Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget er klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 5–8, fra Geir Sigbjørn Toskedal på vegne av Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 9, fra Geir Sigbjørn Toskedal på vegne av Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 10–12, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 13, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet for å avvikle au pair-ordningen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem, som erstatning for au pair-ordningen, forslag til ny en ordning som gir reell kulturutveksling.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 58 mot 39 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ratifisering av ILO-konvensjon nummer 189 om tjenester i hjemmet og komme tilbake med en sak til Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om dagens lovverk i tilstrekkelig grad gir hjemler for å straffe dem som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i utlendingsloven slik at den som utnytter utlendingers situasjon på en utilbørlig måte, kan straffes.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene. Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 52 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det må fremlegges politiattest for å kunne bli vertsfamilie for en au pair, og vurdere hvilke forhold som bør føre til at man ikke får mulighet til å bli vertsfamilie av hensyn til au pairens sikkerhet.»

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget. Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven de timene de jobber.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre alternativene for vedtak om utestengelse fra muligheten til å ha au pair fra ett, tre og fem år til henholdsvis to, fem og ti år.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at oppsigelsesvernet til au pairen må styrkes ved presisering av «saklig grunn» i kontrakten.»

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte. Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre økonomisk støtte på minst samme nivå som den tidligere støtten til senteret drevet av Norsk Folkehjelp, til et tilsvarende au pair-senter. Senteret skal veilede og støtte au pairer inntil au pair-ordningen er avviklet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 52 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.58)

Presidenten: Forslag nr. 13, som ble vedtatt ved forrige votering, ble fremmet som erstatning for innstillingens I, og I bortfaller dermed.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:54 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av au pair-ordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra André N. Skjelstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til avvikling av fengsling av barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse fengsling av enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med uttransport.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble med 75 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak

Dokument 8:57 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Ingunn Gjerstad om å etablere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendingsloven – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslagene nr. 2 og 3, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lov om statsborgerskap kapittel 5 § 26 Tilbakekall, slik at myndighetene kun kan tilbakekalle statsborgerskap når det er snakk om enkeltpersoner som sterkt har skadet statens vitale interesser, slik det er hjemlet i Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et tidsavgrenset amnesti for å korrigere tidligere feilaktige oppgitte identitetsopplysninger til myndighetene.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forholdet til Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 og konsekvenser av å endre reglene slik at statsborgerskap kun kan tilbakekalles når enkeltpersoner har skadet statens vitale interesser.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om statsborgerskap som åpner for mulighet til å erverve dobbelt statsborgerskap. Reglene om tilbakekalling, krav om løsning fra annet statsborgerskap og tap av statsborgerskap må tilpasses dette nye prinsippet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:66 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles, og at doble statsborgerskap skal tillates – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 20 forslag. Det er:

forslagene nr. 1 og 2, fra Marit Arnstad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 3–14, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 15–17, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 18–20, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres først over forslagene nr. 18–20, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«§ 1 Formål skal lyde:

Loven skal sikre gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge innen 2050.

Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Siste ledd i § 1 strykes».

Forslag nr. 19 lyder:

«§ 3 Klimamål for 2030, skal lyde:

Målet skal være at nasjonale utslipp av klimagasser innen 2030 reduseres med minst 60 prosent fra referanseåret 1990.»

Forslag nr. 20 lyder:

«§ 4 Klimamål for 2050, skal lyde:

Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Med et lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor de nasjonale klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a. Målet skal være at klimagassutslippene i Norge er redusert med 95–100 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–17, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 15 lyder:

«§ 1 Formål, første ledd skal lyde:

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et nullutslippssamfunn i Norge i 2050.»

Forslag nr. 16 lyder:

§ 4 Klimamål for 2050, første ledd skal lyde:

Målet skal være at Norge skal bli et nullutslippssamfunn i 2050. Med nullutslippssamfunn (…)»

Forslag nr. 17 lyder:

«§ 5 Gjennomgang av klimamål hvert femte år, første ledd skal lyde:

«lavutslippssamfunn» erstattes med «nullutslippssamfunn».»

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 7, 8, 10, 13 og 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«§ 3 Klimamål for 2030, annet ledd skal lyde:

Målet skal være at Norge i 2030 er klimanøytrale, det vil si at Norge gjennomfører innsats for klimareduksjoner for utslipp i andre land som minst tilsvarer de samlede klimagassutslippene fra Norge.»

Forslag nr. 7 lyder:

«§ 3 a skal lyde:

Klimamål for 2020

De nasjonale klimautslippene i Norge skal ikke overstige 46,4–48,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter, hvori opptak i skog ikke er medregnet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Ny § 3b skal lyde:

Klimamål for 2040

Målet skal være at all fossil bruk av energi skal opphøre innen 2040.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Ny § 7 skal lyde:

Konsekvenser for norske klimagassutslipp

Ved utarbeidelse av saker som fremlegges for Stortinget, skal økonomiske og administrative konsekvenser samt konsekvenser for norske klimagassutslipp redegjøres for.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere lovens virkning etter to år og rapportere til Stortinget om lovens funksjon og effekt, spesielt med hensyn til reduksjon av klimagasser.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Ny § 5b skal lyde:

Klimaråd

For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for hvordan klimamålene skal nås skal det opprettes et uavhengig klimaråd som leverer sin anbefaling for hvilket mål som skal fastsettes etter § 5 og gir råd til hvordan klimamålet kan nås, jfr § 6, første ledd, bokstav a, herunder klargjør utslippskonsekvensene av ulike tiltak og virkemidler.

Kongen fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om oppnevnelse, sammensetning og rådets arbeidsform.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.03)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«§ 6 Årlig redegjørelse for Stortinget, nytt punkt e) skal lyde:

e) en rapportering om hvordan regjeringen har ivaretatt trepartssamarbeid, sosial dialog og deltakelse fra sivilsamfunnet i arbeidet med gjennomføring av klimamålene som er fastsatt i denne lov.

Forslag nr. 2 lyder:

«§ 6 Årlig redegjørelse for Stortinget, annet ledd bokstav c) skal lyde:

(…) innenfor kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor (…»)»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 56 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike

vedtak:

A.lov

om klimamål (klimaloven)

§ 1 Formål

Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.

Loven skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Loven skal ikke være til hinder for at klimamål fastsatt i eller i medhold av denne lov kan gjennomføres felles med EU.

§ 2 Utslipp og opptak av klimagasser som loven gjelder for

Loven gjelder for de utslipp og opptak av klimagasser som omfattes av Norges første nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen 12. desember 2015.

Kongen i statsråd kan i forskrift bestemme at loven også skal gjelde for andre utslipp og opptak av klimagasser enn dem som er omfattet av første ledd.

§ 3 Klimamål for 2030

Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990.

§ 4 Klimamål for 2050

Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a.

Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter.

§ 5 Gjennomgang av klimamål hvert femte år

For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 4, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål. Disse skal

a) legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag
b) så langt som mulig være tallfestede og målbare.

Klimamål etter paragrafen her skal utgjøre en progresjon fra forrige mål og fremme gradvis omstilling fram mot 2050.

Klimamål skal være forenlig med Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen 12. desember 2015 og eventuell felles gjennomføring med EU.

Loven skal ikke være til hinder for at det, som et supplement til klimamål etter første til tredje ledd, fastsettes andre typer mål for å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn.

§ 6 Årlig redegjørelse for Stortinget

I budsjettproposisjonen for neste års statsbudsjett skal regjeringen redegjøre for

a) hvordan Norge kan nå klimamål som nevnt i §§ 3–5.
b) klimaeffekten av fremlagt budsjett.

Regjeringen skal, basert på et faglig grunnlag, hvert år overfor Stortinget på egnet vis redegjøre for

a) utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser, framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamål som nevnt i §§ 3–5
b) hvordan Norge forberedes på og tilpasses klimaendringene
c) en oversikt som synliggjør sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke typer tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse
d) status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamål.

§ 7 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom A § 1 tredje ledd, § 4 annet ledd, § 5, § 6 første ledd punkt a og annet ledd punkt c og forslagene nr. 4, 5, 6, 9, 11 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«§ 5 Gjennomgang av klimamål hvert femte år, tredje ledd skal lyde:

Klimamål skal være forenelig med Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Paris-avtalen av 12. desember 2015. Om målene ikke nås nasjonalt, kan det unntaksvis åpnes for at mindre deler av utslippsforpliktelsene kan nås i fellesskap med EU. Kongen fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

§ 4 Klimamål for 2050, andre ledd skal lyde:

Målet skal være at klimagassutslippene i Norge er redusert med 95 til 100 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.

Forslag nr. 6 lyder:

«§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

Loven skal tolkes strengt som en oppfølging av Grunnloven § 112.»

Forslag nr. 9 lyder:

«§ 5 Gjennomgang av klimamål hvert femte år skal lyde:

Gjennomgang og styrking av klimamålene hvert femte år

For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 4, skal regjeringen i 2018 og deretter hvert femte år legge fram oppdaterte klimamål for Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet og den tilhørende årlige redegjørelsen for klimamålene. Disse skal:

a. legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag

b. være i tråd med Norges forpliktelser under FNs klimakonvensjon

c. innebære en progresjon fra forrige mål og sikre gradvis omstilling fram mot klimamålene i 2020, 2030 og 2050

d. være sektorvise, tallfestede og målbare

e. defineres som et tak på hvor store utslipp Norge kan ha i den kommende femårsperoiden og tolvårsperioden

f. inkludere sektorvise handlingsplaner for alle utslipp på norsk territorium.

Som grunnlag for styrkede klimamål som legges fram fra regjeringen for neste fireårsperiode, skal Klimarådet (jamfør ny § 7) legge fram en vurdering av måloppnåelsen i klimapolitikken mot slutten av hver femårsperiode.»

Forslag nr. 11 lyder:

«§ 6 Årlig redegjørelse for Stortinget, punkt a) klimamål for 2030 skal lyde:

a. hvordan Norge skal nå klimamålene som nevnt i §§ 3 til 5»

Forslag nr. 12 lyder:

«§ 6, punkt c) skal lyde:

c. Et karbonbudsjett som viser utslippsbaner i alle sektorer og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å realisere disse, i tillegg til en oversikt over tiltak i samarbeid med EU.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 84 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.55)

Presidenten: Det voteres over resten av A.

Venstre har varslet at de nå støtter § 6 annet ledd punkt a subsidiært. Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen opprette et teknisk beregningsutvalg på klimafeltet. Arbeidet i det tekniske beregningsutvalget skal ledes av Miljødirektoratet.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.44)

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i motorferdselloven (forsøksordning for catskiing)

I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) skal § 4 a lyde:

§ 4 a (forskrifter om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)

Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.

Departementet kan i inntil seks kommuner gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for persontransport med beltekjøretøy på vinterføre til utgangspunkter for alpin skikjøring (catskiing) som et forsøk på inntil seks år. Forsøket kan ikke forlenges. Løypene skal ta utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg.

Løyper som fastsettes etter annet og tredje ledd, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre, tredje og fjerde ledd.

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.15)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 81 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.34)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er:

forslag nr. 1, fra Anna Ljungren på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Anna Ljungreng på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 4, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 5, fra Rigmor Andersen Eide på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en palmeoljeavgift frem mot forslag til statsbudsjett for 2018, med sikte på å innføre det i løpet av 2018.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en sømløs støtteordning for biodrivstoffinvesteringer som dekker investeringsstøtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt oppskalering til industriell skala innenfor rammene av Enova.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 legge fram en stortingsmelding om rammevilkårene for norsk biodrivstoffproduksjon fram mot 2030, hvor målet skal være å raskest mulig utløse en vekst i innenlandsk produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogressurser.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift til lov om offentlige anskaffelser stille krav om at det ikke skal benyttes biodrivstoff basert på palmeolje eller biprodukter av palmeolje. Forskriftsendringen skal tre i kraft så snart som mulig.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble bifalt med 52 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre prosess med ESA for å avklare om det er rom for Norge til å gjøre gjeldende EUs bærekraftskrav for alt biodrivstoff som omsettes i Norge, eventuelt endringer som kan gjøres fra Norges side med sikte på å gjøre EUs bærekraftskrav gjeldende for alt biodrivstoff som omsettes i Norge så raskt som mulig.

Stortinget ber regjeringen undersøke om de nylige løfter fra bensinbransjen og positive uttalelser fra de største bensinstasjonskjedene kan videreutvikles til en bransjeavtale eller liknende, om at alt salg av biodrivstoff skal være palmeoljefritt og ha høyere klimaeffekt enn EUs minstekrav.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere handlingsrommet for ulike virkemidler, herunder avgifter og regelverk, for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff, og komme tilbake til Stortinget i egnet form.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.33)

Videre var innstilt:

Dokument 8:69 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre at det ikke selges palmeoljebasert biodrivstoff i Norge – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I kapittel 8 skal ny § 43 a, fjerde ledd, lyde:

Vanlig jord- og skogbruksdrift skal ikke innskrenkes som følge av reglene i annet og tredje ledd».

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i vannressursloven og jordlova (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak fra omdisponeringsforbudet)

I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endringer:

Kapittel 5 overskriften skal lyde:

Kapittel 5. Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag

I kapittel 5 skal ny § 35 a lyde:

§ 35 a (vassdragstiltak i nasjonale laksevassdrag)

Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep.

I kapittel 8 skal ny § 43 a lyde:

§ 43 a (forvalteransvar og aktsomhetsplikt)

Enhver skal opptre aktsomt for å unngå at grunnvann påvirkes til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser.

Grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdragsmyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer grunnvannstiltak.

Grunnvannstiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom.

§ 45 skal lyde:

§ 45 (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak)

Ingen må iverksette grunnvannstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten. §§ 23 til 29 gjelder tilsvarende.

Vassdragsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette om et grunnvannstiltak trenger konsesjon etter første ledd. Vassdragsmyndigheten skal treffe enkeltvedtak etter første punktum dersom tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse begjærer det. Vassdragsmyndigheten kan forby iverksetting før avgjørelsen er truffet. Klage over vedtak om at tiltaket må ha konsesjon, kan ikke gis oppsettende virkning. Regelen i § 27 gjelder tilsvarende.

Grunnvannsuttak over 100 kubikkmeter per døgn skal meldes til vassdragsmyndigheten, som skal vurdere om uttaket krever konsesjon etter første ledd. Det samme gjelder hvor flere grunnvannsuttak som naturlig må sees under ett, overstiger 100 kubikkmeter per døgn.

En grunneier kan uten konsesjon ta ut grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen.

§ 47 skal lyde:

§ 47 (erstatningsansvar)

Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av § 5 første ledd, § 43 a første ledd og § 46 første ledd.

Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld

a) for skade eller ulempe fra vassdragstiltak og grunnvannstiltak som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd og § 43 a annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller § 45 eller vilkår i konsesjon etter § 26;
b) for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak eller grunnvannstiltak;
c) for skade eller ulempe på eiendom eller rettighet ved nedlegging av et vassdragsanlegg, jf. § 41;
d) for skade fra vannledninger eller vanntunneler;
e) for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting i vassdraget;
f) når det ellers følger av alminnelige erstatningsregler.

§ 48 første ledd skal lyde:

Hvis et vassdragstiltak eller grunnvannstiltak er i strid med denne lov eller vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før skaden dersom den ikke lenger kan iakttas.

§ 49 første ledd skal lyde:

Erstatning for skade og ulempe på eiendom fra et lovlig vassdragstiltak eller grunnvannstiltak kan bare kreves i den utstrekning skaden eller ulempen er urimelig eller unødig etter reglene i granneloven § 2 annet til fjerde ledd.

§ 50 første ledd skal lyde:

Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om at vassdragstiltak eller grunnvannstiltak som kan volde betydelig skade, skal ha forsikring for mulig erstatningsansvar.

§ 52 første ledd skal lyde:

Volder et vassdragstiltak eller grunnvannstiltak skade av betydning som ikke ble forutsett ved tidligere oppgjør, kan skadelidte kreve erstatning for skaden ved søksmål. Bestemmelsen i § 51 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 59 første ledd skal lyde:

Den som har rettslig interesse i det, kan kreve at forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, blir rettet. Vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om retting dersom det konstateres forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Om nødvendig kan det pålegges stans i pågående virksomhet.

§ 63 første ledd skal lyde:

Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt

a) iverksetter et tiltak som er konsesjonspliktig etter denne lov uten hjemmel i konsesjon eller uten tillatelse i plan;
b) iverksetter et meldepliktig vassdragstiltak eller grunnvannsuttak uten å følge reglene i denne lov eller forskrift i medhold av denne lov om meldeplikt;
c) overskrider en konsesjon eller overtrer konsesjonsvilkår eller pålegg fastsatt med hjemmel i denne lov;
d) overtrer bestemmelsene i § 5 tredje ledd, § 10 første ledd (jf. § 44 annet ledd), § 11, § 16 annet ledd, § 37 første ledd, § 38 første ledd første punktum, § 39, § 43 a tredje ledd, § 46 eller § 54;
e) overtrer en bestemmelse i forskrifter etter § 36, § 38 annet ledd bokstav d eller § 39 som forskriftene setter straff for.

§ 64 skal lyde:

§ 64 (vassdragsmyndigheten)

Kongen fastsetter hvem som er vassdragsmyndighet og hvilken vassdragsmyndighet som kan treffe vedtak etter loven, og herunder legge oppgaver etter loven til kommuner. Departementet kan også legge oppgaver etter loven til andre enn vassdragsmyndigheten, herunder til private rettssubjekter.

Kommunen treffer vedtak om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt etter § 8 første ledd. Kongen kan gi forskrift om unntak fra første punktum. Kommunen fører tilsyn med at utbyggingen skjer i samsvar med konsesjonen og kan kreve retting etter § 59 og pålegge tvangsmulkt etter § 60. Kommunen er myndighet etter §§ 27 og 28 for vedtak etter dette leddet.

Departementet er klageinstans for kommunens vedtak etter annet ledd. For øvrig er Fylkesmannen klageinstans over vedtak truffet av kommunen.

Kongen kan gi enhver med myndighet etter loven instruks om hvordan myndigheten skal utøves og om delegasjon av den. Dette gjelder ikke i enkeltsaker som kommunen behandler etter annet ledd.

I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord skal § 2 tredje ledd lyde:

Føresegnene i §§ 9 og 12 gjeld ikkje for tiltak med konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursl oven eller vassdragsreguleringsloven.

III

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Loven gjelder ikke for grunnvannstiltak som er påbegynt før lovens ikrafttredelse, og for tiltak som er behandlet etter jordlova §§ 9 og 12 før lovens ikrafttredelse.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom i I § 45 fjerde ledd og forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«§ 45 fjerde ledd skal lyde:

En grunneier kan uten konsesjon ta ut grunnvann til husholdning, vanning og husdyr på eiendommen. For grunneierne utløses meldeplikt dersom det årlige uttaket av grunnvann overstiger 100 m3 per døgn i gjennomsnitt.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 90 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.01)

Presidenten: Det voteres over I § 64 annet ledd.

Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.23)

Presidenten: Det voteres over II.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 88 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.41)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt III.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.08)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sakene nr. 8–12

Presidenten: Sakene nr. 8–12 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene nr. 87–91.

Det foreligger ingen forslag til anmerkninger. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 2. juni 2017

Voteringer