mindre? Det er det som er den faktiske situasjonen
i dag. Mener statsråden at det er riktig å bruke ulike kriterier,
slik at en nedleggingsprosess – der behovet varierer – vil føre
til at man fjerner noen av mottakene med god kvalitet og sitter
igjen med de billigste?
Statsråd Per Sandberg [10:31:42 ] : Jeg prøvde å si noe om
det. Det er ulike situasjoner som kan slå ut i ulik bruk av kriteriene.
Det vi opplevde i 2015, medførte at alle de kriteriene som legges
til grunn nå, måtte kunne avvikes for å møte den store tilgangen
man har. Derfor blir det en viss forskjell på å bygge opp i en akuttsituasjon
og nå å bygge ned i en situasjon der ankomsttallene er vesentlig
lave. Å ha kriterier for en normalsituasjon, kan vi alle enes om.
Og da er vi jo enige om at man skal søke å få til et mangfold av
driftsoperatører. Man skal se på kvalitet og innhold, og man skal
vurdere kvaliteten opp mot prisen. Det er ingen uenig i. Men som jeg
også sa i mitt innlegg, mener jeg at regjeringen og UDI faktisk
følger opp i forhold til det som er lagt til grunn i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Helga Pedersen (A) [10:33:02 ] : Jeg tar ordet rett og slett
fordi statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt.
Ingen er uenig i at mottak som driver
med høy pris og dårlig kvalitet, skal ut, men det vi nå har sett
mange eksempler på, er at mottak med veldig lang fartstid, som har
fått offentlig anerkjennelse av regjeringen for den høye kvaliteten
på arbeidet de gjør, nå mister anbudene nettopp på grunn av pris.
Det Stortinget kommer til å vedta i dag, er ikke en uoverkommelig
kravliste, det er noen helt overordnede prinsipper som skal ligge
til grunn ved både opprettelse og nedleggelse av asylmottak. Og
vi er helt enige med bl.a. SV i at det må være de samme prinsipper
når man oppretter mottak, som når man legger dem ned.
Men tilbake til mitt spørsmål til
statsråden, som ikke ble besvart: Hva slags politiske vurderinger
har regjeringen gjort i forbindelse med beredskap og mottaksstruktur
i Øst-Finnmark, i lys av de erfaringene man gjorde seg høsten 2015?
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [10:34:32 ] : Når statsråden nå igjen gjentar
at man i en akutt situasjon der man må opprette mange tusen mottaksplasser,
må avvike fra kriteriene for både kvalitet og pris, er det jo ikke
det denne saken handler om i det hele tatt. Det skjønner alle. Men
da er det viktig at man har en bedre beredskap enn det denne regjeringen
hadde da situasjonen oppsto. Røde Kors satte krisestab i august,
Venstre og SV ba om et ekstraordinært møte i Stortinget for å møte
dette på en bedre måte enn det regjeringen gjorde, og stortingsflertallet
måtte be regjeringen om å sende folk til Storskog og bygge opp.
Nei, dette forslaget handler om
at vi når vi bygger ned, ikke skal legge mer vekt på pris enn kvalitet,
slik at vi blir sittende igjen med mottak som riktignok er billige,
men som ikke ivaretar samarbeid med lokalsamfunnet og beboerrettet
arbeid. Det er blitt strøket fra kriteriene. Man skal altså ikke
legge vekt på det. Jeg tror ikke det er flertall i denne salen for
at man ikke skal legge vekt på de mottakene som har et godt samarbeid
med lokalsamfunnene og beboerne for god integrering – at det ikke
skal bety noen ting når man skal bestemme hvilke mottak som skal
få drive videre.
Noen av disse mottakene har blitt
drevet lenge. Mange av dem har god kvalitet og god erfaring, og
det kan man se på integreringen i ettertid. Det må være et viktig kriterium
at vi beholder de mottakene. Hele vårt anliggende i denne saken
er at vi gjør det slik, for det er så uhyre viktig at de som søker
og får asyl i Norge, får en god integrering fra dag én, og at mottakene
også er gode til å jobbe med frivillig retur. Vi vet at det er kjempestor forskjell
på det. Regjeringen har kuttet i arbeidet med frivillig retur og
øker innsatsen for tvangsretur. Det er ikke bra – det er ikke bra
for dem som må reise heller. Vi må legge vekt på at de mottakene
som er gode til å drive med frivillig retur-arbeid, får lov til
å fortsette, av hensyn til dem som sitter der, men også av hensyn
til oss, for det er viktig. Derfor foreslår vi dette, og det er
ikke ivaretatt – som statsråden sier at det er – i de kriteriene
som brukes nå.
Statsråd Per Sandberg [10:37:34 ] : Jeg hadde ikke forventet
at representanter fra SV hadde uttalt at denne regjeringen gjør
noe som er bra, men jeg svarte på spørsmålet i replikkrunden.
Når det gjelder pris og kvalitet:
Det er jo ikke noen entydig sammenheng mellom kvaliteten på asylmottak
og prisen på mottaksplassene. Vi har eksempler på mottak som holder
en relativt høy kvalitet til lav pris per plass – og motsatt har
vi eksempler på dyre mottak som holder en relativt lav kvalitet.
Det er også viktig å påpeke at mottak
som UDI mener har lavere kvalitet, har blitt avviklet. Slik situasjonen
er nå, hvor mange mottak må legges ned – og det forstår jeg har
støtte også hos Arbeiderpartiet og SV – gjelder dette mottak som
gjennomgående har god kvalitet. I dag er det små kvalitetsforskjeller
blant de resterende mottakene. Det finnes heller ikke noen dokumentasjon
som viser en klar sammenheng mellom type driftsoperatører og kvaliteten
på drift av asylmottak. Dette støttes både av UDI og av Berge-utvalget.
Det blir derfor ikke rett å trekke den direkte slutning at økt vekt
på kvalitetskriterier fører til økt andel av en bestemt type driftsoperatører.
Det var det jeg også prøvde å si, med tanke på at jeg er skeptisk
til at man innfører nye kriterier for styret i UDI med hensyn til
dette. Denne fleksibiliteten er veldig viktig.
Så prøver representanten Helga Pedersen
å framstille det som om det ikke er gjort noe. Jeg har under min
tid som integreringsminister svart på en rekke spørsmål fra dette
huset, og det er klart at det er gjort mange grep, vesentlige grep,
for å styrke beredskapen og mottakskapasiteten, slik at den er riktig
hvis en 2015-situasjon skulle oppstå igjen.
Når det gjelder ankomstsenteret
i Finnmark, er det nå i beredskap, men inntil videre er i hvert
fall ankomstsenteret i Østfold i drift. Men dette er jo vurderinger
som gjøres hele tiden, og fram mot budsjett for 2018 vil det være
et vesentlig grunnlag, slik at vi har en klar beredskap hvis det
skulle oppstå en slik situasjon igjen.
Så er det gått en klar melding om
kvalitet og innhold i integreringsmottak, og dette skal styrkes,
rett og slett i tråd med det som både Kristelig Folkeparti og Venstre her
uttaler som et grunnlag. Det er det som vi har blitt enige om.
Mazyar Keshvari (FrP) [10:40:47 ] : Jeg vet ikke om vi snakker
forbi hverandre, eller om det er misforståelser. For en rekke av
de punktene som representanten Andersen tar opp, og som statsråden
viser til, er det ikke noen uenighet om den grunnleggende tanken
bak. Det er altså ikke bare pris ene og alene som skal avgjøre om man
legger ned mottak eller ikke, det er også kvaliteten ved det enkelte
mottaket. Det er vi helt enige om. Og der må vi også se på hva som
er realiteten, og hva som er utviklingen. Dersom en ser på utviklingen
fra utløpet av juli 2016 fram til utløpet av april 2017, har andel
beboere ved mottak driftet av ideelle organisasjoner økt fra 13
til 15 pst. og andelen ved kommunale mottak økt fra 13 til 22 pst.
Tilsvarende har andelen asylsøkere i mottak driftet av private aktører
blitt redusert i samme periode. Det er ikke noe som tyder på at
den utviklingen representanten Andersen tar til orde for, ikke går
i den retningen.
Når det gjelder integrering så tidlig
som mulig, er vi også helt enig i det. Derfor fikk Fremskrittspartiet
allerede i samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti
inn dette med integreringsmottak, der mennesker som har størst sannsynlighet
for å få opphold i Norge, skulle bli inkludert og integrert fra
dag én, der man i større grad kunne bruke muligheten til å ta inn
ideelle organisasjoner og aktører i samfunnet, enten det er kor, korps,
fotballag, Røde Kors eller andre ideelle og innenfor frivilligheten,
for å hjelpe de menneskene som skal være her og bli en del av det
norske samfunnet.
Så den grunnleggende tanken har
vi faktisk gjort noe med ved å ta til orde for integreringsmottak.
Og når det gjelder at kriteriet ikke bare skal være pris, så la
meg være helt klar på det. Noen av de betraktningene representanten
Andersen har, mener vi er helt riktige, men vi kan ikke se at det
er nødvendig å endre på kriteriene når det allerede er slik i dag.
Når andelen beboere i ideelle mottak går opp, og når andelen i kommunale
mottak går opp, viser det at det ikke bare er pris som avgjør, og det
skal det heller ikke være. Derfor er vi i Fremskrittspartiet glad
for at statsråden var så klar og tydelig i sine svar og i sitt siste
innlegg også på at det er en rekke kriterier som avgjør hvilke mottak
vi beholder, og hvilke mottak som ikke driftes lenger.
Heidi Greni (Sp) [10:43:55 ] : Jeg føler at jeg ikke fikk noe
svar fra statsråden i replikkvekslingen, så jeg prøver igjen.
Senterpartiet er selvsagt helt enig
i at mottakskapasiteten må nedskaleres når tilstrømningen av asylsøkere minker
og behovet er betraktelig mindre. Det er det jo ingen som er uenig
i. Men mitt spørsmål gikk på om det noen gang har vært vurdert å
se på den geografiske fordelingen når man nedskalerer. PSTs rapport
viser tydelig at enslige mindreårige asylsøkere er en svært utsatt gruppe
for radikalisering, og vi vet at det er et problem som er ekstra
stort i de store byene, vi vet at det er et mindre problem i små
distriktskommuner, der det er mye mer gjennomsiktige lokalsamfunn.
Problemene og utfordringene med menneskehandel er mindre. Jeg trodde
også at statsråden var enig med Senterpartiet i at det ikke er bra
at de samles i de store byene. At konsentrasjonen av enslige mindreårige
blir stor på enkelte steder, gjør at integreringen blir mindre vellykket,
ikke mer vellykket. I tillegg vil selvsagt det å spre asylmottakene geografisk
bidra til arbeidsplasser – sårt tiltrengte arbeidsplasser – i mange
distriktskommuner. Så hvorfor har ikke statsråden vurdert geografisk
spredning på en sånn måte at en bygger ned i de store byene istedenfor
å prioritere å bygge ned først og fremst i distriktskommunene, for
å hindre radikalisering, for å hindre menneskehandel og for å sørge
for en bedre integrering?
Presidenten: Karin
Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [10:46:16 ] : Jeg er dessverre nødt til
å be om ordet, og det er fordi man sier at alle er enige om integrering
og beboerrettet arbeid og lokalsamfunnsarbeid, men problemet er
at regelverket i dag er annerledes når man bygger ned. Det er hele
grunnen.
Det betyr ikke at SV har sagt at
regjeringen eller UDI overhodet aldri legger vekt på kvalitet –
det gjør de – men man bruker altså andre kriterier når man bygger opp,
enn når man bygger ned. Kriteriene man har når man bygger ned, legger
mindre vekt på kvalitet, og man har altså tatt ut beboerrettet arbeid
og lokalsamfunnsarbeid fra kriteriene. Det er tatt ut som kriterier
nå. Det mener SV er feil, og det er ikke et fullgodt alternativ
at man nå lager integreringsmottak. Alle mottak må være gode integreringsmottak,
og alle mottak må drive godt arbeid for å motivere de som skal reise,
til frivillig retur.
Presidenten: Statsråd
Sandberg har ifølge stortingssekretæren trukket seg fra talerlisten,
men det har han åpenbart ikke.
Statsråd Per Sandberg [10:47:37 ] : Det ble litt forvirring
her. Det var et forsøk på å korte ned debatten.
Når det gjelder geografi – man skal
legge til grunn geografi for å bygge mottaksplasser, det skjønner
jeg at Senterpartiet ønsker seg. Vi er veldig opptatt av å bygge opp
en mottakskapasitet som er riktig, og som da eventuelt kan møte
2015 igjen. Denne regjeringen har, som det også ble påpekt i samarbeidsavtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre, endret mottaksstrukturen. Det gjør
at man har lagt betydelig vekt på innholdet i det som heter integreringsmottak.
Der gjøres det en betydelig jobb nå, og den jobben vil bli styrket
framover når det gjelder fokusering på integrering, særlig for de
menneskene som med stor sannsynlighet vil få opphold i Norge. Dette
grepet har regjeringen tatt, sammen med samarbeidspartiene.
Jeg skjønner at representanter ikke
ønsker å ta inn over seg at denne regjeringen faktisk har bygget
opp en betydelig beredskap – ikke alene, men sammen med Stortinget.
For å sikre at UDI har mulighet til raskt å oppskalere mottakskapasiteten
når det kommer mange asylsøkere, har Justis- og beredskapsdepartementet
fått fullmakt fra Stortinget til å øke innkvarteringskapasiteten,
selv om det medfører høyere bevilgninger. UDI og andre berørte etater
har utviklet sitt beredskapsplanverk for asylankomster i etterkant
av 2015. Samarbeidet på tvers av sektorer er også betydelig styrket.
PU og UDI har bl.a. opprettet felles beredskapsplaner for samarbeid.
UDI har inngått en rekke rammeavtaler for mottaksplasser i beredskapsøyemed,
herunder en rammeavtale for større løsninger som f.eks. floteller,
skip, brakkerigger og telt, hvis dette skulle oppstå igjen. I perioden hvor
det er behov for å bygge ned mottakskapasiteten raskt, vil det oppstå
en midlertidig situasjon med lavere kapasitetsutnyttelse i mottakene.
Dette er akseptabelt. Dette er plasser som antas å kunne raskt etableres
igjen og tas i bruk hvis det skulle oppstå et behov på kort sikt. Som
jeg sa, har UDI i mottaksinstruksen i medhold av 5. mai 2017 ansvaret
for til enhver tid å veie hensynet til beredskap, for å kunne håndtere
store og/eller raske økninger i antallet ankomster.
Selvfølgelig har også regjeringen
tatt lærdom av det som skjedde i 2015, for i 2015 var veldig få
forberedt på det som skjedde.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.