Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Liv Signe Navarsete til forsvarsministeren, vil bli besvart av fungerende forsvarsminister, Torbjørn Røe Isaksen.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:20:17]: «ABC-nyheiter skreiv laurdag 17. januar at den russiske ambassaden i fjor bad om hjelp til å få heva fire omkomne krigsheltar frå eit flyvrak i havet utanfor Berlevåg. Norske myndigheiter har no avslått oppmodinga. Samstundes har regjeringa sagt nei til førespurnaden om å gjennomføre ein felles russisk-norsk minneseremoni om Nordflåtens marinesoldatar som omkom under 2. verdskrig.
På kva for nivå er førespurnadene vurderte, og kvifor er Russland sine førespurnader avviste?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:20:53]: Jeg forstår veldig godt at denne saken vekker engasjement hos mange, spesielt i Finnmark. Det er et felles ønske om å engasjere Russland, men akkurat nå er vi ikke i en normalsituasjon når det gjelder forholdet til Russland.
I oktober 2014 mottok Forsvarsstaben to anmodninger fra den russiske ambassaden. Det ble bedt om norsk bistand til å organisere leteaksjoner for å søke etter et flyvrak utenfor Berlevåg samt reise et minnesmerke og gjennomføre en norsk-russisk seremoni for å hedre falne marinesoldater fra Nordflåten.
Anmodningene ble sendt til Forsvarsstaben. Det ble lagt til grunn at et positivt svar ville innebære et militært samarbeid mellom Russland og Norge. Regjeringen besluttet før jul å suspendere det bilaterale, militære samarbeidet med Russland ut 2015. Det ble derfor ikke ansett som aktuelt å innlede nye militære samarbeidsprosjekter. Beslutningen ble fattet i Forsvarsdepartementet og ble meddelt den russiske ambassaden i brevs form av Forsvarsstaben i desember.
I debatten om saken så langt har det vært stort fokus på å heve flyet. Jeg vil understreke at før dette kan bli en realitet, må det gjennomføres omfattende søk for å se om det er mulig å lokalisere vraket. Etter så lang tid vil dette trolig være vanskelig. Jeg vil gjøre oppmerksom på at den ytre delen av Tanafjorden ble grundig undersøkt etter Mehamn-ulykken i 1982. Dersom flyet fortsatt hadde vært intakt, ville det med stor sannsynlighet ha blitt funnet.
Vi vil imidlertid ikke utelukke at det vil kunne være aktuelt for norske myndigheter å gjøre nye søk i dette området i fremtiden.
Når det gjelder spørsmålet om et minnesmerke og en norsk-russisk minneseremoni for å hedre marinesoldatene som falt under krigen, markerte vi i oktober 2014, sammen med Russland, 70-årsjubileet for frigjøringen av Finnmark. Kongen, statsministeren og utenriksministeren, samt den russiske utenriksministeren, var til stede. Dette var en viktig anledning for å hedre de russiske krigsveteranene og viste at vi ikke har glemt det store offeret som ble gjort på russisk side under krigen.
Igjen: Jeg forstår at disse sakene vekker engasjement. Det er likevel vår vurdering at det ikke er tiden for å imøtekomme disse anmodningene nå.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:23:19]: Eg takkar for svaret.
Pressevakta i Forsvarsdepartementet, Marita Isaksen Wangberg, har vist til uroa i Ukraina og Russland si folkerettsstridige annektering av Krim som årsak til avslaga. I den russiske ambassaden har ein derimot oppfatta at det er økonomiske betraktningar som ligg bak det negative svaret. Korleis har den russiske presseattacheen fått dette inntrykket?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:23:56]: Det blir litt vanskelig for meg å spekulere i hvordan den russiske presseattacheen har fått et bestemt inntrykk. Jeg kan egentlig bare vise til mitt svar, nemlig at det ble bedt om norsk bistand til å organisere leteaksjoner for å søke etter et flyvrak, og at det ble sendt til Forsvarsstaben, og at det ble lagt til grunn i vurderingen at et positivt svar ville innebære et militært samarbeid mellom Russland og Norge. Gitt den situasjonen som er nå, som en følge av situasjonen i Ukraina, så var det ikke i tråd med regjeringens beslutning om å suspendere det bilaterale militære samarbeidet med Russland ut 2015. Så det er regjeringens begrunnelse.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:24:48]: Eg takkar igjen for svaret, og eg registrerer at eg kanskje ikkje har fått eit utfyllande svar på delar av mitt hovudspørsmål om på kva nivå førespurnadene er vurderte.
Men eg vil gå vidare og spørje om dette betyr eit militært prosjekt. Regjeringa har jo gjentekne gongar sagt at folk-til-folk-samarbeidet og samarbeidet på ulike område i nord er viktig å vidareføre – trass i den spesielle situasjonen som har oppstått mellom Russland og Noreg og andre land.
Så kan ein stille spørsmål som folk i Finnmark gjer, bl.a. Kurt Wikan og Hans Hatle, som har arrangert ei protestmarkering ved russarmonumentet, og som seier at det er langt frå Oslo til Kirkenes.
Då må ein stille spørsmål: Kan ikkje dette òg sjåast som eit folk-til-folk-samarbeid – som ein del av det? Og er dette avslaget i tråd med målsetjinga om å vidareføre denne typen samarbeid med Russland, i den situasjonen me er oppe i?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:25:55]: All den tid anmodningene ble sendt til Forsvarsstaben, er det naturlig å behandle anmodningene i tråd med det.
Så vil jeg igjen bare understreke at vi ikke har utelukket at det kan være aktuelt for norske myndigheter å gjøre nye søk i det aktuelle området i fremtiden. Jeg har også stor forståelse for det lokale engasjementet som har kommet til uttrykk i saken. Det skyldes nettopp den felles historien vi har med Russland, ikke minst opplevelsene under krigen og den viktige rollen som russiske soldater spilte, særlig i Finnmark – og frigjøringen av Finnmark – under krigen.
Spørsmålet om bruk av sivile og eventuelt private aktører for å gjennomføre et søk har ikke vært ansett som relevant, fordi anmodningen ble rettet direkte til Forsvaret.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.