Rasmus Hansson (MDG) [11:58:42]: Spørsmålet mitt går til klima- og miljøministeren og lyder slik:
«Ifølge klimaavtalen fra Lima skal Norge sende inn vårt klimamål for 2030 til FN innen 31. mars. I statsbudsjettet forventes det at utslippene i 2030 vil være om lag på dagens nivå, men regjeringen har varslet en stortingsmelding om klimapolitikken i februar.
Hvorfor legger regjeringen opp til en hastebehandling av en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden, og kan statsråden gjøre rede for hvilke tema Stortinget forventes å ta stilling til i forbindelse med meldingen?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:59:16]: Norge skal, som representanten tar opp, melde inn vår indikative utslippsforpliktelse til FNs klimakonvensjon i løpet av første kvartal 2015. Dette er forløperen til det som senere kan bli en forpliktelse i en klimaavtale for alle land. Selve avtalen framforhandles i Paris.
Erfaringsmessig kan det ta lengre tid før den er klar for ratifikasjon. Normalt vil Stortinget bli involvert i en ny norsk forpliktelse først i etterkant ved en ratifikasjon. Vi ser imidlertid at dette er en sak av stor politisk betydning, og vi signaliserte derfor i revidert nasjonalbudsjett at Stortinget vil bli orientert på egnet måte. Ved å legge fram en stortingsmelding sørger vi for en god og grundig orientering, og vi ønsker å forankre dette i Stortinget.
Jeg vil også minne om hva oppgaven er: å sende inn en indikativ forpliktelse til klimaforhandlingene i Paris i desember, med tilstrekkelig informasjon til å gi klarhet i hva bidraget innebærer.
Først på klimakonferansen i Lima i desember i fjor ble det vedtatt endelig hva vi er forventet å legge fram. Vi har tidligere sagt at vi skal legge fram en stortingsmelding om dette i midten av februar. Det jobber vi fortsatt for. Etter dette er det Stortinget selv som må ta beslutningen om hva som er forsvarlig behandlingstid for denne meldingen.
Det blir ikke riktig av meg nå å gå i detalj om innholdet i en melding som ikke er lagt fram, men jeg vil også minne om at Stortinget fikk fyldig informasjon om denne saken i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det vi sa der, var bl.a. at regjeringen vil legge kunnskapsgrunnlaget fra FNs klimapanel til grunn ved utformingen av en ny utslippsforpliktelse. Norges innspill skal også være kvantifiserbart, forutsigbart og utformet slik at det kan etterprøves internasjonalt.
Vi er også opptatt av at forpliktelsen utformes slik at den gir riktige incentiver for alle sektorer, både på kortere og lengre sikt, og slik skaper forutsigbarhet for investorer og beslutningstakere.
Utover dette vil jeg vise til framleggelsen av meldingen i februar. Meldingen vil gi nødvendig informasjon til Stortinget for å legge til rette for en god beslutning om Norges klimaforpliktelse.
Rasmus Hansson (MDG) [12:01:46]: Jeg har i løpet av det siste halvannet året nærmest utallige ganger spurt statsråden om hun kan kvantifisere hvor mye utslipp som skal kuttes i Norge med regjeringens politikk. Hun har aldri svart på det, og hun svarer fortsatt ikke på det. Det vi derimot vet, er at utslippene per innbygger i Norge er blant de aller høyeste i Europa. Bare Russland og Estland har høyere utslipp per innbygger i Europa. Sverige har halvparten så høye utslipp per innbygger som Norge. Likevel har statsråden forrige tirsdag sagt at Norge skal ha ambisiøse klimamål, men det betyr ikke nødvendigvis at vi skal kutte like mye som EU. Så hvordan kan statsråden nå forsvare, gitt det høye utslippsnivået Norge har, at hun allerede har signalisert at vi skal kutte mindre enn EU?
Statsråd Tine Sundtoft [12:02:40]: Jeg har sagt nå at vi kommer til Stortinget med en melding som kommer til å være klar på våre utslippsforpliktelser fram til 2030. Nå kom Statistisk sentralbyrå nettopp med nye, oppdaterte utslippstall. Vi ser at utslippene har gått ned hvert år siden 2010. Det går altså rett vei, men vi ser også at gapet for å oppnå 2020-målet er redusert fra 8 millioner tonn til 6,5 millioner tonn. Men det som er helt klart, og som også kom fram tydelig i Lima, er at alle landene må øke sine ambisjoner fram til 2030.
Rasmus Hansson (MDG) [12:03:24]: Det som er sannheten om norske klimagassutslipp, er at de praktisk talt ikke går ned, og at det i regjeringens eget nasjonalbudsjett er framskrivninger som tilsier at klimagassutslippene i hvert fall ikke vil gå ned fram til 2020. Koblet til at regjeringen gjentatte ganger ikke vil forplikte seg til konkrete utslippskutt, er det ikke noe rart at utslippene våre ikke går ned. Spørsmålet blir da: Kan klimaministeren i det minste bekrefte at det i den meldingen hun vil legge fram, vil komme et klart og tydelig og kvantifisert mål i tonn for hvor store norske klimagassutslipp fra norsk territorium skal være i 2020?
Statsråd Tine Sundtoft [12:04:08]: Meldingen kommer i midten av februar, så helt konkret hva vi legger opp til, kommer da. Det som er helt klart, som jeg har sagt også gjentatte ganger her, er at Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn. Regjeringen har sagt at vi skal forsterke klimaforliket, og gjennom samarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi også gjennom statsbudsjettet for 2015 lagt opp til konkrete virkemidler for å forsterke klimaforliket. Vi har rekordsatsing på jernbane, vi har biogass, og vi har enøkfradrag, for å nevne noe. Dette arbeidet vil fortsette, men vi må komme tilbake til det når meldingen snart blir lagt fram.