Helga Pedersen (A) [11:51:54]: «Dagsrevyen presenterte 19. januar 2015 en sak om at norske kommuner mangler penger til klimatiltak. Statssekretær Lars Andreas Lunde uttaler at det viktigste norske kommuner kan gjøre for å forberede seg på klimakrisen er å slå seg sammen.
Er statsråden enig i at det er viktigere med kommunesammenslåing noen år frem i tid enn å gjennomføre tiltak raskt for å kutte klimautslipp og tilpasse det norske samfunnet til klimaendringene?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:52:25]: Saken i Dagsrevyen dreide seg om tilpassinger samfunnet må gjøre til et endret klima – ikke utslippsreduksjoner. Det er viktig at kommunene også sørger for å redusere klimagassutslippene, og de har mange virkemidler for dette, som bl.a. de statlige planretningslinjene om klima og energi sier noe om. Men saken på NRK var om klimatilpassing – ikke utslippsreduksjoner. Statssekretæren ga et lengre intervju og nevnte en rekke viktige virkemidler og tiltak, men kun én setning ble gjengitt i sendingen. Konteksten og alle de andre viktige tiltakene som ble nevnt, ble redigert vekk. NRK har til og med innrømmet overfor Klima- og miljødepartementet at tittel og ingress var misvisende, og endret saken for å gjøre den mer nyansert. Representanten Pedersens spørsmål er derfor stilt på et sviktende grunnlag, og det tror jeg framgår ganske klart.
Men som representanten Pedersen sikkert er klar over, er klimatilpassing et ganske nytt fagfelt. Vi vet at mange kommuner har behov for ytterligere kompetanse på dette. Derfor er nettopp bistand til kommunene for å gjøre dem i stand til å jobbe godt med klimatilpassing veldig viktig for regjeringen. Ulike statlige myndigheter veileder gjennom sine kanaler, og vi er i ferd med å få utarbeidet mer detaljerte klimadata, slik at kommunene skal ha bedre kunnskap om hvordan klimaendringene vil slå ut hos dem.
Vi har flere nettsteder som gir informasjon og veiledning om hvordan kommunene kan og bør jobbe med klimatilpassing. Vi er også i ferd med å opprette nettverk for arbeid med klimatilpassing i kommuner og har opprettet en egen statlig støtteordning for klimatiltak og klimatilpassing.
Bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorats arbeid med sikring mot flom og skred har økt betraktelig de siste årene.
Kommunesammenslåing er en annen debatt, men det er åpenbart at det gir mulighet for å styrke fagmiljøer. Dette kan i sin tur bidra til å styrke klimatilpassingsarbeidet, men vi venter likevel ikke på dette. Eksemplene viser at regjeringen gjør mye for å sikre at samfunnet blir best mulig tilpasset et endret klima.
Helga Pedersen (A) [11:54:42]: Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden slår fast at det er behov for flere tiltak enn kommunesammenslåing for å tilpasse Norge til de klimaendringene som ikke bare kommer, men som allerede er over oss.
Vi har sett at flom og brann har påført kommunene masse ekstraarbeid og store regninger. Vi vet at flom, brann og klimaendringer rammer vilkårlig. Vi har sett at Lærdal fikk under halvparten av den hjelpen de ba om, og ordføreren der sier at han føler seg sviktet av statsministeren.
Før jul fremmet Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen i Stortinget en rekke tiltak for at staten skulle bistå kommunene bedre i tiden som kommer, i form av både økte bevilgninger og f.eks. en opptrappingsplan i regi av NVE for å kunne bistå kommunene bedre. Dette ble nedstemt.
Vil klimaministeren se på disse forslagene på nytt?
Statsråd Tine Sundtoft [11:55:49]: Som jeg sa i mitt første svar, har bevilgningene til NVE til flom- og skredsikring økt betraktelig de siste årene. Det er viktig at vi har et nært samarbeid med kommunene, slik at de jobber med klimatilpassing. I tillegg er det viktig at også kommunene jobber kontinuerlig med å redusere klimautslippene. Så vi jobber godt sammen med kommunene på dette feltet, for dette er viktig, for utfordringen med klimatilpassing blir ikke mindre i årene som kommer.
Helga Pedersen (A) [11:56:27]: Jeg er helt enig med klimaministeren i at dette er en utfordring som kommer til å bli større. Det er også helt riktig at bevilgningene har økt de siste årene, men det har også utfordringene gjort. Både kommuner og fylkeskommuner er i en situasjon hvor de må betale større og større regninger for å reparere klimaskader, samtidig som de er nødt til å ruste opp infrastruktur, kapasitet og kunnskap på andre måter for å tilpasse seg framtiden. Dette koster penger, og derfor har opposisjonen i Stortinget foreslått en opptrappingsplan for NVE, for å bistå kommunene bedre. Vi har foreslått å gjennomgå regelverket for kompensasjon til kommuner som vilkårlig rammes av naturskader, og vi har foreslått å forsere faresonekartlegging i de 120 mest utsatte kommunene. Alt dette ble nedstemt av stortingsflertallet, og derfor gjentar jeg spørsmålet:
Vil klimaministeren se på disse forslagene på nytt, sånn at vi kan ruste kommunene bedre for et samfunn der klimaendringene berører oss?
Statsråd Tine Sundtoft [11:57:33]: Vi gjør en rekke tiltak for å heve kompetansen i kommunene. Vi har statlige myndigheter som veileder innenfor sine ansvarsområder. Det er flere veiledere og nettsteder som også forteller om klimaendringenes lokale effekter og mulige klimatilpassingstiltak. Vi oppdaterer også informasjonen om framtidens klima i Norge basert på de nyeste tallene fra FNs klimapanel. Vi oppretter et kommunenettverk for klimatilpassing. Vi har opprettet en ny tilskuddsordning på 2 mill. kr for klimatilpassingstiltak. I april i fjor opprettet jeg et ekspertutvalg som skal gå igjennom regelverket for overvann og foreslå eventuelle endringer som kan tydeliggjøre ansvar og roller for kommunene. Så vi gjør mye sammen med kommunene, og jeg er helt enig med representanten Pedersen i at vi må gjøre mye på dette området, for denne utfordringen blir ikke mindre i årene som kommer.