8.3 Presidentskapets merknader
Presidentskapet deler
utvalgets syn på at fratrådte stortingsrepresentanter bør ha rett
til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget
før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse, jf.
Innst. 499 S (2022–2023). Presidentskapet mener
i likhet med utvalget at for representanter som fratrer vervet mens
de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet
i stortingsperioden. Stortingsrepresentanters rett til sykepenger
etter fratredelse bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger.
Bakgrunnen er at disse normalt ikke vil ha rett til sykepenger etter
folketrygdloven, og for langtidssykmeldte vil det kunne ha store
økonomiske konsekvenser. Erfaringsvis er det svært få personer som
er langtidssykmeldt ved fratredelse fra vervet, og formålet med
den nye bestemmelsen er å være en sikkerhetsventil i slike tilfeller.
Presidentskapet viser
til at utvalget mener det bør tas inn en særregel i folketrygdloven,
men at utvalget ikke tok stilling til hvordan en slik regel skal
lyde.
Presidentskapet har
merket seg Arbeids- og inkluderingsdepartements høringsuttalelse,
hvor det fremgår at det må vurderes hvordan regler om rett til sykepenger
etter avgang fra Stortinget eventuelt bør utformes, og i hvilken
lov dette skal hjemles. Som det påpekes i høringsuttalelsen, er
det flere argumenter mot å lovfeste retten til sykepenger for fratrådte
stortingsrepresentanter i folketrygdloven. Siden folketrygdloven er
universell, er det generelt lite ønskelig å gi særlige rettigheter
for små enkeltgrupper der. Videre fører en eventuell regulering
i folketrygdloven til en rekke tekniske utfordringer når det kommer
til å tilpasse reglene til de faktiske forholdene knyttet til sykepermisjoner
i den parlamentariske virksomheten. Presidentskapet finner
det derfor ikke hensiktsmessig å regulere retten til sykepenger
for fratrådte stortingsrepresentanter i folketrygdloven. Presidentskapet foreslår i stedet at
retten til sykepenger reguleres i ny representantytelseslov.
Konkret foreslår presidentskapet en
ny bestemmelse som gir Stortingets presidentskap hjemmel til å innvilge
sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter som er sykmeldt
ved fratredelse fra vervet.
Presidentskapet viser
til at sykepengeregelverket i folketrygdloven er svært finmasket.
Dette er nødvendig for å kunne sikre ulike grupper rett til sykepenger
dersom nærmere fastsatte vilkår er oppfylt. Fratrådte stortingsrepresentanters
og vararepresentanters eventuelle rett til sykepenger vil avhenge
av sykdomshistorikk og tidligere ansettelsesforhold. Det vil være
utfordrende å utforme en bestemmelse som dekker alle tenkte tilfeller. Presidentskapet vurderer derfor at det
er mest hensiktsmessig at bestemmelsen utformes som en «kan-bestemmelse»,
som lar det være opp til presidentskapet konkret å vurdere hvorvidt
sykepenger bør innvilges i det enkelte tilfellet. Til sammenligning
er bestemmelsen om søknader om å beholde godtgjøring under permisjon
også utformet som en «kan-bestemmelse». En «kan-bestemmelse» innebærer også
at presidentskapet kan avslå å innvilge sykepenger for fratrådte
stortingsrepresentanter, for eksempel dersom det foreligger særskilte
omstendigheter som gjør det urimelig å innvilge en slik ytelse.
Presidentskapet foreslår
at sykepenger som innvilges, skal gis etter tilsvarende regler som
for ansatte i staten. Det innebærer at det tas utgangspunkt i folketrygdloven
og hovedtariffavtalene i staten når det vurderes hvorvidt sykepenger
bør innvilges, hvor lenge ytelsen kan gis samt nivået på ytelsen.
Presidentskapet foreslår
at bestemmelsen skal gjelde både stortingsrepresentanter og fast
møtende vararepresentanter som fratrer etter stortingsvalg. I tillegg foreslås
det at bestemmelsen skal gjelde for fast møtende vararepresentanter
som fratrer i løpet av en valgperiode.
Presidentskapet foreslår
at eventuelle sykepenger fra folketrygden og arbeidsgiver skal gå
til fradrag i sykepengene fra Stortinget. Dette kan være aktuelt dersom
representanten har hatt annen inntekt parallelt med vervet som stortingsrepresentant.
Der vedkommende fratrådte stortingsrepresentant er gradert sykmeldt
og for eksempel arbeider 50 prosent, skal Stortinget bare dekke
sykepenger tilsvarende sykemeldingsgraden.
Presidentskapet viser
til at sykepengeregelverket, både i folketrygdloven og hovedtariffavtalene
i staten, har regler om et maksimalt antall dager sykepenger som
kan innvilges før vedkommende eventuelt må søke om andre ytelser,
som for eksempel arbeidsavklaringspenger. Det oppstår særskilte
problemstillinger når det gjelder beregning av antall sykedager
for stortingsrepresentanter, siden permisjoner, også sykepermisjoner, knyttes
til plenumssesjonene i Stortinget. I tidsrommet mellom den tredje
fredagen i juni og den siste hverdagen i september er det i utgangspunktet
ingen stortingsmøter, og representantene søker normalt ikke om sykepermisjon
i denne perioden. Representantene kan søke om og innvilges permisjon
gjennom sommeren, men dette skjer svært sjelden. En representant
som har hatt permisjon grunnet sykdom i vårsesjonen, anses normalt
som representant med alle fullmakter når forhandlingene avbrytes
eller avsluttes i juni.
I perioden fra 2001 frem til i dag er det svært
få representanter som har vært sykmeldt over sommeren. Disse hadde
vært sykmeldt i flere år, og spørsmålet om å beholde sykepengerettigheter
opp til ett år ville derfor uansett ikke vært aktuelt for disse.
Presidentskapet viser
til at det ikke nødvendigvis er kjent for Stortinget om en representant
er sykmeldt i perioden fra den tredje fredagen i juni og frem til den
siste hverdagen i september, som er siste møtedag i plenum for representantene
etter et valg. Presidentskapet har etter
en helhetsvurdering kommet frem til at det er mest hensiktsmessig
ikke å telle med dagene i den plenumsfrie perioden om sommeren. Presidentskapet viser til at det er krevende
å få den parlamentariske virksomheten til å passe inn i et ordinært
sykepengeregelverk og at det derfor må gjøres noen tilpasninger.
Det vises videre til at den nye bestemmelsen erfaringsvis vil gjelde
svært få tilfeller.
Presidentskapet mener
sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter skal gis i stedet
for eventuell fratredelsesytelse eller omstillingsytelse. Forholdet
mellom disse ytelsene er nærmere vurdert i punkt 6.3.
Presidentskapet foreslår
at representanten må dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring
på søknadstidspunktet og underveis i sykmeldingsperioden. Videre
er presidentskapet av den oppfatning at
retten til sykepenger kan bortfalle dersom arbeidsuførheten ikke
blir tilfredsstillende dokumentert.
Presidentskapet viser
til at bestemmelsen ikke regulerer spørsmålet om sykepenger til
representanter som blir sykmeldte etter at de har fratrådt vervet
som stortingsrepresentant. Presidentskapet viser
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i høringsnotat 30. mai
2025 foreslår endringer i folketrygdloven § 8-47 som innebærer at
personer definert som frilansere som mottar etterlønn, kan få rett
til sykepenger etter samme regler som inaktive arbeidstakere opp
til seks måneder etter siste oppdrag. Dersom slike endringer blir
vedtatt, vil de også omfatte fratrådte stortingsrepresentanter som
mottar fratredelsesytelse eller omstillingsytelse og blir sykmeldt
etter fratredelse. Presidentskapet foreslår
derfor ikke å regulere disse tilfellene i representantytelsesloven.
Dersom slike situasjoner skulle oppstå før eventuelle endringer
i folketrygdloven er vedtatt, vil presidentskapet se
nærmere på håndteringen av disse, for å sikre at fratrådte representanter
som blir syke mens de mottar fratredelses- eller omstillingsytelse
ikke blir stående uten et sikkerhetsnett.