Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Olaug V. Bollestad (KrF) [19:57:50 ] (ordfører for saken):
Jeg har først lyst til å takke forslagsstillerne for et viktig dokument.
Dessverre er psykisk helse og psykiske helseutfordringer ennå tabu,
selv om det er mer åpenhet nå enn før.
Det vil i framtiden være flere
eldre, fordi vi lever lenger. Denne gruppen har også rett til å
få sin psykiske helse ivaretatt. Jo eldre vi blir, jo mer sammensatt
blir sykdomsbildet, som også vil få innflytelse på hele vår helse, fysisk
og psykisk.
Mange opplever å bli isolert på
mange måter. En mister ektefelle/partner, venner, en har ikke lenger
kontakt med kolleger, og vi blir kanskje også isolert fordi vi mister
fysiske forutsetninger.
Arbeidet med psykisk helse handler
ikke bare om kommunale tjenester, men også om hvordan man satser
på helsefremmende og forebyggende arbeid, med tanke på eldre menneskers
totale livssituasjon. Eldre har et like stort behov som andre for
opplevelser, sosiale møtepunkt hvor man spiser sammen, kultur og
ikke minst aktivitet. En vet at dette kan være med og fremme helsetilstanden
til eldre, både psykisk og fysisk. Kan ikke alle komme til åpne
kulturtilbud, må det legges til rette for at kulturen kommer dit folk
er. Som KrF-er er jeg glad for at vi klarte å redde Den kulturelle
spaserstokken for eldre, som regjeringen ville legge ned. En har
behov for å få være med og oppleve profesjonelle kulturtilbud.
Samtidig skal vi ikke underslå
at en del eldre også får vanlige psykiske lidelser, ikke bare som
et resultat av at de opplever tap. Det er noen som – vi vet ikke
hvorfor – i eldre alder får vanlige psykiske diagnoser, og de må
ha rett til behandling og til å få den rette diagnosen.
Opptrappingsplanen for psykisk
helse 1998–2008 var viktig for å gi bedre kompetanse og større økonomisk
prioritering hos politikere og byråkrater, og psykisk helse ble ikke
fullt så tabu.
Det som nå legges fram i et forslag,
er å få en mer helhetlig helse rundt eldres psykiske utfordringer.
Kristelig Folkeparti mener at det er behov for kompetanse om den psykiske
helsen til eldre, som ofte har mye mer sammensatte og flere lidelser
enn andre pasientgrupper. Så både som saksordfører og som KrF-er
vil jeg nå, på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, ta opp det forslaget som vi er sammen om.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tove Karoline Knutsen (A) [20:01:17 ] : I dette representantforslaget
fra Arbeiderpartiet ber vi regjeringa, som et ledd i den bebudede
strategien for kommunalt psykisk helsearbeid, implementere en kommunal
tiltaksplan for å styrke eldres psykiske helse, der man ser i sammenheng det
helsefremmende og forebyggende arbeidet, bedre diagnostisering av
psykisk sykdom hos eldre mennesker samt god behandling av eldre
med psykiske lidelser. God forebygging og godt folkehelsearbeid
skal bidra til at eldre mennesker kan bevare den fysiske og psykiske
helsa og leve gode, sjølstendige liv.
Det er grunn til å merke seg det
skriftlige innspillet til komiteen fra Norsk psykologforening, datert
8. mai. Psykologforeningen mener det må gjøres langt mer for å styrke
eldres psykiske helse, fordi eldre mennesker med psykiske lidelser
i dag er underprioritert i psykisk helsevern. Hvis Psykologforeningen
har rett – og det tror jeg de har – trengs det en ekstra innsats
for å gi de eldre god psykisk helsehjelp, bedre enn det de får i
dag. Derfor er det synd at regjeringspartiene og Venstre ikke støtter
vårt forslag om at en tiltaksplan for eldres psykiske helse blir
en del av den strategien for kommunalt psykisk helsearbeid som regjeringen
har meldt skal komme.
God psykisk helse dreier seg ikke
bare om de kommunale helsetjenestene, men også om hvordan man satser
på helsefremmende tiltak for å løfte eldre menneskers totale livssituasjon.
Eldre har i like stor grad som yngre behov for opplevelser, kultur
og aktivitet. Derfor ble det også massive protester fra eldre over
hele landet da regjeringen i sitt aller første budsjettforslag foreslo
å fjerne Den kulturelle spaserstokken, som har gitt så mange gode
kulturopplevelser til eldre. Etter mye press ble ordningen delvis
tatt inn igjen, men uten øremerking og uten krav til rapportering
for bruk av midlene. Derfor kan ingen redegjøre for hvor mange som
får et tilbud i dag. Dette bør endres, slik at man igjen kan få
oversikt over hvordan midlene brukes. Det er, synes jeg, trist at
regjeringa lar et så flott tiltak mer eller mindre seile sin egen
sjø.
Dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
eldre med demenssykdom skal være en lovfestet rett innen 2020. Da
er det synd at regjeringa demper ambisjonene ved å kutte i tilskuddet
til dagaktivitetstilbudet i budsjettet for 2017. Ved en inkurie
er det kommet inn et feil beløp for dette kuttet. Det står i innstillinga
at det kuttes 45 mill. kr, mens det korrekte tallet er i underkant
av 19 mill. kr, så da er det rettet opp. Like fullt innebærer det
at man demper ambisjonene for dagaktivitetsplasser, mens vi vet
at behovet er stort, og at vi i realiteten trenger å forsere det
viktige arbeidet med slike plasser.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:04:21 ] : Det er ingen tvil
om at forslagsstillerne tar opp et viktig tema. Det er også årsaken
til at dagens regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre
– fra dag én og i hele perioden – har løftet og prioritert psykisk
helse og omsorg. En god psykisk helse gjennom hele livet har vært
en hovedsatsing mellom samarbeidspartiene, der det viktigste målet
har vært å løfte psykisk helse opp på linje med somatikken.
Ettersom vi fortsatt står overfor
mange utfordringer som må løses på området psykisk helse, deler
jeg forslagsstillernes intensjon med forslaget. Samtidig mener jeg
at forslaget om en egen tiltaksplan for eldres psykiske helse i
realiteten er å slå inn åpne dører, dette fordi strategien for psykisk
helse som regjeringen skal legge fram i august 2017, vil omhandle
alle aldersgrupper, også de eldre.
Psykiske problemer er ofte tett
knyttet til risikofaktorer som f.eks. ensomhet og utenforskap. Dette
er også en av grunnene til at regjeringen har valgt å gjøre psykisk
helse og kampen mot ensomhet til en integrert del av folkehelsepolitikken.
Det er derfor grunn til å minne forslagsstillerne om at regjeringen
i «Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter» innlemmet tre nye
innsatsområder i folkehelsepolitikken. Psykisk helse ble fra da
av en likeverdig del av folkehelsesamarbeidet, samtidig som det
ble fokusert sterkere på aktive eldre og helsevennlige valg. Et
aktivt, trygt og godt liv som gammel utgjør derfor en viktig del
av regjeringens folkehelsepolitikk.
Når det gjelder Arbeiderpartiets
kritikk av regjeringens politikk på demensområdet, vil jeg også
minne om at regjeringen har satset sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet for
personer med demens gjennom statsbudsjettet. At mange kommuner ikke
søkte på tilgjengelige midler i 2016, er sterkt beklagelig. Jeg
vil derfor på det sterkeste råde kommunene til å benytte seg av
de øremerkede midlene i budsjettet for 2017, hvor det legges til
rette for 750 nye dagaktivitetsplasser.
Det er også en glede å kunne minne
om regjeringens nye reform, Leve hele livet, som er en kvalitetsreform
for eldre. Også her inngår psykisk helse, med mål om flere gode
leveår, der eldre beholder god helse lenger, blir mer sosiale og
i større grad mestrer egne liv.
Reformen Leve hele livet bygger
på en rekke tiltak som regjeringen allerede har igangsatt. Blant
annet kan nevnes at regjeringen er i gang med en storstilt satsing
på å heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Det utdannes flere ledere og stilles tydeligere krav til ledelse.
Det er innført nye kvalitetsindikatorer, og det etableres et kommunalt
pasient- og brukerregister.
Regjeringen er allerede i gang
med et løft på dette feltet, og Høyre finner derfor ingen grunn
til å stemme på forslaget som fremmes i dag.
Bård Hoksrud (FrP) [20:07:43 ] : Vi vet at det i årene framover
kommer til å bli flere eldre. Vi vet også at mange eldre sliter
med psykiske plager, og at dette går ut over livskvaliteten til
mange i hverdagen. Sosial isolasjon og ensomhet øker risikoen for
å utvikle psykiske lidelser, og særlig depresjon. Vi vet også at
antall eldre som får demens, vil øke betydelig i årene framover
i takt med at det totalt sett blir flere eldre.
Psykisk helse og aktive eldre er
derfor områder som er satt høyt på dagsordenen i vår folkehelsepolitikk,
samtidig som det er igangsatt en rekke satsinger som vil være med og
bidra til at kommunene allerede kan yte bedre helse- og omsorgstjenester
til sine innbyggere. Dette vil forsterkes ytterligere framover.
For å nevne noe av det regjeringen
arbeider med, vil jeg peke på pakkeforløpet innenfor psykisk helse
og rusområdet, tiltak som skal bidra til gode, sammenhengende og tverrgående
pasientforløp, økt forutsigbarhet og mer likeverdige tilbud. Siden
flere av tiltakene som er igangsatt, er forholdsvis nye, blir det
viktig å se effekten av disse før man eventuelt gjør som forslagsstillerne
foreslår, å utarbeide en kommunal tiltaksplan for å styrke eldres
psykiske helse.
Jeg mener også, som representanten
Nørve, at forslaget slår inn åpne dører, siden regjeringen har signalisert
at man legger fram en egen strategi for psykisk helse allerede i
august i år, og at denne skal omhandle alle aldersgrupper – også
eldre.
Jeg vil ta opp dette med dagaktivitetstilbud
for personer med demens, noe Fremskrittspartiet, som en del av regjeringen,
har vært med på å kjempe for. Det satses sterkt på å øke dagaktivitetstilbudet
for personer med demens gjennom statsbudsjettene, men det at mange
kommuner ikke søkte på midler til dagaktivitetstilbud i 2016, resulterte
i at det er brukt mye mindre penger enn det som er avsatt i budsjettet.
Det er svært beklagelig at mange kommuner ikke søkte om tilskudd,
og jeg håper virkelig at kommunene nå vil benytte seg av de øremerkede
tilskuddene i budsjettet for 2017, hvor det er lagt til rette for
750 flere plasser. Det er svært viktig å jobbe for å få på plass
et tilstrekkelig utbygd aktivitetstilbud for mennesker med demens. Jeg
vil også vise til at regjeringen vil fremme forslag til endringer
i helse- og omsorgstjenesteloven for å fastsette en plikt for kommunene
til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens,
gjeldende fra 1. januar 2020.
Helt til slutt vil jeg peke på
Den kulturelle spaserstokken, som lever i beste velgående, og vise
til at regjeringen i tillegg har midler til en ny tilskuddsordning
som sikrer bruk av musikkterapi som en del av sykepleien i eldreomsorgen.
Etter å ha besøkt sykehjem som har satset på denne typen kompetanse
– til og med noen private, som sikkert noen i salen ikke er like
glade for – ser vi faktisk at musikkterapeuter, i tillegg til å
stimulere til gode musikkopplevelser i form av konserter og besøk
på sykehjem, kan bruke musikk som miljøbehandling i individuell
pleie til pasientene. Enten de bor på sykehjem eller hjemme, er det
svært bra for mange eldre.
Jeg viser for øvrig til merknadene
Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.
Kjersti Toppe (Sp) [20:10:53 ] : Senterpartiet vil støtta dette
veldig viktige forslaget frå Arbeidarpartiet om å få ein kommunal
tiltaksplan for å styrkja eldres psykiske helse, der ein både skal
sjå førebygging og helsefremjande aktivitet i samanheng og få betre
diagnostisering av psykisk sjukdom hos eldre. Eg synest vi skal
ta forslaget på største alvor, for sjølv om det er gjort mykje,
er dette eit problem som får for lite merksemd i norsk helsevesen. Det
er ganske alvorleg at ein ikkje oppdagar psykisk uhelse hos eldre.
Eldre menn over 85 år er gruppa av menn som har størst risiko for
sjølvmord.
Opptrappingsplanen for psykisk
helse vert omtalt i Dokument 8-forslaget. Planen var vellykka og
førte til ei betydeleg utbygging av tenestetilbodet i kommunane. Evalueringa
viste det, men ho viste òg at vi burde gjera meir. Norsk psykologforening
har kome med viktige innspel som understøttar det. Eg reagerer når
statsråden skriv – og representantar frå regjeringa her legg stor
vekt på – at alt er som det skal vera. Som regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti
og Venstre skriv i innstillinga:
«(…) det er gjort så mye på dette
feltet, og at det ikke er hensiktsmessig å gå inn for nok en tiltaksplan.»
Eg trur kanskje ikkje alle opplever
det slik ute i tenesta. Det vert vist til den gylne regelen, men
vi veit frå Samdata for 2014 og 2015 at det motsette har skjedd
– somatikken har auka meir enn psykiatrien.
Dagaktivitetsplassar er viktig
oppi dette. Det er gledeleg at det no skal verta ei plikt for kommunane
å tilby det. Alle snakkar om at kommunane ikkje tar i bruk tilskotet. Ingen
snakkar om kvifor. Det er fordi tilskotet er for dårleg innretta.
Vi har fremja forslag om at ein må auka tilskotssatsen, men det
er vorte stemt ned mange gonger, og det er beklageleg.
Eg vil til slutt visa til at Senterpartiet
har fremja ein god del forslag som passar inn i dette – eit Dokument 8-forslag om
å sikra rehabilitering og fysisk trening på sjukeheim, forslag om
ein forpliktande opptrappingsplan for etablering av dagaktivitetsplassar,
og ein femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helsearbeid
i kommunane. Men vi støttar opp om dette forslaget frå Arbeidarpartiet
i dag.
Ketil Kjenseth (V) [20:13:58 ] : For Venstre er innsats knyttet
til psykisk helse og uhelse svært viktig. Når vi ikke støtter disse
forslagene, er det fordi vi i fire år har hatt – jeg vil si – en
eventyrlig mulighet til å gjøre en innsats og bringe Norge framover
når det gjelder psykisk helse og uhelse.
I «Folkehelsemeldingen: Mestring
og muligheter», som jeg fikk gleden av å være saksordfører for,
likestilte vi for første gang arbeidet med psykisk helse med annet
folkehelsearbeid. Bare det i seg selv var et framskritt. Endelig ble
psykisk helse tatt på alvor.
Vi har bevilget mye penger bl.a.
til å ansette flere psykologer i kommunene. Jeg er veldig glad for
å ha kunnet bidra med det gjennom fire år. Ganske mange flere kommuner
har skaffet seg den kapasiteten. Det vil utvilsomt ha mye å si for
kommunene som skal lage egne kommunale tiltaksplaner.
Vi har også lovfestet ergoterapeuter
fra 2020. Det er jeg helt sikker på vil gjøre noe med både innovasjon
og tilrettelegging i pleie- og omsorgsektoren i kommunene. I primæromsorgsmeldingen
ble primærhelseteamene innført. Det er gjort mange strukturelle
tilpasninger. Det er også satt inn betydelig økt faglig kapasitet,
så kommunene er godt rustet for å møte den store utfordringen framover
mot 2040. Det er nettopp i årene framover mot 2025 vi har anledning
til å tilpasse oss den framtida vi vil møte med stadig flere eldre
over 80 år. Da er det litt merkelig å tenke tilbake på at et stort
mindretall her i salen stemte mot kommunereformen og ikke vil ha
framtidas velferdskommuner som kan tilpasses den kapasiteten, i
hvert fall ikke bidra til å strukturere dem for framtida. Det er
nå vi må gjøre det, når vi har tidsvinduet med en ekstremt god økonomi
og ennå ikke har fått den store veksten i antall eldre.
I forrige uke var den første innspillkonferansen
for en nasjonal psykisk helsestrategi i Norge. Også den kommer til
å omfatte eldre.
For Venstre sin del må jeg si at
det er gjort mye for psykisk helse og styrking av det fagfeltet
gjennom fire år. Jeg gleder meg til at vi kan få bidra i nye fire
år for å bygge ytterligere opp. Derfor vil vi bruke ressursene og
energien på andre tiltak enn å overprøve kommunenes arbeid.
Statsråd Bent Høie [20:17:13 ] : La det være helt klart: Eldre
har på lik linje med andre krav på diagnostisering av både somatiske
og psykiske helseplager, samt god og riktig tilpasset behandling.
Vi har satt i gang en rekke tiltak på de områdene som forslagsstillerne
i forslaget er opptatt av.
Vi har lagt fram en strategi for
et aldersvennlig samfunn: Flere år – flere muligheter. Strategien
viser at alle sektorer kan bidra til at eldre mennesker kan leve
aktive og selvstendige liv og delta mer i samfunnet.
Helsedirektoratet skal lage en
veileder om helse- og omsorgstjenestens arbeid med en helsefremmende
og sunn aldring. I 2017 skal Helsedirektoratet også utgi nasjonale faglige
råd om innhold og organisering av tilbud til eldre med psykiske
lidelser, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Sammen med samarbeidspartiene har
vi økt tilskuddene til aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner
og seniorsentre som jobber for å motvirke ensomhet og passivitet og
stimulere til sosiale og fysiske aktiviteter som en konkret oppfølging
av folkehelsemeldingen. I august legger vi fram en strategi for
psykisk helse som skal omfatte alle aldersgrupper, også eldre.
Vi har satset målrettet på økt
kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenesten. Et viktig
tiltak er å forsterke satsingen på kompetanseutvikling. Vi har styrket
investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og laget en egen
demensplan i tett samarbeid med mennesker som har demens, og deres
nærmeste. Vi har innført rett til sykehjemsplass eller tilsvarende
bolig.
Det har vært helt nødvendig å få
på plass disse endringene før vi nå går i gang med en kvalitetsreform
i tjenesten til eldre, Leve hele livet. Målet med reformen er bl.a.
at eldre skal få hjelp til å mestre hele livet, både med fysiske
og psykiske utfordringer. Reformen vil bli til i samarbeid med dem
som trenger tjenestene, dem som yter tjenestene, og dem som er ansvarlige
for tjenestene. Vi skal ut i landet og lytte til dem som har behov
for det – de som har skoene på.
Vi skal skape pasientens og pårørendes
helse- og omsorgstjeneste, som vi skaper en kvalitetsreform for
eldre. Jeg ser fram til å legge fram resultatene av dette arbeidet
i en egen melding til Stortinget. Vi har styrket det psykiske helsearbeidet
i kommunene, økt antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene, ikke
minst fått til en kraftig vekst i antall psykologer i kommunene,
og innført og nylig fått vedtatt et lovfestet krav om at kommunene
skal ha psykologkompetanse. Det vil gi et godt grunnlag for å gi
et innhold også i tilbudet til psykisk helse for eldre mennesker.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tove Karoline Knutsen (A) [20:20:01 ] : Vi hører ganske ofte
at når Arbeiderpartiet er i opposisjon og kommer med gode forslag,
blir de avvist med den begrunnelsen at vi slår inn åpne dører. Gid
det var så vel at vi gjorde det! Da hadde vi ikke trengt å drive
med eldrepolitikk her i Stortinget, enten det gjelder kostholdsplaner,
større satsing på aktivitet eller dette – satsing på eldres psykiske helse.
Det er ingen tvil om at Psykologforeningen
har rett i at de tiltakene vi har, ikke treffer eldre. Heller ikke
lovfesting av psykologkompetanse vil garantert treffe eldre – vi
vet ikke engang hvor store disse stillingene blir. Så mitt spørsmål
er: Ettersom helseministeren skal komme med en kommunal plan eller
en helseplan for psykisk helse – jeg husker ikke hva han kalte det
– i august, kan han si litt om hva det er der som vil rette seg
spesifikt inn mot eldres psykiske helse? Og er det vesensforskjellig
fra det vi nå legger fram som et forslag?
Statsråd Bent Høie [20:21:11 ] : Jeg tror nok at Psykologforeningen
kanskje har en annen vurdering enn representanten når det gjelder
lovvedtaket om å kreve psykologkompetanse i kommunene. Psykologforeningen
la ut på sine nettsider at det var en historisk dag for psykisk helse.
Jeg var da nødt til å minne Psykologforeningen om at ja, det er
jeg helt enig i, men Arbeiderpartiet stemte imot.
Det å ha psykologkompetanse i kommunene
– ikke minst strategisk – er nettopp en viktig forutsetning for
at kommunene skal kunne ha både et godt forebyggende tilbud og et
godt helsetilbud innen psykisk helse, helt uavhengig av aldersgruppe.
Det er en samlet strategi for psykisk
helse som legges fram i august, som omfatter alle aldersgrupper,
og ikke bare de kommunale tjenestene, men også spesialisthelsetjenesten.
Det er en strategi som Norge ikke har hatt til nå, og som vi i utgangspunktet
– etter vår oppfatning – også er forpliktet til å ha etter de beslutninger
som er tatt i Verdens helseorganisasjon.
Tove Karoline Knutsen (A) [20:22:17 ] : Min henvisning til
Psykologforeningen var ikke et spørsmål om lovfesting av profesjoner
eller ikke – det er et faktum at loven ikke sier noe om størrelsen
på psykologstillingene i kommunene.
Det er et faktum at man i dag ikke
ser at eldre kan ha dårlig psykisk helse. Så jeg har lyst til å
bore litt mer i det og høre om statsråden har noen tanker om det
vi har lagt fram i dette forslaget – om det kan matche noe av det
han tenker han skal legge fram i august, og om han kan gi noen eksempler
på hva han tenker skal rette seg spesifikt inn mot eldre og eldres
psykiske helse.
Statsråd Bent Høie [20:23:01 ] : Først: Jeg er helt enig i
den beskrivelsen at eldre menneskers psykiske helse ikke får stor
nok oppmerksomhet i dag. Det er en av grunnene til at regjeringen
og samarbeidspartiene har vært så tydelige på å satse på psykisk
helse i full bredde, selv om vi i fellesskap har sagt at det vi
vil prioritere en opptrappingsplan for – som en oppfølging av den
strategien som legges fram til høsten – er barn og unges psykiske
helse.
Den strategien som legges fram
til høsten, vil også matche godt det som er intensjonen i dette
forslaget, nemlig å styrke tilbudet innen psykisk helse til eldre,
for dette er en strategi som omfatter hele tjenesten, fra forebygging
til behandling, og alle aldersgrupper.
Tove Karoline Knutsen (A) [20:23:50 ] : Det er interessant
at statsråden sier at mye av det som er satset på i dette forslaget,
kan bli en del av det han har tenkt. Men da er mitt spørsmål hvorfor
regjeringspartiene og statsråden ikke kan åpne dørene og si at dette
var en god idé, dette tar vi inn i strategien – for det er det vårt
forslag går ut på, at en plan med tiltak for eldres psykiske helse
skal inn i den bebudede strategien. Er det ikke litt fristende å
si at det kan man være med på?
Statsråd Bent Høie [20:24:31 ] : Dette er egentlig en replikk
som er en gjenganger hos Arbeiderpartiet, for – som representanten
selv var inne på – veldig ofte fremmer representanter fra Arbeiderpartiet
representantforslag som inngår i arbeid som er igangsatt av regjeringen
og samarbeidspartiene, for å prøve å få markeringer av dem. Men vi
har denne tradisjonen – og det samme hadde Arbeiderpartiet da de
satt i regjering: En stemmer ikke for forslag knyttet til arbeid
som allerede er i gang, og som en opplever egentlig er markeringsforslag
for å prøve å markere at en er opptatt av det samme som regjeringen
og samarbeidspartiene jobber med. Slike forslag blir ofte stemt
ned i Stortinget – det ble de også da Arbeiderpartiet satt i regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 16.