Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 340 S (2016–2017), jf. Dokument 8:71 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [16:48:44]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald (Innst. 340 S (2016–2017), jf. Dokument 8:71 S (2016–2017))

Talere

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Da hundeloven kom i 2003, var det en viktig lov. For det første ble reglene knyttet til hundehold samlet i en lov, og for det andre fikk menneskene et vern mot hunder, på en måte på lik linje med vern mot bufe.

Det sies at hunden er menneskets beste venn. Vi husker alle «Vi på Saltkråkan» og Båtsmann. Men selv Båtsmann var en ulv i fåreklær, eller i hvert fall rasen Sanktbernhardshund. Den danske dyrevernalliansen har vist til at akkurat den rasen er faktisk den rasen i Danmark som har mest uønsket adferd. Uønsket adferd kan være så mangt. Vi vet at hunder kan både glefse og bite. Hva denne adferden egentlig skyldes – derom er det en del uenighet i fagmiljøene. Skyldes dette hundeeieren, eller skyldes det hunden og hundens rase?

Da hundeloven ble vedtatt i 2003, ble det nedlagt forbud mot visse hunderaser, ut fra den teori at enkelte hunderaser var mer farlige og mer aggressive enn andre. Denne påstanden og denne forutsetningen er egentlig kommet under press i flere europeiske land etter 2003. Blant annet har Nederland og Italia opphevet forbudet mot enkelte hunderaser.

Nå har det gått 14 år siden hundeloven ble vedtatt. Det er også kommet en del ny kunnskap på området. Det er forskjellige oppfatninger av om uønsket atferd hos hunder skyldes hunderasen, eller om den skyldes eieren. På denne bakgrunn og et par andre forhold i forslaget som jeg ikke har berørt, er det en samlet komité som står bak innstillingen som Stortinget i dag behandler i denne saken.

Sveinung Rotevatn (V) []: Eg skal ikkje dra ut ein allereie lang møtedag, men som forslagsstillar, og sidan vi ikkje er representerte i komiteen, vil eg berre seie eit par ord til denne saka.

Det første er at mange av dei spørsmåla som blir tekne opp i representantforslaget, er problemstillingar som engasjerer mange – med god grunn. Eg vil seie at eg er glad for at komiteen har vore såpass velvillig i si behandling at ein her konkluderer med at det er verdt å sjå vidare på desse problemstillingane.

Det var tre konkrete forslag i representantforslaget. Eg tek ikkje dei opp igjen her i dag, eg oppfattar at det som blir vedteke, for så vidt er dekkjande, og eg ser at det er klokt å ha ein prosess. Men eg trur nok og håpar at dei forslaga som er fremja, og føringane i representantforslaget vil vere med vidare i det arbeidet som skal gjerast i regjeringa. Det er mange faglege omsyn som talar for og mot i ulike retningar her, så eg trur det er bra at vi får ein god prosess. Men det er klart, som saksordføraren også nemner, at her blir det gjort ulike vurderingar i ulike land, og det har skjedd ein god del sidan sist vi hadde denne runden i Noreg, og andre land har valt andre løysingar enn oss, på eit faglig grunnlag.

Eg vil seie at eg er glad for at komiteen sluttar opp om at her treng vi å sjå på lova på ny. Det trur eg mange der ute er glade for også. Så får vi håpe at det arbeidet ikkje vil bli altfor tidkrevjande og ta for lang tid, men at ein kjem tilbake med ei sak til Stortinget så fort ein har gjort ein grundig jobb i regjeringa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.