Søk

Innhold

8. Sykepenger for fratrådte stortingsrepresentanter

8.1 Gjeldende rett

Stortingsrepresentanter som er sykmeldt ved fratredelse fra vervet vil normalt ikke ha rett til sykepenger etter folketrygdloven. Så lenge en tidligere representant har mottatt godtgjøring fra Stortinget under sykepermisjon, vil ikke vilkåret om tapt inntekt være oppfylt på sykmeldingstidspunktet, jf. folketrygdloven § 8-3. Dersom en representant som har vært sykmeldt i mer enn fire uker på tidspunktet for fratredelse, søker om sykepenger fra folketrygden, vil vilkåret om opptjeningstid ikke være oppfylt siden vedkommende da har hatt sykepermisjon med godtgjøring fra Stortinget og ikke vært i jobb de siste fire ukene. Ved sykepermisjon med godtgjøring fra Stortinget anses vedkommende ikke å ha vært «i arbeid», slik folketrygden krever, jf. folketrygdloven § 8-2. For langtidssykmeldte vil dette kunne ha store økonomiske konsekvenser.

8.2 Utvalgets forslag

Representantordningsutvalget mener det er usikkerhet knyttet til fratrådte stortingsrepresentanters rett til sykepenger. Uklarheten dreier seg blant annet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn for vurderingen av når arbeidsuførhet oppsto for en sykmeldt stortingsrepresentant. Utvalget viser til at det «kan se ut som at vilkårene for rett til sykepenger for stortingsrepresentanter først vurderes på tidspunktet for overgang til folketrygdloven, ikke på tidspunktet for sykmeldingen som for andre» og at det «særlig [er] vilkårene om opptjeningstid og tap av pensjonsgivende inntekt som skaper utfordringer».

Utvalget påpeker at uklarheten knyttet til videre rett til sykepenger for representanter i sykepermisjon innebærer at det har stor økonomisk betydning for en sykmeldt representant å gjeninntre i vervet ved avslutning av vårsesjonen tredje fredag i juni siste år av valgperioden. Hvorvidt en representant trer inn i vervet, det vil si ved å la være å søke om sykepermisjon i den møtefrie perioden etter at Stortinget avbryter forhandlingene, vil kunne avhenge av alvorlighetsgraden ved sykdom og hvor store de økonomiske insentivene vil være. Utvalget fremhever at det er uheldig med et regelverk som gir store muligheter for individuelle tilpasninger.

Utvalget viser til at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for noen grupper. Vernepliktige har etter en særregel i folketrygdloven rett til sykepenger uten hensyn til både opptjeningstiden og tap av pensjonsgivende inntekt, dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten. Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, som har vervet som hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.

Utvalget mener at stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Utvalget mener at stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter fratredelse bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger, og at det bør tas inn en særregel i folketrygdloven for å sikre dette. Utvalget tar ikke stilling til hvordan en slik særregel kan lyde.

8.3 Presidentskapets merknader

Presidentskapet deler utvalgets syn på at fratrådte stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse, jf. Innst. 499 S (2022–2023). Presidentskapet mener i likhet med utvalget at for representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter fratredelse bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger. Bakgrunnen er at disse normalt ikke vil ha rett til sykepenger etter folketrygdloven, og for langtidssykmeldte vil det kunne ha store økonomiske konsekvenser. Erfaringsvis er det svært få personer som er langtidssykmeldt ved fratredelse fra vervet, og formålet med den nye bestemmelsen er å være en sikkerhetsventil i slike tilfeller.

Presidentskapet viser til at utvalget mener det bør tas inn en særregel i folketrygdloven, men at utvalget ikke tok stilling til hvordan en slik regel skal lyde.

Presidentskapet har merket seg Arbeids- og inkluderingsdepartements høringsuttalelse, hvor det fremgår at det må vurderes hvordan regler om rett til sykepenger etter avgang fra Stortinget eventuelt bør utformes, og i hvilken lov dette skal hjemles. Som det påpekes i høringsuttalelsen, er det flere argumenter mot å lovfeste retten til sykepenger for fratrådte stortingsrepresentanter i folketrygdloven. Siden folketrygdloven er universell, er det generelt lite ønskelig å gi særlige rettigheter for små enkeltgrupper der. Videre fører en eventuell regulering i folketrygdloven til en rekke tekniske utfordringer når det kommer til å tilpasse reglene til de faktiske forholdene knyttet til sykepermisjoner i den parlamentariske virksomheten. Presidentskapet finner det derfor ikke hensiktsmessig å regulere retten til sykepenger for fratrådte stortingsrepresentanter i folketrygdloven. Presidentskapet foreslår i stedet at retten til sykepenger reguleres i ny representantytelseslov.

Konkret foreslår presidentskapet en ny bestemmelse som gir Stortingets presidentskap hjemmel til å innvilge sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter som er sykmeldt ved fratredelse fra vervet.

Presidentskapet viser til at sykepengeregelverket i folketrygdloven er svært finmasket. Dette er nødvendig for å kunne sikre ulike grupper rett til sykepenger dersom nærmere fastsatte vilkår er oppfylt. Fratrådte stortingsrepresentanters og vararepresentanters eventuelle rett til sykepenger vil avhenge av sykdomshistorikk og tidligere ansettelsesforhold. Det vil være utfordrende å utforme en bestemmelse som dekker alle tenkte tilfeller. Presidentskapet vurderer derfor at det er mest hensiktsmessig at bestemmelsen utformes som en «kan-bestemmelse», som lar det være opp til presidentskapet konkret å vurdere hvorvidt sykepenger bør innvilges i det enkelte tilfellet. Til sammenligning er bestemmelsen om søknader om å beholde godtgjøring under permisjon også utformet som en «kan-bestemmelse». En «kan-bestemmelse» innebærer også at presidentskapet kan avslå å innvilge sykepenger for fratrådte stortingsrepresentanter, for eksempel dersom det foreligger særskilte omstendigheter som gjør det urimelig å innvilge en slik ytelse.

Presidentskapet foreslår at sykepenger som innvilges, skal gis etter tilsvarende regler som for ansatte i staten. Det innebærer at det tas utgangspunkt i folketrygdloven og hovedtariffavtalene i staten når det vurderes hvorvidt sykepenger bør innvilges, hvor lenge ytelsen kan gis samt nivået på ytelsen.

Presidentskapet foreslår at bestemmelsen skal gjelde både stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer etter stortingsvalg. I tillegg foreslås det at bestemmelsen skal gjelde for fast møtende vararepresentanter som fratrer i løpet av en valgperiode.

Presidentskapet foreslår at eventuelle sykepenger fra folketrygden og arbeidsgiver skal gå til fradrag i sykepengene fra Stortinget. Dette kan være aktuelt dersom representanten har hatt annen inntekt parallelt med vervet som stortingsrepresentant. Der vedkommende fratrådte stortingsrepresentant er gradert sykmeldt og for eksempel arbeider 50 prosent, skal Stortinget bare dekke sykepenger tilsvarende sykemeldingsgraden.

Presidentskapet viser til at sykepengeregelverket, både i folketrygdloven og hovedtariffavtalene i staten, har regler om et maksimalt antall dager sykepenger som kan innvilges før vedkommende eventuelt må søke om andre ytelser, som for eksempel arbeidsavklaringspenger. Det oppstår særskilte problemstillinger når det gjelder beregning av antall sykedager for stortingsrepresentanter, siden permisjoner, også sykepermisjoner, knyttes til plenumssesjonene i Stortinget. I tidsrommet mellom den tredje fredagen i juni og den siste hverdagen i september er det i utgangspunktet ingen stortingsmøter, og representantene søker normalt ikke om sykepermisjon i denne perioden. Representantene kan søke om og innvilges permisjon gjennom sommeren, men dette skjer svært sjelden. En representant som har hatt permisjon grunnet sykdom i vårsesjonen, anses normalt som representant med alle fullmakter når forhandlingene avbrytes eller avsluttes i juni.

I perioden fra 2001 frem til i dag er det svært få representanter som har vært sykmeldt over sommeren. Disse hadde vært sykmeldt i flere år, og spørsmålet om å beholde sykepengerettigheter opp til ett år ville derfor uansett ikke vært aktuelt for disse.

Presidentskapet viser til at det ikke nødvendigvis er kjent for Stortinget om en representant er sykmeldt i perioden fra den tredje fredagen i juni og frem til den siste hverdagen i september, som er siste møtedag i plenum for representantene etter et valg. Presidentskapet har etter en helhetsvurdering kommet frem til at det er mest hensiktsmessig ikke å telle med dagene i den plenumsfrie perioden om sommeren. Presidentskapet viser til at det er krevende å få den parlamentariske virksomheten til å passe inn i et ordinært sykepengeregelverk og at det derfor må gjøres noen tilpasninger. Det vises videre til at den nye bestemmelsen erfaringsvis vil gjelde svært få tilfeller.

Presidentskapet mener sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter skal gis i stedet for eventuell fratredelsesytelse eller omstillingsytelse. Forholdet mellom disse ytelsene er nærmere vurdert i punkt 6.3.

Presidentskapet foreslår at representanten må dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring på søknadstidspunktet og underveis i sykmeldingsperioden. Videre er presidentskapet av den oppfatning at retten til sykepenger kan bortfalle dersom arbeidsuførheten ikke blir tilfredsstillende dokumentert.

Presidentskapet viser til at bestemmelsen ikke regulerer spørsmålet om sykepenger til representanter som blir sykmeldte etter at de har fratrådt vervet som stortingsrepresentant. Presidentskapet viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i høringsnotat 30. mai 2025 foreslår endringer i folketrygdloven § 8-47 som innebærer at personer definert som frilansere som mottar etterlønn, kan få rett til sykepenger etter samme regler som inaktive arbeidstakere opp til seks måneder etter siste oppdrag. Dersom slike endringer blir vedtatt, vil de også omfatte fratrådte stortingsrepresentanter som mottar fratredelsesytelse eller omstillingsytelse og blir sykmeldt etter fratredelse. Presidentskapet foreslår derfor ikke å regulere disse tilfellene i representantytelsesloven. Dersom slike situasjoner skulle oppstå før eventuelle endringer i folketrygdloven er vedtatt, vil presidentskapet se nærmere på håndteringen av disse, for å sikre at fratrådte representanter som blir syke mens de mottar fratredelses- eller omstillingsytelse ikke blir stående uten et sikkerhetsnett.