Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 406 S (2016–2017), jf. Dokument 8:109 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [16:53:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke arbeidet mot vold mot eldre (Innst. 406 S (2016–2017), jf. Dokument 8:109 S (2016–2017))

Talere

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Jeg takker representantene for å fremme dette forslaget, som også inneholder viktige og gode forslag. Men jeg må si at det hadde tjent hele saken om representantene hadde deltatt aktivt i Stortingets behandling av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, i stedet for dagen etter å fremme dette forslaget. Selv om opptrappingsplanen i utgangspunktet retter seg mot bekjempelse av vold og overgrep mot barn, har regjeringspartiene og samarbeidspartiene her i Stortinget bidratt til at en god plan fra regjeringen er blitt enda bedre, og den kunne sikkert ha blitt enda bedre om Arbeiderpartiet hadde villet bidra konstruktivt i behandlingen. Mange av tiltakene i opptrappingsplanen er ikke knyttet til alder, men omfatter all form for vold i nære relasjoner.

Når vi ikke stemmer for forslagene, er det fordi mange av tiltakene allerede er igangsatt. For det er ikke tvil om at vi er enig med forslagsstillerne i at kunnskap om vold, overgrep eller omsorgssvikt overfor eldre er viktig for å kunne iverksette målrettede tiltak. Det er en samlet komité som deler forslagsstillernes bekymring for at mange eldre blir utsatt for overgrep av ulik art, og at det kan finnes mørketall.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen og samarbeidspartiene. Vi har styrket tiltak og bevilgninger innenfor dette området gjennom hele vår regjeringstid, og det vil også være viktig i fortsettelsen.

Når det gjelder kunnskap om omfanget av vold mot eldre, har vi allerede i dag en del kunnskap, og det pågår en rekke tiltak med sikte på å kartlegge forekomst av vold – også mot eldre.

NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2014, hvor et representativt utvalg fra 18 til 74 år deltok, viste at omfanget av vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge er stort, men samtidig viste denne at de eldste aldersgruppene rapporterte mindre omfang av vold enn de yngre.

Det er satt av 50 mill. kr over en femårsperiode for å styrke forskning på vold i nære relasjoner. Denne forskningen dekker et vidt spekter av temaer, skal gjøre det mulig å følge utviklingen over tid og vil bidra til et bedre grunnlag for iverksettelsen av tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

For ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget om vold mot eldre er NKVTS i gang med en kartlegging av livstidsprevalens av vold i nære relasjoner i befolkningen som er 66 år eller eldre.

Når det gjelder informasjon til eldre om eksisterende hjelpetiltak, er det også her igangsatt ulike tiltak. Blant annet er det etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold. I 2017 er det bevilget nesten 40 mill. kr til ulike hjelpetelefoner og nettjenester. Men det kan nok være nødvendig å se på de ulike hjelpetelefonene og nettjenestene – hvorvidt en klarer å nå fram til dem som virkelig har behov for tilbudet.

Alle landets politidistrikt skal få etablert offeromsorgskontor i løpet av 2017. Offeromsorgskontorene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden. Kontorene skal lose brukerne til profesjonell hjelp i kommunalt og statlig hjelpeapparat. En svært viktig målgruppe for kontorene er utsatte for vold i nære relasjoner.

Til slutt er det i denne saken, som i mange andre saker, viktig med kunnskap – at de ansatte i virksomheter som jobber med eldre, har kunnskap om vold, kan se faresignalene og vet hva de skal gjøre videre. Det er kommunene som har ansvar for et krisesentertilbud. I februar 2015 ble Veileder til krisesenterloven presentert.

En annen viktig funksjon i arbeidet vil selvsagt være politikontaktene, som skal være bindeleddet mellom kommunene og politiet. De må sørge for å gi og få kunnskap om dette viktige fagfeltet. Ikke minst har jeg stor tillit til nærpolitireformen når det gjelder etterforskning og påtale av vold i nære relasjoner – uansett hvilken aldersgruppe vi snakker om.

Jorodd Asphjell (A) []: Stortingsrepresentant Lene Vågslid fortalte her en dag en sterk historie om noe som skjedde for noen år siden.

Det er en historie om et eldre ektepar som hadde behov for hjelp og stell, medisiner osv. Det var en sykepleier som hadde fortalt om dette, hun jobbet i hjemmesykepleien og var daglig innom paret. Damen hun besøkte, var i en periode ofte gul og blå på kroppen – det var lett å falle og slå seg, sa hun. Sykepleieren tenkte da at den eldre damen kanskje burde få en rullator til å støtte seg på, slik at det ikke ble så mye knall og fall. Det fikk hun, men blåmerkene holdt fram. I mellomtiden var sykepleieren på kurs om vold i nære relasjoner – et initiativ kommunen hadde tatt. De neste to gangene hun var hjemme hos ekteparet, ville ikke den eldre damen lenger dusje. Sykepleieren syntes dette var merkelig, og ante at noe kanskje var galt. Etter en god prat der sykepleieren både sa og spurte om de rette tingene, kom det fram at det var ektemannen som var voldelig i hjemmet.

Det finnes sikkert mange slike historier som den Lene Vågslid fortalte. Det er et underkommunisert samfunnsproblem at også mange eldre lever med vold i nære relasjoner. Arbeiderpartiet mener at også eldre må bli sett og hørt, og vi må ta deres rettssikkerhet på alvor. At vold mot eldre både trenger og fortjener større oppmerksomhet, er det ingen tvil om. Vi vet det skjer, både i hjemmet og på institusjoner.

Vi vet for lite om omfanget. Derfor mener vi det er viktig å foreta en omfangsundersøkelse, for å få større kunnskap om dette området. Vi vet at enkelte kommuner har hatt både kurs og kompetanseheving for sine ansatte i pleie- og omsorgssektoren, men det trengs mer kunnskap, både i utdanningen og i sektoren.

Det er viktig at eldre selv får god informasjon om vold og eksisterende tiltak. Terskelen før man evner å gjøre noe med det, er veldig høy for mange. Det er ikke spesielt enkelt for eldre å komme seg til et krisesenter. Mange av de eldre er avhengig av andre for å bli sett og ikke minst for å bli forstått.

En god barndom varer livet ut, heter det. Det er også viktig å huske på en verdig alderdom og en verdig eldreomsorg. En verdig alderdom skal være fri for vold og fri for overgrep.

For kort tid siden behandlet justiskomiteen regjeringens forslag til opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner. Som kjent mente Arbeiderpartiet at den var både uforpliktende og favnet for få, så vi foreslo å sende denne planen tilbake. En kan ikke – med respekt for alle aldersgrupper og folks livskvalitet i alle livets faser – unnlate å ha med vold mot eldre i en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og utelate en så stor og viktig gruppe.

Mitt klare inntrykk er at regjeringen ikke arbeider godt nok på tvers av departementene, mot vold i nære relasjoner – om det er Barne- og likestillingsdepartementet, kommunalministeren, justisministeren eller helseministeren. Vi har i fire år etterlyst bedre samhandling om vold i nære relasjoner. Det faktumet at regjeringen klarer å levere en så tynn plan mot vold i nære relasjoner og ikke engang har med konkrete tiltak rettet mot vold mot eldre, er altfor dårlig og helt uforståelig.

Arbeiderpartiet mener dette må tas tak i. Derfor fremmer vi og Senterpartiet forslag om det i dag. Det er synd at det bare er Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ser behov for å styrke arbeidet mot vold mot eldre.

Presidenten: Representanten Jorodd Asphjell har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Arbeidet mot vold i nære relasjoner er et prioritert område for regjeringen. Det er vold som rammer uavhengig av alder, og som skaper utrygghet og redsel i omgivelser som skulle være trygge.

Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har satt søkelys på eldre som en utsatt gruppe for vold i nære relasjoner. Den eldre delen av befolkningen er mer sårbar i situasjoner med overgrep og vil ofte kunne være i et avhengighetsforhold til voldsutøveren. Muligheten til å løsrive seg og etablere seg på nytt reduseres med økende alder. Når vi i tillegg vet at vold mot eldre tilhører den mest skjulte og vanskeligst tilgjengelige formen for vold i befolkningen, er det all grunn til å ta dette på største alvor, og det gjør denne regjeringen.

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er et sentralt virkemiddel og inneholder en rekke tiltak som er relevant for eldre utsatte. Våre tiltak på dette området gjelder generelt og knytter seg ikke til den fornærmedes alder. Representantene fremmer tre konkrete forslag til hvordan arbeidet med å bekjempe vold mot eldre kan styrkes. Det bes om en omfangsundersøkelse, bedre og mer tilgjengelig informasjon og til sist styrking av kunnskap om vold mot eldre i kommunene og blant alle som møter eldre i sitt arbeid.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at kunnskap om voldens omfang, årsaker, karakter og konsekvenser er avgjørende for målrettede forebyggende tiltak og god kvalitet i hjelpetjenestene og i politiet. Det er ikke utført noen egen nasjonal omfangsundersøkelse av vold mot eldre i Norge, men dette temaområdet inngår som en del av det femårige forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner, som finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet.

Rapporten «Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner – også for eldre utsatte?» ble lansert i 2016. Man har undersøkt om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner inkluderer eldre utsatte.

For ytterligere å styrke kompetansegrunnlaget om vold mot eldre er NKVTS i gang med en kartlegging av livstidsprevalens av vold i nære relasjoner i befolkningen – de som er 66 år eller eldre. Gjennom dette prosjektet vil vi få flere holdepunkter for hvordan det forebyggende voldsarbeidet bør rettes inn mot den eldre aldersgruppen.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet i samarbeid med Helsedirektoratet gjennomført en vurdering av tilgjengelige datakilder med tanke på å utvikle mulige indikatorer for vold i nære relasjoner. Rapport fra arbeidet vil snarlig oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Med dette som bakteppe finner jeg, i likhet med komiteens flertall, at det ikke er behov for å iverksette ytterligere tiltak på nåværende tidspunkt. Når det gjelder behovet for mer målrettet informasjon til eldre utsatt for vold i nære relasjoner, er det allerede etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold. Prosjektet «Vern for eldre – Nasjonal kontakttelefon» ble etablert i 2008. Det er igangsatt et arbeid for å gjøre tjenestene mer kjent for hjelpeapparatet.

De øvrige informasjonstiltakene om vold i nære relasjoner retter seg mot hele befolkningen. Politiets informasjonskampanje «Hvor lite skal du finne deg i?» er et eksempel på det. Målsettingen med kampanjen er å gi økt oppmerksomhet og kunnskap om vold i nære relasjoner, og om hva politiet kan bistå med, sånn at den voldsutsatte kan søke hjelp og komme seg ut av den voldelige situasjonen.

Jeg vil også løfte frem nettportalen dinutvei.no, om vold i nære relasjoner og voldtekt, som ble lansert i 2016. Portalen inneholder oppdatert og kvalitetssikret informasjon til utsatte, pårørende, utøvere og hjelpeapparat om vold i nære relasjoner og voldtekt.

I løpet av 2017 skal vi også etablere offeromsorgskontorer i hvert av landets tolv politidistrikter. Offeromsorgskontorene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden. En svært viktig målgruppe for kontorene er utsatte for vold i nære relasjoner. Offeromsorgskontorene skal være lokalisert hos politiet.

Sett under ett mener jeg at de informasjonstiltakene vi allerede har igangsatt i stor utstrekning, svarer ut behovet forslagsstillerne etterlyser. Jeg vil likevel fortløpende vurdere behovet for enda mer spissede tiltak.

God kunnskap er en forutsetning for å kunne yte god omsorg. Jeg støtter derfor intensjonene i forslaget om å styrke kunnskapsnivået både i kommunen og i førstelinjen. I forbindelse med implementeringen av nærpolitireformen skal det etableres en funksjon som politikontakt, som bindeledd og kontaktpunkt mellom politiet og kommunen. Dette vil være et viktig bidrag til å formidle kunnskap om vold mot eldre og hvordan dette kan oppdages og forebygges.

Krisesentrene har et tilbud til alle ofre for vold i nære relasjoner, uavhengig av alder og kjønn. Det er utarbeidet en veileder til krisesenterloven, der hovedmålgruppen er kommunene, som etter krisesenterloven er pålagt det ansvaret det er å sørge for et krisesentertilbud, samt fylkesmenn som fører tilsyn.

NKVTS har utarbeidet en oversikt over eksisterende rutineguider og kartleggingsverktøy i hjelpeapparatet for avdekking av vold i nære relasjoner. Oversikten danner grunnlag for å vurdere på hvilke områder det er behov for nye rutineguider eller retningslinjer, og viser bl.a. mangler knyttet til veiledning i å avdekke vold mot eldre og omsorgssvikt mot barn samt avdekking av vold innen psykisk helsevern mot barn og voksne.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført en kartlegging av hvordan Nav-kontorene er involvert i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Undersøkelsen er fulgt opp ved å revidere veileder om vold i nære relasjoner.

Helt til slutt vil jeg nevne at Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet et lovforslag for Stortinget om helse- og omsorgstjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, og at dette skal tydeliggjøres. Dette vil ytterligere bidra til styrket bevissthet rundt og økt ansvarlighet knyttet til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep ved ytelse av helse- og omsorgstjenester.

Tove Karoline Knutsen (A) []: Dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet adresserer et viktig problem som på mange måter fremdeles er tabubelagt, nemlig vold mot eldre. En internasjonal gjennomgang fra 2015 av tilgjengelige studier på feltet viste at overgrep mot eldre er mer vanlig enn vi ønsker å tro. Eldre med nedsatte kognitive evner, fysisk svekkelse eller psykososial angst har økt risiko for overgrep. Overgrep mot eldre kan omfatte psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt og økonomisk utnyttelse.

Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress skjer de fleste overgrep mot eldre i det private og fra personer som står vedkommende nær. Dette kan være ektefelle, barn, barnebarn, slektninger, hjelpepersonell eller andre som den eldre er avhengig av. I institusjon kan det være en ansatt eller en annen beboer.

Astrid Sandmoe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress tok doktorgrad i 2011 med temaet «Eldre som utsettes for overgrep fra personer i sitt nærmiljø». Hun opplyser at tallene internasjonalt er sprikende, bl.a. fordi man anvender ulike metoder for innsamling av data, og at det finnes ulike oppfatninger om hva vold og overgrep mot eldre er. Men undersøkelsene fra England og Irland er solide, og de kan gi oss et grunnlag for sammenlikning. Hos hjemmeboende eldre i Norge anslår vi at mellom 2 og 3 pst. opplever vold i nære relasjoner. Hvis man utvider perspektivet og tenker at nære relasjoner også inkluderer venner, naboer eller andre den eldre personen har en nær relasjon til, høynes tallet til omtrent 4 pst. av befolkningen. I Norge har vi, som også justisministeren sa, ikke så veldig gode forekomstundersøkelser. Vi har en del mindre studier og levekårsundersøkelser, men de fanger i liten grad opp den eldre delen av befolkningen. Astrid Sandmoe understreker at også menn blir utsatt for vold, som vi sikkert alle vet, men menn rammes oftere av vold utenfor hjemmet, mens kvinner oftere blir rammet i hjemmet.

Arbeiderpartiet har et annet representantforslag til behandling i Stortinget, Dokument 8:89 S for 2016–2017, som tar til orde for en tiltaksplan for eldres psykiske helse, nettopp med forslag om å styrke innsatsen i primærhelsetjenesten for forebygging, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser hos eldre mennesker. En kommunal tiltaksplan på dette feltet vil også kunne avdekke om en eldre person er eller har vært utsatt for vold. Gjennom flere gode tiltak som kan ligge i en slik plan, vil vi kunne fange opp eldre som ikke tør, eller har mot til, å fortelle om egne opplevelser med vold som f.eks. er begått av en nærstående person. En slik tiltaksplan som dette er noe mer konkret og tydelig rettet inn mot eldre enn informasjon. Da kan vi avdekke mer og også finne ut mer om noe av eldres psykiske problemer og angst skyldes nettopp vold. Men dessverre ser det ikke ut som regjeringspartiene ser seg tjent med å støtte det gode forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Forrige kapittel
Neste kapittel