Stortinget - Møte fredag den 16. juni 2017

Dato: 16.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 377 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:33:15]

Innstilling fra næringskomiteen om Reindrift - Lang tradisjon - unike muligheter (Innst. 377 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Laila Davidsen (H) [] (ordfører for sakene): I dag behandler vi både reindriftsavtalen og reindriftsmeldingen. Det er to saker som gir reindriften stor tilslutning fra Stortinget for videre utvikling og legger et godt grunnlag for fortsatt å være både en bærekraftig og en kulturbærende næring.

Komiteen merket seg i høringen at det var et ønske om en NOU i forkant av meldingen. Det er ikke blitt vurdert som hensiktsmessig nå, fordi man er i sluttfasen av implementeringen av reindriftsloven og det nylig er gjennomført endringer i forvaltningen. Men meldingen er begrenset både i omfang og i valg av tema, og den er ikke til hinder for utarbeidelse av en NOU på et senere tidspunkt.

Meldingen er en næringsrettet melding, som vektlegger reindriftens potensial for lønnsom virksomhet, og det er også basert på tidligere enighet i Stortinget. Reindriften har positive utviklingsmuligheter som i dag ikke utnyttes fullt ut.

Under temaet økologisk bærekraft drøftes også samspillet mellom økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, det økonomiske grunnlaget, ressursforvaltningen, arealspørsmål, juridiske problemstillinger og endringene i forvaltningen, og det samme gjelder reindriftens sameksistens med andre næringer og håndtering av eventuelle motstridende arealinteresser.

Reindriften er i utvikling, og det har blitt tatt grep de siste årene for nettopp å sikre det framtidige grunnlaget. Den reintilpasningen som ble vedtatt etter 2007-loven, er nå i stor grad sluttført, og kvaliteten på reinkjøttet er svært høy. Det betyr større inntjening for reineierne og et marked som nå responderer godt på produktene. Samtidig ser vi at bruk av ny teknologi kan spare næringen for både tid og ressurser i forbindelse med både tilsyn med og samling av flokker. Mindre bruk av motoriserte kjøretøy vil også spare både miljøet og beitene. Så det blir det spennende å følge framover.

Man fokuserer også sterkt på å få til gode prosesser i arealforvaltningen, og man er nødt til å sikre en kunnskapsbasert avveining av de ulike brukerhensynene. Her inngår en bedre opplæring av kommunal, regional og statlig forvaltning.

Det er nå også et uttalt ønske om å legge til rette for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. De verdiene som familien kan skape i tillegg til kjøttproduksjonen i tilknytning til reindriften, avgjør om det er hele eller deler av familien som kan ha reindrift som hovedvirksomhet. De reindriftspolitiske virkemidlene skal tilrettelegge for at familiene kan skape seg et økonomisk handlingsrom og frihet til å organisere sin egen drift.

Så noen betraktninger om komiteens merknader. Komiteen er klar over de utfordringene reindriften har stått overfor i en årrekke når det gjelder rovdyrproblematikken. Det går på både det økte antallet rein som blir tatt av rovdyr, og bevisførselen de må ha for å dokumentere tap. Nå er det prekært. Ikke før er jervesesongen over, så er ørna der, og ørna tar livsgrunnlaget fra næringen, nemlig kalvene. Det rapporteres om økt antall ørn og økt antall kalvetap fra år til år. I år er det så ille at reineierne nesten ikke holder ut. De må på daglig basis hente ut et titall drepte reinsdyr. Det er lidelser for både dyr og mennesker. Nå er det et stort flertall på Stortinget som sier i merknadene at nok er nok. Merknadene vi leverer, er ikke til å misforstå.

Reindriften er en viktig næring i Norge og en viktig kulturbærer. Jeg er glad for at et samlet storting støtter opp om denne næringen og sikrer at den også i framtiden vil ha gode rammebetingelser og gode utsikter.

Knut Storberget (A) []: Aller først har jeg lyst til å takke saksordføreren for vel utført arbeid i en viktig sak. Fra Arbeiderpartiets side opplever vi at reindriften i Norge i utgangspunktet er en usedvanlig viktig kulturbærer og av stor betydning for hele Norge, og ikke minst for urfolket som står bak. Det er det ene.

Det andre som har preget vårt arbeid, særlig med meldingen, er det usedvanlig store potensialet knyttet til reindrift. Det er et fantastisk produkt, og som saksordfører var inne på, har det bare blitt bedre og bedre.

Dessuten er det et viktig element i at dette også er en mulighet når det gjelder å utvide og å øke sysselsettingen i Norge.

Det fjerde jeg har lyst til å nevne, og som vi ikke kan glemme: Sjøl om man langt på vei har lyktes med å få ned reintallet, er diskusjonen om bærekraft og reindrift fortsatt aktuell. Det gjelder ikke minst for utøverne sjøl, og at tilpasning til reintall og hvordan det slår ut, både i sidaer overfor enkelte utøvere, har et rettferdighetsaspekt i seg som det er viktig å ha med seg også i det videre arbeidet. Det bærer også noen av de forslagene som vi fremmer, preg av.

De tre utfordringene som melder seg ut fra dette, er først og fremst spørsmålet om å opprettholde bærekraft. Man kan ikke hvile på sine laurbær og si at nå er arbeidet gjort, når det gjelder reintall. Det er også andre bærekraftsutfordringer som det er grunn til å være oppmerksom på. Den andre utfordringen jeg har lyst til å ta opp, er at når man får en bærekraftig reinstamme og får tatt ut de dyrene man skal ta ut, er det fortsatt et stort potensial for å kunne foredle på en bedre måte. Jeg har lyst til å trekke fram det arbeidet som gjøres bl.a. av sørsamene på Røros med Rørosrein. Det er et veldig godt eksempel på at det er et enormt potensial for næringen sjøl hvis man klarer å foredle varene på en god måte. Jeg er glad for de linjene regjeringa har trukket opp knyttet til dette i meldingen, og det et stort sett samlet storting sier om det. Men det er en stor jobb å gjøre for næringen og også en stor jobb politisk for myndighetene.

Det tredje jeg har lyst til å nevne i denne runden, er situasjonen med rovdyr, som også saksordføreren var inne på. Det er åpenbart, ser vi, i både nord og sør, at reindriftsutøvere rammes veldig tungt når det gjelder rovdyr. Jeg hadde håpet at de debattene vi har hatt vedrørende enkelte rovdyrarter – les: ulv – nå kunne bidra til å heve oppmerksomheten om de tap og skader som reindriftsutøvere har som følge av flere typer rovdyr. Saksordføreren var inne på det. Der har vi et stykke igjen å gå, og jeg håper man er like på alerten som vi var i går om ulv, når det gjelder de skadene som en god del reindriftsutøvere nå opplever, både når det gjelder det å kunne forebygge, og, ikke minst, når det gjelder det å kunne reparere ved skade, og at man særlig ser på hvordan erstatningsordningene slår ut.

Så har jeg lyst til kort å kommentere ett av våre forslag – jeg tar for øvrig opp våre forslag i sak nr. 6 – og det gjelder forslaget hvor vi ber om en gjennomgang av reindriftsloven, særlig når det gjelder det mer objektive erstatningsansvaret og det kollektive objektive erstatningsansvaret som reindriften ofte blir møtt med. Arbeiderpartiet mener det er behov for en gjennomgang av dette. Vi ser behovet for at reindriftsvirksomheten og næringen i mange tilfeller må ta ansvar når vi ikke får kartlagt hvem som er skadevolder, og hvor skadedyret faktisk er. Det er en av grunnene til at Arbeiderpartiet er åpen for nettopp å ha obligatorisk merking, at man ser det sammen med de nye merkemetodene, som jeg mener reindriftsnæringen bør åpne opp for og slik tilpasse seg en moderne tid og en moderne teknologi. Det vil kunne muliggjøre endringer i reindriftsloven knyttet til det kollektive erstatningsansvaret som går mer i retning av det vi ser i andre næringer, nemlig at det er skadevolderen som må betale erstatning.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Jeg vil først rette en takk til saksordføreren for et godt samarbeid i begge sakene. Jeg vil rette oppmerksomheten min mot den ene saken, som er om stortingsmeldingen.

I den åpne høringen var det en rekke instanser som ville utsette behandlingen av denne stortingsmeldingen. Vi kom likevel i mål. Jeg mener at den innstillingen vi skal vedta i dag, innebærer et godt og bærekraftig resultat for landets reindrift. Sist dette huset behandlet en stortingsmelding om reindrift, var for 25 år siden. Derfor er jeg glad for at regjeringen tidligere i vår fremmet en reindriftsmelding som omhandler en samlet politikk for reindrifta i dette landet.

Økologisk bærekraft og god produksjon er sentrale punkter i meldingen, i tillegg til strategiene og tiltakene for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensial og sine muligheter i en markedsorientert og rasjonell retning. Reindriftas inntekter skal i størst mulig grad skapes av å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet. Jeg anser derfor denne meldingen som veldig god, framtidsrettet og ambisiøs i så henseende. Reindrifta er en viktig næring for mange mennesker, enten den foregår i tamreinlag eller i en samisk sida. Derfor er jeg glad for at flertallet i denne sal er enig i at reindrifta skal utvikles til en markedsorientert næring, og at kunnskapsbasert og lønnsom næringsdrift er sentralt. Som det kommer fram i merknadene, har reindrifta positive utviklingsmuligheter som i dag ikke utnyttes. Dette bare gjenspeiler behovet for nettopp denne stortingsmeldingen.

Som nevnt innledningsvis har denne meldingen en rekke gode tiltak. Jeg registrerer at alle partier utenom SV ser utfordringer knyttet til dyrevelferd og tap i reindrifta. Derfor er jeg glad for at det er flertall for å støtte innstramming i forskrift og økt kartlegging av sykdommen Chronic Wasting Disease. Denne sykdommen er det viktig å kartlegge. Det er særlig viktig for å forhindre tap av rein i næringen. I den sammenheng er det også sentralt at det foretas en ny gjennomgang av rovdyr- og beiteprioriterte områder. Som i andre beitenæringer er det avgjørende også i reindriftsektoren at tilfeller av rovdyrtap må begrenses. Tap av rein må erstattes fullt ut når det forekommer. Helst skal ikke tap av rein til rovdyr forekomme i det hele tatt – heller ikke når det gjelder andre produksjonsdyr.

Det er avgjørende at vi har en reindriftspolitikk som legger til rette for økt verdiskaping gjennom privat slakting og omsetning av reinkjøtt. Forbrukeren skal sikres tilgang til trygg mat, og slakteavfall skal håndteres på en miljømessig forsvarlig måte. Det nye klassifiseringssystemet styrker også markedsarbeidet ved å sikre bedre rapportering av slaktet rein og at kjøtt av høy kvalitet premieres. Det kommer fram i innstillingen at flertallet i komiteen ser positive effekter av dette, samt at det gir økt forutsigbarhet. Det er gledelig.

Med hensyn til verdiskaping er det også viktig at vi viderefører arbeidet med å utvikle reindriftsbasert turisme som en del av den samiske og nasjonale reiselivssatsingen. Reiseliv og turisme har lange tradisjoner blant reindriftssamer. Jeg er glad for at komiteen slutter seg til meldingens ambisjon om å tilrettelegge for at matelementet i reindriftsbasert reiseliv skal videreføres og styrkes.

Videre ser jeg i innstillingen at SV nok en gang står utenfor en merknad som sier at «den familiebaserte reindriften gir viktig kunnskap mellom generasjoner og er viktig å ivareta». Jeg stiller meg spørrende til hvorfor SV ikke støtter dette. Den familiebaserte reindrifta bidrar til en positiv utvikling og tilrettelegger for at en del av inntekten kan hentes fra aktiviteter i tilknytning til reindrift. I tillegg bidrar dette til å tilrettelegge for etablering av lærlings- og omsorgsbaserte tjenester og ulike reiselivsprodukter i tilknytning til reindrift.

Jeg har for øvrig to oppklaringer. Det kommer fram at opposisjonen mener at det skal legges til rette for at forvaltningen har kompetanse i bruk av samisk språk i beskrivelser av reindrift og fag. Det kommer også fram i et av mindretallsforslagene der det foreslås:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kvinners økonomisk situasjon knyttet til pensjon og velferdsordninger.»

Jeg kan bare snakke for Fremskrittspartiet. Grunnen til at vi ikke gir vår tilslutning til disse anmodningene, er at vi mener det er grenser for hva vi politikere skal legge føringer for, og hva næringen selv skal ordne opp i på egen hånd – selv om forslagene kan anses å ha gode intensjoner.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg har lyst til å takke saksordføreren for et godt stykke arbeid.

Også mitt innlegg vil gå på stortingsmeldingen.

Reindriftsnæringen er en viktig næring som er tett knyttet opp til det samiske folk og samisk kultur. Dette gjør at politikken som skal føres på dette området, må avstemmes mot samiske interesser og ivaretakelse av samisk kultur. Det er derfor ikke heldig at denne meldingen, som skal vise retning for næringen for mange år framover, har fått så sterk kritikk fra samiske grupper. Prosessen med å utarbeide meldingen inneholdt mange konsultasjoner, men likevel ble det ikke enighet om hvordan man skulle løse viktige utfordringer. I tillegg ble meldingen lagt fram på et tidspunkt som gjorde at behandlingen i Stortinget måtte skje i den mest hektiske perioden for denne næringen, reinflyttingen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at alle endringer som skal skje, og som vi også gir støtte til i dag, må skje i samarbeid med næringen og på en måte som også legger til rette for videreføring av samisk tradisjon og kultur. La meg f.eks. trekke fram individmerking av rein. Kristelig Folkeparti støtter dette, da vi mener det er viktig, slik vi også pålegger andre næringer å ha kontroll over bestanden og ha gode ordninger som sikrer oss dette. Samtidig vet vi at det i samisk tradisjon er viktig å kunne kjenne igjen sin egen rein og viktige egenskaper for denne ved å avlese den tradisjonelle øremerkingen. Det er viktig at regjeringen i arbeidet med å innføre individmerking av rein sikrer at tradisjonell øremerking kan videreføres. Det er også viktig for meg å presisere at dette må skje uten store økte kostnader for reineierne.

Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre dagens reindriftsstyrer med dagens modell. Hvis det er slik at de ikke har kapasitet til å følge opp alle sine oppgaver, er det viktig at regjeringen sørger for at styrene får de ressursene de trenger til å utføre oppgavene de er gitt.

Det har vært krevende å gjennomføre reintallstilpasningen som Stortinget har vedtatt. En del av dette bildet er at det i dag ikke finnes offentlige tall på hvor mange rein ulike reineiere har, og at det derfor skapes usikkerhet rundt hvordan man følger opp vedtakene som er gjort. Som flertallet skriver i innstillingen, gir kjennskap til de andres reintall økt trygghet for at alle overholder fastsatt øvre reintall, og dermed økt trygghet for et stabilt uttak av slakterein. Vi er derfor positive til å offentliggjøre sida-andelenes reintall internt i næringen, men det må gjøres nødvendige avgrensinger og vurderinger av hvordan dette skal gjennomføres i praksis, igjen i samarbeid med næringen.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Når det gjeld reindriftsavtalen, registrerer eg at det har vorte einigheit der, og skal ikkje bruka meir tid på han. Eg vil knyta nokre kommentarar til meldinga.

Senterpartiet var òg i tvil om me skulle behandla denne meldinga no i vår, både på bakgrunn av den prosessen som har vore, den situasjonen næringa var i, og den situasjonen Stortinget var i. Det var likevel eit fleirtal som ønskte å gjera det, og då har me ønskt å gje uttrykk for våre realitetssynspunkt i meldinga. I mange av merknadene står me saman med Arbeidarpartiet, og eg viser difor til det innlegget Knut Storberget heldt om dei.

I høyringa i komiteen kom det fram ganske sterke reaksjonar på både innhaldet og prosessen. Det har me merka oss, og eg trur det er viktig å ta med seg det vidare.

For Senterpartiet er det viktig at økonomisk, økologisk og kulturell berekraft er tre likeverdige forhold, at dei må sjåast i ein tett samanheng, og at det ikkje er slik at nokre av desse berekraftsomsyna trumfar dei andre.

Det er særleg den kulturelle berekrafta som kan verta utfordra. Difor meiner eg det er rett å utvisa forsiktigheit med å overføra jordbrukspolitikkens logikk til reindriftsnæringa. Det er ei familienæring, og nokre gongar når ein skal vurdera behova til næringa – både dei økonomiske, dei økologiske og dei kulturelle – opp mot behova til forvaltinga, må dei historiske, tradisjonelle forholda vinna fram.

Når det kjem til saka om merking i meldinga, ei obligatorisk individmerking, har ikkje Senterpartiet støtta eit påbod der. Me meiner det er rettare å stimulera til det gjennom dei komande reindriftsavtalane.

Me har òg peika på at det kan vera behov for å gjera endringar i konsultasjonsordninga slik at målet på ein god konsultasjon ikkje er kor mange konsultasjonsmøte ein har hatt, men at ein faktisk har greidd å verta einige – om det er rom for å gjera endringar for å sikra ein meir reell prosess.

Også for reindriftsnæringa er synet på rovdyrpolitikken og den rovdyrpolitikken som vert ført, svært, svært viktig. Eg meiner at dette landet treng ein tøffare rovdyrpolitikk – ein rovdyrpolitikk som tek meir omsyn til folk, og som tek meir omsyn til næringsinteresser enn det som er situasjonen i dag.

Eg er òg glad for at det er eit fleirtal i komiteen for at Reindriftsstyret skal behalda oppgåvene sine. Og til slutt vil eg understreka at dei tiltaka som det er varsla i meldinga skal gjennomførast, skal underleggjast ein ordinær prosess, slik at reindriftsnæringa òg skal få ei moglegheit til å påverka utforminga av dei.

Pål Farstad (V) []: Først vil jeg takke saksordføreren for vel utført arbeid. Det er også grunn til å gi honnør til partene som ble enige om en reindriftsavtale.

For Venstre er det viktig – og nå forholder jeg meg mest til meldingen – at reindriften utvikles til en markedsorientert næring. Den må være kunnskapsbasert og lønnsom. Det er behov for at myndighetsoppgaver og reindriftens egen medbestemmelse blir balansert og godt ivaretatt.

Alle endringer i rammevilkår må skje i samarbeid med næringen. Reindriften er tett sammenvevd med samisk kultur og tradisjon, og det aspektet er det meget viktig å ivareta. Reindriftsutøvere har unik kunnskap om rein og økosystemer som rein lever i.

Pilotprosjektet med elektronisk individmerking har gitt gode resultater. Det er viktig at slik merking gjøres på en måte som ikke ødelegger for muligheten til å avlese tradisjonell øremerking. Venstre støtter forslaget om individmerking av rein. Det er viktig å ha kontroll over bestanden og få økt kunnskap. Individmerkingen må gjøres i samarbeid med næringen, og det skal ikke føre til store kostnader for den enkelte reineier.

Reinkjøtt er et produkt som har et stort markedspotensial. Bruk av norske naturressurser til å produsere mat er viktig. Det vil det være også i framtiden. Reinkjøtt har et stort potensial.

Det bør også være et større potensial i reindriftsbasert turisme og reiseliv. Matspesialiteter i kombinasjon med de unike opplevelsene reindriftskulturen representerer, må utvikles videre. Tilbud og tjenester som tar utgangspunkt i reindriftssamenes kunnskap og kultur, må videreutvikles.

Utdanning er viktig for Venstre. Alt starter i skolen. Det gjelder også for reindriften. Yrkesfaglig utdanning i reindrift må styrkes, og det må kompetanseheving til for å ta ut potensialet i utvikling av reiselivsprodukter. God utdanning, lærlingordninger og etablererstøtte til ungdom som vil inn i næringen, må stå sentralt. Det må også sikres gode ordninger for dem som skal gå av med pensjon.

For Venstre er også kjønnsperspektivet viktig her. Det er viktig å legge til rette for likestilling også i denne næringen.

For Venstre er det bra at formålsparagrafen i reindriftsloven endres slik at økologisk bærekraft prioriteres. Det må jobbes videre med å definere innholdet i delmålene økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt reindriftsavtalene bør være toårige, mener vi i Venstre at man bør fortsette med ettårige avtaler, dette på grunn av at statsbudsjettet bevilges for ett år av gangen, og på grunn av det varierte slakteuttaket mellom sesonger som kan skje innen en naturbasert næring, slik reindriften er.

Tilgang på arealer er en nødvendig forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Det er viktig at det forskes mer på ulike arealinngreps innvirkning på reindriften. Gode kart over arealbruken gir færre konflikter og bedre forutsigbarhet.

Reindriften er en næring som vi har felles med Sverige og Finland. Det er viktig at arbeidet med ny konvensjon med Sverige får høy prioritet, sånn at en avtale kommer på plass.

Venstre er opptatt av språk, og det er viktig at reindriftsforvaltningen har kompetanse i bruk av samisk språk i beskrivelse av reindrift og fag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Sjeldan har eg vore på ei høyring på Stortinget der ei melding har fått kraftigare kritikk enn denne. Det kom krass kritikk frå nesten alle deltakarane i høyringa, og det blei bedt om at meldinga blei trekt. Det har vi i SV valt å lytte til, og det er det vi også føreslår i dag.

Dette er ei stortingsmelding som er basert på eit svakt kunnskapsgrunnlag, det var eit tydeleg signal frå fleire av høyringspartane. Hausten 2016 kom det ein rapport frå ei partssamansett arbeidsgruppe som hadde sett på utfordringar for det interne sjølvstyret i reindrifta. Det er jo veldig rart at denne rapporten ikkje er nemnd med eit ord i meldinga frå regjeringa. Sametinget omtaler dette som ei melding med tiltak som framleis er på idéstadiet. Dei verkar ikkje gjennomarbeidde.

Forskarar har også tatt til orde for at den norske forvaltninga av rein er basert på for svak kunnskap. Antologien «Samisk reindrift – Norske myter» viser også dette. Han anbefaler eg elles både statsråd og komité å lese. Det har vore konsultasjonar med Sametinget og næringa i arbeidet med meldinga, men denne typen konsultasjon har liten verdi om regjeringa i det heile ikkje lyttar til dei innspela som har kome. Da er det ikkje reelle konsultasjonar. Det har også vore stilt spørsmål direkte til regjeringa om målet med konsultasjonane var å bli einig, eller om det var berre ein rein lyttepost.

På toppen av det heile blei det lagt opp til behandling samtidig med reinflyttinga, noko som gjorde det vanskelegare for vedkomande partar både å setje seg inn i forslaget og å kome med høyringsinnspel. Det gjorde saka enda meir alvorleg. Først gjer regjeringa eit arbeid basert på for svak kunnskap, så lyttar ikkje regjeringa i konsultasjonar med Sametinget og næringa, deretter var det ein høyringsrunde som var for kort til at det var realistisk for næringa å gå skikkeleg inn i meldinga.

Her har vi altså behandla ei melding frå regjeringa der kritikken haglar frå dei delane av samfunnet vi verkeleg burde ta stilling til, altså reindriftsutøvarane sjølve og forskarane. Det burde jo gå ei alarmbjølle ein eller annan stad før ein berre turar av garde.

Tysdag den 20. juni, neste veke, skal vi behandle forslaget om etablering av ein sanningskommisjon. Det er ei vakker og i stor grad fleirtalsbasert innstilling som kjem der, der ein verkeleg anerkjenner det samiske og det kvenske og den rolla dei kulturberande næringane har for utviklinga av kulturen deira, mens vi her i dag demonstrerer det motsette. Vi lyttar verken til dei som forskar på dette, som er mange, og som er sterkt kritiske til forvaltninga, eller til utøvarane på dette feltet.

Omgrepet tradisjonell kunnskap, berre som eit eksempel, er brukt éin gong i heile meldinga, nedst i kapittel 4.1, som omhandlar svensk reindrift. Det er ganske påtakeleg at ikkje tradisjonell kunnskap blir diskutert eller anerkjend i ei stortingsmelding som så til dei grader går inn i samisk kultur og næring.

Denne politiske pakka kan ikkje SV akseptere, vi synest det er spesielt at ein vel å leggje seg på ei slik linje at ein berre skal presse ho gjennom, sjølv med den store motstanden som er. Eg kunne samanlikna med industrimeldinga. Viss alle høyringsinstansane for industrimeldinga gjekk imot meldinga og meinte ho var basert på heilt feilaktig saksgrunnlag, at det var idear som ikkje var gjennomarbeidde, ville Stortinget klart ha trekt den saka, ho ville ikkje ha kome hit eingong. Sånn kan ein gå frå område til område i samfunnet. Sjølvsagt ville det ikkje skjedd at vi hadde behandla ei sånn melding som hadde fått så hard medfart frå både forskarar og utøvarane på feltet. Men det gjeld altså ikkje i denne saka. Her kan vi berre ture gjennom det vi vil sjølve, og det synest eg er for dårleg.

Eg tar dermed opp det forslaget SV har fremja.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jon Georg Dale []: Når representanten Knag Fylkesnes snakkar om for svakt kunnskapsgrunnlag, er det verdt å lytte. Det har han lang erfaring med. Men kunnskapsgrunnlaget i reindriftsmeldinga er basert på den beste tilgjengelege kunnskapen departementet og underliggjande etatar sjølve har, og på betydelege konsultasjonar på både administrativt og politisk nivå. Det gjer at vi legg fram ei reindriftsmelding som i stor grad no får tilslutning i Stortinget, fordi ho skisserer nødvendige grep som, ja, er kontroversielle i delar av næringa. Spørsmålet om individmerking, f.eks., for reindrifta på same måte som for alle andre som driv med husdyrproduksjon i landet, har vore veldig krevjande i konsultasjonsrundane. Eg erkjenner jo det, men eg meiner likevel det er heilt nødvendig, både viss vi skal ha kontroll på korleis reintalet utviklar seg, viss vi skal ha forenkla slakteprosessar, og viss vi skal ha tilstrekkeleg tillit til at vi kan gjere endringar – som representanten Knut Storberget var inne på – på sikt, f.eks. endre erstatningsansvar.

At SV stiller seg på sidelinja i det, mens stortingsfleirtalet i stor grad sluttar opp om forslaga, viser jo, på same måte som i førre sak vi var med og behandla, at SV stadig vekk plasserer seg i ein ytterkant av den politiske debatten. Det er eg for så vidt veldig komfortabel med. Det sørgjer jo for at dei ikkje har påverknad.

Men også reindriftsavtalen for 2017–2018 er no på plass. Det er fjerde året vi landar ein reindriftsavtale med reindrifta utan å snakke om kroner eller prosent eller om alle moglege detaljar i kompliserte ordningar, fordi reindrifta har vist ei eventyrleg evne dei siste åra til marknadsretting. Dei har jo sett at omlegging av politikk har gjeve auka produksjon, har betra botnlinja. Og gjennom ei reintalstilpassing som har vore ekstremt krevjande for mange reineigarar, har ein faktisk oppnådd ein produksjon som er meir i balanse med ressursgrunnlaget. Det gjev auka lønsemd, det gjev auka grunnlag for å satse, og det gjev meir reinkjøt i marknaden.

Så politikken på dette området, som har kome til med vekslande fleirtal og med eit fleirtal som er større enn det regjeringspartia normalt forankrar avgjerdene sine i, har fungert. Det tener alle dei partia som har stått opp for dei vedtaka, til ære at ein har gjort det, når ein ser på resultata det har gjeve. Og det gjer at vi framleis har store moglegheiter i dei komande åra til å utvikle reindriftsnæringa.

Senterpartiet, som er redd for at vi har for få reelle konsultasjonar, kan vere trygg på at regjeringa har endra forslag på bakgrunn av konsultasjonsrundane. Eg var f.eks. innstilt på å gå langt lenger enn vi no føreslår, med offentleggjering av reintal. Eg meiner det er veldig mange argument som taler for at den utfordringa vi har hatt med reintalstilpassing, den utfordringa vi har hatt med at reintalet kan vekse, og at folk kan begynne å posisjonere seg igjen i drifta, med tanke på eventuelt ny reintalsreduksjon, skulle tilseie større offentlegheit enn det vi har føreslått no. Men fordi vi gjennom konsultasjonsrundane faktisk har flytta posisjonar for å prøve å oppnå einigheit, kjem ikkje det forslaget. Då å få kritikk for at konsultasjonane ikkje er reelle, synest eg er rart.

Viss det skal vere slik at staten gjennom konsultasjonsregelverket vert pålagd å verte einig også når ein prøver å presse gjennom politikk som det ikkje er fleirtal for i nasjonalforsamlinga, trur eg ein undergrev heile konsultasjonsregelverket.

Difor er det framleis nødvendig å stå opp for reindriftsnæringa, framleis utvikle ho i marknadsretta retning, framleis stå opp for dei som har gjort ein alvorleg viktig jobb – store delar av reindriftsnæringa – ved å tilpasse reintalet sitt, og framleis slå ned på dei som no prøver ny posisjonering og ikkje innrettar seg etter regelverket, med von om å kome styrkte ut av det. Det kan vi ikkje tillate.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg hadde lyst å ta ordet for å understreke representanten Storbergets poeng om sørsamer, for de har veldig lett for å drukne i den generelle debatten om reindriftsnæringen. Sørsamer er et lite miljø som er meget oppegående. De forvalter sin stamme på en meget god måte, men de er truet. Rovdyrpolitikken, som det i og for seg er en veldig god merknad om i innstillingen, truer en kultur som er både liten og beskyttet av internasjonale konvensjoner. Det er ingen tvil om at ulvepolitikken truer denne kulturen. Det får vi klare meldinger om hele tida.

Siden dette kanskje er den siste debatten hvor Knut Storberget og jeg står på talerstolen i samme debatt, vil jeg takke ham for mange gode debatter. Vi har vært rykende uenige i det aller meste, men på dette punktet fant vi sammen. Det er også noe av det gode i norsk politikk, mener jeg, at selv om man representerer vidt forskjellige interesser, kan man, når det kommer til noe som er av fundamental interesse for vårt eget fylke – en sak hvor resten av landet for noen år siden egentlig bestemte seg for at vårt fylke kunne ofres på det nasjonale alteret – finne sammen for i hvert fall å rope et varsko om hva som er i ferd med å skje. Nå brer det seg utover resten av landet, nå dekker avisene i store deler av landet det som vi har levd med i 25 år.

Jeg synes det er verdt å bruke noen ord for å takke for mange gode debatter – god «fighting», men også godt samarbeid i viktige saker. Takk!

Karin Andersen (SV) []: Jeg tar ordet for å gjøre næringskomiteen oppmerksom på at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet et forslag som ble behandlet i Stortinget i forrige uke, om å få en helhetlig stortingsmelding om sørsamisk språk, næring og kultur. Jeg er helt enig: Den sørsamiske kulturen, næringen og språket er svært truet. Det var bakgrunnen for forslaget, og jeg må dessverre si at regjeringen ikke ønsket å gjennomføre det. Det var ganske bred enighet om at vi skulle følge opp NOU-en som heter Hjertespråket, som handler om alle de små samiske språkene, hvor sørsamisk er noe av det som er truet, for det er veldig mange forskjellige språk. Men også noen av de nordsamiske er truet.

En av grunnene til at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet dette felles forslaget, var at vi så at her trengs det en helhetlig gjennomgang av alle politikkområder, også av dem som er vanskelige for alle partier, for det er ingen tvil om at det her er snakk om en minoritet i minoriteten, som på en måte drukner. For å si det slik: Samepolitikken drukner i den nasjonale politikken, og sørsamene drukner i den samiske politikken.

Jeg håper dette kan bli realisert, og at vi får gått igjennom dette som en helhet, for det er ingen tvil om at det trengs både helt egne, spesifikke tiltak og hensyn i den nasjonale politikken på ulike områder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5 og 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel