Kjersti Toppe (Sp) [12:05:08]: «I årets sjukehustale skisserte statsråden tre modellar for sjukehus. Modell 1 er å oppretthalda akuttkirurgi ved dei minste sjukehusa nokre år til. Statsråden omtalte denne modellen som ei seigpining gjennom mange vanskelege prosessar der kvaliteten vil lida undervegs. Statsråden har i etterkant garantert for at akuttfunksjonar ved Tynset, Kirkenes og Hammerfest skal oppretthaldast etter modell 1.
Kva vil statsråden gjera for å unngå seigpining og sikra god kvalitet ved det akuttkirurgiske tilbodet?»
Statsråd Bent Høie [12:05:49]: I sykehustalen i januar presenterte jeg tre mulige utviklingsveier for norsk sykehusstruktur:
Vi kan fortsette med dagens struktur og opprettholde akuttkirurgi også ved de minste sykehusene noen år til.
Vi kan følge den tradisjonelle medisinske tenkningen som sier at akuttfunksjonene i indremedisin alltid skal være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. Når kirurgien sentraliseres som følge av den medisinske utviklingen, vil det bety vesentlig færre akuttmottak og dermed vesentlig færre sykehus.
Vi opprettholder vår desentraliserte sykehusstruktur, men tilpasser akuttfunksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil bety at vi kan opprettholde medisinsk akuttberedskap ved flere sykehus nærmere der pasientene bor.
Regjeringen ønsker å finne en modell som gjør det mulig å opprettholde en desentralisert sykehusstruktur, og at alle sykehusene gir et forutsigbart og trygt tilbud til pasientene.
I Norge må vi – uansett modell – ta geografiske hensyn, som f.eks. i Finnmark. Men vi må snakke om hva som vil være god arbeidsdeling mellom sykehusene. I dag er det forskjeller i kvalitet og stabilitet på tilbudene ved mange sykehus.
Utfordringene er nært knyttet til at mange norske sykehus er svært små, og betjener en liten befolkning. Med det følger at mange sykdommer og tilstander opptrer sjelden, og at det er vanskelig å opprettholde nødvendig trening hos fagfolkene, særlig innen kirurgi. Både kunnskap og trening forutsetter et pasientvolum som er større enn det mange sykehus har i dag.
Fagmiljøene gir råd om at mer av kirurgien bør samles på færre sykehus. Jeg jobber nå med å finne en modell som gjør dette mulig, samtidig som vi kan beholde små sykehus som en grunnmur i sykehustilbudet til befolkningen.
Regjeringen ønsker at modellen ikke svekker akuttkirurgien, men styrker den. Det viktigste er at pasienten møter en kirurg som er trent i å utføre inngrepet pasienten skal igjennom.
Vi må klare å gjøre dette uten å legge ned mange av de små sykehusene. Dette kan gjøres ved å tilpasse akuttfunksjonene til den befolkningen et sykehus skal betjene.
I Nasjonal helse- og sykehusplan vil vi utrede alle de tre modellene for framtidig utvikling av sykehusene. Fram til saken legges fram for Stortinget til høsten, ønsker jeg en åpen og god diskusjon om dette, både faglig og politisk.
Kjersti Toppe (Sp) [12:08:28]: Eg opplever at statsråden ikkje svarer på spørsmålet mitt. Eg spurde ikkje om dei tre sjukehusmodellane, eg spurde om sjukehusa i Tynset, Kirkenes og Hammerfest – som statsråd og statssekretær i media har brukt ord som «garanti» og «lovnad» om – skal få behalda sin akuttkirurgiske beredskap. Samtidig tala statsråden i talen om at slike sjukehus ville koma ut for vanskelege prosessar der kvaliteten vil lida undervegs.
Då lurer eg på kva statsråden vil gjera for å unngå at desse sjukehusa vil oppleva det som statsråden sjølv åtvara mot i sjukehustalen, altså unngå vanskelege prosessar, slik at det vert føreseieleg og ein unngår stadige forslag om å mista akuttkirurgisk beredskap.
Statsråd Bent Høie [12:09:31]: Jeg er ikke kjent med at det foreligger noen konkrete planer om å gjøre endringer på akutt-tilbudet på de tre nevnte sykehusene. Vi følger med på utviklingen i de ulike helseforetakene. Det som nå er viktig, er å få en god diskusjon om hva som må være på plass rundt denne type tilbud for å ta vare på kvaliteten og sikkerheten for pasienten, og også for å gjøre det til attraktive arbeidsplasser for flinke fagfolk. Derfor har jeg nå bestemt å nedsette en gruppe av fagfolk innen anestesi, kirurgi, ortopedi og indremedisin som skal gi departementet råd om faglige konsekvenser av de tre sykehusmodellene som man snakket om. De skal også gi råd om hva som kreves av støttefunksjoner for å gjøre en modell med akutt indremedisin, planlagt kirurgi, ortopedi og anestesi bærekraftig og faglig attraktiv for mindre sykehus, og hva som må til nettopp for å opprettholde et godt faglig tilbud der det også er et lavere pasientgrunnlag.
Kjersti Toppe (Sp) [12:10:43]: Det føreligg i ein rapport som skulle sendast på høyring, eit forslag om å fjerna akutt kirurgi på Tynset. Men spørsmålet mitt er prinsipielt: Når statsråd og statssekretær går ut i media og garanterer og gir lovnader, må Helse-Noreg vita om dette er politiske signal som er bindande fram i tid. Vil statsråden gjera det på den ordentlege måten, altså gjennom føretaksmøte, eller synest statsråden det er greitt å gi intervju i forskjellige lokalaviser – og frå Stortingets talarstol ikkje vilja bekrefta dei same opplysningane?
Statsråd Bent Høie [12:11:28]: Jeg kan godt forstå at representanten Toppe ut fra interessen til Senterpartiet hadde hatt et ønske om at det fortsatt var en usikkerhet knyttet til tilbudene ved disse sykehusene, men det er det ikke. Det har jeg gitt veldig klart uttrykk for. Som jeg har sagt, er vi nødt til å ta geografiske hensyn. Sykehusene i Finnmark er eksempler på det. Selv om man har et pasientgrunnlag som er under det som er de faglige anbefalingene for å kunne opprettholde en bredde av et akuttkirurgisk tilbud, må vi gjøre det av geografiske hensyn. Det å avklare den usikkerheten er viktig for befolkningen. Jeg forstår at Senterpartiet blir frustrert over det, for det er ikke et senterpartibyggende utsagn. Men det er viktig å avklare den type usikkerhet, og det er nå avklart. Det foreligger heller ikke noen konkrete planer om å gjøre endringer i disse tilbudene. Hvis det hadde dukket opp der, hadde vi selvfølgelig måttet følge det opp på riktig måte.