Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver
partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [23:39.58 ] (ordfører for saken):
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge
til rette for fysisk aktivitet i skolen, og at fysisk aktivitet
er avgjørende for en god oppvekst og mestring gjennom hele livet.
Å være fysisk aktiv bidrar også til god funksjonsevne og selvhjulpenhet
i eldre år. En funksjonsfrisk befolkning – ung som gammel – er ganske enkelt
en viktig ressurs for samfunnet. Forskning viser at det å være aktiv,
bli svett og virkelig «herje» litt hjelper, ikke bare på fysikken,
men det beskytter også mot depresjon og andre psykiske plager.
Høyre mener derfor at fysisk aktivitet
er et viktig område som fortjener forsterket oppmerksomhet og innsats.
Jeg er glad for at regjeringen allerede har tatt flere grep for
å legge til rette for mer fysisk aktivitet i befolkningen – ja, faktisk
så bredt og på så mange områder at det er vanskelig å nevne alle
her. Jeg viser derfor til statsrådens svarbrev til komiteen.
Som varslet i regjeringens politiske
plattform og omtalt i «Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter»,
har regjeringen også lagt fram en stortingsmelding om friluftslivspolitikken,
«Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet». Regjeringen
jobber også med en handlingsplan for friluftslivet, som tar sikte
på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle
i folkehelsearbeidet. Jeg vil også minne om at Opptrappingsplanen
for rusfeltet legger økt vekt på bruken av fysisk aktivitet som både
forebyggende faktor og i behandling og ettervern.
I tillegg til at regjeringen har
lansert et program for folkehelsearbeid i kommunene som skal bidra
til å styrke kommunenes systematiske folkehelsearbeid, er også tilskuddet
til etablering av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud videreført.
Nevnes bør også regjeringens nye satsing Leve hele livet, hvor det
særlig legges vekt på betydningen av bevegelse og aktiv bruk av
kroppen for godt voksne og eldre – viktig for god funksjonsevne
og mestring også i eldre år.
Det foregår også mye bra på området
fysisk aktivitet i barnehagene rundt omkring i landet. Også når
det gjelder fysisk aktivitet i skolen, har regjeringen fulgt opp
regjeringsplattformens mål på området. Det pågår derfor mye godt
arbeid i norske skoler med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet.
Erfaringer fra flere skoler rundt i landet viser at man ved å utnytte
det lokale handlingsrommet finner lokale tilpasninger i tilretteleggingen
av fysisk aktivitet utover obligatorisk tid.
Etter flere år med forsøk og arbeid
for å spre god praksis ønsker Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
å forsterke dette viktige arbeidet ved å foreslå følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn
kroppsøving og for mer mental trening i skolen.»
Jeg har et stort ønske om å få
lov til å takke hjertelig for meg. Dette er mitt siste innlegg fra
denne talerstolen etter 14 år her på Stortinget. Tusen hjertelig
takk for meg!
Line Henriette Hjemdal hadde
her overtatt presidentplassen.
Ingvild Kjerkol (A) [23:43:40 ] : For mange nordmenn er for
lite fysisk aktive. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom fysisk
aktivitet som ung og helse som voksen. Derfor må vi starte tidlig.
Å legge til rette for mer fysisk aktivitet er en investering i ungenes
helse og et viktig grunnlag for en sunn livsstil senere i livet.
På skolen når vi alle ungene, og
derfor er skolen en viktig arena for å sikre at alle barn har mulighet
til å være i fysisk aktivitet. Gode gang- og sykkelveier bidrar
også til at unger har mulighet til å gå og sykle til skolen, men
Arbeiderpartiet vil i tillegg innføre en times fysisk aktivitet
daglig. Fysisk aktivitet gir både bedre læring og bedre helse. Flere
skoler i Norge har vist at det er fullt mulig å få til fysisk aktivitet
hver dag uten at det må bety store økninger i kostnader. De har
f.eks. fått på plass mer aktivitet gjennom god praktisk organisering
av uteskole i ulike fag, en lengre pause med aktivitet midt på dagen
eller samarbeid med lokale idrettslag og skolefritidsordninger.
«Den daglige fysiske aktiviteten
i skolen er utrolig viktig, det er ingen tiltak som treffer bedre.»
Dette er et sitat. Ordene er fra Jan Åge Fjørtoft, som ledet det
såkalte Fjørtoft-utvalget, som denne regjeringen satte ned ved kulturministeren.
Det gjør det for meg enda mer underlig at Høyre og Fremskrittspartiet
kjemper imot dette, og at Venstre sikrer dem flertall for ikke å
gjøre de mest effektfulle grepene for folkehelsen.
Arbeiderpartiet ønsker en helsepolitikk
som forebygger effektivt, og som treffer bredt. Derfor vil jeg ta
opp vårt forslag, som Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
med støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne,
står sammen om, nemlig å innføre en time fysisk aktivitet i skolen,
finansiert som et folkehelsetiltak. Det er ikke min siste gang på
talerstolen, men det er et veldig godt forslag!
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [23:46:11 ] : Fysisk aktivitet er kjempeviktig.
Det er viktig for barn, det er viktig for voksne, og det er viktig
for eldre. Fysisk aktivitet har ingen aldersgrense, og vi vet at
aktivitet på tvers av generasjoner utvilsomt er positivt. Det er
derfor vi må se på disse sammenhengene når vi utformer handlingsplaner
for fysisk aktivitet. For aktivitet i skolen trenger ikke være en time
der barn blir satt til å løpe rundt skolebygningen eller blir sendt
til gymsalen for en ordinær gymtime. For mange barn vil dette bare
oppleves som en ekstra påkjenning heller enn å fremme positive opplevelser
rundt det å være aktiv. Dette vil derfor virke mot sin hensikt.
Vi må tenke større og se på mulighetene som finnes i nærmiljøet.
Det handler om å se potensialet og mulighetene for aktivitet utenfor
skolens gjerde.
Aktivitet i skolen kan kombineres
med f.eks. aktivitet på sykehjem eller i eldreboliger. Det er få
ting eldre på sykehjem setter så stor pris på som besøk, og særlig
fra barn. Det skapes en helt spesiell stemning når disse generasjonene
møtes.
Vi vet også at alle barnehager
har skolestartere. Hvorfor kan vi ikke i større grad la førsteklassingene
på barneskolen få være aktive sammen med skolestarterne? Førsteklassingene
vil få lære om det å være forbilder, og skolestarterne vil oppleve
trygghet ved å få venner i skolen.
Mulighetene er mange, men skal
vi få til dette, må vi lage planer som favner helheten, ikke planer
som er «stykkevis og delt», for å sitere fra NTP-debatten litt tidligere
i dag. Derfor er det viktig med en handlingsplan som omfatter både
barnehage, skole, nærmiljø og fritid. I denne planen må vi tørre
å tenke nytt og annerledes. Vi må sørge for at denne aktiviteten
ikke hovedsakelig blir en ekstra påtvunget gymtime for elevene.
Det vil med stor sannsynlighet bare virke negativt for barn og unges
syn på aktivitet, og kanskje spesielt for dem som ikke er så glad
i det, men som vi gjerne vil at skal være mer aktive.
Aktiviteten i skolen bør også kunne
kombineres med andre fag, og vi må sørge for at dette er noe elevene
ser fram til. Mange skoler har klart det, de har tatt med matematikkundervisningen
ut i skogen og samtidig klart å la fysisk aktivitet bli en del av
matematikktimen. Det har vært svært vellykket. Når aktivitet blir
en naturlig del av undervisningen, det er da man har lykkes. Det
gir barn et naturlig og sunt forhold til det å være aktiv, og det
er nettopp dette som må være målet for vår handlingsplan.
Jeg skal ikke synge, som representanten
Knutsen gjorde, men jeg vil likevel takke komiteen for det gode
samarbeidet og de gode debattene. For dette er – i hvert fall høyst sannsynlig
– den siste helsedebatten i denne perioden.
Olaug V. Bollestad (KrF) [23:49:03 ] : Når jeg som helsepolitisk
talsperson for Kristelig Folkeparti og nestleder i partiet sammen
med partileder Hareide velger å fremme et representantforslag, er
det fordi vi vil vise hvor viktig fysisk aktivitet er for folkehelsen.
Vi er glade for at et samlet storting
i dag ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet
med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, og der partene
i arbeidslivet, Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner
trekkes aktivt med i arbeidet.
Jeg vil også peke på at en samlet
komité spesielt understreker behovet for utvikling av lavterskeltilbud
og planen om å inkludere mål om å styrke det samlede friluftsarbeidet
og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.
Friluftsliv er en god og gratis
kilde til aktivitet i mange av alders- og befolkningsgruppene. Naturen
er tilgjengelig for de fleste de fleste steder i Norge hele året.
Lavterskelaktivitet i naturen er et unikt virkemiddel for å fremme
fysisk aktivitet i befolkningen. For de minst aktive gruppene er
god tilrettelegging, trygghet og enkel og nær tilgang til rekreasjonsområder
viktig. Planprosessene i kommunene blir kjempeviktige.
Komiteen mener at en handlingsplan
for fysisk aktivitet må inneholde konkrete tiltak for å styrke det
samlede friluftsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet. Dette
er føringer og signaler som vi i Kristelig Folkeparti kommer til
å følge opp, og vi ser fram til det videre arbeidet med akkurat
dette.
Vi er alle enige om at folkehelse
og fysisk aktivitet er viktig. Vi er enige om at det forebyggende
perspektivet er viktig, og vi er enige om mye mer. Men så er spørsmålet: Hvordan
skal vi nå de målsettingene vi setter oss? Hvordan bruker vi vår
politiske myndighet og makt som folkevalgte til beste for folkehelsen?
Hvilke konkrete tiltak bruker vi? Kristelig Folkeparti er utålmodige,
og vi mener at det er på tide å sette i gang konkrete tiltak. Vi
fremmer derfor forslag sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet der
vi ber regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan skoledagen
kan organiseres for å oppnå minst én times fysisk aktivitet for
alle elever hver dag gjennom en gradvis innføring finansiert som
et folkehelsetiltak. Dette er en konkret bestilling som vi skulle
ønske kunne ha blitt gjennomført nå.
Kjersti Toppe (Sp) [23:51:57 ] : Eg er først og fremst glad
for at vi fekk til eit så breitt felles forslag i utgangspunktet
om ein ny handlingsplan for fysisk aktivitet. Han som er i dag,
er gått ut.
Vi skriv i forslaget at den nye
handlingsplanen skal innehalda konkrete tiltak på fleire samfunnsområde
og arenaer: barnehage, skule, arbeidsplass, eldreomsorg, transport,
nærmiljø og fritid. Både Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Senterpartiet
var forslagsstillarar. Bakgrunnen er ei grunnleggjande helsepolitisk
prioritering. Vi har sosiale helseforskjellar i Noreg, og fysisk
inaktivitet, som følgjer sosiale skiljelinjer, er ein av dei viktigaste
årsakene til det. Vi kan vinna veldig mykje i helsepolitikken om
vi får fysisk aktivitet opp på dei anbefalte nivåa.
Det er òg eit mål i folkehelsemeldinga
at vi skal få til ein 25-pst. reduksjon i livsstilssjukdomar – ikkje-smittsame
sjukdomar – som hjerte- og karsjukdomar, diabetes, kreft og kroniske
lungesjukdomar innan 2025, og det er òg eit tydeleg mål at vi skal
klara 10 pst. reduksjon i førekomsten av utilstrekkeleg fysisk aktivitet
innan 2025. Desse måla vil vi ikkje klara viss vi ikkje gjer noko
meir aktivt, spesielt med kosthald og fysisk inaktivitet.
Eg er glad for at det er eit einstemmig
fleirtal i innstillinga for å be om ein ny handlingsplan. Det er
viktig det som står i merknadene i innstillinga om at naturleg friluftsliv
er eit viktig område å tilretteleggja for. Det er eit veldig lavterskeltilbod,
og det er der mange kanskje begynner når ein skal vera meir fysisk
aktiv.
Vi har fått mailar til komiteen
om at treningssentre ikkje er nemnde. Men eg ser iallfall at statsråden
har nemnt dei i svaret sitt, og eg vil seia frå talarstolen at ja,
treningssentre må òg vera ein del av ein slik strategi.
Så til forslaget om éin times fysisk
aktivitet i skulen: Det har vi foreslått før. Det var det same fleirtalet
som stemde det ned. Det er ein grunn til bekymring at inaktivitet
i skulen skjer samtidig med fråfall i idretten, og at folk begynner
å droppa ut av gymtimen. Difor er eg einig i at ungdomsskulen er
ein fin plass å begynna, men eg meiner at det òg må vera over heile
linja. Dette er ikkje mitt siste innlegg – sjølv om nokon kanskje
hadde ønskt det.
Ketil Kjenseth (V) [23:55:16 ] : Det kan fort være mitt siste
innlegg på denne talerstolen. Når en er valgt inn på utjevningsmandat,
er det en usikker tilværelse.
Jeg synes det er flott at det kanskje
siste innlegget da handler om folkehelse, for, kjære storting, jeg
har vært dette stortingets tøffeste folkehelsepolitiker. Ok, jeg
fikk gleden av å være saksordfører for folkehelsemeldingen, men vi
har også gjort noen tøffe prioriteringer i budsjettarbeidet i Venstre.
Kanskje til statsrådens lille fortvilelse har vi prioritert folkehelse
foran opptrapping i sykehussektoren. Det er det ingen andre partier
som har gjort. Jeg har fått noe pepper for det, men litt debatt
må vi ha i Stortinget, og det handler faktisk til slutt om prioriteringer
av penger også.
Vi har fått til et par folkehelsemilliarder
gjennom samarbeidet på borgerlig side. Det synes jeg er bra. Det
handler om gang- og sykkelveier, det handler om aktivitetsområder,
ikke minst om den psykiske helsa, som har fått en likestilt plass
innenfor folkehelsearbeidet, og det handler om svømmeopplæringen,
ikke minst i barnehagene. Vi diskuterer nå egentlig en annen komités
ansvarsområde – skolen. Hvorfor forslaget ikke handler om aktivitet
i barnehagen? For det er jo tidlig innsats som skal til her: Jo
tidligere vi innarbeider de gode vanene, jo større sjanse er det for
at de henger med livet ut.
Til aktivitetstilbudet for barn
og unge: Lavterskel friluftsliv og tilrettelagte rekreasjonsområder
er særlig viktig. Det er det som vokser blant folk. Det er det folk
flest har lyst til å drive med. Det er ikke så mye prestasjoner
og det å score mål. Folk har lyst til å nyte det å gå ut i naturen, og
vi må hjelpe til med å legge bedre til rette slik at flere får et
forhold til det.
Naturen som læringsarena handler
mye om pedagogikk, og det gjør at vi også må starte tidlig i lærerutdanningen,
slik at flere tar med seg uteskolen og utepedagogikken i fagene
sine. I barnehagen har vi nå etter hvert god erfaring med utebarnehager,
friluftsbarnehager og miljøbarnehager.
Så får Venstre nok et gjennomslag
innenfor folkehelsepolitikken, og det handler om økt fysisk aktivitet
i grunnskolen i flere fag enn i kroppsøving og mer mental trening i
skolen – for den del mer mental styrketrening. For er det noe som
mangler i skolen, så er det å la kroppen og hodet og følelsesregisteret
henge sammen. Når 60 pst. av kroppsøvingslærerne er faglærte og
40 pst. er ufaglærte, har vi noe å hente på å skolere dem til å
ta med seg mental styrketrening inn i skolen. Da trenger ikke alle
elevene å skifte til gymklær hver gang, men kan få god trening for hodet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [23:58:46 ] : Det er inga overrasking
at regjeringspartia og Venstre ikkje ønskjer å gå inn for éin time
fysisk aktivitet i skulane. Men det er positivt at ein samla komité
legg såpass tydelege føringar for handlingsplanen for fysisk aktivitet
generelt, no som han er gått ut.
For SV har det vore ei reise heilt
frå 2005 som har vore ganske lang, der vi starta med å insistere
på at hjernen ikkje er aleine, at han er ein del av ein kropp. For
det var dei som meinte at skulen berre var eit sted ein skulle lære, og
alt anna – som fysisk aktivitet og mat i skulen – var underordna.
Fokus skulle vere på læring. Resten fekk ein ta hand om sjølv, i
familiane osv. No begynner ein i stadig større grad å innsjå at
skulen er ein mykje breiare arena, og at hjernen ikkje er aleine,
han er ein del av ein kropp, og at ein må sjå desse tinga i samanheng.
Sidan vi kjenner standpunkta til
kvarandre veldig godt i denne saka, tenkte eg at eg berre kunne
kome med eit lite varsku. Det som er dei stor trendane i ungdomshelsa
no, er at anten trener ein for mykje, eller så trener ein altfor
lite. Anten er ein for aktiv eller for inaktiv. Begge delar gir
eit veldig dårleg forhold til eigen kropp, og eg tenkjer at i iveren
vår etter å få høgare puls i befolkninga og få folk i bevegelse,
må vi dyrke eit sunt syn på eigen kropp, og at ikkje dei tiltaka
vi gir her, bidreg i negativ retning, at det heile vegen skal liggje
eit veldig positivt forhold til eigen kropp. For det er også ei
djup utfordring som er i befolkninga, at psykisk helse og syn på
eigen kropp gir veldig bekymringsfulle signal, og at når vi ønskjer
meir fysisk aktivitet i skulen, heller ikkje berre ser på fysisk
aktivitet som eit verktøy for læring. Fysisk aktivitet er også eit
mål i seg sjølv og eit gode i seg sjølv. Det blir ikkje så bra av
berre å stå og hoppe gangetabellen. Ein har kanskje fått turtalet opp
hos ungguten og ungjenta, men det er ikkje noko mål i seg sjølv.
Fysisk aktivitet må sjåast som noko som er positivt og bra, uansett.
Med det får eg takke for samarbeidet
med helsekomiteen, der eg som ein av fleire har vore satellitt og
følgt med i arbeidet deira. Det er ein triveleg gjeng heile gjengen sjølv
om det er skarpe rundar her og der.
Statsråd Bent Høie [00:01:52 ] : For det første vil jeg si
at jeg er veldig glad for at den siste helsedebatten i Stortinget
denne sesjonen handler om folkehelse.
Fysisk aktivitet er viktig for
elevenes helse, trivsel og læring på skolen. Det er bred enighet
om at vi må styrke arbeidet for å fremme befolkningens fysiske aktivitet.
Jeg kan forsikre om at regjeringen er opptatt av det.
Som komiteen er kjent med, pågår
det mye godt arbeid i skolen med å legge til rette for daglig fysisk
aktivitet. Både erfaring og forskning viser at skoler, særlig på
barne- og mellomtrinnet, finner lokale tilpasninger og tilrettelegger
for fysisk aktivitet utover obligatorisk tid.
Utfordringen er ungdomstrinnet,
etter regjeringens syn. Kun halvparten av 15-åringene følger anbefalingen
om minst én time daglig fysisk aktivitet, så behovet for økt fysisk
aktivitet er stort. Forsøket med utprøving og evaluering av ulike
modeller med ekstra timer til fysisk aktivitet og kroppsøving per
uke vil gi oss kunnskap om hvordan vi best mulig treffer nettopp
denne elevgruppen.
Som komiteen peker på, kreves det
innsats fra flere samfunnssektorer for å lykkes med å øke den fysiske
aktiviteten i befolkningen. Regjeringen vil gjøre det lettere å velge
en aktiv livsstil, både i dagliglivet og i fritiden. Terskelen må
gjøres lavere og overkommelig for flere. Det er et mål i folkehelsepolitikken
å redusere utilstrekkelig fysisk aktivitet med 10 pst. innen 2025.
Det er ambisiøst, men vi har lagt et grunnlag i politikk- og strategiutvikling som
tar høyde for dette. Det er løsninger som innebærer både målrettet
innsats for risikogrupper, som en del av helse- og omsorgstjenesten,
og innsats som favner hele befolkningen gjennom de universelle og
de samfunnsrettede tiltakene, bl.a. som en del av areal- og transportplanleggingen
og samfunnsutviklingen for øvrig. Nasjonale forventninger til regional
og kommunal planlegging legger føringer, og intensjonene bidrar
til samordning av nasjonal politikk.
Jeg mener det ville vært naturlig
å vurdere behovet for en egen handlingsplan for fysisk aktivitet
i den neste folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen er et viktig
dokument for å sikre nasjonal samordning for å fremme fysisk aktivitet
i befolkningen, og den støtter kommunesektoren i denne sammenhengen.
En stortingsmelding legger rammer for en helhetlig satsing på tvers
av sektorer og vil samtidig være forpliktende overfor kommunesektoren
og andre sektorer.
Men jeg merker meg at en samlet
komité ønsker en behandlingsplan for fysisk aktivitet, og det vil
selvsagt bli fulgt opp.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [00:04:42 ] : Det var under behandlinga
av folkehelsemeldinga i den førre stortingsperioden at fleirtalet
kom saman om ei formulering om at målet er ein time fysisk aktivitet
i skulen kvar dag. Da denne regjeringa tok over, vart den formuleringa
lagd til side, og i regjeringsplattforma kom det ei ny formulering
om at ein skulle leggja til rette for auka fysisk aktivitet – eller noko
liknande.
Spørsmålet mitt er kvifor statsråden
ville ha vekk målsetjinga om ein time fysisk aktivitet i skulen
kvar dag, som låg i den førre folkehelsemeldinga. Kva var grunngjevinga for
den endringa?
Statsråd Bent Høie [00:05:35 ] : Denne diskusjonen har gått
over mange år, og ulike partier har vært med på ulike forslag som
har hatt svært ulikt innhold. Jeg mener at det som er viktig, er
å ta de riktige stegene i riktig rekkefølge. Det som er hovedutfordringen,
som jeg også var inne på i mitt innlegg, er fysisk aktivitet på
ungdomstrinnet. Det er samtidig med at ungdom begynner å bli mindre
aktive i fritiden. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan vi kan
sikre at dette blir gjennomført på en slik måte at vi faktisk også
når de som fra før av er minst fysisk aktive – nettopp i den aldersgruppen.
Det er det regjeringen har prioritert penger til. Jeg er mer opptatt
av hva vi faktisk får til, enn politiske målsettinger som ikke blir
fulgt opp med tiltak.
Kjersti Toppe (Sp) [00:06:33 ] : Er det slik at statsråden
og regjeringa er imot at barn og unge – uansett kvar dei bur, og
kva slags skule dei går på – skal få éin time fysisk aktivitet i
skulen kvar dag? Er ein prinsipielt imot det sidan ein gjer om slike
målsetjingar som det var fleirtal for?
Statsråd Bent Høie [00:06:59 ] : Det er nettopp denne typen
debatt som ikke har ført noe sted hen, og som jeg har følt har gått
som pingpong-diskusjoner i Stortinget over mange år. Det bidrar
verken til mer fysisk aktivitet eller respekt for politiske diskusjoner.
Jeg er mer opptatt av å sette i
gang de tiltakene som er riktige, for å bedre grunnlaget for å få
mer fysisk aktivitet i skolen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Lise Christoffersen (A) [00:07:38 ] : Denne debatten og replikkordskiftet
minner meg om en debatt vi hadde i Drammen for noen år tilbake.
Høsten 2013 arrangerte Drammen idrettsråd en befaring til Trudvang
skule i Sogndal, som allerede da hadde innført en times fysisk aktivitet
hver dag. Våren 2014 fremmet Drammen Arbeiderparti et forslag i
bystyret om å gjøre det samme. Vi ble nedstemt bl.a. av Høyre og
Fremskrittspartiet. To profilerte høyrekvinner kommenterte i Drammens
Tidende:
«… det er grenser for hva skolen
skal fikse».
Det er noen i denne salen som antakelig
kjenner igjen den uttalelsen.
«Foreldrene har hovedansvaret.
Det er dog de som har satt barna til verden»,
kommenterte Høyres daværende varaordfører
i Drammen.
Motstanden varte ikke lenge. Til
det er argumentene for en times fysisk aktivitet per dag for gode.
Det handler om tidlig innsats. Det handler om folkehelse, integrering,
å forebygge sosiale forskjeller i helse, fysisk og psykisk, om bedre
læringsmiljø, og det handler om grunnlaget for livslang bevegelsesglede.
Allerede samme høst ble det i Drammen bystyre enstemmig vedtatt
å innføre en times fysisk aktivitet per dag fra og med skoleåret
2015–2016 – som den første storbyen i landet. Våren 2015 var mange skoler
allerede i gang med prøveprosjekter.
Hvordan kunne det gå så raskt?
Jo, fordi det var gode samarbeidspartnere å spille på. Buskerud
idrettskrets har lenge jobbet med idrettslag i skolen. Idrettskretsen
har lært opp unge aktivitetsledere gjennom prosjektet «Aktiv365». Flere
av byens idrettslag ville bidra. Konnerud Idrettslag samarbeider
med skolene i bydelen om prosjektet «Av ungdom for ungdom». Tre
barneskoler har gått sammen om å spleise på en stilling som skal
koordinere aktivitetene som er tilknyttet idrettslaget. Ungdomsskolen
stiller med aktivitetsledere. Drammens Ballklubb har drevet idrettsfritidsordning
i mange år, og nå har idrettskretsen utviklet prosjektet videre
under overskriften Aktive lokalsamfunn, basert på videreutvikling
av en velprøvd modell fra Canada, der målet er såkalt «Physical
Literacy» for alle 12-åringer i en kombinasjon av aktiv idrett og
bevegelsesglede.
Det er ikke bare i Drammen man
er i gang. Sylling skole i Lier var først. Der tok rektor saken
i egne hender innenfor de budsjettrammene han allerede hadde. I
Røyken har idrettslaget ROS lagd sin egen modell. Hyggen Idrettsforening
har sin. Flere kommuner har meldt sin interesse. Fjørtoft-utvalget
har foreslått det. Idretten har klart å stille opp i et forpliktende
partnerskap. Modellene fins.
Dessverre ser det ut til at forslaget
ikke får flertall her i dag. Spesielt underlig er det at Venstre,
som sier at skole er deres aller viktigste sak, ikke er med. La
oss håpe at det samme skjer på Stortinget som i Drammen, at det
ikke tar lange tida før alle partier tar poenget. Da kan det hende
at vi rekker å fatte vedtak før kommunene tar innersvingen på oss
og rett og slett bare gjør det.
Statsråd Bent Høie [00:10:54 ] : Denne saken handler om fysisk
aktivitet. Jeg vil ta opp en helt annen aktivitet, nemlig aktiviteten
i komiteen og vårt samarbeid i denne perioden, siden dette er siste
debatt med helse- og omsorgskomiteen i denne stortingsperioden.
Jeg vil takke for et veldig godt samarbeid og ikke minst takke de
representantene som har sagt nei til gjenvalg. Mange har lagt ned mange
års betydelig innsats for helse og for samfunnet.
I denne stortingsperioden har komiteen
behandlet åtte stortingsmeldinger. Dette er meldinger som dekker
hele helseområdet, fra folkehelseområdet til sykehus og de høyt
spesialiserte sykehusene. En har behandlet 64 proposisjoner, 88
representantforslag – ikke en uvesentlig del av dem her i kveld.
Og komiteen har lurt på svært mye. Jeg skal ikke nevne enkeltrepresentanter
– dere vet hvem dere er – men til nå er det altså stilt 1 017 skriftlige
spørsmål, og dette tallet kommer til å bli høyere, for fristen går
som kjent ut 1. juli, og jeg regner med at det kommer en rekke spørsmål
den siste uken. Og det er stilt 201 spørretimespørsmål. Så dette
er en komité som virkelig har jobbet, og som har fattet mange viktige
beslutninger som kommer til å prege Helse-Norge i mange år framover.
Tusen takk for samarbeidet!
Ketil Kjenseth (V) [00:12:49 ] : Dette ga meg antagelig da
en siste anledning!
Det var representanten Lise Christoffersen
som inviterte til det da hun sa at det er spesielt merkelig at Venstre ikke
er med.
Jeg synes for det første det er
litt merkelig at en sak som angår skolen, fremmes i helse- og omsorgskomiteen.
Så synes jeg også det er litt merkelig at en finansierer det som et
folkehelsetiltak når en gjennom fire år ikke har prioritert folkehelsa
framfor sykehus, og den viktigste veksten har vært der.
Jeg står her med veldig god samvittighet.
For det første har Venstre prioritert pengene til folkehelsesatsinger.
For det andre er vi opptatt av at skolen har noen utfordringer, som
det kan hende vi løser med å bruke én times fysisk aktivitet. Men
Venstre har også lagt merke til, som representanten Lise Christoffersen
nå var innom, at Drammen har løst dette på egenhånd, at mange kommuner
faktisk har gjort dette. De har ikke nødvendigvis satt av en hel
time, og en skoletime er for øvrig 45 minutter. Dette er også en økonomisk
utfordring når en – antagelig – skal utvide skoledagen for å få
dette på plass. Pengene hører også med, og de er ikke bevilget gjennom
dette forslaget.
Så hører jeg også at idretten har
en veldig dominerende plass i Drammen. For Arbeiderpartiet er som
regel idretten i lokomotivet, mens f.eks. friluftslivet kommer litt
lenger bak i togsettet. For Venstre er det viktig å peke på at også de
har en plass i å skape aktiviteten i skolen, i uteskolen, og at
dette er lavterskelarenaer som det er rimelig å investere i, og
at også de skal få være med på den dugnaden som dette er.
Til slutt: Tusen takk for et veldig
godt samarbeid i denne komiteen. Jeg er imponert – jeg har vært
på innsiden av dette i fire år – over at vi har stilt så mange spørsmål.
Det overrasker når jeg får høre det tallet. Men det har vært en arbeidsom
og ivrig komité, og vi har hatt et godt samarbeid. Og som statsråden
sa, så kommer vi til å sette fotavtrykk etter oss i mange år framover,
og jeg tør å si at det vil være til det bedre i mange tilfeller.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 24.