Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 474 S (2016–2017), jf. Dokument 8:125 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:50:47]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Aud Herbjørg Kvalvik om bedre vilkår for enslige mindreårige asylsøkere (Innst. 474 S (2016–2017), jf. Dokument 8:125 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne for forslaget og for å løfte fram den krevende situasjonen som enslige mindreårige med midlertidig opphold befinner seg i.

Ordningen med midlertidig opphold for mindreårige ble innført av den rød-grønne regjeringen. Nåværende regjering ønsket i fjor vår å utvide ordningen til å omfatte flere, men Stortingets flertall stemte ned forslaget. Det er jeg glad for.

Et annet flertall fjernet imidlertid rimelighetsvilkåret ved internflukt. Rimelighetsvilkåret har fungert som en sikkerhetsventil som har vernet særlig enslige mindreårige mot retur til området hvor de ikke har noe nettverk – en skjerming av de aller mest sårbare. Likevel ønsket et flertall å fjerne den. Det er et brudd på folkeretten ifølge flere høringsinstanser. Endringen trådte i kraft 1. oktober, og siden har vi sett en dramatisk økning i midlertidige oppholdstillatelser. Utvidelse av ordningen ble gjennomført via bakveien. Dersom man ikke var klar over at dette var konsekvensen av å fjerne rimelighetsvilkåret, har en i dag anledning til å rette dette opp. Nå vet vi at det er barn som rammes hardest av flertallets innstramming. Det er derfor skuffende at ikke flere ser behovet for å reversere denne endringen. Midlertidigheten er ødeleggende for barna som rammes.

Nå er fortvilelsen stor på mottakene. Mange enslige mindreårige får ikke den omsorgen de trenger. Dette er ungdommer med tung last og et særskilt behov for trygghet. Likevel preges deres hverdag av det motsatte, og de beskriver seg som veldig redde og alene.

I desember 2016 var situasjonen så alvorlig at UDI varslet departementet. Vi får også rapporter fra fortvilte verger og ansatte i mottakene. Det rapporteres om utagering, selvmordsforsøk og rømning. Redd Barna beskriver tilstanden som uholdbar, og flere uttrykker fortvilelse.

Situasjonen er så krevende at det er nødvendig at vi tar grep. Rimelighetsvilkåret må gjeninnføres. Det handler om liv og helse til barn som vi har ansvar for når de er i landet.

Videre bør ansvaret for asylbarn over 15 år overføres til barnevernet. Barn er barn uansett bakgrunn, og barn som vokser opp i Norge, må få forsvarlig omsorg. Vi som samfunn måles på hvordan vi tar vare på våre svakeste. Derfor må vi ta grep.

Jeg tar med dette opp de forslagene Venstre er med på i saken. Venstre kommer i tillegg til å støtte SVs løse forslag i saken.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det må sterkt understrekes at mindreårige som av ulike grunner er på flukt, må ivaretas på best mulig måte når de er i Norge. Her har mottakene et spesielt ansvar, selvfølgelig. Da må det gjennomføres tiltak for å sikre stabilitet i boforholdene, rettssikker saksbehandling og ikke minst en god tilrettelegging med tanke på de psykososiale forholdene.

Videre må det være god barnefaglig kompetanse i mottakene, et godt skoletilbud, helsetilbud samt godt forberedte tiltak ved eventuell retur. Jeg vil vise til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag, hvor det var forslag om å styrke frivillighetens innsats i mottakene, om aktivitetstilbudet for barn i mottakene samt forslag om å redusere egenandelen for kommunenes barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere.

Arbeiderpartiet mener det er behov for en lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, altså med tanke på hvilken omsorg disse barna har krav på, og hvilke spesielle krav vi skal stille til mottak med enslige mindreårige asylsøkere. Det er behov for en tydeliggjøring av ansvar, slik at det blir et likeverdig tilbud, uavhengig av mottakene.

Mindreårige på flukt er en særlig utsatt gruppe, og det er bekymring for en sterk økning av gruppen med midlertidig opphold. Innenfor dagens lovgiving er det behov for å endre praksisen i behandlingen av søknader om opphold for denne gruppen. I behandlingen av søknader om opphold for denne gruppen asylsøkere mener vi det må inngå en vurdering av sårbarhet, som skal legges til grunn for forvaltningens vedtak vedrørende unge som mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser i hjemlandet.

Til slutt vil jeg vise til tidligere vedtak som er gjort her i Stortinget for ikke altfor lenge siden, om at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold i påvente av dokumentert ID skal bosettes umiddelbart uten noen form for karantenetid.

Mazyar Keshvari (FrP) []: Asylsøkere under 18 år uten kjent omsorgsperson i hjemlandet må etter dagens regelverk ha et beskyttelsesbehov for å få permanent opphold. At personer uten behov for beskyttelse bare får midlertidig opphold til de er myndige, er nødvendig for å unngå at kyniske familier sender små barn ut som ankerbarn og utsetter disse for unødvendig fare på veien.

Det mest humane er å sørge for at barn som har det trygt i sitt hjemland, ikke sendes ut på en livsfarlig reise bare fordi foreldrene ønsker en bedre økonomisk situasjon. Samtidig er det viktig at asylsøkere under 18 år som vil få permanent opphold, og som skal integreres, bosettes så raskt som mulig. Barneombudet har vært klar på dette. Derfor har regjeringen besluttet å iverksette en pakke med syv nye, kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssentre. Hensikten med tiltakspakken er å løse de mer kortsiktige utfordringene, da behovene ventelig vil avta på lengre sikt som følge av lavere ankomsttall, kortere saksbehandlingstid og at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet nå kan bosettes etter førstegangs vedtak.

Vi skal ha kontroll på innvandringen. Vi må unngå å sende signaler om liberaliseringer og at det kan være en automatikk i å få opphold bare fordi man er under 18 år. Noe annet vil være en oppfordring til en inhuman og kynisk bruk av ankerbarn, som verken barna er tjent med eller samfunnet som sådant.

Samtidig er jeg fornøyd med at fungerende innvandrings- og integreringsminister, Per Sandberg, har tatt bekymringen på alvor, og at regjeringen nå setter i gang med umiddelbar bosetting av enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet etter førstegangs vedtak. Nå vil disse menneskene, som etter all sannsynlighet vil få permanent opphold, kunne starte integreringen i en kommune så raskt som mulig.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Faktum er at forholdene ved mottakene for enslige mindreårige asylsøkere er ganske alvorlige. Allerede i fjor høst ble det meldt om økende uro med selvmordsforsøk, selvskading og deprimerte barn. Mottaksledere slo alarm, frivillige organisasjoner som jobber på mottakene, slo alarm, ja til og med UDI advarte regjeringen, som har ansvaret for situasjonen, allerede i desember i fjor.

Regjeringen har nå kommet med noen tiltak som nevnes i innstillingen, og det er jo vel og bra, men det er for lite, og det er for sent. Det minste regjeringen burde ha gjort, var å følge rådene fra sitt eget fagorgan UDI om å lovfeste hvilken omsorg barn ved mottakene har rett på, og begrense bruken av midlertidig opphold til de eldste barna. Men disse faglige rådene har regjeringen nektet å følge opp.

Kristelig Folkeparti foreslo i Dokument 8:100 S for 2016–2017 en lovfesting av hvilken omsorg enslige mindreårige på mottak skal ha krav på. Jeg er glad for at forslaget fikk stortingsflertallets støtte, og de presiseringene forslagsstillerne bak dette representantforslaget foreslår i dag, kan Kristelig Folkeparti også stille seg bak.

At slike regler kommer på plass, skulle bare mangle. Det er det minste vi kunne gjøre. Kristelig Folkeparti vil primært at barnevernet skal ha ansvar for alle barn i Norge, uansett hvor de kommer fra. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter mener Norge bryter barnekonvensjonen ved å forskjellsbehandle enslige mindreårige over og under 15 år, slik dagens regelverk gjør. Det er ikke holdbart, og vi kan ikke akseptere en politikk som er i strid med barnekonvensjonen. Kristelig Folkeparti stiller seg bak forslaget om at alle barn skal ligge under barnevernets omsorgsområde.

En viktig grunn til at svært mange barn lever i den usikkerheten, er at stortingsflertallet i fjor valgte å fjerne rimelighetsvilkåret. Jeg merker meg at regjeringspartiene bruker god plass på å forklare at dette ikke er i direkte strid med folkeretten, men vi har også merket oss at FNs høykommissær for flyktninger er uenig, vi har også merket oss at det har en rettslig forankring i flyktningkonvensjonen. Vi har også merket oss at høykommissæren viser til Den europeiske menneskerettsdomstolen som har fulgt opp høykommissærens retningslinjer på dette feltet. Vi merker oss også at Utlendingsnemnda, Advokatforeningen, Amnesty, NOAS og juridiske eksperter på feltet antar at det er en folkerettslig forpliktelse å vurdere rimeligheten dersom internfluktalternativet skal benyttes.

Også i forarbeidene til utlendingsloven blir det forutsatt at Norge er folkerettslig forpliktet til å vurdere rimeligheten. Derfor var Kristelig Folkeparti imot å innføre en regel der man henviser mennesker til å bli internt fordrevne selv om det er urimelig. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget om å gjeninnføre et slikt rimelighetsvilkår.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring når det gjelder situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Det har kommet fram en rekke meldinger bl.a. fra Vergeforeningen, NOAS, Redd Barna og Barneombudet der de uttrykker bekymring over den forverrede situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.

Mange enslige mindreårige opplever psykisk stress på grunn av den usikre situasjonen i Norge. Det meldes om selvskading, selvmordsforsøk og motløshet blant de unge asylsøkerne i mottak. I tillegg forsvinner en del av disse uten at en vet hvor det blir av dem. Ifølge UDI forsvant 160 enslige mindreårige fra norske mottak i 2016.

En slik utvikling må tas på største alvor, og tiltak må iverksettes umiddelbart for å sikre ungdommene bedre oppfølging og veiledning. Det er til nå godt dokumentert gjennom erfaring og forskning at enslige mindreårige asylsøkere er en ekstra sårbar gruppe som trenger trygge og gode omgivelser samt et godt apparat som sikrer dem god oppfølging. Det er derfor nødvendig å stille strenge krav til voksentetthet og barnefaglig kompetanse i mottak.

Mens tilbudet ved omsorgssenter for dem under 15 år er rettslig regulert, gjelder ikke det samme for mindreårige over 15 år som bor på mottak. Det betyr at vi må ha ekstra oppmerksomhet på hva slags faglig oppfølging disse ungdommene faktisk får. Fravær av et lovregulert omsorgstilbud for denne gruppa medfører at det ikke stilles strenge krav til hvilket tilbud de får, det være seg bemanning, kompetanse, oppfølging eller boligstandard.

En kan ikke lenger akseptere at disse ungdommene får et veldig ulikt omsorgstilbud og et dårligere omsorgstilbud enn andre barn og unge. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet sammen med stortingsflertallet har vedtatt å lovfeste hva slags omsorg enslige mindreårige har krav på, og hvilke krav som skal stilles til mottakene, jf. Innst. 397 S for 2016–2017. Det har vært etterlyst fra flere, deriblant UDI.

Jeg vil avslutningsvis si at selv om vi i dag ikke går inn for alle forslagene, betyr det ikke at vi er uenig med forslagsstillerne i at det er nødvendig med bedre vilkår for enslige mindreårige. Senterpartiet mener at Norge må føre en anstendig og ansvarlig asylpolitikk, og at rettssikkerheten må stå i sentrum.

Karin Andersen (SV) []: Først: Enslige mindreårige asylsøkere er barn. De er barn uten foreldre og foresatte, og da skal de behandles helt likt med våre barn når de oppholder seg i Norge. Det er våre forpliktelser etter barnekonvensjonen, og det skulle bare mangle.

Det er ikke kyniske foreldre som sender ungene sine vekk fra krigsområder der terrorister herjer, der de kanskje har sett familie og søsken bli drept, mor bli voldtatt. Det handler ikke om kyniske foreldre. Det handler om ungdom som rømmer fra noe helt ulevelig.

Da stortingsflertallet fjernet rimelighetsvilkåret for internflukt, gjorde de etter SVs syn og også etter UNHCRs syn noe som bryter med våre forpliktelser, men som også er totalt urimelig, fordi man sender ungdom tilbake til områder og land der de kanskje ikke har vært siden de var to–tre år, altså tilbake til stamme- og klansamfunn der man ikke har noen beskyttelse hvis man ikke kan reise tilbake til familien sin, og der UNHCR sier at de risikerer å måtte bli tvangsrekruttert til Taliban og andre krigsherrer for i det hele tatt å kunne klare å være der.

Det er ikke en rettssikker behandling. Derfor må rimelighetsvilkåret gjeninnføres, og vurderingen av sikkerhetssituasjonen i disse landene må gjøres også av regjeringen, som jeg har spurt utallige ganger, men som skyver forvaltningen foran seg på det. Det er farlig i Afghanistan nå. Det er farlig i Kabul. Jeg ville blitt frarådd å reise dit.

Så er det hvordan vi behandler disse barna når de er her. Der har Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som Stortinget har opprettet, vårt veiledende organ for hvordan vi skal ivareta våre forpliktelser etter ulike konvensjoner, også barnekonvensjonen, sagt i sin årsmelding, som Stortinget behandlet i forrige uke, klinkende tydelig at vi bryter barnekonvensjonen fordi vi behandler enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år slik at de ikke har et likeverdig omsorgstilbud som andre barn som er under statens omsorg. Det er klinkende klart. Det er ingen tvil om det. Da er det ikke noe tvil om at man må lovfeste hvordan dette skal ordnes, og at det må være likeverdig tilbud sammenliknet med andre barn som er underlagt statens omsorg.

Derfor har vi fremmet det forslaget som er nr. 5 i dag. Mitt primære ønske er at det er til erstatning for forslag nr. 3. Hvis Venstre og Kristelig Folkeparti insisterer på å opprettholde det, vil vi også sekundært stemme for det, men det forslaget vi nå har fremmet, er det som er i tråd med den tydelige og klare påpekningen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter om hvordan vi skal håndtere saken.

Da tar jeg opp de forslagene som SV står bak.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Per Sandberg []: Regjeringen ser alvorlig på den økte uroen blant enslige barn i mottak. Som flere har påpekt, arbeider vi derfor med flere ulike tiltak som kan iverksettes på kort sikt for å bedre barnas situasjon. Et eventuelt arbeid med å regelfeste tilbudet til enslige mindreårige over 15 år vil jo ikke bedre den alvorlige situasjonen for enslige barn i mottak her og nå, og derfor mener jeg at det viktigste nå er de kortsiktige tiltakene, som bør prioriteres.

Så er man veldig bastant på begge sider. Jeg hørte representanten Andersen her nå var klinkende klar på at det var brudd på barnekonvensjonen. Nei, det er ikke så klart. Differensiering av mottakstilbud på bakgrunn av alder er ikke brudd på barnekonvensjonen, så lenge tilbudet er forsvarlig. Og det er det vi må fokusere på.

Ingen som søker asyl, heller ikke enslige mindreårige, har rett til internasjonal beskyttelse dersom internflukt i eget land er mulig. I juni 2016 sa et flertall på Stortinget seg enig i at rimelighetsvilkåret som tidligere gjaldt ved internfluktvurdering, skulle oppheves. Jeg mener dette var et riktig vedtak. Norge er ikke folkerettslig forpliktet til å ha denne typen vilkår, og opphevelsen sikrer likebehandling og klargjør et tydelig regelverk. Jeg understreker at norske myndigheter uansett ikke kan returnere noen til forfølgelse, dødsstraff, tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Opphevelsen har ført til at flere asylsøkere, også enslige mindreårige, har blitt henvist til internflukt. Dersom en asylsøknad derimot avslås, skal det vurderes om det kan gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Rimelighetshensynene vil altså bli ivaretatt her. Dersom en enslig mindreårig asylsøker over 16 år fyller vilkårene verken for beskyttelse eller for opphold på humanitært grunnlag og mangler forsvarlig omsorg ved retur, kan det også gis en tidsbegrenset oppholdstillatelse til barnet fyller 18 år. Jeg minner også om denne ordningen, som altså ble innført i 2009.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg nevnte i mitt innlegg det vedtaket som ble gjort tidligere her på Stortinget, om å bosette de enslige mindreårige med begrenset opphold i påvente av at man venter på å avklare ID. Da vil jeg bare spørre statsråden: Hva er status nå for den gruppen? Er de bosatt? Om ikke: Hvor mange gjenstår det å bosette? Og i så fall: Når kan vi forvente at man er à jour og oppfyller Stortingets vedtak?

Statsråd Per Sandberg []: Der kan jeg dessverre ikke gi noen oppdatert status, men det er iverksatt gjennom at vi har endret dette forholdet, og at man skal få umiddelbart opphold. Dette er også et budsjettspørsmål, og det henger sammen med det.

Men det er klart at i forhold til det som lå til grunn tidligere, at man eventuelt skulle vente til 2018 osv., har jeg selvfølgelig klare ambisjoner om at dette skal skje betydelig raskere. For det er jo intensjonen med hele saken.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: I den opphetede situasjonen i 2015/2016 fremmet regjeringen Prop. 90 L, der det vises til at de som ikke lenger får beskyttelsesstatus fordi rimelighetskravet oppheves, vil få sine saker behandlet etter § 38, og at innholdet i denne bestemmelsen normalt vil favne de tilfeller hvor det tidligere ble vurdert urimelig å henvise til internflukt – det skulle altså kompenseres i § 38.

Men så ser vi etterpå at rimelighetskravet faktisk har ført til at mange flere barn får midlertidig opphold, og de skal returneres straks de er 18 år. Hvordan henger det sammen? Feilinformerte regjeringen i sin proposisjon, eller er praktiseringen av regelverket blitt vesentlig mye strengere?

Statsråd Per Sandberg []: Nei – dette henger også sammen med antall unge enslige. Og som jeg sa i mitt innlegg, er det sånn at rimelighetshensyn i betydelig grad blir vurdert uavhengig av dette. Så praksisen er ikke strammet inn på noen måte. Man følger bare opp det man har sagt tidligere, som er lagt inn også gjennom en rekke spørsmål som er kommet fra ulike representanter i Stortinget.

Karin Andersen (SV) []: Stortinget har opprettet Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som skal være en autoritet på disse områdene, bl.a. i fortolking av våre konvensjonsforpliktelser. Det er ikke SV som er bastant på denne tolkningen, det er institusjonen som i sin årsmelding til Stortinget har vært klinkende klar, ikke på at det er lov å differensiere på bakgrunn av alder, det er det ingen som har snakket om, men de er helt klinkende klare på at den forskjellsbehandlingen vi ser når det gjelder omsorgstilbudet til norsk ungdom f.eks. under ansvar av barnevernet, som ikke har foreldre og foresatte, og enslige mindreårige asylsøkere, er i strid med barnekonvensjonen. De skriver til Stortinget at det betyr at staten bryter sine menneskerettslige forpliktelser overfor disse barna.

Hvordan kan statsråden begrunne at de tar feil?

Statsråd Per Sandberg []: Jeg gjentar igjen det som jeg sa i mitt innlegg: Når representanten Andersen var klinkende klar i sitt innlegg på at dette var brudd på barnekonvensjonen, var det ut fra differensieringen. Differensiering av mottakstilbud er i seg selv ikke brudd på noen konvensjon. Det som eventuelt måtte være brudd på barnekonvensjonen, er at man har et uforsvarlig tilbud, som er ulikt overfor barna.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Det er her statsråden tar feil. Jeg vil be statsråden og regjeringen om å lese denne innstillingen og årsrapporten fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det handler ikke om at man kan ha et ulikt tilbud for ungdom over og under 15 år, f.eks., men at man ikke kan ha et ulikt tilbud for norsk ungdom over og under 15 år, sammenlignet med det tilbudet man gir til enslige mindreårige asylsøkere over eller under 15 år. Det er det barnekonvensjonen forplikter oss til – at vi ikke skal forskjellsbehandle barn, uavhengig av hvilken grunn de har til å være i Norge. Det er et rent myndighetsansvar å sikre at det er slik, helt uavhengig av om vi mener at de skal få opphold etter hvert, eller om de ikke skal få det, av hvilken grunn de er her, eller om vi mener at de har foreldre som har oppført seg dumt. Nei, det er ikke det barnekonvensjonen handler om. Barnekonvensjonen handler om myndighetenes forpliktelse til å behandle barn likt og med god kvalitet – og selvfølgelig med forsvarlighet, det skulle bare mangle, men det er ikke det dette handler om. Det handler om at man aksepterer forskjellsbehandling.

Jeg var til stede da Fafo la fram sin rapport om menneskehandel og flyktningbarn. Da sto barneminister Solveig Horne på talerstolen og sa at alle barn i Norge er våre barn, og at de skal behandles med et likeverdig tilbud. Det gjør ikke regjeringen, og det slår også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter nå klinkende klart fast. Det er Stortingets institusjon, som vi har opprettet nettopp fordi det alltid er en dragkamp om hvordan man skal tolke disse konvensjonene, og de er klinkende klare: Staten bryter sine menneskerettighetsforpliktelser overfor disse barna, og kort fortalt sier de: Barnekonvensjonen åpner ikke for slik forskjellsbehandling mellom barnegrupper, ikke ut fra innvandringsregulerende hensyn, ikke ut fra ressurssituasjonen. Det er ingen gyldige innvandringspolitiske hensyn som kan begrunne en slik innretning, sier de i sine anførsler. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre alle partier i salen til å se på forslag nr. 5, som jeg har lagt på bordet i dag, for der sier vi at det skal være i samsvar med barnekonvensjonen, slik Nasjonal institusjon for menneskerettigheter pålegger oss, og sørge for et likeverdig tilbud sammenlignet med andre barn som er underlagt statens omsorg – for det er våre forpliktelser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

Presidenten vil be statsråd Sandberg bli sittende. Vi har ingen annen statsråd i salen, men går videre på dagsordenen uansett, og da må vi ha en statsråd sittende.

Forrige kapittel
Neste kapittel