Jan Bøhler (A) [12:12:48]: Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«I samarbeidsavtalen heter det at regjeringen vil innføre en lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. I kommunene er det flere måter å avgjøre tildeling av sykehjemsplass på. I Oslo er det egne bestillerkontorer som fatter vedtaket og kan overprøve legenes vurderinger av når det må tildeles plass. Dette kan sette pasientene og deres nærmeste i uholdbare situasjoner.
Mener statsråden det bør ligge til grunn at vurderingene til legene som har ansvar for pasienten, må følges ved tildeling av sykehjemsplass?»
Statsråd Bent Høie [12:13:29]: Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det betyr at det er kommunen som skal sørge for at den enkelte mottar riktig behandling til riktig tid og i tilstrekkelig omfang.
Det er kommunen som tjenesteyter som i prinsippet avgjør hvor tjenesten skal ytes – altså om tjenesten skal gis i sykehjem, i en tilpasset omsorgsbolig med heldøgns bemanning eller i pasientens eget hjem. Valget vil i stor grad bli påvirket av hvordan den enkelte kommune har valgt å organisere og innrette sine tjenester.
Kommuner som har lagt forholdene til rette for at pasientene skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og hvor hjemmetjenesten har kort responstid og god faglig kvalitet, vil kunne ha en høyere terskel for sykehjemsinnleggelse enn andre kommuner.
Legens vurdering av pasientens tjenestebehov vil alltid veie tungt for kommunen. Men når det gjelder valg av tjenestetilbud, vil nok bestillerkontoret eller tildelingskontoret i kommunen – dette uavhengig av om det er Oslo kommune eller andre kommuner og hvordan man har organisert tildelingen – være nærmere enn legen til å ta den endelige avgjørelsen. Dette fordi kommunen har bedre oversikt enn den enkelte lege over kommunens samlede tilbud, og fordi Stortinget som lovgiver har valgt å gjøre kommunen til pliktsubjekt. Følgelig er det kommunen som står rettslig ansvarlig for tilbudet som gis.
Jeg synes det er viktigere å legge vekt på hva den enkelte pasient selv ønsker, enn at legen skal ha siste ordet. Når pasientens tjenestebehov er kartlagt, bør pasienten, så langt som mulig, selv få velge tilbud eller tjenestearena. Det er pasientens helse- og omsorgstjeneste, og det er det vi arbeider for.
Regjeringen arbeider for å lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, med sikte på innføring i perioden. Dette er i samsvar med samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Hvordan innretningen på lovfestingen blir, vil jeg komme tilbake til på egnet måte.
Jan Bøhler (A) [12:15:37]: Tusen takk for svaret.
Jeg er selvsagt enig i at man skal legge vekt på pasientens ønsker og behov. I de tilfellene jeg kjenner til, er det sammenfall mellom legenes anbefaling og ønsker og pasientens ønsker, så de motsetningene jeg kjenner til, har vært mellom de vurderingene som gjøres i bydelene eller ved bestillerkontorene, og de vurderingene som legen har gjort. Jeg er nok ikke helt enig i at bestillerkontorene, som det heter her i byen, har bedre oversikt over hvordan tingene fungerer for pasienten. Leger, bl.a. fastleger, har veldig nær kjennskap til hvordan det tilbudet organiseres.
Så mitt spørsmål er egentlig om man når det gjelder dette med lovfestet rett, som man skal utrede, ikke har en annen ambisjon enn fortsatt bare å si at det er opp til kommunene, og at kommunene vil organisere dette ulikt. Ligger det ikke en annen ambisjon i det som nå står i samarbeidserklæringen?
Statsråd Bent Høie [12:16:44]: Ambisjonen med å lovfeste retten er nettopp å sikre rettssikkerheten til den enkelte innbygger og sørge for at man får det som er det faglig riktige tilbudet. Det som representanten Bøhler tar opp, er en tenkning som ikke Stortinget har sluttet seg til, nemlig at det er den enkelte fastlege som skal bestemme dette. Ifølge loven er dette kommunens ansvar, og kommunen vil da selv selvfølgelig organisere hvem de gir den beslutningsmyndigheten til. I de fleste kommunene er det den kommunale helse- og omsorgsforvaltningen som avgjør dette, men fastlegenes synspunkter tillegges selvfølgelig stor betydning når det gjelder vurdering av hva som er pasientens, innbyggerens, behov. Så er det kommunen som ut fra en totalvurdering gir tilbudet.
Jan Bøhler (A) [12:17:48]: Takk igjen for svaret.
Jeg er ute etter å forstå hva som er ambisjonen til statsråden og regjeringen når man skal utrede en lovfestet rett med sikte på innføringsperioden. Det statsråden sier om at man skal ha rett til nødvendig helsehjelp i kommunene, og at kommunene skal yte det, står jo i nåværende lovverk. Det står at kommunene skal tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester osv., som statsråden sikkert er kjent med. Jeg trodde at det var en annen tilnærming, hvor man mer grunnleggende ville passe på at pasientens interesser og helsebehov blir ivaretatt uavhengig av om det ligger vurderinger i kommunene når det gjelder økonomi, budsjett, ressurser som krysses med skjønn, og hvor man kan komme inn med begrunnelser om at man kan prøve flere tiltak – i hjemmet osv. – men hvor det egentlig også ligger budsjettmessige grunner bak. Jeg trodde man ville ta sikte på en mer grunnleggende sikring av pasientens behov, og da må legenes anbefaling tyngre inn, etter min mening.
Statsråd Bent Høie [12:18:58]: Den beskrivelsen som representanten gir av intensjonen bak forslaget, og det som denne regjeringen har tenkt å gjøre, er helt riktig. Det er for å styrke den enkelte innbyggers rettigheter og rettssikkerhet med tanke på å få heldøgns pleie og omsorg. Men jeg er ikke enig med representanten Bøhler i at det eneste svaret på det er å overlate beslutningsmyndigheten til fastlegen, for dette må man se i en noe større sammenheng. På hvilken måte dette skal gjøres, kommer jeg til å komme tilbake til Stortinget med på en eller annen måte. Jeg har ikke tenkt å tenke høyt her fra talerstolen i en spørretime – det skal vi komme tilbake til. Intensjonen vår er å innføre en lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg som styrker innbyggernes og pasientenes rettssikkerhet i møte med kommunen, sånn at de i større grad sikres et godt faglig tilbud. Måten det kommer til å gjøres på, innretningen på det, kommer jeg til å komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.