Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 23 [18:00:43]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Anders Tyvand, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi (Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders B. Werp (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å gi honnør til forslagsstillerne for å ta opp et tema der jeg er kjent med at et samlet storting deler intensjonene bak forslagene 100 pst.

Det er fire forslag. Jeg vil dele dem i to kategorier, hvor den første kategorien er forslag som går på at vi skal skaffe informasjon og arbeide holdningsskapende og kunnskapsbasert for å se på hvilke tiltak vi kan gjøre innenfor lovverket i dag og med de virkemidler vi har for å redusere barns eksponering for pornografi. Det er en intensjon jeg tror alle deler. Spesielt internett har gjort at dette fenomenet blir mer tilgjengelig. Barn eksponeres i større grad enn før. Det er det ingen som ønsker.

Den andre kategorien tiltak i forslaget går på ulike virkemidler knyttet til å blokkere eller å filtrere tilgangen som barn har til pornografi. Når det gjelder denne siste kategorien, kommer Høyre og Fremskrittspartiet ikke til å støtte disse forslagene. Vi er, som sagt, helt innforstått med at intensjonen bak forslagene er den aller beste, men når det gjelder ulike typer blokkering, er denne type informasjon, bilder og hendelser ikke ulovlig. Vi er bekymret dersom vi skal passere grensen for myndighetsinitiert filtrering av noe som altså ikke er ulovlig, men som er uønsket. Vi er bekymret for at vi kan passere en grense som både blir prinsipielt vanskelig å forholde seg til i senere saker, og der vi i verste fall åpner opp for annen type sensur av andre uønskede fenomener, som vi også med de beste intensjoner ønsker å begrense eksponeringen av.

Det er derfor vi stemmer mot innstillingens II og III om å kontakte internettleverandører og å se på mulighetene for å blokkere internettilgang.

Når det gjelder forslaget fra de nevnte representanter som står bak representantforslaget, om også å blokkere grunnskolenes tilgang til disse sidene, skjønner vi naturligvis hvorfor det forslaget ligger på bordet. Men her er det viktig også å forholde seg til at det er kommunene som er skoleeiere. Etter min kunnskap om og kjennskap til norske kommuner i rollen som skoleeiere er de minst like opptatt av å begrense denne tilgangen som vi er. Men det er forskjell på at vi som storting går inn og pålegger, og at de selv gjør det som ligger på deres bord, og som er deres ansvar med hensyn til å sikre sine datasystemer mot tilgang til pornografi. Samtidig er de som skoleeiere også de nærmeste til å jobbe både holdningsskapende og verdibasert for å understreke i sin informasjon at dette ikke er ønsket – derfor har vi lagt inn noen begrensninger. Men at vi som nasjonalforsamling skal passere den streken, mener vi er i en annen kategori, og den streken ønsker vi ikke å passere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: La meg først takke saksordføreren for nok en grundig jobb. Jeg er takknemlig for at en samlet komité støtter det viktigste forslaget vårt om et eget utvalg.

Internett er et gode vi skal verne om. Det bidrar til økt demokrati og mulighet for den enkelte til å ytre seg og delta i samfunnsdebatten. Men det foregår også mye som ikke er bra på nettet, og som da spesielt ikke er egnet for barn. Risikoen for at barn eksponeres for pornografi, barnemishandling, voldtekter og andre seksualiserte kriminelle handlinger, er dessverre stor. Det er derfor på tide at det iverksettes tiltak for å beskytte barna våre mot pornografi og økt seksualisering.

Det er selvsagt foreldrene som har hovedansvaret. De har, og vil alltid ha, det viktigste ansvaret for barna og deres bruk av pornografi. Men vi som politikere har også et ansvar. Alkohol er f.eks. et lovlig rusmiddel for voksne, men det er forbudt for barn, og i tillegg er det mange restriksjoner for voksne. Ingen vil foreslå å fjerne disse reguleringene selv om barn først og fremst er foreldrenes ansvar. Å beskytte barn fra porno er et felles ansvar der foreldre og politikere må stå sammen.

Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité har gitt sin tilslutning til forslaget vårt om å sette ned et tverrfaglig utvalg, som skal finne nye tiltak som i større grad kan beskytte barna våre mot pornografi og økt seksualisering. Jeg er likevel forundret over at det nå ser ut til, selv om det er flertall i innstillingen, at vi ikke vil få flertall i denne salen for de andre forslagene våre som vil kunne beskytte barna våre på internett, og da spesielt de yngste barna.

Flere barn begynner å se porno før de har hatt sin første skoledag. En strengere regulering er selvsagt ingen garanti for at barn ikke vil få tilgang til pornografi, men poenget er å sette terskelen høyere, som vi i dag f.eks. gjør nettopp med barn og alkohol, eller at en setter pornoblader på en hylle høyere oppe, gjerne med mørke glass foran, nettopp for å beskytte barn.

Forslaget vårt bygger på tiltak som David Cameron innførte i Storbritannia. Han inviterte internettleverandørene til å tilby sine kunder et forhåndsinnstilt filter som bl.a. kunne blokkere barns tilgang til pornografi. Dette har de fire største internettleverandørene nå innført, og kundene får et spørsmål når de installerer ruteren om de ønsker å slå på filteret eller ikke.

I Norge finnes det filtre, men ofte er det ikke så enkelt tilgjengelig og ofte installeres det på den enkelte nettleser og ikke på ruteren. Forslaget vårt vil gå ut på at vi ønsker at man skal gå i dialog med internettleverandørene, sånn at de tilbyr kundene sine et slikt filter. Det vil være en mulighet for den enkelte og ikke noe tvang. Derfor snevrer vi ikke inn ytringsfriheten, slik noen hevder.

Vi har også foreslått at skoler skal innføre pornofilter. Barn som har slike filtre hjemme, skal ikke kunne bli eksponert for pornografi på skolen. Det er fristende å si at når logikken er at det kun er foreldrenes ansvar, hva da med skolene? Det er mange arbeidsplasser som har ulike sperrer, enten det er til Facebook eller til pornografi, og jeg mener det er helt naturlig at en også tar diskusjonen i skolen. Jeg følger logikken i Høyre og Fremskrittspartiets argumentasjon om at intensjonen i forslaget skal ivaretas av den enkelte skoleeier. Men i merknadene påpeker de at det er viktig også at skoleeier har en aktiv holdning til dette ut fra lokale forhold. Jeg må si jeg stiller meg undrende til hvilke lokale forhold som her gjør seg gjeldende. Alle barn bør beskyttes fra pornografi og seksuelle overgrep på nett, uavhengig av hvor de bor i landet.

Det er nå tatt viktige steg for å innføre alderskontroll på filmer og serier på nett. Det er bra. Men jeg mener det må få konsekvenser for bransjer som ser bort fra dette. Kristelig Folkeparti har derfor foreslått at regjeringen skal vurdere blokkering av pornografiske nettsteder som ikke innfører aldersgrense for besøkende, som de nå gjør i Storbritannia. Denne alderskontrollen vil selvsagt eldre barn komme seg rundt, men poenget er å sette terskelen høyere og gjøre at barn ikke blir ufrivillig eksponert for porno. Dessverre har ikke dette forslaget fått flertall. Når bransjen selv ikke tar ansvar, må vi som politikere kreve at de tar ansvar.

Barn må i større grad beskyttes mot pornografi. Seksualundervisningen må bedres. Det er viktig, men dette har vi allerede foreslått og fått gjennomslag for. Det er ingen motsetning mellom reguleringer og undervisning. Jeg sier ja takk til begge deler.

Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti står alene om.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Hadia Tajik (A) [](leiar i komiteen): Eg vil gjerne takka representanten frå Kristeleg Folkeparti for initiativet og forslaget og for at han på den måten reiser ein viktig diskusjon om korleis barn og ungdom vert utsette for seksualisering og inntrykk knytte til seksualisering i relativt ung alder og på veldig mange flater. Å sjå det i ein større kontekst, meiner me er viktig. Det handlar sjølvsagt – som fleire av dei andre representantane har vore inne på – om førebygging, det handlar om haldningsskaping. Det handlar sjølvsagt om at foreldre må ta si rolle, og at det òg er ein del av oppsedaransvaret kva ein tillèt at ungane vert eksponerte for og ikkje.

Det er i det heile på det reine at den seksualiseringa barn og unge vert utsette for, ikkje er noko ein først og fremst kan regulera seg vekk ifrå, men det er samtidig mogleg å reisa nokre politiske initiativ. Difor er eg glad for at Arbeidarpartiet saman med Kristeleg Folkeparti og SV ønskjer å stemma for II og III, som handlar om at ein går i dialog med internettleverandørane for å sikra internettbrukarar enkel tilgang til nettverksfilter som kan blokkera tilgangen til pornografi for ungane, og at grunnskulen skal kunna blokkera tilgangen til pornografi for elevane i skuletida.

Eg vil understreka at det er viktig at denne typen initiativ ikkje grip inn i ytringsfridomen, som er eit viktig prinsipp, og at me ikkje ønskjer at det skal vera ei utvikling i retning av ei statlig filtrering av informasjon eller bilete ein ikkje ønskjer folk skal sjå. Difor er heller ikkje dei initiativa som vert skisserte her, meint å vera statleg filtrering, men altså ein dialog med internettleverandørane og ikkje minst ei enklare moglegheit for brukarane – anten det er privatpersonar eller skular – til å velja vekk å verta eksponerte for denne typen seksualisering som barn og unge vert utsette for.

Det er bakgrunnen for at Arbeidarpartiet støttar I, II og III.

Iselin Nybø (V) []: Jeg har lyst til å komme med en stemmeforklaring på vegne av Venstre.

I likhet med saksordfører Werp ønsker jeg å understreke at det på ingen måte er ønskelig at unger utsettes for verken pornografi eller økt seksualisering. Det er sånn sett en viktig sak Kristelig Folkeparti tar opp, og det er viktig også at vi som samfunn er bevisst på det og jobber mot at barn og unge – ufrivillig i mange tilfeller – blir utsatt for det.

Venstre kommer til å stemme for I fordi vi ønsker også at det skal settes ned et tverrfaglig utvalg. Da har vi forventninger om at et slikt utvalg kan se på denne problemstillingen med et ganske bredt mandat og på et bredere sett med felt enn bare det som nevnes i de øvrige romertallsforslagene, og at utvalget også kan komme med forslag til vedtak. Så må vi selvfølgelig, etter at det utvalget har gjort sin jobb og kommet med sine anbefalinger, vurdere dem.

Venstre kommer i dag ikke til å gå inn for II og III. Bare for å knytte noen kommentarer til det siden det nå blir stilt spørsmål om hvorvidt dette er spørsmål om ytringsfrihet eller ikke:

Når det gjelder II, som handler om å oppfordre internettleverandørene til å ha et filter tilgjengelig, oppfatter jeg for det første at det er ganske tilgjengelig med et slikt filter for dem som ønsker det. Jeg oppfatter heller ikke at dette nødvendigvis er et ytringsfrihetsspørsmål, for det er jo ikke noen som skal pålegge noen å ha et slikt filter, men vår skepsis knytter seg til at Stortinget skal pålegge en leverandør en slik dialog om noe som i utgangspunktet er helt lovlig. Jeg er helt enig i at alle internettleverandører bør ha et slikt filter enkelt tilgjengelig, men jeg synes det er en terskel å skulle pålegge regjeringen å ta et møte med internettleverandørene om en slik sak. Derfor velger vi ikke å gå for II.

Når det gjelder III, er det heller ikke vanskelig å være enig i at barn og unge ikke bør utsettes for pornografi i skoletiden, men jeg ser på det som et ansvar for skoleeierne. Jeg ser på det som relativt enkelt for dem å håndtere dette internt på sin skole eller i sin kommune, og lokaldemokratiet må også gjelde i de tilfellene der vi mener de burde ta tak i en problemstilling. Så jeg ser det ikke som naturlig at Stortinget skal pålegge kommunene å blokkere dette for sine skoler. Det er en debatt jeg mener kommunene må ta for seg selv, og at politikerne der i så fall får bestemme at de ønsker slike filtre eller blokkeringer på sine datamaskiner på skolene.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg mener det er viktig i debatten å skille ut det som er misbruk og lovbrudd og groteske overgrep mot barn eller andre. Det er en selvfølge at vi skal beskytte barn mot det, men det gjør vi først og fremst gjennom politiet og gjennom også å ha et system som kan følge opp ofre for overgrep.

Jeg synes dette er en viktig diskusjon, fordi den må settes inn i en større sammenheng, hvor vi kanskje ser en tiltakende seksualisering av kulturen vår. Da er det også viktig å huske at sex og samliv er bra, det er fint, det er noe de fleste av oss setter pris på. Seksualisering er noe annet. Seksualisering er når man reduserer mennesket og enkeltmennesker til bare kropp, og når man gjør samliv til noe teknisk. Det som kjennetegner en seksualisert kultur, er nettopp et sånt teknisk, instrumentelt syn på kropp. Det er ikke sikkert at holdningene der ute er verre enn de har vært tidligere, men inntrykkene og bombardementet er så mye større fordi vi er tilgjengelige, alle sammen, 24 timer i døgnet.

Så er det nok å si det åpenbare, banale poenget, men det er allikevel verdt å si at den viktigste barrieren mot dette jo ikke er lovreguleringer eller filtre, men den interne barrieren som den enkelte har. Det er normer, det er verdier, det er støtte fra familie og venner, det er kanskje til og med en post-it-lapp på et speil et eller annet sted som forteller at verdier ikke har noe med hva slags kropp man har.

Arbeidet med å beskytte barn og unge mot pornografi og seksualisert kultur og dårlig kroppsbilde må først og fremst derfor skje gjennom holdningsskapende arbeid og gjennom en god seksualundervisning. Holdningsskapende arbeid dreier seg ikke bare om det man får i skolen, det dreier seg om hva vi som samfunn gjør, og ikke minst hva voksne mennesker gjør.

Jeg har lyst til å si litt om hva regjeringen har tenkt å gjøre. En ting er at vi på skole- og utdanningssiden nå har sørget for at både i barnehagelærer- og lærerutdanningen er det klart og tydelig at alle barnehagelærere og lærere skal lære om vold og seksuelle overgrep og hvordan de kan oppdage det og forebygge det. Men det er også sånn at vi skal fornye alle læreplanene i skolen, og i forbindelse med det har Stortinget og regjeringen ønsket å løfte frem tre fagovergripende temaer, hvorav ett er folkehelse og livsmestring. Nå skal vi selvfølgelig være forsiktige med å putte alle gode intensjoner inn i et slikt fagovergripende tema, men ett av poengene er nettopp å bidra til at elevene får kunnskap, kompetanse og holdninger som bidrar til å fremme helse, både kroppslig helse og psykisk helse, og bidrar til at de kan håndtere ulike utfordringer i livet. Blant dem er å lære å sette grenser og lære å respektere andres grenser. Det er Utdanningsdirektoratet som håndterer den prosessen.

Så er det, som flere har sagt, i dag opp til den enkelte skole eller kommune om de ønsker å blokkere for at elever får tilgang til pornografi i skoletiden på skolens trådløse nett. Jeg vil bare føye til at også her gjelder en annen viktig regel. Det er vanskelig å overvåke mobilbruken til elevene hvert sekund, men hvis det skjer i timen, er den viktigste barrieren mot dette lærere som bruker de digitale verktøyene på en god måte, og det er å sikre at hvis mobilen er oppe – og det burde den i utgangspunktet ikke være – eller pc-en er oppe, er det fordi den skal brukes til arbeid, ikke bare stå oppe uten noen spesiell grunn. Det forutsetter altså at kommunene følger opp dette, og at de er bevisste problemstillingen.

For øvrig mener jeg – kanskje ikke overraskende – at regjeringspartiene har kloke vurderinger av hva de støtter og ikke støtter i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg takke statsråden for et veldig godt innlegg. Jeg skal innrømme at jeg hadde ham litt langt bak i hodet da jeg skrev forslagene, og derfor sto det ikke som et eget fag i skolen, eller at skolen skulle ordne alt. Men som jeg understreket i mitt innlegg, er vi også godt fornøyd med det arbeidet som er på gang, som statsråden viste til, når det gjelder livsmestring og folkehelse og å håndtere grensesetting osv. Det var justiskomiteen også veldig opptatt av når det gjaldt opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep.

Men jeg vil gjerne utfordre statsråden, for han er en person som blir lyttet til i det offentlige rom: David Cameron, som jeg viste til i mitt innlegg, og som selvsagt også er en inspirator for meg for å fremme en del av disse forslagene, sa at ikke bare som politiker, men som far var det viktig for ham at samfunnet tok et oppgjør, og derfor har han fremmet en rekke forslag. Han selv gikk i dialog med internettleverandørene osv. Så blir det sagt her fra representanten Nybø at hun ikke vil støtte et forslag der vi tvinger regjeringen eller statsråden til å ta den dialogen. Men ønsker statsråd Røe Isaksen å ta på seg den rollen enten å ta sånne møter eller å bekjempe eksponering av vold og porno på den måten?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Selvfølgelig er dette noe som engasjerer også som forelder eller som onkel eller som tante eller hva det nå skal være. Men jeg er opptatt av at det ikke er slik at det fins enkle reguleringsløsninger på alle store samfunnsproblemer vi står overfor. Politikken kan bidra, men det er ikke sikkert at et filter eller en dialog er det som skal til.

Så har i og for seg ikke jeg noe imot at det offentlige samarbeider med private. Det kan ofte være fornuftig, og det kan ofte være fornuftig at det offentlige stiller spørsmål, at det offentlige, i hvert fall politikere, bidrar til å få oppmerksomhet rundt et område. Men da er det også verdt å nevne at dersom dette føles som et prekært tema, er det noe som vi som samfunnsborgere og som kunder i disse selskapene må ta opp.

Men jeg mener – igjen – at det aller viktigste skolen kan gjøre, er å ha lærere som er godt trent, profesjonelle, kan håndtere dette, og at skolen også bidrar til det Kristelig Folkeparti har vært veldig opptatt av, nemlig et verdiløft i forbindelse med at vi fornyer verdidokumentet til skolen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret.

Jeg er, som jeg også sa i mitt innlegg, helt enig i det. Skolen har en kjempeviktig rolle, og foreldrene ikke minst, og som statsråden var inne på, er det kompasset innvendig hos den enkelte elev eller det enkelte barn som er det viktigste, sånn at de blir trent opp til å ta gode valg.

Men – og det var statsråden også inne på i sitt innlegg – det handler om holdninger i samfunnet. Jeg innrømmer glatt at når jeg reiser denne typen forslag og debatter, er det ikke det kjekkeste jeg gjør, men jeg tror også at det påvirker. Sånn som statsråden snakker om post-it-lapper som sier at man har en verdi for den man er, ikke for det man er – det er ekstremt viktig at det kommer ut. Derfor tror jeg også at en aktiv statsråd på dette feltet vil bety noe. Og derfor tror jeg også at filtrering ikke nødvendigvis vil løse alt, men jeg tror det kan ha en effekt, i hvert fall for de yngste barna.

Så er jeg helt enig i at man ikke skal ha noen myndighetskontroll, men det aktivt å ha dialog og utfordre Canal Digital, Altibox eller hva det enn er for noe, til å ta enda større steg, tror jeg er viktig, og jeg tror myndighetene skal ha den rollen og ikke bare overlate det til foreldre, skole eller andre.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er ikke jeg noen – jeg kan ikke si ekspert på pornografi, men det jeg skulle si, er at jeg ikke er ekspert på nettfilterteknologi, og det er delvis også fordi jeg har barn som er såpass små at det ikke er noen problemstilling. Men det er i dag nettfilter tilgjengelig for dem som ønsker å bruke det.

Jeg skal ikke si at man ikke kan ta initiativ til eller snakke om det hvis det er arenaer hvor det er naturlig å snakke med nettleverandøren om hvordan de forholder seg til dette. Det er ikke noen problemer med det, for jeg mener at dette er en viktig problemstilling. Det som nok gjør at det blir vanskeligere, er at dette berører også en større diskusjon om hvor mye bånd vi som myndigheter skal legge på ytringsfriheten. Nå forstår alle at det er ikke full frihet på en skole, det er ikke sånn at man har ytringsfrihet i et klasserom til å skrike ut hva man vil, eller surfe på hva man vil. Det gjelder i og for seg også i friminuttene – det er noen kjøreregler. Men den diskusjonen mener jeg nok det blir tatt litt for lett på i de konkrete forslagene her.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.