Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:24:08]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i våre helseforetak.

Komiteen har ved behandling av saken gjennomført åpne høringer med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, styrelederne i de regionale helseforetakene, tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og nåværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Av innstillingen framgår det at det i komiteen er stor grad av enighet i saken, og bare i noen få merknader er det delte syn. Jeg går ut fra at partiene her orienterer om sine synspunkter.

Jeg finner grunn til å understreke at Riksrevisjonen har foretatt en omfattende og grundig undersøkelse, som både gir et godt grunnlag for Stortinget til å vurdere forholdene, og som gir en god pekepinn på hvor innsatsen må rettes inn for å bedre styringen.

Riksrevisjonen har belyst problemstillingene ved hjelp av intervjuer, dokumentanalyse og en spørreundersøkelse til helseforetakene. For å undersøke økonomistyringen i helseforetakene er det også innhentet skriftlig dokumentasjon av relevante rutiner og retningslinjer.

I perioden 2002–2008 var det en sterk vekst i helseforetakenes driftskostnader. De regionale helseforetakenes samlede driftskostnader økte fra 57 milliarder kr i 2002 til 87 milliarder kr i 2008. Noe av veksten i driftskostnadene skyldes at de regionale helseforetakene har fått nye oppgaver, men når det tas hensyn til de nye oppgavene, har det likevel vært en årlig realvekst i driftskostnadene på mellom 1 og 4 pst. i denne perioden. I 2009 var det bevilget over 100 milliarder kr til spesialisthelsetjenesten.

Komiteen ser at Riksrevisjonens undersøkelse avdekker en rekke mangler ved styringen og kontrollen med ressursbruken i helseforetakene, og med bakgrunn i dette ble de nevnte aktører i helseforetakene innkalt til åpen høring. De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 milliarder kr. Avviket fra eiernes styringskrav var i 2008 700 mill. kr, og da etter at Stortinget hadde etterbevilget 500 mill. kr.

En samlet komité sier i innstillingen at den finner det uakseptabelt at helseforetakene år etter år ikke har tilpasset seg de økonomiske rammene. Komiteen registrerer også at forventninger om tilleggsbevilgninger har bidratt til å undergrave respekten for budsjettprosessen og derved har vanskeliggjort omstillingen. De ansattes organisasjoner gir nå uttrykk for at slike forventninger er borte, og at slike forhold ikke vil påvirke den videre drift.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at mange helseforetak ikke starter budsjettprosessen tidlig nok til å kunne identifisere, planlegge og iverksette omstillingstiltak slik at de gir virkning fra budsjettårets begynnelse. Komiteen merker seg i denne sammenheng at representanter for de ansatte under komiteens høring etterlyser bedre forankring på alle plan, bedre forutsigbarhet og langsiktighet i budsjettprosessen.

Komiteen har registrert at både de regionale helseforetakene og helseforetakene ønsker seg bedre forutsigbarhet og langsiktighet fra eiers side, og at sen utsendelse av oppdragsdokumentet er en vesentlig årsak til manglende koordinering. Fra regjeringspartienes side er vi tilfreds med at dette er forhold som det er tatt tak i, og vi forutsetter at man finner fram til gode løsninger i denne sammenheng.

En samlet komité har merket seg at økonomistyringen i helseforetakene er blitt betydelig bedre den siste tiden, og at prognosen framover er positiv. Komiteen er ikke kjent med regnskapene for 2009, men registrerer at representanter for styrene i høringen sa at prognosene for 2009 viser at Helse-Norge samlet går i økonomisk balanse og dermed oppfyller eiers økonomiske resultatmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:29:14]: Som saksordføreren påpekte, avslører Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene betydelige mangler ved styring og kontroll. Herunder kan nevnes

• et akkumulert underskudd i størrelsesorden 25 milliarder kr

• betydelig mangel på budsjettdisiplin

• en ukultur ved at det har vært forventninger om tilleggsbevilgninger, så man har i praksis sett bort fra budsjetter

• rekordartet gjennomtrekk av ledere, halvparten av helseforetakene har skiftet direktør, og 15 av 19 foretak har skiftet økonomidirektør i perioden

• sen start på budsjettprosessen

• manglende involvering av ansatte og ledere på lavere nivåer,

osv. osv.

Samlet sett mener Fremskrittspartiet at dette dokumenterer en sektor med store mangler med hensyn til styring. Fremskrittspartiet er et parti som mer enn gjerne er med på å bevilge penger for å styrke helsesektoren, men vi er også et parti som krever god ledelse, god styring og at budsjetter følges. Vi finner det uakseptabelt at helseforetakene over flere år ikke har tilpasset seg de økonomiske rammene.

Sektoren er blitt styrt av regjeringen Stoltenberg, ved tidligere statsråd Sylvia Brustad i vesentlige deler av den perioden som rapporten vi i dag behandler, gjelder for. I tillegg kan det bemerkes at et betydelig flertall av medlemmene i styrene i de regionale foretakene kommer fra de rød-grønne partier. Fremskrittspartiets kartlegging viser at 19 ordinære styremedlemmer har sin bakgrunn fra de rød-grønne partier mot ti fra ikke-sosialistiske side. Det er på denne bakgrunn klart hvor ansvaret for situasjonen ligger, den ligger hos de rød-grønne partier.

Riksrevisjonens rapport tilsier at man bør stille spørsmål ved hvordan man har valgt å organisere Helse-Norge. Det vises her til at store og viktige sektorer i samfunnet slik som politi, forsvar og Nav er organisert på en måte der ansvarsforhold og styring er klarere. Jeg vil for øvrig bemerke at representanten for Den norske legeforening i høringen uttrykte bekymring for forslaget om å senke stykkpriselementet i ordningen med innsatsstyrt finansiering til 30 pst. Fremskrittspartiet deler denne bekymringen.

Jeg registrerer at både de regionale helseforetakene og helseforetakene generelt ønsker seg bedre forutsigbarhet og langsiktighet fra eier. Sen utsendelse av oppdragsdokumenter er en vesentlig årsak til manglende koordinering, hevdes det.

Jeg må her vise til at Fremskrittspartiet har foreslått en årlig sykehusproposisjon etter modell av kommuneproposisjonen, som vil tilfredsstille mye av helseforetakenes behov for langsiktig planlegging.

I høringen vi hadde om denne saken, merket jeg meg at det ble hevdet at styringen i helseforetakene er betydelig bedret de siste årene, og at prognosene for 2009 er positive. Jeg registrerer derimot oppslag i media som tyder på at det fortsatt er store utfordringer i sektoren, og vi i Fremskrittspartiet vil derfor følge utviklingen nøye.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H) [13:32:49]: Jeg deler i all hovedsak saksordførerens konklusjoner i hans innlegg.

Jeg har lyst til – med adresse til siste taler, fra Fremskrittspartiet – å minne om at det var dette parti som i Stortinget i forrige periode, under sin daværende leder for helsefraksjonen, sikret flertall for den styringsform vi nå har på sykehusene. Dette partiet er nå den sterkeste kritikeren av det systemet man selv var med på å innføre. Det er et tankekors – ikke for flertallet i Stortinget, men for Fremskrittspartiet.

Det er positivt, det Regjeringen nå melder, at holdningen til å respektere budsjetter i de regionale helseforetakene og underliggende enheter er blitt bedre. Det er det all grunn til å gi honnør for. Men komiteen uttaler samtidig, under henvisning til at det nå er satt i gang arbeid for å forbedre oppdragsdokumentet, sikre gode rapporteringsrutiner mv., at dette er skritt i riktig retning. Men så sier komiteen:

«Komiteen vil imidlertid understreke at det har tatt uakseptabelt lang tid å få økonomistyring og andre sentrale deler av styringssystemet på plass.»

Det er med adresse til andre enn den nåværende statsråd, men det er like stor grunn til å merke seg dette for den sittende regjering, som har hatt ansvaret hele tiden.

Så et par kommentarer til noe som kom frem under høringen etter ønske fra helseforetakene, om å få grunnlag for en mer langsiktig budsjettering. Det er et ønske jeg bare delvis kan forstå, for ingen sektor har så gjennomført fått økte budsjetter hvert år, under skiftende regjeringer, som helsesektoren. Ser man det i et 30-årsperspektiv – altså også da helseforetakene hadde en annen styringsmodell – er det ikke noen sektor i samfunnet som i etterkrigstiden har hatt så sterk økning som nettopp denne sektoren. Det er vel ingen som har mindre grunn til å klage på forutsigbarhet enn akkurat helsesektoren, fordi de hvert år har fått økte budsjetter – kraftig økte budsjetter.

Men jeg skjønner dem på ett punkt, og det er også derfor et flertall i komiteen – altså partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – i en merknad sier det er grunn for Regjeringen til å legge frem en sak for Stortinget i vårsesjonen, altså før budsjettet om høsten, om eventuelle endringer i finansieringsordningene for helseforetakene, slik at man bedrer foretakenes muligheter for planlegging. Jeg vil gjerne høre statsråden svare på hvorfor dette er så vanskelig. Kommunesektoren er i den situasjonen at man om våren får beskjed om vesentlige rammer for sin økonomi, men også endringer i overføringssystemene, om det planlegges. Vi går ikke så langt i denne merknaden, men ber altså om at helseforetakene om våren – det kan gjøres i en egen melding, eller det kan gjøres i revidert budsjett – kan få varsel om eventuelle endringer. Det synes jeg er et minimumskrav for å kunne drive langsiktig budsjettering.

Jeg må legge til at det er positivt at man har fått til at oppdragsbrevet går ut fra departementet til helseforetakene på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Det skal Regjeringen ha honnør for, og det er en utvikling i riktig retning.

Så har jeg et par spørsmål til slutt til statsråden. Under høringen kom det frem at helseforetakene sammen har henvendt seg til departementene og sagt at de gjerne ønsker en samordning av større innkjøp, og at de ser muligheter for å spare penger på denne måten. Da svarer departementet at det ser man positivt på, men man vil vente og se hvordan det går med samordningen i ett av de regionale helseforetakene – riktignok det største. Jeg vil spørre om statsråden – jeg hadde nær sagt – har fått litt mer fart på seg siden høringen, fordi dette forslaget er det ikke noen grunn til å vente med når helseforetakene selv spiller det inn. Når de selv spiller inn et bidrag til å redusere kostnader, hadde jeg ventet at departementet ville gripe det litt mer begjærlig enn bare å vente og se.

Til slutt: Jeg har registrert som positivt at Fornyingsdepartementet nå har fått en analyse av ulike statssektorer basert på prinsippet «best practice». Hvorfor er det altså slik at enkelte helseforetak, enkelte politidistrikter, enkelte høyskoler og universiteter driver så veldig mye rimeligere enn andre? Kan vi lære av dem som driver rimeligst? Denne metoden er blitt brukt i mange andre land med stort hell for å få ned kostnader. Mitt spørsmål er: Hva vil Helsedepartementet gjøre for å kunne utfordre de helseforetakene som driver dyrest, til å kunne følge praksisen til dem som driver rimeligst, altså prinsippet «best practice»?

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:37:59]: Eg sluttar meg til saksordføraren si grundige utgreiing i saka, men vil gjerne knyta eit par kommentarar bl.a. til det som representanten Knudsen frå Framstegspartiet sa. For eg synest det er veldig rart at Framstegspartiet, som var for denne reforma, no snakkar mot ho, i form av at dei synest det er bra at den raud-grøne regjeringa no har teke meir politisk styring – det motsette av det dei ønskte då reforma blei innført.

Sjølvsagt er det sånn at den raud-grøne regjeringa har ansvaret, som Knudsen seier – absolutt. Men eg vil minna om kva som skjedde ein del gonger i budsjettbehandlinga då Per-Kristian Foss var finansminister. Då var det masse bråk om helseføretak, og bråket førte til at det kom opp rekningar på tilleggsløyvingar. Då var det eitt parti som ikkje ønskte seg politisk styring i desse styra, men som faktisk skulle koma i møte alle desse krava som var «ute på gata» – og det var Framstegspartiet. Ein trena på ein måte styra opp til at om dei berre skreik høgt nok om overskridingar, så fekk dei pengar. Det kallar eg ikkje politisk styring, det kallar eg populisme. Men det er greitt.

Så eit par ord til slutt. Eg er fornøgd med at me tek tilbake meir av den politiske styringa, at statsråden no skal følgja opp styra mykje tettare. Det trur eg er heilt nødvendig. Eg synest òg me skal høyra på fagforeiningane og dei tilsette, som er veldig tydelege på at dei må få vera meir med. Når ein har eit mål, må ein få fagforeiningane, dei tilsette sine organisasjonar, med på det, sånn at dei kan vera med og forankra den politikken som skal drivast i helseføretaka.

Heidi Greni (Sp) [13:40:28]: Helseforetakenes akkumulerte regnskapsmessige underskudd for perioden 2002–2008 var på 25 milliarder kr. Storparten av dette var styrt av eier. Vel 10 milliarder kr skyldes udekkede regnskapsmessige avskrivinger, mens 5 milliarder kr skyldes bevilgninger til økte pensjonskostnader som ikke lå inne. Akkumulert korrigert underskudd er derfor på ca. 10 milliarder kr. Fremdeles snakker vi om et betydelig beløp som bidrar sterkt til at de regionale helseforetakene får en svekket økonomisk handlefrihet og dårligere evne til å gjennomføre planlagte investeringer.

De regionale helseforetakene overskred eiers styringskrav hvert eneste år i hele perioden. I 2008 var f.eks. overskridelsene på 700 mill. kr, til tross for en tilleggsbevilgning på 500 mill. kr.

Tilleggsbevilgninger og etter hvert forventninger om tilleggsbevilgninger førte til dårlig budsjettdisiplin. La meg sitere tidligere statsråd Sylvia Brustad:

«Men det ble etter hvert en øvelse for enkelte at den som ropte høyest, skulle få mer penger fra storting og regjering.»

Det kom under høringen fram kritikk av mange sider ved budsjettprosessen. Selv om det ble gitt signaler i forkant, forelå ikke oppdragsdokumentet før to måneder etter budsjettvedtak. I tillegg inneholdt oppdragsdokumentet mange og detaljerte mål, og helseforetakene hevdet at det var umulig å nå alle målene samtidig. Kanskje er vi politikere flinkere til å synliggjøre hva vi vil prioritere opp enn hva vi vil prioritere ned innenfor en gitt ramme. Mange ledere etterlyser tydeligere forventninger og et mer langsiktig perspektiv fra eier.

Rapporten viser at budsjettprosessene kom for sent i gang til at man kunne identifisere, planlegge og sette i gang omstillingstiltak med helårsvirkning. Mange innsparingstiltak fikk først effekt i siste halvår. Mange helseforetak delegerte budsjettansvaret til ledere på det nivået der kostnadene ble generert, til tross for at over halvparten av de samme lederne mente de verken hadde kompetanse eller tilstrekkelig kapasitet til å styre økonomien i enheten.

Heldigvis tyder ting på at utviklingen nå går i riktig retning. Tilbake i 2007 og 2008 var Helse Midt-Norge det eneste helseforetaket som tilfredsstilte eiers økonomiske styringskrav. Regnskapet for 2009 er ikke avsluttet, men prognosen viser at Helse-Norge samlet går i økonomisk balanse og oppfyller kravet. Ulikhetene helseforetakene imellom er også betydelig redusert. Grunnen til det er ifølge Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge, bedre budsjettprosesser, bedre involvering på alle nivåer og større fokus på internkontroll og kostnadskontroll.

Senterpartiet var imot reformen som medførte en statliggjøring av sykehusene. Helseforetakenes sterke vekst i driftskostnader fra 2002 til 2008, fra 57 milliarder kr til 87 milliarder kr, tyder på at intensjonen, et rimeligere helsevesen med mer helse for hver krone, på ingen måte har slått til. Helsebyråkratiet har vokst, og mangel på kontinuitet i styreledelsen har vært en medvirkende årsak til manglende økonomistyring. At lederlønningene i helseforetakene har vokst i takt med det akkumulerte underskuddet, er betenkelig. Er vi i ferd med å få et direktørvelde i norsk helsevesen der nedleggelse av kirurgiske avdelinger og fødestuer skjer helt uten politisk behandling?

Senterpartiet mener foretaksmodellen må evalueres, og at sykehusene må overføres til et regionalt valgt eierskap. Vi håper statsråd Strøm-Erichsens besøk i Skottland, et land som avskaffet foretaksmodellen i 2004 og nå innfører direkte valg til regionale helsestyrer, kan tjene til inspirasjon for Norge i framtiden.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:45:24]: Riksrevisjonens undersøkelse tar for seg årene 2002–2008. Det er vel verdt å merke seg, for det er en lang periode, som går inn i to ulike regjeringer.

Helseforetakene har frem til 2008 hatt et høyere kostnadsnivå enn det som var lagt til grunn da Stortinget bevilget midler til spesialisthelsetjenesten. Samlet har driftsresultatene overskredet styringskravene med om lag 10 milliarder kr, eller 2 pst. av de inntektene som helseforetakene har hatt til disposisjon.

Selv om 2 pst. kan synes lite, er 10 milliarder kr et betydelig beløp. Dette er selvsagt ikke akseptabelt. Det har de siste årene vært en positiv utvikling i de fire regionenes økonomi. Det skyldes bl.a. økte krav til økonomistyring, som lojalt er fulgt opp av styrene i de regionale helseforetakene og helseforetakene. Resultatet er at vi for 2009 ser ut til å gå med et lite regnskapsmessig overskudd samlet for de regionale helseforetakene.

En viktig forklaring på dette er at statsbudsjettet for 2009 var realistisk i forhold til de krav som ble stilt. De første årene etter reformen var det store forventninger om reduserte ventetider – uten at dette gjenspeilet seg i rammevilkårene. Det ble ikke lagt inn midler til aktivitetsvekst i budsjettene. Det skjedde først fra 2008, da denne regjeringen i statsbudsjettet la inn midler til en fullfinansiert aktivitetsvekst.

Det uheldige med tilleggsbevilgninger er, som flere har vært inne på, at det skapes forventninger om at også fremtidige budsjettoverskridelser skal dekkes med tilleggsbevilgninger. Når vi ser bort fra investeringsmidler knyttet til finanskrisen og pandemi, ble det i fjor ikke tilleggsbevilget midler. Jeg tror at dette har hatt en positiv – man kan gjerne si – oppdragende virkning.

Departementet har allerede tatt fatt i flere av problemstillingene som Riksrevisjonens rapport tar opp. Det har skjedd gjennom krav i departementets styring av de regionale helseforetakene gjennom flere år. Jeg mener at styringskravene som er stilt, har vært med på å bidra til det gode resultatet som forventes for 2009.

Undersøkelsen viser at de regionale helseforetakene og helseforetakene ønsker seg bedre forutsigbarhet, og at sen utsendelse av oppdragsdokumentet er en vesentlig årsak til manglende koordinering. Dette er det tatt tak i. Oppdragsdokumentet for 2010 ble for første gang sendt ut før jul – dvs. vel en uke etter at Stortinget vedtok budsjettrammene til de regionale helseforetakene. I oppdragsdokumentet stiller departementet de midlene Stortinget har bevilget, til disposisjon for de regionale helseforetakene. Departementet er derfor avhengig av Stortingets budsjettvedtak før oppdragsdokumentet ferdigstilles.

Så stilles det spørsmål fra representanten Per-Kristian Foss om hvorfor vi ikke kan legge frem en sak om våren i forbindelse med revidert eller kommuneproposisjonen – hvis jeg tolker det riktig. Det er klart at det alltid er en vurdering. Vi mener at det ikke blir riktig. Det vil være å trekke veldig store deler av statsbudsjettet til å bli en sak om våren, og jeg kan se mange andre deler av statsbudsjettet der en ville mene at det var en fordel med den form for forutsigbarhet. Men det som er veldig viktig, er at signalene blir gitt så fort budsjettet er avklart – og selvfølgelig vedtatt i Stortinget – og at det er en god dialog om det. Som Foss selv understreker, er det nesten ingen sektor som har hatt så stor forutsigbarhet som helse.

Når det gjelder stabs- og støtteprosjektet, som også var tatt opp, vil det bli prioritert i 2010. Jeg har satt i gang et arbeid for å se på muligheten for å etablere et nasjonalt selskap for stabs- og støttefunksjoner. Målet er å utnytte mulighetene for samordning og gevinster som ligger i det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten, selv om jeg mener at gevinsten i første omgang vil være knyttet til bedre tjenester – ikke økonomisk gevinst.

De regionale helseforetakene har sagt seg enig i mange av påpekningene i Riksrevisjonens rapport. Jeg har bedt om at de følger opp rapporten særskilt. Rapporten viser at utfordringene nå først og fremst ligger på helseforetaksnivå, og rapporten gir nyttige innspill til hva det nå bør gripes fatt i. Helseforetakene er store organisasjoner som er krevende å styre, og endring av kultur og holdninger er et langsiktig arbeid.

Så til dette med «best practice», som klart er en viktig sak. Nå er det ikke alltid like enkelt å sammenligne det ene sykehuset med det andre – de har gjerne ulike oppgaver – men her er det sammenligninger og forbedringer som går både på økonomi og på kvalitet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Kristian Foss (H) [13:50:53]: Jeg takker for svar på mine spørsmål – av tre spørsmål var jeg fornøyd med svar på halvannet. Det får vi si ikke er så verst!

Jeg vil gjerne følge opp og konkretisere, for statsråden kan ikke helt ha lest hva vi skriver i innstillingen. Statsråden kan være beroliget av at et flertall i komiteen er et mindretall i Stortinget. Men jeg anbefaler likevel å lese merknaden, for det står at vi «ber regjeringen legge frem sak for Stortinget i vårsesjonen om eventuelle endringer i finansieringsordningene» – altså ikke budsjettrammer. Jeg er enig med statsråden i at det ville være uakseptabelt om nesten størstedelen av budsjettet skulle fastlegges om våren – før Stortinget fikk fattet endelig vedtak om helheten i budsjettet. Det tror jeg at jeg som tidligere finansminister har den absolutte forståelse for. Men det vi her ber om, er altså ikke det. Det er ikke en kommuneproposisjon for helsesektoren, men et varsel om endringer i finansieringsordningene, slik at foretakene kan innstille seg på det. Jeg ser jo at det ikke alltid kommer slike endringer. Men kommer de, så må jeg si at det ville være veldig fordelaktig for helseforetakene å få vite det i mai–juni fremfor i oktober.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:52:03]: Ja, hvis det med endringer i finansieringsordningene menes f.eks. endringer i innsatsstyrt finansiering – hvor stor andel som skal være innsatsstyrt, hvor stor andel som skal være rammefinansiert, og den type endringer – kan jeg være helt enig i at det i hvert fall er viktig å få det så tidlig som mulig. Her gjøres det jo endringer fra år til år – om man ikke alltid endrer de store innretningene, kan det jo bli snakk om det. Det har jo også vært varslet i forbindelse med Samhandlingsreformen, så det er i hvert fall en sak som jeg skal vurdere, når det er det som ligger i den merknaden.

Anders Anundsen (FrP) [13:52:50]: Det er Fremskrittspartiet som er opptatt av at vi skal ha mer forutsigbarhet i helsesektoren, og at vi ønsker en tilsvarende melding som vi har for kommuneøkonomien, om våren – ikke den tidligere finansministerens parti, Høyre. Men jeg forsto statsrådens innlegg dit hen at hun har prinsipielle motforestillinger mot at en skal skape den forutsigbarheten, fordi en da vil risikere å binde opp, eller i hvert fall signalisere en form for oppbinding av, store deler av budsjettet tidlig i fasen.

Vi ser jo av Riksrevisjonens rapport at de helseforetakene som lykkes med økonomistyringen, er de som har de gode, langsiktige prosessene internt slik at en får startet tidlig nok med den økonomiske planleggingen for å gjøre omstilling. Er det virkelig statsrådens oppfatning at det er det prinsipielle utgangspunkt, at man ikke skal signalisere binding av budsjettmidler for tidlig, som ødelegger for de praktiske resultatene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [13:53:52]: Vi har ikke gått inn for å legge frem en type kommuneproposisjon for helsesektoren om våren, som jeg også sa i innlegget mitt. Det er det flere grunner til. Hovedgrunnen er at det vil binde opp store deler av statsbudsjettet. Det vil være andre sektorer som også vil ha et berettiget ønske om å komme i en slik posisjon, og det mener vi, slik som budsjettprosessen er lagt opp, ikke ville være riktig.

Så jeg er helt enig med representanten i at det er viktig for helseforetakene å ha forutsigbarhet og å ha trykk på omstilling kontinuerlig. Jeg opplever det slik at det har de, og vi har så tett dialog med helseforetakene at de får styringssignalene straks de foreligger. Og oppdragsdokumentet har vi ambisjoner om å legge frem straks Stortinget har vedtatt budsjettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:55:26]: Jeg hadde ikke tenkt å forlenge debatten vesentlig, men har bare en liten kommentar til representantene Foss og Langeland, som i sine innlegg hadde visitter til Fremskrittspartiet, og som selvfølgelig har rett i at Fremskrittspartiet er kritiske til dagens system. De har også rett i at vi stemte for dagens system i sin tid.

Nå bør det da understrekes at den avstemningen var en del av forhandlinger. Det var en del av et forlik som var grunnlaget for at vi støttet den modellen, og det var ikke vårt primære syn som lå til grunn for voteringen i den saken. Som også representantene Foss og Langeland vet, er det sjelden man i et forlik får gjennom sitt primære ønske.

Nå er jo representanten Foss både en erfaren og meget dyktig politiker, men jeg antar at selv ikke han med hånden på hjertet kan si at i alle forlik han har vært med på, har han fått med 100 pst. av sine primære standpunkter. Så vårt syn er selvfølgelig det som fremgår av vårt program og våre mange forslag i helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, og det er noe annet enn det som forliket, som vi var med på i sin tid, går ut på.

Nå går ikke vår kritikk bare på organisasjon, men også – og minst like viktig – på de underskudd som er fremkommet, på den mangel på budsjettdisiplin som man har sett, på store problemer man har med gjennomtrekk av ledere, og på de utfordringer som er når det gjelder budsjettprosessen, som akkurat ble omtalt i replikkordskiftet mellom statsråden og representanten Anundsen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.