Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stein Erik Lauvås (A) [10:49:40 ] : Jeg skal forsøke å gjøre
et kort sammendrag, nær sagt som settesaksordfører.
I representantforslaget fra representanten
Rasmus Hansson framsettes det i alt tre forslag, og forslagsstilleren peker
i dokumentet på at alle verdens innbyggere i henhold til menneskerettighetene
skal være borgere av en stat. Forslagsstilleren mener derfor at
statsborgerskap ikke skal kunne tilbakekalles annet enn i helt spesielle
situasjoner, hvor enkeltpersoner har utøvet skade på statens vitale
interesser. I dokumentet pekes det videre på at det folkerettslig
skal mye til før man kan tilbakekalle statsborgerskap eller gjøre
noen statsløse. Forslagsstilleren mener videre at forbudet mot dobbelt
statsborgerskap bør oppheves.
Komiteen har i brev av 22. mars 2017
til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Per Sandberg
bedt om en vurdering av forslaget, og statsrådens uttalelser følger av
vedlagte brev. Forslagsstilleren mener at forbudet mot dobbelt statsborgerskap
bør oppheves, og komiteen registrerer at forslagsstilleren viser
til at det norske samfunn er blitt internasjonalisert, at mange
norske borgere har sterk tilhørighet til andre stater, og at et
valg mellom statsborgerskap representerer et dilemma for mange med
innvandrerbakgrunn og andre med sterk tilhørighet til flere stater. Forslagsstilleren
trekker også fram hindre for samfunnsdeltakelse og hensynet til
integrering.
Komiteen viser til behandlingen
av Dokument 8:10 S for 2015–2016, hvor Stortinget bl.a. ba regjeringen
utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis
i en mer globalisert hverdag. Komiteen registrerer at Justis- og
beredskapsdepartementet opplyser at anmodningsvedtaket som det er
referert til, fortsatt er under behandling.
Arbeiderpartiet viser til at spørsmålet
om tilbakekall av statsborgerskap er grundig behandlet i Dokument
8:33 S for 2016–2017 Representantforslag om domstolsbehandling ved
tilbakekallelse av statsborgerskap, og det vises til komiteens forslag
og merknader i Innst. 269 S for 2016–2017. Jeg forutsetter at forslagsstilleren
selv og øvrige som har mindretallsforslag, redegjør for dette i
debatten.
Peter N. Myhre (FrP) [10:52:28 ] : Jeg har gjennom mange år
i politikken advart mot å bruke seg selv eller noen i nær familie
som eksempler i en politisk debatt. Det prinsippet skal jeg nå gjøre
et unntak fra. Men jeg skal nøye meg med å referere til et fjernt
familiemedlem, som er født i Brasil av en brasiliansk mor, og som
bor i Frankrike og har adoptivforeldre, hvorav den ene adoptivforelderen
er norsk og den andre er fransk. Følgelig har gutten tre statsborgerskap:
brasiliansk, norsk og fransk.
Det er mange land som tillater doble
statsborgerskap, og med skiftende tider kan det være interessant
å vurdere om også Norge bør tillate mer enn ett statsborgerskap.
Regjeringen er i gang med dette, og behandlingen av Dokument 8:10 S
for 2015–2016 førte til at Stortinget ba regjeringen utrede hvordan
hovedregelen om ett eller flere statsborgerskap kan slå ut i en
mer globalisert hverdag, herunder hvilke konsekvenser dobbelt statsborgerskap
vil ha når det gjelder ansvar og andre forhold.
Fremskrittspartiet vil derfor avvente
resultatet av regjeringens arbeid med denne saken før vi tar konkret
stilling til det som ligger i representantforslaget.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:54:21 ] : Når det gjelder
spørsmålet om tilbakekallelse av statsborgerskap, har reglene om
dette nylig vært vurdert og debattert i forbindelse med et eget
representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og SV. Kristelig Folkeparti gikk der inn
for å overføre tilbakekallelse av statsborgerskap til domstolene.
Vi gikk også inn for å fjerne muligheten til å frata barn og barnebarn
statsborgerskap på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre.
Kristelig Folkeparti er glad for at det ble flertall for disse forslagene.
Vi foreslo videre en foreldelsesfrist for tilbakekallelse av statsborgerskap,
men det fikk dessverre ikke flertall. Kristelig Folkeparti står
ved de vurderingene vi gjorde den gangen, og vi støtter i dag at
representantforslaget vedlegges protokollen.
Når det gjelder forslagsstillerens
ønske om å oppheve forbudet mot dobbelt statsborgerskap, vil jeg
kommentere det. Stortinget har allerede bedt regjeringen legge fram
en helhetlig vurdering av innføring av dobbelt statsborgerskap.
Departementet arbeider visstnok med en slik utredning, og de har
varslet at de vil legge den fram for Stortinget i løpet av våren.
Det minker med tiden, men vi får ennå se om den kommer. Det er naturlig
at en i forbindelse med å åpne for dobbelt statsborgerskap ser på
alle regler som påvirkes av en slik omlegging, og ikke kun går inn
for å endre en enkelt paragraf. Det kan være konsekvenser det er
viktig å få utredet før vi går inn i saken.
Kristelig Folkeparti vil derfor
avvente den helhetlige vurderingen som er varslet, før vi går videre
med den saken. Men prinsipielt støtter Kristelig Folkeparti en omlegging
av systemet, og vi støtter å tillate dobbelt statsborgerskap – det
har vi også nylig vedtatt på vårt landsmøte. Så Kristelig Folkeparti
vil bidra til å få gjennomført dette på den måten jeg nå har skissert.
André N. Skjelstad (V) [10:56:38 ] : Statsborgerskap skal henge
høyt. Mange venter mange år på å få innvilget sin søknad. Da må
også terskelen for tilbakekall være høy, særlig i et land hvor en
ikke har anledning til å inneha to statsborgerskap og kan ende opp
som statsløs.
Spørsmålet om tilbakekall av statsborgerskap
er grundig behandlet i Dokument 8:33 S for 2016–2017 Representantforslag
om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap. Saker
vedrørende tilbakekall av statsborgerskap foreslås overført til
domstolene, noe Venstre mener innebærer en betydelig styrking av
rettsikkerheten.
Venstre er en varm tilhenger av
dobbelt statsborgerskap og fremmet allerede i 2015 forslag om å
åpne opp for dobbelt statsborgerskap. Norge henger etter på dette
området og er det siste landet i Norden som ikke har åpnet for dobbelt
statsborgerskap. Land som vi ellers liker å sammenligne oss med,
har åpning for dobbelt statsborgerskap. Vår ordning er særnorsk
og utdatert.
Regelverket gir størst utfordringer
for personer med norsk bakgrunn som har oppholdt seg lenge i utlandet
på grunn av arbeid eller familieetablering. Internasjonaliseringen
er en styrke for Norge, og det må bli enklere for nordmenn å reise
ut i verden og komme tilbake som fullverdige norske statsborgere.
Mange familier som nå er bosatt i Norge, avstår fra å søke norsk
statsborgerskap. Eksempelvis vil en amerikaner aldri få en mulighet
til å gjenerverve sitt statsborgerskap på et senere tidspunkt etter
å ha gitt det opp for å bli norsk.
Nå er det på tide å rydde opp i
dette. Regjeringen ble bedt om å utrede spørsmålet nærmere, og vi
venter fortsatt på at en utredning skal komme til Stortinget. Det
er flertall på Stortinget for innføring av dobbelt statsborgerskap.
Det er ingen grunn til vente. Venstre støtter SVs forslag nr. 3
– det løse forslaget som ble utdelt i dag – om at regjeringen nå
må legge fram et lovforslag som åpner for dobbelt statsborgerskap.
Karin Andersen (SV) [10:58:51 ] : Jeg vil først ta opp forslagene
nr. 2 og 3. Forslag nr. 3 er en korrigert utgave av forslag nr.
1. Det står «mulighet til å erverve dobbelt statsborgerskap», for
det er det denne saken handler om – en del av den.
SV har vært for dobbelt statsborgerskap
og har jobbet for det lenge, og var forslagsstiller sammen med Venstre da
saken kom opp i Stortinget. Der slutter jeg meg helt til det som
representanten Skjelstad sa i sitt innlegg, og at det er på tide
at dette nå blir gjort. Jeg har registrert at flere partier også
har diskutert dette på sine landsmøter og kommet til det samme resultat,
at det ikke er tjenlig verken for Norge eller for innbyggerne våre
at vi har så strenge regler på dette området i en moderne verden
der folk flytter på seg.
Så til dette med tilbakekall av
statsborgerskap, eller tap av statsborgerskap. Det er en alvorlig
sak som vi behandlet i forbindelse med Dokument 8:33 S for 2016–2017,
som SV fremmet. Vi er glad for at vi der fikk flertall for domstolsbehandling
i disse sakene som prinsipp.
Så har Miljøpartiet De Grønne fremmet
et forslag som går lenger enn dette. Da har jeg behov for å vise
til NOU 2015:4, som er utarbeidet med tanke på hvordan man skal se
på det å miste statsborgerskap som straff, for det har ikke vært
noen regler for det i Norge. Man har bare hatt saker om tap ved
at man har gitt feil opplysninger. Det er bra at det er lagd en
NOU på dette området, men jeg synes nok det var litt oppsiktsvekkende
at regjeringen, som var imot å ha domstolsbehandling når det gjelder
feil opplysninger – i det forslaget de sendte ut på høring i hvert
fall – mente at det var helt nødvendig når man var mistenkt for
å ha begått terrorhandlinger og skadet riket alvorlig. Da var det ingenting
av det man hadde gjort før man var 18 som skulle telle med, og man
skulle ha fri rettshjelp osv. SV mener at dette er riktig, at man
skal ha en høy rettslig standard også i slike saker, men vi mener
selvfølgelig at det må være minst like høye krav hvis man skal tilbakekalle
et statsborgerskap på grunn av feil opplysninger. Det må være litt
rimelighet i forhold til hvor alvorlig man synes en forbrytelse
har vært. Det å miste statsborgerskapet er kanskje noe av det alvorligste
et menneske kan oppleve, fordi det er tryggheten og tilhørigheten
i verden.
Når det gjelder forslaget som Miljøpartiet
De Grønne har fremmet, så har vi fremmet et litt endret forslag
der, fordi vi ser det som helt umulig å få flertall for noe slikt over
bordet her. Vi mener også at det bør utredes, sånn at vi får et
forslag på bordet, særlig sett sammen med den NOU-en og det lovarbeidet
som nå pågår knyttet til når enkeltpersoner skader statens vitale
interesser. Det kan godt hende at vi under behandlingen også kommer
til å konkludere slik som Miljøpartiet De Grønne allerede gjør nå,
at dette er den eneste grunnen til å kunne miste et statsborgerskap
som er ervervet, for det er jo det vi snakker om. Det er de ervervede
statsborgerskapene vi snakker om. Men vi mener at forholdet til
Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 og konsekvenser
av å endre reglene slik at statsborgerskap kun tilbakekalles når
personer har skadet statens vitale interesser, bør utredes. Vi mener det
er stor grunn til å utrede det, men vanskelig i dag å konkludere
bastant med at det er riktig. Det er riktig at man i disse sakene
må forvente at feil opplysninger blir avklart under den lange saksbehandlingen
for å bli statsborger av et land. Det er veldig mange runder på
det, og man må forutsette at det er såpass sikre saksbehandlingsprosesser
at i de aller fleste tilfellene blir de luket ut, de som bevisst
har jukset. For det er det loven i dag sier, at det er bevisst juks som
skal få reaksjon.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp forslagene nr. 2 og 3, som hun refererte
til. Forslag nr. 1 kommer altså ikke til votering.
Rasmus Hansson (MDG) [11:04:15 ] : Den debatten vi har i dag,
er et ledd i en sunn tilbakerulling av en del veldig stygge utslag
vi har hatt av regjeringens politikk, som har ført til at folk er
blitt fratatt statsborgerskapet på grunn av veldig gamle feil, som
har ført til at barn og barnebarn av folk som har gjort feil, har
blitt kastet ut av landet, og som har ført til andre utskeielser
som overhodet ikke er staten Norge verdig. Det viktigste å si om
det i den brede alminnelighet nå er at det er godt og betryggende
at Stortinget tar ansvar og hører på det som foregår utenfor denne
salen her, nemlig en erkjennelse av at dette har vært en politikk
vi ikke kan være bekjent av.
Miljøpartiet De Grønnes grunnleggende
prinsipielle standpunkt er at en statsborger er en statsborger.
Er du statsborger, så er du det, og det kan man ikke gjøre forskjeller
ut fra. Men i dag har vi det slik at vi har to slags statsborgere:
Vi har den sorten statsborgere som kan sprenge regjeringskvartalet
i lufta og gjøre ting som enda mye verre er, uten at det får noen
som helst betydning for deres statsborgerskap; de blir behandlet
i henhold til de rettighetene og pliktene de har fordi de er statsborgere.
Så har vi den andre sorten statsborgere, og det er den sorten statsborgere
som altså kan bli kastet ut av landet på bakgrunn av mer eller mindre
alvorlige feil som er begått før dem. Tidligere var det til og med
slik at vi hadde statsborgere som var underlagt en regel om arvesynd,
som gjorde at de altså kunne kastes ut for besteforeldrenes synder.
Vi synes derfor det er viktig å
fremme disse forslagene for å drive denne debatten videre, og jeg
tar til etterretning at i hvert fall noen av representantene ser
verdien i debatten og at den tas videre.
Så mener vi at det må være forholdsmessighet
når det å ta statsborgerskapet fra et menneske faktisk inntrer.
Det er altså svært vanskelig å tenke seg en reaksjon mot et menneske
her i verden som er hardere enn det å ta statsborgerskapet fra vedkommende.
Da må også begrunnelsen for at det skal skje, være veldig god. Det
er godt at vi kom ett skritt videre ved å sikre domstolsbehandling
av den typen ting, men det må gjøres svært klart som grunnlag for
den domstolsbehandlingen at det bare er i de aller mest ekstreme
tilfeller at man faktisk skal ta fra folk et statsborgerskap som
er gitt, og da understreker vi selvfølgelig: Statsborgerskap skal
kun tildeles etter meget grundige undersøkelser, men når de undersøkelsene
er gjort, så er også staten forpliktet for det statsborgerskapet
som er tildelt.
Derfor foreslår vi i vårt andre
forslag et tidsavgrenset amnesti for å kunne korrigere eventuelle
feil opplysninger som eventuelt er gitt. Vi tror det vil være en
måte å rydde opp i den mellomsituasjonen vi er i nå, på, og å gi
et riktig signal som gir folk sjansen til å komme på rett kjøl uten
å risikere den voldsomme konsekvensen det har å miste statsborgerskapet.
Dette er noe som skjer og gjøres i mange sammenhenger rundt omkring
i verden.
Så har vi altså et land som er veldig
forskjellig fra det det var for bare 20 og i hvert fall 50 år siden,
hvor svært mange av våre borgere enten også er eller har vært borgere av
andre land, eller på den ene eller den andre måten har det ene beinet
i et annet land. Det at Norge kommer etter på området dobbelt statsborgerskap,
er en måte å gjøre livet lettere på for folk som har forankring
i andre land, og det er en måte å gjøre Norge til et land som har
en mer sømløs omgang med og kontakt med land rundt oss i verden,
på. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne de forslagene SV har fremmet,
som til dels er justeringer av våre forslag, bl.a. det som nå er
endret til forslag nr. 3.
Presidenten: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp forslagene han refererte til.
Statsråd Per Sandberg [11:09:08 ] : La meg bare først si at
det er et paradoks at Stortinget kritiserer en regjering for å praktisere
et lovverk som Stortinget har vedtatt. Det var det representanten
Hansson nå faktisk gjorde. Men det er Stortinget som endrer loven,
og det er gjort på en rekke områder.
Jeg registrerer at forslagsstilleren
ønsker å ta bort muligheten til å tilbakekalle statsborgerskap som
bygger på uriktige opplysninger, og i stedet innføre en hjemmel
for tap av statsborgerskap for visse straffbare forhold. Forslagsstilleren
ønsker også å endre prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven
og innføre tidsbegrenset amnesti for personer som har gitt feil
opplysninger om identitet til norske myndigheter. Alle disse forslagene
har blitt eller blir behandlet i pågående utredninger, og jeg registrerer
at det ikke er flertall i komiteen for noen av forslagene.
Problemstillingene knyttet til tilbakekall
av statsborgerskap har nylig blitt drøftet av Stortinget i forbindelse med
representantforslag om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av
statsborgerskap. Saken ble behandlet i Stortinget den 9. mai i år,
og flertallet konkluderte bl.a. med at det fortsatt skal være adgang
til å tilbakekalle statsborgerskap som bygger på uriktige opplysninger,
men at det skal gjøres av en domstol. Jeg vil understreke viktigheten
av at det også i framtiden må være adgang til å tilbakekalle statsborgerskap
som bygger på uriktige opplysninger.
Vurderingen av vilkårene for statsborgerskap
gjøres på bakgrunn av opplysninger søkeren selv gir, og fremlagt dokumentasjon.
Opplysninger fra søkeren vil ofte være ukontrollerbare, og den bakgrunnsinformasjonen
som foreligger, kan være mangelfull og av meget usikker kvalitet.
Vårt system er i stor grad bygd
på tillit. Norske myndigheter er avhengig av å kunne stole på at
personer gir korrekte opplysninger når de søker statsborgerskap.
Når det gis uriktige opplysninger, brytes dette tillitsforholdet.
Og statsborgerskap gitt på feilaktig grunnlag kan derfor tilbakekalles.
Sånn mener jeg at det fortsatt bør være. Jeg er derfor imot forslaget
om å fjerne hjemmelen for å tilbakekalle norsk statsborgerskap som
bygger på uriktige opplysninger – uriktige opplysninger, ikke bare
én gang, men to eller tre ganger.
Europarådskonvensjonen om statsborgerskap
fra 1997 gir adgang til regler om tap av statsborgerskap der en
person har skadet statens vitale interesser eller frivillig har deltatt
i en fremmed militær styrke. Til tross for muligheten som Europarådskonvensjonen
gir oss om statsborgerskap, har vi i Norge ingen mulighet til å
frata personer statsborgerskap som er ervervet på riktig måte. Selv
ikke terrorhandlinger gir grunnlag for tap av norsk statsborgerskap.
Dette mener jeg er feil. Tap av
statsborgerskap kan i visse tilfeller være viktig både av hensyn
til den allmenne rettsfølelsen og for å trygge Norges sikkerhet.
Regjeringen har derfor i lang tid arbeidet med å innføre en ny hjemmel for
tap av statsborgerskap i statsborgerloven. Vi vil om kort tid fremme
en proposisjon om denne saken. Problemstillingen om hvorvidt det
skal gis amnesti for tidligere feilaktige opplysninger, har kommunal-
og forvaltningskomiteen berørt i forbindelse med representantforslag
om identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge.
Stortinget var imot å gi amnesti,
men fattet anmodningsvedtak 505 av 1. mars 2016. Vedtaket innebærer
at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et tidsavgrenset
identitetsavklaringsprogram for irakere med avslag på søknad om
statsborgerskap på grunn av tvil om identitet.
Jeg må bare si at denne saken er
krevende, og at man fremdeles har saken til behandling i Justis-
og beredskapsdepartementet, men vi skal legge fram saken så raskt
som mulig.
Stortinget har gjennom anmodningsvedtak
525 av 15. mars 2016 bedt regjeringen utrede hvordan prinsippet om
ett statsborgerskap slår ut i en mer globalisert hverdag. Forslaget
om å endre statsborgerloven § 23, slik at nordmenn kan skaffe seg
et annet statsborgerskap uten å miste det norske, vil bli berørt
i utredningen, og saken vil bli behandlet i utredningen som blir
fremmet for Stortinget så snart som mulig.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:14:19 ] : Til dette anmodningsvedtaket
som ble fattet for en god stund siden: Jeg forsto det sånn at statsråden
var inne på det, men jeg vil gjerne ha en litt mer eksakt løypemelding:
Når kommer det svar til Stortinget på anmodningsvedtaket om dobbelt statsborgerskap,
og hva er, etter hva jeg forsto, så raskt som mulig? Er det nå før
sola snur, eller er det før den snur en gang til?
Statsråd Per Sandberg [11:14:55 ] : En som bor på Senja og
er vant med mørketida, er litt usikker på når sola kommer og går!
Men jeg kan i hvert fall si som så at det er kommet så langt at
det er sendt på departementsforeleggelse. Hvor raskt den prosessen
går, er litt uavklart, men håpet er selvfølgelig å kunne få lagt
fram noe før Stortinget tar sommerferie. Men det er ingen lovnad.
Rasmus Hansson (MDG) [11:15:35 ] : Utgangspunktet for denne
debatten er i stor grad de ekstreme konsekvensene det får for enkelte
personer at de har gjort feil, eller at det er gjort feil – til
dels for veldig lenge siden. Noe av dette er rettet opp, men den
underliggende problemstillingen, nemlig uforholdsmessigheten i en
reaksjon sett i forhold til den feilen som er begått, består som en
problemstilling, og den består særlig som en problemstilling knyttet
til fenomenet statsborgerskap, som er en fundamental rettighet for
et menneske når det mennesket først har fått det. Er statsråden
enig i at det er problematisk at vi har ligget på et reaksjonsnivå
for feil opplysninger knyttet til statsborgerskap som er så ekstremt
at folk blir kastet ut 17 år etter at de har begått den feilen?
Det er en type straff som veldig få andre forbrytelser i Norge fører
til.
Statsråd Per Sandberg [11:16:37 ] : Her kan jeg bare svare
på generelt nivå, for hver sak er ulik. I mange sammenhenger er
det ikke uriktige opplysninger ved første ankomst til Norge – det
kan være feil opplysninger som gjentas. Så det kan være snakk om
17 år eller 15 år, fra første dag man setter beina sine på norsk
jord. Uriktige opplysninger kan bli gitt helt opp til dags dato.
Så hver sak er individuell, og som jeg sa i mitt innlegg også: Dette er
et regelverk og et lovverk som Stortinget har vedtatt, og da skulle
man kanskje bare forvente at enhver regjering følger opp de vedtak
som Stortinget har gjort, og praktiserer ut fra det som er føringene
fra Stortinget.
Karin Andersen (SV) [11:17:31 ] : Men det er også opp til enhver
regjering å endre på lovverket – det gjør jo alle regjeringer hele
tida – der de mener det bør forbedres eller endres. Det er ikke
noe spesielt i det.
Jeg har behov for å høre om statsråden
kan reflektere litt over det som er kjernen i Miljøpartiet De Grønnes
forslag, nemlig at vi opererer med noen slags a- og b-statsborgerskap
– noen har statsborgerskap det ikke går an å miste, mens andre har
et statsborgerskap det går an å miste.
I mitt innlegg var jeg ganske tydelig
på at jeg forstår behovet for å kunne frata statsborgerskap ved
veldig alvorlige handlinger, ved terror og anslag mot Norges sikkerhet. Det
er litt vanskeligere å forstå hvorfor det å ha gitt en feil opplysning
skal være mer alvorlig enn dette. Kan statsråden tenke litt rundt
hvordan det er å oppleve å ha et slikt b-statsborgerskap som kan
trekkes tilbake, særlig i en situasjon der regjeringen hittil har
motsatt seg dobbelt statsborgerskap?
Statsråd Per Sandberg [11:18:41 ] : Men når man har et lovverk
og et regelverk, er det for å forebygge i alle sammenhenger. Som
jeg sa fra talerstolen, er vi i Norge ekstremt opptatt av å ha gode
tillitsforhold. Enten det er i forholdet til underliggende etater,
regjering eller storting, er det tilliten man bygger på, og da har
vi også et regelverk som er basert på det. Når man ser at noen bryter
dette tillitsforholdet, må man også ha sanksjoner som slår ned på
det, sånn at det ikke utvikler seg.
Det er klart at når man har gitt
riktige opplysninger, og når man gir riktige opplysninger, til norske
myndigheter, er det ingen grunn til å frykte for statsborgerskapet
sitt. Det er først når man gir uriktige opplysninger at man kan
begynne å føle en utrygghet for statsborgerskapet sitt. Og i majoriteten
av sakene er det faktisk tilfellet, at man gir riktige opplysninger.
Å favorisere dem som eventuelt én, to, tre ganger måtte gi feil
opplysninger, i forhold til dem som gjør det rett, synes jeg er
urimelig.
Karin Andersen (SV) [11:19:51 ] : Det er jo ikke riktig det
som statsråden sier, for det er mange som har vært rammet av regjeringens
prioritering av disse sakene nå, som ikke har gjort noe feil. Det
har vært personer i familien som har gjort feil, kanskje generasjoner
tidligere. Så det vil jo ikke borge for et tillitsforhold mellom
myndighetene og innbyggerne, når det forholdet har vært sånn til nå,
og regjeringen ikke har gjort noen tiltak for å bedre det. Man har
tvert imot prioritert innsatsen på dette området sånn at barn og
barnebarn også risikerer å bli rammet av denne uforholdsmessigheten.
Det jeg ba statsråden reflektere litt over, er om den er forholdsmessig,
denne reaksjonen som blir gitt – for det er jo viktig. Alle er opptatt av
tillitsforhold, alle er opptatt av at man ikke skal lyve, og at
man skal gjøre riktige ting, men spørsmålet er om reaksjonsformen
står i forhold til alvorligheten.
Statsråd Per Sandberg [11:20:57 ] : Nå er jo mye av dette overlatt
til domstolene, og det skal bli interessant å se hvilken praksis
vi får. Jeg regner med at representanten Karin Andersen og SV også
vil få seg noen overraskelser der, og da kanskje i mye større grad
vil gå inn og styre også hvordan domstolene skal ta sine avgjørelser.
Jeg synes det er litt interessant:
Ja, denne regjeringen gjør prioriteringer, og vi har gjort riktige
prioriteringer, for det å avsløre og sende ut mennesker som har
gitt uriktige opplysninger for å få opphold i Norge, er viktig.
Med all respekt å melde – det regelverket og den praksisen som har eksistert
under denne regjeringen, var også til stede under den rød-grønne.
Jeg hørte ikke SV ta opp denne problemstillingen overhodet gjennom
de åtte årene man satt med makt. Det er plutselig nå dette har dukket
opp. Det skjønner jeg godt, at SV har et stort engasjement for dette,
og når det da dukker opp enkeltsaker som viser hvordan praktiseringen
slår ut, får man reaksjoner. Jeg har vært på Stortinget i så mange
år at jeg vet hvem som har lagt strukturene for dette.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 3.