Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torill Eidsheim (H) [14:10:25 ] : (ordførar for saka): Det
er brei einigheit om at det er viktig å kjempe mot sosial dumping
og alvorleg arbeidslivskriminalitet. Det er òg viktig å oppnå like
konkurransevilkår for innanlandske og utanlandske aktørar i lastebilnæringa.
Forslagsstillarane tek i dette forslaget
opp ulike problemstillingar innan transportsektoren.
Regjeringa viser til at det allereie
er sett i verk ei rekkje tiltak på området. Komiteen har i behandlinga
v saka vist til at dei er opptekne av at dei ulike tiltaka som er
sette i verk innan transportområdet for å forbetre trafikksikkerheita
og konkurransevilkåra i bransjen og å stanse utviklinga av sosial
dumping, skal vere målretta. Ein samstemd komité understrekar òg
at det er ønskjeleg å fremje gode og seriøse arbeidsforhold.
Det er verd å merke seg at regjeringa
i svarbrevet sitt viser til at det har vore behov for å styrkje
innsatsen mot sosial dumping og alvorleg arbeidslivskriminalitet
ytterlegare. Det er viktig å utjamne dei forskjellane som finst
i transportbransjen i dag. Difor synest eg at det er bra å registrere
at regjeringa både har arbeidd for og fortsatt arbeider med å fremje
gode og seriøse arbeidsforhold. Det er utarbeidd ein strategi mot
arbeidslivskriminalitet. Denne strategien blei revidert i 2017,
med tanke på at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet skal vidareførast.
Regjeringa peikar òg på behovet
for å styrkje innsatsen ytterlegare. Dette er eit veldig viktig
og pågåande arbeid. Det er gjennom samarbeid med partane i arbeidslivet
at det blir vidareført ein brei og felles innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Eirik Sivertsen (A) [14:13:14 ] : Konkurranse er bra. Det fremmer
innovasjon og nytenkning og gir et bedre tilbud til brukerne. Men
en forutsetning for at konkurranse skal være bra, og at ulempene
ved konkurranse ikke skal bli dominerende, er at konkurransen foregår
på likeverdige vilkår, slik at de seriøse aktørene – de som anstrenger seg
for ikke bare å være effektive og gode konkurrenter, men også ivaretar
de andre hensynene og kravene som samfunnet stiller – faktisk har
en reell og fair mulighet til å kunne konkurrere med dem som velger
å gå på tvers av det som er samfunnets ønsker.
Når vi snakker om ordnede forhold
i transportsektoren, handler det om forhold som kabotasje, ikke
den lovlige kabotasjen, men den ulovlige kabotasjen, som er en trussel for
seriøse aktører. Det handler om dem som velger å konkurrere om å
ha en lavere standard på de kjøretøyene som ferdes langs norske
veier, enten det dreier seg om teknisk stand på kjøretøyet og det
vedlikeholdsnivået man velger, eller det dreier seg om vinterutrustning
eller andre forhold. Det handler om at de som kjører på veiene,
tar på alvor den utfordringen vi har i transportsektoren med å få
ned utslippene, slik at man følger opp de målsettingene myndighetene
har satt opp for å redusere utslipp av CO2 , som er en trussel for
klimaet, og at man ikke jukser med tilsettingsstoffer som bidrar
til å øke utslippene av NOx ,
som er en utfordring for det lokale miljøet. Det handler noe om
at man sørger for at de som kjører 50–60–70 tonn langs norske til
dels veldig smale og svingete veier, faktisk har kompetanse til
å beherske denne lasten, har kompetanse til å vurdere hvordan man
skal kjøre, slik at man ikke er til fare for andre trafikanter.
Det handler også om å ha kompetanse til å beherske særskilte, norske
kjøreforhold, og det handler om kompetanse til å jobbe på en sikker
og forsvarlig måte. Til slutt handler det om å ha ordnede og likeverdige
forhold når man snakker om arbeidsforhold for dem som faktisk jobber
i denne bransjen: Det handler om lønns- og arbeidsvilkår.
Noen aktører utnytter at det finnes
en skarp og tiltagende internasjonal konkurranse og et umodent regelverk
som åpner for regelshopping. Dette er ikke en utfordring eller en
problemstilling som er særskilt for lastebilnæringen; dette har
vært i maritim næring i flere tiår, men vi ser at den flytter inn
i stadig nye næringer, og de to mest aktuelle nå er luftfart, som
har mange av de samme utfordringene, men vi finner den også i lastebilnæringen.
Det handler om useriøse aktører som bruker virkemidler, og som shopper regelverk
og utnytter hull i regelverket for å kunne ha urettferdige konkurranseforhold.
Konsekvensen for samfunnet er at man risikerer at man svekker sikkerheten,
at man svekker miljøstandardene, og at vi alt i alt får et dårligere
tilbud for samfunnet og dårlige løsninger.
Kampen mot sosial dumping er viktig
for Arbeiderpartiet. Vi er opptatt av at alle skal ha et arbeid
å gå til. Vi er også veldig opptatt av at alle skal ha trygghet
i arbeidssituasjonen, uavhengig av om en er langtransportsjåfør,
om en jobber på kontor, eller hvor enn en jobber. Det er ikke noen
politisk strid her om at dette er viktige forhold, men det som kanskje
skiller partiene her, er hvorvidt man er fornøyd eller ikke med
de tiltakene regjeringen allerede har iverksatt. Men regjeringen
påpeker jo selv at det er behov for en styrket innsats.
For Arbeiderpartiets del er det
viktig å framholde at kampen mot sosial dumping fortsetter hver
dag. Det er ikke en kamp som vi blir ferdig med. Derfor leverer
vi en lang rekke forslag for å arbeide videre med dette. Vi ønsker
en mer offensiv tilnærming enn det flertallet her gjør, og vi ønsker
en mer offensiv tilnærming enn det regjeringen legger opp til. Vi
er ikke fornøyd med den innsatsen som er der, selv om det er gjort
og iverksatt mange tiltak som er viktige, og som bidrar i riktig
retning. Vi vil ha sterkere tiltak, vi vil ha flere tiltak, og vi
vil ha dem iverksatt fortere.
Med dette tar jeg opp det forslaget
Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Eirik Sivertsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Åse Michaelsen (FrP) [14:18:02 ] : Det er ikke tvil om at det
er tverrpolitisk enighet om de utfordringer vi har innenfor denne
næringen, men det gjelder også, slik det ble omtalt av representanten
Sivertsen, luftfarten, maritim sektor osv.
Fremskrittspartiet deler den utålmodigheten
som jeg leser mellom linjene her fra talerstolen. Vi er utålmodige
etter at ting skjer. En av bautaene som ligger til grunn, er nettopp
at vi vil sikre like konkurransevilkår – uten tvil. Vi ønsker at
konkurransen skal fungere, og den skal fungere i et rom som blir
ivaretatt med hensyn til seriøsitet, et samkjørt regelverk osv.
Men det er nå engang sånn at samfunnet
vårt er preget av økt internasjonalisering, og da har vi en utfordring.
For er det slik at næringen for å tilpasse seg, for å kunne samkjøres,
skal ned, eller er det andre lands næringer som skal opp? Det er
jo det det dreier seg om. Det gjelder kollektivavtaler, det gjelder
hviletider – ja, en kan se på alt som har kommet fram i det kabotasjeutvalget
for godt og vel to og et halvt år siden la fram. Det var et utvalg
som kom fram til veldig mange gode forslag, som jeg vet at statsråden
og departementet har jobbet mye med, og veldig mange av disse punktene
har nå blitt landet og gjennomført.
Jeg forstår jo – som statsråden
opplever når han er på reise, og også andre representanter fra regjeringen
– at en er avhengig av internasjonal støtte til en del av disse
forslagene. Norge alene kan ikke lage et særnorsk regelverk som
ikke ordner opp i konkurransen og mulighetene for samkjøring av
regelverk med andre land. Vi kan ikke lage særnorske regler som
gjør at våre transportører, våre firmaer, ikke vil kunne få lov
til å reise ut, for å kunne beskytte egen næring i eget land. Derfor
må vi ha internasjonale regler på dette området.
Det er ikke tvil om at den motstanden
vi møter, ikke er fra de landene vi kan sammenligne oss med, som
Østerrike, delvis Sveits, Sverige osv., for disse landene, når vi
er samtaler med dem, høster vi sympati og støtte fra. Men det er
bare en liten del av det europeiske markedet. De store landene i
EU, de store landene i Europa, og spesielt tidligere østblokkland,
er negative til å se på en del av disse forslagene, som det er tverrpolitisk
enighet om her i Norge.
Så igjen: Det må nødvendigvis ta
litt lengre tid når ikke Norge alene kan vedta dette. Vi er avhengig
av å få til en dialog og få fattet disse vedtakene sammen med andre land.
Jeg vil tro at statsråden vil komme
tilbake i sitt innlegg og verbalt kvittere ut en del av de punktene
som det har blitt jobbet med. Jeg vet i alle fall, som representant
for Fremskrittspartiet, at vi har vært opptatt av dette området. Vi
er opptatt av det ikke bare innenfor lastebilnæringen, men også
innenfor luftfarten og maritim sektor.
Hans
Fredrik Grøvan (KrF) [14:21:50 ] : Jeg vil starte med å gi
honnør til forslagsstillerne for at de tar opp viktige og relevante
problemstillinger når det gjelder å få på plass ytterligere tiltak
som kan snu utviklingen med sosial dumping og kriminalitet i transportsektoren.
Denne typen utfordringer krever
effektiv håndheving av gjeldende regelverk og bedre samordning og
koordinering av de innsatsfaktorene samfunnet allerede har tatt
i bruk i dag for å bekjempe problemene. Samtidig må vi alltid vurdere
behovet for nye tiltak. Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen
i denne perioden har iverksatt en rekke tiltak allerede, og at ytterligere
prosesser er på gang.
Dette handler både om likebehandling
og om rettferdighet – at norske sjåfører ikke utkonkurreres av utenlandske sjåfører
som tar seg til rette på ulovlig vis. Det handler også i høyeste
grad om sikkerhet, trygge veier og trygge sjåfører. Dårlig utstyrte
biler med sjåfører som ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner til
å mestre tunge kjøretøy på f.eks. norske vinterveier, er en sikkerhetsrisiko
som angår oss alle. Derfor må det være en sentral målsetting i dette arbeidet
at vogntog på norske veier skal være trygge og ha trygge sjåfører.
Vi kan ikke gå på akkord med trafikksikkerhetsarbeidet på dette
området. Dette handler om liv og helse for alle som ferdes på norske
veier.
I arbeidet med å forbedre trafikksikkerheten
og konkurransevilkårene i bransjen og å stanse sosial dumping må
vi ha målrettede tiltak. Jeg deler representanten Sivertsens utålmodighet
på dette området.
Jeg er også glad for at regjeringen
og statsråden nå har vist at de er i gang med et viktig arbeid som
skal bedre forholdene, og at dette arbeidet er lagt opp både planmessig og
systematisk. Det er viktig å legge til rette for at norsk transportnæring
skal kunne utvikle seg og være en god arbeidsplass også i årene
som kommer. De aller fleste i bransjen i Norge driver seriøst i
dag, men det er dessverre noen som ødelegger for dem som gjør et
ærlig og godt arbeid.
Regelverket må være forutsigbart
for aktørene. Det må sikre like konkurransevilkår, og det må håndheves
på en god og rettferdig måte. Derfor støtter Kristelig Folkeparti opp
om det arbeidet som nå gjøres av regjeringen, og som framkommer
bl.a. av statsrådens svarbrev. Vi har forventninger til at dette
arbeidet vil gi ytterligere resultater over tid.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:25:00 ] : Uten lastebilen stopper
Norge. Det vokste jeg opp med da jeg jobbet på bensinstasjonen til
far. Det var en del av hverdagen, og det er like sant i dag. Det
er en del av logistikk-kjeden til næringsliv, til butikker, til
fabrikker – en del av det som gjør at landet vårt fungerer. Derfor
er det så utrolig viktig at vi sikrer at den næringen fungerer på
en best mulig måte, at det er attraktivt for unge å rekrutteres
inn i den, at det er attraktivt for eldre å bli værende i den, at
en investerer og har skikkelig utstyr, sånn at en både er stolt
av arbeidsplassen sin, har god driftsøkonomi, og – ikke minst – er
en sikker og trygg sjåfør.
Vi har jobbet mye med dette mens
vi har sittet i regjering. Jeg vet at tematikken har vært aktuell
også før oss. Allikevel så vi at det var veldig mye på regelverksiden som
langt ifra var så strengt som det burde være, f.eks. på kjøretøytekniske
ting. Noe av det første vi gjorde, var f.eks. å stramme inn reglene
for bruk av vinterdekk, sånn at det ikke bare skulle holde å ha
vinterdekk på framhjulene, men at man skulle ha det på hele vogntoget.
Resultatene kom ganske umiddelbart. Vegvesenet, spesielt i Nord-Norge,
kunne melde om at antallet russiske lastebiler som var dårlig skodd,
gikk kraftig ned – rett og slett fordi sannsynligheten for å bli
tatt og kostnaden ved å bli tatt var gått opp, og ikke minst: Man
tok seg ikke bare en svipptur til Norge for å tjene lette penger
hvis man også måtte ha atten nye dekk for turen. Da gikk vinningen
opp i spinningen og vel så det.
Å øke kontrollintervallene kraftig
og sørge for at vi kan ta i bruk hjullås for å holde kjøretøy tilbake
for å sikre at de betaler det de skal, er andre virkemidler som
har gjort at vi lykkes i større grad nå enn før. Men vi er langt
ifra i mål, og det er det viktig å understreke når noen gir inntrykk
av at det er vi og dem i denne salen: Jeg er like utålmodig som
dem som nå fremmer forslag, med tanke på å ta neste skritt. Men
jeg tror at for dem som er opptatt av å lykkes i dette, er dagens
regjering og dagens flertall den beste garantisten for at en kommer
lengst mulig. Det er ikke bare å lage handlingsplaner, det handler
faktisk om å få resultat og få gjennomføring. Og der ser vi at det
arbeidet vi har gjort, har gitt resultater. Men som sagt: Vi er
ikke i mål.
I løpet av få uker skal en av mine
statssekretærer reise til Luxembourg for å delta i et oppfølgingsmøte
på det som heter Road Alliance. Det er en samling av land, primært fra
Vest-Europa, som går sammen for å se på hvilke krav vi skal stille
for de internasjonale reglene som er med og styrer førerkort o.l.,
som vi alle har en glede av er internasjonale, slik at de i enda
større grad ivaretar transportsikkerheten, i enda større grad ivaretar
de seriøse aktørene. Jeg blir ikke lystig til sinns når jeg ser
at latviske transportører ifølge en del medier nå rekrutterer sjåfører
fra Filippinene under påskudd av at det er vanskelig å få tak i
relevant arbeidskraft i sitt hjemland, altså Latvia. Det er ikke sånn
konkurranse skal være.
Det å sørge for at du kommer til
Norge og leverer varene du har fordi du har en reell leveranse,
og ikke bare for å posisjonere deg inn i et marked som betaler godt,
er en annen av mine bekymringer. Derfor er jeg enig i mange av forslagene
som Arbeiderpartiet fremmer, men det som er enda bedre: vi er allerede
i gang med å gjøre noe med det. Det er det jeg synes egentlig blir
en bra bekreftelse fra Arbeiderpartiet; de støtter regjeringens
politikk på dette området. Vi kan ikke sitte og vente på å gjennomføre
mye av dette – vi er allerede i gang.
Men det er en del utfordringer,
for noe av dette handler om internasjonalt samarbeid. Der har vi
som sagt vært med og tatt initiativ, og vi prøver å invitere med
oss våre nordiske naboer inn i dette initiativet. Vi prøver også
å jobbe bedre med våre nordiske naboer. For eksempel er det for meg
litt ubegripelig at et vogntog som kommer til Norge, som gjerne
har kjørt gjennom både Danmark og Sverige før det kom til Norge,
kan ha store feil og mangler uten at det har blitt stoppet tidligere.
Der må vi sørge for at både informasjonsflyten mellom våre land
og felles kontrolltenkning blir bedre koordinert. Vi må lære og
bli inspirert. Finland synes jeg er et foregangsland på en del ting,
og der skal vi også bli inspirert.
Når det gjelder f.eks. vinterførerkort,
som vi har tatt initiativ til, har vi vært i kontakt med våre nordiske
naboer, vi har vært i kontakt med de såkalte alpelandene for å få
til et felles initiativ. De forsto problemene våre etter at vi viste
dem noen filmer fra YouTube, men de hadde ikke de samme problemene
selv, og da ble det litt vanskelig å få dem til å bruke mye energi
på det. Det betyr ikke at vi gir opp, men vi må ha litt andre strategier
enn det vi trodde innledningsvis, rett og slett fordi vi må kjempe
kampen litt mer alene enn det vi håpte. Men det å sikre fortsatt
gode kontroller, det å sikre fortsatt tekniske krav for å sikre
at vi jobber internasjonalt sammen, men også at vi tar internasjonale
initiativ der det trengs, vil være min arbeidshypotese framover,
og den skal vi gjennomføre.
Ingjerd Schou hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [14:30:16 ] : For en gangs skyld er uenigheten
begrenset – kan man vel strekke seg til å si. Det er en bred enighet
om at problemstillingene er der, en bred enighet om hva som er hovedproblemene,
men det er litt forskjellig tilnærming og kanskje forskjellig ambisjonsnivå.
Jeg skal ikke ta opp hele debatten,
men jeg har lyst til å utfordre statsråden på spesielt punkt nr.
10 i representantforslaget fra Arbeiderpartiet, om å vurdere tiltak
for å ansvarliggjøre vareeier for transporten. I svarbrevet til
komiteen svarer statsråden at Vegdirektoratet har gjort en gjennomgang
som klargjør ansvarsforholdene på en god måte. Det er for så vidt
greit, det er formalia knyttet til det. Men jeg har lyst til å høre
statsrådens politiske refleksjoner, om dette er en farbar vei, for
kontrollregimet er stammet inn, det føres mange kontroller, og vi
er fortsatt ikke kommet alle problemene til livs. I en mer forebyggende
strategi – kunne dette være en interessant strategi å bruke?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:31:23 ] : Det er en interessant
problemstilling å se på, absolutt.
Så er det samtidig slik: På hvilken
måte gir du aktører myndighet til noe de faktisk ikke kan ha særlig
ansvar for? Det kan hende at den trekkvognen som henter kontaineren din,
har alt på stell, men så får du en omlasting relativt kort tid etter.
Er det fortsatt vareeier som har ansvaret, når den aktøren har framstilt
seg som seriøs for vareeier, men allikevel bevisst har brutt loven?
Det er der jeg mener det kan være en del uheldige sider som rammer
selv den ærligste varekjøper, og det er der vi igjen må legge hovedansvaret for
dette på sjåføren, på eieren av vogntoget, på bedriften.
Vi skal samtidig være enda bedre
i å sørge for at vareeiere er seg sitt ansvar bevisst. Når de ser
et kjøretøy som står utenfor som ikke er i god stand, skal de faktisk
stoppe vogntoget og ikke la det kjøre. De skal være bevisst på hvor
de kjøper ting, nettopp for å sørge for at det er mer kontroll enn
i dag.
Eirik Sivertsen (A) [14:32:32 ] : Jeg takker for svaret. Jeg
erkjenner at det er avgrensningsproblematikk knyttet til en eventuell
bestemmelse omkring det, som det er nødvendig å gjøre en nærmere
vurdering av. Derfor er også forslaget å vurdere tiltak.
Som en oppfølging av det vil jeg
spørre statsråden: Kunne det i denne sammenheng være interessant
å prøve ut dette, som en del av det som er representantforslagets punkt
nr. 11, en «strategi for bærekraftige kjøp av transporttjenester
fra offentlige myndigheter og etater»? Sagt på en annen måte: Vil
statsråden ta initiativ til å vurdere om det offentlige – når man
kjøper transporttjenester – kunne stille opp med en form for etisk
reglement, som man skulle måles mot og kunne holdes ansvarlig overfor,
der man selvfølgelig hadde drøftet en del av den avgrensningsproblematikken
som statsråden var inne på i sitt forrige svar?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:33:25 ] : Den type problematikk
har jeg allerede på blokken min, nettopp det å få oversikt over
hvilke avgrensningsproblemer en får.
Vi skal også være bevisst på at
det selskapet som kan være et bra selskap i noens øyne, vil være
et dårlig selskap i andres øyne. Det er der det er så viktig at
vi klarer å være forutsigbare, slik at vi ikke rammer småbedrifter,
som gjerne ikke har profesjonelle innkjøpere, men som legger ut
et anbud i god tro, og så kommer de i en situasjon der de som til
slutt utfører oppdraget, ikke er dem de trodde.
Det er nettopp i den type problemstillinger
vi må hjelpe: Transportbransje, transportkjøpere og myndigheter
må sammen sørge for at det skal være enda enklere i dag å være en
ærlig kjøper, og sørge for at det er de ærlige transportselskapene
som vinner fram, og ikke de som finner smutthull i lovverket, det
være seg sjåfør, kjøretøy eller lignende.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 8.