C.lov
om endringar i lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endringar:
§ 2-2 tredje til femte ledd
skal lyde:
(3) Deltakerne i selskap som nevnt
i annet ledd skattlegges hver
for seg for sin andel i selskapets formue og inntekt, jf. §§ 4-40
og 10-40 til 10-45.
(4) Skattlegging gjennomføres selv
om selskapet eller innretningen er oppløst eller boet er sluttet
og midlene utdelt til parthaverne før utgangen av inntektsåret.
(5) For selskap m.v. som har plikt
til å svare formuesskatt, er formuesskatteplikten betinget av at
selskapet, innretningen eller boet ikke er oppløst eller sluttet
1. januar i skattefastsettingsåret.
§ 2-10 skal lyde:
§ 2-10. Skattlegging av ektefeller
under ett
Ektefeller skattlegges under ett for
begges formue og inntekt når ikke annet er bestemt i denne lov.
§ 2-11 skal lyde:
§ 2-11. Særskilt skattlegging av ektefellers
inntekt
(1) Har begge ektefeller inntekt,
kan hver av dem skattlegges
særskilt for inntekten.
(2) Særskilt skattlegging gjennomføres
også uten at ektefellene har fremsatt krav om det, hvis
det gir lavere eller samme samlede skatt som skattlegging under ett.
(3) Ved inntekt av bedrift som
tilhører den ene eller begge ektefeller, kan ektefellene etter nærmere
dokumentasjon skattlegges
for en forholdsmessig andel av overskuddet som svarer
til arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. Departementet kan
gi forskrift om dokumentasjon.
§ 2-12 skal lyde:
§ 2-12. Skattlegging av ektefeller
hver for seg
Ektefeller skattlegges hver for
seg
-
a. når
ekteskapet er inngått etter 31. oktober året før inntektsåret. Den
ektefellen som har lavest alminnelig inntekt, kan likevel skattlegges under ett
med den andre ektefellen hvis de har stiftet felles hjem før utløpet
av inntektsåret,
-
b. når
de ved utløpet av inntektsåret var separert eller levde varig atskilt.
§ 2-13 skal lyde:
§ 2-13. Fordeling av skatt
mellom ektefeller
(1) Ektefeller som helt eller delvis skattlegges under ett,
jf. §§ 2-10 og 2-12 bokstav a annet punktum, skal ha skatt av
-
a. alminnelig
inntekt fordelt etter
størrelsen av den alminnelige inntekt hver ektefelle har,
-
b. personinntekt fordelt etter størrelsen
av den personinntekt hver ektefelle har,
-
c. formue fordelt etter størrelsen
av den nettoformue hver ektefelle har.
(2) Endret skatt ved endring av skattefastsetting senere
enn to år etter utløpet av inntektsåret, skal i sin helhet tilregnes
den ektefellen som endringen gjelder. Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
§ 2-14 skal lyde:
§ 2-14. Skattlegging av barns
formue og inntekt
(1) Når barn er 16 år eller yngre
ved utløpet av inntektsåret, skattlegges barnets
inntekt og formue med en halvpart på hver av foreldrene hvis foreldrene
lever sammen ved utgangen av året. Foreldrene kan kreve en annen fordeling.
(2) Lever ikke foreldrene sammen
ved utgangen av året, skattlegges barnets inntekt og formue hos den av foreldrene
som barnet er folkeregistrert sammen med på dette tidspunkt. Hvis
denne av foreldrene ikke har hatt omsorgen for barnet det meste
av året, kan vedkommende kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den
annen hvis sistnevnte har hatt omsorgen for barnet det meste av
året.
(3) Særkullsbarns formue og inntekt skattlegges med en halvpart
hos hver av ektefellene. Den av ektefellene som ikke er barnets
biologiske mor eller far og som heller ikke har adoptert barnet,
kan kreve at barnets formue og inntekt skattlegges hos den
andre ektefellen.
(4) Barn som i inntektsåret er
13 år eller eldre, skattlegges
likevel særskilt for sin arbeidsinntekt.
(5)
Barn som skattlegges sammen med foreldre etter reglene i første
ledd, og som har mottatt engangserstatning eller annen ytelse som
omfattes av § 4-22, kan skattlegges særskilt for formue og avkastning
av ytelsen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av reglene i første punktum.
Overskriften til § 2-15
og paragrafens fyrste ledd skal lyde:
§ 2-15. Skattlegging etter dødsfall
(1) Ved dødsfall i inntektsåret skattlegges boet eller arving
som har overtatt boet udelt, for sin egen og avdødes samlede inntekt
i dette året. Arving kan likevel kreve skattlegging
av sin og avdødes inntekt hver for seg.
§ 2-20 skal lyde:
§ 2-20. Fordeling av inntekt
ved eierskifte
Når eiendom eller virksomhet skifter
eier i inntektsåret, skattlegges hver av eierne for den inntekten som
etter tidfestingsreglene faller i vedkommendes eiertid, jf. likevel
§ 2-15 om skattlegging etter
dødsfall og § 10-41 om realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting
m.v.
§ 2-33 fyrste ledd skal lyde:
(1) Konkursbo og insolvent døds-
og administrasjonsbo er bare skattepliktig for inntekt av virksomhet som
drives for boets regning. Ved siden av boet kan skyldneren skattlegges for inntekt
som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter
boet. Skyldneren skal skattlegges
for formue som skyldneren eller ektefellen eier ved utløpet
av inntektsåret, som ikke er inndratt i boet.
§ 2-35 andre ledd bokstav
c skal lyde:
c. personer bosatt på fastlandet
og selskaper hjemmehørende på fastlandet ikke skattlegges for inntekt
og formue som er skattlagt til Svalbard.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved skattlegging under ett
etter § 2-12 a svares skatt til bostedskommunen til den av ektefellene
som har høyest alminnelig inntekt.
§ 3-1 syvende ledd tredje
punktum skal lyde:
Personens ektefelle
og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de
har særlig svak tilknytning til denne boligen og ikke skattlegges under ett
med personen.
§ 4-3 fyrste ledd skal lyde:
(1) Ved
fastsettelse av skattepliktig formue gis det ikke fradrag for
-
a. forpliktelse
som er avhengig av at en betingelse inntrer,
-
b. tidsbegrenset
bruksrett som hviler på skattyterens formue,
-
c. kapitalverdien
av føderåd påheftet fast eiendom og verdien av tidsbegrenset plikt
til periodisk ytelse,
-
d. rentetermin
eller utbytte av verdipapir så lenge betalingsforpliktelsen ikke
er forfalt,
-
e. forskuddsskatt,
forhåndsskatt og terminskatt som ikke er forfalt, samt restskatt
og resterende skatt som ikke er fastsatt ved utløpet av inntektsåret,
-
f. skatt,
trygdeavgift eller tilleggsskatt og renter som fastsettes ved endring
av skattefastsettingen etter utløpet
av inntektsåret.
§ 4-17 fyrste ledd skal lyde:
(1) Beholdning av varer og råstoffer
i virksomhet verdsettes til samme verdi som legges til grunn ved skattefastsettingen,
jf. § 14-5 annet ledd.
§ 4-20 andre ledd skal lyde:
(2) Personer som skattlegges under ett,
har ett felles fribeløp etter første ledd.
§ 4-31 tredje ledd fyrste
punktum skal lyde:
(3) Andre skattytere enn nevnt
i annet ledd gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet
mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt
i første ledd og verdien av skattyters samlede
eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen.
Underoverskrifta før § 4-40
skal lyde:
Selskaper med deltakerfastsetting
§ 4-50 skal lyde:
§ 4-50. Skattlegging av formue
for inntekts- eller bruksnyter
Er det ved testament eller annen
gyldig disposisjon bestemt at inntektsnytelsen av en kapital eller
bruksnytelsen av en eiendom i kortere eller lengre tid skal tilkomme
en person, men at selve kapitalen eller eiendommen skal tilfalle
en annen person, stiftelse eller innretning, skattlegges rente- eller
bruksnyteren for formue av
kapitalen eller eiendommen så lenge denne retten vedvarer.
§ 4-51 skal lyde:
§ 4-51. Forsømmelse av meldeplikt
ved realisasjon av aksje og grunnfondsbevis mv.
Er det i innsendt aksjonæroppgave
oppført noen som har forsømt å gi melding til selskapets eller innretningens
styre om at aksje eller grunnfondsbevis m.v. er realisert, skal
vedkommende skattlegges som
eier av aksjen eller grunnfondsbeviset mv., med mindre vedkommende
påviser hvem som er den virkelige eieren.
§ 5-2 fyrste ledd andre punktum
skal lyde:
Ved uttak fra
enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor
kostprisen helt eller delvis er kommet til fradrag ved skattefastsettingen.
§ 5-11 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift
til utfylling av første ledd og om i hvilken utstrekning reglene
for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser skal gis tilsvarende anvendelse
ved skattefastsettingen,
jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.
§ 5-41 fyrste ledd andre punktum
skal lyde:
Det gjelder under
forutsetning av at det ikke er gitt fradrag for premien ved skattefastsettingen.
§ 6-3 fjerde og femte ledd
skal lyde:
(4) Udekket underskudd ved årets skattefastsetting kan
fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48
og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved
fastsettelse av underskudd til fremføring.
(5) Når det i skatteavtale med
fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging
i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for
noen del til fradrag her i
landet.
§ 6-32 andre ledd fyrste punktum
skal lyde:
Minstefradrag beregnes særskilt
for hver person som skattlegges under
ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd.
§ 6-49 fyrste ledd skal lyde:
(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag
når barnet har arbeidsinntekt og barnet skattlegges for underholdsbidrag,
barnepensjon o.l.
§ 6-51 andre ledd skal lyde:
(2) Er det fradragsført en kostnad ved skattefastsettingen,
men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge
av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til
inntekt det år betalingen skjer.
§ 6-70 fyrste ledd bokstav
a og b skal lyde:
-
a. etablerer
skatteplikt som bosatt i riket, jf. § 2-1 første ledd, kan for de to første
inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet
for ordinære fradrag.
-
b. har
begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag
etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag.
§ 6-90 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattlegges ektefellene
særskilt etter § 2-11, eller fordeler de skatten etter § 2-13, gjelder første ledd særskilt
for hver av dem.
§ 7-3 fyrste ledd skal lyde:
(1) Boligselskaper skattlegges ikke som
selskaper. I stedet skattlegges andelshaverne
etter denne paragraf.
§ 7-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene i denne paragraf
gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når skattemyndighetene
finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige
forhold enn skattlegging etter
regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring
av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt.
§ 8-2 femte ledd skal lyde:
(5) Skattyter som i en kommune
enten ikke har skog eller bare har skog som ennå ikke er inntektsgivende,
gis fradrag for kostnad til skogreising på egen eiendom med inntil
ti prosent av nettoinntekten ved skattleggingen i samme
kommune. Fradrag gis bare for skogreising i område som etter departementets
bestemmelse skal anses som skogløst eller skogfattig.
§ 8-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Fører skattleggingen til at
skattyteren kunne ha foretatt større avsetning enn det beløp skattyteren
regnet med som maksimum, er det adgang til å øke fradraget tilsvarende,
forutsatt at økningen utgjør minst 5 000 kroner.
§ 8-10 fyrste ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene i §§ 8-11 til
8-20 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven
og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven,
og som skattlegges etter
den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8-11
til 8-20.
§ 9-14 sjette ledd tredje
punktum skal lyde:
Tapet fastsettes
ved skattleggingen
for det året realisasjonen anses å ha funnet sted, jf. § 14-27.
§ 9-14 niende ledd fyrste
punktum skal lyde:
Skattyter kan kreve utsettelse
med innbetaling av fastsatt og
forfalt skatt dersom skattyter er hjemmehørende i riket etter §§ 2-1
eller 2-2 eller anses skattemessig hjemmehørende i annen EØS-stat.
§ 10-63 skal lyde:
§ 10-63. Lavskattland
Som lavskattland regnes land hvor
den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens
samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller
innretningen ville ha blitt ilagt dersom det/den hadde
vært hjemmehørende i Norge.
§ 10-70 niende ledd bokstav
a fyrste punktum skal lyde:
Dersom skattyter realiserer aksjen
eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte
ledd, kan skattyteren kreve
å få redusert fastsatt skatt
på aksjen eller andelen som om gevinsten var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi.
§ 14-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende
når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger
regnskap som ikke følger kalenderåret.
§ 14-7 fyrste ledd skal lyde:
(1) Når det ved opphør av en virksomhet
er et udekket underskudd som er oppstått i det året da virksomheten
opphører, skal skattefastsettingen for
det foregående, og om nødvendig også for det nest foregående, året endres,
idet det i inntekten for disse år gis fradrag for det udekkede underskuddet.
Er underskuddet oppstått i året forut for opphørsåret, skal skattefastsettingen for det
foregående året endres tilsvarende.
§ 14-70 tredje og fjerde ledd
skal lyde:
(3) Nytt formuesobjekt må være
ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av
det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet kan i forskrift
gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering
ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret.
Gevinsten skal fradras det nye objektets kostpris uten å komme til
fradrag ved skattefastsettingen.
(4) Oppfylles ikke vilkårene for
fritak som nevnt under annet ledd, skal endring av skattefastsettingen foretas
for gevinsten eller en forholdsmessig del av den etter skatteforvaltningsloven
§ 12-1. For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ
saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd tredje og fjerde
punktum.
§ 14-80 tredje punktum skal
lyde:
Endring av skattefastsettingen skal
i tilfelle foretas for de to forutgående årene. Kravet må fremsettes
innen den fristen som gjelder for innlevering av skattemeldingen.
§ 14-82 fyrste ledd bokstav
c skal lyde:
§ 14-82 andre og tredje ledd
skal lyde:
(2) Ved opphør eller realisasjon
av virksomheten og dersom skattyteren går konkurs, avbrytes gjennomsnittsfastsettingen.
Gjennomsnittsfastsetting foretas ikke for dette året. Gjennomsnittsfastsettingen
avbrytes likevel ikke
-
a. når
virksomheten innen utgangen av skattyterens dødsår overtas udelt
av arving eller av gjenlevende ektefelle i uskifte, og vedkommende skattlegges under ett
med avdøde og dennes dødsbo for dødsåret,
-
b. når
avdøde og skattyterens dødsbo skattlegges under
ett for dødsåret.
(3) Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsfastsettingen
viser seg at gjennomsnittsinntekten i det siste eller nest siste
året avviker mer enn ti prosent fra det beløpet årsinntekten utgjorde,
legges årsinntekten til grunn for inntektsfastsettelsen gjennom
endring av skattefastsettingen for
vedkommende inntektsår.
§ 15-3 tredje ledd skal lyde:
(3) De skattesatsene som gjelder
ved utskrivning av forskudd på skatt, skal gjelde også ved skattefastsettingen.
Kommunestyre og fylkesting kan likevel innen utgangen av april måned
i året etter inntektsåret vedta andre skattesatser som skal gjelde
ved skattefastsettingen. Vedtaket
må godkjennes av fylkesmannen for å bli gyldig.
§ 15-4 andre ledd skal lyde:
(2) Personfradrag i klasse 2 gis
til ektefeller som skattlegges under
ett for begges samlede formue og inntekt.
§ 15-4 femte ledd skal lyde:
(5) Er en av ektefellene avgått
ved døden i inntektsåret, skal gjenlevende ektefelle som skattlegges under ett med avdøde, ha personfradrag
i klasse 2. Skattlegges ektefellens
inntekt særskilt etter § 2-11 første ledd, gis personfradrag i klasse
1 i avdødes inntekt. Det samme gjelder når arving som har overtatt
boet uskiftet, krever sin og avdødes inntekt skattlagt særskilt.
Dødsbo skal for det inntektsåret dødsfallet fant sted, ha samme personfradrag
som avdøde ville ha hatt i live. Hvis gjenlevende ektefelle skattlegges eller sannsynligvis
vil bli skattlagt særskilt,
skal boet ha personfradrag i klasse 1. Boet skal ikke ha personfradrag
for de etterfølgende inntektsårene. Reglene om ektefeller i dette
ledd gjelder tilsvarende for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet
i medhold av arveloven § 28c.
§ 16-10 tredje ledd tredje
og fjerde punktum skal lyde:
For ektefeller
som skattlegges under
ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene
i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som skattlegges under ett
med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt
som skattlegges særskilt.
§ 16-28 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyteren kan kreve utsettelse
med inntektsbeskatningen så lenge han fortsatt skattlegges som eier av
de enkelte eiendeler etter bestemmelsene i § 2-37 fjerde ledd eller
§§ 10-60 til 10-68.
Overskriften til § 16-63
skal lyde:
§ 16-63. Skatteavregning,
endring av skattefastsetting mv.
§ 17-2 fyrste og andre ledd
skal lyde:
(1) Ved skattebegrensning etter
§ 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg uansett
om ektefellene skattlegges under
ett eller særskilt.
(2) Ektefellers inntekt skal likevel
fastsettes under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved
liten skatteevne etter § 17-4, uansett om ektefellene skattlegges under ett
eller særskilt. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver
ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.
§ 18-5 femte og sjette ledd
skal lyde:
(5) Formue i kraftanlegg med generatorer
som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000
kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler
som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar
i skattefastsettingsåret.
§ 18-5 åttende ledd skal lyde:
(8) Formue i anlegg for overføring
og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi
pr. 1. januar i skattefastsettingsåret.
II
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endringar:
Ny § 2-40 skal lyde:
Aksjeselskaper
som er direkte eller indirekte heleid av Norges Bank skal ikke svare
skatt på inntekt fra kapital som forvaltes i Statens pensjonsfond
utland, jf. lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond
§ 2 annet ledd annet punktum, herunder avkastning i form av gevinst,
utbytte, renter og valutagevinst.
§ 4-10 andre ledd tredje punktum
skal lyde:
Prosentandelen
er 25 for primærbolig og 90 for
sekundærbolig.
§ 4-12 nytt sjuande ledd skal
lyde:
(7)
Ved fastsetting av ikke-børsnotert selskaps skattemessige formuesverdi,
jf. FSFIN § 4-12-2, medregnes eiendeler og gjeld til full verdi,
uten prosentvis reduksjon etter bestemmelser i dette kapittel. Næringseiendom
medregnes til 89 prosent av full verdi. Bestemmelsene i dette ledd gjelder
likevel ikke selskap nevnt i skatteloven § 4-13.
§ 4-19 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved beregning av forholdet
etter annet ledd medregnes primærbolig
og eiendelene nevnt i første ledd uten prosentvis reduksjon.
§ 6-32 fyrste ledd bokstav
b skal lyde:
§ 10-2 fyrste ledd fyrste
og andre punktum skal lyde:
Aksjeselskap
og allmennaksjeselskap har krav på fradrag for konsernbidrag ved skattleggingen så langt
dette, før nedjustering etter
annet punktum, ligger innenfor den ellers skattepliktige
alminnelige inntekt, og for så vidt konsernbidraget ellers er lovlig etter aksjelovens og
allmennaksjelovens regler. For
selskap som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2
a, skal fradragsberettiget konsernbidrag til selskap som ikke svarer
finansskatt på lønn, nedjusteres med en faktor som settes til skattesatsen
på alminnelig inntekt delt på skattesatsen på alminnelig inntekt
for selskap som svarer finansskatt på lønn.
Noverande andre
og tredje punktum vert tredje og nytt fjerde punktum.
§ 10-3 fyrste ledd nytt andre
punktum skal lyde:
For selskap som svarer finansskatt
på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, skal skattepliktig konsernbidrag
fra selskap som ikke svarer finansskatt på lønn, nedjusteres med en
faktor som settes til skattesatsen på alminnelig inntekt delt på
skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap som svarer finansskatt
på lønn.
Noverande andre
punktum vert nytt tredje punktum.
III
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endring:
Ny § 6-53 skal lyde:
§ 6-53 Aksjeinnskudd i oppstartsselskap
(1) Personlig skattyter gis fradrag
med inntil 500 000 kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse
eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven
kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst
30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap.
Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 1,5 millioner
kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd.
(2) Mottaker av aksjeinnskuddet
må være norsk aksjeselskap. Selskapet må oppfylle følgende vilkår:
-
a) Selskapet
kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året
kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap
stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen,
beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet.
For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende.
For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet.
-
b) Ved
utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert
i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår:
-
selskapets
gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk,
-
både
selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40
millioner kroner,
-
ett
eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere
mer enn 24 pst. av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.
Dersom selskapet inngår i et konsern,
jf. aksjeloven § 1-3, skal grenseverdiene beregnes ut fra samtlige
selskap i konsernet.
-
c) Ved
utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert
i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet
ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift,
jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner.
-
d) Selskapet
må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning.
-
e) Selskapet
kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.
(3) Personlig skattyter gis fradrag
som nevnt i første ledd for aksjeinnskudd fra aksjeselskap der den
personlige skattyteren er aksjonær, til selskap som nevnt i annet
ledd. Dersom aksjeselskapet som yter aksjeinnskudd har flere aksjonærer,
gis den enkelte aksjonær fradrag basert på sin eierandel i selskapet.
(4) Det gis ikke fradrag som nevnt
i første ledd dersom skattyter eller skattyters nærstående, jf.
aksjeloven § 1-5 første ledd,
-
a) er
eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet
selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for
et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd,
-
b) har
vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet
selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet
er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning,
eller
-
c) blir
ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven
§ 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning.
Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje
ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så
langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet.
(5) Fradrag etter første ledd er
betinget av at den personlige skattyteren beholder alle aksjene
i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet
eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Realiserer
skattyteren aksjer i selskapet i eiertiden som nevnt i første setning,
anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist. Fradrag
etter første ledd er også betinget av at skattyter eller skattyters
nærstående i eiertiden nevnt i første punktum ikke mottar utdeling
fra selskapet i forbindelse med kapitalnedsetting, jf. aksjeloven
§ 12-1 første ledd nr. 2, eller utbytte fra selskapet, jf. skatteloven
§ 10-11 første ledd. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder
kravet til eiertid i første punktum tilsvarende for skattyters eierandeler
i aksjeselskapet som foretok aksjeinnskuddet. Annet og tredje punktum
gjelder tilsvarende for aksjeselskap som foretar aksjeinnskudd etter
tredje ledd.
(6) Fradrag etter første ledd er
betinget av at aksjeselskapet gir skattemyndighetene opplysninger
om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede
aksjeinnskudd som nevnt i første eller tredje ledd.
(7) Bestemmelsene i (1) til (6)
gjelder tilsvarende for aksjeinnskudd i utenlandske selskap som
tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende
i et land innenfor EØS og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd
bokstav b.
IV
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endring:
§ 2-3 fjerde ledd bokstav
b skal lyde:
Mottaker har opptjent pensjonspoeng eller opparbeidet pensjonsbeholdning i
folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som
påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket
eller person, selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet
som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller
V
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endringar:
§ 5-20 andre ledd ny bokstav
c skal lyde:
§ 6-47 fyrste ledd bokstav
c og d skal lyde:
-
c) premie,
innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell
pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning,
herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd
til individuell pensjonsavtale.
-
d) premie, innskudd og kostnader
knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til
pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd
til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke
overstige 40 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om
vilkår for fradrag etter første punktum.
Noverande bokstav
d til f vert bokstav e til g.
VI
Endringane under I tek til å gjelde
straks.
Endringane under II tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret 2017.
Endringa under III tek til å gjelde
straks med verknad frå og med 1. juli 2017.
Endringa under IV tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret 2018.
Endringane under V tek til å gjelde
frå den tid Kongen bestemmer.